Digital hverdag. i fugleperspektiv

Transkript

1 Digital hverdag i fugleperspektiv Felles KS fylkesstyremøte Stiklestad 9. desember 2016 Asle Brustad Prosjektleder DiguT etableringsprosjekt

2 Kort om min bakgrunn Bransjeerfaring fra 1984 (rette etter at strømmen kom til Trøndelag ) Ansatt i Sør-Trøndelag fylkeskommune siden 1993 Fram til 2009 intern IKT-tjeneste: Drift og vedlikehold, prosjektledelse I tillegg fylkesrådmannens Informasjons sikkerhetsansvarlig (ISA) for hele virksomheten i ca. 10 år Fra 2009: Flyttet over fra intern IKT-tjeneste til Enhet for regional utvikling jobber utadrettet med digitalisering med ansvar for kommunal sektor I var jeg med som rådgiver med å utvikle ekommunetrategi for 7 kommuner i Fosen-regionen (basert på KS sin nasjonale strategi) I 2012 hadde jeg permisjon og jobbet 11 måneder som prosjektleder for innføring av emeldinger (helsemeldinger) i 13 kommuner i «Orkdalsregionen» Etter dette har jeg brukt mye energi på å få i gang et 4-partssamarbeid som vi nå kaller DiguT- Digitaliseringsutvalg Trøndelag som er det jeg skal snakke om i dag

3 Digitalisering - på alle bauer og kanter! SINTEF har levert en åpen rapport som heter «Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv» på oppdrag fra NHO Denne anbefaler jeg alle å lese og reflektere over, den belyser hvordan digitalisering griper inn i de fleste områder i samfunnet Noen få utsnitt fra rapporten er brukt videre i denne presentasjonen Kilde: SINTEF-rapport «Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv»

4 Digitalisering endrer samfunns- og arbeidsliv radikalt Begrepet «Digitalisering» er en samlebetegnelse for utvikling av digitale tjenester/produkter i alle sektorer i samfunnet. Bredbåndsutbygging etablerer den digitale infrastrukturen som er nødvendig for digital tjenesteutvikling. Digitalisering er IKT-basert utvikling som muliggjør innovasjon, og som bidrar til å skape nye-, eller forbedre eksisterende tjenester. Sitat: Digitalisering og ny teknologi er kraftfulle endringsagenter, men det handler egentlig ikke om teknologi. Det handler om hvilke forretningsmodeller, tjenester, produkter og kundeopplevelser som muliggjøres. Stig Valderhaug, Computerworld, 2015

5 Digital hverdag i praksis Ett eksempel fra Orkdalsregionen: Innføring av emeldinger i helsesektoren

6 En ny digital hverdag for helsepersonellet i Orkdalsregionen Den nye måten å samhandle på emeldinger - førte til at det måtte etableres nye arbeidsrutiner. Informasjonsutveksling som tidligere gikk via telefonsamtaler, telefaks, gule paller og muntlig overføring ble nå flyttet til elektronisk meldingsformidling. Det førte i sin tur til at mange fikk nye oppgaver med overvåking og oppfølging av meldingssystemene. Det vil si at mange oppgaver forsvant og noen ble erstattet med nye Dette krevde at lederne tok tak og informerte, gjennomførte opplæring og foretok de nødvendige organisasjonsendringer Resultat: Til tross for til dels stor skepsis i forkant er det ingen som ønsker seg tilbake til tiden før emeldinger når de først har tatt det i bruk Kommunikasjonen går nå mye raskere og sikrere. Mange grupper opplever en stor effektivisering i arbeidshverdagen, og pasientsikkerhet og servicegrad øker Men det krever en innsats og vilje til omstilling fra den enkelte om det skal lykkes!

7 Utfordringsbildet Stiklestad, 9. desember 2016

8 Utfordringsbildet Krav til heldøgns tilgjengelighet på stadig flere tjenester Stadig større krav til samordning og «sømløs» flyt av opplysninger Store reformer som krever samhandling og helst kobling mot sentrale registre/databaser som sikrer oppdatert og konsistent datakvalitet (folkeregisteret, Br.rgistrene, kart/gis-data, helsedata, skolesystemer/nasjonale prøver osv.) Store krav til informasjonssikkerhet Komplekse og kompetansekrevende tekniske løsninger Stadig mer informasjon og flere tjenester driftes utenfor kommunenes egne miljøer (skybaserte tjenester) Krav til standardiserte løsninger som gjør dette mulig Utfordringer i kommunal sektor: Ekstremt fragmenterte strukturer og små, sårbare IKT-miljøer i kommunal sektor med svært varierende kompetanse. Mangelfull kompetanse i bestillerrollen, denne vil bli krevende i tida framover (både på administrativt og politisk nivå)

9 Hvordan angripe utfordringene? Samordning og samarbeid for å utnytte ressurser og kompetanse bedre Samordning og samarbeid om kompetansehevende tiltak DiguT er ment å være en inngang for å få i gang denne typen samordning i Trøndelag.

10 DiguT hva er det egentlig?

11 Formål med DiguT Utsnitt fra prosjektmandat / prosjektplanen: Visjon DiguT fungerer som en permanent organisering som bidrar til kontinuitet i den digitale utviklingen i kommunene i et koordinert Trøndelag. DiguT skal være bindeledd mellom KS Digitalisering og kommunene i Trøndelag formidle føringer fra KS Digitalisering til kommunene i Trøndelag holde oversikt over digitaliseringsprosjekter i Trøndelag som har allmenn interesse formidle ønsker fra kommunene i Trøndelag til KS Digitalisering følge opp prosjekter i kommunene i Trøndelag som er initiert gjennom DiguT sørge for at erfaringer fra prosjektene deles med øvrige av landets kommuner via arenaer etablert av KS Digitalisering sørge for at erfaringer fra prosjekter i fylkeskommunal regi deles med øvrige av landets kommuner og fylkeskommuner via arenaer etablert av KS Digitalisering tilby kompetansehevende tiltak i henhold til nasjonale føringer koordinere kompetansehevende tiltak regionalt, sørge for at det som er av nasjonal interesse formidles til de øvrige av landets kommuner via arenaer etablert av KS Digitalisering

12 Målet med arbeidet: Gode tjenester til innbyggere og næringsliv gjennom effektiv anvendelse av digitale løsninger.

13 Prosjektorganisering Styringsgruppe Sekretariat (arbeidsutvalg) Asle Brustad (Sør-Trøndelag fylkeskommune, etrøndelag. Prosjektleder.) Eistein Guldseth (Sør-Trøndelag fylkeskommune, etrøndelag) Eva I. Lauglo (KS Sør-Trøndelag) Trond Persson (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)

14 Strategigruppe Sammensetning: Trond Stenvik, rådmann Overhalla (delt gruppeledelse med Stig Roald Amundsen) Stig Roald Amundsen, rådmann Selbu kommune (delt gruppeledelse med Trond Stenvik) Stein Vidar Aspnes, daglig leder IKT-Indre Namdal IKS Eirin Folde, Fosen regionråd (prosjektleder Døgnåpen digital forvaltning Fosen)

15 Faggrupper de som kjenner det på kroppen Digitalisering griper inn på mange (alle?) nivåer i kommunen. Det er derfor nødvendig å etablere faggrupper som jobber ut fra sitt eget ståsted men mot felles mål Pt. er det kun den strategiske gruppen som er formelt på plass og i operativ drift i tillegg til prosjektets styringsgruppe, men flere er under etablering. Faggrupper etableres etter behov, beslutninger på dette tas av strategisk gruppe. Faggrupper kan tenkes å være:

16 Veien videre 1. november ble det gjennomført evalueringsmøte i styringsgruppen, hvor også strategigruppen og sekretariatet deltok. Konklusjoner og oppfølgingspunkter fra møtet Etableringsprosjektet avsluttes som planlagt ved årsskiftet. DiguT gjøres til en permanent satsning. Vi skal ha en Strategisk gruppe. Strategigruppa skal spisse et mandat som oppspill. Strategigruppen viktig for å styre retningen, viktig med god kommunekontakt. Må være drevet fra behovssida, kommunene. En referansegruppe kan være sammen med strategigruppen to ganger i året. Og kan hentes inn ved behov på andre områder. Bestående av representanter med beslutningskompetanse fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen og KS. Faggruppene bør ha tydelige mandat som forankres i strategigruppen. FMST, FMNT, NTFK, KS NT, KS ST og STFK avklarer dette med sine egne organisasjoner før dette avgjøres. KS må sørge for forankring via rådmannsutvalgene i de to fylkene.

17 Konklusjoner og oppfølgingspunkter fra møtet forts. ehelse viktig punkt. Følger KS sin strategi. DiguT må holde seg orientert om hva som skjer innenfor dette området. Jobb med å få veilederen basert på «Fosenmodellen» ut til andre kommuner. Bør vurderes om dette kan bli ei nasjonal løsning. Klar forventning om at vi søker på nasjonale midler. KS sjekker finansiering via OU-midler. Må fange opp læringspunkter (f.eks. innkjøp). DiguT bør ha personer med dedikerte roller som kan skape «driv» i kommunene knyttet til konkret utvikling, være pådrivere. Bli mer operativ. Jobbe med arkitektur og felles løsninger Fosenportalen digital innbyggerdialog. Nytt møte medio januar 2017, beslutninger om hvordan DiguT skal videreføre.

18 Vår anbefaling Tenk større enn egen kommune, teknologien er stedsuavhengig Det ligger et stort potensial i samarbeid og samordning Sats på å heve kompetanse på tjenesteutvikling i egen organisasjon i en digital kontekst Still krav til digital kompetanse i alle sammenhenger fra toppledernivå og ut til den ytterste tjenesteyter Sett fokus på gevinstplanlegging- og realisering Ring din mor til jul