Bergen en by i bevegelse! - Styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid

Transkript

1 Dato: 21. mai 2003 Byrådsak 128/03 Byrådet Bergen en by i bevegelse! - Styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid HIVI BIKS Hva saken gjelder: De samfunnsmessige og kulturelle endringene de siste årene har på mange måter gått på bekostning av et av de mest grunnleggende behov hos oss - å røre på seg. Også barns hverdag er i for stor grad stillesittende. En ti-åring sitter gjennomsnittlig 10 timer daglig, og spørsmålet Er barndom en dom for livstid? synes å være relevant. Resultater fra undersøkelser knyttet til bl.a. helse og fysisk aktivitet, viser at det er gode grunner til å ta behovet for bevegelse på alvor: Andelen passive barn øker, barn og ungdom blir latere og fetere. 25 % av førsteklassingene har motoriske problemer. Belastningslidelser som tidligere var forbeholdt eldre menn og kvinner blir utbredt blant barn og unge. Norge og Norden har lavest antall timer avsatt til kroppsøving i de 12 første skoleårene i Europa. Småskoletrinnet har 1,5 t kroppsøving i gj.sn. pr. uke Få ansatte med fagkompetanse rettet mot idrett og fysisk aktivitet i skole og SFO. Skolefritidsordningen (SFO) engasjerer færre barn i fysisk aktivitet enn forutsatt. De siste to årene har aktiviteten gått ned fra 17 % til 14 %. Økning av livstilssykdommer, muskel- og skjellet sykdommer, diabetes med mer I St. meld. nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge er fysisk aktivitet et prioritert satsingsområde for bedre folkehelse og livskvalitet. Skolen er nevnt som en særlig viktig arena, da den når alle barn. Men også idretts- og friluftslivsorganisasjoner er trukket frem som viktige aktører og aliansepartnere. Byrådet fremmet allerede i budsjettbehandlingen for 2003 økt satsing på fysisk aktivitet i skolen. I denne saken fremmes forslag på planer og tiltak for å tilrettelegge for at barn kan utøve mer fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO. Byrådet følger opp bystyrets målsetting om styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid gjennom en strategisk handlingsplan Bergen en by i bevegelse med forslag til tiltak innen følgende områder: Informasjon og motivasjon Samarbeid mellom skole og idrett Fysisk tilrettelegging Tidsbruk og organisering Kompetanse 1

2 Ressurser Målsettingen er å få alle barn i daglig fysisk aktivitet. Byrådet vil prioritere følgende tiltak fra handlingsplan: 1. Byrådet vil at skolene skal prioritere minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Dette bør skje gjennom ulike former for fysisk aktivitet i tillegg til den obligatoriske undervisningen i kroppsøving. Fokuset bør rettes mot omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i ulike fag og inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl) 2. Byrådet ber om at grunnskolene samtidig arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skole og SFO. Det skal utarbeides forpliktende handlingsplaner for økt fysisk aktivitet for perioden Det legges opp til resultat-oppfølging ved alle skoler. Den strategiske handlingsplanen skal være grunnlaget for skolenes tiltaksplaner. 3. Byrådet vil legge opp til kompetanseutviklingstiltak særlig innen idrettsfaglig kurs og utdanning. Byrådet ber skolene prioritere arbeidet med å få inn personale med fagkompetanse innen fysisk aktivitet i handlingsplanperioden. 4. Det legges opp til utprøvingsprosjekt for bl.a. å styrke fysisk aktivitet, organisering, samarbeidsmodeller, økt kompetanse og tverrfaglighet (for eksempel med idrettsfaglig, ergo- og fysioterapauter, helsesøstre med mer) I tillegg settes det fokus på bedre fysisk tilrettelegging inne og ute (skolebygg, skolegård og nærmiljø). 5. Byrådet vil søke å omprioritere lokale midler for å prioritere en prosjektlederstilling for å fremme mer fysisk aktivitet i skole og SFO. Informasjon, motivasjon, koordinering og samarbeid vil være sentrale oppgaver knyttet til et slikt arbeid. 6. Byrådet vil sikre at personell i barnehage har kompetanse om fysisk aktivitet og tilrettelegger for barn i bevegelse. 7. Byrådet vil se til at bedre fysisk tilrettelegging vedrørende aktivitet for barn og unge ivaretas ved rullering og gjennomføring av skolebehovsplan, kompetanseplan, planer for anlegg og nærmiljø, reguleringsplaner og andre aktuelle styringsdokumenter. 8. Byrådet vil være en aktiv pådriver overfor nasjonalt nivå for å fremme økte rammer for fysisk aktivitet i skole og SFO. Byrådet vil også fremme søknad om å delta i utprøvningsprosjekter, herunder Bunkeflomodellen 9. Statlige midler til kompetanseutvikling, nærmiljøanlegg og investeringer til utbygging prioriteres for å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet Byrådet tar særlig utgangspunkt i at bevegelse er et grunnleggende behov både for livsutfoldelse, læring og god helse. Å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter er av stor betydning for det enkelte barns utvikling og evne til å leke. Manglende mestring kan f.eks. medføre utestengelse fra deltagelse i lek. Dette kan være alvorlig for barns personlige utvikling og dessuten en risikofaktor med tanke på å utvikle lærevansker, adferdsproblemer og motoriske problemer. Fysisk aktivitet og lek fremmer helse og trivsel. Som eneste kommune med både barnehage, skole og idrett samlokalisert og i samme byrådsavdeling bør mulighetene for samspill, felles strategi og føringer ligge godt til rette for at Bergen kommune kan skape bevegelse i rett retning under fellesnevneren: Barn med rett til bevegelse. 2

3 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Bergen en by i bevegelse! som strategisk handlingsplan for styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og SFO, samt byrådets prioriterte tiltak 2. Bystyret ber byrådet følge opp tiltak gjennom årlig resultatrapportering og evaluering. 3. I forbindelse med rullering av økonomiplanene vil bystyret søke å innarbeide økte ressurser til fysisk aktivitet, kompetanseutvikling og samarbeid, nærmiljøanlegg og utstyr. Anne-Grete Strøm-Erichsen Byrådsleder Ruth Grung Byråd for barnehage, skole og idrett 3

4 Saksutredning: Innledning Bergen en by i bevegelse! tar sikte på å fremme fysisk aktivitet gjennom økt samarbeid mellom skole og idrett på overordnet og lokalt nivå. Samarbeid som gjennomgående strategi skal bidra til bedre utnyttelse av ressurser (kompetanse, utstyr og økonomi) og gi bedre kvalitet resultater. Byrådet vil gi en kortfattet beskrivelse av bakgrunn, utfordringer og begrunnelser for behovet for økt satsing på fysisk aktivitet i skole og fritid, samt målsettinger og rammer for tiltak. Utredningen har fokus på tiltak i skole og skolefritidsordning som viktige arenaer for styrking og stimulering av fysisk aktivitet. Bakgrunn utredningsprosess: Byråd for barnehage, skole og idrett har våren 2003 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra bydeler og ulike fagfelt for å utrede strategier og tiltak for økt fysisk aktivitet i skole og fritid. Alle bydelene var invitert til å bidra med representanter. Følgende har tatt del i arbeidet: Arna bydel: Kari Loftås, fysioterapaut Bergenhus bydel: Grethe Danbolt, leder bydelens ergo-fysioterapitjeneste Fana bydel: Jorill O. Sørensen, Kaland skole Anne Skjold Larsen, Kaland skole Fyllingsdalen bydel: Olav Thornes, personalsjef Ytrebygda bydel: Reidun Maj Fedje Nesslin, pedagogisk konsulent Årstad bydel: Halldis Øverås Lied, helsesøster Turid Tennebekk Nordvik, rådgiver Minde skole Åsane bydel: Lars Øivind Gytre, Breimyra ungdomsskole Byrådsavdeling BBSI - idrett: Tone Nybakken, spesialkonsulent Byrådsavdeling BBSI - skole: Hillevi Runshaug, spesialkonsulent Grunnleggende utfordringer og begrunnelser Utvikling Barn er skapt til bevegelse og er avhengige av å være i aktivitet. Aktivitet er et grunnleggende behov for barns livsutfoldelse, læring og helse. Gjennom fysisk aktivitet prøver barna ut muligheter. Å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter er av stor betydning med tanke på det enkelte barns utvikling og evne til å leke. Å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, bråstoppe, klatre, henge, slenge, rulle, vri, kaste, fange, sparke og hinke er et grunnleggende repertoar av ferdigheter som kan varieres på uendelig mange måter. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon, og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Lek Når barn behersker de grunnleggende ferdigheter med variasjonsmuligheter, kan de tas i bruk i ulike typer lek. Leken er en del av barns eksistens. Gjennom deltakelse i lek utvikler enkelt individet stadig nye ferdigheter både kongnitivt, emosjonelt og sosialt. En utestengelse fra deltagelse i lek p.g.a for eksempel usikkerhet og manglende kroppsbevisthet eller ferdigheter, kan være meget alvorlig og en risikofaktor med tanke på å utvikle lærevansker, adferdsproblemer og motoriske problemer. 4

5 Læring Læring gjennom bevegelse er mer avansert og setter tydeligere minnespor enn læring uten å ta bevegelse i bruk. For at barn skal bli stimulert til bevegelse må det være muligheter å møte ulike situasjoner og utfordringer i forhold til den enkeltes behov og aktivitetsnivå. Det må tas høyde for barns trang til sansestimulering, og fysisk, psykisk og sosial utvikling må settes inn i en helhet. Forskning viser at når barn bedrer sin motorikk, gir det positive ringvirkninger. Å mestre kroppen og være dyktig i fysisk lek styrker barnets selvtillit. Forskning viser også at mangfold i utearealet medvirker til bedre motorikk og konsentrasjonsevne (Fjørtoft Andersen 2000). Ettersom samfunnsutviklingen i seg selv ikke tar høyde for å møte barns bevegelsesbehov, må barnehage, skole og SFO, som har ansvaret for barna i store deler av dagen, skape tid og rom for at barna får være fysisk aktive på en aller annen måte hver dag. Helse Forskning viser at fysisk inaktivitet kan øke faren for bl.a hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, høyt blodtrykk, tykktarmskreft, diabetes og stoffsykdommer. I tillegg svekkes muskler, skjelett og ledd. Uten mottiltak i forhold til minkende fysisk aktivitet vil man i løpet av få år kunne ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, har store problemer med rygg og skjelett, manglende utholdenhet og overvekt. Dette vil gi helsevesenet nye, enorme utfordringer. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Dette fremgår også av regjeringens helsemelding Resept for et sunnere Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at over 1 milliard mennesker er overvektige. Det er flere mennesker som er overvektige enn undervektige. Ved moderat vektnedgang og daglig fysisk aktivitet kan diabetes og forkomsten av kreft reduseres med 30 %. Satsing på Bergen en by i bevegelse! vil være viktig med sikte på helse og livskvalitet for den enkelte og positivt i et samfunnsmessig perspektiv. Holdninger Samtidig som vi stadig får flere overvektige barn og ungdom, vedvarer det tynne idealet i samfunnet. Spiseforstyrrelser er et fenomen som er økende og som i hovedsak rammer barn og ungdom. Hvis barn og ungdom ikke får riktig eller nok energi og næring i den fasen man er i vekst og utvikling, kan utviklingen stoppe opp. En overordnet strategi dreier seg om helsefremmende og forebyggende tiltak som omfatter barn og ungdoms oppvekstvilkår, og som tar sikte på å styrke deres selvbilde, oppleve egenverdi og deres evne til å mestre stress og utforminger i sin alminnelighet, jfr. Handlingsplan mot spiseforstyrrelser BK I denne sammenheng vil styrking og stimulering av fysisk aktivitet ha positiv betydning. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede, gode aktivitetsvaner og holdninger. Utfordringen for Bergen kommune er å legge bedre til rette for å møte barns grunnleggende behov med sikte på best mulige utviklingsmuligheter for barn og unge ut fra et helhetlig syn på barns behov og oppvekstvilkår. I denne sammenhengen blir det særdeles viktig å legge til rette for at barn kan utøve mer fysisk aktivitet i hverdagen i barnehage, skole, SFO og fritid. Miljø I miljøplanen for Bergen kommune er det sagt: 5

6 Å la barn få erfaringer fra naturen og få kunnskap om natur og miljø, ikke minst i skolesituasjonen, er en viktig forsikring for fremtiden. Det betyr særlig å sørge for tilstrekkelige og egnete arealer ved skolene, både som bakgrunn for undervisning og som aksjonsområde. Mål og rammevilkår Bystyrets har i forbindelse med budsjettvedtaket for 2003 vedtatt å styrke og stimulere fysisk aktivitet i skole og fritid. I sak B er det vedtatt at bystyret ønsker et samarbeidsprosjekt med idrettsorganisasjoner og kulturskolen for å få et større mangfold i SFO-tilbudet. Mål og rammer fremgår for øvrig av ulike styringsdokumenter: Læreplan for grunnskolen (L97) fagplan om kroppsøving - Rammer og forutsetninger ut fra gjeldende læreplan Rammeplan for barnehager St. meld. nr 16 Resept for et sunnere Norge Statens idrettsmelding Folkebevegelse folkeforlystelse Bergen kommunes idrettsmelding Miljøplan for Bergen kommune Situasjonsbeskrivelse Idrettsmeldingen for Bergen kommune Begrunnelser for satsing for å oppnå styrking og stimulering av fysisk aktivitet og skole og fritid, er klart formulert idrettsmeldingen, og det gis i det følgende en situasjonsbeskrivelse som viser aktuelle problemstillinger, også knyttet til helse. Det går frem av idrettsmeldingen for Bergen kommune bl.a. at Barn har ca sittetimer i løpet av skoletiden 25 % av alle førsteklassinger har motoriske problemer åringer sitter i gjennomsnitt 3 timer foran TV pr. dag i tillegg til PC bruk, stillesitting på skole og ved lekselesing Andelen passive barn og unge øker (har passert 30%) Barn og ungdom blir latere og fetere En Osloundersøkelse viste at 9 og 15 årige gutter har hatt en vektøkning på 3 kg siden årige jenter har økt vekten med 1,9 kg. Voksne menn har blitt 9 kg tyngre siden 60- årene. Hver femte tenåring har symptomer på muskel og skjellettplager 20 % av 18 åringene erklæres udyktige til militærtjeneste Norge og Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøvning i de 12 første skoleår. Gj.snitt i Norge 2,5 time pr. uke MMI undersøkelsen 2002 viste en nedgang i egenorganisert fysisk aktivitet for både barn og ungdom siden 2000 Deltagelsen i organisert idrett har gått ned Barn og ungdom har i dag belastningslidelser som tidligere var forbeholdt eldre menn og kvinner Økning av bl.a. livstilssykdommer, muskel- og skjelettsykdommer MMI undersøkelsen viser at SFO engasjerer færre i fysisk aktivitet enn forutsatt. Siste 2 år har aktiviteten gått ned fra 17% til 14 %. 6

7 Forskning viser at barns hverdag har blitt mer stillesittende og at befolkningen er i sterkt fysisk forfall. Nærmere halvparten av alle barn i Norge gir uttrykk for at de ønsker mer tid til fysisk aktivitet. Grunnlaget for gode aktivitetsvaner legges tidlig. Det er derfor viktig med motivasjon, innsats og tilrettelegging på et tidlig stadium. Skolen Barna tilbringer stadig mer tid på skolen. Etter at 6-års reformen ble innført fra 1997 og SFO tilbudet ble etablert, viser tallene at mange barn kan tilbringe inntil 10 timer daglig på skolen/sfo. Undersøkelser viser urovekkende tall når det gjelder lek og utfoldelse i skolen og SFO, sett i forhold til de muligheter som ligger innenfor rammen av læreplanen. Kroppsøvingsfaget gir alle elevene mulighet til fysisk aktivitet og er derfor en viktig faktor for å fremme bevegelsesutvikling og helsefremmende aktiviteter. Undersøkelser viser at innholdet i undervisningen og kompetansen til lærerne har betydning for elevenes trivsel og aktivitet i kroppsøvningstimene. Kun 40% av lærerne som underviser i kroppsøving på landsbasis, har formell kompetanse. Det må således være viktig å prioritere økt idrettsfaglig kompetanse og status på ulike hold i både skole, SFO og under planlegging av fysiske areal og aktivitetsanlegg. Det vil også bli viktig å styrke tverrfaglig samarbeid med helsefaglig personell som fysioterapauter, ergoterapauter, helsesøstre, leger m.fl I læreplan for grunnskolen (L97), fagplan for kroppsøving, heter det bl.a.: stadig fleire bruker mindre tid til fysisk arbeid, leik, idrett og friluftsliv. Skulemiljøet må derfor inspirere og opne for ein fysisk aktiv skulekvardag. Barn lærer med alle sansar og gjennom å bruke kroppen aktivt. Dei må derfor få rikelig med tid til leik og annan fysisk aktivitet heile skuledagen, ikkje berre i kroppsøvingstimane.. Når det gjelder svømmeopplæring, sier læreplanen at det fra første eller andre klasse må legges til rette for at elevene blir trygge i vannet gjennom lekpregede aktiviteter og at de i tredje eller fjerde klasse øver seg i å svømme slik at de kan berge seg selv. Dette har som konsekvens at det må legges fysisk og økonomisk til rette for gjennomføring i tråd med fagplanen på alle hovedtrinn. Kroppsøvingsfaget har følgende timefordeling på de ulike hovedtrinnene: Hovedtrinn Antall årstimer Gjennomsnittlig timetall pr uke Gjennomsnitlig timetall pr. klassetrinn Småskoletrinnet klasse Til sammen 228 1,5 1.klasse 1 2.klasse 1 3.klasse 2 4.klasse 2 Mellomtrinnet 5 7. klasse 266 2,33 5.klasse 2 6.klasse 2 7.klasse 3 Ungdomstrinnet klasse 304 2,66 8.klasse 3 9.klasse 2 10.klasse 3 7

8 En gjennomsnittlig fordeling av årstimene gir mellom 1 og 3 timer pr uke med flest timer på ungdomstrinnet. En undervisningstime er 45 minutter, og det må også legges inn tid til klesskifte og dusjing. Reell tid til kroppsøving blir derfor mindre enn timetallet tilsier. Det er vesentlig å ta de praktiske konsekvensene av at elevene må få rikelig med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen. Fysisk aktivitet må legges inn i alle fag, ikke bare i kroppsøvingstimene. Det har ikke vært en utvikling i antall timer til kroppsøvning siden 1959! Uteskole er et viktig fundament i undervisningen, både i fag som natur- og miljøfag og kroppsøving og i tverrfaglig undervisning og prosjektarbeid med matematikk, kunst og håndverk, heimkunnskap og andre fag. Ved uteskole sikres det at elevene får fysisk aktivitet i flere timer enn kroppsøvingstimene. Skolefritidsordning (SFO) fritid Andelen elever som deltar i SFO er størst blant 6- og 7-åringer med ca 60 % av alle elevene. I følge en småbarns-undersøkelse fra MMI (2002) fremgår det at SFO engasjerer færre barn i fysisk aktivitet enn tidligere. Siden 2000 har det fysiske aktivitetsnivået blant barn som benytter SFO gått ned med 3 % fra prosent. Undersøkelsen viser også en nedgang i egenorganisert fysisk aktivitet i alderen 3-7 år med hele 14 % siden Den samme tendensen viser tall fra en liknende undersøkelse av landets 8-24 åringer. Gjennom skole og SFO er det viktig å skape holdninger og ferdigheter som stimulerer til en fysisk aktiv livsstil. Barnehage Som tidligere beskrevet er fokuset på denne handlingsplanen rettet mot skole og SFO. Ikke fordi fysisk aktivitet i barnehage og de minste barna ikke er viktig, men fordi det er særlig når barna kommer i skolen at dressuren til det stillesittende liv utvikler seg. I rammeplan for barnehagen, fremgår det at fysisk aktivitet og helse er en av fem grunnleggende basisområder. Dette innebærer at det blir viktig å sikre at personalet har nødvendig innsikt og kompetanse om fysisk aktivitet og at de tilrettelegger for barn i bevegelse. 8

9 Strategisk handlingsplan - grunnlag for tiltaksplaner for bergensskolen Strategisk handlingsplan har som målsetting å sikre alle barn daglig fysisk aktivitet. Bergen en by i bevegelse! omfatter følgende strategiske satsingsområder og tiltak på kort og lang sikt: Informasjon og motivasjon o Kick-off motivasjonsseminar o Kampanjer (bevistgjøring, bevegelse, sykle, gå, klær, ernæring,mm) o Veiviser internett og idehefte o Kontaktpersoner og nettverk pådriver, støttegruppe tilknyttet hver skole o Forankring i ledelsen o Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett spiller på lag Samarbeid mellom skole og idrett o Økt samarbeid mellom skole og idrett (idrettslag, turlag, frivillige organisasjoner) for eksempel Bunkeflomodellen o Formalisert samarbeid med idretten overordnet og lokalt (fast og for enkelttiltak) o Økt samarbeid med andre instanser, som for eksempel Miljøvernforbundet ( Grønn barneby med mer) o Økt samarbeid mellom skole, ulike fagsektorer, kommune og utdanningsinstitusjoner / forskningsmiljø o Forsøksskoler / utprøvingsskoler o Elevmedvirkning og eleven som ressurs, for eksempel som aktivitetsledere o Samarbeid med foreldre Fysisk tilrettelegging o Opprusting av skolenes uteområder anlegg som gir allsidig bevegelsesutfordring o Nærmiljøanlegg o Utstyrsdepot mobilt og fast (eks.utstyrshenger) o Nytenkning mht utforming av gym-saler og skolens øvrige romutforming (eks.klasserom til danserom) o Tilgjengelighet til naturen som arena o Koordinering av anleggsbehov ved nybygging o Reguleringsplaner og arealutforming for eksempel skoleveier som ikke medfører skyss Tidsbruk og organisering o Økt obligatorisk timetall i kroppsøving (nasjonal føring), tid til fri lek og sansemotorisk trening o Fleksibel tidsorganisering og utnytting av muligheter i arbeidstidsavtaler o Tilrettelegging for utedager, idrettsdager, prosjekter, aktivitet i midttimeordning og morgenøkter o Innhenting av spisskompetanse o Mer fysisk aktivitet i SFO o Økt tilgjengelighet til eksisterende anlegg og uteområder o Fysisk aktivitet i andre fag, for eksempel natur- og miljøfag o Disponering av anlegg og arealer ute og inne o Aktiv skolevei (gå, sykle ) Kompetanse o Rekruttering av kvalifisert personale - prioritering ved ansettelse og disponering av stillinger 9

10 o Kurs og opplæring av personale i skole og SFO o Kroppsøvingsfaget (økt kvantitet og kvalitet ) o Bruk av idrettens kompetanse o Uteskole og friluftsliv (knyttet til bl.a. miljølære og sosial kompetanse, bruk av turlag, naturvenforbund m.fl. sin kompetanse) o Inneaktiviteter (som variasjon og forebygging mht pc-arbeid mm) o Instruktører knyttet til bruk av utstyrsdepot (ulike aktiviteter og ekstremsport ) o Idebank for vanlige lærere o Organisering av skoledagen, temauker, skoleåret o Hospitering og demonstrasjonsundervisning med ekstern instruktør sammen med elever og lærere o Nordisk utveksling for lærere som underviser i kroppsøving o Spisskompetanse til aktiviteter og planlegging av uteområder og anlegg o Tverrfaglig kompetanse og samarbeidsmodeller Ressurser o Koordinering av eksisterende ressurser Dugnadsmidler Trivselsmidler Nærmiljømidler Kulturbilletten Statlige midler til investeringer og prosjekter o Prioritering av ressurser o Finansiering av nye tiltak Med bakgrunn i forskning om fysisk aktivitet og barn og unges fysiske tilstand, blir det av vesentlig betydning å tilrettelegge for økt bevegelses mulighet gjennom skole og SFO hverdagen. Handlingsplanen legger i første omgang opp til at skolene skal prioritere minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Dette bør skje gjennom ulike former for fysisk aktivitet i tillegg til den obligatoriske undervisningen i kroppsøving. Fokuset bør rettes mot omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i ulike fag og inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl). På sikt er målet også å øke antall kroppsøvingstimer. Det bør samtidig arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skole og SFO. Grunnskolene utarbeider forpliktende handlingsplaner for økt fysisk aktivitet for perioden Det legges opp til resultat-oppfølging ved alle skoler. Den strategiske handlingsplanen blir grunnlaget for skolenes tiltaksplaner. Idretts- og friluftsorganisasjonene har viktige oppgaver i å omsette mål og strategier til praktisk handling. Norsk idrett har definert helse som en av sine fire grunnverdier for sin virksomhet. Idretten har både en nytteverdi og en egenverdi. Gjennom tilrettelegging av varierte aktiviteter og tilbud er både idretten og friluftslivet viktige aktører og alliansepartnere i arbeidet med å påvirke enkeltmennesker til en mer aktiv livsstil. Det har vært prøvd ut ulike modeller og samarbeidstiltak ved en rekke skoler. Et eksempel fra Sverige er den såkalte Bunkeflomodellen Erfaringer fra et forsøksprosjekt i Sverige har vist følgende resultater etter at skolen i samarbeid med et idrettslag tilrettela for at alle elevene fikk minst en time fysisk aktivitet i skolen hver dag i samarbeid mellom idretten og skolen: 10

11 Elevene opplever bedre konsentrasjonsevne og økt skoledyktighet. Det rapporteres om mindre adferdsproblemer i skolen, økt foreldreengasjement i skole og idrettslag samt økt oppslutning om idrettsaktiviteter på fritiden. Sosial- og helsedepartementet ønsker utprøving av Bunkeflomodellen i enkelte fylker, og Bergen og Hordaland er blant aktuelle søkere. Både idrettsorganisasjonen, turlag, naturvernforbund og andre besitter mye god kompetanse og erfaring på feltet fysisk aktivitet som det bør være mulig å dra større nytte av. Skolens uteområder og aktivitetsanlegg er viktig både for kvaliteten i kroppsøving og for lek, idrett og fysisk utfoldelse. Både statens idrettsmelding ( Folkebevegelse og folkeforlystelse ) og helsemelding ( Resept for et sunnere Norge ) og Bergens egen idrettsmelding peker på viktigheten av å koordinere og planlegge anlegg for idrett, lek og fysisk aktivitet i en helhet og som sambruksløsninger. Gjennom spillemidlene har man åpnet opp for at nærmiljøanleggene kan knyttes til skoleanleggene. Skolegårdene og SFO-basene må i større grad opprustes til å utfordre til allsidig idrettslek og fysisk aktivitet. Det bør tilrettelegges for flere varierte og allsidige nærmiljøanlegg slik at dette også blir et naturlig samlingspunkt for barn og ungdom på fritiden. Også for ungdomsgruppen er det et stort behov for anlegg som inviterer til spontan fysisk aktivitet. Aktivitetsutstyret må også vektlegges. Leken og egenorganisert aktivitet endres ut fra gitte rammebetingelser. Kvaliteten i nærmiljøet blir derfor viktig. Det bør også oppfordres til i større grad å ta i bruk nærmiljøet og naturen ved hjelp av ulike turer og friluftsaktiviteter. I et mer langsiktig perspektiv må man ha fokus på infrastrukturen ved planlegging av nye boområder, slik at man tar høyde for å prioritere anlegg for fysisk aktivitet både i SFO, skole og fritidssammenheng. I forbindelse med investeringsmidler som er avsatt for forbedring av SFO-lokaler og opprusting av skolebygg i økonomiplanen, må man ha økt fokus på å forbedre forholdene også for fysisk aktivitet. Ved rullering og gjennomføring av skolebehovsplan, kompetanseplan, planer for anlegg og nærmiljø, reguleringsplaner og andre aktuelle styringsdokumenter må fysisk tilrettelegging vedrørende aktivitet for barn og unge må ivaretas. I tillegg til informasjon og motivasjon blir det viktig å tilrettelegge for kompetanseutviklingstiltak særlig innen idrettsfaglig kurs og utdanning. Skolene må prioritere arbeidet med å få inn personale med fagkompetanse innen fysisk aktivitet i handlingsplanperioden. Skolene bør utvikle faggrupper og miljø for kroppsøving og fysisk aktivitet. Som del av satsingen på økt fysisk aktivitet i skolen bør det også legges opp til utprøvingsprosjekt for bl.a. å styrke fysisk aktivitet, organisering, samarbeidsmodeller, økt kompetanse og tverrfaglighet (for eksempel med idrettsfaglig, ergo- og fysioterapauter, helsesøstre, idretten, friluftslivsorganisasjoner med mer) For å øke informasjon, motivasjon, koordinering og samarbeid vil det også kunne være nytting med en prosjektleder i satsingsperioden. Byrådets vurdering og konklusjon Byrådet vil øke satsingen på fysisk aktivitet i grunnskolen og SFO, med fokus på omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i flere fag, inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl). samt bedre den fysiske tilretteleggingen av skolelokaler og utearealer. 11

12 VEDLEGG 1 Status eksempler på eksisterende tiltak i bergensskolen Uteskole: - Stort sett ved alle barneskoler varierer i omfang fra 1 dag/uke til 1 dag/hver 6. uke - Turen i boks tiltak arrangert av foreldre i samarbeid med Stabburet Fri lek, kroppsøving og aktiviteter - Uteaktivitetsdager: skidager, skøytedager, fjellturer, sykkelturer, friidrettsdager, klatredager - Ballspillturneringer mellom klasser/skoler - Aktiv bruk av nærområdet og idrettsanlegg - Idrettsskole/kurs - Aktivitetskort for å fremme gåing - Ukentlig felles trimtime for barn og voksne - Dans / aerobic - Vårdag med ulike aktiviteter - Tverrsektorielt sansemotorikk tiltak, økt fysisk aktivitet (Minde,. Ådnamarka ) bl. a. med helse personell Kroppsøving - Undervisningsopplegg med valgmuligheter ut fra elevenes interesse - Prosjekt med alternativ kroppsøving (Rothaugen skole i samarbeid med Viking) - Elevens valg: Friluftsliv SFO - Uteaktiviteter og turer - Bruk av gymnastikksal Leirskole vekt på aktivitet og friluftsliv - Bergen kommune dekker utgifter til leirskoleopphold for alle 7. klasser. 12