Nr 5 august Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Nyutdannede optikere klare til å prøve vingene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 5 august 2009. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Nyutdannede optikere klare til å prøve vingene"

Transkript

1 Nr 5 august 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Nyutdannede optikere klare til å prøve vingene

2 Spectacle lenses

3 Innhold august 2008 Nyheter Gode prosjekter dyktige studenter... 6 Priser og høytid... 8 Med verden som arbeidsfelt Eldreprosjekt om lys og syn i Drammen Autister kan se som ørner Når synet svikter! Mangelen på briller koster enorme summer Specsavers gir kroner til OGS Silmo med fokus på vindusdekorasjon Profil Sirkusartist og optiker Artikler Løpende oppgaver, spennende prosjekter, som du som medlem er med og støtter opp om Skisse over organisasjonenes aktiviteter Studenter til Kamerun humanitært arbeid som optikere Fagkonferanse Kongsberg Førstehjelp i optometrisk praksis Netthinneforandringer ved diabetes Ortokeratologi i teori og praksis Slitasje på brilleglass SEniorprosjektet Optomap If I see cells should I hear bells? ORAS en introduksjon til arbeid med synshemmede Fargesyn: screening og oppfølging av tappfunksjonen Should we care about the AC/A and CA/A ratios? Amblyopi-behandling Prosjektet Optikervirksomhet og problematikk rundt hornhinnedonasjon ble årets beste prosjekt og fikk prisen for beste poster. Bak fra v. Magne Helland (veileder), Hans Torvald Haugo (prisutdeler), Sanna Butt Raza og Mukhtar Alame. Foran fra v. Liv Mei Trang med sølvretinoskopet, Katrine Strand, Åshild Aadland Dalane og Tor Arne Svensson.. 6 European Academy of Optometry and Optics Historiske øyeblikk i Europa Rehabilitering av svaksynte i Østerrike Lest for deg Charles Bonnet Syndrom visuelle hallusinasjoner Lov og rett Tilvenningsgarantier Sanne Butt Raza ble kåret til beste forbilde. Rita Aadne Ludviksen fra Krogh Optikk delte ut prisen. 8 Faste spalter Leder: Valget er ditt!... 4 Aktivitetskalender... 5 Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: En måkeunge prøver vingene Foto: Inger Lewandowski Michael Probst er optiker på fulltid nå, men er født og oppvokst med sagmugg mellom tærne i Zirkus Probst i DDR. Han har gått på line og sjonglert, og han elsker alle slags dyr også elefanter! Han er Optikerens profil denne gangen. Foto: Privat 20 Optikeren 5/2009 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Valget er ditt! Det er ikke alltid lett å ta avgjørelser. Vi har alle opplevd det. Vi vurderer hit og dit, fram og tilbake før vi endelig bestemmer oss. Enkelte avgjørelser er vanskeligere enn andre og kan ha betydning for hele livet. Hva så når avgjørelsen vi tok var feil? Psykologer mener at det faktisk er vanskeligere for oss å innrømme at vi tok feil avgjørelse, enn å ta avgjørelsen! President Bush innrømmet aldri at han tok feil da han angrep Irak, selv om det ikke ble funnet masseødeleggelsesvåpen og til tross for at disse var grunnen til at USA gikk inn i Irak. Vi vanlige har antagelig også tatt avgjørelser som vi siden har angret på, men vi er gode til å finne forklaringer på hvorfor vi tok nettopp den avgjørelsen. Vi har behov for å rettferdiggjøre våre valg, og det er langt derfra til å innrømme at det var feil. I den situasjonen var det riktig, sier vi. Vi ønsker jo å fremstå som seriøse mennesker med rasjonelle handlinger! I en artikkel i Aftenposten fortalte en kvinnelig journalist om en familie i Pakistan som hadde blitt nærmest som hennes egen familie etter flere års vennskap. Denne familien har flere skolebarn, foreldrene er høyt utdannet og støtter Taliban. På spørsmål hvordan de ser på at Taliban nekter jenter å gå på skole, svarte de at dette nok er et overgangsfenomen for å beskytte jentene i en vanskelig tid. Skolene ville nok komme også for jenter, når bare alt ble roligere. Med andre ord, de unnskylder Taliban og forklarer deres handlinger, fordi de har valgt å tro på dem. Slik er vi, når vi først har tatt et valg som er viktig for oss, forsvarer vi dette selv om vi får kunnskap som ikke passer for oss. En av de avgjørelsene som jeg har tatt, har jeg ikke angret på. Sist vinter valgte jeg å støtte Vision 2020 gjennom Optometry Giving Sight med et fast beløp i nettbanken hver måned. Avgjørelsen var enkel. Jeg har intervjuet personer som jobber med dette internasjonalt, og jeg har vært på alle prosjektfremleggelsene på HiBu hvor studentene har fortalt blant annet fra prosjektet som Norge støtter i Tanzania. I år kunne de meddele at det ikke er behov for flere studentgrupper dit ned. Optikerverkstedet og optikertjenesten greier seg selv nå. Nettopp det var jo også målet! Nå trengs opplæring andre steder, blant annet støtte til optikerskolen i Malawi. Ikke gi folk som sulter fisk, gi dem en fiskestang lyder et kjent ordtak. Vision 2020 og Optometry Giving Sight arbeider langsiktig ved at det gis opplæring av folk som kan screene for sykdommer og som kan bestemme brytningsfeil. Ved å gi opplæring, gis lokalsamfunnene selv mulighet til å løse sine problemer ikke bare her og nå, men også for framtida. Men det trengs flere som bidrar. Gå inn på og klikk på Optometry Giving Sight. Optikeren vil informere jevnlig om arbeidet som foregår. Inger Lewandowski Redaktør MILJØMERKET 241 Trykkeri 379

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. Klart syn på alle avstander august ProVista seminar 12. september Kurs: Clinical Decision Making, Malmø Arr.: Optikerförbundet, HiBu og PCO/Salus University september China Int l Optics Fair, Beijing, Kina september SILMO, Paris oktober EFCLIN (The European Federation of the Contact Lens Industry) Congress Riga, Latvia oktober Posterior segment What do you see? HiBu, Kongsberg Arr: AFOS og Optos november American Academy, Orlando, Florida desember Optical Middle East Exhibition Abu Dhabi, UAE januar Eyecare 3000 Glasgow, Skottland april NOFs landsmøte og fagkonferanse Trondheim mai ARVO Fort Lauderdale, Florida, USA Essilor informerer: Kjære Kunde Avviklingen av produksjonen på Kongsberg vil medføre justeringer i vårt produktprogram. Vi vil fortsatt tilstrebe rask levering, men 48 timers garantien på Rx-glass fra egen produksjon går ut. Noen produkter vil få utvidet leveringsprogram. Vi holder deg kontinuerlig oppdatert på Essilor OrdreWeb. Ny Produkt- og Priskatalog med alle detaljer vil være klar i slutten av august. ENOP-kurs Til høsten starter vi opp med ENOP kurs igjen. Vi tilbyr i første omgang tre kurs, men dersom du har behov for annen opplæring, ta kontakt så er vi behjelpelige med tilrettelegging. ENOP-3: Progressive Management - tirsdag 22. september. Kurset er beregnet for optikere, og tar for seg synskomfort og optimal utnyttelse av progressive glass til den enkelte kunde. Kurset gir 4 NOF poeng. Pris: 1500,-. Påmelding innen 8. september til ENOP-6: Dataglass, godt syn på arbeidsplassen - tir 6. okt. Kurset er beregnet for optikere, og gir blant annet en innføring i hvordan komme i kontakt med bedriftsmarkedet, samt valg av riktige dataglass. Kurset gir 4 NOF poeng. Pris: 1500,-. Påmelding innen 22. september til ENOP-1: Grunnleggende optikk okt. Grunnleggende opplæring i optikk, forståelse av øyet og synssansen, ulike typer brilleglass, forstå og finne frem i produktprogrammet. Passer for nye i butikk. Det anbefales at man gjennomfører ENOP 1 før man går videre. Pris: 3000,-. Påmelding innen 7. oktober. til Kursavgiften inkluderer kursmateriell og bespisning. Varilux 50 år I 2009 er det 50 år siden Variluxglasset ble lansert. Siden 1959 har Essilor stadig utviklet det progressive glasset, og kan i dag tilby de beste løsningene for presbyope brukere. Varilux er det mestselgende progressive glasset i hele verden, og over 400 mill. mennesker bruker Variluxglass. Ta kontakt med oss for mer informasjon om Varilux! Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg. Tlf

6 Nyheter Gode prosjekter dyktige studenter Åtte studentgrupper presenterte sine prosjekter i Kolbjørn Hegstads auditorium på Høgskolen i Buskerud i midten av juni - bra prosjekter presentert på en ryddig måte, og ikke minst: Studentene svarte godt for seg. Tekst og foto: Inger Lewandowski Prosjektene varierte fra synsrehabilitering for svaksynte og synsscreening av barn til hornhinnedonasjon, okulære lokalanestetika, analysefunn ved bruk av Optomap, humanitært arbeid i Kamerun og Tanzania og oppfølging av fjorårets prosjekt om krakelering av glass ved ulike temperaturpåkjenninger. Hornhinnedonasjon Først ut var et prosjekt som omhandlet en svært aktuell problemstilling: hornhinnedonasjon. I løpet av siste vinter ble det klart at dagens praksis med å fjerne hornhinne hos avdøde personer ikke lenger er tillatt med mindre den avdøde selv eller de nærmeste pårørende har gitt tillatelse til dette. Tidligere har fjerningen kunnet skje uten tillatelse fordi hornhinne ikke er et organ, men et vev. Den nye ordningen har ført til problemer for alle som trenger å få en ny hornhinne, og det er viktig å få donorer. Studentene hadde gjennomført en spørreundersøkelse blant 865 personer og hadde funnet ut at nær 60% av disse var villige til å donere ikke bare hornhinne men også andre organ. De hadde også lagd en brosjyre med informasjoner til publikum. Eldre svaksynte og synsrehabilitering Denne studentgruppen hadde kartlagt eldre synshemmedes livskvalitet før, under og etter synsrehabilitering på Hurdalsenteret. Prosjektet var et samarbeid med Norges Blindeforbund. To fagartikler, som vi håper å få på trykk i Optikeren, omhandler effekten av rehabiliteringstilbudet via Blindeforbundet og hvordan synshelsetjenesten og hjelpemiddelapparatet fungerer i praksis. Resultatene fra prosjektet var i korte trekk at hjelpeapparatet mener at de ikke har kapasitet til å følge opp de synshemmede og etterlyser et bedre system for dette. Hverdagen for den enkelte ble enklere etter et opphold på Hurdalsenteret, og alle fikk forbedret livskvalitet. Konklusjonen var at det i dag er et altfor tilfeldig system for ivaretakelse av synshemmede, og at forbedringsarbeidet må starte nå før antallet synshemmede blir enda mye større enn i dag. Humanitære prosjekter Sist vår gjennomførte to studentgrupper humanitære prosjekt. Det ene var i Tanzania ved Haydom Lutheran Hospital, hvor det også tidligere har vært studentgrupper. Det andre var i Kamerun, hvor det aldri tidligere har vært noen. Fra Tanzania kunne studentene melde at klinikken fungerer godt, og de foreslo at øyeavdelingen bør vurderes som en praksisplass for studenter i kommende år. I Kamerun var studentene ved Mbingo Baptiste Hospital, hvor de utarbeidet en oversikt over situasjonen og foreslo forbedringer i oppdrag av Right to Sight. De bistod også med informasjoner og opplæring til de ansatte og deltok i screeninger utenfor sykehuset. Se for øvrig artikkel annet sted i denne Optikeren. Brilleglass Studentgruppen som hadde sett på krakelering av brilleglass hadde vurdert ett år gamle organiske glass. Dette til forskjell fra fjorårets studenter som hadde sett på nye glass. Glassene var i år som i fjor blitt utsatt for temperaturer på -20, +60 og +80 grader. Resultatene viste at signifikant flere glass krakelerte nå i forhold til i fjor. Krakeleringen skjedde kun med glassene med overflatebehandling som ble utsatt for +80 grader. Rådet fra studentene til optikere ute i praksis var: Hvis kunder kommer inn med krakelerte glass, spør om behandlingen glassene har vært utsatt for. Har de vært med i badstua, eller har de ligget på dashbordet i en sommervarm bil? Prosjektet Krakelering på ett år gamle organiske glass legger fram sine funn. Fra v. Sergej Ilic, Marie Sook Sandholtet, Maria Charuta Derås, Maike Rolstad og Kjetil Andresen 6 Optikeren 5/2009

7 NYE AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI ETABLERTE PRESBYOPER LAV ADD +1.00D MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D HØY ADD> +2.00D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope. 1 Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = -3.00D. AIR OPTIX AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION, data on file, CIBA VISION Nordic AB, Tlf , Postboks 1745, 0061 Oslo,

8 Nyheter Priser og høytid Det var Sanna Butt Raza som innkasserte flest priser under studieavslutningen på Kongsberg i juni. Hun ble kåret til beste forbilde og var deltaker i hovedprosjektet om hornhinnedonasjon som vant både sølvretinoskopet og prisen for beste poster. Tekst og foto: Inger Lewandowski Flere enn 400 deltakere var samlet i Kolbjørn Hegstads auditorium på HiBu i Kongsberg da vitnemål og priser skulle deles ut. Stivpyntede kandidater, spenning til å ta og føle på, litt vemod tre studentår er over og for de fleste skilles veiene. - Men veiene skilles nå ikke for så lenge da, mente dekan Janne Dugstad. Dere kommer jo igjen på kontaktlinsekurs om ett års tid, og de fleste vil vel også komme på NOFs landsmøte og fagkonferanse. Etterutdanningsleder NOF Gro Horgen Vikesdal ba kandidatene om å stole på egne kunnskaper, selv om etterutdanning og videreutdanning er nødvendig og gøy! Hun minnet om den utviklingen som faget har vært igjennom de siste årene, og spådde at den vil fortsette i årene som kommer. - Benytt de mulighetene som fagutdanningen gir dere, og følg hjertet i yrkesutøvelsen, sa hun. Janne Dugstad kunne fortelle at det er 56 studenter som nå har gått tre år på optometriutdanningen. Av disse får 48 vitnemål, autorisasjon som helsepersonell og rettigheter til å bruke diagnostiske medikamenter. De øvrige åtte har hengefag som må tas opp igjen før autorisasjon og rettigheter kan gis. Priser til enkeltpersoner Prisen for beste kontaktlinsestudent deles ut av Johnson & Johnson Vision Care og består av 5000 kroner som skal brukes til faglig oppgradering. Det plukkes ut en student på hvert kontaktlinsekurs, og da det i 2008 hadde blitt avholdt tre kurs var det tre vinnere: Eskil Midgard, Maren Sætre og Marita Brigitte Olsen. Prisen til beste student er en flott kikkert fra Carl Zeiss Vision Norge. Morten Helgesen delte ut prisen til Zahra Akhtari Ghalati. Om henne ble det sagt at hun er en student som ikke bare har gode karakterer, hun er også positiv, flittig og interessert i faget. Zahra Akhtari Ghalati mottok prisen for beste student av Morten Helgesen fra Carl Zeiss Vision Norge. Prisen til beste kliniker fra Ciba Vision på kroner ble i år delt mellom Marianne Mellem og Michel Sébastien Mathieu. Prisen til beste forbilde deles ut av Krogh Optikk. Vinneren velges blant studentene selv og gikk i år til Sanna Butt Raza. Priser til prosjekter Arne Aaserud fra Specsavers delte ut prisen for beste poster. Prisen som består av et reisestipend, gikk til prosjektet: Optikervirksomhet og problematikk rundt hornhinnedonasjon. Stor var jubelen da styreleder Hans Torvald Haugo fra Norges Optikerforbund også delte ut årets sølvretinoskop til samme prosjekt. Dermed hadde ett og samme prosjekt hovet inn to prestisjefylte priser. Studenter i sin fineste stas mottar sine vitnemål fra Janne Dugstad og Katrine H. Larsen Marianne Mellom og Michel Sébastien Mathieu mottok prisen for beste klinker fra Ciba Vision 8 Optikeren 5/2009

9 Systane fukter og beskytter øyets overfl ate. Systane danner sammen med tårefi lmen et gel-lignende lag som gir langvarig beskyttelse av øyet. Systane inneholder de samme næringssaltene som fi nnes naturlig i tårefi lmen. Systane bedrer komfort ved kontaktlinsebruk. Systane 10 ml er holdbar hele 6 måneder etter åpning. ORDRETLF

10 Nyheter Med verden som arbeidsfelt World Council of Optometry, WCO, valgte på sitt møte i Malaysia i juni Tone Garaas-Maurdalen til ny visepresident. Hun er den første nordmannen noensinne som har hatt dette vervet. Nyvalgt president er Georg Woo fra Hong Kong. Tekst: Inger Lewandowski Jeg er fast giver, er du? Optometry Giving Sight er den eneste globale innsamlingsaksjonen som spesifikt har som mål å hindre blindhet og svak- synthet som skyldes ukorrigerte refraktive feil. I motsetning til mange andre har Tone Garaas-Maurdalen aldri higet etter et internasjonalt verv for å smykke seg med. Tvert imot. Likevel velges hun inn i ulike fora både i europeisk og verdenssammenheng. Grunnen er naturligvis det engasjementet som hun legger for dag i saker som hun er opptatt av. Og så er det nå slik at det som opptar andre land og andre organisasjoner også veldig ofte har betydning for vår egen organisasjon og optikernes rammebetingelser her hjemme. Derfor er det viktig å delta i prosessene. Tone ble foreslått som visepresident i WCO allerede sist vinter, men svarte ikke ja før Norges Optikerforbunds styre ga klarsignal til det. I tillegg til hardt arbeid, vil dette gå ut over noe av arbeidstiden til Tone i sekretariatet. - Vervet krever så mye at jeg ikke kunne si ja uten samtykke fra arbeidsgiveren min, sier Tone. Ved å si ja til vervet som visepresident har Tone også sagt ja til vervet som president. I WCO er det tradisjon for at visepresidenten rykker opp etter to år, så når nyvalgt president professor Georg Woo fra Hong Kong Polytechnic University går av om to år blir Tone president. - Jeg er stolt, men også ydmyk og litt redd, sier hun. - Vervet er det høyeste man kan få, og utfordringene er mange på verdensbasis. Det blir hardt arbeid! Åshild Martinsen Kontonummer: SMS/WAP: OGS <beløp> til 1960 Internett: Nyvalgt visepresident Tone Garaas-Maurdalen fra NOF Foto: Inger Lewandowski Nyvalgt president Georg Woo fra Hong Kong Polytechnic University Foto: WCO pressemelding 10 Optikeren 5/2009

11 Foto: hansfredrik.com Hoya har gleden av å invitere bransjekolleger og samarbeidspartnere til årets Silmo-messe i Paris. Reiser du med oss, organiserer vi flybilletter og hotellrom for deg og ditt følge. Hoya spanderer også fellesmiddag fredag og lørdag. Paris er full av fristelser og tilbud, ikke minst i september med behagelige temperaturer. Nyt sensommeren med Hoya eller opplev verdensmetropolen på egenhånd. En kombinasjon går jo også an! MULTIFOCAL CERTIFIED RESELLER Avreise: Torsdag ettermiddag 17. september. Hjemreise: Søndag ettermiddag 20. september. Høres dette fristende ut? Ta kontakt med Martin Rostrup, telefon: eller e-post: Optiversum PRUMMEL Optiek Vi ser frem til en hyggelig helg med deg i Paris. Ta kontakt i dag, førstemann til mølla! Your success is our vision

12 Nyheter Eldreprosjekt om lys og syn i Drammen Professor Gunnar Horgen leder et prosjekt som skal se på lysets betydning for en god alderdom i eget hjem. Blant annet skal det kartlegges hvordan de eldre selv tenker om og tar hensyn til eget lysbehov. Tekst: Inger Lewandowski - Utgangspunktet for dette forskningsprosjektet er at de fleste eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig. Det er der de trives best, sier Gunnar Horgen. Prosjektets hovedmål er å studere lysets betydning for funksjonsnivå, helse, trivsel og livskvalitet blant hjemmeboende eldre, samt å utvikle retningslinjer for universell utforming av belysning i hjemmet. Den overordnede problemstillingen er å undersøke om optimal belysning bidrar til å understøtte hjemmeboende eldres trivsel og funksjon. Videre søker prosjektet svar på om optimal belysning kan kompensere for aldersrelaterte forandringer, og dermed gjøre det mulig for eldre å bli boende egen bolig lengre. Aldersrelaterte forandringer Endringer i øyet og synsapparatet gjør at de fleste synsfunksjoner reduseres med alder, særlig etter 75 år. Synsskarphet, kontrastsyn og synsfelt er spesielt viktig med tanke på mobilitet og livskvalitet. Dette betyr at man trenger vesentlig mer lys enn tidligere for å se like godt. I tillegg skjer det aldersrelaterte endringer i øyets brytende medier, slik at lyset spres mer. Dette fører til redusert kontrastsyn og at man er mer utsatt for blending. Det er vist at eldre med godt syn kan få betydelig reduksjon i visuell ytelse når synsforholdene er redusert som følge av lav kontrast, dårlig belysning og så videre. Store gevinster - Samfunnsøkonomisk er det store gevinster å hente i helsefremmende og forebyggende helsearbeid blant eldre, sier Gunnar Horgen. - En funksjonell bolig tilrettelagt for å møte utfordringer i ulike faser i livsløpet bidrar til at flere eldre får mulighet til å bo hjemme i egen bolig lengre. Et spørsmål som reiser seg er imidlertid hvorvidt morgendagens boliger er utformet for å møte denne målsettingen. Hvilke tilpasninger kan eldre selv foreta i egen bolig med tanke på å kunne bli boende hjemme så lenge som mulig? Både dagslys og kunstig lys antas å utgjøre en viktig faktor i en bolig som skal møte vekslende helsemessige krav. 12 Optikeren 5/2009

13 Nyheter Autister kan se som ørner I en ny studie fant Emma Ashwin og hennes forskerteam ved universitetet i Cambridge at autistiske mennesker kan se nesten like godt som ørner. Studien ble referert i det tyske fagbladet, Deutsche Optikerzeitung, DOZ, i juni. Tekst: Inger Lewandowski Hvordan er lysforholdene hos eldre? Internasjonal forskning har dokumentert lysets betydning for psykisk helse, samtidig som riktig belysning vil kunne bidra til forebygging av ulykker og skader som eldre er utsatt for i eget hjem. Det er imidlertid lite kjent hvordan de eldre selv tenker og tar hensyn til dette. - Vi vet lite om hvordan lysforholdene er i hjemmene til dagens eldre, og hvordan forholdet mellom syn og lys gis oppmerksomhet i hjemmet. Dette ønsker vi å se nærmere på når vi nå har invitert fire hundre 75-åringer i Drammen kommune til å delta i prosjektet. Her skal det foretas oppmåling av lysforhold i de eldres hjem samt en enkel synstest. Data om eldres opplevelse av helse, livskvalitet, belysning og lysrelaterte faktorer skal innhentes, og det skal gjennomføres intervjuer for å få dybdekunnskap om eldres egne erfaringer knyttet til helse, belysning, lys og funksjon, sier Gunnar Horgen. Organisering av prosjektet Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom avdeling for helsefag og avdeling for synsvitenskap og optometri ved Høgskolen i Buskerud, Drammen kommune og Husbanken. Det vil foregå i tre faser. I fase I (2009) skal det samles inn opplysninger ved hjelp av intervju, utfylling av spørreskjema, oppmåling av lys i hjemmet og en enkel synstest. I fase II (2010/2011) vil noen deltagere bli forespurt om å delta i utprøving av lys og lysprodukter i eget hjem. I fase III (planlagt til 2011) vil alle som deltok i prosjektets første fase bli kontaktet for å fylle ut spørreskjemaer på nytt. En rovfugls synsskarphet ligger sammenlignet med et gjennomsnittlig menneskes synsskarphet på ca 20:6. Det betyr at en detalj som et menneske kan se på seks meters avstand, kan en falk eller en ørn se på en avstand av ca 20 meter. Undersøkelsen som nylig ble gjort i England, omfattet 15 autistiske testpersoner og viste at disse hadde en gjennomsnittlig synsskarphet på 20:7, det vil si at de kan se nesten like godt som rovfuglene. Studien Studien sammenlignet visus hos 15 mannlige testpersoner som hadde ASC (Autism Spectrum Conditions) med 15 testpersoner som ikke hadde noen psykiske forstyrrelser. Begge gruppene kunne sammenlignes med hensyn til IQ, sosio-økonomisk bakgrunn og utdanning. Det ble også tatt hensyn til om testpersonene var høyre- eller venstrehendte og til om de var emmetrope, henholdsvis at de hadde en optisk korreksjon. ASCgruppas medlemmer var imidlertid signifikant eldre enn kontrollgruppa. Resultatet av undersøkelsen viste at ASC-gruppa i gjennomsnitt hadde en visus på 2,79, noe som var signifikant bedre enn kontrollgruppa som hadde 1,44. Foreløpig finnes det kun noen teorier for hvorfor autister kan se så godt. Mer forskning er nødvendig for å kunne fastslå hva som er årsaken eller årsakene. Referanser Også andre studier har slått fast at autister ser bedre. For de som er interessert i å lese mer er referansene som følger: Emma Ashwin et al, Eagle-Eyed Visual Acuity: An Experimental Investigation of Enhanced Perception in Autism, Biol. Psychiatry 65, (2009) Virginia Hughes, Autism often occompanied by super vision, 12 February 2009, Simons Foundation, Milne E. Et al., Independent component analysis reveals atypical electroencephalographic activity during visual perception in individuals with autism, Biol Psychiatry 65, (2009) Kilde: DOZ, I juni hadde prosjektet stort oppslag i Drammens Tidende. Foto: stock.xchng Optikeren 5/

14 Nyheter Når synet svikter! Hvordan skal vi nå ut med rehabiliteringstilbud til alle som har et behov? Dette var ett av temaene på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskonferanse i juni. Anne Norvik Jervell fikk spontan applaus da hun pekte på optikernes rolle i denne sammenhengen. Tekst og foto: Inger Lewandowski Stikkordene på konferansen var mestring, effekt av rehabilitering og hvordan nå ut til de som trenger det. Undersøkelser som slo fast hvordan det er stelt med ivaretakelsen av personer som blir eller er svaksynte ble presentert, og regjeringens planer for å forbedre haltende systemer ble skissert. Sverre Fuglerud fra NBF ledet seminaret, presenterte foredragsholderne og intervjuet sannhetsvitner mellom foredragene. Spesielt det siste gjorde inntrykk. Kari Dalen fra Kongsberg kunne fortelle at da hun fikk diagnosen juvenil makula degenerasjon i 1985, fikk hun ingen informasjon om noe som helst. Hun mistet 90% av synet og gikk inn i depresjon. - Jeg fikk store problemer og følte meg unyttig, fortalte hun. Det skulle gå nær 13 år før hun fikk hjelp. Da fikk hun tilbud om kursopphold på Hurdalsenteret, og livet snudde seg til det bedre. - Der fikk jeg nye venner og et nytt liv, fortalte hun. For henne var det viktig å møte andre i samme situasjon. Nå er hun en aktiv dame med mange jern i ilden blant annet som aktiv i NBF. Nyblind sendt i taxi til Oslo S Det neste sannhetsvitnet gjorde ikke mindre inntrykk. Det var en ung mann som for tre og et halvt år siden ble sendt til Ullevål for operasjon av synet i forbindelse med diabetes. - Der ble det helt svart, fortalte Frode Eng fra Lillehammer. Han mistet synet helt. Ullevål kunne ikke gjøre noe mer for ham. Utrolig nok ble han sendt i taxi til Oslo S for å ta toget hjem uten hjelp av noe slag. Ikke en gang en hvit stokk ble han utrustet med. Underlig nok kom han seg hjem på et vis. Der kontaktet han Trygdekontoret for å få hjelp. De ba ham om å lese om sine rettigheter på internett! - Da skjønte jeg at jeg måtte hjelpe meg selv, sa han. Fra januar til mai famlet han bokstavelig talt i mørket. Da kom han inn på Hurdalsenteret. Gammel, blind og glemt At dette ikke var to ekstreme tilfeller viste Unn Ljøner Hagens undersøkelse. Dessverre er nok dette regelen mer enn unntaket. Ljøner Hagens undersøkelse hadde arbeidstittelen gammel, blind og glemt? riktignok med spørsmålstegn bak. Etter å ha fått svar på et omfattende spørreskjema fra 84 synshemmede som alle hadde vært synshemmet de siste årene og hvorav 16 ble dybdeintervjuet, kunne hun slå fast at hypotesen var rett. Betegnelsen gammel, blind og glemt stemmer dessverre. Blant svarene hun fikk var at alle følte seg mer ensomme og isolerte enn før og at alle hadde reduksjon i utførelse av hob- Generalsekretær i Norges Blindeforbund Gunnar Haugsveen åpnet rehabliteringskonferansen. Til høyre Sverre Fuglerud. 14 Optikeren 5/2009

15 Nyheter byer. Men undersøkelsen viste også at aktivitetsnivået økte og ensomhetsfølelsen avtok etter rehabiliteringskurs. - Det var jo dette vi trodde, sa Unn Ljøner Hagen, - så resultatene er ikke overraskende, men nå har vi tall på det, og vi vet at det er slik. Hun fortalte også at det antagelig er store mørketall når det gjelder antallet synshemmede i Norge. Det finnes intet register, noe hun beklaget dypt. Med bakgrunn i tall fra andre land tror man imidlertid at 3% av befolkningen er synshemmet, noe som skulle tilsi over personer. NBF kjenner imidlertid kun til personer. Birgit Friele la fram en undersøkelse fra Helsedirektoratet om synskontaktordningen. Den viste at disse bare fungerer i liten grad. Frode Eng fra Lillehammer ble som nyblind overlatt til seg selv å finne veien hjem fra Oslo til Lillehammer med taxi og tog! Mange synskontakter, men lite tid Seniorrådgiver Birgit Friele fra Helsedirektoratet presenterte en undersøkelse fra 2008 om synskontaktordningen. Det er en frivillig sak for kommunene å ha synskontakt, og stor og positiv var derfor overraskelsen da det viste seg at 79% av kommunene svarte at de hadde en slik kontakt. Men dessverre var nok ikke fortsettelsen like god. Flertallet av synskontaktene var tilknyttet den kommunale pleie- og sosialtjenesten og hadde en rekke oppgaver. Når alt kom til alt hadde de fleste bare 15% av sin stilling som synskontakt. Mange steder var synskontaktene også hørselskontakter, slik at tiden som ble avsatt til syn var enda mindre. Ved henvendelse direkte til synskontaktene svarte 90% at det er et meget eller ganske stort behov for synskontaktordningen. 85% av synskontaktene hadde deltatt på kurs eller fått opplæring om synshemning, primært i regi av hjelpemiddelsentralene (NAV). Halvparten mente at de har meget eller ganske god kunnskap om syn og konsekvenser av synshemning. 250 brukere som hadde mottatt synstekniske hjelpemidler fra NAV i løpet av de siste to årene, ble intervjuet på telefon. Av disse kjente litt flere enn hver tredje til ordningen med synskontakt. Flertallet kjente ordningen dårlig eller ikke i det hele tatt. Dessverre var vel også disse resultatene i tråd med det mange har hatt en mistanke om, at synskontaktene bare fungerer i liten grad. Samhandling må til Statssekretær Dagfinn Sundsbø fra Helse- og omsorgsdepartementet slo fast at rehabilitering ikke har den posisjonen og prestisjen som den burde hatt, og at den burde få større oppmerksomhet. Som løsning på dette problemet pekte han på samhandlingsreformen som skulle bli fremlagt kort tid etter. Et helhetlig pasientforløp og en individuell plan må på plass, mente han. Samhandling er nødvendig også internt i kommunehelsetjenesten, det må bygges opp ressurser og jobbes i team, var Sundsbøs oppskrift. Optikeren 5/

16 Nyheter Mangelen på briller koster enorme summer Over 158 millioner mennesker i verden er praktisk talt blinde fordi de ikke har de brillene de trenger for å korrigere synet sitt. Kostnadene for denne funksjonshemningen er enorme. Pressemelding fra ECOO Oversettelse: Inger Lewandowski Et studie publisert i Bull World Health Organ hevder at ukorrigerte refraktive feil resulterer i et tap i økonomisk produktivitet til en verdi av milliarder kroner (427 milliarder US dollar). Problemets omfang Ukorrigerte refraksjonsfeil når det gjelder avstandssynet er den nest største årsaken til global blindhet i verden (etter katarakt) og den viktigste årsaken til svaksynthet. I 2004 var 153 millioner mennesker synshemmede fordi de ikke hadde tilgang til riktige briller. Åtte millioner av disse var blinde. Refraksjonsfeil korrigeres med briller, kontaktlinser eller laserkirurgi. Når feilen ikke korrigeres, kan nedsatt avstandssyn begrense en persons evne til å arbeide eller til å organisere dagliglivets gjøremål på egen hånd. Studien anslår tapet i global produktivitet til 427 milliarder US dollar, men justerer tallet ned til 269 milliarder dollar når de tar hensyn til de spesifikke landenes arbeidslivsdeltakelse og sysselsettingsandel. Tallet reduseres ytterligere til 121, 4 milliarder dollar, hvis man anslår at personer over 50 år ikke er økonomisk produktive (en ekstrem konservativ antagelse). Løsningen De virkelige kostnadene med å anskaffe briller for å løse dette globale problemet er ukjent. Brilleglass kan skaffes til en lav kostnad, og hvis man anslår at de må byttes ut hvert tredje år, vil det være behov for 53 millioner briller årlig for å gjøre hver person økonomisk produktiv. De direkte kostnadene for en synsundersøkelse og et par briller ble i USA i 2000 anslått å være 139 dollar. Når denne summen omregnes til 2007-priser, kalkulerer studien en årlig kostnad på 26 milliarder dollar for å gi en synsundersøkelse og et par briller til hver person i verden med ukorrigert refraksjonsfeil. Rapporten tar imidlertid hensyn til at det i mange land mangler infrastruktur, utstyr og kvalifisert personell til å distribuere briller til de som trenger det. Derfor er anslaget på 26 milliarder dollar trolig svært underestimert. Europa Studien viser at Europa har over 15 millioner mennesker med ukorrigerte refraksjonsfeil som skyldes synsnedsettelse. Dette resulterer i rundt 26 milliarder dollar i produksjonstap. En ny rapport fra Royal National Institute for Blind People (RNIB) (i) anslår at de årlige kostnadene for synsnedsettelse i UK alene er 4,9 milliarder britiske pund (8 milliarder dollar). Hvis man bruker de amerikanske anslagene på kostnader for synsundersøkelser og et par briller fra år 2000 som en basis for vurderingen og tar hensyn til inflasjonen, vil de årlige kostnadene for å gi de synshemmede som er synshemmede på grunn av ukorrigerte refraksjonsfeil, være rundt 830 millioner dollar. Fordi infrastruktur og tilgangen til utstyr og utdannet personell er bedre i Europa enn i mange andre deler av verden, er det sannsynlig at dette tallet i større grad gjenspeiler de realistiske kostnadene. Ukorrigerte refraksjonsfeil kan unngås helt og holdent. Tallene tyder på at kostnadene for ukorrigerte refraksjonsfeil har en potensielt større betydning for den globale økonomien enn alle andre unngåelige synsproblemer. En konsentrasjon rundt det å løse problemet kan trolig ikke bare forbedre livskvaliteten til millioner av mennesker, men også være økonomisk lønnsomt. En annen studie (ii) argumenterte med at den totale økonomiske byrden av synstap rangerer likt med kreft, demens og gikt. Betydningen for hele økonomien legger også vekt på byrden ved å være synshemmet. Resultatene bør få oppmerksomhet hos helsepolitikere fordi de antyder at svaksynthet kan begrense økonomisk utvikling. Det Europeiske rådet for optometri og optikk (ECOO) anbefaler alle grupper i befolkningen å ha regelmessige synsundersøkelser. Mange europeiske nasjoner har velferdssystemer som gir hjelp til kjøp av briller eller synsundersøkelser for dem som har behov for økonomisk støtte. Artikkelen bygger på studien Potential lost productivity resulting from the global burden of uncorrected refractive error. Denne ble publisert av Bull World Health Organ 2009;87: Forfattere TST Smith, KD Frick, BA Holden, TR Fricke og KS Naidoo. (i) Evidence base to support the UK Vision Strtegy Nick Bosanquet and Pritti Mehta, RNIB and Guide Dogs for the Blinde Assiciation, (ii) Frick, K.D., Kymes, S.M., (2006) The calculation and use of economic burden data, British Journal of Ophthalmology 90: Optikeren 5/2009

17 Kontaktlinsen for sunn bruk og en aktiv livsstil fo NYE 1 DAY ACUVUE TruEye VERDENS FØRSTE ENDAGSLINSE I SILIKONHYDROGEL-MATERIALE ØYEHELSE SOM SYNES Oksygenforbruk* (100%) Tilsvarende det naturlige øyet. 1 4 DIMENSJONER AV ØYEHELSE ØYEHELSE HVER DAG Hygienisk og behagelig med nye, friske linser hver dag. ØYEHELSE MED BESKYTTELSE Endagslinsen med det høyeste nivået av UV-beskyttelse klasse 1. 1 ØYEHELSE SOM MERKES HYDRACLEAR 1-teknologien gir ekstra myke og fuktige kontaktlinser. 1 ACUVUE. SEE WHAT COULD BE. *Kornealt oksygenforbruk ble beregnet med Brennan-metoden. Denne nye metoden gir en indeks for korneal oksygenomsetning og dermed cellulær energiproduksjon. N.A. Brennan. Beyond fl ux: Total corneal oxygen consumption as an index of corneal oxygenation during contact lens wear. Optometry and Vision Science UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller med UV-beskyttelse, ettersom de ikke fullstendig dekker øyet eller området rundt. Høyeste UV-beskyttelse sammenliknet med andre endagslinser. 1. JJVC-data i arkiv DAY ACUVUE TruEye og HYDRACLEAR er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care JJVC 2009.

18 Bruker du Specsavers gir kroner til OGS Specsavers Norge har donert kroner til Optometry Giving Sight (OGS), kan Anne Jervell, nestleder I NOF og ildsjelen bak den norske avdelingen av OGS, fortelle. En del av Specsavers visjon, sier Jon Steinar Johnsen. Tekst: Inger Lewandowski - Jeg bruker NOFs internettsider blant annet til å finne lenker til aktuelle lover og forskrifter, sier André Stensland. De kliniske retningslinjene ligger lett tilgjengelig, og i vår forretning gjennomgås disse med jevne mellomrom. André Stensland er optiker og eier av firmaet Specsavers Mo i Rana. Vi er opptatt av at pasientene skal få best mulig hjelp for de synsproblemene de har, sier han. - Og for å greie det, må vi holde oss oppdatert gjennom kurs og videreutdanning, men også ved å holde oss orientert om det som skjer i bransjen. På finner jeg mye nyttig informasjon. Dessuten bruker jeg Optikeren på Internet når jeg leter etter en artikkel. Det er enklere å søke ved hjelp av et stikkord enn å bla i papirutgavene! På kan du lese nyheter om optikere, synsproblemer og det meste som skjer i optikerbansjen, nasjonalt og internasjonalt. Nettsidene er også en viktig informasjonskanal for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren legges ut på egen side, hvor du kan bruke frie søkeord til å finne den artikkelen du er ute etter. For å komme inn på medlemssidene kreves det medlemskap i NOF og passord. Dette kan fås ved henvendelse til NOFs sekretariat. Her kan du finne optikerkollegaer og mange nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske retningslinjer. - Helt fra starten har Specsavers blitt tuftet på visjonen affordable eyecare for everyone, sier daglig leder i Specsavers Norge, Jon Steinar Johnsen, til Optikeren. - Det var et ønske om å gi alle tilgang til riktige og gode synshjelpemidler og faglig assistanse til en pris som alle har råd til. Den visjonen står utforandret i alle land hvor Specsavers er etablert selv etter mer enn 25 års drift. Oppfordrer andre til også å støtte - Men naturligvis er det ikke nok å selge gode produkter rimelig, innrømmer han. For å nå visjonen må vi også bidra slik at eksempelvis Optometry Giving Sight kan få gjort sitt arbeid. Vi støttet også studentene som var i Afrika i vår og vi har lovet støtte til en gruppe studenter som reiser til Nepal neste vinter. Begge gruppene bidrar med hjelp til selvhjelp i fattige land med lite synshjelp for folk flest. Våre bidrag her er ikke av de største, men vi håper at de motiverer studentene til også å søke støtte andre steder. Jon Steinar Johnsen anmoder sterkt også andre kjeder til å bidra på minst samme nivå som Specsavers, selv om alle naturligvis må prioritere. - Hos oss har prioriteringen den konsekvensen at alt utenom synsrelaterte prosjekter stort sett må droppes. Dame Mary Perkins går foran Han forteller at Specsavers gründer Dame Mary Perkins nettopp har blitt utnevnt til ambassadør for organisasjonen Vision Aid Overseas etter at mer enn 450 Specsavers forretninger i England har støttet opp om den organisasjonen i en årrekke og har bidratt med over 2 millioner kroner. De midlene blir nå benyttet til å bygge de aller første Vision Aid Overseas treningsfasiliteter i Zambia og en helt ny optikerklinikk ved Helseakademiet Chainama i Lusaka. Dame Mary sa ved utnevnelsen til denne ambassadørrollen: Vi må aldri glemme at selv om vi tar det for gitt at vi får topp bistand med vår øyehelse så er det så langt fra tilfelle i de mange fattige land i verden. Men med blant annet vår støtte og våre bidrag håper jeg de etter hvert kan bli selvforsynte på dette viktige området. - Så med det bakteppet fra en av gründerne er det aldri noen innvendinger når budsjetter for denne type tiltak skal godkjennes, sier Jon Steinar Johnsen i Specsavers Norge. Dame Mary Perkins

19 Annonse Fokus på vindusdekorasjon NY DATO: september Paris SILMO, Mondial de l Optique, lanserer hvert år en rekke nyttige og innovative initiativer med det formål å gi de besøkende den best mulige service og mest omfattende produkttilbud. I år satser messen spesielt på «Merchandisingworkshoppen». Den aller første Silmos Merchandising Workshop henvender seg til optikere, som er på utkikk etter nye ideer til butikkinnredning, og som søker ny inspirasjon til vindusdekorasjon. Utstillingsvinduet har som kjent blitt et medium i seg selv, som positivt påvirker salgsvolumet. Det utgjør et «vindu» inn til butikken, som tiltrekker kundenes oppmerksomhet og dermed øker deres kjøpelyst. Merchandising-workshoppen bruker en dynamisk og enkel iscenesettelse i et åpent forum på messen for å presentere inspirerende ideer til kreative vindusdekorasjoner over aktuelle temaer. Workshoppen gir også de besøkende en mulighet for en åpen dialog med profesjonelle dekoratører, som kan hjelpe med konkrete svar og løsninger. Optikere, som ønsker å benytte seg av tilbudet om gratis personlig rådgivning, oppfordres til å melde seg på www. silmoparis.com. Tilbudet gjelder alle fire messedagene. Dette helt nye tiltaket vil bli omtalt i den 16. utgave av «Cahiers du Silmo»- guiden, som blir distribuert på messen. Foreløpig utstillerliste og informasjon om de mange nyhetene kan ses på www. silmoparis.com Vi sees på SILMO i Paris fra den 17. til den 20. september 2009! For ytterligere informasjon, kontakt messens representant i Norge PROMOSALONS/FRANSKE FAGMESSER Tlf.: e-post: WEEKENDKURSUS MED SAMSYNSTRENING Ønsker du å komme i gang å jobbe med samsynstrening? TrainYourEyes.com avholder weekend kurs om samsynstrening i Asker. Etter denne weekend er din butikk i stand til å starte samsynstrening av pasienter med TrainYourEyes som det optometriske verktøy, hvilket sikrer et profesjonelt nivå for så vel butikk som kunde. Kurset er både for nybegynnere og for deltagere som ønsker å få oppfrisket sin kunnskap, fordi de ikke har beskjeftiget seg så mye med samsynstrening. Erfaren foredragsholder Weekendkurset holdes av Maria Beadle Kops, optometrist og innehaver av firmaet TrainYourEyes.com. Med over 15 års erfaring innenfor samsynstrening klarer hun å undervise i emnet på en lett forståelig og samtidig grundig måte, slik at deltagerne får et overblikk over samsynstreningens elementer. Teori og workshop Kurset er en blanding av teori og workshop med det overordnede mål å lære deltagerne hva de forskjellige samsynskomponenter er, hvordan man tester, samt hvilke treningsøvelser man bruker. Alle deltagerne på kursene prøver derfor alle tester og treningsøvelser på seg selv og hverandre. På den måten forlater deltagerne kurset med et klart inntrykk av hvordan samsynet undersøkes og trenes opp. Mandag morgen er derfor deltagerne klare til å begynne testing og trening av samsynet, først på seg selv, venner og kollegaer, deretter på pasienter. Hvor: Når: Jeg vil gjerne høre mer: Scandic Hotell Asker Oktober 2009 Send en mail til og få tilsendt materiale. Optikeren 5/

20 Profil: Michael Probst Sirkusartist og optiker Michael Probst (39) er født og oppvokst i sagmuggen på sirkus i DDR, har vært sirkusartist og dyretrener siden han var en neve stor, snakker flere europeiske språk og elsker dyr og organisering. I tillegg er han optiker og har gjort nordmann av seg i hvert fall for en tid. Tekst: Inger Lewandowski - Jeg savner dyrene, sier Michael Probst. - Jeg har jo hele livet hatt mange dyr og har jobbet med hester, elefanter, isbjørner, tigere og løver. Jo, jeg savner dyrene og synes det er godt å komme hjem. Michael Probst er femte generasjon i Zirkus Probst, en av de eldste sirkusfamiliene i Tyskland. Stolt forteller han at familien kan følge sine aner helt tilbake til 1700-tallet. På 1800-tallet ble en av forfedrenes navn, Ferdinant Althoff ( ), kjent som Kunstreiterprinzipal. Hans datter giftet seg med en etterkommer av fyrstedømmet von Reuss. Forbindelsen mellom en adelig og en kunstrytter, gjaldt den gangen ikke som mesallianse. Deres datter Henriette von Reuss, tok teateret ut på landeveien. Hun giftet seg med Carl Probst, fikk 16 barn og grunnla sitt første sirkus i Det er altså en av hennes etterkommere som for tiden er optiker i Norge. Nå sitter han en junidag brun og flott på kontorene til Norges Optikerforbund i Oslo sentrum. Og man trenger ikke være fysioterapeut for å se at dette er en mann som har trent kroppen hele livet. Her er det muskler, men også arr fra tigertenner og hardt arbeid bak kulissene. Sirkuset er hjemmet Du sier det er godt å komme hjem. Hvor er hjemme for deg? - Det er der hvor mine foreldre til enhver tid befinner seg! Det er vogna som vi bor i, det er dyrene og det er sagmuggen! Jeg er oppvokst i dette miljøet, og var ti år da jeg opptrådte første gang. Da gikk jeg på stram line. Som tolvåring presenterte jeg hester i manesjen. Michael forteller at han vokste opp i gamle Øst-Tyskland (DDR). - Vi var privilegerte fordi sirkus var ansett som høykultur der, og i motsetning til alle andre kunne vi reise hvor vi ville når vi ville. Bortsett fra at mine foreldre aldri fikk tillatelse til å reise til vestlige land sammen. Da måtte en av dem bli hjemme. Antagelig var myndighetene redde for at vi ikke skulle komme igjen. Vi var privilegerte, men likevel var det mange ting som ikke var så enkelt. Vi var det eneste private sirkuset i DDR, og det bød naturlig nok på en del problemer ja faktisk ganske mange. Når sirkuset var i utlandet, var Michael alltid med, så sant han ikke måtte på skole. Da var internatet hans hjem. I DDR fulgte han foreldrene fra sted til sted og skole til skole. - Da var det en fordel å bo i DDR, for der var skolesystemet strukturert så nøye at jeg alltid var sånn noenlunde på riktig nivå noen ganger litt foran, andre ganger litt etter klassen, ler han. Han startet tidlig med å gjøre forefallende arbeid, og sirkuset, dyrene og de ansatte et helt lite FN i miniatyr som han kaller det ble erstatningen for klassekamerater og andre venner. - Jeg elsker og elsket dyrene, og jeg likte å trene dem. All trening foregikk ved hjelp av lek, og dyrene kom alltid til oss som helt unge, så har jeg vært både «mor» og lærer for mange unger av forskjellig slag. Møkk og kanapeer Men du er utdannet optiker. Hvordan skjedde det? - Som 14-åring måtte jeg velge yrke. Min far ønsket at jeg skulle få en god utdanning - ikke slik som han. Egentlig ville jeg bare være artist, men faren min sa nei. Tilfeldighetene ville at Handwerkkammer foreslo at jeg skulle bli optiker, for de hadde et tilbud om en lærlingplass. Og dermed ble det slik! Utdanningen foregikk i Jena, og for første gang måtte jeg leve borte fra familien over lengre tid. Det var ikke lett! Da utdanningen var ferdig, gikk Michael tilbake til sirkuset. Kort tid etter falt muren og alt forandret seg. For sirkus Probst var den første tiden vanskelig. I DDR var sirkus Probst det beste og mest kjente private sirkuset. Nå fikk det konkurranse med flere hundre sirkus fra Vest-Tyskland. - Det var en periode da vi dro rundt og la gratisbilletter i postkassene på neste sted hvor vi skulle opptre. På den måten fikk vi i alle fall folk til sirkuset, og de fleste kjøpte jo også noe både å spise og drikke. Slik greide vi å holde liv i sirkuset, dyrene og artistene. Michel forteller at det er mye arbeid på et sirkus mye man ikke tenker på når man går dit for å koble av fra hverdagen og lar seg rive med av manesjens magi og trylleverden for en stakket stund. Tillatelser av alle mulige slag må innhentes, det må informeres og markedsføres, og det må sørges for at plassen som sirkuset står på, er fremkommelig selv om regnet spruter i bakken. Hver annen dag er det gjerne et nytt sted. De siste årene med sirkuset var det Michaels oppgave å administrere det hele en stor og viktig oppgave. - Jeg har erfaringer både fra å spa møkk etter dyra og å spise kanapeer i ambassader, ler han. Når han hadde tid til overs praktiserte han vinterstid som optiker i Tyskland. Dette var før han kom til Norge og nå jobber som heltidsoptiker. Hvorfor Norge? Hvordan kom du egentlig hit? - Det skjedde i Foreldrene mine og jeg var i Paris med dyrene for et filmopptak. Vi var nesten på reise hjem til Tyskland, da vi fikk tilbud om et engasjement i Norge med eksotiske dyr og hester. Vi trodde at både agenten og sirkus Arnardo hadde alle papirer i orden, og kom så langt som til Hirtshals. Der fikk vi beskjed om at det likevel ikke var i orden. Etter en uke på kaia i Hirtshals med både dyr og mennesker under svært vanskelige forhold, fikk Cirkus Arnardo og forskjellige departement ordnet med de resterende tillatelsene for oss, og vi kunne dra. Michael forteller at han dro Norge rundt, 20 Optikeren 5/2009

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser arrangerer temareiser for jenter med fokus på glede, fellesskap og aktivitet.

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Nr 4 juni 2009. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Drømmen om et brillefritt liv

Nr 4 juni 2009. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Drømmen om et brillefritt liv Nr 4 juni 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Drømmen om et brillefritt liv Klart syn på alle avstander Varilux, det ledende progressive glasset på markedet siden 1959. Over 400 millioner

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

«Hver dag- nye muligheter?»

«Hver dag- nye muligheter?» Den 8. Erfaringskonferansen i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur «Hver dag- nye muligheter?» 7.-8. SEPTEMBER 2015 Scandic City Hotell Historikk: Helsefremmende

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

Vellykkede årsmøter og fagkonferanse

Vellykkede årsmøter og fagkonferanse Nr 3 mai 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Vellykkede årsmøter og fagkonferanse OPPDAG PERFEKT SYNSSKARPHET utviklet spesielt for ditt syn Essilor har produsert progressive brilleglass

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Rapport fra studietur til California i forbindelse med masteroppgave ved NTNU våren 2008. Trondheim/20.08.08

NVF Stipend Rapport. Rapport fra studietur til California i forbindelse med masteroppgave ved NTNU våren 2008. Trondheim/20.08.08 NVF Stipend Rapport Rapport fra studietur til California i forbindelse med masteroppgave ved NTNU våren 2008 Trondheim/20.08.08 Marte Aasland Hansen Linn Verde Thon Forord Takk for støtte som, sammen med

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Profil: Ingebret Mojord

Profil: Ingebret Mojord Nr 2 mars 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Profil: Ingebret Mojord Sakspapirer til landsmøtet se side 55 Vanlige brilleglass riper Crizal forhindrer riper Photo: GETTY O p p l e v f

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Tall og Fakta fra Bygg Reis Deg 2015

Tall og Fakta fra Bygg Reis Deg 2015 Tall og Fakta fra Bygg Reis Deg 2015 byggreisdeg.no Innledning Bygg Reis Deg 2015, 14. 17. oktober, ble arrangert for 26. gang (7. gang på Norges Varemesse, Lillestrøm) med 543 utstillere, hvorav 144 utenlandske

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Hei alle gode husflidsvenner og lokallag i Oppland Husflidslag. Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Oppland husflidslag inviterer til kurs og årsmøte på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Det er nå blitt

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

SJOVS: Første fagfellevurderte artikkel. Bilag: Invitasjon til landsmøte og fagkonferanse. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS

SJOVS: Første fagfellevurderte artikkel. Bilag: Invitasjon til landsmøte og fagkonferanse. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS Nr 1 februar 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS SJOVS: Første fagfellevurderte artikkel Bilag: Invitasjon til landsmøte og fagkonferanse Oppdag den toriske linsen som beveger

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Optikerbransjen og finanskrisen

Optikerbransjen og finanskrisen Nr 6 oktober 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optikerbransjen og finanskrisen Tema: Brillemoter på Silmo Hvorfor skal vi henvise kunder til Argus Øyeklinikk for SYNSKORRIGERING? FORDI

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor?

Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor? Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 I over en måned, har vi holdt på med prosjektet vårt, Hvordan

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Referatstyremøte 06.04.2013. Forrige møtereferat godkjennes i sin nåværende form.

Referatstyremøte 06.04.2013. Forrige møtereferat godkjennes i sin nåværende form. Referatstyremøte 06.04.2013 Godkjenning av forrige møtereferat Orienteringssaker Forrige møtereferat godkjennes i sin nåværende form. Foreningens økonomi, herunder sak i forhold til skatteetaten (Even/Michael)

Detaljer