FORELØPIG RAPPORT NK2011 pekte i ny retning 10. juni, Mongstadhallen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORELØPIG RAPPORT NK2011 pekte i ny retning 10. juni, Mongstadhallen"

Transkript

1 FORELØPIG RAPPORT NK2011 pekte i ny retning 10. juni, Mongstadhallen

2 NK2011 Fakta NK2011 Nordhordlandskonferansen 2011, foreløpig rapport er kun beregnet for Husbanken og Hordaland Fylkeskommune som kort oppsummering på Nordhordlandskonferansen Full rapport vil foreligge i oktober Innhold og struktur er levert av: Nordic Urban Design Association (NUDA) conferences academy consultancy research Layout og design av NUDA; AD Steve Andre Skog Forfattet av: Håkon Iversen Følg NUDA på: og Regionrådet: 2

3 NK 2011 VERTSKAP VAR NK 2011 SAMARBIEDSPARTNERE VAR OFFISIELL NUDA SPONSOR 3

4 Velkommen NK2011 NK2011 Siden 2006 har NUDA, Nordic Urban Design Association, initiert, produsert og forfattet tema og innhold på en rekke konferanser og akademier i Norge. Fra høsten 2011 tar vi konferansene og akademiene videre til Norden, blant annet til København, Stockholm og Reykjavik. Vi har i løpet av disse produksjonene sett en påtrengende nødvendighet for økt kompetanse innenfor de overordnede områdene regional utvikling, byutvikling, stedsutvikling, omdømmebygging og utviklingen ned til funksjoner i gode byrom og møteplasser. I krysningen mellom de fagfelt som involveres i disse prosessene er det utvilsomt en stor utfordring å samkjøre prosesser med metoder og strategier og skape en helhetlig tilnærming til utviklingen av et tettsted, en by eller en region. Det offentlige har en rolle som ansvarlig pådriver i regionale prosesser og det å etablere sunne og bærekraftige samhandlingsprogrammer på tvers av kommuner og fylker. Realiteten er ofte et stort press på det administrative og det politiske apparatet i kommuner og regionale samarbeidsfora, samtidig som manglende kapasitet til å initiere prosesser, følge opp prosesser og gjennomføre tiltak, kommer i konflikt med behovet for å fornye kunnskapsnivå og kompetanse. Det er interessant å se hva som er suksesskriteriene til sterke og synlige regioner i forhold til regioner med mindre innflytelse og synlighet. Hva er i hovedtrekkene felles for Øresund regionen og Stavangerregionen med tanke på den suksess og synlighet begge regionene har oppnådd? Hvilke metoder og prosesser kan benyttes derfra i arbeidet med Nordhordland? Fellesnevneren for de lite synlige regionene er ofte dårlig kommunikasjon og samhandling mellom kommuner (eiere av regionen), og samhandlingen mellom næring og offentlig sektor. Ofte er både ansvarsgrenser, kommunegrenser og uenighet eller manglende ressursbruk årsaken til at regioner blir hengende etter. Klisjen om at sammen står vi sterkere er fundamentalt bærende for gode prosesser. Stavangerregionen er synlig og viser til styrke og samhandling gjennom blant annet Risavika sin ekspansive vekst som havn. Øresund regionen krysset mer en den kommunale grensen da Malmø og København fant ut at de ville koble seg sammen med en bro. Hvordan vil Nordhordland ta sin utfordring med å synliggjøre seg bedre og innta en sterkere posisjon? Regional utvikling er en kompleks materie å forholde seg til og fremmer veldig ofte synlige konfliktforhold som vanskeliggjør samarbeidsklima. Likevel er det noen ganger slik at erkjennelsen av at ens region ikke henger med i konkurransen om tilflytting, innovativ næringsutvikling og attraktive arbeidsplasser eller som destinasjonsmål, presser fram viljen til å innordne seg strategiske samarbeidskonstellasjoner. For å oppnå en bærekraftig og vedvarende regional utvikling trengs en strategi som inneholder en kalkulert blanding av kortsiktige og langsiktige målsettinger og samarbeid må utvikles som første grunnstein. I Norhordland ser man en tendens til et fremtidig godt samarbeidsklima på tvers av kommunegrenser. Som region er Nordhordland en uslepen diamant med mange små og store hem- 4

5 NK2011 Velkommen til NK2011 meligheter. De iboende kvalitetene i regionen legger grunnlaget og muligheten for større vekst og synlighet, tilstedeværelse, innovasjon og omdømmebygging. Nordhordlandskonferansen 2011 hadde sitt fokus på temaet regional utvikling. Regional planlegging tenderer ofte mot hovedfokus på en teknisk tilnærming der arealplanlegging og områdedisponering opptar størst prioritering, sammen med infrastruktur og økt fortetting av boliger. Selv om dette er viktige elementer i den regionale planleggingsprosessen, tilføres sjelden tilstrekkelig substans og innhold ut over det rent tekniske, og da blir resultatet ofte dårlig og fragmentert. Erfaringer fra regioner både nasjonalt og internasjonalt viser et større fokus på regionale samhandlingsprosesser der omdømmeutvikling og destinasjonsutvikling har utbredt viktighet. Tendensen viser dette også der hvor større byer øker sin konkurransekraft, gjerne presset frem gjennom innovasjon og kreative prosesser som skaper bærekraft over tid og utvikling av de nødvendige identifikatorene som i fremtiden kan bidra til å prege byen eller regionen ytterligere utad. Man ser også på den annen side at omdømmeprosesser har blitt båret fram av et overfokus på nye slagord og grafiske profiler. I seg selv kan dette isolert sett være en oppgradering eller forskjønnelse av eksisterende profil, men uten substans eller innhold er profilen og identiteten som skapes verdiløs og lite forankret i en større holistisk tilnærming. Kommuner og regioner må utvikle sterke identifikatorer som synliggjør et steds styrker, naturlige forutsetninger eller grunnlag for økt innovasjon. Det kan eksempelvis være innenfor områder som kultur, næring, kompetanse eller teknologi. Veldig ofte faller disse identifikatorene ned på en destinasjonsutvikling som er enkel å markedsføre og selge. I motsetning til en by som kan slippe unna med arkitektoniske ikoner som identitetsbærere, som Kanalene i Venezia eller Operahuset i Sydney, har ikke en region mulighet til å sentrere fokus og identitet rundt et objekt. Det må være større prosjekter som kan fange nasjonal og internasjonal interesse over tid. Et lokalt eksempel er Ekstremsportveko på Voss, som ikke bare har løftet frem Voss som sted, men satt regionen og tilstøtende områder på kartet verden over som stedet for ekstremsport og rå naturopplevelse. Samtidig har følgeomsetningen bidratt til god næringsvekst. De fem transformative ideene vi la til grunn for den tematiske strukturen konferansen ble bygd rundt er temaer vi mener bidrar til å skape rammene for god regional utvikling. Nordhordlandskonferansen etablerete en viktig møteplass for regionale utfordringer, kompetansebygging og kompetanseutveksling. Foredragsholderne viste et tverrsnitt av det komplekse bildet regional planlegging handler om og synliggjorde noen av de utfordringer og muligheter Nordhordlandsregionen står overfor. De fem transformative ideene var: 1. Regional omdømmebygging 2. Innovasjon og næringsutvikling 3. Infrastruktur og kommunikasjon 4. Turisme og destinasjonsutvikling 5. Kompetanse og teknologi Foreløpig rapport er kun en midlertidig status på gjennomføring av konferansen i forhold til de kriterier som lå til grunn for godkjent tilskudd. Konferansens sluttrapport vil foreligge i oktober 2011 med detaljerte referat fra konferansens foredrag og mer utfyllende artikler om tanker og prosesser som ønskes i årene framover - båret fram av de fem transformative ideene. Regnskap for NK2011 vil ikke kunne ferdigstilles før tilskudd fra Husbanken og HFK er tilført. Da vil gjenstående regninger betales. Håkon Iversen President & Founder Nordic Urban Design Association Odd Arne Blindheim Chairman of the Board Nordic Urban Design Association 5

6 Nordic Urban Design Association NK2011 NORDIC URBAN DESIGN ASSOCIATION A Network of Knowledge Som aktør innen tilrettelegging og kommunikasjon av Urban Design som fagfelt i Norden, har Nordic Urban Design Association samlet fagmiljøer i Norden og blitt en del av det internasjonale partnerskapet med globale interesseorganisasjoner over hele verden. NUDA sitt virke har tiltrukket seg ledende internasjonale ressurser, både gjennom konferanser, seminarer og spesialtilpassede kompetanseprogram. Som fagfelt omfatter Urban Design en overordnet tilnærming til flere fagfelt, blant annet arkitektur, landskapsplanlegging, transport, ingenørvirke, planlegging, teknologiog mediakommunikasjon, belysning, psykologi, sosialantropologi, økonomi, design og placemaking, - med hovedmål å legge grunnlag for en samlet tilnærming til bærekraftig utvikling. I mange fora og sammenhenger anses Urban Design for å være en profesjon med godt utviklet metoder for tilnærming til det som gjerne kalles masterplanning, men begrepet omfatter i langt større grad fokus på brukere og brukergrupper, behov og samfunnsmessige konsekvenser av planlegging. I Norge, og Norden generelt har man i mange år lagt bak resten av verden på dette feltet og i alt for stor grad latt en politisk, teknisk og byråkratisk tilnærming til utvikling råde grunnen gjennom regelverk og pålegg. Som profesjon får Urban Design mer og mer anerkjennelse. Et eksempel på dette er hvordan London som søkerby til OL 2012 benyttet Urban Design ressurser (EDAW/AECOM, ARUP, David Lock Associates etc) som førende kompetanse på hvordan tilrettelegging, funksjon, investeringer og etterbruk for byen London burde etableres. Konsekvensen er en kostnad som er under det halve av Beijing OL i Kina, med en etterbruk verdi som i infrastruktur, nye boligområder, næringsområder og områder til allmenn nytte som er opp til 10 ganger høyere enn det Kina OL oppnådde. En svært bevisst tilnærming til planlegging av London OL 2012 stimulerte LTGDC - London Thames Gateway Development Corporation hvor ny verdiskapning beregnes å bli hele 21 milliarder pund og ha potensial til å skape nye arbeidsplasser. I regional sammenheng og overført til Norden, Norge og Nordhordland handler dette om ambisjoner og evne til å tenke nytt, strategisk og arbeide målrettet med langsiktighet. I en sterk økonomi som den norske, og i en vestlandsregion som er størst på verdiskapning i landet håper vi Nordhordlandskonferansen kan stimulere til nytenkning, modige beslutninger og ønske om å skape en betydningsfull region i nasjonal og internasjonal sammenheng. 6

7 Board of Directors NUDA sitt styre er sammensatt av kompetansepersoner som på hver sine felt er ledende internasjonale kapasiteter med bred erfaring innen så vel forretningsdrift, planlegging og konseptutvikling og har samlet vært involvert i et stort antall prosjekter over hele verden. President & Founder Håkon Iversen NUDA Nordic Region Vice Chairman of Board CEO Odd Arne Blindheim Ability Investment & Venture Norway Chairman of Board Program Director Asdis H. Theodorsdottir University of Reykjavik Iceland Boardmember of NUDA Director Will Cousins David Lock & Associates UK and Australia Boardmember of NUDA Director Rob Cowan Urban Design Skills UK Boardmember of NUDA Director and Chair Brian Evans Gillespies UK and Scotland Boardmember of NUDA Associate Partner Lars Gemzøe Gehl Architects Denmark Boardmember of NUDA 7

8 8

9 NORDHORDLANDSKONFERANSEN 2011 Innhold Side 10 NORDHORDLANDSKONFERANSEN 2011 oppsummering Side 12 EN NY MØTEPLASS ER ETABLERT derfor trenger vi møteplassen Side 18 DE FEM TRANSFORMATIVE PROSES- SENE - SUBKAPITLER: Regional omdømmebygging Innovasjon og næringsutvikling Infrastruktur og kommunikasjon Turisme og destinasjonsutvikling Kompetanse og teknologi Side 14 KONFERANSEN program for dagen Side 36 FOREDRAGSHOLDERNE ikke i rekkefølge Side 16 REGIONAL UTVIKLING hvilken retning Side 50 KONTAKTINFO/DATA sponsorer/samarbeid 9

10 NK2011 Introduksjon NORDHORDLANDSKONFERANSEN 2011 Oppsummering av Håkon Iversen Nordhordlandskonferansen ble etablert med ønske om å skape en regional identifikator og en møteplass for regionale ressurser. Konferansen var starten på en prosess og katalysator for videre arbeid, engasjement og eierskap til prosessene knyttet til regional utvikling, merkevarebygging og posisjonering for Nordhordlandsregionen. Regionen står overfor en rekke utfordringer som synliggjør nødvendigheten av forsterket samararbeid og samhandling på tvers av næringer og kommunegrenser. For at regionen skal makte å befeste en nasjonal og internasjonal posisjon som reisemål og attraktivt sted å bo må nye strategiske grep for regional utvikling gjennomføres i årene som kommer. Nordhordland vil oppleve en stor vekst de neste årene. Nærheten til Bergen blir sterkere synliggjort også i sin relasjon til at Bergen vokser utover og strekker seg stadig lenger nordover mot Åsane og videre. Hvordan skal Nordhordland ta stilling til denne veksten? Hvordan skal Nordhordland bygge opp et sterkt omdømme som attraktiv region? Hvilken rolle har kommuner og det offentlige i en framtidig samfunnsutvikling av Nordhordland? Dette er temaer som ble belyst på Nordhordlandskonferansen Det er et ønske om at Nordhordlandsregionen skal stå samlet om å skape en sterk og tydelig merkevare som en fremtidsrettet region i nær tilknyttning til Bergen Bosettingstilbud, et rikt arbeidsmarked med dynamisk vekst og tilbud innenfor nye næringer skal med hjelp av en strategisk tilnærming, samarbeid og samhandling i regionen skape et omdømme som foretrukket region for arbeid, bosetting og opplevelser. Ved å skape en ny møteplass som Nordhordlandskonferansen, samles en rekke ulike aktører innen kommunal forvaltning, politikk og næring med det formål å arbeide med vertskapsrollen til regionen og den enkelte kommune. NK2011 er på initiativ fra Austrheim og Lindås Kommune etablert som ny regional møteplass der ambisjonene er å etablere årlige seminarer med temaer innenfor bosetting, næringsutvikling, turisme og merkevarebygging der kunnskap og erfaring deles mellom de ulike partene. Etter en meget godt gjennomført og synlig suksess har Nordhordlandskonferansen klart målsettingen med å etablere seg som nytt forum for regionale spørsmål i Nordhordlandsregionen. Den kommende NK2012 er alt under planlegging og vil ta for seg et sterkere fokus på det som har med regional omdømmeutvikling å gjøre. 10

11 Introduksjon NK2011 Som konferanseleverandør har NUDA gjennomført et faglig godt arrangement som legger grunnlaget for årlige konferanser og diskusjonsfora. Tilbakemeldinger på både gjennomførelse og faglig innhold, foredragsholdere og relevanse til deltakerenes daglige virke ble vurdert som meget bra. En samlet rapport med korte oppsummeringer fra foredragsholderene sine innlegg vil foreligge i henhold til avtale med Regionrådet i Oktober I tillegg vil NK nettsiden bli oppdatert, bilder fra konferansen (som det vises noen eksempler fra her) vil publiseres både på NUDA, Regionrådet og NK nettsiden sin side. Abstrakter fra foredragene vil også bli publisert da alle foredragsholderene ikke har godkjent full publisering av sine foredrag. 11

12 NK2011 En ny møteplass etableres EN NY MØTEPLASS ER ETABLERT Derfor trenger vi møteplassen av Håkon Iversen Regionrådet Nordhordland var vertskap for Nordhordlandskonferansen. Dette synliggjorde en viktig rolle for fremtidens utvikling av nye samhandlingsmodeller som Regionrådet står i front med å koordinere. Nordhordlandskonferansen er blitt møteplassen regionen trenger for å diskutere samfunnsutvikling og hvilke retninger regionen samlet skal ta for å nå sine målsettinger om å bli en attraktiv region å bo, leve og jobbe i. Møteplassen samler kommunene om en felles agenda. Dette videreutvikler de allerede gode samhandlingsmodellene som vil bidra til å synliggjøre og forsterke regionens, såvel som hver enkelt kommunes, kvalitative fortrinn. Enhver arena som bærer med seg ny kunnskap, økt kompetanse og innovative perspektiver på nye løsninger er en kjærkommen arena for kunnskapsdeling. Nordhordlandskonferansen satte et konkret fokus på de problemstillinger som ligger i Nordhordland og kritisk evaluerte og formidlet nå situasjonen. Konferansen la føring for en fremtidig diskusjon og dannet grunnlaget for et regionalt forum i Nordhordland som vil befeste sitt ståsted som formidler av ny kunnskap relatert til regional utvikling. Nordhordlandskonferansen vil ikke overstyre Regionrådets ansvarsområde men utvikles til felles samlingspunktet der regionens nettverk utvikles i samarbeid med alle relevante parter. Konferansen vil heller ikke konkurrere med Fylkeskommunens årlige Regionale Planleggingskonferanser eller Industri- og håndverkslagets konferanser - men vise ett bredere nedslagsfelt og forsterke synergieffekter gjennom tverrfaglig og tverrpolitisk tenkning. Nordhordlandskonferansen ble etablert som Nordhordlands kunnskapsog kompetanseforum for strategisk regionalt arbeid. Basert på de utfordringer som forelå i regionen regisserte NUDA et program for Regionrådet som bandt sammen mulighetene og belyste disse gjennom et tverrfaglig foredragsinnhold der mulige retninger for videre utvikling i Nordhordland ble forespeilet. Samtidig la programmet grunnlaget for fem transformative ideer som tilpasset regiones utfordringer for fremtidig planlegging. Møteplasser er enkle å skape men utfordrende å få til å vedvare hvis det ikke parallelt skjer noen utvikling som fremmer nødvendigheten for diskusjoner og innhenting av ny kompetanse og kunnskap. Nordhordlandskonferansen skal generere flere små møteplasser der spesifikke temaer diskuteres i mindre forum i hver eierkommune. Dette ønskes programfestet som mindre seminarer gjennom hele året mellom hver av de årlige konferansene. Dette for å beholde en kontinuitet i diskusjoner, utvikling av tiltak og strategiske valg, og samarbeide om tematiske tilnærminger til innhold i kommende konfreranser. 12

13 En ny møteplass etableres NK

14 NK2011 Program KONFERANSEN program for dagen Den varierte listen av dagsaktuelle foredrag tilbød et innspill og etterspill som satte regional utvikling i et annet og nytt perspektiv. Utfordringer, muligheter, eksempler nasjonalt og internasjonalt, oppfordringer, enkelte provokasjoner og kunnskapsrike foredragsholdere satte en ny agenda for inspirasjon og delaktighet i fremtidens regionale utvikling i Nordhordland. PROGRAM Kl. 08:30 Registrering åpner med kaffe og te + noe lett å bite i. *Endringer i program kan forekomme. Elad Eisenstein Project Director & Head of Design, Integrated Urbanism ARUP Tema: Overføre strategiske planer til praktisk handling og gjennomføring Kl. 10:10 Pause Rolf H. Sørland Ass. direktør Innovasjon Norge Tema: Hvordan skape økt innovasjon og nyskaping i regionen? Kl. 11:50 Lunsj Kl. 09:00 Konferansestart og velkommen Elin Styve, Dagleg leder Regionrådet Nordhordland Kl. 10:20 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region Vest Tema: Nye samhandlingsmodeller for boligutvikling Kl. 12:50 Bill Baker President Total Destination Marketing Tema: The essentials and pitfalls for small city and regional branding. Hogne Haugsdal Næringssjef/samfunnsutvikler Kommunene Austrheim og Lindås Tema: Samhandling i praksis på tvers av kommunegrenser. Trond Giske Næringsminister Nærings- og handelsdepartementet Tema: Regional næringspolitikk og utvikling Rolf Andre Sandvik, Direktør forreisemål SIVA Tema: Destinasjonsutvikling som grunnlag til regional vekst og utvikling. 14

15 Program NK2011 Kl. 14:15 Pause Kl. 14:30 Torill Selsvold Nyborg, Fylkesordfører Hordaland Fylkeskommune Tema: Fylkeskommunens rolle som regional utvikler. John M. Lunde, tidligere adm.dir i Risavika Havn nå rådgiver Tema: Hvordan bli en regional, nasjonal og internasjonal maktfaktor gjennom offentlig og privat samhandling. 15:40 Andreas Wabø, Adm. Direktør Geelmuyden.Kiese Tema: Omdømmeprosesser i regional sammenheng Asbjørn Algrøy, Adm. Direktør Business Region Bergen Tema: Hvilken rolle har Region Bergen for å styrke omdømme gjennom felles regionalt samarbeid? Kl. 16:40 Oppsummering KONFERANSIER Siri Lill Mannes Partner SpeakLab Kl. 15:30 Pause Kl. 17:00 Konferanse slutt Tidsprogram ble overholdt. 15

16 NK2011 Regional utvikling REGIONAL UTVIKLING Hvilken retning av Håkon Iversen Det er mange former for regional utvikling. Kombinasjonen næringsutvikling og infrastruktur blir ofte prioritert. Nordhordlandskonferansen tok for seg fokus på en del sentrale områder som omhandlet den overordna planleggingen av en region. Det betyr at regionen må ha et territorialt perspektiv og få til samhandling mellom offentlige styresmakter og økonomiske, sosiale, demografiske og miljømessige forhold. Alle kommuner tilhører en region og det er viktig at kommunene ser sin egen vekst og strategi i samhandling med andre kommuner i regionen. I de fleste tilfeller fungerer ikke dette i praksis. I tillegg er ikke styresmaktene sin rolle i den regionale utviklingen god, dette påvirker selvsagt kommunene sin utvikling. Styresmaktene som overordnet organ har en sentral rolle i kommunene sin utvikling. I en regional utviklingsplan vil det være en rekke kritiske faktorer som ofte er svært regionalt tilpasset. Noen regioner har sin kobling til storbyer (f.eks Bergensregionen), som i seg selv har en egen tyngde i forhold til et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Andre regioner som ikke har et slikt sentralt perspektiv vil være avhengig av helt andre faktorer for synliggjøring og attraksjon. Nordhordland ligger i et brytningspunkt. Nordhordlandsregionen er en del av Bergensregionen og må kontinuerlig arbeide for en sterk og synlig posisjon i fellesskapet. En sterk identitet knyttet til Mongstad bidrar med høy verdiskapning i regionen, samtidig kan Mongstad sitt omdømme påvirke regionens egenutvikling og omdømme som attraktiv plass å bo, leve og reise til. I det regionale perspektivet må Nordhordland ha et stort fokus på en rekke viktige nøkkeltemaer som bygger opp under omdømmet, destinasjonsutvikling, turisme, kultur, innovasjon, entreprenørskap, bosetting og urbanisering. NK2011 satte dagsorden og søkelyset på det holistiske perspektivet i regional utvikling og hvordan dette kan samkjøres strategisk og politisk, samt hvilken retning utviklingen bør gå. 16

17 Regional utvikling NK

18 NK2011 De fem transformative ideene DE FEM TRANSFORMATIVE IDEENE av Håkon Iversen og Odd Arne Blindheim Nøkkelen til god regional planlegging er å kunne forutse behovene til et samfunn i endring og tilpasse strategisk utvikling i henhold til dette. De fem transformative ideene er definert som viktige generatorer i prosessene som må til for å få en region til å utvikle seg i riktig retning. Hver for seg kan ideene fungere som grunnplattformer til isolerte prosjekter. Sammen danner de grunnlaget for en helhetlig regional utviklingsprosess. Den regionale planleggingen skal gjenspeile befolkning-ens og brukerenes faktiske interesser og behov. Dette krever styrket medvirkning både fra næringslivet og andre brukerinteresser. Blant annet i arbeidet med næringsutvikling må brukerperspektivet og næringslivets deltakelse videreutvikles, slik at den offentlige ressursbruken og tjenestene bidrar til å stimulere verdiskaping og et konkurransedyktig næringsliv. Dialog og forhandlinger er den sentrale arbeidsformen i planarbeidet. Det legges vekt på å oppnå enighet regionalt. Uttalelse fra Miljøverndepartementet Regional planlegging har som funksjon å redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktig utvikling og ta stilling til videre ressursbruk og kompetanse. Dersom kommuner i en region med lav attraksjonsverdi eller oppmerksomhetsverdi ikke makter å finne gode samhandlingsmodeller på tvers av kommunale grenser, vil de regionale planstrategiene bære konsekvensen av dette. De fem transformative ideene som er lagt til grunn for konferansens tematiske utgangspunkt lanserer et samlet prinsipp for hvordan den helhetlige planleggingen av en region kan vurderes fra et holistisk perspektiv og gjennomføres etter faste prinsipper. Hver enkelt av de fem transformative ideene er nødvendige å vurdere som grunnlag i pågående og fremtidige prosesser på regionalt nivå og for å forsterke effektene i regional utvikling. Omdømmeutvikling Et godt omdømme bidrar til høyere grad av attraksjonsverdi i en kommune og en region. Det kan være en avgjørende drahjelp for å nå målsatte strategier både langsiktige og kortsiktige. Et godt omdømme betyr aller mest når det gjelder å være attraktiv for tilflytting, næringsetablering, turisme og samtidig beholde den riktige arbeidskraften. Det har likeledes stor betydning for å utvikle gode relasjoner til andre kommuner eller regioner både nasjonalt og internasjonalt. Merkevare er opplevd omdømme som skapes av attraksjonsverdi og varig kvalitet i hele regionens bredde, og må ikke forveksles med profilbygging gjennom reklame og markedsføring. Innovasjon og næringsutvikling Mongstad er den største verdiskaper- 18

19 De fem transformative ideene NK2011 en i Nordhordland. Næringsutviklingen relatert til olje- og gass sektoren er sterkt forbundet med innovasjon. Med en så stor regional motor er det viktig at den regionale planleggingen ser på hvilke andre næringsområder som kan vokse, ikke bare i tilknytning og som følge av Mongstad, men uavhengig av Mongstad. Infrastruktur og Kommunikasjon Nordhordland er avhengig av god infrastruktur dersom regionen skal være konkurransedyktig og tilgjenglig. Dette sees i særlig relasjon til nye bosettingsstrategier, næringsklynger, turisme og destinasjoner. Nordhordland har en variert veistandard som vil trenge oppgradering for å møte fremtidens trafikk og logistikkbehov. Samtidig trengs et fokus på å bedre nett og mobildekning i enkelte områder av regionen. Den teknologiske delen er nødvendig for å kunne tilby stabile forhold dersom regionen ønsker flere fastboende, næringsutvikling og næringsdrivende med kombinert pendlervirksomhet og hjemmekontor. Nordhordlandspakken griper tak i noen av disse utfordringene. Turisme og destinasjonsutvikling Nordhordlandsregionen har svært gode forutsetninger for å vokse og ta frem nasjonale og internasjonale produkter og tjenester innen turisme og reiseliv. Denne delen av næringen har vært forsømt og har fått lite fokus. En destinasjon er også en merkevare og vil være med på å bygge regionens omdømme. I et samfunn sammensatt av arbeid, bolig og fritid, kan Nordhordlandsregionen skaffe seg fortrinn ved å være nyskapende og innovativ innenfor turisme og reiselivsnæringen. For næringslivet kan kvalitative fortrinn som natur, opp-levelse, aktivitet og fritid være like viktige parametre som for en bosetter. Ofte markedsføres en region som et attraktivt sted også i næringssammenheng. Den umiddelbare nærheten til Bergen er et fortrinn, både fordi Bergen og omegn representerer et potensial av brukere, men også fordi Bergens vekst vil være avhengig av en velfungerende Nordhordlandsregion. Nordhordland representerer rekrea-sjonsområder som er attraktive for hele Bergensregionen og har kvalitative fortrinn som må dyrkes i overbyggende destinasjonsstrategier. Innen områder som sjø og havsport, fjell, rekreasjon i uberørt og ekte natur har Nordhordland og tilstøtende områder mange kvalitative fortrinn. Kompetanse og teknologi En region som Nordhordland har møtt utfordringen med fraflytting av ungdom som tar videre utdannelse og ikke returnerer til regionen. Samtidig er virksomhetene i industrien og i andre næringer preget av et lavt antall arbeidsplasser hvor det kreves høy kompetanse og spesialutdanning. Arbeidsmarkedet er godt, men er ikke preget av stor innovasjonsevne og nyskapning, selv om mange solide virksomheter hører hjemme i regionen. 19

20 20

21 De fem transforma- NK2011 tive prosessene REGIONAL OMDØMMEBYGGING 1 INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING 2 INFRASTRUKTUR OG KOMMUNIKASJON 3 TURISME OG DESTINASJONSUTVIKLING 4 KOMPETANSE OG TEKNOLOGI 21

22 NK2011 De fem transformative ideene Regional omdømmebygging av Håkon Iversen En av de viktigste regionale utfordringene er hvordan ivareta sitt eget omdømme, forbedre dette og samtidig formidle det utad gjennom de mange kommunikasjonsplattformer som eksisterer. Det er ettertrykkelig et stort behov for å dekke dette området da omdømme er den knaggen de fleste målinger utføres i forhold til. Det vil si at man isolert sett ser på en regions verdi som attraksjon og destinasjon. Det er vikitg å dekke en rekke parametere som gjenspeiler regionens størrelse i forhold til sin nasjonale og internasjonale posisjon. Det er et stort behov for en strategisk retning som ivaretar de grunnleggende verdiene regionen har og formidle dette gjennom riktige kommunikasjonskanaler. Dette gjelder aller først og fremst gjennom en kommunal samhandlingsprosess uavhengig av størrelse og posisjon. En region er avhengig av godt omdømme for å kunne være konkuransedyktig i et globalt, nasjonalt og regionalt marked. Dette omdømmet bygges i hver kommune som hver for seg må stå sammen om regional utvikling og omdømmestrategi. Over halvparten av Norges befolkning bor i byer og tettsteder, samtidig er andelen i urbane regioner økende. Mange regioner opplever for alvor effekten av endringene fra industrisamfunn til informasjonssamfunn og opplevelsesøkonomi. Dette preger både innbyggere, næringsliv og besøkende. Den økte globaliseringen og bruken av ny teknologi har medført at folk i større grad er mobile og i mindre grad stedsavhengige. Byer og steder er i en reell konkurransesituasjon der de konkurrer om å være attraktive i forhold til næringsetableringer, tilflyttere, turister, unge talenter, investorer, bevilgninger osv. Nytt er at konkurranse ikke lenger er begrenset til nabokommunen eller andre byer i samme region, men byer og steder på andre kanter av landet og i andre land. Økt konkurranse stiller større krav til tydelighet og relevans i forhold til de man ønsker å være attraktiv for. Regioner som ønsker å ta styring på fremtidens konkurransearena må utvikle en tydelig identitet som svarer på et grunnleggende spørsmål: Hva vil vi være kjent for? Omdømmebygging er en langsiktig og viktig oppgave for en region. Nytt slagord og en reklamekampanje for å 22

23 De fem transformative ideene NK2011 bedre omdømme er ikke tilstrekkelig og ofte ender det med slitte klisjeer som ikke har noen effekt. Skal man lykkes med å skape et tydelig og positivt omdømme, må det tenkes langsiktig og jobbes målrettet etter en definert omdømmestrategi som inngår i regionens overordnede strategiplan. Belønningen ved et attraktivt omdømme er verdt å jobbe for. Regioner med et godt omdømme har lettere for å rekruttere kompetanse, få tilflyttere, styrket næringsliv og tilbud, samt bedre forhold til media og journalister. En synergi er stoltere kommuner, eierskap til regionen og bedret politisk og kommunalt samhandlingsklima. Som ledd i denne bevisstheten rundt det å skape attraktive steder har et endret fokus rundt identietsbygging og omdømme skutt fart. Dette er en generell trend i hele Norden. Det har blitt i en integrert del av urbane- og regionale utviklingsstrategier å ikke kun tenke på fysisk og infrastrukturell planlegging, men også på de mer imatrielle tingene som bidrar til økt imagebygging og identitet. Til tross for det store fokuset på å utvikle gode steder er omdømmeutvikling sett i en slik kontekst fortsatt befestet med mye usikkerhet i hvordan dette skal gjøres. Det er likevel en erkjennelse om at et bedret omdømme nå sees på som kritisk for en regions konkurransedyktighet ved at slike strategier kan bidra til å: Gjøre en region attraktiv for investeringer og der det er potensial for internasjonalisering gjennom re- eller nyinvesteringer. Dette er særlig aktuellt for Nordhordlandsregionen der mer enn 85% av regionens verdiskapning skjer på Mongstad. Gjøre en region attraktiv for nyetablering av selskaper, og ikke aller minst vedvare attraksjon slik at selskapene forblir og vokser i regionen. I dette tilfellet er det kritisk, også sett i den store bredden av hva Urban branding handler om, hvordan regionen som helhet kan dekke de viktigste behovene for nyetablerte gjennom: a. gode bo- og levevilkår b. gode kommunale tjenester c. helse og omsorg d. skole og fritid e. handel og service f. godt utviklet infrastruktur g. følelsen av regional tilhørighet og lett tilgjenglighet til nærliggende byer, steder eller andre aktivitetssoner som kan bidra til god levestandard Å gjøre en region attraktiv for høyere kompetanse gjennom tilflyttere med universitetsog høyskolebakgrunn, og samtidig være attraktiv nok til at de som kommer med denne kompetansen velger å bli. Samtidig er det relevant å gjøre kommunene i regionene attraktiv for ungdom etter endt utdannelse å vende tilbake til. I den relasjon må det strategisk bygge opp et tilhørighetsforhold i den tidlige delen av barns liv, og kommunene må utvikle gode samhandlingsforhold som gjør at rette strategiske valg tas for å sammen kunne løfte regionen samtidig som hver kommune finner sin rette plass. De tre punktene over gir en pekepinn på at den strategiske omdømmebyggingen er viktig i forhold til eksternt fokus såvel som internt fokus der 23

24 NK2011 De fem transformative ideene sistnevnte er nødvendig i forhold til hvilken evne kommunene har gjennom samhandling til å skape glede, entusiasme og stolthet blant sine innbyggere. Gjennom en slik bevissthet etableres en region med mange ambassadører som er opptatt av å fronte sin kommune og sin region som det beste stedet å bo, leve og jobbe. Den internasjonale trenden for utvikling av nye og bærekraftige omdømmestrategier er et sterkt økende område for byer, regioner og steder. Det er sågar nasjonale trender for økt bevisstgjøring rundt en nasjons internasjonale omdømme. Et pionerarbeid innen Europeisk Branding Strategies må sees på i sammenheng med en sterkt økende globalisering der landsgrenser blir uttydeligere og likeheten mellom land og byer øker. Det har skapt et større behov for differensiering. De industrielle forandringene og nyvinningene innen blant annet moderne teknologi har skapt uforsigbarhet i forhold til industriens fremtid. Regioner og byer evner ikke å garantere at industrien inngår i en bærekraftig fremtidig vekst. Dette har fremtvunget nyetableringer av nye typer jobber og arbeidsplasser som på sikt kan overta industriens dominans. Slike endringer i den globale infrastrukturen forandrer raskt et steds identitet, og nye strategier må jobbes frem for å kunne være sterk nok til å følge med en internasjonal utvikling. Den økende bevisstgjøringen rundt Urban Branding (omdømmeutvikling) er delvis relatert til ideen om at konkurransedyktighet ikke lenger kan være avhengig av forhold som naturlige ressurser eller eksisterende infrastruktur. I den såkalte kunnskapsøkonomien (kunnskapssamfunnet) er det ikke lenger kostnadene for produksjon og arbeidskraft som er avgjørende for konkurransevilkårene. Det som vokser frem som en viktig konkurrerende kraft mellom regioner, byer og steder er evnen til å tiltrekke seg og beholde talentfull og kreative arbeidskraft, samtidig som nye plasser der nye ideer kan vokse etableres. Nødvendigheten av omdømmeutvikling i relasjon til regioner, byer og steder ble allerede i 2006 bekreftet av OECD som i 1999 skapte The Territorial Development Policy Committee som hadde som hensikt å studere å spre innovative terroteriale utviklingsstrategier og governance. OECD 2006 lagde også en ranking over topp Europeiske forretningsområder, og beskrev i detalj hvilke strategier som burde bli jobbet med for å kunne hevde seg høyere i Europeisk sammenheng. Slike rankinger har blitt mer vanlig, og Simon Anholt sin Nation Branding Index der 50 av verdens land er ranket i forhold til sitt omdømme har blitt viktige verktøy for å finne fram til hva som må prioriteres og satses på. En slik ranking er basert på ideen om at et godt omdømme er viktig for et steds evne til å tiltrekke seg foretningsvirksomhet, men også for turisme og bosettelse. Disse tingene henger tett sammen med den helhetlige utviklingen og strategiske planleggingen av regionen. Regioner, byer og steder opererer på forskjellige nivåer og skalaer i forhold til viktigheten med omdømmeutvikling, men det er likevel en nødvendighet som i norsk regi har opptatt Miljøvern- og Regional og Kommunal departmentet sin satsning på økt kompetanse rundt omdømmeutvikling. En rapport utført av NIBR i 2008 på bestilling fra Miljøverndepartmentet der kompetanse og kunnskapsnivået i offentlig sektor skulle måles i norske fylker og kommuner er nedslående lesing i forhold til hvilken begrenset kompetanse det offentlige sitter på i forhold til de problemstillingene som må belyses i en omdømmeprosess. Det generelle kompetansenivået rundt planlegging og offentlig forvaltning er fremtredene fordi det offentlige fortsatt ikke har den samme attraksjonen som arbeidsplass på linje med den private sektoren. Lønnsvilkårene og fjerntliggende kommuner er mye av årsaken til dette, og en stor utfordring for kommunene å håndtere. Synliggjør vyene gjennom tiltak Fysiske forandringer er like viktig som de mentale bildene som formidles av et sted som er i forandring. Det er ofte enklere å prate om de store vyene og langsiktige planene enn å synliggjøre dem. Det er kritisk at langsiktighet er bruddstykker av kortsiktige tiltak som fysisk synliggjør forandringene i kommunen. Det gir noe å prate om, og vise til. Et omdømme er ofte sterkest identifiserbar når det blir knyttes og 24

25 De fem transformative ideene NK2011 koordineres med fysiske forandringer. Eksempler på dette er urbane revitaliseringsprosjekter som Drammen, Barcelona, Glasgow, Bilbao og andre steder der omdømmet er knyttet til både en fysisk og mental forandring. Dette må igjen tydelig kobles til lokale ressurser og de valg som gjøres for å drive fram slike forandringer, men et isolert fokus på f. eks arkitekturen, eller en spesiell kommune i en region, som grunnpilaren til en regions omdømmeutvikling er å ta prosessen i feil retning. Suksessen ligger i det innovative og unike Et omdømme handler til syvende og sist om å differansiere seg fra andre. Det er i dette tilfellet enda viktigere å bygge videre på de regionale ressursene som finnes for å hindre at nye omdømmestrategier blir rene kopier av andres strategier og steder. Det lar seg prinsippielt vanskelig å implimentere en allerede brukt strategi fra et annet sted som har oppnådd suksess. Kompleksiteten er for stor og de regionale særegenhetene passer som regel ikke inn i andres strategiske valg. Det kreves omstilling for hvert slikt omdømmeprosjekt. For å finne det unike, og det innovative, er viktigheten kjennskap til regionen som skal gjennomgå en slik strategisk omstilling. Det må finnes fram til de regionale styrkene og karakteristikkene. Disse må identifiseres. Samtidig må en tidlig erkjennelse på plass at alle steder har sine svakheter, og strategiene må være fleksible nok til at det blir rom til å diskutere hvordan disse svakhetene kan snus rundt til å bli en styrke og kjernen i den nye omdømmestrategien. Omdømmeutvikling er en langsiktig prosess Det har blitt gjort mange tiltak rundt i Norge når det gjelder forsøk på å etablere et bedre omdømme for både regioner og kommuner. Tid har i de fleste tilfellene her vært avgjørende for at veldig mange har mislyktes. Omdømmeutvikling er en langsiktig prosess som må fordeles over flere faser. I relasjon til en kommune, et sted, en by eller en region er fordelen at omdømmestrategiene sees i direkte relasjon til den fysiske planleggingen av offentlige plasser, torg, infrastruktur, boliger, offentlige bygg, idrettsannlegg, næringsklynger osv. Stort sett tillegges disse strategiene sin vekt gjennom kommunedelplaner og i den relasjon bør også omdømmestrategiene foreligge. Det er nødvendig å unngå raske løsninger da jobben med å utvikle et godt omdømme er en langsiktig forpliktelse. Det er viktig å erkjenne nødvendigheten av gode økonomiske rammer for slik utvikling som kan ivareta en langsiktig planlegging med kortsiktige tiltak for synliggjøring av at det skjer noe. Selvsentrerte offentlige prosesser bør unngås Det gode omdømmet er avhengig av befolkningen sine levevilkår og tilfredshet. Som konsekvens av dette må regionen tilrettelegge for for god bærekraftig utvikling gjennom kommunale samhandlingsmodeller. I omdømmeprosesser er det det offentlige som har ansvaret for gjennomføring, men for at prosessene skal bære frukter og rettferdiggjøres for befolkningen, er det viktig med inkluderende prosesser der det åpnes for åpne debatter, diskusjoner og påvirkning. Dette kan skapes gjennom tilsvarende møteplasser som Nordhordlandskonferansen er tiltenkt. Omdømme operer på flere strategiske nivåer Det er nødvendig å tenke bredere enn bare kommunens og stedets omdømme som ofte er tilfelle i regioner som sliter. Det defineres isolerte programmer for enkelte kommuner med større potensial enn andre, noe som fører til skjevfordeling i en mulig samhandlingsprosess. En region trenger å finne sin egen posisjon innenfor de regionale eller nasjonale rammer som foreligger. Her ligger også nødvendigheten av å konkret målgi hvem som er ønsket målgruppe og hvorfor. Det er nødvendig å finne ut hvor nedslagsfeltet skal være og hvem er det som vil påvirkes av det omdømmet som jobbes frem. 25

26 NK2011 De fem transformative ideene Innovasjon og næringsutvikling av Hogne Haugsdal Nordhordland er en region preget av sterk industri, der aktiviteten på og rundt Mongstad er navet. Området er et internasjonalt logistikkknutepunkt hvor store bedrifter som oljeraffineriet og forsyningsbasen har gitt regionen tilgang til mange gode arbeidsplasser. I kjølvannet av petroleumsvirksomheten på Mongstad er det også bygd opp en sterk leverandørindustri, og det er i overkant 2000 arbeidsplasser i Mongstad-området. Aktiviteten på Mongstad representerer et varmt arbeidsmarked med god tilgang på godt betalte jobber. Næringspotensialet i enhver region er nødvendig å kartlegge for å muliggjøre strategier som ytterligere øker vekstpotensialet for ny næring og innovasjon. I mange regioner finner man næring som den største drivkraften for utvikling av verdigrunnlag, økonomi og arbeidsplasser. Det som likevel er viktig i relasjon til slike motorer er å erkjenne det faktum at næring alene ikke bygger en region. Det komplekse bildet av næringsutvikling bidrar til flere nivåer for behov. Bosetting, kulturelle aktiviteter, jobb nummer to (dersom det er familier som flytter til et nytt sted der en part tilbys jobb - må den andre ha tilsvarende mulighet), rekreasjonsmuligheter, god infrastruktur, kommunikasjon, kommunale tjenester og skole- og barnehage ordninger som tilfredsstiller gode bo- og leve vilkår. Det ligger ingen garanti i at store næringsklynger eller industriell innovasjon i en region gjør regionen attraktiv dersom de nevnte ting ikke er tilfredstilt. I tillegg til å være en stor havn gir den eksisterende aktiviteten på Mongstad tilgang på råvarer som naturgass, spillvarme og CO2 som også er sentrale innsatsfaktorer for videre industriell utvikling. Næringen på Mongstad og i Nordhordland er sterkt eksportorientert og Mongstad-navnet er også godt kjent internasjonalt. Månelandingsprosjektet med fullskalarensing og CO2-fangst vil tilføre regionen ytterligere vekstkraft og oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Aktiviteten på Mongstad gir også store regionale ringvirkninger for ulike bransjer, bedrifter innen transport og bygg og anlegg er direkte knyttet opp mot denne aktiviteten. Bedrifter innen varehandel og personlig tjenesteyting er et eksempel på næringer som indirekte nyter godt av drifta på Mongstad. Knarvik, som er regionsenteret i Nordhordland, er 26

27 De fem transformative ideene NK2011 også et handelssenter for regionen. Nordhordland og Mongstad har store areal som er regulert til næringsformål, og det er rom for ytterligere utvidelse. Det er nylig vedtatt kommunedelplaner i vertskommunene Lindås og Austrheim som vil gi nær 3000 daa med nye næringsareal i tett tilknytning til eksisterende industri på Mongstad. Dette er potnesial som må illegges strategiske verdier som kan tilføre et godt grunnlag til regional planlegging. Industriens sterke posisjon i regionen har ført til at fagutdanningen står sterkt i regionen. Det er et godt utviklet samarbeid mellom næringslivet og de videregående skolene i Knarvik og Mastrevik, som har ført til et bredt fagtilbud innen tekniske/ praktiske fag, og utvikling av nye utdanningstilbud. Teknisk allmennfag (TAF) er et samarbeid mellom den videregående skolen og lokalt næringsliv, både privat og offentlig. Etter 4 år oppnår elevene både fagbrev og studiekompetanse. Andre stikkord Nærhet til markedene (Bergen) Felles bolig og arbeidsmarked Infrastruktur Avhengig av få store aktører Sterk industri, med Mongstad som nav, er en av de viktigste sterke sidene i Nordhordland i forhold til næringsutvikling. Men samtidig kan denne sterke posisjonen ha en svakhet. 38% av arbeidsplassene i vertskommunen blir tilbudt av de 10 bedriftene på Mongstad. I tillegg genererer de 10 største bedriftene 87% av inntektene til vertskommuene Lindås og Austrheim. Denne dominansen av bedrifter rettet mot olje og gass gjør av regionen er svært sårbar i forhold til svinginger i oljemarkedet. Dersom nøkkelbedrifter på Mongstad skulle få problem, vil dette gi store negative ringvirkninger for mange andre bedrifter i Nordhordland. Det at regionen er sterkt avhengig til noen få aktører på Mongstad blir i tillegg gjenspeilet i kompetanseprofil til regionen. Det er en relativt lav andel med innbyggere som har høyere utdanning, og det er få arbeidsplasser å tilby personer med høyere utdanning. Dette gjør det også vanskelig å rekruttere denne typen kompetanse til Nordhordland. Særlig gjelder dette bosetting i de nordlige delene av regionen hvor det fremdeles er lang pendleavstand til Bergen. De store bedriftene på Mongstad tilbyr høye lønninger, også for ansatte med relativt lav utdanning. Dette gjør det vanskeligere for annet næringsliv å trekke til seg rett type arbeidskraft, og det er ikke minst utfordrende å etablere nye bedrifter. Hva skal til for å få en fremtidsrettet næringsutvikling og mer innovasjon? Bredere næringsstruktur flere kompetansearbeidsplasser. Erfaring viser at ny næring ofte blir skapt i eksisterende bedrifter eller i samspill mellom bedrifter (klynger). Det er også stor sannsynlighet å få til ny næringsutvikling i områder hvor det er sterk næringsaktivitet fra før. For Nordhordland er derfor Mongstad er viktig arena for fremtidig næringsutvikling, området har nok av bedrifter og kompetanse til å utvikle sin posisjon både i Nordhordland og i hele Bergensregionen. Utfordringen for Nordhordland er at det er en stor næring som bidrar mest i forhold til verdiskaping og arbeidsplasser, både direkte og indirekte. På lang sikt vil petroleumsaktiviteten minke og da er det viktig å bygge opp andre næringer og industrielle satsinger som kan bli viktig for regionen. Regionen trenger en bredere næringsstruktur og bedrifter som ikke er så avhengig av petroleumsindustrien. Nordhordland trenger også flere bedrifter og arbeidsplasser for mennesker med høy utdanning. Dette vil på sikt øke attraktiviteten til regionen. Fokus på entreprenørskap Raffineriet på Mongstad har bidratt med en konstant strøm av godt betalte jobber, regionen har ikke blitt så sterkt påvirket av finanskriser som andre konjunkturavhengige regioner. Det betyr at tilgangen til arbeid har vært relativ enkel og vi er ikke tvunget til å etablere ny næring. Ny næringsutvikling krever at regionen blir mer sulten på å skape noe nytt, det betyr at regionen samlet må styrke sin innsats i forhold til entreprenørskap. Det gjelder både entreprenørskap i eksisterende bedrifter og nyskaping. Andre stikkord Nettverksbygging (inkubator) Samhandling med hele Bergensregionen internasjonalt fokus Aktive kommuner Kompetanseutvikling Samhandling mellom næringsliv og det offentlige Realinvestering Attraktive bo- og fritidsmiljø 27

28 NK2011 De fem transformative ideene Infrastruktur og kommunikasjon av Håkon Iversen og Odd Arne Blindheim Det overordnede målet for regjeringen sin transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjenglig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnet sine behov for transport, og god nasjonal og regional utvikling. Med utgangspunkt i at transportformene har ulike egenskaper og fortrinn i transportmarkedet, er det nødvendig å tilpasse transportpolitikken ut ifra geografiske forhold. Det legges opp til en mer differensiert politikk tilpasset målet om et moderne transportnett i hele landet som betyr større satsning på kollektivtransport og jernbane, særlig rundt storbyene. Regjeringen legger sterk vekt på fire hovedområder i nasjonal transportplan : framkomst regional utvikling transportsikkerhet miljø og universell utforming Framtidens Byer Framtidens Byer er et prosjekt der 13 norske byer deltar og jobber mot et felles mål om å redusere klimagassutslippene og bygge opp gode bymiljøer. Arbeidet med å utvikle miljøvennlige transportsystem er en prosess som har pågått lenge i storbyene og dette bør bringes videre til regionene med prioritet på utvikling av miljøvennlig infrastruktur og kommunikasjon. Nordhordlandsregionen må opparbeide et transportalternativ til Bergen som sikrer god og miljøvennlig kommunikasjon, og som gir næringslivet bedre rammebetingelser for å heve sin konkurransekraft og bidra til tilflytting, nyetablering og virksomhetsutvikling. I vekstregioner der næringsutvikling, turisme og bosetting øker, stilles det større krav til god kommunikasjon i forhold til infrastruktur som veier, broer, tunneler, gang- og sykkelstier, offentlig transportmuligheter og fremtidsrettet kommunikasjon som gode nett- og telefoni forbindelser. Sammenhengene er viktig Sammenhengen mellom transport, logistikk og kommunikasjon er viktig, og tilgjenglighet er en av de viktigste parametre for attraktive plasser. I Norge spiller den geografiske situas- 28

29 De fem transformative ideene NK2011 jonen stor rolle for hvordan en region både bør og kan planlegge sin fremtidige utvikling. Ettersom nærhet til storbyen Bergen har en vesentlig rolle i Nordhordlandsregionen sin planlegging for å tiltrekke seg bosettere og næringsdrivende, er tidsaspektet en viktig faktor for å skape attraksjon og nærhet, både fysisk og opplevd. Nordhordlandsregionen har et potensial i utviklingen av en forbedret infrastruktur som sikrer en helhetlig god kommunikasjon i hele regionen. Dette gjelder både veier, fergeruter, annen båttransport og nye veisystemer, spesielt rettet mot Bergen og raskere vei gjennom Åsane, samt vurderingen av en ytre veistrekning som binder sammen Nordhordland med Askøy og Sotra landet. Ringvei systemer kan avlaste trykket på hovedveisystem i aksen Bergen Mongstad, og næringsutvikling, vekst og alternative reiseruter kan stimulere til et utvidet samarbeid i hele Bergensregionen. Det er en kjensgjerning at Sotra kommunenes store utfordring er infrastruktur og et veinett som har underkapasitet. En styrking av transportmulighetene er helt nødvendig for å tenke utvikling av storhavn på Mongstad og også for å gjøre avstanden til Bergen kortere. Styrket attraksjon Attraktive bo og fritidsområder kan få en styrket posisjon og den generelle utviklingen kan få et positivt løft ved å satse sterkt på infrastruktur planlegging og samfunnsmessige realinvesteringer i forbedret kommunikasjon. Nordhordlandspakken Nordhordlandspakken som samler en rekke samferdselsprosjekter i Nordhordland og Bergen fram mot 2018 kan bidra til større og mer bevisst utbedring av regionens infrastruktur og kommunikasjon. 29

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter TiltakENE 2012-2013 ererer muligheter Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 Strategisk næringsplan for Bergensregionen vektlegger samspill mellom næringsliv, det offentlige og forskningsog

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer