Informasjon og nyheter fra Akershus legeforening Mars Kjære kolleger

Transkript

1 Nyhetsbrev Informasjon og nyheter fra Akershus legeforening Mars 2015 Kjære kolleger Det er valg i år og det skal velges ny president og sentralstyre. I skrivende stund er det én kandidat til presidentvervet, Marit Hermansen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. En dyktig kollega med stor erfaring både faglig og i forhold til å jobbe med media. Vi ser frem til landsstyremøte i mai. QUESTBACK Akershus legeforening har foretatt en spørreundersøkelse om arbeidssituasjon for kolleger som jobber på Ahus og Bærum sykehus. Stor svarprosent og en klar tilbakemelding som gir tydelig preg av frustrasjon. Tallene og kommentarene skal bearbeides før dette oversendes til blant annet Legeforeningen. PRIORITERINGSUTVALGETS ARBEID Vi oppfordrer alle kolleger til å sette seg inn i prioriteringsutvalgets arbeid. Her er det mye som kan få store konsekvenser for vårt legearbeid. Forventer heftige debatter fremover. ÅRSMØTE OG FOREDRAG Akershus legeforening avholder årsmøte torsdag 20. august på Oslo Militære Samfund. Det blir også foredrag med tittelen «Human error - the downside of having a brain. Om bygging og vedlikehold av sikkerhetskultur». Hold av datoen. Innkalling og agenda vil bli sendt medlemmene i juni. VALG I følge vedtektene skal det i Akershus legeforening velges nytt styre, revisor, medlemmer til kurskomité og valgkomité i år. Leder og to styremedlemmer med vara velges av årsmøte, øvrige styremedlemmer velges av yrkesforeningene. Hvis noen ønsker å stille til valg, ta kontakt med valgkomiteen: Arne J. Hjemmen ahjemmen@gmail.com og Kjell A. Dalby kjdalby@online.no. KJENNER DU TIL HELSE- OG OMSORGSTILBUDET FOR LEGER OG MEDISINSTUDENTER? Akershus legeforening har hatt egen helse- og omsorgstjeneste for leger siden 1989, noe mange av våre medlemmer antakelig ikke er klar over. Vi søker flere støtteleger. Viser her til eget innlegg, side 9. Jeg ønsker alle våre medlemmer en god påske! Arne Røde Leder

2 Side 2 av 13 Nyheter fra Ahus Ved Aage K. Huseby Foretakstillitsvalgt på Ahus, Nestleder og fritt valgt styrerepresentant Intervju med Adm. direktør Øystein Mæland, Av Jan-Eirik Vestnes Øystein Mæland tiltrådte som administrerende direktør på Akershus universitetssykehus i mai Etter en periode med tidvis høyt internt konfliktnivå, mye negativ omtale i media og store økonomiske problemer var oppdraget fra sykehusets styre tredelt; bidra til gode interne samarbeidsforhold, bidra til å bedre sykehusets omdømme, og legge realistiske planer for å bringe foretaket i økonomisk balanse, ikke minst for å gi rom for investeringer og videre utvikling. Etter et knapt år som direktør er det hyggelig å kunne vise at vi har forbedret oss på alle områdene, forteller han. Vi har god dialog og gode samarbeidsforhold med våre tillitsvalgte, og mens medieomtalen første halvår i fjor hadde 40 prosent negative saker, var dette sunket til 10 prosent annet halvår, med tilsvarende økning i positiv omtale. Jeg har sett et sterkt behov hos våre flotte medarbeidere til «å rette ryggen» og kjenne stolthet over den gode jobben som gjøres her hver eneste dag. Denne positive utviklingen har gjort det langt lettere. Årets budsjett inneholder en rekke tiltak, og gjennomføringen er krevende for både ledere og medarbeidere. Resultatene så langt i år viser en betydelig bedring sammenliknet med bare 2014 og En viktig motivasjon er at dette skal bringe oss nærmere det overskuddet vi trenger for å investere i nytt utstyr og videre utvikling av sykehuset. Det har skjedd en fornyelse av sykehusets ledergruppe de siste månedene. Hva er de viktigste større sakene sykehusledelsen jobber med nå? Det har vært viktig for meg å få satt sammen en best mulig ledergruppe på det øverste nivået i foretaket. Det er avgjørende for at vi skal lykkes. Det har også vært godt å se at vi har klart å rekruttere svært gode ledere med lang erfaring fra ulike foretak. Vår største utfordring framover er sykehusets kapasitet, både på kortere og lengre sikt. Vi står overfor en betydelig befolkningsvekst med sterk vekst også blant de eldre. Ahus er allerede presset på kapasitet og vi må jobbe framover for å kunne løse dette på en god og forsvarlig måte. Avlastningsavtaler med andre sykehus og optimalisering av egen drift hjelper oss på kort sikt, men på lengre sikt må vi komme i posisjon for å utvide egen

3 Side 3 av 13 kapasitet. Vi har nettopp startet arbeidet med en utviklingsplan for å sette dette inn i en helhetlig sammenheng. Ellers ønsker vi å løfte arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet og tiltak for å kutte ventetider og fristbrudd. Vi ser nå oppløftende tegn til bedre tilgjengelighet på mange av de store poliklinikkene og ventetider og fristbrudd er på vei ned. Og sist, men ikke minst; arbeidet med å skape økonomisk handlingsrom skal gi oss mulighet for nødvendig vedlikehold og investeringer i medisinsk-teknisk utstyr. Både operasjonsrobot og etablering av strålekapasitet står på ønskelisten. Det har vært mange konstituerte ledere på Ahus, særlig blant avdelingsledere. Når blir det ansatt permanente ledere? Vi er i gang med rekrutteringsprosesser for å kunne tilsette permanente i flere avdelinger. Mange konstituerte ledere gjør en utmerket jobb, men vi ønsker selvsagt at ledere skal ha en langsiktig forpliktelse, så det er viktig at disse brikkene faller på plass, sier Øystein. Det er ulike syn på hvordan spesialisthelsetjenesten er organisert. Har du tro på foretaksmodellen? Ser du eventuelle begrensninger? Jeg har til gode å se en modell som er perfekt for styring av sykehusene. Dagens modell har gitt rom for utvikling av spesialisthelsetjenesten på faglige premisser og en avbyråkratisering i forhold til tiden da fylkeskommunene eide sykehusene. Helsepolitikken fra regjering og Storting legger viktige rammer for vår virksomhet, men lokalpolitisk strid kan lett ødelegge for faglig riktige beslutninger for sykehusene. Det er derfor bra at det har kommet mer på avstand. Jeg mener at vi innenfor dagens modell har godt handlingsrom for å drive god faglig ledelse og utvikling innenfor det enkelte foretak. Som en helt sentral aktør i velferdssamfunnet er vi avhengige av befolkningens tillit og vi skal levere på de krav og oppdrag vi får hvert år, innenfor de økonomiske rammene som er politisk bestemt. Det er viktig er at vi gjør gode faglige vurderinger før vi tar beslutninger. Det er ikke alltid vi får det til godt nok, og de faglige begrunnelsene kan sprike, men når det gjelder større utviklingsprosesser på sykehuset skal vi ta oss tid for gode diskusjoner og gjøre gode vurderinger før vi bestemmer oss. Og det er særs viktig at vi som ledere klarer å legge forholdene til rette slik at fagfolkene våre kan holde på med det de er aller best på, nemlig å behandle pasienter, legger han til. Finnes det et ideelt antall ledernivåer? Nei! Vi har fire, fem og noen steder seks nivåer. Man må inngå kompromisser mellom bredde i lederspenn og dybde i antall ledernivåer i en så stor virksomhet som Ahus. Vi er ca 9200 ansatte og organisert i 6 kliniske divisjoner og to støttedivisjoner (bilde/lab/teknologi og teknisk drift, eiendom etc.). Det stiller store krav til hvordan man kommuniserer gjennom linjene begge veier og på tvers mellom avdelinger og divisjoner. Vi kan alltid bli bedre, men vi skal ikke bruke for mye tid og krefter på å finne en «ideell organisering», for den finnes ikke. Gode, ansvarlige ledere på alle nivåer og jevnt og trutt arbeid for å fremme en god samarbeidskultur er langt viktigere, og hensynet til pasienten skal alltid stå i sentrum, sier Øystein.

4 Opplever du at universitetsfunksjonen er truet? Side 4 av 13 Definitivt ikke! Men vi må gjøre en jobb for å synliggjøre og utvikle vår rolle som universitetssykehus. Styrken vår er at vi har et stort uselektert pasientmateriale og et stort opptaksområde. Dette er en styrke både undervisningsmessig og forskningsmessig. Vi har flere svært gode forskningsmiljøer som hevder seg på toppnivå og vi har gode forutsetninger for å drive klinisk forskning som bidrar til å gjøre en forskjell for våre pasienter. Vi får gode tilbakemeldinger fra medisinerstudentene våre, og den nye strukturen på medisinstudiet ved UiO innebærer at alle studentene skal ha undervisning både på Ahus og på OUS. Relasjonen til primærhelsetjenesten er blitt bedre og vi får tilbakemeldinger på at epikriser og notater kommer raskt ut til fastlegene. I og med at vi har den kapasitetsutfordringen vi har, så ønsker vi oss mindre øyeblikkelige innleggelser og mer bruk av KAD. Hvordan skal vi få til et bedre samarbeid med primærhelsetjenesten? Vi har mye å vinne på riktig utnyttelse av KAD-enhetene som nå er under oppbygging og jobber aktivt med dem for å få dette til, slik at vi får en bedre balanse mellom spesialist- og primærhelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformen Vårt akuttmottak er landets største til tider ganske så hektisk - og man kan lett bli misunnelig på den robuste legevaktsordningen i Oslo som tar av en betydelig del av pasienter som hos oss kommer rett inn i mottak. Her er det spørsmål vi må se nærmere på, i samarbeid med kommunene. Ellers får jeg gode tilbakemeldinger på at spesialistene våre er tilgjengelige for telefonkonsultasjoner med fastlegene, og at dette er til god hjelp i en travel hverdag ute. Det er klart at samhandlingsreformen og tanken bak den er at vi skal skifte balansepunktet litt, og at flere oppgaver skal ivaretas ute i kommunene. Det viktigste nå er å få KAD-ene opp, og få det til å fungere godt, sier Øystein. Har du noen fritid? Jeg har to gutter på 3 og 5 år som krever tid og plass, det er både veldig hyggelig og veldig givende. Jeg må derfor innrette arbeidsdagen min slik at jeg har mulighet til å være til stede i deres aktiviteter og deres liv, i praksis mellom barnehageslutt og leggetid. Så kan jeg pusle med jobbting senere på kvelden, det fungerer greit. Jeg er helt avhengig av å ha gode medarbeidere som jeg stoler på og delegerer oppgaver til. Det er jeg heldig å ha. Jeg liker å tenke på den jobben vi gjør som et stort felles løft der mange bidrar, og jeg føler meg privilegert som leder et så fint lag av dedikerte medarbeidere. Det som gir mest glede og energi i arbeidshverdagen er møtet med de som er ute og gjør en fantastisk jobb og innsats hver eneste dag, avslutter Øystein.

5 Side 5 av 13 Nyheter fra PSL Ved Sverre Dølvik Vararepresentant styret og leder i PSL Hva skjer med avtalespesialistordningen? Hele 2014 ble på mange måter preget av det som er blitt kalt «dialogprosessen om avtalespesialistordningen» mellom Staten og Legeforeningen. Utgangspunket for dette var regjeringserklæringen (Sundvolden-erklæringen), der det blant annet er nedfelt at regjeringen vil «øke antall hjemler og bruke avtalespesialistene mer. Regjeringens prosjekt er å skape pasientens helsetjeneste. Det har vært en rekke møter, og man har blitt enige om endel forutsetninger som må ligge til grunn for en videreutvikling av ordningen, slik at det kan bli opprettet flere hjemler, og at det skal bli mulig å utføre mer diagnostikk og behandling utenfor de offentlige sykehuspoliklinikkene. Hva er man blitt enige om? - Videreutvikling og formalisering av samarbeid med helseforetakene og regionale helseforetak - Styrking av samarbeid med fastlegene - Reforhandling av Rammeavtalen i løpet av Pilotering av Bruker- og rettighetstildelingskompetanse til avtalespesialister - Forenkling av rapporteringssystemer, målsetting om å samordne rapporteringen til HELFO og NPR. Hva er man ikke enige om? - Finansieringsordningen. Helsedepartementet ønsker at hele ordningen skal over på en ISF-finansiering. Legeforeningen mener at Folketrygdfinansieringen fortsatt bør være det bærende prinsippet, men at ISF muligens kan være en løsning for utvalgte prosedyrer, sannsynligvis hovedsaklig kirurgiske. - Tidsavgrensing av hjemler. Departementet ønsker at alle ny-utlyste hjemler skal ha tidsbegrensning. Legeforeningen er uenig i dette, og mener at det er tilstrekkelig rom i dagens avtaleverk for å utlyse tidsbegrensede hjemler når særskilte behov tilsier dette. - Omdisponering versus videreføring. Departementet og RHF-ene ønsker en utvidet adgang til omdisponering av avtalehjemler ved ledighet/oppnådd aldersgrense. Legeforeningen mener at videreføring skal være hovedregelen, og dermed også retten til salg av praksis. - Godtgjøring ved omdisponering. Staten ønsker at godtgjøringen ved omdisponering skal fjernes. Legeforeningen mener at den må beholdes, og økes betydelig. Det har ikke vært noen regulering av dette beløpet siden Rammeavtalen ble inngått.

6 Side 6 av 13 Skjer det noe med aldersgrensen for rett til å inneha hjemmel? Endringen i arbeidsmiljøloven innebærer en generell økning av aldergrensen i arbeidslivet til 72 år. Det betyr dessverre ikke at det er en automatikk i at aldersgrensen for å ha en hjemmel også økes. Dette blir en del av forhandlingene om ny Rammeavtale. Inntil dette spørsmålet er avklart har Helse Sør-Øst gitt beskjed om at de vil avslå alle søknader om forlengelse av hjemmel utover 70-årsgrensen. Spørsmålet om koordinering av sommerferie Det kom et skriv i en e-post med pålegg om dette fra Helse Sør-Øst i desember i fjor. PSL har svart på dette, da det er uavklarte spørsmål knyttet til forslaget som gjør at det etter vår mening ikke vil være praktisk gjennomførbart. Administrasjonskurs og Årsmøte Møtet arrangeres også i år på Hotel Bristol i Oslo august. Programmet for møtet er på det nærmeste klart. Fagutvalget har tatt seg ad notam de tilbakemeldinger som kom gjennom Questbacken i fjor med hensyn til det faglige programmet på kurset, og er sikre på at årets møte vil bli relevant, spennende og interessant. Du kan lese mer om årsmøte og kurs på PSLs nettside: God påske!

7 Side 7 av 13 Samhandling uten skreddersøm Ved Geirr Setekleiv Styrerepresentant Af Forventningene til samhandlingsreformen var høye. Sykehuset skulle behandle pasientene, mens kommune skulle pleie. Akershus-kommunene bygget opp mottak for de utskrivningsklare pasientene og i starten så det ut til at kommunene skulle greie å håndtere omsorgsoppgavene som fulgte de ferdigbehandlede pasientene. Selv om det var store forskjeller på hvor god kapasiteten ble i store og små kommuner, var alle innstilt på at dette skulle de få til. Så ble det ikke slik. Det tok ikke lang tid før sykehusenes utskrivningspraksis ble grundig kritisert. På oppdrag fra KS, har IRIS Samfunnsforskning i samarbeid med Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) gjennomført en undersøkelse om hvordan samhandlingsreformens ordning med kommunal betaling fra dag én for utskrivningsklare pasienter, påvirker tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgsektoren i kommunene. Gjennomgående er pasienter mye sykere når de meldes utskrivningsklare enn før. Når påbegynt behandling virker, blir pasienten erklært utskrivningsklar, ikke når han eller hun er ferdig behandlet. Mange pasienter var for dårlige, og kommunenes opptrappede nyetableringer ble straks fylt til randen. Pasientene var så langt fra ferdigbehandlet, de var sykere enn noen gang før, og kommunenes ressurser ble båndlagt til behandling istedenfor langsiktig pleie. Kanskje det er en av grunnene til at kommunene nå velger å la pasientene bli på sykehuset, selv om sykehuset påstår at de er ferdigbehandlet? Det er antagelig billigere å betale fire tusen i døgnet for en pasient enn å finansiere behandling i egen kommune. Kanskje er det på tide å omdefinere hvem som skal ha definisjonsmakten hva utskrivingstidspunktet angår? I dag er det sykehuset som bestemmer tidspunktet. I undersøkelsen konkluderer samtlige med at behandlingen for pasientene verken er blitt bedre eller mer kostnadseffektiv. Så ble altså ikke reformen så sømløs som man hadde håpet. Det er på tide å ta disse konklusjonene på dypeste alvor og gi kommunene en mulighet til å bli den omsorgs -og pleieyteren den var ment å være. Så kan sykehusene vente med utskrivningen til pasienten faktisk er ferdigbehandlet. Kommunene må trekkes aktivt inn. Både pleie- og omsorgsetaten og fastlegene må involveres. Først da blir det skreddersøm! Lenke til Samhandlingsreformen: Geirr Setekleiv

8 Side 8 av 13 Nytt fra Namf Ved Agneta Iversen Styrerepresentant Namf februar 2015 ble det årlige fagseminaret for fylkestillitsvalgte i Namf avholdt. «Fremtidens BHT» og «Bedriftslegens rolle» var tema for flere av innlederne, som foruten Namf/Nfam, kom fra STAMI/Fagsekreteriatet for BHT v/arve Lie og NOA v/ Tore Tynes, NHO/Norsk Industri v/erik Dahl-Hansen, LO v/ Wenche Thomsen, Legeforeningen v/geir Riise, og Spesialitetskomiteen v/ Anthony Wagstaff. Vi lyttet, drøftet, diskuterte og reflekterte over både nytt og gammelt. Og kanskje ikke så mye nytt for de som har jobbet innenfor dette feltet i årevis, men likevel, vi trenger å bli litt provosert og diskutere sammen for å se fremover, og det er alltid mange nyttige og gode tanker og synspunkter som kommer frem. Og flott med engasjement, og troen på arbeidsmedisin! Leder i Namf, Knut Skyberg, innledet seminaret og under headingen «Bedriftshelsetjenesten må forsvares» pratet han bl.a. om større konkurranse på BHT-markedet, og at godkjenningsordningen ikke har svart til forventningene. Useriøse aktører sniker seg inn og prøver å kapre seg markedsandeler innenfor arbeidsmiljø, helse, og livsstil. Det kan være mindre treningssentre som gjør avtale med leger og andre profesjoner om 30 % tilknytning slik at kompetansekravene tilfredsstilles. Godkjenningsenheten er på banen og følger med på markedet. De tar tak i de aktørene som ikke fyller kravene med de virkemidler da har. Knut fortalte videre om styrets arbeid og satsingsområder for 2015, som er «Arbeidsmedisin i globalt perspektiv», «Styrke utdanningen i arbeidsmedisin» og «Styrke BHT og legenes rolle i BHT». 1) «Arbeidsmedisin i globalt perspektiv». Det deles ut årlig stipend til prosjekter som støtter samarbeid med arbeidsmedisinere i utlandet. Namf vil også under dette punktet se på hvordan man kan følge opp hvordan arbeidsmiljøet ivaretas ved norske investeringer i utlandet. Videre vil Namf bidra i det nyetablerte IOMSC, som er et internasjonalt samarbeid for arbeidsmedisinske foreninger. Styret i Namf tar gjerne imot innspill fra medlemmene på dette satsingsområdet! 2) «Styrke utdanningen i arbeidsmedisin» Styret i Namf ønsker å følge opp undervisningen ved universitetene og styrke spesialistutdanningen ved BHT gjennom å innføre en mentorordning. Det ble diskutert om dette kan være en oppgave for de fylkestillitsvalgte, å være en kontaktformidler her. Kanskje tidligere veiledere kan påta seg en rolle som mentorer for nye bedriftsleger som jobber alene som lege, og kan trenge noen å sparre med? En god idé som man bør diskutere videre synes jeg.

9 Side 9 av 13 3) «Styrke BHT og legens rolle i BHT» Den viktigste saken å jobbe videre med for Namf, mener mange av oss, er at det skal være krav om lege i minst 50 % i en godkjent BHT, og ikke 30 % som det er i dag. Dette for å gjøre det mulig å få tjenesten tellende til spesialiteten i arbeidsmedisin. Slik det er nå, med krav om kun 30 % kompetanse i arbeidsmedisin for å bli godkjent BHT, er det dessverre mange mindre BHT-er som velger minst mulig løsning, da legestillingen som oftest er den dyreste å lønne. Det er derfor viktig å kunne dokumentere lønnsomheten for bedriftene, ikke bare å ha BHT, men også bedriftsleger i BHT. Men likevel ser vi en god rekruttering til veiledningsgruppene i arbeidsmedisin og det er utrolig positivt. Det er også relativt raskt tilbud om deltakelse i gruppe. For tiden er det i hvert fall fem grupper som er i gang i landet. Det vil også komme på plass en egen veilederkoordinator i arbeidsmedisin i 10 %, foreløpig som et engasjement i ti måneder. Det vil bli sendt ut forespørsel blant eksisterende veiledere i arbeidsmedisin om noen kan tenke seg å påta seg denne oppgaven. Den nye veilederkoordinatoren vil bl.a. få oppgaven å revidere veiledningshåndboken. Andre aktuelle saker som Namf jobber med er nye spesialitetsbestemmelser, innspill til revisjon av Arbeidsmiljøloven og Folkehelsemeldingen, samt en informasjonsbrosjyre «Hvorfor trenger du arbeidsmedisiner ved din bedrift». Det kan tas med her at vi ser en ørliten økning av medlemmer i Namf, vi er nå 457 medlemmer, hvorav 57 er assosierte medlemmer. Og ikke minst, vi fikk fem nye spesialister i arbeidsmedisin i 2014, gratulerer til dere! Totalt er det i 2015 registrert 138 yrkesaktive spesialister i arbeidsmedisin. Med gode ønsker til dere alle om en riktig fin og solvarm vår og påske, og ikke minst en strålende fremtid for arbeidsmedisin!

10 Side 10 av 13 Nyheter fra Vestre Viken Ved Toril Morken Styrerepresentant Of Hovedtillitsvalgt Bærum Sykehus Vara Foretakstillitsvalgt i Vestre Viken Pasienter og ansatte i skvis Det har lenge vært stor trykk på Bærum sykehus med mange innleggelser. Kapasiteten har vært hardt presset, særlig i Akuttmottaket og på Medisinsk avdeling, tidvis også på Ortopedisk og Kirurgisk avdeling. Hele sykehuset jobber på høygir. Sengetall og bemanning er skåret ned for å få balanse i budsjettet. Det har vært flere runder med nedskjæringer, også kalt omstillinger. Etter samhandlingsreformen var det tenkt at kommunene skulle ta ut pasienter til kommunale akuttplasser og sykehuset ville ikke trenge så mange senger og ansatte. Nedbemanningen ble iverksatt før pasientene er overtatt av kommunene. Legenes tur til å redusere arbeidstid kom i Samtidig har arbeidsmengden faktisk økt. Pasientbelegget har lenge vært over 100%, i gjennomsnitt. På det meste er det ca 160% belegg. Anbefalt nivå for pasientbelegg internasjonalt er 85%, av hensyn til pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har også anbefalt 85% belegg, men det blir ikke gjennomført. Hvorfor er det så vanskelig? Korridorbehandling er ikke bra for noen, ikke for pasienter og ikke for ansatte. Ansatte som er presset og må arbeide under vanskelige forhold kan ikke alltid makte å gi den beste behandling og pleie. Det krever stor innsats under slike forhold for å unngå svikt. Heldigvis går det likevel bedre enn man skulle tro, nettopp på grunn av de ansatte og deres høye arbeidsmoral. Men hva er prisen? Overbelegg er hverdagen i sykehus, i luftfart er det ikke akseptabelt. Det er minst like vanskelig å behandle syke som å fly. Helse Sør-Øst anbefaler nå 90 % belegg. Hvorfor er 85% uoppnåelig? I følge beregninger vil det ved vårt sykehus koste mellom 12 og 20 millioner kroner ekstra å oppnå 90% belegg. Man må anta at det er dyrt med % belegg. Har noen regnet ut hva det koster å behandle pasienter under slike forhold? Hva koster det å gjøre en dårlig jobb? Lavere pasientbelegg, bedre kapasitet og forsvarlig tempo gir sannsynligvis bedre behandling og færre feil. Det er ikke nødvendigvis dyrere enn dagens praksis. Et sengetall som er tilpasset innbyggernes behov for innleggelser og en bemanning av fagfolk i forhold til dette er den beste sikring mot pasientskader og feil. Vi gjennomfører mange ulike pasientsikkerhetskampanjer. 85% belegg vil være den beste kampanjen. Sykehuset hadde i senger. Nå har vi 175 senger, pluss noe man kaller tekniske senger (bl.a. intensivsenger), totalt 207 senger. Dette er åpenbart ikke nok i dag og heller ikke i fremtiden. Korridorpasienter og overbelegg er ikke bra for pasientene, det sliter på de ansatte og bekymrer nå også ledelsen. Det er på tide å få slutt på dette!

11 Helse- og omsorgstilbud for alle leger og medisinstudenter Side 11 av 13 Akershus legeforening har hatt egen helse- og omsorgstjeneste for leger siden 1989, noe mange av våre medlemmer antakelig ikke er klar over. Ordningen består av bl.a. støttekollegaer. En støttekollega yter ikke legetjenester, dvs. de fører ikke journal, skriver ikke sykmeldinger, de forskriver ikke medikamenter o.l. Dersom det er behov for slike eller andre legetjenester, kan man ta kontakt med sin fastlege eller en kollega som er med i lege-for-lege-ordningen. Man kan ha inntil tre samtaler med støttekollegaen, som får kompensasjon for sin innsats fra Legeforeningen. Støttekollegaen har absolutt taushetsplikt, har kunnskap og erfaring, og en god kommunikasjon. ALF er gjort kjent med at arbeidssituasjonen for mange av våre kollegaer i Akershus ikke er tilfredsstillende. Legekårsundersøkelsen viser at 1/6 av legene har trivselsproblemer, problemer med jobb, problemer hjemme, motivasjonsproblemer, tretthet, mestringsproblemer og nedstemthet. I Akershus tilsvarer det ca 430 leger med problemer. Vi antar at flere av disse kan ha behov for en støttekollega. Pr i dag har vi 6 støttekollegaer i Akershus, men ingen er sykehusleger. Vi ønsker å rekruttere flere støttekollegaer, og søker medlemmer fra både 1. og 2. linjetjenesten som er engasjerte og har lyst til å stille opp. ALF vil arrangere kurs for nye og eksisterende støttekollegaer og lege-for-leger høsten Legeforeningens Utvalg for legehelse arrangerer hvert år i januar et utdannings- og veiledningsprogram for støttekollegaer. På neste side følger et mer utfyllende informasjonsskriv om legehelsetjenesten i Akershus. Du kan også lese mer om ordningen på Legeforeningens nettside: Interesserte bes ta kontakt med avdelingsrådgiver Arne Hjemmen på mail ahjemmen@gmail.com eller telefon Arne J. Hjemmen Avdelingsrådgiver

12 INFORMASJON OM LEGEHELSETJENESTEN I AKERSHUS Side 12 av 13 Akershus legeforening (ALF) har stor oppmerksomhet på legehelse; på å sikre medlemmene et godt tilbud av helsetjenester og en god støttekollegaordning. Legers helse er først og fremst et individuelt ansvar for den enkelte lege, men også et kollektivt ansvar. Det siste er bakgrunn for ALF s engasjement. Tiden sårer alle leger Det er stort press og belastninger i legejobben/rollen. Det er stadige omorganiseringer og omfattende organisatorisk eksperimentering. Det er krav om økt effektivitet. Samtidig er ressursene begrenset. Autonomiene er svekket. Det er trussel om klager; både pasientklager og øvrige klagesaker, samt risiko for å bli uthengt i pressen. Vår yrkessykdom er bagatellisering av symptomer, ignorering av plager, benektning av egne problemer og sykdom, samt selvmedisinering med alkohol og piller. Leger har dessuten ofte et dårligere tilbud av helsetjenester enn folk forøvrig; ikke i form av undersøkelser og utredninger, men når det gjelder omsorg og oppfølging. Psykiater Bjarte Stubhaug, tidligere leder av norsk psykiatrisk forening har utalt: Legen, orakel for pasientene og hjelpeløs for seg selv. Helsemessig er leger stort sett som folk flest, sykeligheten er nok mindre. Som gruppe er vi en frisk populasjon. Imidlertid har leger økt forekomst av depresjoner og suicid. Våre helseproblemer forøvrig er kroniske sykdommer, utbrenning/burn-out, misbruk (alkohol og medikamenter), psykiatri, familieproblemer og suicid. Norske leger har høyere selvmordsrate sammenlignet med andre akademikergrupper og med ikke-akademikere, gjelder både mannlige og kvinnelige leger. Forekomst av depresjoner er signifikant høyere både hos mannlige og kvinnelige leger enn hva man finner i data fra HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Leger som sliter, kan være gode leger. Ofte er det conspiracy of silence blant kollegaer. Hyppig komorbiditet med depressive besvær er selvbehandling med alkohol og piller. Individuell sårbarhet og et kjølig arbeidsklima, er en dårlig kombinasjon. Som pasient har leger ofte behandlingsresistens og høy terskel for å søke hjelp. Å søke hjelp bryter med egen rolleoppfatning, man er redd for å bli oppfattet som hypokonder. Det kan også være rolleproblemer, hvem behandler hvem? Det kan, i slik sammenheng, oppleves som en belastning å ha medisinske kunnskaper. I Legekårsundersøkelsen rapporterer 1/6 av legene trivselsproblemer, problemer med jobb, problemer hjemme, motivasjonsproblemer, tretthet, mestringsproblemer og nedstemthet. Dette er en tverrsnittsundersøkelse, dvs. flere enn 1/6 rammes i legers livsløp. ALF har 2580 medlemmer. Forutsatt at 1/6 har problemer, utgjør det ca. 430 medlemmer. Støttekollegaordningen er tilbud til medlemmer om bistand i ulike krisesituasjoner knyttet til jobb og privat, samt ved klagesaker og å bli hengt ut i pressen o.l. Det er et likemannsarbeid og er gratis for brukerne. Støttekollegatilbudet skal slik ALF ser det, være lett tilgjengelig for medlemmer med behov.

13 Side 13 av 13 Det landsdekkende støtteapparatet finansieres av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Tilbudet er å forstå som en utstrakt hånd, fra kollega til kollega. Tilbudet kan gis til alle leger og medisinstudenter, og er ikke knyttet til medlemskap i Legeforeningen. Man står også fritt til å kontakte støttekollega i annet fylke enn sitt eget. Man kan ha inntil tre samtaler med støttekollegaen, som får kompensasjon for sin innsats fra Legeforeningen. Støttekollegaen har absolutt taushetsplikt, har kunnskap og erfaring og en god kommunikasjon. Støttekollegaen yter ikke legetjenester, dvs. de fører ikke journal, skriver ikke sykmeldinger, de forskriver ikke medikamenter o.l. Dersom det er behov for slike eller andre legetjenester, kan man ta kontakt med sin fastlege eller en kollega som er med i lege-for-lege-ordningen. Støttekollegaen kan være behjelpelig med å etablere slik kontakt. Lege-for-lege-ordningen er et helsetjenestetilbud til leger med somatisk eller psykisk sykdom. Drøyt 140 leger deltar i lege-for-lege-ordningen, i regi av de 19 lokalforeningene. Leger har tradisjonelt høy terskel for å oppsøke helsetjenester. Mange unnlater å søke hjelp, eller behandler seg selv - det er ofte langt fra optimalt. Opprettelsen av en egen, dedikert legetjeneste har vært et forsøk på å bedre dette. Også etter innføring av fastlegeordningen har en god del lokalforeninger derfor valgt å beholde sine lege-leger. Konsultasjonene journalføres som vanlig og betales av den legen som søker hjelp, etter ordinære takster. Villa Sana Ressurssenter for leger er et tilbud om rådgivning eller ukeskurs til alle leger som trenger hjelp og støtte i kriser. Et opphold på Villa Sana, er også ment for dem som har vansker med å klare arbeidet som lege, eller som står ved en korsvei i livet. Ressurssenteret er et samarbeid mellom Legeforeningen og Modum Bad. Det startet i 1998 og er blitt meget godt mottatt. Les mer om lege-for-lege- og støttekollegaordningen, samt Villa Sana på Legeforeningens nettside: