Planbeskrivelse Reguleringsplan med KU. Plan 1033: Detaljregulering steinbrudd Sjånesheia.

Transkript

1 Brida eiendom AS Planbeskrivelse Reguleringsplan med KU. Plan 1033: Detaljregulering steinbrudd Sjånesheia. Dato: Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 1

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Brida eiendom AS Rapportnavn: Detaljreguleringsplan med KU. Steinbrudd Sjånesheia Utgave/dato: Oppdrag: Regulering steinbrudd Sjånesheia Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan Skrevet av: Inger Hilde Solstad Gunhild Rosenfeld Kvalitetskontroll: Odd Steinar Pedersen Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 2

3 FORORD Brida eiendom AS startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for masseuttak i Sjånesheia i Rana kommune. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for uttak av masse på gnr 15/bnr 2. Hensikten med planen er å legge til rette for et massetak i tilknytning til den allerede etablerte fanggrøfta for rasmasser som allerede er etablert i området. Området der det tenkes tatt ut masser er avgrenset av fanggrøfta i nord, og av Røssågallinja (høgspentlinja) i sør. Arealet som berøres er vist på bilde: Planarbeidet er tilpasset bestemmelsene om konsekvensutredning for reguleringsplaner med vesentlige virkninger. Planarbeidet ble varslet med brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter. Planarbeidet ble kunngjort annonse i Rana blad i april 2012, samt på Planprogrammet ble vedtatt i Rana kommune Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 3

4 Innhold 1 OM PLANARBEIDET Bakgrunn og formål Plansituasjon Reguleringsplan og forholdet til konsekvensutredning PLANEN OG PLANFORSLAGET Innhold og avgrensning Planprinsipper Gjennomføring av tiltaket PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner KONSEKVENSUTREDNING. VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGSBEHOV Alternative løsninger Utredningstema Berggrunn. Brukbarhet og samfunnsnytte Sikkerhet mot ras Bekker gjennom området Kraftlinjer gjennom området Landskapsbilde Kulturmiljø og kulturminner Nærmiljø og friluftsliv Støy, støv og rystelser Naturmiljø Forholdet til reindrifta Forholdet til skogbruket Utslipp til vann og grunn Transport og trafikk Istandsetting og etterbruk VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET HMS OG YTRE MILJØ BESKRIVELSE AV PLANEN Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 4

5 1 OM PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om å sikre Brida eiendom AS søsterselskap, maskinentreprenøren Ospas AS, sikker tilgang på fyllmasser til eget bruk i årene framover. Området i Sjånesheia ble rammet av flere snøras/sørpeskred i januar 1981, en hendelse som tok både hus og liv. Området ble etter dette regulert til rasfarlig område, og husene i området ble fraflyttet. I år 2000 ble det laget en ny reguleringsplan for deler av området, da det ble tatt ut stein i området, og slik laget en stor fanggrøft ovenfor E6 forbi Sjånesheia. Brida eiendom har inngått opsjonsavtale med grunneier av eiendommen 15/2, og ønsker å regulere et areal til steinbrudd samt et areal til mellomlagring. Rene stedlige vekstmasser planlegges mellomlagret i planområdet for bruk ved istandsetting av arealet. Det planlegges kun midlertidig deponi av rene anleggs-/naturmasser i henhold til krav i avfallsforskriften. Ut fra dagens behov er det planlagt et årlig uttak på ca m3 i det planlagte bruddet, men det årlige uttaket vil kunne variere avhenging av firmaets aktivitet. Totalt ser man for seg en driftstid på ca år under forutsetning av et uttak på nivå med dagens behov, med et samla uttak på om lag 2 mill m3 stein. Man ser for seg knusing på stedet. Det planlegges knusing i perioder på om lag 1-2 mnd per år. Reguleringen forutsettes utført som en privat detaljregulering. Beskrivelse av planen ligger som del 7 i dette dokumentet. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 5

6 1.2 Plansituasjon Arealet som tenkes berørt av detaljreguleringsplanen hører til eiendommen gnr 15/2. Området inngår i reguleringsplan med plan-id 1025, Rassikring ved E6 i Sjånesheia, vedtatt , og reguleringsplanen med plan-id 1015, Kokvika Sjånesheia, vedtatt Sistnevnte plan regulerer hele området som tenkes regulert i den nye planen til rasfarlig område. Figur 1.1 eksisterende reguleringsplaner 1.3 Reguleringsplan og forholdet til konsekvensutredning Rana kommune fastslår at denne planen faller inn under KU-forskriftens 2 ; Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, jfr vedlegg I pkt 3 (uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom samlet uttak omfatter mer enn 2 mill m3 masse). Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 6

7 2 PLANEN OG PLANFORSLAGET 2.1 Innhold og avgrensning Reguleringsplanen omfatter plankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelser med konsekvensutredning og underliggende dokumentasjon i hht. fastsatt planprogram. Planen inkluderer deponiområde, totalt framtidig uttaksområde, bufferområder rundt uttaksområdet, samt beskrivelse av avslutning og istandsetting av massetaket. Planområdet er ca 116 daa stort. Planavgrensningen er mot sør lagt 30 meter fra Røssågalinja, i øst og vest lagt i eiendomsgrensen, og mot nord følger planavgrensningen den regulerte grensen mot gang/sykkelveg i reg.plan Atkomst til området skjer fra E6 på eksisterende avkjørsel i enden av g/s-vegen forbi strekningen. Figur 2.1. Arealet som tenkes regulert (vist med blått). Etablert rasgrøft inngår i arealet. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 7

8 2.2 Planprinsipper Planområdet skal reguleres til følgende formål: - Steinbrudd/masseuttak - Veg - Vegetasjonsskjerm - Anlegg- og riggområde - Faresone Ras- og skredfare Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) med utgangspunkt i foreliggende opplysninger om driftsperioden. Det er også vurdert aktuelle tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet. 2.3 Gjennomføring av tiltaket Innenfor formålet «Steinbrudd og masseuttak» planlegges det uttak av stein, med tilhørende knusing, sikting, lagring og salg. Kvaliteten av steinen i området kan grovt deles i to, en skifrig kvalitet som vil egne seg godt til natursteinbyggeri, som murer o.l, og denne vil i all hovedsak bli transportert ut av området uten videre bearbeiding. Den andre gruppen er stein som egner seg godt til fyllmasse, og noe av dette vil kunne bli knust ned og bearbeidet før det transporteres ut av området. Mellomlagring av stedlige vekstmasser som skal tilbakeføres, skal også være tillatt. I tilknytning til driften tillates det innenfor området også satt opp driftsbrakker og bygg og etablert interne veger etter driftsbehov. Driften av bruddet skal skje ovenfra og nedover i form av terrassering. Planlagt framtidig uttak ligger på rundt m3 per år, avhenging av etterspørsel. Man ser for seg at noe av massene skal knuses på stedet. Det planlegges knusing i perioder på om lag 1-2 mnd per år, og knusingen skal foregå i barmarkssesongen. Det skal brukes et mobilt knuse- og sikteanlegg, og dette skal aldri plasseres nærmere bolighus eller fritidsbolig enn minst 200 meter. Driftstid skal følge vanlige regler, mandag fredag mellom , og lørdag Sprengning skal aldri skje etter klokka Søndag skal det ikke arbeides. Det forutsettes godkjent driftskonsesjon i henhold til 43 i Mineralloven. Driftsplan er en del av driftskonsesjonen. Eventuelt etappevis uttak og istandsetting skal gå fram av driftsplan. Behovet for uttak i etapper skal diskuteres i reguleringsprosessen. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet for Mineralforvaltning fører tilsyn med driften. Driftsplan skal lages i forbindelse med denne reguleringsplanen. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 8

9 3 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel Området er i kommuneplanens arealdel er det for planområdet vist at vedtatt reguleringsplan(er) skal gjelde. 3.2 Reguleringsplaner Området inngår i reguleringsplanen 1015 Rassikring E6 og 1025 Kokvika Skjånes. Det er ingen tilgrensende reguleringsplaner. I reg.plan 1015 er planområdet regulert til skredfarlig område. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 9

10 4 KONSEKVENSUTREDNING. VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGSBEHOV Alternative løsninger I en KU skal det vurderes alternative løsninger. I en reguleringsplansak er det en valgt løsning, slik at denne konsekvensutredningen blir en sammenligning av planlagt situasjon mot 0-alternativet, dvs dagens situasjon uten utbygging. Utredningstema Ved utredning av konsekvenser velger vi å legge temainndelingen i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser til grunn for beslutningsrelevante temaer. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i seks aktuelle tema: - Landskapsbilde, fjern-/nærvirkning - kulturmiljø og kulturminner - nærmiljø og friluftsliv - natur og biologisk mangfold - støy, støv og rystelser - utslipp til vann og grunn - transport og trafikk - istandsetting og etterbruk, også i driftsperioden I tillegg ble det på oppstartmøtet understreket at følgende tema må utredes: - Rassikkerhet. Plan for bruddets utførelse og endret risiko som følge av dette - Bekker, fallrettigheter og hvordan bekkene i området skal håndteres - Forholdet til kraftlinjer - Forholdet til Bergvesenet Egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema skal illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer og temakart der dette er hensiktsmessig. I høringsperioden kom det også innspill fra reindriftsforvaltninga i Nordland, at også forholdet til reindrift burde tas inn i planprogrammet, og fra Rana skogeierlag om at forholdet til skogbruket burde tas inn. Planprogrammet omfatter derfor også kapitler om forholdet til reindrifta og til skogdrifta. Direktoratet for mineralforvaltning etterspurte en geologisk vurdering som et utredningstema i planprogrammet, og fylkesmannen i Nordland ønsket en vurdering av samfunnsnytte. Dette er derfor tatt med som eget utredningstema. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 10

11 Temaene som da skal utredes er: 4.1 Berggrunn. Brukbarhet og samfunnsnytte. Generelt Geologien i området er av betydning for utnyttelsen av masser fra steinbruddet. Behovet for steinmasser i området skal avklares. Brukbarhet av massene. Massene i det aktuelle bruddet er vurdert av geolog Ulrik Søvegjarto. Berggrunnen i den ca. 20 meter høye veggen etter siste masseuttak består av ren hvit gneissgranitt, gneisgranitt med glimmergneisbånd, grå glimmergneis med hvite gneisgranittbånd, og ren grå glimmergneis. Videre oppover i området, der bergrunnen er blankskurt etter siste ras, er det hvit gneissgranitt som ligger i dagen. Behovet for steinbrudd i fht samfunnsnytte: Steinbruddet er tenkt etablert for å dekke bedriften Ospas behov for stein til fyllmasse i årene som kommer. I Rana er det få andre steinbrudd innenfor en rimelig avstand til bykjernen. Det finnes et steinbrudd ved Øijord på Ytteren, og et lenger sør, i Yttervika, like sør for kommunegrensa til Hemnes kommune. Området som skal reguleres inneholder stein av skifrig kvalitet, naturstein som egner seg til muring o.l. samt granitt som egner seg til fyllmasse/pukk. Forekomstens beliggenhet i en fornuftig transportavstand inn til byen, gjør dette til en unik og gunstig forekomst. Tranportavstanden er også det som gjør forekomsten spesiell når det gjelder de kvalitetene som egner seg til fyllmasse. Mye av fyllmassebehovet har tidligere vært dekket ved bruk av slagg fra metallproduksjon, men den årlige slaggmengden med en kvalitet som kan godkjennes som fyllmasser avtar. Det er kommet forbedrete metoder for uthenting av mineraler fra slagg, som gjør at industrien nå i større grad vil nyttiggjøre seg allerede produsert slagg. Samtidig øker utbyggingstakten, og man antar at behovet for fyllmasse i sentrumsnære områder av Mo er ca m3 årlig. Dette er basert på erfaringstall fra tiltakshaver for denne planen, utarbeidet med bakgrunn i alle anbud som har ute i en tidsperiode på ca 20 år, og basert på utviklingen i markedet i samme periode. Den planlagte lokaliteten er samfunnsmessig gunstig ut fra flere grunner. Den ligger forholdsvis nært bykjernen, slik at transportkostnader og energibruk og utslipp forbundet med transport kommer gunstig ut. Den ligger også inntil hovedtransportåren i området, slik at det blir unødvendig med ekstra vegutbygging. Den ligger i et område som ikke er brukbart til særlig mange andre reguleringsformål, da det kan være et usikkert område på vinterstid. Området er dessuten allerede utsatt for inngrep, i og med at det ble tatt ut forholdsvis mye fyllmasser til utbygging av industrikaia, da rasgrøfta ble etablert. Etablering av et nytt massetak i området medfører en reduksjon av de høye veggene fra denne drifta, og en bedret landskapsmessig utforming av dette opprinnelige masseuttaket. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 11

12 Selv om det er forholdsvis nærme byen, er det få nære naboer, og få som forventes å bli berørt av tiltaket i form av støy, støv og rystelser. Naboene som ventes å kunne merke dette er husene like vest for området, samt en fritidsbolig innenfor det rasfarlige området, ca 200 meter øst for det regulerte området, og en bolig som ligger ca 400 meter øst for reguleringsområdet, like utenfor grensen til det rasfarlige området. Den regulerte boligtomta (merket med gult på kartet) der husene ble sanert for noen år tilbake, ligger innenfor 50-meters byggegrensa til E6, og forventes derfor ikke å kunne bli bebygd igjen. Husklyngen i Bjørnbærvika, 700 m øst for reguleringsområdet, ligger på en lavere kote enn reguleringsområdet, og er i tillegg skjermet av en skogbevokst rygg like øst for det markerte rasfarlige området. Slik vil denne bebyggelsen være skjermet for innsyn til området, i tillegg til at avstanden og denne terrengformasjonen også gir demping av støy og rystelser Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 12

13 Det vises for øvrig til kap. 4.8 der det er mer utfyllende tekst om støy, støv og rystelser. Det er ikke skog eller jordbruksressurser av betydning i det aktuelle området, og det forventes heller ikke å komme i konflikt med fornminner. 4.2 Sikkerhet mot ras Generelt Området er rasutsatt, spesielt utsatt for snø og sørpeskred. Skrednetts aktsomhetskart for snøskred viser at hele området ligger i mulig utløpssone for snøskred. (skrednett.no) Metode Arbeidet blir utført med bakgrunn i rapporter som ble laget etter tidligere hendelser, informasjon fra skrednett, Vegvesenets Håndbok 284 Sørpeskred, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Bakgrunn Erfaringsmessig er de mest aktuelle skredtypene i Sjånesheia er sørpeskred. Sørpeskred er en spesiell type snøskred hvor skredmaterialet består av snø med høyt vanninnhold. I forbindelse med skredbevegelsen vil ofte de enkelte snøpartiklene danne større snøballer og porevolumet mellom snøballene vil da være fylt med vann. Sørpeskred opptrer når tilførselen av vann til snødekket er større enn avrenningen. Dette skjer oftest i kystnære områder ved kraftig regnvær på snødekket mark eller i mer arktiske områder ved kraftig snøsmelting om våren. Sørpeskredene utløses der tilsiget av vann til snødekket er størst, det vil si i bekkefar eller forsenkninger med lite permeabel grunn. De mest aktuelle stedene for sørpeskred er der bekker passerer områder med fjell i dagen, og områder der dreneringen til jord er dårlig, for eksempel på grunn av frost i bakken. Sørpeskredene beveger seg tilsvarende som et flomskred ved at både vann og partikler sammen danner en enhet. Hastigheten til sørpeskred er ofte større enn for flomskred da partiklene er lettere enn vann, og det kan derfor danne seg et vannsjikt nær bakken med mindre viskositet enn for resten av skredmassene. På grunn av dette vannsjiktet mot bakken vil de aller fleste sørpeskredene ikke komme til ro før de når fram til tilnærmet horisontale flater. I prinsippet er det to typer årsaker som kan føre til at flomskred og sørpeskred kan bli utløst. Den ene typen er at kreftene som overføres fra en vannstrøm overstiger erosjonsmotstanden til underlaget slik at partikler blir satt i bevegelse. Dersom erosjonshastigheten og transportkapasiteten til vannet er tilstrekkelig stor, vil innholdet av masser i vannet gradvis øke og utvikle seg til et flom- eller sørpeskred. De fleste skredene som er dokumentert i Norge er av denne typen. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 13

14 Figur fra foredrag: «sørpeskred og snøskred» ved Ulrik Lofthus, NGI, 9.nov.2011 Det andre prinsippet er at en jord- eller snømasse glir ut, og at denne massen tar opp i seg eller får frigjort vann, slik at blandingen partikler/vann får tilstrekkelig mobilitet. De siste store rasene som gikk i Sjånesheia og som forårsaket skade, var av typen sørpeskred. Det kom da regn og mildvær etter en lengre kuldeperiode. Skredene startet på sva, i bekkeløp som vist på bilde. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 14

15 Fra foredrag: «sørpeskred og snøskred» ved Ulrik Lofthus, NGI, 9.nov.2011 Fra foredrag: «sørpeskred og snøskred» ved Ulrik Lofthus, NGI, 9.nov.2011 Topografi: Fjellsida i det regulerte området ligger med en helling på ca 1:3,5, eller 16 o stigning fra vegen til en meter oppover i lia, stiger deretter noe brattere opp til Tindan på 451 moh og Veten på 715 moh Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 15

16 I skrednett angis det utløsningsområde for steinsprang og snøskred i fjellsidene opp mot tindan Utløsnings- og utløpsområde for steinskred Utløsnings og utløpsområde for snøskred Skrednett angir også de brattere fjellsidene som utløsningsområde for snøskred, mens hele området kan være utløpsområde for snøskred. Det anses derfor ikke at det skal være noen fare for at steinskred skal nå det aktuelle reguleringsområdet, men det er en fare for at snøskred kan ha utløpsområde i reguleringsområdet. Løsmasser: Ved befaring i reguleringsområdet er det konstatert et svært tynt lag med vegetasjon, flere steder bart fjell i dagen. Ovenfor reguleringsområdet er det bart fjell. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 16

17 Bilder fra kvartærgeologisk kart Vegetasjon: Vegetasjonen preges av blandet løv og granskog, med en del furu lenger oppe. Skogen står forholdsvis tett i nederste del av området, men blir mer og mer glissen jo lenger opp i lia man kommer. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 17

18 Oversiktsbilde av området fra Norge i Bilder. Oversiktsbildet viser at skogen blir mer og mer glissen jo lenger opp man kommer i lia. Samtidig ser man at det er blankskurt fjell i bekkeløpene der de siste sørpeskredene gikk. Bekkeløp med blottlagt fjell etter ras i 1981 Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 18

19 Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 19

20 Vegetasjonen kan ha en positiv effekt i fht ras, da den demper energien til snømasser i bevegelse. Slik er det gunstig å ta være på den vegetasjonen som finnes ovenfor det planlagte reguleringsområdet. Imidlertid er det ikke angitt fare for utløsingsområde innenfor det aktuelle reguleringsområdet. Slik området er tenkt utformet, der man driver steinbruddet ovenfra og nedover, vil man mens man driver få terrasser og store flate partier. Da skal det planlagte tiltaket ikke øke risikoen for snøskred eller sørpeskred på noen måte. Snarere vil terrasseringen og de store flate partiene som blir opparbeidet etter hvert som man arbeider seg nedover i området, minske risikoen for at skred oppstår, og for at skred kan forårsake noen form for skade. Imidlertid vil det fremdeles være en risiko for at snø- eller sørpeskred vil kunne løsne lenger opp i lia, ovenfor det regulerte området. For å unngå skade i tiltaksområdet som følge av en slik risiko vil det for det første ikke foregå drift på vinterstid, det vil si at i perioder der det vil være fare for skred/sørpeskred vil det ikke foregå drift i bruddet. Samtidig vil man i overkant av tiltaksområdet montere et gjerde. Fordelen med bruk av gjerde er at man sikrer området mot ferdsel ovenifra, både av mennesker og dyr. Samtidig må gjerdet være slik utformet at det slipper snømassene igjennom. Terrassene vil dempe farten og energien ytterligere. Økt uttak av stein vil øke volumet for mottak av skredmasser ytterligere, om skred skulle inntreffe. For områdene nedenfor tiltaksområdet, som E6 og jernbane, har man for det første sikring i de flate partiene i terrassene innenfor tiltaksområdet, og også i den allerede etablerte fallgrøfta nede ved E6. Slik vil risikoen for skade på eksisterende infrastruktur bli redusert enda mer etter at tiltaket er igangsatt. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 20

21 4.3 Bekker gjennom området Det går tre bekker gjennom reguleringsområdet, typiske flombekker. Bekkene går i forholdsvis rette løp gjennom området. figur: bekker gjennom området. Av de tre bekkene renner de to østligste ut i den etablerte rasgrøfta, og følger denne til etablert stikkrenne gjennom E6 og jernbane. Bekken lengst mot vest renner også ned mot rasgrøftas vestre ende, og går inn i etablert stikkrennesystem under E6 og jernbane her. Den vestligste bekken kommer inn i reguleringsområdet som to småbekker som går sammen til en, ca 60 meter vest for den foreslåtte grensa for planens begrensning. Bekkeløpet til denne vil bli påvirket av det planlagte tiltaket. Den midterste bekken går gjennom det regulerte området i et forholdsvis rett løp, og vil også bli påvirket av det planlagte tiltaket. Den østligste bekken går helt i kanten av det regulerte området, og alle terrenginngrep skal avsluttes mot eksisterende terreng sør for denne bekken. Bekken vil dermed ikke bli påvirket av det planlagte tiltaket. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 21

22 Det vurderes slik at tiltaket ikke vil påvirke avrenningsforholdene. Avrenningsområdene vil ikke bli endret som følge av tiltaket, og siden bekkene går stort sett i områder med enten bart fjell eller et svært tynt vegetasjonsdekke, har man heller ikke fordrøyning av betydning slik situasjonen er i dag. Når tiltaket er startet, vil man som før beskrevet starte uttaket øverst i området. Man må da sørge for at bekkene i det området man arbeider i ledes gjennom uttaksområdet, og inn i sitt gamle leie nedenfor. Når uttaket har nådd nederste bestemte nivå, skal det legges til rette for nytt bekkeløp i ca en halv til en meters dybde i fht ferdig terreng. Det vil være naturlig og hensiktsmessig å lede sammen de to løpene som fører sammen til den vestligste bekken så tidlig som mulig. Utover dette skal det ikke gjøres andre tiltak på de to berørte bekken enn å sørge for at de får nye, naturlige løp gjennom området fram til dagens utløp. Slik mener vi at tiltaket ikke vil påvirke verken flomtopper eller medføre endrede risikoforhold i det regulerte området, eller for nedenforliggende veg eller jernbane. Når det gjelder fallrettigheter på de små bekkene, er det ikke registrert egne klausuler på disse, slik at fallrettighetene følger eiendomsretten. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 22

23 4.4 Kraftlinjer gjennom området. Det går to kraftlinjer, høyspentlinjer, forbi området, en inne i området som tenkes regulert, og en like ovenfor, den såkalte Røssåga-linja. Bruddet er tenkt åpnet i øverste del av det regulerte området, og man vil derfor jobbe i en avstand av minimum 30 meter til denne. Eksakt grense skal fastsettes i samråd med linjeeier/helgelandskraft. Den nederste linja går midt gjennom det planlagte reguleringsområdet, og vil måtte flyttes. Tiltakshaver har tatt kontakt med Helgeland kraftlag om dette, og det er kommet til enighet om flytting av denne. For Røssåga-linja er det nødvendig med registrering av fundamenter før tiltaket startes, og det skal monteres rystelsesmålere ved de nærmeste fundamentene ved hver sprengning, samt foretas visuell kontroll etter sprengning. Det skal utvises aktsomhet ved sprengning og arbeid inntil kraftlinja. 4.5 Landskapsbilde Generelt Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljøer inngår også under tema landskap. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene; nær- og fjernvirkning. Metode Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurdering av landskapet beskrives ut fra helheten, om landskapet er vanlig i regionen (i forhold til NIJOS regionsinndeling) og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvens for landskapet vil være fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. Området har i dag et godt synlig masseuttak i form av den rassikringen som ble foretatt først på 2000-tallet. Området fra E6 opp mot Hauknestinden er godt synlig, spesielt fra andre sida av fjorden, og både nær- og fjernvirkning av bruddet er reelle problemstillinger. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 23

24 Reguleringsområdet Sjånesheia er en del av landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms. Ettersom Ranfjorden skiller seg ut fra en del av de mer typiske korte fjordene som er omkranset av høye og svært bratte fjell, er den definert som en egen underregion. Ranfjorden er både lengre og mindre dramatisk enn mange av de andre fjordene. Landskapet er også preget av mye skog og aktive jordbruksbygder. I forhold til verdien etter håndbok 140 konsekvensutredninger, tema landskapsbilde, vil det større landskapsrommet Ranafjorden ikke oppnå toppverdi, men heller lande på middels/høy verdi. Reguleringsområdet er allerede berørt av en rekke inngrep med både veg, jernbane, kraftlinjer og eksisterende massetak/rassikring. Den lokale verdien av landskapsbildet må derfor settes til middels verdi. Tiltaket vil bli et relativt stort inngrep i forhold til den lokale skalaen, men i forhold til det overordna landskapsrommet, blir inngrepet ikke særlig dominerende. Det er mest fjernvirkningen som blir synlig, ettersom terrenget og skogen nedenfor de første stuffene vil skjerme for innsyn fra veg og jernbane. Inngrepet må karakteriseres til middels negativt omfang som sammen med middels verdi gir middels negativ konsekvens (- -) Avbøtende tiltak blir mulig gjennom den spesielle uttaksmetoden med drift øverst i massetaket først. Fordi stuffene som er ferdigdrevet vil ligge over den aktive stuffen, er det mulig å etablere ny vegetasjon relativt fort for å dempe fjernvirkningen. Vanligvis vil det være bare 2 stuffer som er godt synlig fra avstand. I det store landskapsbildet vil dette fremstå som en smal, lys stripe. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 24

25 4.6 Kulturmiljø og kulturminner Generelt Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. De representerer verdifulle historiske miljøverdier og inngår som viktige elementer i den helhetlige samfunnsutviklingen. Området ble sist rammet av store snøskred i 1981, der det meste ble utradert. Det er mindre sannsynlig at det finnes kulturminner i området. Søk i Askeladden, som er Riksantikvarens offisielle database over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge gir ingen treff for gnr 15/bnr 2, men det kan være behov for flere avklaringer. Vi mener at søk i databasene samt vurdering av sannsynligheten for funn i reguleringsområdet er tilstrekkelig nå i planfasen. Det kan likevel være nødvendig med en nærmere kontakt med kulturmyndighetene før oppstart av drifta, i tilfelle det er ønskelig med en befaring i området. 4.7 Nærmiljø og friluftsliv Aktuelle problemstillinger Området rundt Hauknestinden er i naturbase angitt som et viktig friluftsområde. Området strekker seg ned til kraftlinja (Røssågalinja). Området der steintaket er planlagt er ikke mye brukt som friluftsområde, da det er forholdsvis bratt og ulendt. Noe turgåring opp til Tindan/ Veten forekommer imidlertid, men disse velger oftest å parkere nede ved E6/ skogsbilvegen, og starte turen herfra etter skogsbilvegen. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 25

26 Skogsbilvegen vil fremdeles være åpen for gangtrafikk, slik at turgåing i dette nederste området av turen ikke vil bli hindret. Selv om området er bratt så er imidlertid slike bratte områder attraktive for folk som driver med ekstremsport. Det er en del som kjører ski fra Veten/Tindan eller Hauknestinden, men skikjøring fra disse toppene enten ned mot vegen eller mot Hauknes, kommer ikke naturlig inn i området. Den etablerte rassikringsgrøfta vil være en stopper for ferdsel direkte ned på vegen over et stort område. Velger man å kjøre ned i dette området, vil det være naturlig å orientere seg inn mot skogsbilvegen det siste stykket, og denne traseen vil ikke bli endret som følge av tiltaket. Det kan være en risiko for at ukjente skikjørere vil kunne kjøre inn i området der tiltaket er planlagt å skje, men da vil gjerdet rundt være hinder godt nok til at man ikke kjører seg utfor stuffen. Ytterligere avbøtende tiltak anses derfor ikke å være nødvendig. Reguleringsområdet sett fra motsatt side av fjorden. Av andre typer sport, så har det vært en del klatreopplæring i veggen i rassikringsgrøfta. Det er forholdsvis lenge til tiltaket vil berøre dette området, slik at det fremdeles vil være fullt mulig å drive klatring i deler av denne veggen etter avtale med tiltakshaver. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 26

27 Vegg i rassikringsgrøfta Det er ikke kjent at det er aktuelt med hang- eller paragliding fra toppene i området, men de to kraftlinjene gjennom området utgjør en større risiko i fht denne typen friluftsliv enn steinbruddet vil gjøre, og er sannsynligvis også årsaken til at denne aktiviteten ikke er utbredt her. Det anses derfor ikke nødvendig med andre avbøtende tiltak enn gjerde rundt den delen av området der det foregår aktivitet. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 27

28 Løssnøkjøring fra Hauknestinden Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 28

29 4.8 Støy, støv og rystelser Registreringer, støyberegninger og beskrivelser av støybelastningene fra drift av steinbrudd og eventuelt pukkverket gjøres og vurderes opp mot Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Uttak og knusing av stein i området vil pågå over flere år. Virksomheten kan for naboer virke sjenerende. Støyen fra steinbrudd vurderes som industristøy med impulslyd. Forurensningsloven sier som følger: Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag-fredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. L evening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp Støy fra sprengninger Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted Måling av beregning av utslipp a) Støvnedfall Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30- dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 overholdes. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 29

30 Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. b) Utslipp til vann og støy Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann og støy i omgivelsene. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo kreves en støyvurdering før oppstart, jf annet ledd. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger av støy og utslipp til vann første gang innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. c) Generelle bestemmelser Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes også der NS finnes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av støvnedfall og utslipp til vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes. Vurderinger i forhold til støy og støv I hht planprogrammet skal det utføres støyvurderinger for samlet aktivitet på området, og disse skal vurderes opp mot retningslinjene i rundskriv T Tiltak mot støv skal beskrives. Rystelser ansees som ikke relevant å utrede fordi det er forholdsvis lang avstand til nærmeste bolig, og fordi det er et lite brudd, der det vil bli brukt små salver. For å ytterligere forsikre mot ubehag og uønskede erfaringer, vil det før drift av bruddet starter bli foretatt besiktigelse på alle nærliggende hus, og det vil bli montert rystelsesmåler på nærmeste hus i fht der drifta foregår. Bruddets utforming. Det er forutsatt at det skal stå igjen en kant med høyde inntil 10 meter på ytre side i steinbruddet for å dempe støy fra anleggsmaskiner. Bunnen i steinbruddet er planlagt i nivåer som tidligere beskrevet, og som angitt på plankart. Det forutsettes at ytre skjæringstopp i bruddet skal følge nivået på skogsbilvegen i sørvestre kant, og avrundes mot sideterrenget mot den nordligste bekken nordøst i området. Innslaget i bruddet er fra sørvest. Driften av bruddet, eller innslaget, skal starte fra sørvest. Innslaget skal gjøres så smalt som mulig for å redusere innsyn og støy mest mulig i forhold til de nærmeste husene. Etter at steinbruddet er kommet i gang forutsettes det at pukkproduksjon og lagring av masser skal skje i bruddområdet. Det antas et uttaksvolum pr. år på fm3, men dette vil selvfølgelig være tilpasset markedssituasjonen, og slik kunne variere. Det settes imidlertid en maksgrense for drift, slik at det maksimalt skal kunne bores i området 150 dager i året. Det skal heller ikke sprenges i området mer enn 12 ganger i året. Fra bolighuset som ligger nærmest (eiendommen 15/4), er det ca 210 m til nærmeste kant av Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 30

31 av steinbruddet, og 230 meter til den allerede etablerte rasgropa. Til hytta som ligger i nordøst av bruddet er det ca 230 meter fra nærmeste kant av det regulerte bruddet. Støy vil komme fra anleggsmaskiner, borutstyr, sprengning og knuseverk. Sprengning skal følge forurensningsforskriftens krav, og kun utføres mellom kl 0700 og Knusing vil foregå med mobilt knusverk, og knusing vil ikke foregå på natt. Knusing skal heller aldri skje nærmere bebodd hus eller hytte enn 200 meter. På grunn av driften, vil det være aktuelt å plassere det mobile knuseverket inne i selve bruddet, i første omgang i nærheten av der utlastingen foregår, for å redusere behovet for intern transport. Siden plassering av knuseverket vil variere etter hvor i området man driver, vil det være lite hensiktsmessig å etablere et støysonekart for driften. Ved plassering av knuseverket ser en for seg at man sprenger ned til et nivå der mobilknuseren kan plasseres. Man vil slik få terrengdemping mellom knusverkets plassering og de nærmeste boligene. Slik vil man kunne dempe støybelastningen fra knusverket til et akseptabelt nivå. Støynivået, og dempingseffekten av en slik voll er beregnet i hht ISO I tillegg inngår det i reguleringsbestemmelsene at knusing ikke skal foregå mellom 2300 og Det er gjort manuelle beregninger i hht felles nordisk beregningsmetode for industristøy for knusing med manuelt knuseverk. Det vurderes slik at den verste støybelastningen vil en få ved oppstart av bruddet, når det mobile knuseverket vil stå i tilnærmet terrengnivå, i øverste del av reguleringsområdet. En vil da få en avstand fra knuseverket til nærmeste hus på ca. 260 meter. Forutsatt at man bygger opp en voll rundt knuseverket som har en effektiv høyde i fht støykilden på en meter (dersom knuseverket står ca. to meter over terrengnivå, må man ha en tre meter høy voll for å få en meters effektiv høyde på skjermingen) Under overnevnte forutsetninger, vil man få en dempingseffekt fra vollen på minimum 2,5 db. Avstanden i seg selv gir en dempningseffekt på 60 db, og absorbsjon i luft ca. 0,5 db. Det regnes ikke dempingseffekt fra vegetasjon, men terrengdemping vil utgjøre minimum 3 db. Dette utgjør en minimum dempingseffekt på 68 db. Relevante mobile knuseverk har en utgangsstøy på 115 db, noe som igjen betyr at man havner på et støynivå på godt under 48 db ved nærmeste hus. Dette ligger godt under grensen på 55 db som er grensen mandag til fredag, men siden knuseverk i hht TA-1442 kap.6 bør defineres som impulslyd, «highly impulsive sound», skal også støynivået ligge 5 db lavere enn angitt grenseverdi. Ved plassering av knuseverket minimum 200 meter fra nærmeste bolig/fritidsbolig er kravene til støydemping tilfredsstilt. Med den forholdsvis lange avstanden til bolighus og hytter og den forholdsvis beskjedne produksjonen av nedknust masse, forventes derfor lite problemer med støv. Det forutsettes at vanndemping skal brukes ved behov ved produksjon av pukk og ved håndtering av steinog pukkmasser for å unngå støv. Det vil heller ikke bli andre utslipp til luft som vil gi problemer i forhold til gjeldende krav og grenseverdier. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 31

32 4.9 Naturmiljø Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Kartleggingen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Planområdet ble befart høsten Flora og fauna i området er uten særskilte funn registrert i artskart etc. Det er ikke dokumenterte verdier for naturmiljø i DNs database for planområdet. Det har gått flere store skred i området, og befaring har ikke vist at det er spesielle arter i dette området som ikke finnes i tilleggende områder. Nye søk i naturbase og artsdatabank har ikke gitt nye opplysninger som krever spesielle tiltak eller hensyn. Det er observert en gaupe som gikk langs skråningen, men dette var ovenfor den øverste kraftlinja. «Skog og landskap» og «askeladden» er også sjekket, uten at det finnes opplysninger om spesiell verneverdi i området. Tiltaket vil påvirke naturmiljøet i området negativt. Drivemåten vil imidlertid være et avbøtende tiltak også her, da avdekkingsmasser skal tas av og mellomlagres, for deretter å legges tilbake som vist. Revegetering skal skje naturlig, gjennom den frøbasen som finnes i massene. Erfaring fra massetaket i rassikringsgropa nederst i tiltaksområdet viser at naturlig revegetering skjer raskt i området, selv der vekstmasser ikke er lagt tilbake etter avsluttet anlegg. I tillegg vil gjerdet som skal settes opp holde både hjortevilt og reinsdyr borte fra berørt område i den perioden driften pågår Forholdet til reindrifta Generelt Området er i reindriftskartene avmerket som vårbeite helt ned til høyspentlinja, mens området rundt Hauknestinden og Veten er avmerket som høstbeite. Rein, hovedsakelig oksrein, vil om våren komme ned i lavereliggende områder. Siden tiltaket skal gjennomføres nedenfor Røssågalinja vil ikke reinbeiteområdet bli direkte berørt, men det ligger forholdsvis nærme avmerket vårbeite. Reinbeitet vil slik ikke påvirkes direkte, men i og med at det skal settes opp gjerde mellom steintaket og Røssågalinja, vil risikoen for at rein skal komme ned mot E6 og jernbane bli betydelig redusert. Oppsetting av gjerde vil slik ha en positiv effekt for reindrifta. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 32

33 4.11 Forholdet til skogbruket Generelt Området ligger i et LNF-område, der skogbruket har interesser. Skogeierlaget har ønsket at planens konsekvenser i forhold til skogbruket skal utredes. Området har lav bonitet, det er grunt til berg, og på de flate partiene overfor kraftlinja er det noe myrlendt. Områdene sørvest for det aktuelle området har imidlertid noe høyere bonitet, og det er mulig å komme inn til disse områdene via trase som går opp i kanten av reguleringsområdet. Området som tas opp til regulerings har liten verdi i skogbrukssammenheng, men etablering av forbedret adkomst inn til området, som naturlig vil komme med uttak av stein her, vil bedre tilgjengeligheten for skogbruk i områder lenger sørvest. Slik vurderes det at tiltaket vil ha en positiv effekt i skogbrukssammenheng Utslipp til vann og grunn Det vurderes ikke å være spesielle vannressurser i området som blir påvirket av tiltaket. Det som vil være nødvendig av vann til produksjon i anlegget, medregnet støvdemping, hentes fra bekkene som går gjennom området. Avløp fra anlegget vil naturlig samles i den allerede etablerte rasgrøfta, og drenere naturlig ut fra denne slik situasjonen er etablert i dag. De naturlige drensveiene ned mot rasgrøfta ligger alle innenfor området avsatt til massetak, og det vurderes ikke at det vil være fare for tilslamming av områdene rundt. I de områdene det er drift, skal det etableres sedimenteringsdammer av naturlige masser, slik at slam samles opp før det går ut i de urørte bekkeløpene. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 33

34 Vannet i den allerede etablerte rasgropa dreneres til eksisterende stikkrenner med god kapasitet under E6 og jernbane, og det er ikke sannsynlig at disse blir påvirket av driften i massetaket. Annet vann til hvilebuer etc. bringes til anlegget i tank, og avløp fra hvilerom og midlertidige lager skal samles i lukket tank og deponeres i hht myndighetenes regler, Lagring og fylling av drivstoff til maskiner og utstyr i steinbruddet skal skje på forskriftsmessig måte, og uten spill og søl og vurderes heller ikke utgjøre noen fare for forurensing av området rundt Transport og trafikk Trafikkbelastningene i forbindelse med steinbruddsdriften vil være helt avhengig av markedssituasjonen i nærområdet, og hvor mye stein det til enhver tid er bruk for å ta ut. Uttransporten fra området vil skje på en allerede etablert avkjørsel, i et område med god sikt. Utkjøringen på E6 vil være likevel være et trafikksikkerhetsmessig risikoområde, da det reelle fartsnivået kan være noe høyere enn tillatt fart på E6 forbi utkjøringen. Utformingen av avkjørselen fra E6 blir derfor viktig, slik at store kjøretøyer enkelt kan komme seg enkelt på og av E6 uten å være til hinder for gjennomgangstrafikk. Utkjøringen på E6 må derfor utformes i hht Statens vegvesens normaler Istandsetting og etterbruk Prinsippene for istandsetting er beskrevet under tidligere kapitler, og skal skje ved at mellomlagrede avdekkingsmasser legges tilbake i de ferdigdrevne områdene, og at revegetering skjer gjennom den frøbasen som finnes i massene. Man skal drive i begrensede områder i gangen, og drive disse ferdig før man åpner nye områder, slik at man kan sette i stand og ferdigstille delområder etter hvert. Dette er også beskrevet under tidligere kapitler. Ved istandsetting vil skrapmasser kjøres inn på hyllene for å gi en avrunding mot stuffveggene, og overfylles med vekstmasser, som vist i figur under kap Den ferdigstilte terrengformen skal være i hht reguleringsplanens angitte kotehøyder, slik at det ferdigdrevne bruddet får en naturlig terrengform. De ferdigstilte områdene skal tilbakeføres til LNF-område. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 34

35 5.0 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Som utgangspunkt for risiko og sårbarhetsanalysen er Direktoratet for sikkerhet og beredskaps veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser fra 2011 benyttet. Følgende faktorer er vurdert å ikke være tilstede/ha svært lav risiko: Flom, erosjon og isgang/ Ekstrem nedbør/ Overvann Dette temaet er belyst under konsekvensvurderingen, og tiltaket anses ikke å påvirke miljøet negativt mhp disse faktorene. Risikoen for skade som følge av dette anses derfor liten Stormflo/Havnivåstigning/vanninntrengning: tiltaket vil ikke påvirke eller påvirkes av dette Skog- og gressbrann og Sterk vind - storm/orkan Tiltaket anses ikke å påvirkes eller kunne påvirke dette Radon: da det ikke skal bygges i området, er dette uaktuelt. Ulykker med transportmidler: tiltaket anses ikke å påvirke risikoen for ulykker tilknyttet transportmidler, med unntak av ved sprengning. Ved sprengningsuhell vil stein kunne sprette helt ned til E6, og slik forårsake risiko for skade. Tiltak er derfor å planlegge salver slik at stengning av E6 er unøvendig. Risikoen for slike ulykker forårsaket av dette tiltaket anses derfor som liten. Jernbaneverket stiller som krav at det skal være tilgjengelig sikkerhetsmann ved sprengning, dette kravet vil bli fulgt. tiltaket forventes heller ikke å utgjøre noen risiko for økt sannsynlighet for storbrann Sårbare objekter: tiltaket berører ingen sårbare objekter. Tiltaket initierer heller ingen elektromagnetiske felt, og tilgjengeligheten for nødetater anses å være god, nært sentrum av Mo i Rana og nært E6. Uønskede hendelser som forventes kan inntreffe i området som det lages reguleringsplan for: 1. Ødeleggelse av kritisk infrastruktur: Det anses ikke at verken veg eller jernbane kan bli skadet som følge av ønsket aktivitet i området. Ved sprengningsuhell kan imidlertid stein komme i konflikt med veg eller kraftforsyning. For vegen og jernbanen vil tiltak for å redusere risikoen være å vurdere tildekking i forhold til salvens plassering og størrelse, og ellers forholde seg til de regler som til enhver tid gjelder for sprengning nær veg og jernbane. Det forventes ikke at veg eller jernbanesystem kan bli skadet som følge av steinsprang. Det er imidlertid en noe forhøyet risiko for at høyspentlinja kan bli skadet som følge av steinsprang. Her vil også avbøtende tiltak være å dekke til salva ved sprengning nært linje. På denne måten reduseres risikoen for steinsprang betydelig, slik at risikoen for skade på kraftforsyning blir liten. 2. Terror og sabotasje: Olje og kjemikalieforurensing som følge av sabotasje eller hærverk: Det er kun rene jord- og steinmasser som skal behandles og/eller mellomlagres på området, men på alle slike områder vil det være en fare for at uvedkommende tar seg inn for å slenge fra seg ting som ikke hører hjemme her. Det aktuelle området ligger forholdsvis usjenert til, og med enkel adkomst, det vil derfor være en risiko for at dette vil skje her. For å unngå slike uønskede hendelser må det settes opp gjerde i 2 meters høyde rundt hele området som er i bruk til steinbrudd/mellomlager. Belysning/overvåkning vil også være aktuelle tiltak der man enkelt kan ta seg inn i eller inntil området. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 35

36 3. Skred: det er, som tidligere beskrevet, fare for skred i det aktuelle området. Det er imidlertid snøskred/sørpeskred som er den aktuelle skredtypen i dette området, og tiltaket vil ikke forverre risikoen for at dette skjer, eller forverre virkningen av dette. Det vil ikke være drift i området så lenge det er fare for skred, og det skal benyttes mobile enheter i driften, slik at det heller ikke er fare for materiell skade som følge av skred, da disse flyttes unna i de periodene der det er fare for skred. Det planlagte gjerdet i øvre kant av området vil virke energidempende på skred som måtte komme, slik at tiltaket medfører en lavere risiko for skade som følge av skred. 4. Håndtering av farlige stoffer: Bruk av eksplosiv vare For alle steinbrudd er det nødvendig å bruke eksplosiv vare. I vårt tilfelle er det ikke snakk om store mengder. Siden dette er et usjenert område, og sprengning skal foregå forholdsvis sjelden, vil ikke være aktuelt å lagre dynamitt på området, men heller kjøre dit aktuell mengde ved hver sprengning. Tiltak for å begrense risikoen vil være å gjerde inn området der bruk av eksplosiver pågår, samt varsling ved bruk (sprengning) Med gjerde og adgangskontroll, bruk i henhold til myndighetskrav, og det at det ikke skal lagres sprengstoff eller tennere i området, anses risikoen for skade som følge av bruk av eksplosiver å være liten. 5. Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet, forurensning: Det er et alltid en viss risiko for arbeidsulykker i forbindelse med anleggsarbeid. Det er i forbindelse med reguleringsplanleggingen utført en ulykkesrisikovurdering, og i denne påpekt følgende risikoutsatte arbeidsoperasjoner som må følges opp videre: Ulykkesrisiko forbundet med arbeidsoperasjoner på anlegget: - Ulykker i fbm. Sprengning - Ulykker i fbm. hengende last - Ulykker i fbm. transport av masser, (tilfredsstillende adkomster, orden på anlegget, kjøretøytilstand) - Fare for påkjørsel på anlegget - Klemskader i fbm anleggsarbeidet generelt - Ulykker i fbm. trafikkavvikling i anleggsperioden - Fare for forurensning av vannmiljø - Avrenning fra massedeponi eller riggområder forurenser nærliggende miljø - Klemfare og fallfare ved oppsetting av gjerder - Ulykker i forbindelse med skogrydding Ulykker i forbindelse med sprengning anses å være den faktoren som har størst risiko for alvorlig skade. Sprengningsuhell kan forårsake alvorlig skade på både mannskap og materiell. Det skal utarbeides handlingsplan for å begrense risikoen for de enkelte arbeidsoperasjoner etter prioritert liste, før anlegget startes. Forutsatt at nødvendige rutiner utarbeides og følges, mener vi anlegget kan gjennomføres med nødvendig sikkerhet. Brida eiendom AS: Planbeskrivelse steinbrudd Sjånesheia Side 36