Måling av godstykkelse på soilrør ved hjelp av ultralyd

Transkript

1 Oppdragsgiver Client Øvre Ljan Boligsameie III Postboks 6668 St. Olavs Plass, 0129 OSLO NO Utførende enhet/lab. Department/laboratory responsible Teknologisk Institutt AS Materialteknologi PB 141 Økern 0580 OSLO Rapportnr. Report no Tittel Title Måling av godstykkelse på soilrør ved hjelp av ultralyd Dato Date Utarbeidet av Prepared by Petter Dyrnes Godkjent av Approved by Martin Smestad Foss Innleveringsdato for prøve Date of receipt of test object Test Ing. Gruppeleder Prøvetaking utført av TI Sampling by TI Nei No Revisjonsnr. Revision no. Konfig.kont. Config.contr. Antall sider No. of pages Ant. vedlegg No. of append Kopi nr. Copy no. Akkreditert test (ISO 17025) Accredited test (ISO 17025) Fordeling Distribution Kunde Nei No Kundens ref. Client s ref. Arvid Slåtten Bestillingsnr. Order no. Mail Prøvingsresultater gjelder utelukkende de prøvede objekter. Utdrag av rapporten må ikke gjengis uten skriftlig godkjenning fra Teknologisk Institutt as. Test results relate only to the items tested. The report shall not be reproduced except in full, without the written approval of the laboratory. SK-0016 d N/E Teknologisk Institutt as Postadresse: Pb. 141 Økern 0509 Oslo Besøksadresse: Kabelgaten 2, 0580 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Web: firmapost@ti.no Org.nr Kongsberg: Pb. 1019, NO-3601 Kongsberg Stavanger: Forusbeen 10, NO-4033 Stavanger Haugesund: Pb. 93, NO-4299 Avaldsnes Bergen: Pb. 23, NO-5346 Ågotnes

2 Side Page 2 av of 12 Innhold 1. Bakgrunn og beskrivelse av oppdrag Referansedokumenter Undersøkelsesmetode Resultater Konklusjon og anbefaling Bakgrunn og beskrivelse av oppdrag Teknologisk Institutt ble kontaktet av Arvid Slåtten i forbindelse med undersøkelse av tilstanden til avløpsrørene i 4 blokker tilhørende Øvre Ljan Boligsameie III. Blokkene 52, 54, 57 og 59. Se kart under. Med unntak av enkelte deler er har avløpsrørene ikke vært skiftet ut siden blokkene sto ferdige i Vi fikk i oppdrag å foreta målinger av godstykkelse på avløpsrør ved hjelp av ultralyd. N Bilde 1. Kart over boligområde. Målingene ble foretatt i blokkene merket som nr

3 Side Page 3 av of Referansedokumenter 1) SINTEF Byggforskseriens detaljblad; Se appendix ) SINTEF rapport, Myhrenga borettslag. Vurdering av prøver fra avløpsrør, Pål Harstad ) Norsk Standard NS Avløpsrør og rørdeler av støpejern. 3. Undersøkelsesmetode Målingene ble foretatt ved hjelp av et ultralydmåleinstrument av typen OLYMPUS 27MG. Målingene ble foretatt på 4 stk. rør i hver kjeller fra syd til nord slik tabellen under viser. På hvert rør ble det foretatt målinger fra øverst til nederst (Se bilde 2-4) og ved hvert måleområde ble det foretatt punktmålinger mest mulig jevnt fordelt rundt rørets omkrets. Rørene var noe forskjellige og det var enkelte steder vanskelig å komme til for å foreta målinger. Valg av måleområde og antallet punktmålinger ble derfor tilpasset det enkelte tilfelle. Blokk nr. Rør nr Resultater Samtlige punktmålinger er listet i tabellene under. Målte godstykkelser større enn 2.5mm og mindre eller lik 3.0mm er merket med blått. Målte godstykkelser mindre eller lik 2.5mm er merket med rødt. Dette fordi man vanligvis regner at levetiden for røret er overskredet ved godstykkelser mindre enn 2.5mm. Rørene var dekket med et malingslag og enkelte steder litt rust. Før man foretar måling av godstykkelse ved hjelp av ultralyd bør man helst fjerne maling eller annet belegg. Dette fordi man da får mer nøyaktige målinger. I dette tilfelle valgte vi å foreta målingene uten å fjerne belegget ettersom dette ville medført et stort ekstraarbeid. Eksperimenter foretatt på vår lab her i Oslo viser imidlertid at målingene blir ganske nøyaktige så fremt belegget er forholdsvis tynt. Det må uansett sies at målinger av denne typen er beheftet med en del usikkerhet og resultatene må derfor betraktes som veiledende. I tillegg til dette må man være oppmerksom på at godstykkelsen i slike rør kan variere mye rundt omkretsen og i rørets lengderetning. Se eksempel bilde 5. Siden antallet målepunkter er begrenset kan det ikke utelukkes at godstykkelsen enkelte steder kan være mindre enn de som er målt. Det ble enkelte steder målt godstykkelser på mindre enn 2.5mm (Røde tall), men samtidig ble det ikke observert noen lekkasjer eller rustvorter utenpå rørvegg. Dette tyder på at det ikke er noen akutt fare for lekkasje og forlengelse av levetiden for rørsystemet kan oppnås ved å skifte ut rørdeler der godset har vært mest korrodert. Lekkasjer i avløpsrør starter vanligvis ved at det oppstår et lite hull i rørveggen og en rustvorte dannes utenpå røret. Lekkasjer i slike rør er som regel svært liten til å begynne med og øker langsomt med tiden.

4 Side Page 4 av of Kommentar Måling på utskiftet del Grenrør Grenrør

5 Side Page 5 av of Kommentar Målinger på ikke Grenrør 2.4 utskiftet del. Nedre del av rør utskiftet Ingen tilgang til rør her på grunn av manglende nøkkel til bod Grenrør Grenrør

6 Side Page 6 av of Kommentar Vanskelig å komme til på nedre del av rør (full bod) Grenrør Kommentar Måling på utskiftet del Grenrør Grenrør

7 Side Page 7 av of Grenrør Grenrør Grenrør

8 Side Page 8 av of Konklusjon og anbefaling Selv om målinger med ultralyd under slike forhold er beheftet med usikkerhet er det grunn til å regne med at levetiden enkelte steder er overskredet eller nær ved å være det. På den annen side ble det ikke funnet noen lekkasjer eller rustvorter utenpå rørene. Levetiden kan derfor sannsynligvis forlenges ved å skifte ut rørdeler på steder hvor korrosjonen er kommet lengst. Levetiden regnes vanligvis som overskredet når godstykkelsen er mindre enn 2.5mm. Man bør derfor først skifte ut rørdeler hvor målingene gjennomgående viser minst godstykkelse. Vi anbefaler at rørdelene som tas ut ved utskiftning blir undersøkt i laboratorium. Man vil da kunne måle svært nøyaktig hvor langt korrosjonen har utviklet seg. Resultatene kan så sammenholdes med resultatene fra tidligere utførte ultralydmålinger. Dermed kan man danne seg et mer fullstendig bilde av rørenes tilstand. Bilde 5 viser et eksempel på undersøkelse av godstykkelse foretatt ved vårt laboratorium. Ved slike undersøkelser blir rørdeler delt opp både på langs og på tvers av rørets lengderetning. Variasjoner i godstykkelse kommer da godt til syne og kan dermed studeres og måles. Vi er blitt opplyst om at rørene er blitt spylt innvendig med høytrykk. Når man gjør dette fjernes sedimenter i tillegg til (i alle fall) en del av rusten og muligens også noe av grafittlaget på innsiden av rørene. Se «Korrosjon på avløpsrør av støpejern» i appendix 1-4. Sedimenter, rust og grafittsjikt har en beskyttende virkning mot korrosjon. Når dette spyles bort vil korrosjonsprosessen gå noe raskere enn tidligere. Dersom spylingen fjerner sedimenter og rust, men lar grafitten være tilbake vil innsiden av rørene se bedre ut (Ved kamerainspeksjon) enn hva som egentlig er tilfelle. Dette fordi laget av grafitt dekker over korrosjonsangrepene (Se bilde 5 og appendix 1-4) og fordi det kan være vanskelig å skjelne mellom grafitt og metall. I denne undersøkelsen ble samtlige målinger foretatt på vertikale rør i kjeller. I dette området vil rørene bli utsatt for mer fuktighet enn rør høyere oppe i bygningen. Derfor vil sannsynligvis rørene i kjeller være mer utsatt for korrosjon enn rør høyere oppe. Man skal imidlertid være klar over at rør som har liten helningsvinkel kan være mer utsatt for korrosjon enn vertikale rør ettersom fuktighet bruker lenger tid på å renne bort fra disse. Vannlåser og steder hvor vann blir stående kan også være mer utsatt. Vannlåser har til gjengjeld som regel en større godstykkelse en øvrige rørdeler.

9 Side Page 9 av of Grenrør , og Bilde 2. r på rør.

10 Side Page 10 av of , , , Bilde 3. r på rør.

11 Side Page 11 av of , Eksempel på avløpsrør i kjeller Bilde 4. r på rør.

12 Side Page 12 av of 12 Rødrust (jernoksid) og sedimenter Grafitt og jernoksid (grå farge) Rørgods (støpejern) Bilde 5. Eksempel på tverrsnitt av rørvegg.

13 Vedlegg Appendix 1 2 Side Page 1 av of 4 4 Dato Date

14 Vedlegg Appendix 1 2 Side Page 2 av of 4 4 Dato Date

15 Vedlegg Appendix 1 2 Side Page 3 av of 4 4 Dato Date

16 Vedlegg Appendix 1 2 Side Page 4 av of 4 4 Dato Date