Bergen en by i bevegelse! - Styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen en by i bevegelse! - Styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid"

Transkript

1 Dato: 21. mai 2003 Byrådsak 128/03 Byrådet Bergen en by i bevegelse! - Styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid HIVI BIKS Hva saken gjelder: De samfunnsmessige og kulturelle endringene de siste årene har på mange måter gått på bekostning av et av de mest grunnleggende behov hos oss - å røre på seg. Også barns hverdag er i for stor grad stillesittende. En ti-åring sitter gjennomsnittlig 10 timer daglig, og spørsmålet Er barndom en dom for livstid? synes å være relevant. Resultater fra undersøkelser knyttet til bl.a. helse og fysisk aktivitet, viser at det er gode grunner til å ta behovet for bevegelse på alvor: Andelen passive barn øker, barn og ungdom blir latere og fetere. 25 % av førsteklassingene har motoriske problemer. Belastningslidelser som tidligere var forbeholdt eldre menn og kvinner blir utbredt blant barn og unge. Norge og Norden har lavest antall timer avsatt til kroppsøving i de 12 første skoleårene i Europa. Småskoletrinnet har 1,5 t kroppsøving i gj.sn. pr. uke Få ansatte med fagkompetanse rettet mot idrett og fysisk aktivitet i skole og SFO. Skolefritidsordningen (SFO) engasjerer færre barn i fysisk aktivitet enn forutsatt. De siste to årene har aktiviteten gått ned fra 17 % til 14 %. Økning av livstilssykdommer, muskel- og skjellet sykdommer, diabetes med mer I St. meld. nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge er fysisk aktivitet et prioritert satsingsområde for bedre folkehelse og livskvalitet. Skolen er nevnt som en særlig viktig arena, da den når alle barn. Men også idretts- og friluftslivsorganisasjoner er trukket frem som viktige aktører og aliansepartnere. Byrådet fremmet allerede i budsjettbehandlingen for 2003 økt satsing på fysisk aktivitet i skolen. I denne saken fremmes forslag på planer og tiltak for å tilrettelegge for at barn kan utøve mer fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO. Byrådet følger opp bystyrets målsetting om styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid gjennom en strategisk handlingsplan Bergen en by i bevegelse med forslag til tiltak innen følgende områder: Informasjon og motivasjon Samarbeid mellom skole og idrett Fysisk tilrettelegging Tidsbruk og organisering Kompetanse 1

2 Ressurser Målsettingen er å få alle barn i daglig fysisk aktivitet. Byrådet vil prioritere følgende tiltak fra handlingsplan: 1. Byrådet vil at skolene skal prioritere minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Dette bør skje gjennom ulike former for fysisk aktivitet i tillegg til den obligatoriske undervisningen i kroppsøving. Fokuset bør rettes mot omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i ulike fag og inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl) 2. Byrådet ber om at grunnskolene samtidig arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skole og SFO. Det skal utarbeides forpliktende handlingsplaner for økt fysisk aktivitet for perioden Det legges opp til resultat-oppfølging ved alle skoler. Den strategiske handlingsplanen skal være grunnlaget for skolenes tiltaksplaner. 3. Byrådet vil legge opp til kompetanseutviklingstiltak særlig innen idrettsfaglig kurs og utdanning. Byrådet ber skolene prioritere arbeidet med å få inn personale med fagkompetanse innen fysisk aktivitet i handlingsplanperioden. 4. Det legges opp til utprøvingsprosjekt for bl.a. å styrke fysisk aktivitet, organisering, samarbeidsmodeller, økt kompetanse og tverrfaglighet (for eksempel med idrettsfaglig, ergo- og fysioterapauter, helsesøstre med mer) I tillegg settes det fokus på bedre fysisk tilrettelegging inne og ute (skolebygg, skolegård og nærmiljø). 5. Byrådet vil søke å omprioritere lokale midler for å prioritere en prosjektlederstilling for å fremme mer fysisk aktivitet i skole og SFO. Informasjon, motivasjon, koordinering og samarbeid vil være sentrale oppgaver knyttet til et slikt arbeid. 6. Byrådet vil sikre at personell i barnehage har kompetanse om fysisk aktivitet og tilrettelegger for barn i bevegelse. 7. Byrådet vil se til at bedre fysisk tilrettelegging vedrørende aktivitet for barn og unge ivaretas ved rullering og gjennomføring av skolebehovsplan, kompetanseplan, planer for anlegg og nærmiljø, reguleringsplaner og andre aktuelle styringsdokumenter. 8. Byrådet vil være en aktiv pådriver overfor nasjonalt nivå for å fremme økte rammer for fysisk aktivitet i skole og SFO. Byrådet vil også fremme søknad om å delta i utprøvningsprosjekter, herunder Bunkeflomodellen 9. Statlige midler til kompetanseutvikling, nærmiljøanlegg og investeringer til utbygging prioriteres for å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet Byrådet tar særlig utgangspunkt i at bevegelse er et grunnleggende behov både for livsutfoldelse, læring og god helse. Å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter er av stor betydning for det enkelte barns utvikling og evne til å leke. Manglende mestring kan f.eks. medføre utestengelse fra deltagelse i lek. Dette kan være alvorlig for barns personlige utvikling og dessuten en risikofaktor med tanke på å utvikle lærevansker, adferdsproblemer og motoriske problemer. Fysisk aktivitet og lek fremmer helse og trivsel. Som eneste kommune med både barnehage, skole og idrett samlokalisert og i samme byrådsavdeling bør mulighetene for samspill, felles strategi og føringer ligge godt til rette for at Bergen kommune kan skape bevegelse i rett retning under fellesnevneren: Barn med rett til bevegelse. 2

3 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Bergen en by i bevegelse! som strategisk handlingsplan for styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og SFO, samt byrådets prioriterte tiltak 2. Bystyret ber byrådet følge opp tiltak gjennom årlig resultatrapportering og evaluering. 3. I forbindelse med rullering av økonomiplanene vil bystyret søke å innarbeide økte ressurser til fysisk aktivitet, kompetanseutvikling og samarbeid, nærmiljøanlegg og utstyr. Anne-Grete Strøm-Erichsen Byrådsleder Ruth Grung Byråd for barnehage, skole og idrett 3

4 Saksutredning: Innledning Bergen en by i bevegelse! tar sikte på å fremme fysisk aktivitet gjennom økt samarbeid mellom skole og idrett på overordnet og lokalt nivå. Samarbeid som gjennomgående strategi skal bidra til bedre utnyttelse av ressurser (kompetanse, utstyr og økonomi) og gi bedre kvalitet resultater. Byrådet vil gi en kortfattet beskrivelse av bakgrunn, utfordringer og begrunnelser for behovet for økt satsing på fysisk aktivitet i skole og fritid, samt målsettinger og rammer for tiltak. Utredningen har fokus på tiltak i skole og skolefritidsordning som viktige arenaer for styrking og stimulering av fysisk aktivitet. Bakgrunn utredningsprosess: Byråd for barnehage, skole og idrett har våren 2003 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra bydeler og ulike fagfelt for å utrede strategier og tiltak for økt fysisk aktivitet i skole og fritid. Alle bydelene var invitert til å bidra med representanter. Følgende har tatt del i arbeidet: Arna bydel: Kari Loftås, fysioterapaut Bergenhus bydel: Grethe Danbolt, leder bydelens ergo-fysioterapitjeneste Fana bydel: Jorill O. Sørensen, Kaland skole Anne Skjold Larsen, Kaland skole Fyllingsdalen bydel: Olav Thornes, personalsjef Ytrebygda bydel: Reidun Maj Fedje Nesslin, pedagogisk konsulent Årstad bydel: Halldis Øverås Lied, helsesøster Turid Tennebekk Nordvik, rådgiver Minde skole Åsane bydel: Lars Øivind Gytre, Breimyra ungdomsskole Byrådsavdeling BBSI - idrett: Tone Nybakken, spesialkonsulent Byrådsavdeling BBSI - skole: Hillevi Runshaug, spesialkonsulent Grunnleggende utfordringer og begrunnelser Utvikling Barn er skapt til bevegelse og er avhengige av å være i aktivitet. Aktivitet er et grunnleggende behov for barns livsutfoldelse, læring og helse. Gjennom fysisk aktivitet prøver barna ut muligheter. Å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter er av stor betydning med tanke på det enkelte barns utvikling og evne til å leke. Å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, bråstoppe, klatre, henge, slenge, rulle, vri, kaste, fange, sparke og hinke er et grunnleggende repertoar av ferdigheter som kan varieres på uendelig mange måter. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon, og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Lek Når barn behersker de grunnleggende ferdigheter med variasjonsmuligheter, kan de tas i bruk i ulike typer lek. Leken er en del av barns eksistens. Gjennom deltakelse i lek utvikler enkelt individet stadig nye ferdigheter både kongnitivt, emosjonelt og sosialt. En utestengelse fra deltagelse i lek p.g.a for eksempel usikkerhet og manglende kroppsbevisthet eller ferdigheter, kan være meget alvorlig og en risikofaktor med tanke på å utvikle lærevansker, adferdsproblemer og motoriske problemer. 4

5 Læring Læring gjennom bevegelse er mer avansert og setter tydeligere minnespor enn læring uten å ta bevegelse i bruk. For at barn skal bli stimulert til bevegelse må det være muligheter å møte ulike situasjoner og utfordringer i forhold til den enkeltes behov og aktivitetsnivå. Det må tas høyde for barns trang til sansestimulering, og fysisk, psykisk og sosial utvikling må settes inn i en helhet. Forskning viser at når barn bedrer sin motorikk, gir det positive ringvirkninger. Å mestre kroppen og være dyktig i fysisk lek styrker barnets selvtillit. Forskning viser også at mangfold i utearealet medvirker til bedre motorikk og konsentrasjonsevne (Fjørtoft Andersen 2000). Ettersom samfunnsutviklingen i seg selv ikke tar høyde for å møte barns bevegelsesbehov, må barnehage, skole og SFO, som har ansvaret for barna i store deler av dagen, skape tid og rom for at barna får være fysisk aktive på en aller annen måte hver dag. Helse Forskning viser at fysisk inaktivitet kan øke faren for bl.a hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, høyt blodtrykk, tykktarmskreft, diabetes og stoffsykdommer. I tillegg svekkes muskler, skjelett og ledd. Uten mottiltak i forhold til minkende fysisk aktivitet vil man i løpet av få år kunne ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, har store problemer med rygg og skjelett, manglende utholdenhet og overvekt. Dette vil gi helsevesenet nye, enorme utfordringer. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Dette fremgår også av regjeringens helsemelding Resept for et sunnere Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at over 1 milliard mennesker er overvektige. Det er flere mennesker som er overvektige enn undervektige. Ved moderat vektnedgang og daglig fysisk aktivitet kan diabetes og forkomsten av kreft reduseres med 30 %. Satsing på Bergen en by i bevegelse! vil være viktig med sikte på helse og livskvalitet for den enkelte og positivt i et samfunnsmessig perspektiv. Holdninger Samtidig som vi stadig får flere overvektige barn og ungdom, vedvarer det tynne idealet i samfunnet. Spiseforstyrrelser er et fenomen som er økende og som i hovedsak rammer barn og ungdom. Hvis barn og ungdom ikke får riktig eller nok energi og næring i den fasen man er i vekst og utvikling, kan utviklingen stoppe opp. En overordnet strategi dreier seg om helsefremmende og forebyggende tiltak som omfatter barn og ungdoms oppvekstvilkår, og som tar sikte på å styrke deres selvbilde, oppleve egenverdi og deres evne til å mestre stress og utforminger i sin alminnelighet, jfr. Handlingsplan mot spiseforstyrrelser BK I denne sammenheng vil styrking og stimulering av fysisk aktivitet ha positiv betydning. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede, gode aktivitetsvaner og holdninger. Utfordringen for Bergen kommune er å legge bedre til rette for å møte barns grunnleggende behov med sikte på best mulige utviklingsmuligheter for barn og unge ut fra et helhetlig syn på barns behov og oppvekstvilkår. I denne sammenhengen blir det særdeles viktig å legge til rette for at barn kan utøve mer fysisk aktivitet i hverdagen i barnehage, skole, SFO og fritid. Miljø I miljøplanen for Bergen kommune er det sagt: 5

6 Å la barn få erfaringer fra naturen og få kunnskap om natur og miljø, ikke minst i skolesituasjonen, er en viktig forsikring for fremtiden. Det betyr særlig å sørge for tilstrekkelige og egnete arealer ved skolene, både som bakgrunn for undervisning og som aksjonsområde. Mål og rammevilkår Bystyrets har i forbindelse med budsjettvedtaket for 2003 vedtatt å styrke og stimulere fysisk aktivitet i skole og fritid. I sak B er det vedtatt at bystyret ønsker et samarbeidsprosjekt med idrettsorganisasjoner og kulturskolen for å få et større mangfold i SFO-tilbudet. Mål og rammer fremgår for øvrig av ulike styringsdokumenter: Læreplan for grunnskolen (L97) fagplan om kroppsøving - Rammer og forutsetninger ut fra gjeldende læreplan Rammeplan for barnehager St. meld. nr 16 Resept for et sunnere Norge Statens idrettsmelding Folkebevegelse folkeforlystelse Bergen kommunes idrettsmelding Miljøplan for Bergen kommune Situasjonsbeskrivelse Idrettsmeldingen for Bergen kommune Begrunnelser for satsing for å oppnå styrking og stimulering av fysisk aktivitet og skole og fritid, er klart formulert idrettsmeldingen, og det gis i det følgende en situasjonsbeskrivelse som viser aktuelle problemstillinger, også knyttet til helse. Det går frem av idrettsmeldingen for Bergen kommune bl.a. at Barn har ca sittetimer i løpet av skoletiden 25 % av alle førsteklassinger har motoriske problemer åringer sitter i gjennomsnitt 3 timer foran TV pr. dag i tillegg til PC bruk, stillesitting på skole og ved lekselesing Andelen passive barn og unge øker (har passert 30%) Barn og ungdom blir latere og fetere En Osloundersøkelse viste at 9 og 15 årige gutter har hatt en vektøkning på 3 kg siden årige jenter har økt vekten med 1,9 kg. Voksne menn har blitt 9 kg tyngre siden 60- årene. Hver femte tenåring har symptomer på muskel og skjellettplager 20 % av 18 åringene erklæres udyktige til militærtjeneste Norge og Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøvning i de 12 første skoleår. Gj.snitt i Norge 2,5 time pr. uke MMI undersøkelsen 2002 viste en nedgang i egenorganisert fysisk aktivitet for både barn og ungdom siden 2000 Deltagelsen i organisert idrett har gått ned Barn og ungdom har i dag belastningslidelser som tidligere var forbeholdt eldre menn og kvinner Økning av bl.a. livstilssykdommer, muskel- og skjelettsykdommer MMI undersøkelsen viser at SFO engasjerer færre i fysisk aktivitet enn forutsatt. Siste 2 år har aktiviteten gått ned fra 17% til 14 %. 6

7 Forskning viser at barns hverdag har blitt mer stillesittende og at befolkningen er i sterkt fysisk forfall. Nærmere halvparten av alle barn i Norge gir uttrykk for at de ønsker mer tid til fysisk aktivitet. Grunnlaget for gode aktivitetsvaner legges tidlig. Det er derfor viktig med motivasjon, innsats og tilrettelegging på et tidlig stadium. Skolen Barna tilbringer stadig mer tid på skolen. Etter at 6-års reformen ble innført fra 1997 og SFO tilbudet ble etablert, viser tallene at mange barn kan tilbringe inntil 10 timer daglig på skolen/sfo. Undersøkelser viser urovekkende tall når det gjelder lek og utfoldelse i skolen og SFO, sett i forhold til de muligheter som ligger innenfor rammen av læreplanen. Kroppsøvingsfaget gir alle elevene mulighet til fysisk aktivitet og er derfor en viktig faktor for å fremme bevegelsesutvikling og helsefremmende aktiviteter. Undersøkelser viser at innholdet i undervisningen og kompetansen til lærerne har betydning for elevenes trivsel og aktivitet i kroppsøvningstimene. Kun 40% av lærerne som underviser i kroppsøving på landsbasis, har formell kompetanse. Det må således være viktig å prioritere økt idrettsfaglig kompetanse og status på ulike hold i både skole, SFO og under planlegging av fysiske areal og aktivitetsanlegg. Det vil også bli viktig å styrke tverrfaglig samarbeid med helsefaglig personell som fysioterapauter, ergoterapauter, helsesøstre, leger m.fl I læreplan for grunnskolen (L97), fagplan for kroppsøving, heter det bl.a.: stadig fleire bruker mindre tid til fysisk arbeid, leik, idrett og friluftsliv. Skulemiljøet må derfor inspirere og opne for ein fysisk aktiv skulekvardag. Barn lærer med alle sansar og gjennom å bruke kroppen aktivt. Dei må derfor få rikelig med tid til leik og annan fysisk aktivitet heile skuledagen, ikkje berre i kroppsøvingstimane.. Når det gjelder svømmeopplæring, sier læreplanen at det fra første eller andre klasse må legges til rette for at elevene blir trygge i vannet gjennom lekpregede aktiviteter og at de i tredje eller fjerde klasse øver seg i å svømme slik at de kan berge seg selv. Dette har som konsekvens at det må legges fysisk og økonomisk til rette for gjennomføring i tråd med fagplanen på alle hovedtrinn. Kroppsøvingsfaget har følgende timefordeling på de ulike hovedtrinnene: Hovedtrinn Antall årstimer Gjennomsnittlig timetall pr uke Gjennomsnitlig timetall pr. klassetrinn Småskoletrinnet klasse Til sammen 228 1,5 1.klasse 1 2.klasse 1 3.klasse 2 4.klasse 2 Mellomtrinnet 5 7. klasse 266 2,33 5.klasse 2 6.klasse 2 7.klasse 3 Ungdomstrinnet klasse 304 2,66 8.klasse 3 9.klasse 2 10.klasse 3 7

8 En gjennomsnittlig fordeling av årstimene gir mellom 1 og 3 timer pr uke med flest timer på ungdomstrinnet. En undervisningstime er 45 minutter, og det må også legges inn tid til klesskifte og dusjing. Reell tid til kroppsøving blir derfor mindre enn timetallet tilsier. Det er vesentlig å ta de praktiske konsekvensene av at elevene må få rikelig med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen. Fysisk aktivitet må legges inn i alle fag, ikke bare i kroppsøvingstimene. Det har ikke vært en utvikling i antall timer til kroppsøvning siden 1959! Uteskole er et viktig fundament i undervisningen, både i fag som natur- og miljøfag og kroppsøving og i tverrfaglig undervisning og prosjektarbeid med matematikk, kunst og håndverk, heimkunnskap og andre fag. Ved uteskole sikres det at elevene får fysisk aktivitet i flere timer enn kroppsøvingstimene. Skolefritidsordning (SFO) fritid Andelen elever som deltar i SFO er størst blant 6- og 7-åringer med ca 60 % av alle elevene. I følge en småbarns-undersøkelse fra MMI (2002) fremgår det at SFO engasjerer færre barn i fysisk aktivitet enn tidligere. Siden 2000 har det fysiske aktivitetsnivået blant barn som benytter SFO gått ned med 3 % fra prosent. Undersøkelsen viser også en nedgang i egenorganisert fysisk aktivitet i alderen 3-7 år med hele 14 % siden Den samme tendensen viser tall fra en liknende undersøkelse av landets 8-24 åringer. Gjennom skole og SFO er det viktig å skape holdninger og ferdigheter som stimulerer til en fysisk aktiv livsstil. Barnehage Som tidligere beskrevet er fokuset på denne handlingsplanen rettet mot skole og SFO. Ikke fordi fysisk aktivitet i barnehage og de minste barna ikke er viktig, men fordi det er særlig når barna kommer i skolen at dressuren til det stillesittende liv utvikler seg. I rammeplan for barnehagen, fremgår det at fysisk aktivitet og helse er en av fem grunnleggende basisområder. Dette innebærer at det blir viktig å sikre at personalet har nødvendig innsikt og kompetanse om fysisk aktivitet og at de tilrettelegger for barn i bevegelse. 8

9 Strategisk handlingsplan - grunnlag for tiltaksplaner for bergensskolen Strategisk handlingsplan har som målsetting å sikre alle barn daglig fysisk aktivitet. Bergen en by i bevegelse! omfatter følgende strategiske satsingsområder og tiltak på kort og lang sikt: Informasjon og motivasjon o Kick-off motivasjonsseminar o Kampanjer (bevistgjøring, bevegelse, sykle, gå, klær, ernæring,mm) o Veiviser internett og idehefte o Kontaktpersoner og nettverk pådriver, støttegruppe tilknyttet hver skole o Forankring i ledelsen o Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett spiller på lag Samarbeid mellom skole og idrett o Økt samarbeid mellom skole og idrett (idrettslag, turlag, frivillige organisasjoner) for eksempel Bunkeflomodellen o Formalisert samarbeid med idretten overordnet og lokalt (fast og for enkelttiltak) o Økt samarbeid med andre instanser, som for eksempel Miljøvernforbundet ( Grønn barneby med mer) o Økt samarbeid mellom skole, ulike fagsektorer, kommune og utdanningsinstitusjoner / forskningsmiljø o Forsøksskoler / utprøvingsskoler o Elevmedvirkning og eleven som ressurs, for eksempel som aktivitetsledere o Samarbeid med foreldre Fysisk tilrettelegging o Opprusting av skolenes uteområder anlegg som gir allsidig bevegelsesutfordring o Nærmiljøanlegg o Utstyrsdepot mobilt og fast (eks.utstyrshenger) o Nytenkning mht utforming av gym-saler og skolens øvrige romutforming (eks.klasserom til danserom) o Tilgjengelighet til naturen som arena o Koordinering av anleggsbehov ved nybygging o Reguleringsplaner og arealutforming for eksempel skoleveier som ikke medfører skyss Tidsbruk og organisering o Økt obligatorisk timetall i kroppsøving (nasjonal føring), tid til fri lek og sansemotorisk trening o Fleksibel tidsorganisering og utnytting av muligheter i arbeidstidsavtaler o Tilrettelegging for utedager, idrettsdager, prosjekter, aktivitet i midttimeordning og morgenøkter o Innhenting av spisskompetanse o Mer fysisk aktivitet i SFO o Økt tilgjengelighet til eksisterende anlegg og uteområder o Fysisk aktivitet i andre fag, for eksempel natur- og miljøfag o Disponering av anlegg og arealer ute og inne o Aktiv skolevei (gå, sykle ) Kompetanse o Rekruttering av kvalifisert personale - prioritering ved ansettelse og disponering av stillinger 9

10 o Kurs og opplæring av personale i skole og SFO o Kroppsøvingsfaget (økt kvantitet og kvalitet ) o Bruk av idrettens kompetanse o Uteskole og friluftsliv (knyttet til bl.a. miljølære og sosial kompetanse, bruk av turlag, naturvenforbund m.fl. sin kompetanse) o Inneaktiviteter (som variasjon og forebygging mht pc-arbeid mm) o Instruktører knyttet til bruk av utstyrsdepot (ulike aktiviteter og ekstremsport ) o Idebank for vanlige lærere o Organisering av skoledagen, temauker, skoleåret o Hospitering og demonstrasjonsundervisning med ekstern instruktør sammen med elever og lærere o Nordisk utveksling for lærere som underviser i kroppsøving o Spisskompetanse til aktiviteter og planlegging av uteområder og anlegg o Tverrfaglig kompetanse og samarbeidsmodeller Ressurser o Koordinering av eksisterende ressurser Dugnadsmidler Trivselsmidler Nærmiljømidler Kulturbilletten Statlige midler til investeringer og prosjekter o Prioritering av ressurser o Finansiering av nye tiltak Med bakgrunn i forskning om fysisk aktivitet og barn og unges fysiske tilstand, blir det av vesentlig betydning å tilrettelegge for økt bevegelses mulighet gjennom skole og SFO hverdagen. Handlingsplanen legger i første omgang opp til at skolene skal prioritere minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Dette bør skje gjennom ulike former for fysisk aktivitet i tillegg til den obligatoriske undervisningen i kroppsøving. Fokuset bør rettes mot omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i ulike fag og inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl). På sikt er målet også å øke antall kroppsøvingstimer. Det bør samtidig arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skole og SFO. Grunnskolene utarbeider forpliktende handlingsplaner for økt fysisk aktivitet for perioden Det legges opp til resultat-oppfølging ved alle skoler. Den strategiske handlingsplanen blir grunnlaget for skolenes tiltaksplaner. Idretts- og friluftsorganisasjonene har viktige oppgaver i å omsette mål og strategier til praktisk handling. Norsk idrett har definert helse som en av sine fire grunnverdier for sin virksomhet. Idretten har både en nytteverdi og en egenverdi. Gjennom tilrettelegging av varierte aktiviteter og tilbud er både idretten og friluftslivet viktige aktører og alliansepartnere i arbeidet med å påvirke enkeltmennesker til en mer aktiv livsstil. Det har vært prøvd ut ulike modeller og samarbeidstiltak ved en rekke skoler. Et eksempel fra Sverige er den såkalte Bunkeflomodellen Erfaringer fra et forsøksprosjekt i Sverige har vist følgende resultater etter at skolen i samarbeid med et idrettslag tilrettela for at alle elevene fikk minst en time fysisk aktivitet i skolen hver dag i samarbeid mellom idretten og skolen: 10

11 Elevene opplever bedre konsentrasjonsevne og økt skoledyktighet. Det rapporteres om mindre adferdsproblemer i skolen, økt foreldreengasjement i skole og idrettslag samt økt oppslutning om idrettsaktiviteter på fritiden. Sosial- og helsedepartementet ønsker utprøving av Bunkeflomodellen i enkelte fylker, og Bergen og Hordaland er blant aktuelle søkere. Både idrettsorganisasjonen, turlag, naturvernforbund og andre besitter mye god kompetanse og erfaring på feltet fysisk aktivitet som det bør være mulig å dra større nytte av. Skolens uteområder og aktivitetsanlegg er viktig både for kvaliteten i kroppsøving og for lek, idrett og fysisk utfoldelse. Både statens idrettsmelding ( Folkebevegelse og folkeforlystelse ) og helsemelding ( Resept for et sunnere Norge ) og Bergens egen idrettsmelding peker på viktigheten av å koordinere og planlegge anlegg for idrett, lek og fysisk aktivitet i en helhet og som sambruksløsninger. Gjennom spillemidlene har man åpnet opp for at nærmiljøanleggene kan knyttes til skoleanleggene. Skolegårdene og SFO-basene må i større grad opprustes til å utfordre til allsidig idrettslek og fysisk aktivitet. Det bør tilrettelegges for flere varierte og allsidige nærmiljøanlegg slik at dette også blir et naturlig samlingspunkt for barn og ungdom på fritiden. Også for ungdomsgruppen er det et stort behov for anlegg som inviterer til spontan fysisk aktivitet. Aktivitetsutstyret må også vektlegges. Leken og egenorganisert aktivitet endres ut fra gitte rammebetingelser. Kvaliteten i nærmiljøet blir derfor viktig. Det bør også oppfordres til i større grad å ta i bruk nærmiljøet og naturen ved hjelp av ulike turer og friluftsaktiviteter. I et mer langsiktig perspektiv må man ha fokus på infrastrukturen ved planlegging av nye boområder, slik at man tar høyde for å prioritere anlegg for fysisk aktivitet både i SFO, skole og fritidssammenheng. I forbindelse med investeringsmidler som er avsatt for forbedring av SFO-lokaler og opprusting av skolebygg i økonomiplanen, må man ha økt fokus på å forbedre forholdene også for fysisk aktivitet. Ved rullering og gjennomføring av skolebehovsplan, kompetanseplan, planer for anlegg og nærmiljø, reguleringsplaner og andre aktuelle styringsdokumenter må fysisk tilrettelegging vedrørende aktivitet for barn og unge må ivaretas. I tillegg til informasjon og motivasjon blir det viktig å tilrettelegge for kompetanseutviklingstiltak særlig innen idrettsfaglig kurs og utdanning. Skolene må prioritere arbeidet med å få inn personale med fagkompetanse innen fysisk aktivitet i handlingsplanperioden. Skolene bør utvikle faggrupper og miljø for kroppsøving og fysisk aktivitet. Som del av satsingen på økt fysisk aktivitet i skolen bør det også legges opp til utprøvingsprosjekt for bl.a. å styrke fysisk aktivitet, organisering, samarbeidsmodeller, økt kompetanse og tverrfaglighet (for eksempel med idrettsfaglig, ergo- og fysioterapauter, helsesøstre, idretten, friluftslivsorganisasjoner med mer) For å øke informasjon, motivasjon, koordinering og samarbeid vil det også kunne være nytting med en prosjektleder i satsingsperioden. Byrådets vurdering og konklusjon Byrådet vil øke satsingen på fysisk aktivitet i grunnskolen og SFO, med fokus på omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i flere fag, inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl). samt bedre den fysiske tilretteleggingen av skolelokaler og utearealer. 11

12 VEDLEGG 1 Status eksempler på eksisterende tiltak i bergensskolen Uteskole: - Stort sett ved alle barneskoler varierer i omfang fra 1 dag/uke til 1 dag/hver 6. uke - Turen i boks tiltak arrangert av foreldre i samarbeid med Stabburet Fri lek, kroppsøving og aktiviteter - Uteaktivitetsdager: skidager, skøytedager, fjellturer, sykkelturer, friidrettsdager, klatredager - Ballspillturneringer mellom klasser/skoler - Aktiv bruk av nærområdet og idrettsanlegg - Idrettsskole/kurs - Aktivitetskort for å fremme gåing - Ukentlig felles trimtime for barn og voksne - Dans / aerobic - Vårdag med ulike aktiviteter - Tverrsektorielt sansemotorikk tiltak, økt fysisk aktivitet (Minde,. Ådnamarka ) bl. a. med helse personell Kroppsøving - Undervisningsopplegg med valgmuligheter ut fra elevenes interesse - Prosjekt med alternativ kroppsøving (Rothaugen skole i samarbeid med Viking) - Elevens valg: Friluftsliv SFO - Uteaktiviteter og turer - Bruk av gymnastikksal Leirskole vekt på aktivitet og friluftsliv - Bergen kommune dekker utgifter til leirskoleopphold for alle 7. klasser. 12

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut Fysisk aktivitet Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole Ved rektor Kjell J Braut Min bakgrunn Lærer i 10 år ved Aune barneskole med ansvar for kroppsøving og fysak. Drev

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen

Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen - En kilde til læring, trivsel og helse - Tverrfaglig praksisarena 1 Fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen Organisering av tid

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder VISJON: Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet Byrådets mål 2008 Iverksette arbeid,

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE

BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE Plan for 2007-2010 BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE FYSAK står for fysisk aktivitet som er: helsefremmende forebyggende rehabiliterende tilpasset målgruppe integrerende systematisk 2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING OG

Detaljer

FOU Turn og basistrening i skolen. Et prosjekt for samspill med skolen

FOU Turn og basistrening i skolen. Et prosjekt for samspill med skolen FOU Turn og basistrening i skolen Et prosjekt for samspill med skolen Forskning Kristin B. Axberg er ansatt i NGTF og er doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole på et prosjekt med arbeidstittelen:

Detaljer

Å satse på fysisk aktivitet er å investere i helse og læringsmiljø! Det er egentlig et budsjettsparetiltak

Å satse på fysisk aktivitet er å investere i helse og læringsmiljø! Det er egentlig et budsjettsparetiltak FAGLIGE RÅD OM UTVIKLING AV FYSISK AKTIVITET OG KROPPSØVING I SKOLEN Marit Breivik, Grete Waitz, Inger-Åshild By, Stig Inge Bjørnebye, Sigmund A. Anderssen, Oddrun Samdal Utdyping av gruppas synspunkter

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet

Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Tilfredsstiller skolegårdene barnas behov? Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark Skoleanlegg for framtiden Nasjonal konferanse for skoleanlegg, Fredrikstad

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag Lysbilde 1 Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd Kroppsøving som pensum eller l ære for livet? Asgeir Mamen 1.lektor i idrett Lysbilde 2 Noe begreper Kroppsøvingsfaget Det tilbud til fysisk

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Sildråpen barnehager er en enhet som består av tre hus: Angelltrøa barnehage har 36 plasser for barn i alderen 3-6 år, fordelt på to avdelinger Lohove

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO RAKKESTAD KOMMUNE Rammeplan for skolefritidsordningen Saksnr. 14/1032 Jorunalnr. 15257/14 Arkiv A20 Dato 26.11.2014 Vedtatt i Kultur og oppvekstutvalget 09.09.2014 - sak 15/14 Et sted der barna gjerne

Detaljer

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent Legeforeningen mener: Helsetjenesten er bare én av flere aktører i arbeidet for å motivere til

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole Sosialisering Frihet i valg av aktiviteter Omsorg Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på Frakkagjerd barneskole Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på Frakkagjerd barneskole -Sosialisering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE Prosjektperiode: 2005, 2006 og 2007 Kåfjord kommune Ved: Silje Hovdenak, FYSAK og folkehelse-koordinator - April 2007 - 1.0 Innledning FYSAK startet opp i Kåfjord i november

Detaljer

Mer fysisk aktive elever i skolen

Mer fysisk aktive elever i skolen Mer fysisk aktive elever i skolen et prosjekt i to skoler Kari Mentzoni, Frisklivssentralen Alstahaug Hvorfor engasjerer Frisklivssentralen seg i dette? Hjelp til å endre levevaner Frisklivsresept Fysisk

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING

Detaljer

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Fysisk aktivitet i befolkningen Fysisk aktivitet (FYSAK) innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Rik på muligheter AKTIV SKOLEDAG TENOR SKOLE 2002-2003

EIDSBERG KOMMUNE Rik på muligheter AKTIV SKOLEDAG TENOR SKOLE 2002-2003 EIDSBERG KOMMUNE Rik på muligheter AKTIV SKOLEDAG TENOR SKOLE 2002-2003 FOLKEHELSEPROSJEKTET I EIDSBERG KOMMUNE, RAPPORT NR. II FEBRUAR 2004 1. INNLEDNING Bakgrunn Tenor skole er en av fem barneskoler

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

DAGLIG FYSISK AKTIVITET

DAGLIG FYSISK AKTIVITET DAGLIG FYSISK AKTIVITET PÅ ØSTGÅRD SKOLE Trondheim, 20.01.11 mona.sannerud.moe@nes-ak.kommune.no ak.kommune.no Østgård skole Glade barn i lek, utvikling og læringl som ser naturen og verden med hjertet.

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer