[5-11] SI magasinet. Rehabilitert habilitering Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF November 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[5-11] SI magasinet. Rehabilitert habilitering 12 13. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF November 2011"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF November 2011 [5-11] SI magasinet Rehabilitert habilitering Helseforskning 8-10 Bedriftsidrett i skuddet Kinderegget Sørlihaugen 24-25

2 Innhold SI-magasinet 5/11 3 Leder Fakta om SI 4 Global Trigger Tool Gode erfaringer på Gjøvik 6 Pasientsikkerhetskulturen Settes under lupen 8 Helseforskningskonferanse på Honne Samhandling i fokus 11 Samhandling på skinner Innlandet fikk skryt 12 Fra Åkershagan til Nydal Habiliteringstjenesten på flyttefot 14 Norges beste bedriftsidrettslag? og i 2012 er det nordiske sykehusleker på Lillehammer 17 Klinisk etikkomitè i Elverum: Tverrkulturelle møter 18 Viktig del av helheten Avdeling for ehelse & IKT 20 Verdensdagen for Psykisk helse Sprengte rammene på Reinsvoll 21 Peder Skredderprisen Fortjent prisvinner 22 Skolen på Lillehammer Skreddersyr tilbud 24 Kinderegget Sørlihaugen Tre behandlingsopplegg i ett 26 Kreftsykepleierne jubilerte på Honne Nordens første sykepleienettverk 28 Psykiatriprosjektet Fag og kvalitet i fokus 30 HR-direktør Rune Hummelvoll Alltid rom for utvikling 31 Verneombudenes dag Viktig motiveringsfaktor 32 Professor Knut Hestad Startet HIV-prosjekt i Zambia 34 SI i nyhetene Innblikk i avisenes nyhetsoppslag 36 Dialogkonferanse om Strategisk fokus 2025 Klare råd fra brukerne 37 Dialyse i 40 år Elverum var tidlig ute 38 Psykisk helsevern-konferanse Viktig med brukermedvirkning 40 Brukerutvalget Psykiatri usynliggjøres Forsidebildet: Ergoterapeut Lene Nyhus tok et bad i ballbingen i yr glede over de nye flotte lokalene til habiliteringstjenesten i Hedmark. Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon / Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet 3. november Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Fakta om SI Nøkkeltallene per 31. desember 2010 for Sykehuset Innlandet er nå lagt ut på nettet. Det er en respektabel virksomhet vi er en del av med 6,7 milliarder kroner i omsetning og nær ansatte (!). SI utøver spesialisthelsetjeneste til befolkningen i 48 kommuner med innbyggere. Tar vi med Nes kommune i Akershus, som har lokalsjukehusavtale med SI, blir det innbyggere. I Innlandet er SI en stor aktør i flere kommuner; i mange tilfeller den største arbeidsplassen utenom kommunen. SI betyr mye for helsetilbudet lokalt med aktivitet på mer enn 40 steder. Størst betydning har allikevel det pasienttilbudet vi yter. Psykisk helsevern Divisjon Psykisk helsevern har tjenester som dek - ker barn, unge og voksne med problemstillinger om rus, psykoser, alderspsykiatri, akutt- og langtidsspsykiatri. Sentralsjukehustilbud finner vi på Reinsvoll og Sanderud, desentraliserte tilbud (DPS) er lokalisert i Lillehammer, Otta, Gjøvik, Hadeland, Toten, Valdres (Aurdal), Hamar, Elve - rum, Kongsvinger og Tynset. Barne- og ungdomspsykisk helsetilbud har vi lagt til Lille hammer, Otta, Gjøvik, Hadeland, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Tynset og Sanderud. Og rus på Hov og Sørlihaugen. Mer enn 50 ambulanser Divisjon Prehospitale tjenester har mer enn 50 ambulanser plassert på 29 stasjoner. Dette er Tyn - set, Koppang, Rendalen, Folldal, Elverum, Rena, Trysil, Engerdal, Åsnes, Hamar, Moelv, Kongsvinger, Eidskog, Sand, Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Vinstra, Otta, Vågå, Lom, Dombås, Lesja, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Hade - land, Fagernes, Bagn og Ryfoss. Også to helseekspresser hører med i transportvirksomheten. I til legg har divisjonen AMK i Gjøvik, og også ansvar for Pasientreiser lokalisert til Moelv, samt det administrative ansvaret for Prosjekt Nødnett Helse RHF. Divisjon Habilitering og rehabilitering har enheter som ligger på Ottestad, Follebu, Gjøvik, Nydal og Lillehammer. Bredt somatisk spekter De somatiske divisjonene har sine sjukehus plassert i Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar, Kongs vinger og Tynset. Fra Gjøvik betjenes LMS (Lokalmedisinsk Senter) i Valdres (Fagernes) og fra Lillehammer LMS i Nord-Gudbrandsdal (Otta). Elverum har en radiologisk poliklinikk i Trysil, mens Tynset har en ortopedisk poliklinikk på Oppdal. For å gi god service til alle disse enhetene har SI valgt å samle noen funksjoner i tverrgående divi - sjoner. Det gjelder Medisinsk service og Eiendom og intern service. Nøkkeltall for disse, samt mye annet interessant stoff, vil du finne på våre nettsider. Søk opp Faktabrosjyren og Årsmelding. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Størst betydning har allikevel det pasienttilbudet vi yter.» Stadig flere pasienter SI behandler stadig flere pasienter. Virksomhetsrapporten ved utgangen av september forteller om mer enn pasientbehandlinger i somatikk og psykisk helsevern, ca flere enn på samme tid i fjor. Innen dag, døgn og poliklinikk er det behandlet vel pasienter i somatikk. Hab-rehab har hatt en betydelig reduksjon, mens divisjon Elverum-Hamar har hatt en økning på nesten De andre somatiske divisjonene har mindre endringer. Voksenpsykiatri og BUP har hatt nedgang i poliklinisk aktivitet, mens rus har hatt en betydelig økning. Side 3 SI magasinet 5/2011

4 Gjøvik først med GTT Bruk av Global Trigger Tool (GTT) er et viktig virkemiddel i et målbevisst arbeid for å bedre pasientsikkerheten, og et av de virkemidlene som står sentralt i den nasjonale «I trygge hender 24/7»-kampanjen. I SI er det på Gjøvik en har bredest erfaring i bruk av GTT. Vi dro dit. Der er det to slike team, ett i kirurgisk avdeling og ett på gyn. Vi møtte Kari Mette Vika og Anja By - fuglien i kirurgiteamet, som mener at en allerede kan se positive resultater. Det kan de si mer om i desember, da foreligger det rapport for annet halvår, som kan sammenlignes med den fra årets første måneder. Men inntrykket er at det alt har skjedd forbedringer. Jeg opplever holdningen til dette som veldig positiv. Det var avdelingen selv som tok kontakt med meg, fordi de ønsket å starte med GTT, sier Kari Mette Vika. Teamets tredje medlem, overlege Espen Mørk, er foreløpig noe avventende, men tror allikevel at GTT kan ha en effekt (se egen sak). Startet høsten 2010 Vi startet i fjor høst, og tok da for oss journaler tilbake til juni. Hensikten er å lete etter «triggere», ulike forhold som kan ha utløst pasientskade, utover det som kan ansees som normal risiko. Vi får ut skjemaer som gir oss god oversikt over hvor mange triggere vi har funnet, hvilken type triggere det dreier seg om, hvor mange trig - gere som har utløst skade og hvilken skade det dreier seg om. Vi har også registrert en del bifunn, som at venfloner har gått tett og blitt oppdaget så sent at pasienten har mistet en dose, eller svikt i medi sinsk teknisk utstyr som ikke er meldt til TQM. Side 4 SI magasinet 5/2011

5 Rapport i desember: Kari Mette Vika og Anja Byfuglien (t.h.) mener at en allerede kan se positive resultater. Det kan de si mer om i desember, da foreligger det rapport for annet halvår, som kan sammenlignes med den fra årets første måneder. Fire hovedområder Hva slags triggere finner dere? Det er på fire områder vi finner de fleste: Hemo globinfall etter operasjoner, manglende blod - transfusjoner, infeksjoner og komplikasjoner i prosedyrer. Klarer vi å redusere pasientskadene på disse fire områdene vil mye være vunnet, mener de. I starten gikk Anja og Kari Mette sammen om journalgjennomgangen. Vi fant snart ut at vi var så samstemte at det ikke var nødvendig at begge to gjorde samme jobb, derfor går Anja nå gjennom journalene mens Kari Mette fører registreringsskjemaene. De leveres videre til overlege Espen Mørk, som gjennomgår funnene og vurderer om det er reelle komplikasjoner eller skader som er utløst av undersøkelse/behandling eller om det kan ansees som en naturlig konsekvens av pasientens sykdom. Fokus på system I GTT er det ingen jakt på syndebukker, det er utelukkende et faglig verktøy. Vi er ute etter å finne svakheter i systemet, i 95 prosent av alle uønskede hendelser er det systemet og ikke enkelt - personer som er årsak. Kanskje det er det som er utfordringene med TQM, at en tenker mer person enn system, undrer Kari Mette Vika. Færre triggere Hver journalgjennomgang, 10 tilfeldig valgte journaler gjennomgås hver 14 dag, har til nå gitt fra seks sju til 20 «triggere». Men alle disse har ikke ført til pasientskade. Det er også situasjoner der en ikke kan si at en bestemt trigger har gitt skade, men at skaden er utløst av en kombinasjon av flere triggere. I trigger-skjemaene skal det registreres pasientskader per pasientdøgn og per 100 innleggel - ser. I første halvår var det et gjennomsnitt på 38 pasientskader per liggedøgn, det varierte fra 0 til 80. Den store variasjonen viser at det er viktig å følge dette over tid. Vi ser også, sier Anja, at etter at vi satte fokus på dette er antall skader og uønskede hendelser per 100 utskrevne pasienter gått noe ned. Antallet var høyt i starten, og ble lavere etter at det ble et sterkt fokus på dette. Fem kategorier Trigger-skadene deles i fem kategorier, fra E til I: E Forbigående skade som krever behandling F Forbigående skade som har ført til lengre sykehusopphold G Langvarig skade/varig men H Livreddende behandlingstiltak I Pasienten er død De aller fleste triggerne vi har funnet er i gruppe E og F, noen få i G. Jeg synes GTT fungerer veldig bra, og at det gir oss kunnskap om hvordan vi driver vår virksomhet, og peker på hvor vi even tu - elt har forbedringspunkter. Det er langt fra all kvali tet som kan måles, men i GTT er dette mål - bart. Uansett skadekategori har dette en kostnad for pasientene, og en kostnad for helseforetaket i form av personell og penger, fordi det vi finner krever behandling. Hvis vi får gjort noe med «de fire store» ville det være en svært god investering, mener Vika. Rapporter I tillegg til rapportering to ganger i måneden skal helseforetakene rapportere pasientskader til sentral myndighet i et årsskjema. Har skal en få fram det samlede antall pasientskader som er identifisert gjennom året. Dette skjemaet skal inneholde opplysninger om: Alvorlighetsgrad i forhold til de fem kategoriene Type skade, som for eksempel infeksjon, blødning, blodpropp og så videre Type avdeling pasienten ble behandlet ved da skaden oppsto Om skaden oppsto innenfor eget helseforetak Hva er en «trigger»? De som har levd en stund husker Trigger som navnet på hesten til westernhelten Roy Rogers. Kari Mette Vikas forklarer hva hun legger i begrepet trigger. Det er noe ganske annet: Det er en journalopplysning som brukes som utgangspunkt for å se om det har oppstått skade hos pasient, men en trigger må ikke nødvendigvis ha gitt skade, men noe som kan komme til å gi skade. Vi har satt at lengden på sykehusoppholdet spiller inn, jo lenger pasienten ligger, jo flere triggere oppstår det. Kort om GTT GTT er en lite ressurskrevende teknikk for å finne komplikasjoner/ pasientskade forårsaket av undersøkelse og/eller behandling. To sykepleiere skal annenhver uke gjen nomgå 10 tilfeldig utplukkende pasientjournaler på jakt etter «trig- gere. Deres funn skal så ettersees av lege som vurderer om registrerte triggere har gitt skade/komplikasjon eller om skaden er en naturlig konsekvens av pasientens sykdom. Avventende lege Overlege Espen Mørk som har den faglige gjennomgangen av GTT-skjemaene er noe usikker på hvor stor forbedringseffekt GTT vil ha. Min oppgave er å vurdere om de registrerte triggerne har gitt noen form for skade. Det vil uansett være et definisjonsspørsmål. Men fokuset dette setter på forbedringsarbeidet er positivt, og kan slik sett ha en effekt, sier han. De områdene der det registreres flest triggere er områder vi allerede har et sterkt fokus på, og mange av de triggerne som registreres klassifiserer ikke jeg som skade, ut fra den definisjonen på skade som GTT forutsetter. Ved hoftetransplantasjon eller et kraftig lårhalsbrudd, for eksempel, er det normalt at det blir mye blod, da er ikke det en skade vi påfører pasientene. Prinsipielt mener jeg at all kvalitetsregistrering har en hensikt. Hvor vidt dette er det beste virkemidlet er jeg mer i tvil om. Men fokuset på kvalitet som registreringene og tilbakemeldingene til de ansatte i avdelingen gir kan jo bety at man yter enda litt mer for å gjøre jobben best mulig, sier han. Side 5 SI magasinet 5/2011

6 Det kan bli veldig interessant å følge det doktorgradsarbeidet stipendiat Anne Vifladt nå har gitt seg i kast med: Hun skal studere pasientsikkerhetskulturen i Sykehuset Innlandet. Pasientsikkerhetskulturen under lupen Høyaktuelt med andre ord. Parallelt med den store nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24/7» er det satt i gang en rekke tiltak i SI, dels som en følge av denne kampanjen, dels i forkant av den. Det satset bredt for å lokalisere forbedringspunkter. I dette bildet passer Anne Viflads prosjekt som hånd i hanske. Med min bakgrunn som anestesisykepleier har jeg alltid vært opptatt av pasientsikkerhet, det har alltid vært sterkt foku - sert i avdelingen, sier hun. Treårig og tredelt Prosjektet som planlegges er både treårig og tre - delt. Første del dreier seg om gjennomgang av eksi - sterende data, i annen del henger hun seg på GTT (Global Trigger Tool) som nå gjennomføres i alle somatiske divisjoner, og ønsker å se om og hvor - dan pasientsikkerhetskulturen endrer seg. Og i siste og avsluttene del vil hun sammen med høgskolene se på andre faktorer som påvirker pasient - sikkerhetskulturen. Ubrukte data Det er hennes hovedveileder, Per Farup, som fikk ideen til prosjektet. Det forelå tre ulike pasient - sikkerhetskulturundersøkelser i SI. Anestesi - sykepleier Jon Petter Blixt, farmasøyt Bjørg Ø. Simon sen, begge fra SI, og intensivsykepleier Randi Ballangrud fra Høgskolen på Gjøvik gjennomførte alle undersøkelser i perioden høsten 2008/våren Disse undersøkelsene omfatter enkelte avdelinger og enheter ved alle de somatiske sykehusene i SI, men var ikke bearbeidet samlet, sier Farup. Første del av Vifladts arbeid blir derfor å se disse i sammenheng, dette skjer i full forståelse med de tre. Jeg mener vi har data nok til å få noe nyttig ut av dette, sier Farup. Forbedringspunkter Hva kan det være? Vi vet fra brede internasjonale undersøkelser hvor normen for god pasientsikkerhetskultur lig - ger, hvordan den bør være. Derfor bør dataene, etter at de er analysert, kunne si oss noe om hvor i SI vi bør lete etter forbedringspunktene. Skal vi tro Petter F. Hjorts anslag dør det årlig opp mot 200 pasienter i SI på grunn av feil, og påføres skader. Det skulle indikere at det bør være forbedringsmuligheter? Jeg vil ikke diskutere Hjorts anslag, ut over at de virker høye, men det ville jo vært merkverdig om det ikke også i SI er ting som kan forbedres. I utgangspunktet er vel vår teori at pasientsikkerhetskulturen i SI verken er bedre eller verre enn andre steder, sier han. Det er Anne Vifladt enig i, men er på dette innledende stadiet i prosjektet forsiktig. Vi starter ikke med svarene, de får komme som en følge av prosjektet, sier hun. Vi kan ha en del antakelser. En av målsettingene mine er å finne om det er variasjoner i pasientsikkerhetskulturen, på, innad og mellom ulike nivåer og enheter, og slik finne hvor en kan gjøre en ekstra innsats for å bedre kulturen. Jeg vil også prøve å se om det er noe som karak teriserer de avdelingene som har svakere pasientsikkerhetskultur enn andre. Kan det være arbeidspress, prosedyrer, organisering eller andre forhold som kan forklarer at kulturen kan være forskjellig? Det håper jeg at prosjektet kan gi noen svar på, sier hun. Variasjoner Hva legger dere i begreper dårlig kultur? Jeg foretrekker nok å snakke om variasjoner i kulturen, sier Anne Vifladt. De internasjonale Side 6 SI magasinet 5/2011

7 spørreskjemaene vi benytter måler ulike dimensjoner ved kulturen, ut fra dette bør det være mulig å sammenligne mellom enheter, avdelinger og divi - sjoner. Men vi vil nok bare kunne skumme overflaten av kulturen, det vi kan beskrive som pasientsikkerhetsklimaet, det overordnede miljøet i enhetene. Det er det det er mulig å måle med spørreskjema, sier hun. Global Trigger Tool I neste fase, forteller Vifladt, henger vi oss på det GTT-prosjektet som nå gjennomføres i sykehuset. Ved å måle kulturnivået i forkant (fase 1) og etter halvannet år bør vi kunne se om det har skjedd en endring, og hvordan den har vært. Det vi tror, sier Farup, er at regelmessig bruk av GTT vil bety at det blir flere tilbakemeldinger til de ansatte, og at dette vil utløse diskusjoner om uheldige hendelser i større omfang enn til nå, om hvordan det skjedde og hva en kan gjøre for å hindre at det skjer igjen. Trinn tre Den siste hoveddelen av prosjektet vil dreie seg om å finne fram til andre ting som kan påvirke pasient - sikkerhetskulturen. Dette vil skje i samarbeid med høgskolene på Gjøvik og Elverum. Metodene i det planlagte forskningsprosjektet ble for øvrig belyst på den store helseforskningskonferansen på Honne i slutten av september. Her skisserte Vifladt både metodene som blir benyttet og hvordan man velger variabler for å studere pasientsikkerhetskulturen og de faktorene som påvirker den. Valg av variabler og hvordan de skal måles er en viktig del av planleggingen, og avgjørende for et vellykket resultat, mener Per Farup. Det er avgjørende å lære god forskningsmetodikk. Det er en viktig merverdi ved et prosjekt som dette, understreker han. Lærdom fra andre Det er også interessant å registrere, sier Anne Vifladt, at de skjemaene pasientsikkerhetsforsknin - gen baserer seg på har sitt utgangspunkt i høy - risikoområder, som flyindustri og atomteknologi. Vi kan jo stille oss spørsmål om hvorfor vi må gå til slike områder for å finne en sikkerhetskultur vi kan strekke oss etter. Men vi må søke lærdom der den finnes, sier hun. Helsetjenesteforskning Sammen med Bjørg Ø. Simonsen har vi nå dannet en liten forskningsgruppe som driver helsetjeneste - forskning, sier Farup. Bjørg Simonsen har et prosjekt omkring legemiddelberegning. Manglende ferdigheter i legemiddelberegning kan øke risikoen for feildosering. Hun ser på hvilke tiltak som kan være effektive for å bedre kunnskapene. SI-Maga - sinet kommer nærmer tilbake til dette i et senere nummer. Under lupen: Sammen med sin hovedveileder Per Farup planlegger stipendiat Anne Vifladt nå å sette pasientsikkerhetskulturen i SI under lupen. Hun planlegger et tredelt, treårig prosjekt. Side 7 SI magasinet 5/2011

8 Helseforskningskonferanse: Samhandling i fokus En kan ikke annet enn imponeres over den brede helserelaterte forskningen som fore - går i SI og ved de tre høgskolene i Innlandet. Ikke mindre enn 40 ulike prosjekter ble presentert under Innlandets helseforskningskonferanse 2011, den fjerde i rekken. Forskningssjef Ola Dahl oppsummerte med å konstantere at denne årlige konferansen har kommet for å bli, men åpnet også for å gjøre endringer. Fra årsskiftet er det slutt på at legemiddelindustrien sponser seminarer, kurs, kongresser, studiereiser. Kanskje vi derfor bør utvide rammene noe, å se om vi kan kompensere for noe av det som blir borte? spurte han. Til SI-Magasinet utdyper han dette. Det er bra frammøte på denne konferansen, men det er ikke mange leger. Hvordan skal vi få med dem? Kanskje nettopp det at legemiddelindustrien forsvinner som sponsor kan bidra til at flere leger tiltrekkes av denne konferansen? Men da bør vi tenke nøye gjennom hva som kan interessere dem. Samhandlingsforskning Det var samhandling som var tema for den første delen av konferansen, der det var tre foredrag i plenum. Samhandlingsreformen bygger i liten grad på forskningsbasert kunnskap. For å få et optimalt resultat av reformen må innføringen følges av forskning som gir kunnskap om effekten av ulike sam handlingstiltak. Sykehuset Innlandet har med sin desentraliserte struktur og nære kontakt med primærhelsetjenesten enestående muligheter for denne typen forskning, het det i invitasjonen. Leder av universitetsprosjektstyret for Innlandet, Ulf Christensen, som har daglig tilhold ved Universitetet i Tromsø, viste at han fortsatt har tro på universitetstanken (se egen sak). Når, hva og hvordan? Professor Grete Synøve Botten ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo slo fast at samhandling ikke er en vitenskaplig gren. Når, hva og hvordan skal samhandlingskvalitet måles og vurderes? undret hun, men mente det var mye å gripe fatt i. Samhandling er et stort uutforsket felt, der dere bør la forskerne selv definere spennende og spenstige problemstillinger, rådet hun. En utfordring i Innlandet, sa hun, er de små og spredte forskningsmiljøene. Det vil være en ut fordring å få til et langt sterkere forskningssamarbeid mellom SI og høg skolene/innlands universi - tetet. Krevende forskningsoppgaver Professor Tor Inge Romøren ved Høgskolen på Gjøvik hadde «Forskning med utgangspunkt i Samhandlingsreformen» som tema for sitt innlegg: Hva er samhandlingsreformen når vi skreller vekk «garnityret»? spurte han, det er en oppgavefordelingsreform og en forebyggingsreform, der hensikten er å redusere behovet for sykehusinnleggelser i en aldrende befolkning. Han så for seg en rekke ekstremt krevende forskningsoppgaver. Selv reiste han en spennende problemstilling; Hva vil reformen innebære for forholdet mellom sparte helse- og omsorgstjenester og økte trygde - utgifter? Forebygging, flere «billige» kommunale tjenester og færre sykehusinnleggelser på den ene siden, satt opp mot de økte trygdeutgiftene fore - byggingens økte levealder innebærer. Innlederne: Ulf Christensen (t.v.), Tor Inge Rømøren og Grete Synøve Botten ble som seg hør og bør takket med blomster. Side 8 SI magasinet 5/2011

9 Selv om det er mange små forskningsmiljøer i Sykehuset Innlandet, skjer det en imponerende bred og mangeartet forskning rundt om i SI. Derfor henger også SIs forskningspris høyt, og det er ikke på grunn av de beskjedne kronene prisvinneren får. Her er det æren som teller. I år var det jordmor Elisabeth Hals ved fødeavdelingen på Lillehammer som fikk æren, diplom og penger. SIs forskningspris til Elisabeth Hals Forskningsprisen tilfaller den som står bak det beste vitenskaplige publikasjonen i året som gikk. Prisen for 2010 ble utdelt under Innlandets Helseforskningskonferanse på Honne i slutten av september. Det ble utdelt i alt fem priser under denne årlige konferansen, i tillegg til SI-prisen var det en pris for hver av de tre høgskolene i Innlandet og en fellespris for en publikasjon utgått av samarbeid mellom institusjonene. Den gikk i år til Bente Weimand fra Høgskolen i Hedmark, som har samarbeidet både med Høgskolen i Gjøvik, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Karlstad om forskning rundt «Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse». Banebrytene Forskningssjef Ola Dahl var raus med godordene under overrekkelsen. Du er en svært fortjent vin - ner, sa han. Mens Ellisabeth Hals på sin side sa det ikke hadde blitt noen publikasjon uten den gode støtten fra en rad medforfatter og gode hjelpere. Hennes studie har resultert vi en betydelig reduksjon i fødelsesrift. Den ble publisert i «American Journal of Obstetricians and Gynecologists» i oktober i fjor. Hun gjennomførte i perioden et multi senterintervensjonsprogram som omfatter ikke mindre enn vaginale fødsler ved universitetssykehusene i Tromsø og Stavanger og ved sykehusene i Ålesund og Lillehammer. Det ble samlet data i en treårs periode før og en tilsvarende periode etter intervensjonstidspunktet. Halverte skader Tre av sykehusene hadde før intervensjonen høyere frekvens av sfinkterrupturer enn landsgjennomsnittet, Lillehammer med 4,84 prosent av antall fødsler, Stavanger med 4,75 og Ålesund med 4,98, mens Tromsø lå under snittet, med 3,68 pro - sent. I det tredje året etter intervensjonen var gjennomsnittshyppigheten redusert til 1,73 pro sent, det var altså snakk om mer enn en halver ing av skade - hyppigheten. Det var stor reduksjon både ved instrumentelle og normale fødsler. Ingen variasjoner i risiko fak - tor ene kunne forklare nedgangen i rupturer, sa Elisabeth Hals da hun etter prisutdelingen orienterte om sin forskning. Fødselsteknikk Det var Nasjonalt råd for fødselsomsorg som initierte studien, som en del av sin strategiplan for å redusere antallet alvorlige fødselsrift. En teori, som viste seg å holde, var at fødselsteknikk var viktig. Tidligere studier fra Finland, som har lav frekvens av slike skader, kunne tyde på det. Det ble derfor satt fokus på fødselsteknikk og kommu ni - kasjon i siste fase av fødselen og på opplæring av personalet. Elisabeth Hals konkluderte med å oppfordre andre sykehus til å introdusere lignende intervensjonsprogram for å forebygge slike fødselsskader. Og det er det som har skjedd! Det er ikke bare de fire deltakende fødeavdelingene som har hatt nedgang, det har vært en betydelig nedgang på landsbasis. Priset: Forskningssjef Ola Dahl overrakte diplom som synlig bevis på at Elisabeth Hals har mottatt SIs forskningspris. Side 9 SI magasinet 5/2011

10 Mye spennende forskning Ikke mindre enn 40 ulike forskningsprosjekter ble presentert i tre firedelte parallellsesjoner. Det er selvsagt umulig å gi dem rettferdighet i et begrenset referat, men noen stikkord fra noen presentasjoner velger vi å gi. Postere: I tillegg til de mange forskningspresentasjonene ble det også vist en rekke interessante postere. Her studeres de av tidligere forskningssjef Per Farup. Professor Bjørn Hoffmann (HIG) så på hvordan moderne avbildningsteknikker (fmri) utfordrer filosofiske grunnproblemer. Hvor blir det av «den frie vilje» når avbildningsteknikkene indi - kerer at beslutninger i hjernen treffes før bevissthetssentret aktiviseres. Disse avbildningsmetodene har fått stor og økende betydning innen filosofi, men synes også å være dominerte av en teknologiovertro, sa han. Rådgiver Bjørg Simonsen har tatt for seg legemiddelregning. Manglende ferdigheter i legemiddelregning kan øke risikoen for feildosering, og det har vist seg at helsepersonell har ganske varierende kunnskaper. Generelt er kunnskap før opplæring utilstrekkelig, samtidig ser en at lærings utbyttet etter kurs er lite, enkelte gjør flere feil etter kursene! Forskningsrådgiver Jan Aaseth orienterte om et prosjekt som har sett på livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. 69 pasienter ble fulgt i to år. Den gjennomsnittlige vektreduksjonen var på drøye 10 prosent, og nesten 10 prosent oppnådde like stor vektreduksjon som pasienter som har gjennomgått fedmekirurgi. Førsteamanuensis Liv Johanne Solheim (HIL) deltar i en større nordisk studie av sosiale årsaker til kvinners sykefravær. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og deres fravær øker mest. Menns fravær er oftest jobbrelatert, mens kvinner ofte også sier at forhold i hjemmet har betydning de kan føre til at den totale arbeidsbyrden blir for stor. Når de ikke får avlastning hjemme fører det til fravær på jobben. Enslige mødre er spesielt utsatt. Fortsatt stor tro på Innlandsuniversitetet Det skulle kanskje bare mangle, men lederen i universitetsprosjektstyret for Innlandet, Ulf Kristiansen, har fortsatt stor tro på at univer - sitetet blir en realitet. Når dette leses har han nettopp lagt fram utkast til en helhetlig løsning for organisering av høgskolene/innlandsuniversitetet. Det er spennende, men jeg er sikker på at vi kommer i mål. Vi har ikke råd til å mislykkes. Jeg skulle selvsagt ønske at det vi legger fram møtes med vill applaus, men er forberedt på at det også kan bli en del misnøye. Han så rekruttering som en av de aller største utfordringene i helsesektoren. Derfor er det viktig å lage etterspurte utdanninger, med et helhetlig løp, som et universitet med doktorgradsstudium betyr. Et av de første fakultetene må bli et helsefakultet. Han så mange likheter mellom situasjonen i Nord-Norge og Innlandet. Universitetet der omfatter 88 kommuner, hvorav 42 har mindre enn innbyggere, og relativt få har mer enn Derfor er det viktig at 75 prosent av søkerne fra Nord-Norge blir i Nord-Norge etter utdanningen. Innlandet må ikke bli det eneste området som ikke har et universitet. Da vil dere tape på sikt, sa han. Side 10 SI magasinet 5/2011

11 Er vi på skinner? Sitter vi på toget? Vet vi hvor vi skal? SIs samhandlingsdirektør, Grethe Fossum, svarte et klart ja på disse spørsmålene da hun oppsummerte den store Samhandlingskonferansen på Olrud midt i september. Samhandling på skinner Så hadde da også hun og den fullsatte salen like i forkant fått storskryt av assisterende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut. Jeg har ikke møtt så kvalifiserte tanker om samhandling mellom kommuner, regioner og sykehus som de jeg nylig hørte på en konferanse på Fagernes. Det bekreftes av det jeg har hørt her i dag. Det er veldig bra, jeg har ikke hørt noe lignende andre steder, sa han. Gruppereise? Så det var ikke rart Grethe Fossum svarte ja på spørsmålene. Dette er første gang vi har fått ros av Helsetilsynet, sa hun. Og la til: Når vi er på toget, kjører vi da alene eller er vi på en gruppereise? Det er viktig at vi finner ut hvem vi skal sitte sammen med, og om vi skal spleise på billetten. Hvis ikke blir det en veldig dyr tur, sa hun. Mye positivt Det er lett å forstå at Braut er imponert. For på konferansen ble en rekke vellykkende samhandlingsprosjekter presentert. Dette viste at det allerede foregår mye god samhandling på tvers av nivåer i Innlandet. Prosjektleder Vigdis R. Vestad og divisjonsdirek - tør Randi Mølmen ved divisjon Lillehammer la ut om Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (presentert i SI-Magasinet nr 4/11), og Liv Thor - sen, Aud Inger Ystgaard og May Næss fortalte om samarbeidsprosjektet «Veien videre» rehabilitering etter kreft (presentert i SI-Magasinet nr 3/10) og rådmann i Folldal, Britt Kverness orienterte om Fjellregionens arbeid med regional helseplan. Hennes orientering dro Braut fram som et godt eksempel. Jeg satt bak i salen og fikk høre om de fornuftige samhandlingstankene som rådmannen i Folldal fortalte om, sa han. En rekke andre samhandlingsprosjekter ble presentert gjennom postere. Det var i det hele tatt en dag fylt med mange positive historier, som understreket det Braut sa: Det skjer allerede mye bra samhandling i Innlandet. Det mest spennende Enhetsleder Liv Jerven ved DPS Hamar kom med et annet eksempel på det. Jeg har jobbet lenge, men aldri gjort noe så spennende som dette, sa hun da hun fortalte om det ambulante akutteamet som i fjor vår ble startet på Hedemarken. Erfaringen er svært god, det er stor entusiasme i de fire kommunene som omfatets av tilbudet: Ring saker, Stange, Hamar og Løten. Hun ga spesiell ros til Ringsaker kommune, som har vært pådriver. Vi får mye ros, både fra kommunene, pasienter og pårørende. Det er vi jo ikke akkurat vant til i psykisk helsevern, sa hun. Ikke bare ros Selv om Geir Sverre Braut hadde mye pent å si om samhandlingsinitiativene i Innlandet var det ikke bare rosenrøde erfaringer han presenterte. Han var blant annet opptatt av en til tider overivrig innføring av ny teknologi, som tas i bruk uten tilstrek - kelig kvalitetskontroll. Det er en tendens til å ta leverandørers forsikringer for god fisk, og å mene at feil kan rettes opp etter hvert som de dukker opp. Da kan pasienten bli offer. Tenk om Avinor hadde samme praksis, sa han. Det er fire områder i samarbeidet kommunerspesialisthelsetjenestene som bør ha spesielt fokus; Akuttilbudet, demens, slagbehandling og palliativ behandling. Her tåler vi ikke avvik, sa han. Brukerstemme: Samhandlingsdirektør Grethe Fossum (t.v.) ledet en positiv samhandlingskonferanse, der lederen av brukerutvalget i Helse Sør-Øst Alf Magne Bårdslett (t.h.) var et kritisk korrektiv. Kritisk brukerstemme Lederen av Brukerutvalget i Helse Sør-Øst, Alf Magne Bårdslett, mente det ble brukt for få ressurser til å forebygge og begrense sykdom. Han mente at mye ble gjort feil, vi må begynne på nytt, endre alt. Brukerne gjør en betydelig innsats for å endre holdninger og foreldede rutiner i sykehussystemene. En må tørre å slippe til de som tenker nytt, det gjør brukerne. Helsetjenesten burde lære av Rema, å holde kveldsåpent, sa han. Han sa også at kvalitet må gå foran nærhet når vi må velge. Pasientene ønsker å bruke de legene som har god øvelse, som gjør de spesielle operasjonene ofte, ikke de som har få pasienter og gjør det sjelden. Side 11 SI magasinet 5/2011

12 Flyttesjau: Det var hektisk flytteaktivitet i Øvermarka 10 i Nydal næringspark helgen 15. og 16. oktober. Her ser vi fra venstre: Marit Ø. Nordsveen, Kristin Holmen og Anne Grethe S. Einang. Habiliteringstjenesten i Hedmark: Inn i rehabiliterte lokaler Etter år i utdaterte og uhensiktsmessige kontorer på Åkershagan i Stange har Habili - terings tjenesten i Hedmark nå flyttet til nye rehabiliterte lokaler i Nydal næringspark i Furnes. Overgangen er stor. I divisjon Habilitering og rehabilitering skulle en kanskje vente at alle lokaler er rehabilitert, men slik er det ikke. Snarere tvert om. I utkastet til områdeplanen for habilitering og rehabilitering som nylig var på høring leser vi at: «alle avdelingene i Divi - sjon Habilitering og rehabilitering er etablert i nedslitte og lite hensiktsmessige lokaler i forhold til dagens tjenestebehov.» Nå gjelder ikke det lenger for Habiliteringsavdelingen i Hedmark. Avdelingssjef Ulv Lassen er full av lovord. Vi kom fra et umoderne kontorlandskap, i en bygning uten ventilasjon, dårlig isolert, der det regnet gjennom taket, der alle ansatte hadde egne vifteovner på kontorene for å holde varmen på kalde vinterdager, hvor kloakken rett som det var gikk tett, og hvor inneklimaet var dårlig. Kvantesprang I planleggingsfasen var det nedsatt ti grupper med hver sine oppgaver. Vi er blitt hørt fra A til Å. Er det rart vi nå er fornøyd? sier han. De som var med og flyttet sist helg vi er på besøk rett etter flyttingen midt i oktober sa de merket at lufta var bedre med en gang de kom inn dørene her. Kontorene er lyse og trivelige, alt er tilrettelagt etter våre ønsker. Vi har til og med fått egen temperaturinnstilling på hvert enkelt kontor, slik at hver og en kan styre romtemperaturen. Der vi kom fra måtte vi tilkalle Eiendomsservice for å justere temperaturen på et fellesanlegg, sier han. Side 12 SI magasinet 5/2011

13 Resepsjon 1: Slik så den nye resepsjonen ut søndag kveld, 16. oktober. Resepsjon 2: Og slik så det ut tirsdag formiddag, 18. oktober. Nina Nesmoen Henriksen og Kristin Gjersem Trygstad (t.h.) synes de har fått det fint. Innglasset: Avdelingssjef Ulv Lassen konstaterer at de nye lokalene er i en annen divisjon enn de en forlot på Åkershagan. Ballbad: Ergoterapeut Lene Nyhus tok et bad i ballbingen i yr glede over de nye forbedrede arbeids - forholdene. Bygget er godt lydisolert, bilene fra E6 ti meter unna er bare en svak summing i bakgrunnen. Avdelingen har overtatt et bygg hvor Bolig part ner hadde hovedkontor fram til i høst, med et innglasset frontparti i tre etasjer. I første etasje er det hovedsaklig resepsjon og spesialrom, mens det er kontorer og møterom i de to øvre etasjene. I alt er det 47 ansatte. Gode spesialrom I 1. etasje, der utredning av barn foregår, er det innredet er rekke spesialrom: Ballrom, sanserom, lekerom, ungdomskrok, datarom, stellerom, og to testrom med moderne teknisk utstyr. Tidligere hadde avdelingen ett rom med enveisspeil. Nå har vi fått en helt annen observasjonsmulighet for bedømmelse av atferd, ferdigheter, utvikling, kommunikasjon m.v., forteller Lassen. Det nye, tiltalende fysioterapirommet er ombygget fra garasje. Det er det ikke mulig å gjette i dag, den eneste biltilknytningen nå er utsikten til den jevne bilstrømmen på E6. Samhandlingsreformen det er oss! Habiliteringstjenesten disponerer ikke egne senger. Utredningen av barna som blir henvist til avdelingen skjer riktignok i hovedbølet, men all oppfølging foregår ute i kommunene, der brukerne bor. Samhandlingsreformen, sier Ulv Lassen, det er oss det. Selv er han fersk som avdelingssjef, men her er det folk som har samhandlet med kommunene i årevis. Hele Hedmark er vår arbeidsplass, fra Os og Folldal i nord til Eidskog og Sør-Odal i sør. Det blir mange og lange reiser, mye tid legges igjen langs vegene. 20 år på Åkershagen Habiliteringstjenesten for voksne har holdt til på Åkershagan siden 1991, barnehabiliteringen hadde utgangspunkt i CP-hjemmet på Sangenhagen i Hamar, senere flyttet den til Åkershagan, men det var først i 2007 de to enhetene ble samlokalisert og slått sammen til en avdeling. Det har skjedd en stor utvikling, også på vårt område, sier Lassen. Mange av de barna vi følger har store funksjonshemninger og alvorlige sykdommer. Bedre medisinering, bedre teknologi, bedre hjelpemidler, kort sagt et bedre helsevesen har bidratt til at mange lever lenger, også med store handikap. Vår oppgave er å bedre deres livskvalitet. Vi har stor fagkompetanse, og det er stor etterspørsel etter den hjelp vi kan gi, avslutter han. Seksjonene Barneseksjonen arbeider med barn og ungdom opp til 18-års alder, med funksjonshemninger og utviklingsavvik. Enkelt fortalt består arbeidet i utredning, diagnostisering, veiledning og oppfølging av tiltak. Det er nært samarbeid med foreldre og det lokale hjelpeapparatet. Voksenseksjons målgruppe er mennesker med psykisk utviklingshemning, mennesker med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, med omfattende hjerneskader, med alvorlige nevromuskulære lidelser og mennesker med sjeldne syndromer som medfører alvorlig funksjonssvikt. Stadig flere saker Aktivitetstall forteller om jevn økning i antall kliniske saker siste fem år. Samlet antall saker i barneseksjonen har hatt slik utvikling: , , , og Antall polikliniske konsultasjoner økte fra i 2009 til i fjor. Voksenseksjonens utvikling: , , , og Poli kliniske konsultasjoner økte fra til Side 13 SI magasinet 5/2011

14 Norges beste bedriftsidrettslag Gode busser: Her ar arbeidsutvalget/styret i LS BIL (i grønne t-shirts) samlet foran ny og gammel buss, fra venstre bak: Lise Mette Mosand, Gro Anita Sæbø, Mona Johansen, Stine Kristiansen. Foran fra venstre: Finn Olav Bakken, Hans Adolfsson og Birger Johnsen (bussansvarlig). Vi skulle likt å se det bedriftsidrettslaget, hvor som helst i Norge, som drives bedre, og er større, enn bedriftsidrettslaget ved SI Lille - hammer. Ved siste opptelling var det rundt 900 medlemmer. Det er egne grupper innen sykling, fotball, fjell - sport, bowling, innebandy, langrenn og skyting. For lettest mulig å kjøre medlemmer til trening og konkurranser er det nylig anskaffet ny buss med 17 plasser til en million kroner. Den gamle bussen fra 2002 er fortsatt i bruk, men den selges i vinter. Man MÅ bli imponert når en møter ildsjelene på Lillehammer. For det er ildsjeler dette handler om. Det er Finn Olav Bakken og Hans Adolfsson, og resten av arbeidsutvalget. Ildsjeler er bare fornavnet. Finn Olav har snart ledet laget i 15 år. Før det var det Hans som dro lasset, og fortsatt er det han som jobber med sponsorer og medlemsrabat - ter, og får og har æren for at lagets økonomi er så bra som den er. Hans er ikke av de som tar nei for et nei. Det vet sponsormarkedet på Lille hammer. 30 i styret Med seg har de et styre på hele 30 medlemmer. Pizzaregningen på styremøtene er på kroner. Og det er enda flere som er aktive i organisasjonen, det er til og med en egen brusansvarlig. På de større arrangementene er det mange som trår til. I det daglige er det den indre kjerne, arbeidsutvalget som gjør den største jobben. Den store utfordringen nå er De Nordiske Hospitallekene, som arrangeres på Lillehammer neste sommer (se egen sak). De har god erfaring med store arrangementer, den årlige Hurtigruta Cup er Europas største innen dørs fotballturnering for bedriftsidrettslag, og samler over deltakere (se egen sak). Kanskje er det så enkelt at det er mangel på ildsjeler som gjør at det står heller dårlig til med bedriftsidretten de fleste andre stedene i SI. Men nå har laget på Lillehammer sagt seg villig til å bistå med råd og dåd for å få opp aktiviteten. Startet i 1965 Lillehammer Sykehus BIL som laget nå heter, ble startet i 1965 av ivrige fotballspillere. Etter hvert, sakte men sikkert, kom det andre grupper til, og rundt 1980 ble laget organisert mer som et idrettslag. Vi har nok heldige, sier Finn Olav, først var det en «idiot» som sto på, og så overtok jeg. Det finnes vel en diagnose for en slik tilstand, sier han. Det styret vi har nå er det beste vi noen sinne har hatt, folk tar initiativ og gjøre jobbene selv. Før måtte lederen gjøre nesten alt. Det ble helt håpløst, slik kan en ikke drive i dag, sier han. Medlemsfordeler De fleste gruppene har fellestrening en gang eller to i uka, foruten deltakelse i serier, stevner, turner - inger. Anslagsvis er det aktive medlemmer. De mange ikke-aktive medlemmene støtter laget med sin medlemskontingent, til gjengjeld kan de dra nytte av omfattende medlemsfordeler i diverse butikker i Lillehammer-området. Det er ikke småt - teri Hans Adolfsson har fått til av tilbud. Laget har også eget solarium og automater. Bussen kan også ses som en medlemsfordel. Det er mulig å leie den for en rimelig penge. Den er fin - an siert dels ved oppsparte midler, dels av inntekter fra Hurtigruta Cup, dels ved lån. En av våre målsettinger er at vi skal være «samlingsplassen» for de ansatte, på tvers av faglige kvalifikasjoner og profesjonelle krav. Vi skal svette sammen, men også ha det hyggelig sammen, sier Finn Olav Bakken. Side 14 SI magasinet 5/2011

15 Paraply over bedriftsidretten Bedriftsidrettslaget på SI Lillehammer har nå sagt seg villig til å bidra som drahjelp for å få mer aktivitet i bedriftsidretten rundt i SI. På et møte i slutten av september ble SI BIL stiftet, med et interimsstyre som skal bestå av to representanter for hver av de lokale bedriftsidrettslagene, og beslektede lag. Det er ikke snakk om å slå sammen lagene, men å ha en felles «paraply» over dem, som kan fungere som en katalysator. Vi, sier Finn Olav Bakken, tror det er mulig å oppnå et atskillig høyere akti - vitetsnivå for bedriftsidretten i SI. Vi i LS BIL har forpliktet oss til å bidra. Kulturbygging Vi har i løpet av høsten hatt et par møter på tvers, og det er en tydelig interesse for å jobbe for å gi bedriftsidretten i hele helseforetaklet et løft. Jeg tror det som nå har skjedd kan være et viktig skritt for en kulturbygging mellom sykehusene i Innlandet. Dette er jo noe ledelsen i sykehuset lenge har ønsket, uten at det har skjedd så mye. Det det står og faller på er å finne nok folk som er villige til å ta et tak. En av grunnene til at det flere steder er ganske lav aktivitet er trolig at det ikke er nok med en ildsjel eller to for å få til akti - vitet. Det må være flere som deler oppgavene. Med en samlende paraplyorganisasjon på toppen kan vi lettere støtte og hjelpe hverandre, og gjøre hver - andre gode, sier han. Gjøvik har det nest største bedriftsidrettslaget i SI, med rundt 300 medlemmer. På Hamar viste siste opptelling 16 medlemmer, og på Elverum er det ingen samlet oversikt. Jeg tror vi kan ha en del å lære av hverandre, sier nestleder Stine Kristi - ansen. Tynset og Kongsvinger har valgt andre modeller, med mer vekt på sosiale aktiviteter. Positive møter Jeg var spent foran møtet med direktør for virksomhetsstyring og økonomi, Torgeir Strøm, det er ikke så ofte vi møter ledere på så høyt nivå. Men det ble et svært oppløftende møte, som borger for en positiv utvikling for bedriftsidretten også utenfor Lillehammer. Sammen vil vi bli ganske store, og jeg tror vi kan påta oss andre enn rent idrettslige oppgaver, som for eksempel røykesluttkurs og skrittkonkur ranser. Det skulle være unødvendig å leie dyre, eksterne krefter til slikt. Styrker «vi-følelsen» Med en slik overbygning vil vi også lettere kunne dra i gang felles SI-arrangementer og konkurranser. Vi har jo i noen år hatt sykkelkonkurranse, vi bør også kunne møtes på tvers av divisjonene til andre konkurranser. Jeg tror dette kan bidra til å styrke «vi-følelsen» og samholdet innad i SI. Og med ansatte i ryggen vil vi kunne oppnå enda flere og bedre medlemsfordeler, sier han. Vår erfaring er også at de som er aktive i bedriftsidretten er mindre syke enn andre, det ser vi helt tydelig. Et annet poeng, sier Stine Kristiansen, er at de aktivitetene vi er engasjert i, som deltakere eller arran gører, har en positiv virkning rent sosialt. Det bidrar til trivsel og livslyst. Svært mange er enga - sjert med ulike oppgaver under Hurtigruta Cup, og vi ser helt klart at det bidrar positivt til samholdet. Sykkelgruppa: SI BILs sykkelgruppe er en av de mest aktive. Side 15 SI magasinet 5/2011

16 Neste år skal de nordiske hospitallekene (DNHL 2012) arrangeres i Innlandet før første gang, på Lillehammer juni, med Lillehammer Sykehus BIL som arrangør. Det ventes over deltakere fra alle de nordiske landene. Det skal synes og merkes. Lekene arrangeres hvert annet år, sist var det i København. Nordiske sykehusleker 2012 Dette er så stort at vi valgte å gå i samtale med sykehusets toppledelse, for å få det forankret der. Vi lanserte i den sammenheng forslag til et bredere samarbeid om bedriftsidretten i SI, og ble møtt veldig positivt, sier Finn Olav Bakken. Vi er veldig glade for at sykehusets ledergruppe har bevilget inntil kroner til arrangementet. Det kommer godt med, for bare halleien vil koste om - kring kroner. Det er dobbelt så mange deltakere på den årlige Hurtigruta cup, men det er en ren fortballtur ner - ing. De Nordiske Hospitallekene omfatter 14 ulike øvelser. Derfor stiller dette helt andre krav. Men med vår rutine som arrangør er jeg ganske trygg på at det blir et flott arrangement, sier Finn Olav Bakken. Bedriftsidrettslaget på SI Lillehammer har arrangert Hurtigruta cup 18 år i trekk, og har tre ganger vært arrangør av NM for NHIF. Øvelsene Det skal konkurreres på ni ulike arenaer i og rundt Lillehammer; i badminton (Kristins Hall), bordtennis (Kristins Hall), bowling (Bowling Lille ham - mer), boule (Stampesletta), fotball (Stampesletta), golf (Mjøsen Golfklubb, Moelv), håndball (Skogen hallen og Jorekstad idrettshall), innebandy (Håkons Hall), orientering (Stampesletta), skyting (Fåberg skytehall), tennis (Kringsjåhallen), sykkel (Stampesletta), terrengløp (Stampesletta) og volley - ball (Håkons Hall). Ansatte i form til DNHL 2012 Vi vil ta initiativ til en intern SI-kampanje fram mot hospitallekene neste sommer: Ansatte i form til DNHL. Vi jobber nå med et opplag vi håper slår an. Lykkes vi kan det kan gi positive ringvirkninger innad i organisasjonen, sier Stine Kristiansen. Logo: Dette er logoen for De Nordiske Hospitals Lege Det er ikke tilfeldig at den lett fører tanken enn på OL-ringene, og at det har vært store idrettsarrangementer på Lillehammer tidligere på Hurtigruta cup Av Trond Tendø Jacobsen Når Hurtigruta Cup blåses i gang 11. novem ber, er det for 19. gang! Det har på disse årene vokst til ikke bare Norges, men Europas største innendørs bedriftsidrettsturnering for dame-, herre-, old boys, mix-, og veteranlag. Rundt deltakere fra 160 lag møtes på Lille - hammer november, Hurtigruta cup arran - geres alltid den andre helgen i november, i Håkons og Kristins hall. I år deltar 28 damelag, 88 herrelag, 24 oldboyslag, 18 mixlag og åtte veteran lag. I bedriftsfotballsammenheng er man oldboys fra det året man fyller 30, og veteran fra og med 39. Det er innledende kamper fredag og lørdag, de to beste i hver pulje (fire lag i puljen) går videre til sluttspillet søndag. Kampene spilles i 14 minutter, med unntak av finalene som går over 2x10 min ut - ter. Side 16 SI magasinet 5/2011

17 Aktuelt tema i KEK Elverum: Tverrkulturelle møter i helsevesenet Etiske dilemmaer og utfordringer i helsevesenet i møtet med fremmedkulturelle pasienter, pårørende og helsepersonell. Det var tema på en dagskonferanse klinisk etikkomite i Elverum nylig arrangerte. Av Statistisk sentralbyrås oversikter ser vi at det er relativt få med fremmedkulturell bakgrunn i Innlandet. Samtidig kunne VG i et større oppslag nylig fortelle at Hedmark er det fylket i landet hvor mørkhudede leger møter størst problemer. Så temaet er aktuelt også i Innlandet. Til å belyse problemstillingene fra ulike vinkler hadde komiteen sikret seg Manuela Ramin- Osmundsen, lege og forsker Wasim Zahid og forsker Torunn Arntsen Sajjad. Fokus på likeverd Manuela Ramin-Osmundsens arbeid innenfor helse sektoren startet i desember 2008 da hun ledet arbeidet med strategi for «Likeverdige helsetjenester med fokus på innvandring» for Helse Sør- Øst. Nettopp det var hennes tema i seminaret på Terningen arena, der hun utfordret forsamlingen på begrepet likeverd. Det er forskjell på likhet og likeverd. Likeverdige helsetjenester handler om kvalitet, sa hun. Nå er Ramin-Osmundsen tilsatt på Ahus der hun leder arbeidet med Likeverd og Mangfold. Ahus har en betydelig andel fremmedkulturelle pasienter. Der møter man utfordringene i langt større grad enn i Innlandet. Barrierer Hun pekte på en rekke forhold det er viktig å ha oppmerksomhet omkring. Mange innvandrere forstår ikke struktur og oppbygningen i helsevesenet og faller lett utenfor. Det kan være barrierer i omgivelsene, i systemet, og hos den enkelte. Det kan være betydelig språk og kulturutfordringer. Derfor er tolketjenesten svært viktig. I dag er tilbudet alt for dårlig. Innvandrere venter lenge, ofte for lenge, før de oppsøker lege. Blyghet og holdninger til kroppen fører til at både undersøkelse og behandling ofte blir lidende. Innvandrerkvinner kan gå svært lenge før det oppdages brystkreft, og det er langt høyere fore - komst av psykiske lidelser i innvandrerbefolkningen. Det kan ha mange årsaker: Deres opp levelser før de kom til Norge, deres usikre tilværelse i Norge, utfordringer med familiegjenforening og integrasjon/isolasjon. Opplevelser som mørkhudet lege Selv om Wasim Zahis snakker perfekt norsk, og er født og oppvokst i Norge, har han hatt opplevelser som hvite norske leger aldri møter. Han har en annen hudfarge. Selv om han alltid går med en frykt for å bli avvist av pasienter, har han aldri opplevd det. Situasjonen får egentlig fram det beste i meg, jeg yter litt ekstra. Det er en herlig følelse å få bekreftelse fra pasienter på at det en gjør er bra, sa han. Mangel på respekt Norskopplæring er viktig, både for mørkhudede leger og for innvandrere generelt. Norge har et rettferdig helsetjenestesystem, med en likhetstanke. Men systemet består av menneskene i det og deres holdninger. Det er verre å være mørkhudet pasient enn mørkhudet lege, hevdet han. Han var meget kritisk til det kan karak teri - serte som en elendig tolketjeneste, der tolkene legger til meninger selv, og tolker det de «tror» pasientene mener eller bør mene. Mange innvandrerpasienter tas ikke på alvor, det er ofte mangel på respekt for deres holdninger og religion. Måten de møtes på gjør at mange innvandrere føler seg som annenrangs mennesker. Mitt hovedbudskap, sa han, er at alle er ulike. Møt dem derfor som unike individer. Foredragsholderne Torunn Arntsen Sajjad, sosialantropolog og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse hadde dette temaet: «Synet på liv og død, sykdom og funksjonshemninger. Familiens rolle i beslutningsprosesser. Et antropologisk perspektiv.» Manuela Ramin-Osmundsen er leder av Helsedirektoratets rådgivende gruppe innenfor migrasjon SOHEMI, og er ansatt på Ahus der hun leder arbeider med Likeverd og Mangfold. Wasim Zahin er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus og styre - medlem i Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank), som jobber med å definere problemstillinger og utfordringer som gjelder minoriteter i Norge. Av Trond Tendø Jacobsen Viktig møte: Her er lederen av klinisk etikkomite i Elverum, Guttorm Eidslott flankert av to av foredragsholderne, Wasim Zahid og Manuela Ramin-Osmundsen. Side 17 SI magasinet 5/2011

18 Viktig støttespiller ehelse & IKT: Her er så å si hele avdelingen samlet på prosjekt - rommet. Fra venstre: Trine Storhaug, Bente Langøigjelten, Morten H. Riis, Peder A. Stokke, Jan Erik Ulvmoen, Gry Merete Langsjøvold, Bjørn Hjelm stad, Trond Nerli, Håkon Iver søn, Fred Morten Solbakken og Astrid Nygård. IKT-sjef Roar Halvor - sen og Anne Hilde Aas, Linette Edesberg, Eva Hulsund og Jostein Kleiven var ikke til stede da bildet ble tatt. Av Peder A. Stokke Sykehuset Innlandet er stort, mangfoldig. Et viktig element i denne mangfoldigheten er Avdeling for ehelse & IKT. Her får du vite hvilke oppgaver, roller og funksjoner den har. Avdelingen skal i hovedsak sørge for: Å forvalte og utvikle IKT området og bestille best mulige tjenester fra Sykehuspartner IKT Ivareta alle IKT-kontrakter, serviceavtaler og leveranser Koordinere IKT-prosjekter, innkjøp, økonomi og prioritering av utskiftninger av teknologiske løsninger Ivareta utvikling av den administrative og klin - is ke anvendelsen av IKT Optimalisering og gevinster av etablerte og nye IKT-løsninger, herunder definere og bidra til å realisere organisatoriske effekter og endrede rutiner Aktiv deltakelse i de ulike fora i forbindelse med etablerte regionale IKT-styringsmodell Avdelingen har også ansvar for IKT-strategi og kliniske kjernesystemer som (DIPS) EPJ, røntgen og laboratoriesystemene. Avtaler Det er etablert en tjenesteavtale mellom Sykehuspartner og Sykehuset Innlandet, som gjelder ut Denne avtalen regulerer forholdet mellom partene, og beskriver blant annet hvordan ulike prosesser som for eksempel bestillinger eller bruker støttehenvendelser skal foregå, og hva vi som kunde kan forvente. I tillegg til avtalen er det utarbeidet tjenestebeskrivelser med detaljert informasjon om hva en tjeneste inneholder, hva tjenesten skal levere og hva den eventuelt koster. Avdelingen følger opp gjeldende avtaler og skal legge et godt grunnlag for nye og endrede avtaler. Bestillingskoordinering Det finnes to prosesser for bestilling av IKT i Syke huset Innlandet: Bestilling av nye tjenester eller endring av eksisterende IKT-tjenester og bestilling av IKT sluttbrukerutstyr. Førstnevnte gjøres via nærmeste divisjons-bestillingskoordinator, i noen tilfeller er dette divisjonsdirektøren. Dette skal gjøres for at bestillinger til Sykehuspartner er innenfor divisjonens strategiske valg og sikre at det er økonomisk dekning for den. Sykehuspartner har ansvar for prosessen med innkjøp av IKT sluttbrukerutstyr. ehelse & IKT Side 18 SI magasinet 5/2011

19 PAS / EPJ (DIPS) skal påse at denne løsningen er tilpasset SI og at leveransen skjer i henhold til tjenesteavtalen. Prosjekt og porteføljestyring I prosjekter er det viktig å få involvert alle de rette parter på et tidlig tidspunkt. Derfor skal alle prosjekter og ideer til prosjekter der det er en IKTkomponent involvert, ta kontakt med SIs prosjektog porteføljeansvarlig. Sikkerhet Selv om drift av informasjonssystemene er overlatt til Sykehuspartner, er Sykehuset Innlandet fortsatt databehandlingsansvarlig for helse- og personopplysninger i foretaket. Funksjonen som ivaretar informasjonssikkerhet er lagt til avdeling for ehelse & IKTs informasjonssikkerhetsleder. Virksomhetsutvikling og innovasjon ehelse & IKT skal gjennom sitt arbeid kunne bistå linja i forbedringsarbeid som gjelder utvikling av dagens IKT-løsninger. Avdelingen skal også bistå linja i innovativ tenking. Derfor har ehelse & IKT bygget opp en egen llab Innolab, for å stå sterkere nettopp i slike oppgaver. Ansvarlig for dette arbeidet er IKTs virksomhetsarkitekt. Dette er avdelingens ansvar og oppgaver innenfor områder PAS/EPS (DIPS): Systemeier DIPS EPJ DIPS EPJ felles prosedyrer Versjonsendring teste, godkjenne og følge opp endringer Superbrukersamlinger Innføring av nye rutiner/moduler Samarbeid med Sykehuspartner, «Bestiller» Tilganger DIPS EPJ Spesifisere utviklingsønsker (ny og forbedret funksjonalitet) Optimalisering Journalutvalget Skanning, felles digital journal Informasjon Regionsamarbeid EPJ Prosjektledelse/prosjektdeltakelse Brev/maler RIS / PACS-koordinering RIS/PACS-koordinator skal koordinere RIS/ PACS og andre IKT-systemer relatert til radiologi. Koordinatoren har ansvar for å koordinere innføring, drift og vedlikehold av SIs RIS/PACS, IKT-systemer og grensesnitt mot interne og eksterne rekvirenter, utforme felles retningslinjer og rutiner for support og forvaltning av RIS/PACS i SI. Lab-koordinering SIs lab-koordinator har ansvar for drift og ko ordinering av labdatasystemene i SI for blod - bank, medisinsk biokjemi, medisinsk mikro - biologi og medisinsk patologi. Rollen har også ansvar for kommunikasjon med og være binde - ledd mot Sykehuspartner når det gjelder lab-relaterte tjenester. Lab-koordinator har kontakt ansvaret mot primærhelsetjenesten i forhold til elektroniske svar og rekvisisjoner og for oppkobling av legekontor med elektronisk rekvi rer ing mot lab. Opplæring og kompetanseheving Avdeling ehelse & IKT har også et ansvar for opplæring av ansatte i SI ved foretaksovergrip - ende endringer og behov på områdene EPJ. Opp lær ingskoordinator for EPJ kjøper inn, tilpasser og utvikler e-læringskurs. Tips Kontaktpersonene innenfor rollene i ehelse & IKT ser du på avdelingens intranettsider. Bestillinger Se på intranett under ehelse & IKT, her finner du informasjon og linker til det du trenger og det du trenger å vite. Kort om ehelse & IKT Avdelingen ble opprettet 1. sep - tember 2009 med ansvar for utvikling av IKT området i fore - taket samt et bindeledd mellom Sykehuset Innlandet og Sykehuspartner. ehelse & IKT er underlagt Stabsområde Helse. Avdelingen ledes av IKT-sjef Roar Halvorsen. Utover funksjonen som IKT-sjef er han medlem i det regio - nale Strategiske IKT-forum (SIKT), IKT lederforum og andre ulike regionale IKT-fora, dette for å kunne ivareta SI sine interesser på en best mulig måte. Side 19 SI magasinet 5/2011

20 Økende interesse for Verdensdagen for psykisk helse: Sprengte alle rammer I slutten av november arrangeres det en ekstra informasjonsdag for de videregående skolene på Reinsvoll. Interessen for det tradisjonelle besøket i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse sprengte i år alle rammer. Vi hadde ventet et sted mellom 200 og 250 elever, og måtte sette stopp på 270. Da sto det fortsatt 90 på venteliste, forteller fagutviklingssykepleier Brede Sangnes. den 14. Årets dag hadde «Unge på vei utdanning, arbeid og psykisk helse» som tema. Utenfor salen var det informasjonsstands for SMISO i Oppland (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep), TIPS (Tidligintervensjon ved psykoser) og LFSS (Landsforeningen for fore byg - ging av selvskader og selvmord). Stinn brakke: Nesten 270 skole - elever fylte «Salen» på Reinsvoll under Verdensdagen for psykisk helse. Her er det Dag Østby som orienterer. Rundtur: Elevene ble vist rundt på Reinsvoll, her er en av gruppene på veg til stallen. Derfor arrangeres det ny informasjonsdag 25. november, da kommer 90 elever fra Gjøvik videre - gående skole. Vi har jo plass, så vi tar gjerne i mot flere, sier han. Avdeling for akutt og korttidspsykiatri på Reinsvoll begynte med åpne dager for skolene i 2005, i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse. Opp slutningen har økt sakte, men sikkert. Det er viktig å nå ungdommene, viktig å prøve å skape større åpenhet rundt psykiske lidelser. Derfor er det positivt at skolene i økende grad griper denne muligheten. Dager som dette bidrar til å avmysti - fisere forestillinger om psykisk sykdom, jeg tror det er viktig at elevene får se høre hva Reinsvoll er, hva vi gjør her, sier han. Stinn brakke «Salen» på Reinsvoll er trolig det lokalet i Sykehuset Innlandet som oftest tar imot store arrange - menter, det er ikke få ganger i løpet av et år at det er «stinn brakke» her. Kjøkken, teknisk personale og andre stiller opp, så arrangement går som kniv i varmt smør, slik også denne gang. Verdensdagen for psykisk helse var i år 10. ok t - o ber, men på Reinvoll valgte man å markere dagen Ingen vaksinasjon I tillegg til en skisse av sykehusets historie og en omvisning på området var det tre faglige temaer: Livets overgangsfaser; når noe blir som det ikke skal være Rus og psykisk helse Spiseforstyrrelser og selvskadeproblemer Og ungdommene satt som levende lys. De fikk høre at, rent statistisk, ville hvert tredje menneske, 90 av de som var i salen, oppleve en større eller mindre psykisk lidelse i løpet av livet. Det er ingen vaksinasjon mot psykiske lidelser, og ingen gips som forteller hva som feiler deg, sa fagutviklingssykepleier Ann-Mari Kvalvik. Alvorlige psykiske lidelser starter ofte ganske uskyl dig, psykiske helseproblemer henger ofte sammen med overgangsfaser i livet. Det er ganske tilfeldig hvem som rammes, det har ingen ting med svakhet å gjøre, sa hun. Psykisk tran Hun forordnet psykisk tran; Slik tran er venner du kan stole på, en vanlig sunn livsstil, ha det gøy, gjøre feil! Og hun advarte mot det hun kalte «å drive ekstremsport med livet». Prøv å leve, på godt og vondt. Vær åpen, snakk med pårørende eller venner du stoler på hvis du sliter, da går det lettere. Det er mitt hovedbudskap, sa hun. Enhetsleder Dag Østby på Sørlihaugen fortalte hva rus alkohol, piller, narkotiske stoffer kan utløse. Hans meldinger var krystallklare (se egen sak om Sørlihaugen, side 24-25). Spiseforstyrrelser og selvskadeproblematikk er ikke mindre aktuelt i en ungdommelig forsamling. Det viktigste dere kan gjøre når dere har mistanke om at noen sliter med slike problemer er å bry dere, sa sykepleier Svein Erik Gransjøen. Side 20 SI magasinet 5/2011

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Diabetesforbundet 2011 Oslo 14.10.11 Manuela Ramin-Osmundsen - Leder Likeverd og Mangfold - Ahus - Leder SOHEMI, Helsedirektoratets

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 8. april 2013 Sted: Sykehuset Østfold Sarpsborg Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Rune Jakobsen Jon E. Johnsen

Detaljer

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulanseavdelingen Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet HF er en av landets største tjenester. Ambulansetjenesten består i dag av 5 ambulanser, 25 stasjonert i Hedmark

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 24. august 2011 kl. 1000-1500 Sted: Sel Rådhus, Otta Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c.

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionrådsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, Røros kommune Jan

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012 Vi vil først presentere de nye styrene for

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 22.03.2010 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad, undervisningssenteret Tilstede: Styreleder Peder Olsen, Olav Mugaas, Inger-Christin Torp, Petter

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Avdnr. Avdeling Leder. B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen. B0005 Stabsområde virksomhetsstyring og økonomi

Avdnr. Avdeling Leder. B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen. B0005 Stabsområde virksomhetsstyring og økonomi Avdnr. Avdeling Leder B00 Stab SI HF Morten Lang-Ree B0001 Stab Brumunddal Morten Lang-Ree B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen B0003 Stabsområde helse Hans Iver Børresen

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 28. april 2014 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Per Skaugen Bleikelia Nina

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00002-99 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Landbruksforsikring AS Kvalitet og pasientsikkerhet Dok. dato: 13.10.2015 Arkivdel:

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol

Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol Til : NHIF MEDLEMMER Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol BIL Haugesund Rolf Bratteli Haukeland sykehus BIL Solfrid Tollefsen

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Utgående internt produsert, 15/00008-78 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert, 15/00015-131 Kopi av

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 15/00002-68 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Stiftelsen Rettferd for taperne Kvalitet og pasientsikkerhet Inngående eksternt produsert,

Detaljer

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Helse Sør-Øst RHF Å sikre kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 11. februar 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Hans Seierstad, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK:

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

H E L S E B E R G E N HF

H E L S E B E R G E N HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N HF GRØNN IT -BRUK AV IT SOM FREMMER MILJØ BENTE S. NEDREBØ KONST. IT-SJEF OM HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppdatert oktober 2015 Administrerande direktør

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

MØTEREFERAT (godkjent)

MØTEREFERAT (godkjent) MØTEREFERAT (godkjent) Møte: Møte i Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet HF Møtedato: Sykehuset Innlandet Brumunddal, onsdag 7. mars kl. 0930-1530 Til stede: Fra Brukerutvalget: Trond A. Hilmersen (leder),

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 15/00002-1 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Gjensidige Forsikring ASA Kvalitet og pasientsikkerhet Dok. dato: 11.09.2015 Arkivdel: Pasientarkiv

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saknr. Saktittel/-innhold Ansvar 1. 1.juni 2015 kl 1600-1830 (VLMS) Innledning kl 1600-1615

Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saknr. Saktittel/-innhold Ansvar 1. 1.juni 2015 kl 1600-1830 (VLMS) Innledning kl 1600-1615 MØTEREFERAT Møte: Møte i referansegruppen for tidligfaseplanlegging Sted/dato: Valdres lokalmedisinske senter, Fagernes, 1. juni kl 1600 til 2.juni kl 1500, 2015 Møteleder: Gro Lundby Til stede: Se vedlagte

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer