TRAFIKKSIKKERHETS- VURDERING NY E39 STORMYRA - VINJEØRA

Transkript

1 Beregnet til Statens vegvesen Dokument type Rapportutkast FORELØPIG Dato TRAFIKKSIKKERHETS- VURDERING NY E39 STORMYRA - VINJEØRA

2 TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING NY E39 STORMYRA - VINJEØRA Revisjon 0 Dato Utført av Ragnar H. Nilsen Kontrollert av Tor Lunde Godkjent av Ragnar H. Nilsen Ref RNNTRH Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 1 2. Beskrivelse av eksisterende veg problemanalyse Ulykker 3 3. Forslag til ny E Kryss med fv. 680 ved Stormyra Kryss med fv. 14 ved dagens bensinstasjon Kryss og avkjørsel ved Vinjeøra Vegstrekningen samlet risikovurdering Risiko i anleggsperioden 8 4. Oppsummering Merknad til 3 i vegsikkerhetsforskriften 9

4 1. BAKGRUNN E39 Stormyra Vinjeøra er plan for omlegging av E39 i Sør-Trøndelag på en ca. 3,4 km lang strekning. Dagens E39 på denne strekningen omfatter blant annet et kryss med fv. 680 hvor E39 har vikeplikt, en relativt smal, svinget og bratt bakke, ei smal bru og en 50-strekning gjennom et lite tettsted. Den nye planen fører E39 utenom tettstedet på en slik måte at E39 blir gjennomgående forkjørsveg med få avkjørsler og slakere horisontal og vertikalkurvatur, fartsgrense 80 km/t. E39 omfattes av Vegsikkerhetsforskriften og denne analysen er utført som grunnlag for å tilfredsstille kravet i forskriftens 3: 3. Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse av vegprosjekter Regionvegkontoret skal sørge for at det gjennomføres en trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse i forbindelse med alle vegprosjekter. Den trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal gjennomføres i den innledende planfasen før vegprosjektet er vedtatt og i tråd med de vedtatte retningslinjer. Den trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal angi de trafikksikkerhetsmessige vurderingene som har bidratt til valget av den foreslåtte løsningen. Den trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal inneholde alle relevante opplysninger som er nødvendige for å foreta en nytte- og kostnadsanalyse av de ulike alternativene som er analysert. I Vegdirektoratets supplerende retningslinjer av 6. september 2012 er dette utdypet slik: Den trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal bestå av følgende elementer: a) Problemdefinisjon og vurderinger vedrørende nåværende situasjon b) Beskrivelse av mulige følger dersom det ikke iverksettes tiltak (0-alternativ) c) Analyse av de foreslåtte alternativenes virkninger for trafikksikkerheten d) Sammenlikning av alternativene, herunder nytte- og kostnadsanalyse e) Presentasjon av de forskjellige mulige løsningene Denne rapporten analyserer forventet trafikksikkerhet for foreslått ny veg sammenliknet med fortsatt bruk av eksisterende veg. Rapporten vurderer også alternative kryssløsninger for krysset på Stormyra. Rapporten inneholder ikke en nytte-/kostnadsanalyse, men kan være grunnlag for en slik analyse. Følgende grunnlagsmateriale er benyttet: Utkast til planbeskrivelse til reguleringsplan, udatert C-tegninger datert , merket FORELØPIG pr Rapport fra TS-revisjon, datert Sweco Revisjonsskjema underskrevet Vedleggsdelen til håndbok 115 «Analyse av ulykkessteder» (2007) Håndbok N100 NA-rundskriv 12/2012 «Om forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (vegsikkerhetsforskriften) med retningslinjer» TS-revisjonen er utført på nivå 2 reguleringsplan - og synes særlig å ha vurdert linjeføring og rekkverk. Det er uklart om tegningene er justert etter revisjonen, og det kan være behov for en ny TS-revisjon hvor blant annet nye kryssløsninger også revideres.

5 2. BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE VEG PROBLEMANALYSE Stormyra Vinjeøra Vinjeøra ligger innerst i Vinjefjorden. E39 langs Vinjefjorden er delvis utbedret, og det foreligger planer for ytterligere utbedringstiltak like vest for Vinjeøra. Øst for krysset med fv. 680 på Stormyra har E39 god standard. Dette prosjektet omfatter omlegging av E39 fra båthavna ved Fjelnsetneset til krysset med fv. 680 på Stormyra. På denne strekninga har dagens E39 fartsgrense 50 og 60. Både horisontal- og vertikalkurvatur er dårlig. På Stormyra har trafikk til/fra fv. 680 forkjørsrett i forhold til E39-trafikken. Når E39 vest for Vinjeøra er utbedret, vil denne strekningen gjenstå som den klart dårligste på strekningen Halsa Trondheim. Trafikkmengden er i dag ca kjøretøy/døgn vest for Vinjeøra, ca kjøretøy/døgn mellom Vinjeøra og kryss med fv. 680 ved Stormyra og ca kjøretøy pr døgn øst for Stormyra. Fv. 680 mot Kyrksæterøra har ca kjøretøy pr døgn. Det er ikke kollektivtrafikk langs denne delen av E39, bortsett fra en skolebuss som kommer fra Kyrksæterøra og snur på Vinjeøra. Nærmeste ordinære bussrute kommer E39 fra Trondheim, men fortsetter langs fv. 680 ved Stormyra til Kyrksæterøra. Fra flata nede ved fjorden og østover fra der 50-sonen slutter, har E39 en relativt sterk stigning med flere kurver. Her har det i de senere år vært økende problemer med tunge kjøretøyer som ikke kommer opp bakken på glatt føre.

6 2.1 Ulykker Tabell og figur viser politiregistrerte ulykker i perioden De fleste ulykkene har vært singelulykker med utforkjøring. Det er en viss konsentrasjon av ulykkene i krysset med fv. 680 hvor E39-trafikken må svinge (ulykkene 2, 3 og 4), og i forbindelse med stigningen (ulykkene 5, 6 og 7).

7 3. FORSLAG TIL NY E39 Fra øst legges vegen om ved krysset på Stormyra, slik at E39 blir gjennomgående og fv. 680 tilsluttes i et T-kryss. Fra krysset med fv. 14 går ny trase sør for dagens veg, med slakere stigning. Nede ved Vinjeøra blir det et nytt kryss med eksisterende veg. De fleste avkjørslene legges om ved at det bygges lokalveger som tilknyttes eksisterende veg. 3.1 Kryss med fv. 680 ved Stormyra E39 Vinjeøra > < E39 Trond- Fv. 680 Kyrksæter- Dagens kryss er et Y-kryss hvor kjøreretningen Trondheim Kyrksæterøra har forkjørsrett. Trafikk på E39 fra Vinjeøra og trafikk på E39 fra Trondheim mot Vinjeøra har dermed vikeplikt. Ut fra ulykkesregistreringene synes ikke dette å være noe ulykkeproblem.

8 Ny E39 vil ha en horisontalkurve med R= 400 der det nye krysset skal ligge. Håndbok N100 angir dette som minste tillatte radius der det skal anlegges kryss. Ved den videre prosjekteringen må det påses at resulterende fall ikke blir for stort for svingende kjøretøyer. Dette gjelder særlig for trafikk fra Kyrksæterøra retning Trondheim. Det har ikke vært typiske kryssulykker i dette krysset de siste ti år. Det gir derfor liten mening i å regne på forventet ulykkesreduksjon som følge av at E39 blir gjennomgående forkjørsveg. Fordi dagens kryssutforming er et skjevt T-kryss med unormal føring av forkjørsvegen, må det likevel regnes med at ombygging av krysset til rent T-kryss med E39 som forkjørsveg over tid vil gi færre ulykker enn dagens kryssutforming. Fra kommunen sin side har det vært ønske om at krysset i stedet utformes som rundkjøring. Dette hadde vært en naturlig løsning hvis krysset fortsatt skulle ligge på nøyaktig samme plass som i dag. Det går an å sammenlikne forventet ulykkesantall for en rundkjøring og T-kryss. Ved hjelp av tabeller i vedleggsdelen til håndbok 115 «Analyse av ulykkessteder» (2007) vil forventet ulykkesfrekvens og skadekostnad for de to krysstypene være: Ulykkesfrekvens (ul/mill kjtkm) Skadekostnad (mill kr/kjt) T-kryss 0,065 0,247 Rundkjøring 0,03 0,047 Rundkjøring synes å være en sikrere krysstype, men trafikkmengden er likevel så liten at det kan forventes mindre enn 0,1 ulykke pr år i krysset. Det bør da legges større vekt på andre forhold, som blant annet at E39 bør være gjennomgående veg og at rundkjøring generelt ikke er anbefalt som kryss på denne type veger, bortsett fra når to E-veger møter hverandre. Rundkjøring forutsetter at all trafikk må redusere hastigheten inn mot krysset, men med forkjørsregulering kan E39-trafikk vanligvis holde normal fart gjennom krysset. I dag ligger det en lomme med turistinformasjonsskilt like ved dette krysset. Plassen er også delvis brukt som hvileplass for store kjøretøyer, og som rasteplass. Den er ikke skiltet som rasteplass, det er i stedet vist til rasteplass ved den nedlagte butikken på Vinjeøra. Det er planlagt ny hvileplass for tunge kjøretøyer i forbindelse med bensinstasjonen ved krysset med fv. 14. Hvis rasteplassen ved Vinjeøra skal opprettholdes, bør utformingen av lokalvegsystemet endres noe, se pkt 3.3. Bosatte og besøkende fra Vinjeøra eller langs Vinjefjorden som ønsker å benytte buss retning Trondheim må gå på eller av bussen ved krysset på Stormyra. Det bør derfor anlegges bussholdeplasser i tilknytning til dette krysset. Trolig bør det tilrettelegges for at det også kan parkeres her mens reisen videre foretas med buss, eller i forbindelse med transport av passasjerer til eller fra bussen. Stormyra synes også å være et gunstig sted for å gi turistinformasjon, og planen for ny E39 bør derfor også inneholde plan for hvordan deler av den gamle E39 inklusive lomma med turistinfo kan benyttes i framtida. Det kan være en direkte avkjøring fra E39 nordfra til plassen, med adkomst for øvrig bør være fra fv. 680.

9 3.2 Kryss med fv. 14 ved dagens bensinstasjon Mulig hvileplass Fv. 14 Bensinstasjon Ved dagens bensinstasjon er det kryss med fv. 14. Krysset beholdes og utformes med en passeringslomme. Flere avkjørsler saneres og dagens kryss på motsatt side av vegen i forhold til bensinstasjonen stenges. Eiendommene på denne siden av vegen får ny adkomst via ny bru over E39 og ny adkomstveg som føres inn på fv. 14 midt i mot avkjørselen fra den vegen til bensinstasjonen. Ca. 200 m fra bensinstasjonen er det antydet en ny hvileplass for tungtrafikk. Ny E39 vil ha en stigning på 5 % i kryssområdet. Dette er det maksimalt tillatte i kryssområder. Dagens trafikk på fv. 14 er relativt liten. En betydelig andel av denne trafikken er trolig trafikk til og fra bensinstasjonen. Selv om krysset på motsatt side av vegen stenges og trafikk fra denne vegen også må benytte krysset med fv. 14, vil trafikken trolig ikke være større enn at en utforming med passeringslomme vil være akseptabel. Hvis krysset også skal betjene en hvileplass for sjåfører av tunge kjøretøyer vil ikke den samlede trafikkmengden øke mye, men tungtrafikkandelen vil bli betydelig. Adkomsten fra fv. 14 til hvileplassen er ikke vist, men ut fra målsettingen om at E39 skal være avkjørselsfri med fartsgrense 80 km/t, må det forutsettes at all trafikk til/fra hvileplassen skal benytte krysset med fv. 14. Selv om vi mangler trafikktall, vil en grov trafikksikkerhetsvurdering tilsi at krysset bør kanaliseres med venstresvingefelt på grunn av den store andelen svingende kjøretøyer. Behov for venstresvingefelt framgår av figur 3.6 i håndbok V121 Kryssutforming. Med ÅDT i dag på ca på E39, kan det påregnes en gjennomgående timetrafikk på knappe 200 kjøretøyer pr time, mens figuren angir behov for venstresvingefelt når det er over 200 kjøretøyer pr time. I stedet for å benytte fig 3.6 kan følgende betraktning benyttes: Tunge kjøretøy som skal svinge til venstre vil få et negativt tverrfall på 5 % fordi E39 har slikt fall her. Dette innebærer at det må benyttes meget lav fart ved svingebevegelsem, særlig på glatt føre. Kjøretøyet vil da benytte lang tid på å krysse motgående kjørebane, noe som kan medføre at det må vente til det oppstår lang nok tidsluke mellom motgående kjøretøyer. Det må minimum anlegges en lengre passeringslomme enn vanlig for å kunne passere lange kjøretøy som skal til venstre. Selv med passeringslomme må andre store kjøretøy som kommer bakfra mens et stort kjøretøy venter på å svinge, foreta en relativt kraftig oppbremsing på en strekning med fall på 5 % Ut fra foreliggende planer er det ikke mulig å gjøre en tallmessig risikovurdering av dette krysset. Det anbefales at det arbeides videre med planene for adkomst til hvileplassen, og at det utarbeides anslag på forventet trafikkmengde i krysset.

10 3.3 Kryss og avkjørsel ved Vinjeøra Rasteplass Holdeplass for skolebuss Ved Vinjeøra kobles eksisterende E39 gjennom tettbebyggelsen til ny E39 i et T-kryss med passeringslomme. I tilknytning til krysset anlegges en vegsløyfe med holdeplass og snumulighet for skolebuss. Det meste av bebyggelsen på motsatt side av E39 får adkomst via en ny samleavkjørsel. Trafikkmengden blir neppe større enn at denne kryssløsningen vil være trafikksikkerhetsmessig akseptabel. Det er imidlertid to forhold som bør vurderes nærmere. Fra avkjørselen på motsatt side av krysset vil det være fristende å gå langs E39 til/fra skolebussholdeplassen. Det bør tilrettelegges et kryssingspunkt (ikke gangfelt) fra denne avkjørselen til adkomstvegen til båthavna. Det er i dag rasteplass ved den nedlagte butikken. Hvis denne rasteplassen skal opprettholdes bør det vises en bedre avkjørsel fra vegen som knytter gammel E39 til ny E39. Denne avkjørselen skal også benyttes av trafikk til båthavna. Fordi det mangler anslag på trafikken fra gammel E39 inn på ny E39, er det ikke regnet på forventet ulykkesrisiko i dette krysset.

11 3.4 Vegstrekningen samlet risikovurdering Vegprosjektet omfatter ombygging av ca. 3,5 km dårlig veg med en del randbebyggelse til ca. 3,4 km ny veg med vegnormalstandard men meget få avkjørsler og kryss. Ny veg får fartsgrense 80 km/t mens dagens veg har fartsgrense 50 og 60 km/t. Ut fra erfaringsdata i tabell B1.7 i vedleggsdel til håndbok 115 «Analyse av ulykkessteder» (2007) har denne type strekninger vanligvis følgende ulykkesfrekvenser: 2-felts veg med middels tett bebyggelse, fartsgrense km/t: 0,24 0,29 2 felts veg utenom bebyggelse, fartsgrense 80 km/t: 0,17 Regnes det med en ÅDT på 1500 kjøretøy/døgn på strekningen vil det på dagens veg kunne forventes ca. en ulykke pr år på dagens veg og 0,7 ulykker pr år med ny veg. Skadekostnaden er vanligvis høyere ved høyere fartsgrense, slik at skadekostnadene blir omtrent de samme. 3.5 Risiko i anleggsperioden På ca. halve strekningen vil ny veg omtrent følge gammel veg, men delvis ligge i en annen høyde. Med omtenksom planlegging av anleggsdriften og god varsling og sikring av vegarbeidsområdet, vil dette vanligvis ikke medføre vesentlig reduksjon av trafikksikkerheten. Ved profil kan anleggsarbeidene medføre at eksisterende veg må innsnevres til ett felt. Dette er i en sving i den bratteste bakken på nåværende veg. Innsnevring av vegen på dette punktet bør ikke foregå i vinterhalvåret når det kan være glatt føre. Tungtrafikk på veg ned kan få problemer med å stanse, og tung trafikk på veg opp kan få problemer med å komme i gang igjen etter å ha stanset.

12 4. OPPSUMMERING Planene synes ikke å være helt gjennomarbeidet ennå, men ut fra foreliggende planmateriale kan følgende sies: Ny veg vil gi noe bedre trafikksikkerhet forutsatt noe videre bearbeiding av kryssløsningene Ny veg vil gi betydelig bedre miljø for beboerne på Vinjeøra Ny veg vil gi betydelig bedre kjørekomfort og kortere reisetid for E39-trafikken Vegsikkerhetsforskriften forutsetter at det utarbeides en trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalysen som skal bestå av følgende elementer: a) Problemdefinisjon og vurderinger vedrørende nåværende situasjon b) Beskrivelse av mulige følger dersom det ikke iverksettes tiltak (0-alternativ) c) Analyse av de foreslåtte alternativenes virkninger for trafikksikkerheten d) Sammenlikning av alternativene, herunder nytte- og kostnadsanalyse e) Presentasjon av de forskjellige mulige løsningene Denne rapporten prøver å dekke de fleste av disse punktene ut fra tilgjengelig grunnlagsmateriale på nåværende tidspunkt, og viser at trafikksikkerheten vil bli forbedret med den foreslåtte løsningen. En rask, overordnet vurdering tilsier også at det ikke finnes andre hovedalternativer innenfor forventet kostnadsramme for prosjektet. Hvis det skal utarbeides en nytte-/kostnadsanalyse, anbefales det at vegvesenets standardmetode for denne type analyser (EFFEKT) benyttes. En nytte-/kostnadsanalyse må vurdere alle nytte-effekter, ikke bare trafikksikkerhet. 4.1 Merknad til 3 i vegsikkerhetsforskriften Denne paragrafen krever at det gjennomføres en trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse i forbindelse med alle vegprosjekter, og at dette gjøres i den innledende planfasen før prosjektet er vedtatt. Analysen skal angi de trafikksikkerhetsmessige vurderingene som har bidratt til valg av den foreslåtte løsningen, og inneholde alle relevante opplysninger for å kunne foreta en nytteog kostnadsanalyse av de alternativene som er vurdert. En nytte/kostnadsanalyse må vurdere alle nytte- og kostnadselementer, ikke bare trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsvurderingen må omfatte en vurdering av framtidig forventet ulykkesomfang (antall og alvorlighet) ved de ulike alternativene. For å kunne gjøre en økonomisk nytte-/ kostnadsanalyse må i tillegg tids- og kjørekostnader og anleggs- og driftskostnader beregnes. Det anbefales at oppfølging av 3 i vegsikkerhetsforskriften gjøres som en del av en samlet konsekvensanalyse av nye vegprosjekter, ikke som en ren trafikksikkerhetssak.