Logistikk NETTVERK. HKH Kronprins Haakon besøkte Schenker på Transport og Logistikk 2007 (side 24) transport > samferdsel > logistikk > informasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Logistikk NETTVERK. HKH Kronprins Haakon besøkte Schenker på Transport og Logistikk 2007 (side 24) transport > samferdsel > logistikk > informasjon"

Transkript

1 Logistikk NETTVERK Nr 4 November 2007 transport > samferdsel > logistikk > informasjon HKH Kronprins Haakon besøkte Schenker på Transport og Logistikk 2007 (side 24) Nesten utslippsfrie lastebiler (side 6) Pakker i dagligvarebutikkene (side 12) Finner pakken som ikke kom (side 22)

2 Innspill Kundenes førstevalg Vår visjon er å bevege oss i retning mot å bli det enestående førstevalg for deg som kunde. Vi er selvsagt ikke der i dag og har et stykke frem til vi er i mål, men visjonen og de tiltak som skal føre oss frem til målet ligger fast. Når du kan si at det å benytte Schenker for ditt selskaps totale transport- og logistikkbehov på innog utland gir en absolutt konkurransefordel er vi i mål. Privatkundemarkedet eller B2C er i sterk vekst. Vi handler stadig oftere privat over internett. Dette gjelder ikke bare de yngste generasjoner. I tillegg kommer en stabil og fortsatt økende postordrehandel. Dette gjør selvsagt at også logistikkmønsteret endrer seg. Schenker har siden tidligere produktene «hjem på dør» og «på jobben». For å kunne gi et fullgodt B2C tilbud intensiverer vi nå vår satsing på pakkeutlevering «via butikk». Michael Holmstrøm Adm. direktør Schenker AS. Suksessnøkkelen for det sistnevnte produkt er antall kommisjonærer eller utleveringssteder. Vi har i dag cirka 200 slike utleveringssteder. Gjennom en avtale med Norgesgruppen (se egen artikkel) vil antall kommisjonærer bygges ut til cirka 700 i Schenker vil da være tilnærmet landsdekkende og et meget godt alternativ til Posten. Senhøsten er tradisjonelt årets tyngste periode volummessig. På samme tidspunkt i fjor hadde både vi og hele bransjen klare driftsproblemer i forhold til den sterke godsveksten som kom i andre halvår i fjor. Dette året har fortsatt med en ytterligere god vekst, men gjennom forskjellige tiltak er driftssituasjonen nå god og stabil, og vår generelle leveringskvalitet ligger på et høyt nivå. Vi ønsker våre kunder en fin senhøst og avslutning på året! Av Michael Holmstrøm Adm. direktør Med en årlig omsetning på 3,5 mrd. kr., 1400 ansatte og 30 terminaler er Schenker AS Norges største transport- og logistikkselskap. Vi tilbyr både land-, sjø- og flytransporter, i tillegg til omfattende logistikkløsninger nasjonalt og internasjonalt. Schenkerkonsernet er en global aktør med sterk lokal forankring i over 150 land. Konsernet har en årlig omsetning på 13,2 mrd. euro, ansatte og ca kontorer. Konsernet er en del av DB Logistics, transport- og logistikkdivisjonen i Deutsche Bahn AG. 2 LogistikkNETTVERK 4/2007

3 Innhold 2 Innspill 4 På nett s. 6 6 Alternativt drivstoff gir nesten utslippsfrie lastebiler 8 Mer miljøvennlig transportindustri 10 Vi tar miljøansvar også for våre kunder s. 12 s Pakkeutlevering i dagligvarebutikkene 14 Dubai mellom Asia, USA og Europa Det finnes ingen grenser. 17 Det hjelper å være på stedet Schenker er på plass i Dubai og Midt-Østen. 20 Tar pulsen på Netthandelen s Finner pakken som ikke kom frem 24 Vil modernisere infrastrukturen raskere Transport og Logistikk Fikk sentrallager, men har samme servicenivå s. 20 s. 22 s Krever topp innsats fra første øyeblikk Eventlogistikk. 32 Kampen om logistikken Internasjonale nettverk vinner. 34 Hva skal komme etter bilen? Når bilalderen tar slutt. Forsidebilde: Fra venstre: HKH Kronprins Haakon, Tom Rune Nilsen, LTL, Bjørn-Tore Elstad og Tone Kjedset, Schenker. Foto: Einar Spurkeland LogistikkNETTVERK 4/2007 UTGIVER: Schenker AS Erling Sæther Postboks 223 Økern 0510 Oslo Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: Mobiltelefon: E-post: REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer Odd Hamnøy Tone Kjeldset Frigg Mosseros Einar Spurkeland May-Kristin S. Willoch ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: ANNONSERING: Lars-Kristian Berg Telefon: Mobiltelefon: Faks: E-post: OPPLAG: 7500 GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKKING: PDC Tangen UTGIVELSESPLAN 2007: NR MATERIELLFRIST UTGIVELSE februar mars mai juni august september oktober november Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk. LogistikkNETTVERK 4/2007 3

4 På nett Hvor ble det av modulvogntogene? Høsten 2006 lanserte samferdselsministeren en prøveordning med modulvogntog. Hun ville at Vegdirektoratet skulle foreslå opplegg og strekninger. Kort tid etter fikk hun presentert forslaget, som også ble sendt på høring til alle berørte interessenter. Etter høringsrunden fikk hun en oppsummering av alle svarene med forslag til ny anbefaling. Oppsummeringen ble stemplet hemmelig av departementet, noe som overrasket mange i næringen. Hvordan skulle man kunne forberede seg på nye regler for vekter og dimensjoner når saken ble unntatt offentlighet? Logistikkaktørene, som driver kollektiv godstransport, har dermed bare måtte vente på nye signaler fra departementet. Departementet på sin side gikk ut med informasjon om at ordningen var utsatt til høsten Under konferansen Transport og Logistikk i oktober 2007 kom departementet med ytterligere en utsettelse av forsøksordningen til Samferdselsdepartementet opplyser nå at de arbeider med en forskrift for bruk av modulvogntog. I forskriften vil strekningene bli avklart. Departementet har antydet at forskriften skal være klar innen utgangen av Det betyr at selve forsøksordningen tidligst kan komme i gang neste år. Gjennomføring av samferdselsministerens gladmelding til næringen høsten 2006 har hittil blitt utsatt to ganger. En kan jo lure på hvor lenge man skal vente på en varslet ordning. Bakgrunnen for bruk av modulvogntog på strekninger med systemtrafikk mellom terminaler og som supplement til toget er at kapasiteten for godstog er sprengt i fjerntrafikken. I tillegg er det stor mangel på lastebilsjåfører. To modulvogntog kan erstatte tre normale vogntog. Det gir mindre drivstofforbruk, mindre utslipp og færre lastebiler på veien. I disse klimatider kan vi døpe modulvogntogene for miljøvogntog. Sverige og Finland har som kjent gode erfaringer med permanent drift av modulvogntog, mens Danmark og Nederland har meget lovende forsøk. I Tyskland kan en benytte lange vogntog på strekninger mellom Hamburg, Lübeck og Bremen. De tyske bilene, som benyttes til containerdistribusjon, må ha påklistret en gul varsellampe. EU vil våren 2008 starte en studie av de pågående forsøksordningene, noe som gjør det aktuelt for Norge med en egen forsøksordning for å kunne påvirke de fremtidige regler for vekter og dimensjoner i EU. Av Einar Spurkeland 4 LogistikkNETTVERK 4/2007

5 LogistikkNETTVERK 1/2007 5

6 Klima Alternativt drivstoff: Gir nesten utslippsfrie lastebiler Innen få år er utslipp fra lastebiler nede på et akseptabelt nivå. Den store utfordringen ligger i å fjerne CO 2 -utslippene. Men, det er gode muligheter til å løse dette ved hjelp av bedre teknikk og alternativt drivstoff. Staffan Jufors, VD Volvo Lastvagnar, forteller om Volvo sin klimastrategi. Det er dristig å hevde at fremtidens lastebiler ikke vil ha noen utslipp av nevneverdig grad. Jeg har imidlertid mine ord i behold. I 2010 vil utslippene bare være en hundredel av nivået i For 25 år siden hadde en lastebil like store utslipp som 100 lastebiler av årets modell. Bakgrunnen for at vi kan møte eksisterende og fremtidige miljøkrav skyldes den enorme tekniske utvikling som har funnet sted på motor- og transmisjonssiden av kjøretøyene de siste 25 årene. Det er også gjort store fremskritt når det gjelder aerodynamikk, blant annet i førerhuset. Dette har gitt lavere drivstofforbruk og dermed mindre utslipp. Likevel kan vi ikke sette oss ned og si oss fornøyd med de store forbedringene som er oppnådd. Utslipp av CO 2 er en sterkt medvirkende årsak til drivhuseffekten og klimaendringene. Rent teknisk kan moderne lastebiler benytte biodrivstoff. Produsentene etterlyser internasjonale standarder. 6 LogistikkNETTVERK 4/2007

7 nikk i form av en hybridløsning med separat elektrisk- og dieselmotor. Denne motoren vil komme i serieproduksjon fra Løsningen er beregnet for lokal distribusjon og kan gi betydelige drivstoffbesparelser helt opp mot 35 %. Tilsvarende kommer det en løsning for fjerntrafikk med 5 10 % besparelser i drivstofforbruket. I tillegg arbeides det med ulike former for alternativt drivstoff. Alle er enig om at oljen ikke vil vare evig, men i løpet av en 20 års periode kan forbruket overstige produksjonstakten avhengig av etterspørselen. Dette vil føre til at prisen på olje vil øke så mye at det ikke vil være økonomisk fornuftig å anvende olje til drivstoff. Jeg er ingen dommedagsprofet når jeg sier dette. Jeg registrerer bare at stadig flere ser ut til å få øynene opp for at vi må våkne opp og satse på alternativt drivstoff. Teknisk sett kan vi allerede nå ta i bruk DME eller biodrivstoff. I prinsippet kan vi bytte ut diesel på stående fot. I alle fall teknisk sett. Men saken er komplisert. Teknisk sett kan vi bruke nær sagt hva som helst av alternativt drivstoff, men det er ikke alle typer alternativ drivstoff som er kommersielt mulig. Det må derfor komme en helt annen tilgang og tilgjengelighet enn i dag for at dette skal bli en løsning. Staffan Jufors tror ikke alternativt drivstoff alene kan erstatte oljen. Vi har ansvar Det er ikke lenger mulig å lukke øynene. Vi som arbeider i kjøretøyindustrien må innse at vi har et ansvar og at vi er en del av problemet. Godstransportsektoren står for omtrent 6 % av verdens utslipp av CO 2. Utslippene er direkte relatert til dieselforbruket. Det er samtidig lite som tyder på at transportbehovene vil avta i fremtiden. Transportvolumene vil heller øke. Derfor må man redusere utslippene på andre måter, for eksempel ved å utvikle motorer som bruker mindre drivstoff. Klimaproblemet er heller ikke noe den enkelte bedrift eller hver enkelt person kan løse fullt ut selv. Det krever samarbeid mellom mange aktører og myndigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes er at vi klarer å kombinere effektive drivlinjer og ny teknikk med bruk av alternativt drivstoff samt med bedre transport- og logistikkplanlegging. For å lykkes med dette kreves en åpen dialog med transportører, sjåfører, politikere og drivstoffprodusenter. Dette handler like mye om miljøeffektive transporter som miljøeffektive motorer. I tillegg trenger vi politisk vilje til å støtte opp om å utvikle en mer miljøvennlig godstransport. Hybridløsning Mange aktører har som vi på Volvo Lastvagnar gjort mye for å redusere klimautslippene. Dagens dieselmotorer har eksempelvis 40 % lavere drivstofforbruk enn tilsvarende motorer på 1970-tallet. Volvo Lastvagnar har også utviklet en helt ny tek- Stor skala nødvendig Uansett hvor mye vi snakker varmt for nyskaping, så er det ikke nok at en enkeltstående bonde produserer bioenergi i liten skala. Det vil skade miljøet om vi kjørte på uklassifisert drivstoff. Derfor må vi få storskalaproduksjon og distribusjon i industriell form. I tillegg til at tilgangen må dekke behovet, så må det være lett tilgjengelig for de som skal benytte alternativt drivstoff. Vi trenger derfor internasjonale beslutninger av politikere og myndigheter på EU-nivå for å få innført drivstoffstandarder og langsiktige stabile spilleregler. Dagens infrastruktur er basert på fossile drivstofformer. Det tar lang tid og krever store ressurser å legge over til nye drivstofftyper. Samtidig er det lite realistisk å tro at alternativt drivstoff alene kan erstatte oljen. I fremtiden vil det trolig være flere drivstofftyper, avhengig av lokal tilgang og lokale forutsetninger, som vil være i bruk. Vi må derfor utvikle kjøretøyer som kan benytte ulike og flere drivstofftyper. Interessen rundt dette er gigantisk. Det viser ikke minst det engasjement Volvo Lastvagnar har lagt for dagen gjennom omfattende satsing på alternativt drivstoff. I august presenterte vi 7 lastebiler med 7 forskjellige biodrivstoffvalg. Dette gjorde vi for å demonstrere alle de alternativer som finnes i dag. Det enkleste på kort sikt er å blande biodrivstoff i diesel. Nå kan vi blande inn 20 %. Dette tiltaket er i øyeblikket den raskeste måten å få biodrivstoff introdusert i stor skala. Av Jenny Palm Oversettelse: Einar Spurkeland LogistikkNETTVERK 4/2007 7

8 Klima Biodrivstoff: Mer miljøvennlig transportindustri Biodrivstoff er tatt i bruk mange steder i verden for å redusere CO 2 -utslippene. 14 % av verdens CO 2 -utslipp kommer fra transport, hvorav godstransport står for 40 % av disse utslippene, i følge den tyske Stern-rapporten. CO 2 kan ikke renses, men må fjernes ved bruk av alternativt drivstoff. I Norge har CO 2 -utslippene fra veitransport økt med 25 % i perioden Utslippsreduksjonene ved bruk av biodrivstoff varierer fra % til 90 % avhengig av hvilken modell for bruk man benytter. Brasil og USA Vil ha 1000 biler på biodrivstoff. har den største produksjonen av etanol, mens EU dominerer biodieselproduksjonen. EUlandene sto for 87 % av produksjonen av biodiesel i 2005, men nivået på biodiesel er foreløpig bare 1/10 av forbruket av etanol på verdensbasis. Ved økte oljepriser vil lønnsomheten til biodrivstoff øke. Kan ikke vente Schenker AS har besluttet å iverksette forsøk med 40 lastebiler på biodrivstoff i Oslo og Kristiansand. I 2010 har selskapet som ambisjon å få 1000 lastebiler på biodrivstoff med bioetanol eller biodiesel. En mulighetsstudie skal gjennomføres for å avdekke utfordringene i Schenker. Myndighetene må pålegge oljeselskapene en landsomfattende distribusjon. Billeverandørene må inkludere biodrivstoff i garantien. Det er flere leverandører av biodiesel i Norge, blant annet BV Energi, Habiol og Statoil har tatt initiativ overfor Schenker. BV Energi har satt opp pumpe på Alnabru og i Kristiansand. Hva er biodrivstoff? Biodrivstoff produseres fra olje-, sukker- eller jordbruksvekster. Etanol er basert på sukkerrør og sukkerroe samt stivelse fra mais, hvete og poteter. Etanol er primært bensinerstatning, som kan brukes fra 5 % innblanding til 100 %. Biodiesel er basert på raps-, soya- og palmeolje, og kan brukes i ren form eller som innblanding i diesel. Annen generasjons biodrivstoff er basert på trevirke, treavfall, halm og ulike gressvekster. En kritikk av biodrivstoff er at det produseres i konkurranse med matvareproduksjonen. En ensidig overgang til biodrivstoff kan således påvirke verdens matvaresikkerhet. Prisene på sukker, mais, rapsolje, palmeolje og soyabønner har steget som følge av introduksjonen av biodrivstoff. Kina har som en følge av dette gitt et forbud mot å bygge etanolanlegg. I Mexico er det innført prisstopp på mais. I Indonesia og Malaysia er oljepalmeanlegg årsak til at regnskogen er truet. I Brasil har økt produksjon av sukker og soyaolje Trær og planter kan være bioråstoff. ført til press på gressletter og avskoging av Amazonas. Til tross for dette er det bred enighet om at en må satse på biodrivstoff for å løse klimautfordringene. I Sverige har regjeringen satset 40 millioner SEK ( ) til å lage en handlingsplan for økt bruk av biodrivstoff. I samme periode har den svenske regjeringen satset 150 millioner SEK til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En undersøkelse utført av TNS Gallup (2007) viser at 9 av 10 nordmenn har stor tro på biodrivstoff. Annen generasjons biodiesel vil kunne benytte råstoffer dyrket på nedgradert jord. Næringen er i sterk utvikling som følge av økende etterspørsel. En utfordring for økt bruk av biodrivstoff er også avgifter, tollmurer, etc. og andre handelshindringer. Handelen er i dag styrt av WTO The Agreement of Agriculture. Foreløpig mangler det en avklaring på om det er jordbruk eller industri. Dersom det defineres som industrivare, vil det reguleres gjennom GATT. Det betyr at dagens subsidier til produksjonen vil være i strid med GATT. I WTO er det større toleranse for subsidier. Det arbeides internasjonalt også med å lage kvalitetsstandarder. Myter Skeptikere hevder at biodiesel fører til økt forbruk. Undersøkelser viser at forbruket øker med 1 2 %. Videre hevdes det at biodiesel gir dårligere smøring av motoren. Fakta er at biodiesel har god smøreevne og motorens levetid heller øker enn minker ved overgang til biodiesel. Kulde kan være et problem for dieselmotorer generelt. Biodiesel er her ikke verre enn tradisjonell diesel. Motoreffekten blir redusert med biodiesel, hevdes det. Fakta er at den reduseres med inntil 1 %. Serviceintervaller blir som før. Motorprodusentene har vært nølende til å gi full garanti på motoren ved bruk av biodiesel. Volvo aksepterer eksempelvis bare 5 % innblanding av biodrivstoff i ordinær diesel. Volvo har produsert en lastebil (pilot) uten 8 LogistikkNETTVERK 4/2007

9 Alternativt drivstoff kan gi bedre byluft. Trafikkveksten krever renere drivstoff. CO 2 -utslipp. Det er ikke gitt noe tidspunkt for kommersialisering av denne lastebiltypen. Scania har lansert motorer for lastebiler i bytrafikk som oppfyller Euro 5 kravene. Transportører må følgelig sjekke med den enkelte motorprodusent hva en bør gjøre. Biodiesel kan blandes med vanlig diesel. Du behøver derfor ikke tømme tanken ved overgang til biodiesel. Miljøeffekten av biodiesel ligger i reduserte CO 2 -utslipp, mens motoren må justeres for å få god forbrenning av NOX. Biodiesel har også den fordel at det ikke er klassifisert som brannfarlig produkt i forhold til lagring og oppbevaring. Syntetisk diesel kan produseres av naturgass, biologisk avfall og andre materialer. Syntetisk diesel kan erstatte fossilt dieseldrivstoff. DME dimetyleter er drivstoff i gassform, produsert av naturgass eller biomasse. RME rapsmetylester eller FAME (fatty methyl ester) lages av rapsolje, som blandes med diesel. Naturgass eller biogass er et alternativ primært for stasjonære anlegg. Vekten på tankene begrenser mulighetene til å utnytte de i mobile enheter. Men, det er benyttet både i lastebiler og busser. Leverandører BV Energi ble etablert i 2006 med formål å produsere biologisk drivstoff. Selskapet er lokalisert på Sætre i Hurum. BV Energi produserer biodiesel av raps til det europeiske markedet. Selskapet opplyser at deres biodiesel oppfyller kravene i EN standarden. Selskapet har satt opp pumpe på Alnabru og i Kristiansand til bruk for Schenkers kjøretøypark. Statoil Norge AS vil i løpet av 2007 ha 20 pumper for biodrivstoff E85, som består av 85 % bioetanol og 15 % bensin. I Sverige har Statoil solgt E85 siden I Sverige gis svenskene en bonus på kroner ved kjøp av bil som benytter E85. Flere steder har man også gratis parkering og bomring for slike biler. E85 er tilgjengelig på 350 stasjoner i Sverige. Uniol har planer om å bygge et produksjonsanlegg for biodrivstoff i Fredrikstad. Anlegget vil produsere tonn biodiesel i Uniol eies av bl.a. Borregaard Industrier (20 %) og Hadeland Bio-Olje, Habiol (29 %). Biodiesel fra Uniol vil bli basert på soyaolje (30 %) fra Denofa og import av rapsolje fra Polen (70 %). Ecologics Norge as har satt opp tank på tomten til Bekkevoll Miljøtransport. Rapsoljen får selskapet levert fra BV Energi. Staten Regjeringen ønsker internasjonale sertifiseringsordninger for biodrivstoff og vil arbeide for dette. Norge vil derfor samarbeide med EU, internasjonale organisasjoner og drivstoffbransjen for å få på plass slike krav. Det vil bli krav om at biodrivstoff skal utgjøre en prosentandel av drivstoffet. I 2008 blir det 2 %, i % og i %. Senere vil det også komme krav til biodrivstoff i anleggsdiesel, fyringsolje og marin gassolje. Det skal også settes krav til at brukerne får informasjon om hvor stor andel biodrivstoff deres kjøretøy tåler. Norge har ca 200 bensinstasjoner som selger biodrivstoff, hvorav 42 også selger LPG. Regjeringen arbeider også med Hydrogenstrategi, der Hydrogenveien Oslo-Stavanger står sentralt. Biodiesel er fritatt for diesel- og CO 2 -avgift. Etanol er fritatt for CO 2 -avgift. E85 har fritak for bensin- og CO 2 -avgift. Hydrogenbiler har fritak for engangsavgift. Regjeringen sin strategi for biodrivstoff er at 2 % av dieselforbruket skal være biodrivstoff i 2008 og 7 % i Regjeringen ønsker å få EU til sette krav til motorprodusentene som gjør at de aksepterer høyere innblanding i dieselen. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan arbeides det med et opplegg for å kartlegge energiforbruk og utslipp målt pr kjøretøykm, personkm og tonnkm. Tall fra dette arbeidet viser at CO 2 -utslippene for lastebiler og varebiler gikk ned i perioden Internasjonalt EU har som mål å øke biodrivstoffandelen i diesel til 10 % i Mer informasjon om EUs satsing finner man på og Kravene til EU-landene vil være at hver enkelt medlemsland må innføre bindende mål for innblanding av biodrivstoff, endring av drivstoffstandarder til høyere prosent biodrivstoff samt felles regelverk for bruk av biodrivstoff. Medlemslandene skal redusere CO 2 - utslippene med 20 % i 2020 basert på utslippene i EU har også en egen satsing på hydrogen som drivstoff. Blant annet arbeides det med felles regelverk for typegodkjenning av slike kjøretøyer. USA har introdusert et forskningsprogram på 375 millioner USD for å stimulere forskning på etanol og andre former for biodrivstoff. Av Einar Spurkeland LogistikkNETTVERK 4/2007 9

10 Næringspolitisk kommentar Vi tar miljøansvar også for våre kunder For en tid tilbake opplevde jeg på et bransjemøte en representant som hevdet at miljøspørsmålet trengte vi ikke å ta særlig høytidelig fordi dagens CO 2 -fokus nok ville forsvinne på linje med alle andre miljøbølger som har forsvunnet som dugg for solen de siste tretti år. Jeg har også hørt flere hevde at bare en eller to vulkanutbrudd på hvilket som helst sted i verden ville medføre mer utslipp enn hva den menneskeskapte forurensningen utgjør. Disse mener da at jorden selv er den verste forurenseren. Hva er da vitsen med miljøfokus, hevdes det. Heldigvis er ikke slike holdninger lenger representative. Transportbransjen, som står for 1/3 av alle CO 2 -utslipp i Norge, erkjenner at vi har et ansvar. Det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget har meget klart tydeliggjort utfordringene, men også løsningene. Der sies det at hvis vi ikke reduserer CO 2 -utslippene med 80 % innen de neste 50 år, vil lufttemperaturen i verden stige med minst 4 grader. Temperaturen vil helt sikkert og uansett stige med 2 grader. Det høres uanselig ut, men det vil ha store konsekvenser for klima, is, vann og havnivå over hele kloden. Utvalget har også pekt på realistiske tiltak som vi i Schenker har latt oss inspirere av fordi utvalget har vist oss en gjennomførbar vei. Det pekes på at biodrivstoff i en periode på år framover er et meget godt alternativ for transportsektoren til raskt å bli karbonnøytral. Det pekes likevel på at biodrivstoff bare vil være en mellomløsning fram til andre energiformer vil ta over. Her pekes det på at hydrogendrift og bedre batteriteknologi kan bli mer varige løsninger. Lavutslippsutvalget viser sin realisme ved at en ikke har tro på en sterk reduksjon av mobilitet verken for varetransport eller personreiser. Det vil gå ut over den menneskelige frihet. Selv de sterkeste markedskrefter kan neppe hindre mobilitetsbehovet. Transportarbeidet må bare ta andre former, for eksempel mer kollektivtransport, mer samlast (dvs. kollektiv godstransport) og mer karbonnøytrale energiformer. Schenker har derfor nylig satt 40 lastebiler i drift på biodrivstoff og vår ambisjon er 1000 bio-biler i Fra før hevder vi at vi har en relativt miljøvennlig transport av følgende grunner: 70 % av transportarbeidet i form av tonnkilometer ut fra Oslo går med bane. Alle biler er såkalte samlastbiler, dvs. at vi samler mange kunders varer i samme enhet, akkurat på samme måte som en buss rommer 45 mennesker i samme enhet. Dette anser vi som en mer bærekraftig transportform enn for eksempel egentransporten som frakter en vareeiers gods, sammenlignbart med matpakkebilisten til og fra jobb. Men dette er ikke nok. I fjor slapp våre kjøretøyer ut tonn CO 2 fra fossilt brensel. I 2010 er målet 5000 tonn. Det betyr at Schenker virkelig ønsker å ta sin del av ansvaret på vegne av alle våre kunder. Det er likevel ingen lettvinte veier. Derfor har vi iverksatt en mulighetsstudie som nærmere skal fortelle oss hva som skal til for å oppnå målet, og hvilke utfordringer og vanskeligheter vi møter på veien. Kjøretøyleverandørene må for eksempel garantere at motor og drivlinje holder både vinter som sommer, drivstoffleverandørene må raskere tilby biodrivstoff over hele landet og myndighetene må tilby gode insentiver gjennom avgiftspolitikken, for å nevne noen av problemstillingene vi arbeider med. Vi gir ikke opp. De nevnte aktørene vil oppleve oss som krevende i denne saken på vegne av våre fraktkunder. Av Erling Sæther 10 LogistikkNETTVERK 4/2007

11 Du kan føle kraften... og høre den spesielle lyden! Scania Power

12 B2C-løsning Pakkeutlevering i dagligvarebutikkene Norges største handelshus, NorgesGruppen ASA, har inngått avtale med Schenker Privpak AS om å åpne dagligvarebutikkene for pakkeutlevering. Odd Birkenes og May-Kristin S. Willoch gleder seg til å etablere flere utleveringssteder for pakker i dagligvarebutikkene til Norges- Gruppen. Fra venstre: Sverre Jacobsen, NorgesGruppen, Rune Berg, Spar, Sven Börjeson, Schenker Privpak og Katrine Mandt Kosi, NorgesGruppen. Schenker Privpak AS distribuerer pakker for netthandelsbutikker og postordreforretninger. NorgesGruppen ASA har tilsvarende avtale med Posten Norge AS om Post i butikk. Nå vil butikker som ikke har Post i butikk kunne bli kommisjonær for Schenker Privpak AS. Odd Birkenes i NorgesGruppen forteller at når det nå er blitt tilnærmet fri konkurranse i postmarkedet ønsker Norges- Gruppen å ta en del av dette markedet. Vi har 1900 dagligvarebutikker og 1000 kiosker over hele landet. Av disse kan minst 700 være aktuelle som kommisjonær for Schenker Privpak. Vi har allerede fått dette tilbudet i over 60 butikker og ser at våre dagligvarebutikker er meget fornøyd så langt. Opplegget til Schenker Privpak er enklere enn Post i butikk. Det gjør at det er enkelt for de ansatte i butikkene. Vi har også gode åpningstider, som gjør det veldig greit for kundene å hente pakkene sine når de ønsker det. Daglig leder May-Kristin S. Willoch, Schenker Privpak AS, forteller at avtalen med NorgesGruppen gjør at vi kan få et landsdekkende nett av butikker med gode åpningstider. Vi har et eget team som reiser rundt og lærer opp de butikkansatte hos kommisjonæren. Butikken får en startpakke og hjelp til å komme i gang. Vårt inntrykk er at kommisjonærene synes opplegget er meget spennende og fører til nye kunder i butikken, som i neste omgang fører til høyere omsetning totalt sett. Enkel jobb Butikksjef Rune Berg i Spar-butikken på Romerikssenteret synes pakkeutlevering for Schenker Privpak er veldig enkelt. Det er liten jobb med pakkene og det krever heller ikke mye opplæring for å levere ut pakker. Rune har ikke oppdaget noe negativt i forhold til pakkeutleveringene, heller tvert i mot. Kundene hans setter stor pris på de gode åpningstidene, slik at de kan hente pakker utover kvelden. Rune Berg er en fornøyd kjøpmann, som med et smil bekrefter at de aller fleste også handler når de først er innom butikken for å hente pakken sin. Av Einar Spurkeland 12 LogistikkNETTVERK 4/2007

13 LogistikkNETTVERK 2/

14 Globalt Det finnes ingen grenser Dubai mellom Asia, USA og Europa Dubai er et eldorado for det 21. århundre. For den raskt økende ørkenemiraten er økonomien på vei oppover. Nå investerer de i bedre infrastruktur for å bli enda rikere. Hele landet er en stor byggeplass. Alle som ankommer emiratene blir konfrontert med hundrevis av uferdige råbygg. Dubai ønsker besøkende velkommen til støv, uendelig trafikk, køer, brennende hete og en overflod av selvsikre visjoner. Mange mennesker tror at dette lille området i den persiske gulfen har blitt kysset av gudene. Etter å ha blitt rike på store olje- og gassreserver, snur nå sjeikene den lille emiraten på hodet. Innimellom den fiendtlige ørkenen, butikksentre og hypermoderne utesteder langs kysten, bygges flyplasser, havner, containerterminaler og industriområder på størrelse med mindre europeiske byer. Dubai planlegger jernbanelinjer, kanaler og motorveier, og bruker enorme summer på usikre prosjekter bare for å investere ytterligere beløp i nye, større og bedre planer. Alt dette skjer til tross for terroraksjonene 11. september, krigen i Irak og konflikten mellom Israel og deres naboer. Dubai har blitt kysset av gudene, og tar spranget fra middelalderen og rett inn i det 21. århundre. Edderkopp Dubai er som edderkoppen i verdens flynettverk. Det lokale flyselskapet, Emirates, flyr til destinasjoner i Europa og Amerika, Kina, India og Japan flere ganger om dagen. Mer enn to milliarder mennesker kan nås ved hjelp av en flytur på mindre enn fire timer, forklarer Michael Proffitt med stolthet. Briten er ansvarlig for Dubai Logistics City, et enormt fraktomlastingssenter, som emiratene håper å kunne fullføre innen utgangen av neste år. Vi er episentrum for trafikk mellom Asia til Europa og USA og tilbake, sier Proffitt. Han legger til at Dubai har en ideell Michael Proffitt. beliggenhet når det gjelder å motta gods fra Asia, Amerika og Europa, lagring, sortering og ompakking for deretter å sende godset videre med bil, fly eller skip. Dubai har god grunn til å skryte av Logistics City. Logistikksenteret dekker cirka 140 kvadratkilometer. Mer enn fire millioner kvadratmeter med arealer har allerede blitt leid ut. Vi tar en stor risiko, sier Proffitt. Emiratene i den persiske gulfen investerer milliarder av dollar på å omdirigere store godsvolumer bort fra Asia, Europa, Afrika og Amerika. Mottoet er: Større, høyere, videre og det er verdt å merke seg at her må også alt være mer glamorøst, dyrt og praktfullt. Luksushotellet Burj al Arab er eksempelvis det høyeste hotellet i verden, og det eneste som 14 LogistikkNETTVERK 4/2007

15 har blitt gitt utmerkelsen syv stjerner. Hotellets karakteristiske arkitektur, basert på formen av et seil, har for lengst blitt et varemerke på Dubai. Dubai Tower vil bli mer enn tusen meter høyt og vil i overskuelig fremtid overskygge skyskraperne som er bygget i Asia. Tårnet er en legende allerede før det er bygget. Lokalbefolkningen er stolte over å kunne si at tårnet representerer Dubais motto: Å gjøre det umulige mulig. Dubai er bare en av totalt syv emirater som for nesten 50 år siden dannet en løs føderasjon Forente Arabiske Emirater (FAE). Vestlige eksperter sier at strukturen på denne staten er spesiell og beskriver den som et patriarkisk system. Dubai har stor grad av selvstyre innenfor FAE. Med alt sitt glitter og stas har de på mange måter utkonkurrert den større og sterkere emiraten, Abu Dhabi, og har passert de andre medlemmene i FAE. En lokal forretningsmann uttalte som følger: Abu Dhabi er rikere og sterkere. Men ingen ville kjent til Abu Dhabi dersom det ikke var for Dubai! Emiratene var inntil for noen tiår siden et ufruktbart område i ytterkant av verdens største ørken. Bare mennesker bodde i regionen. Mesteparten av området var sand. Araberne hadde drevet med sjøfart og tradisjonelle lasteskip til Kina i flere århundrer. De etablerte handelsruter mellom Asia og Afrika lenge før europeerne turte å passere Cape Horn samt oppdaget sjøveien til India. Oljen forandret alt Oljeressursene forandret staten da Sheikh Rashid bin Saeed al Maktoum i 1966 tildelte de første oljelisenser til utenlandske oljeselskaper. Eksperter er usikre på hvor lenge oljereservene vil vare. Mer enn fire milliarder tønner med sort gull ble funnet under ørkenen og langs kysten. I tillegg har man også store mengder naturgassreservater i regionen. Dubai er også involvert i utnyttelsen av disse, men mineralressurser kan ikke Sheikh Rashid bin Saeed. lenger forklare landets rikdom. Oljen er begrenset, sa Sheikh Rashid bin Saeed for tyve år siden, og insisterte på at industrielle områder, havner og turistattraksjoner skulle bygges. I dag står olje og gass for mindre enn tre prosent av Dubais inntekter. Fra havnen i Jebel Ali tar det kun to uker før skipene når Europa. Turen til den amerikanske østkysten tar bare en uke lenger. Til Japan tar turen tyve dager i motsatt retning og sør- Asia kan nås på drøyt en uke. Havnen er i dag en av verdens mest avanserte, full av selvtillit etter å ha blitt tildelt tittelen verdens største havn som er laget av mennesker. Havnen i Jebel Ali håndterte nesten ni millioner standardcontainere i I fjor importerte og eksporterte emiratene varer til en verdi av cirka 850 milliarder kroner. Varer for det lokale markedet sto dog for kun en fjerdedel av dette tallet Dubai har blitt verdens tredje største re-eksportør, etter Hong Kong og Singapore. Staten investerer nå cirka 20 milliarder kroner til ytterligere utvidelse av havnen. Målet er å ha åtte nye terminaler som skal kunne håndtere opptil 50 millioner containere innen Dette utgjør en og en halv gang så mye containere som Europas to største havner, Rotterdam og Hamburg, samlet håndterte i fjor. Dubai har som målsetning å overgå Hamburg i antall håndterte containere. Med en vekstrate på mindre en 10 % kan ikke Hamburg holde følge med den forventede vekstraten på 15 % i den persiske gulfen. Den økonomiske utviklingen har ført til at lokalbefolkningen i Dubai har blitt en minoritet. Hele 92 % av innbyggerne kommer fra andre land. Mange folk fra India, Pakistan og spesielt Bangladesh søker arbeid i Dubai. De bygger skyskrapere, havner, flyplasser og industriparker; de serverer på hoteller og kjører taxi. I 2005 var den gjennomsnittlige årlige inntekten i Dubai på cirka kroner, mens Tyskland hadde kroner. Men rikdommen i Dubai er ikke jevnt fordelt. Verdens helserapport oppgir at det er millionærer i Dubai, noe som overgår alle andre steder i verden. Nøkkelen til suksess Til tross for at det er 45 grader C utendørs, er det deilig og kjølig i lokalene til The German Industry and Commerce Organization (AHK). Oliver Parche er stedfortredende delegat med ansvar for økonomiske bånd mellom Tyskland og FAE. Parche tror at boomen i Dubai skyldes beliggenheten i Gulfen, store mengder gods fra Asia har blitt fraktet her gjennom flere århundrer og rikdommen som er skapt av olje. Men viktigst er Oliver Parche. dyktigere ledere som har en visjon for hvordan Dubai kan bruke sin kortsiktige rikdom for å sikre fremtidige generasjoner. Mengden gods som blir håndtert her øker raskt, Dubai har en flott geografisk beliggenhet, og politisk vilje til samarbeid med internasjonale selskaper. Dubai har nå etablert nærmere 20 handelsfrie soner. Dette er steder hvor selskaper kan utvikle, gjøre forretninger, samarbeide og konkurrere. Nærmere utenlandske selskaper har etablert seg her og 125 av dem er blant verdens 500 største selskaper. Et eksempel er den amerikanske energigiganten, Halliburton. Det ble nylig informert om at de flytter sitt hovedkontor fra Houston, Texas og til Dubai. Frie handelssoner gir mange fordeler for gründere. Her betaler de ingen skatter eller tollavgifter. Økonomisk fortjeneste må ikke investeres videre i landet, slik tilfelle er andre steder. Og i sterk kontrast til lover utenfor den handelsfrie sonen, forblir utenlandske investorer hovedaksjonær i sine egne selskaper. Arbeidsformidlingsselskaper skaffer til veie personale og representanter fra myndighetene løser juridiske saker på stedet. Enkelte bostedsområder ja hele byer, blir bygget på rekordtid slik at investorer og deres familier har tilgang til alt de trenger: fra barnehager til handlesentre. LogistikkNETTVERK 4/

16 Globalt Utenfor de frie handelssonene kan forretninger kun gjøres gjennom lokale partnere, noe som er tilfelle i mange arabiske land. Utenlandske investorer som opererer utenfor de frie handelssonene trenger en nasjonal sponsor, som igjen vil ta en andel av fortjenesten. Utlendinger kan kun ha 49 % av aksjene i selskaper i Dubai. Mens aktive partnere er sjeldent, samt at høye forventninger til europeiske og amerikanske selskaper ikke blir innfridd, har sovende partnere to fordeler: Deres juridiske posisjon er kjøpt, og de er heller ikke involvert i den operative driften. Partnerskap er litt som et ekteskap, forklarer Parche. I utganspunktet er de ment å vare evig. Enkelt sagt betyr dette at dersom en investor ønsker å skille seg fra sin partner kan sistnevnte kreve erstatning for tort og svie i rettsvesenet noe som kan utgjøre kommisjon for mange år. The German Industry and Commerce Organization kan hjelpe selskaper med å etablere kontakt med store klaner og familier. Mange arabiske familier har også mindre handelsvirksomhet, noe folk ofte ikke forstår. De bygger en motorvei, selger shampo, eier en bank og driver et hotell. Materials Handling & Logistics Middle East trade fair, som i juni 2007 ble holdt i FAE for fjerde gang, er kjent for å være den viktigste messen for alt som gjelder teknologi i regionen. Etterspørselen etter maskiner, software og logistikkprodukter er enorm. Cirka 145 selskaper fra mer enn 20 land deltok. DaimlerChrysler Fra Dubai kan vi redusere leveringstiden for reservedeler fra 42 dager til 4 dager, sier Jürgen Hirsch, som leder Daimler- Chrysler Regional Logistics Center Middle East. Daimler- Chrysler har drevet i Dubai siden deler blir lagret i en bygning på kvadratmeter. De 17 ansatte håndterer deler hver dag som er veldig lite sammenlignet med Tyskland, hvor man håndterer seksten ganger så mye. Men markedet for luksusbiler er raskt voksende. Mange familier har syv eller åtte biler noe som er helt normalt, sier Hirsch. Det tyske luksusmerket selger godt i Emiratene. Mens den mindre E-klassen er en populær konebil, kjører familiens overhode rundt i en S-klasse eller G-klasse sportsbil. Mens de fleste Mercedes biler i Dubai er S-350 modeller, foretrekker nabolandet Abu Dhabi S-500s. Mye har blitt enklere for logistikkekspertene etter at DaimlerChrysler etablerte seg med et avdelingskontor i Emiratene. Deler vil kunne være tilgjengelig meget raskt og kan flys inn fra Tyskland. For enkelte kunder er ikke penger et tema. Dette skjer to eller tre ganger i uken. Det tar 30 dager å bestille deler fra sentrallageret i Germersheim, sende delene til Bremerhaven, laste dem om bord på et skip og frakte dem til videre Dubai gjennom Suezkanalen. Deretter blir delene transport med bil til nabostatene. Det lønner seg ikke å frakte deler til Saudia Arabia med fly, som kun er cirka 100 kilometer unna. Tollformaliteter på flyplassen tar så lang tid at det ikke er noen fordel, sier Hirsch. Dyrt å leve En lagerarbeider tjener cirka dirham (2.400 kroner) i måneden. Kontorpersonale tjener mellom kroner i måneden. Arbeidsgiver står for kost, losji og klær. Men konkurransen er stor. Det er dyrt å leve i Dubai, så arbeidstakere bytter raskt arbeidsgiver mot litt høyere lønn. Store renteøkninger og økte kostnader for utdanning driver opp inflasjonen. Mange mennesker ser bare etter mulighetene til å bytte jobb ofte for på den måten å kunne tjene mer penger. Enkelte ganger kan personalet doble sine lønninger ved å bytte arbeidsgiver! Mange selskaper etablerer seg i Dubai, slik at spesialister mer eller mindre kan velge og vrake blant de beste jobbene. I dag er ikke personalkostnadene så veldig mye lavere enn i Tyskland, sier Hirsch i Daimler- Chrysler. Men dersom du betaler god lønn kan du få godt kvalifisert arbeidskraft her. Tekst: Axel Novak Oversettelse: Tone Kjeldset Dubai til USA tur/retur på bare to dager Nye flyfrakttjenester retter seg mot kunder som ser etter løsninger til en fornuftig pris. Det settes nye trender innenfor flyfrakt: Helt siden starten i juni 2007, hver lørdag klokken lokal tid, forlater et Emirates SkyCargo fly Dubai International Airport med 110 metertonn gods med kurs for Tyskland. Schenker sitt personale håndterer frakten på Frankfurt s Hahn flyplass, som skal videre til Europa seks timer senere. Deretter blir flyet lastet med mer gods som skal til det amerikanske markedet. Åtte timer senere lander flyet i Toledo, USA. Den største og mest effektive hub for Schenker på det amerikanske markedet er lokalisert i Toledo, Ohio. Fra dette logistikksenteret blir sendingene distribuert videre i det amerikanske nettverket. På sin returflyvning fra USA kommer flyet tilbake til Frankfurt i Tyskland tidlig om morgenen og lander til slutt i Dubai på ettermiddagen. Det nye flyfrakttilbudet som Schenker tilbyr er først og fremst skreddersydd for å kunne imøtekomme kundenes behov innenfor elektronikk-, bil-, mekanikk- og klessektoren. Den nye flyruten er nært knyttet opp mot de intermodale logistikktjenestene som Schenker tilbyr på sine hovedruter fra Asia til Europa. SCHENKERskybridge kombinerer billige sjøfraktkostnader fra Asia via Dubai med hurtigheten til flyfrakt. Transittiden er redusert med 50 prosent sammenlignet med ren sjøfrakt samtidig som kostnadene kan reduseres med opptil 50 prosent i forhold til kun å benytte flyfrakt. Schenker tilbyr en lignende tjeneste fra Asia til Vancouver for det amerikanske markedet. 16 LogistikkNETTVERK 4/2007

17 Globalt Det hjelper å være på stedet Schenkers Adm. Direktør Dr. Thomas C. Lieb forklarer hvorfor hans selskap satser på Dubai og Midt-Østen. Er Schenkers tjenester begrenset til flyfraktvirksomhet? Ikke i det hele tatt. Dubai har skapt seg et navn som omlastingspunkt for både fly- og sjøtrafikk. Våre kunder kan også nye godt av denne utviklingen. Vi kan tilby de beste tjenester når det gjelder å frakte gods fra Asia til USA og Europa raskt og billig gjennom å knytte Dubai/Frankfurt Hahn/Toledo ruten mot vårt SCHENKERskybridge produkt. I tillegg utvider vi hele vårt flyfraktnettverk. Schenker planlegger 750 flyvninger mellom Europa, USA og Asia i år. Vi kan tilby ytterligere 150 flyvninger over Stillehavet gjennom vårt datterselskap StarTrans. Vi er derfor meget konkurransedyktige på denne ruten, som er en av verdens raskest voksende markeder. Nå ønsker vi å fortsette suksessen med flyvingene fra Dubai. Dr. Lieb mener internasjonale logistikkfirmaer har et økende fokus på FAE. Hvordan forklarer du det faktum at en liten emirat som Dubai på så kort tid klarer å tiltrekke seg så mange investorer over hele verden? Dette emiratet er et av de mest fascinerende vekstmarked for global logistikk. Takket være deres fordelaktige geografiske beliggenhet har Dubai klart å etablere seg selv ikke bare som en hub i regionen, men har i økende grad påtatt seg rollen som hub for godstrafikk mellom øst og vest. Eksempelvis har havnen i Jebel Ali blitt utvidet til å kunne håndtere 15 millioner standardcontainere pr. år. Den nye flyplassen skal kunne håndtere 12 millioner metertonn med flyfrakt hvert år. Dette er store tall. Vi tar dette med i betraktning når vi ytterligere utvider våre tjenester i Midt-Østen. Vår nye flyfrakttjeneste, direktefly fra Dubai til Toledo, Ohio i USA via Frankfurt Hahn i Tyskland, er bare det første skrittet. Men vi er den første transportøren som knytter oss til det amerikanske markedet direkte med Midt-Østen. Hva er planen din for de neste to år? Vi ønsker ikke bare å utvide vår posisjon som en internasjonal aktør innenfor transport- og logistikksektoren, men vi ønsker også å styrke vår markedsposisjon som ledende når det gjelder transport i Europa, bli mer konkurransedyktige innenfor fly- og sjøfrakt samt øke vår globale posisjon når det gjelder kontraktslogistikk. Midt-Østen og Dubai som en hub spiller naturligvis en viktig rolle i oppnåelse av disse målene. Hvordan ser fremtiden ut for sjøfrakt? I 2006 skipet vi nærmere 1,2 millioner standardcontainere. Vi er nummer tre på verdensbasis når det gjelder sjøfrakt og vi kan tilby en rekke tjenester takket være vårt globale nettverk. Internasjonale supply chains blir stadig lenger, så nå knytter vi sammen land-, sjø- og flytrafikk. Vår SCHENKERskybridge service gir kundene eksempelvis ikke bare de lavere kostnader som er forbundet med sjøfrakt og den raskere fremføringstiden som er assosiert med flyfrakt. Vi er også i dialog med en rekke rederier slik at vi har tilstrekkelig kapasitet med disse foretrukne leverandører, også i høysesong. En del logistikkfirmaer har allerede operert i FAE i en stund. Hvorfor har ikke Schenker gjort tilsvarende før nå? Vi har samarbeidet med vår partner i Dubai i nesten 20 år, slik at vi var i stand til å garantere at våre kunder hadde tilgang til Schenkers vanlige service også her. Nå har vi startet et tettere samarbeid med vår partner og har utvidet vår tilstedeværelse i emiratene, primært gjennom vårt regionale hovedkontor. Dette gjør at vi nå kan spille en mer aktiv rolle. Vi er nå i stand til å se flere muligheter for å kunne utvide vår virksomhet både i Dubai og regionen for øvrig. Alt er mye enklere når man er på stedet og kan ta tak i ting direkte, ikke minst det faktum at vi nå kan ansette og lære opp vårt personale på stedet. Hvorfor akkurat Dubai? Er det ikke andre attraktive steder i regionen også? Avgjørelsen om å etablere seg i Dubai sender et klart signal. Vi er trygge på at Dubai vil fortsette å opprettholde og utvikle sin posisjon når det gjelder global utveksling av gods, i regionen samt ikke minst i markedet som en helhet. Det LogistikkNETTVERK 4/

18 Globalt samme kan også sies om hele regionen. Vi vil derfor gradvis og bevisst utvide vår tilstedeværelse til andre steder også. Vi er allerede representert i Saudia Arabia med vårt eget personale og Qatar står for tur. Hvilken rolle spiller integrasjonen mellom BAX og Schenker i forhold til ditt engasjement i forbindelse med FAE? Både det nye samarbeidet og den gode kontakten med tidligere BAX Global partner, Al Naboodah, gir oss her viktige fordeler. Vi kan bygge videre på den eksisterende ekspertisen og organisere ny og gammel virksomhet fra både Schenker og BAX inn i vårt globale nettverk. Både våre kunder og vi selv som et selskap drar fordeler av BAX integrasjonen. Vår nye charterservice og vårt amerikanske innlandsnettverk tilbyr en unik mulighet til å kunne frakte gods raskt fra Midt-Østen til hvor som helst i USA. Er det noen kunder som ønsker at dere styrker engasjementet til Dubai? Våre kunder har vært meget positive til at vi ønsker å øke vår aktivitet i Midt-Østen. Vi tror at det er store muligheter for vekst i denne regionen. Schenker vil gripe disse mulighetene etter hvert som de dukker opp, under forutsetning at det fører til akseptabel vekst. Dr. Thomas C. Lieb Født: 1958 Utdanning: Bedriftsøkonom med Phd. Lieb har arbeidet for Schenker siden Styremedlem siden Lieb er ansvarlig for Schenkers globale flyog sjøfraktaktiviteter. Nye jernbanespor på tvers av ørkensanden Med hjelp av DB International ser Saudia Arabia og Dubai på muligheten til bygging eller utvidelse av jernbanenettverket. Det er ikke jernbane i FAE. DB International har testet muligheten for en fraktrute gjennom FAE på totalt 750 kilometer. Denne kan knytte Abu Dhabi på vestkysten sammen med Fujairah i Omanbukta på østkysten. Gods kan bli transportert direkte til Omanbukta uten å måtte passere gjennom Hormuz-stredet. En fraktlinje er teknisk mulig og vil kunne innebære et stort steg fremover for Emiratene når det gjelder å håndtere godsflyten, sier Peter Josef Haaks hos DB International for region Midt-Østen. For tiden samler DB International erfaringer fra den arabiske halvøya. Saudi Arabia har i dag to jernbanelinjer og utvider sitt nettverk. DB International støtter i dag et saudiarabisk byggefirma med bygging av ytterligere 550 kilometer jernbanespor. Dette er en del av en fraktlinje som vil bli mer enn kilometer lang og som vil knytte store bauxitt- og fosfatgruver nordøst i landet sammen med hovedstaden Riyadh og den persiske gulfen. DB International er også involvert i transittsystemet i Abu Dhabi, hovedstaden i FAE. Byområdene ved det fremtidige feriestedet Al Raha Beach skal knyttes opp med en jernbanelinje som strekker seg over 13 kilometer. Det skal gjøres en jobb for å koordinere de forskjellige behovene til alle involverte, forklarer Haaks. DB International har planlagt byggearbeidene siden april Den dobbeltsporede ruten vil innebære 14 moderne stoppesteder med utstyr, tre terminaler, sidespor til vognhall etc. Arbeidsledig i et land med vekst og rikdom Selv om man er omgitt av rikdom i flere emirater, er det også mange arbeidsledige. Det er satt i gang et nytt program som skal ha fokus på å redusere arbeidsledigheten. FAE er i ferd med å utvikle seg til det viktigste forretningssenter i Midt-Østen. Hundretusenvis av utenlandske arbeider strømmer til den persiske gulfen. Men lokalbefolkningen i Dubai har oppdaget at rikdom ikke er noen garanti for å få jobb. 50 % av lokalbefolkningen er yngre enn 18 år. Til tross for den raskt økende økonomiske veksten, er cirka emirater arbeidsledige noe som er ca 15 % av den potensielle arbeidsstokken. Mer enn halvparten av de arbeidsledige er mellom 16 og 24 år. FAE har skapt mer enn jobber innenfor privat sektor de siste årene, men de fleste av disse stillingene har blitt besatt av europeere. Med bakgrunn i dette har arbeidsgiverne nå blitt pålagt å ansette et visst antall fra lokalbefolkningen. En nylig utført studie av National Bank of Dubai fant ut at mange unge emirater etablerer forretninger og mislykkes, ikke minst fordi deres konkurrenter har bedre utdannelse og lenger erfaring. Studien viste at det er et behov for et program som aktiv lærer opp unge emirater hvordan de kan drive sin egen forretning. Sheikh Mohammed, statsoverhode i Dubai og visepresident i FAE, startet Emirates Nationals Development Program for to år siden med tanke på å integrere unge emirater inn i arbeidsstokken til den private sektoren. Våre unge mennesker har bevist sin verdi i den offentlige sektoren, sa Sheikh Mohammed i sin tale som markerte starten på programmet. Jeg er sikker på at de også vil lykkes innenfor privat sektor. 18 LogistikkNETTVERK 4/2007

19 Ny nettside Logistikk Nettverk Logistikk Nettverk har fått ny nettside via Du finner den på knappen Logistikk Nettverk. Her finner du nyheter, presseklipp og annen informasjon om bladet. Du kan også lese bladet i PDF-versjon. LogistikkNETTVERK 4/

20 Distansehandel Tar pulsen på Netthandelen De som trodde postordre var død må tro om igjen den har bare endret karakter. Høstkonferansen i regi av Distansehandel Norge ga et godt innblikk i en spennende bransje i sterk endring og vekst. Postordreforeningen, som den het tidligere, er revitalisert og har fått ny leder og nytt navn. Det nye navnet Distansehandel Norge kan skilte med flere medlemmer og 20 nye businesspartnere/leverandører knyttet til organisasjonen. Skifte av navn og ny leder skal være med å gi foreningen en ny driv. Den tradisjonelle postordren er utdøende, men foretakene som har jobbet innen segmentet har klart overgang til netthandel forbausende bra og er med i en bransje som opplever en eventyrlig vekst. Mens ordreinngangen for de tradisjonelle postordreselskapene i 2002 var på 11,2 % har den økt til 45,7 % i Spådommen er at andelen kommer til å øke ytterligere i fremtiden. Nettverksbygging Gerhard Anthun som er leder i Distansehandel Norge sier at formålet med foreningen er å skape et forum for faglig vekst og nettverksbygging, både for medlemsbedriften og businesspartnerne. Gjennom dette skal det skapes engasjement som skal gi fordeler både for medlemmer og businesspartnere. Anthun forteller at messedelen av konferansen er en viktig del av høstkonferansen. Her har businesspartnerne muligheter til å vise seg fram og snakke med kunder, potensielle kunder, andre leverandører og konkurrenter. Anthun berømmet leverandørene for 100 % engasjement i messedelen av arrangementet. Dette setter vi stor pris på i Distansehandel Norge, sier Anthun. Høstkonferansen har klart å skape engasjement for en spennende bransje. Schenker Privpak Vi satset på en stand med rom for faglige samtaler og lek. Et hjørne av vår bås var satt av til lek vi hadde en konkurranse hvor deltagerne kunne teste styrke og koordineringsevne med en Powerball, hvor prinsippet er at man ved hjelp av en snor setter kulens kjerne i rotasjon, deretter roteres ballen slik at kulen får vannvittig omdreining på grunn av sentrifugalkraften. En morsom, men vanskelig øvelse, som skapte stort engasjement og fikk frem konkurranseinstinktet hos mange. I herreklassen vant Mikael Rosendahl, Atelje Margaretha AB, med rotasjoner pr. min. Kvinneklassen ble vunnet av Charlotte Omdahl, Foto Knudsen AS, med rotasjoner pr. min. Tekst: May-Kristin S. Willoch Foto: Petra Petroff May-Kristin S. Willoch og leder av Distansehandel Norge, Gerhard Anthun. Fra venstre Daniel Sullivan Schenker Privpak, Øyunn Myklestul- Jensen, Granada og Ann-Karin Berg, Netaxept. 20 LogistikkNETTVERK 4/2007

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Dette er Posten Norge Etablert i 1647 Norges største post- og logistikk konsern

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Miljøvennlig godstransport.

Miljøvennlig godstransport. Miljøvennlig godstransport. Erfaringer og utfordringer. Workshop OREEC 21.8.2014 Marius Råstad Logistikksjef ASKO NORGE AS Om NorgesGruppen Norges største handelshus 67.4 milliarder kroner i driftsinntekter

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Kan godstransport være miljøvennlig?

Kan godstransport være miljøvennlig? Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Taxisentralen i Bergen BA

Taxisentralen i Bergen BA Hvordan skal taxinæringen ta miljøutfordringen på alvor? Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 07000 Bergen Taxi Adm. direktør Jan Valeur Taxisentralen i Bergen BA Leverer mer enn 2,1 millioner oppdrag

Detaljer

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Internasjonalisering av godstransporten i Norge Q5 20.10. kl. 10:50. Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Av Einar Spurkeland Schenker AS 2 Logistikk- og transportkjeden vår

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute?

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Arild Andersen Founder & CSO Evatic AS Copyright 2014 Evatic. All Rights Reserved. Kan ledelsen overleve i Trondheim mens

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise Innhold Del 3, Å reise Billetter 1 Rutetabeller 6 Flybilletter 10 Ferie og fritid 11 Valuta 14 Kart og målestokk 16 Billetter

Detaljer

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02. Vestfold Energiforum Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.2007 Hovedområder Dagens drivstoff og krav Utvikling framover,

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden Arve Aspli - Logistikksjef Disposisjon presentasjon BAMA i korte trekk Vår samarbeidsmodell Varestrømmen Miljømålsettinger Oversjøisk transport

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver

Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver Zero Emission Resource Organisation Miljøutfordringene, biodrivstoff - typer og konflikter Biodrivstoff i Trøndelag 17.02.2010 Hva skal jeg prate om? Kort

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Logistikk et lederansvar

Logistikk et lederansvar Logistikk et lederansvar Kapittel 8 (6) Godstransport SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Hvorfor godstransport? Godstransporten skaper tid og stednytte Transport påvirker Varenes kvalitet

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Onsdag 13.juni kl 14.00 Sted: Drammen havn, Skur

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer