Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi"

Transkript

1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Vibecke Lindøen, Randi Askeland, Linda Ashurst, Wenche Brattebø Fenne, Astrid Berge Reinemo

2

3 Innhold 1 Innledning 1.1 Hva de nasjonale faglige anbefalingene omhandler Hvem de nasjonale faglige anbefalingene rettes mot Hvorfor nasjonale faglige anbefalinger og anbefalingenes hovedmål Arbeidsgruppens sammensetning og referansegruppe 6 2 Ansvar og ledelse 2.1 Plassering i organisasjonen, roller og funksjoner Relevante lover, forskrifter og standarder 8 3 Personalet 3.1 Bemanning Kvalifikasjoner Opplæring Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 11 4 Dekontamineringsrom for endoskop 4.1 Utforming Funksjonsbeskrivelse Planløsning Kapasitetsberegning Teknisk design Data- og telekommunikasjon VVS Varme Ventilasjon Sanitær Vann Avløp Strøm Belysning Medisinsk trykkluft 18 5 Infeksjoner og forebyggelse av infeksjoner ved endoskopi 5.1 Risiko for smitte forbundet med endoskopi Endoskopiske prosedyrer med økt risiko for infeksjoner Endoskopiske prosedyrer på pasient med kjent smitte Låneskop og retur av reparerte endoskop Sporbarhet og dokumentasjon Mikrobiologisk testing av siste skyllevann 22

4 6.1 Klassifisering av medisinsk utstyr Dekontamineringsnivåer Rengjøring Desinfeksjon Sterilisering Kjemiske midler generelt Rengjøring Manuell forvask av fleksible endoskop Manuell lekkasjetesting av fleksible endoskop Manuell rengjøring av fleksible endoskop Tilbehør til fleksible endoskop Tilleggsutstyr til fleksible endoskop Ultralydrengjøring av tilleggsutstyr Krav til VD for fleksible endoskop Krav til funksjon (prosess i maskinen) Desinfeksjon i VD, generelt Termokjemisk desinfeksjon VD for fleksible endoskop Termisk desinfeksjon - VD for kirurgisk og endoskopisk tilleggsutstyr Testing og validering Service og vedlikehold Tørking og lagring av fleksible endoskop og tilbehør Sterilisering og lagring av tilleggsutstyr Sterilisering av tilleggsutstyr Lagring av tilleggsutstyr 38 7 Transport av fleksible endoskop 7.1 Rent Urent 39 8 Definisjoner 41 9 Referanser Vedlegg 47

5 Kapittel 1 Innledning Norsk Sykepleierforbunds faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi, NSF/FSG, tok på årsmøtet i februar 2009 initiativ til å danne en arbeidsgruppe for utarbeidelse av nasjonale faglige an befalinger for rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi. Bakgrunnen er at det ikke finnes nasjonale retningslinjer innen dette fagfeltet i Norge. Slike retningslinjer har vært etterspurt av ulike personellgrupper over hele landet. Arbeidsgruppen har utarbeidet disse faglige anbefalingene basert på harmoniserte Europeiske standarder (NS-EN ISO ,2,4 og teknisk spesifikasjon CEN ISO/TS ) og andre internasjonale retningslinjer, samt norske lover og forskrifter. Anbefalingene er utarbeidet på det generelle grunnlaget for beste praksis knyttet til emnet. For bruk av denne faglige anbefalingen i klinisk praksis, må det utarbeides lokale prosedyrer. NSF/FSG må sørge for jevnlig oppdatering av anbefalingene for å sikre kvaliteten på det faglige innholdet og at ny kunnskap og teknologi inkluderes. 1.1 Hva de nasjonale faglige anbefalingene omhandler Anbefalingene omfatter håndtering og dekontaminering av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr brukt ved gastrointestinal endoskopi. 1.2 Hvem de nasjonale faglige anbefalingene rettes mot Anbefalingene er til bruk for helsepersonell som arbeider med endoskopisk utstyr. De skal også være retningsgivende for de som har ansvar for eller er involvert i planlegging, utforming og ledelse av endoskopiske avdelinger. Det anbefales sterkt at man overholder nøye alle grunnleggende prinsipper som gis i disse nasjonale faglige anbefalingene. 1.3 Hvorfor nasjonale faglige anbefalinger og anbefalingenes hovedmål Hovedmål med anbefalingene er å sikre korrekt gjenbruk av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr. Dette er en viktig del av pasientsikkerheten og kvalitetssikringen ved gastrointestinal endoskopi. Målet er å unngå infeksjon som kan være resultat av flergangsbruk av slikt utstyr. Innledning 5

6 Anbefalingene vil gi personalet på endoskopienheter et verktøy for å sikre forsvarlig rengjøring og desinfeksjon. Videre forebygge skade på pasient og utstyr, og begrense personalets eksponering for smitte og kjemikalier. 1.4 Arbeidsgruppens sammensetning og referansegruppe Vibecke Lindøen, gruppeleder. Avdelingssykepleier, Medisinsk undersøkelse, Haukeland universitetssykehus. Randi Askeland Seksjonsleder gastrolab, kirurgisk poliklinikk, Diakonhjemmet sykehus AS, Wenche Brattebø Fenne Sykepleier gastropoliklinikk, Stavanger universitetssykehus Astrid Berge Reinemo Sykepleier medisinsk poliklinikk, Stord sykehus, Linda Ashurst, leder. Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering, Avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus HF. Utdanning innen dekontaminering og sterilforsyning. Referansepersoner/-grupper: Egil Lingaas, leder, Avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus HF, medisinsk mikrobiolog og smittevernlege, har deltatt på noen av arbeidsgruppens møter. NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi, NSF/FSG Norsk Gastroenterologisk Forening NSF Faggruppe for hygienesykepleiere Norsk forum for sykehushygiene Arbeidsgruppen har konferert med representanter fra ulike fagområder underveis i utarbeidelsen av dokumentet. 6 Nasjonale faglige anbefalinger

7 Kapittel 2 Ansvar og ledelse God ledelse er en forutsetning for å oppnå god kvalitet. Man må fokusere på hvordan endoskopienheten organiseres og ledes. Ansvaret omfatter rekruttering av fagpersonell og kontinuerlig vedlikehold og oppdatering av personalets kompetanse. Effektiv risikostyring krever tydelig plassering av ansvar og funksjoner på alle områder, både når det gjelder kliniske prosedyrer og dekontaminering. Derfor bør det foreligge protokoller for ansvar og ledelse, anskaffelse, bruk, dekontaminering, lagring og dokumentasjon. Disse bør klargjøre ansvar og roller for hver enkelt av aktørene, og sikre standardisering og bevissthet om den komplette syklusen for bruk og dekontaminering av endoskop. Dette må være basert på den beste tilgjengelige kunnskap.(35) 2.1 Plassering i organisasjonen, roller og funksjoner Følgende roller og oppgaver / funksjoner bør være definert og ivaretatt i enhver organisasjon som utfører endoskopiske prosedyrer. Avhengig av organisasjonen kan eventuelt flere roller ivaretas av samme person. Ledelse Den som har det overordnede og juridiske ansvaret for virksomheten. Smittevernansvarlig I henhold til Forskrift om smittevern i helsetjenesten skal en lege ha ansvaret for å koordinere smitte vernet i institusjonen, og er i slike spørsmål direkte underlagt ledelsen. Driftsansvarlig (avdelingsleder, seksjonsleder e.l.) En person, utpekt av ledelsen, som har drifts- og personalansvar for den endoskopiske virksomheten. Denne personen er også ansvarlig for oppfølging av kontrakter, inkludert serviceavtaler og vedlikehold av maskiner, endoskop og alt annet medisinsk utstyr. Videre er han / hun ansvarlig for kvaliteten på reprosesseringen og for opplæring og dokumentasjon. Fagansvarlig for smittevern og dekontaminering i endoskopienheten Den enkelte avdeling bør utnevne en person som har fagansvar for dekontaminering. Denne personen har ansvar for opplæring, samt evaluering av andres kompetansenivå. Jfr. pkt. 3.3 Operatør (bruker) Person som er kompetent til å håndtere endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr, som utfører manuell dekontaminering og betjener alle typer vaskedekontaminatorer (VD) og andre maskiner. Ansvar og ledelse 7

8 Støttefunksjoner Byggteknisk avdeling. Medisinsk teknisk avdeling. Testperson, dvs. person med kompetanse i validering og periodisk testing av VD. 2.2 Relevante lover, forskrifter og standarder Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) LOV (LOV ) Forskrift om smittevern i helsetjenesten FOR Helseinstitusjoner skal ha skriftlige retningslinjer for: A. Håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr B. Sterilforsyning, herunder innkjøp, lagring og transport, renhetsgrad før sterilisering, pakking før sterilisering og kontrollrutiner C. Innkjøp og kontroll av medisinsk utstyr Lov om medisinsk utstyr LOV Forskrift om medisinsk utstyr Alt endoskopisk utstyr, inkludert vaskedekontaminatorer (VD), omfattes av denne loven og forskriftene. Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) LOV (LOV ) Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie. Kjemiske desinfeksjonsmidler må godkjennes av Statens legemiddelverk. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidmiljøloven) LOV (LOV ) Kap.4. Krav til arbeidsmiljøet. Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) FOR nr 443 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) FOR Lov om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) LOV (LOV ) Kap. 2 4 Forsvarlighetskravet Lov om spesialisthelsetjenesten mm (spesialisthelsetjenesteloven) LOV nr 61 Kap 2 Ansvarsfordeling og generelle oppgaver, kap 3 Særlige plikter og oppgaver 8 Nasjonale faglige anbefalinger

9 NS-EN ISO serien (totalt 6 deler, her omtales de som er sentrale for endoskopi) Del 1 NS-EN ISO :2009 Vaskedekontaminatorer - Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger (ISO :2006) (Angir generelle krav til ytelse for vaskedekontaminatorer og deres tilbehør som er ment å brukes til rengjøring og desinfeksjon av medisinsk gjenbruksutstyr og andre artikler som brukes i sammenheng med medisinsk, dental, farmasøytisk og veterinær praksis. Den spesifiserer krav til ytelse for rengjøring og desinfeksjon, samt tilbehør som kan være nødvendig for å oppnå den nødvendige ytelsen. Metoder og instrumentering som kreves for validering, rutinekontroll og overvåking og revalidering, periodisk og etter vesentlige reparasjoner, er også spesifisert). Del 2 NS-EN ISO :2009 Vaskedekontaminatorer - Del 2: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for kirurgiske instrumenter, anestesiutstyr, kar, redskaper, glasstøy osv. (ISO :2006) Del 4 NS-EN ISO :2009 Vaskedekontaminatorer - Del 4: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for termolabile endoskop (ISO :2008) (Angir spesielle krav, herunder ytelse for vaskedekontaminatorer som er ment å brukes til rengjøring og kjemisk desinfeksjon av termolabile endoskop. Angir også krav til ytelse for rengjøring og desinfisering av vaskedekontaminatorer og dets komponenter og tilbehør som kan være nødvendig for å oppnå den nødvendige ytelsen). Del 5 CEN ISO / TS :2005 Washer-disinfectors - Part 5: Test soils and methods for demonstrating cleaning efficacy (ISO/ TS :2005) (inkluderer testsmuss og metoder som kan brukes til å demonstrere rengjøringseffekten av vaskedekontaminatorer i henhold til ISO serien av standarder). Ansvar og ledelse 9

10 10 Nasjonale faglige anbefalinger

11 Kapittel 3 Personalet Personalet omfatter alle som håndterer, behandler, vedlikeholder eller har oppgaver i tilknytning til endoskopienheten. 3.1 Bemanning Ledelsen har ansvar for at det til enhver tid er tilstrekkelig antall erfarent personell til stede i avdelingen for å ta hånd om endoskop og tilhørende utstyr. Det skal settes av nok tid til å gjøre fullstendig manuell rengjøring før viderebehandling. Et fokus på god ressursutnyttelse må ikke føre til rasjonalisering på bekostning av kvalitet. God kvalitet er effektivt.(1,35) 3.2 Kvalifikasjoner Arbeid i endoskopienhet krever opplært og kompetent personale. Midlertidig personell som ikke er kvalifisert skal ikke gis tillatelse til å rengjøre eller desinfisere endoskop eller tilhørende utstyr. Årlig dokumentert oppdatering er anbefalt for å sikre kompetanse med gjeldende retningslinjer. 3.3 Opplæring Personalet skal ha grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring i fleksible endoskops oppbygging og dets funksjoner. Videre skal det gis regelmessig opplæring i håndtering, rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og tilleggsutstyr. Ny opplæring med dokumentert kompetanse må fullføres for nye modeller av endoskop og VD når de blir introdusert i avdelingen. Det skal i avdelingen finnes skriftlige beskrivelser for alle prosedyrer som utføres, inkludert håndtering av tilleggsutstyr.(2) (vedlegg 1) 3.4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS er et systematisk arbeid for å skape en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Forskrift om systematisk HMSarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) sier at den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for oppfølging av systemet. Arbeidsrutinene skal være dokumentert skriftlig. Systemet skal sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontrollforskriften omfattes av Arbeidsmiljøloven (AML) Personalet 11

12 Biologisk materiale Med biologisk materiale menes blod, celler og vev fra mennesker, i tillegg til sopp, bakterier og virus. Biologiske faktorer kan fremkalle infeksjoner, allergi eller toksisk virkning hos mennesker. Smittestoff kan overføres fra pasient til personell, og derfor er beskyttelse mot kontakt med kontaminert utstyr av avgjørende betydning. Kontaminert utstyr, kroppsvæsker og vevsprøver skal håndteres slik at smittestoffer ikke spres i miljøet og utgjør smittefare. Smitteoverføring unngås ved bruk av personlig beskyttelsesutstyr: Beskytte eksponert hud og slimhinner (hansker, armbeskyttere/langermet frakk, briller/visir, munnbind) Beskytte arbeidsantrekket (plastforkle eller beskyttelsesfrakk) Sikre transport av kontaminert utstyr og prøvemateriale. Kjemikalier Beskyttelse mot helseskadelige kjemikalier som anvendes under rengjøring og des infeksjon er svært viktig for å unngå toksiske og allergiske reaksjoner. Se produktdatablad for de aktuelle kjemikalier (7). Egne rom for rengjøring og desinfeksjon må være godt ventilert, og desinfeksjons midler bør anvendes i lukkede systemer.(36) Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven 4-4,1 og 2; Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og lignende skal være forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tungt gjentakelsesarbeid.(4) Det anbefales at alle som jobber ved en endoskopienhet blir tilbudt Hepatitt B vaksine og oppfordres til å ta vaksinen.(37) 12 Nasjonale faglige anbefalinger

13 Kapittel 4 Dekontamineringsrom for endoskop 4.1 Utforming Funksjonsbeskrivelse Prosesser og oppgaver som må ivaretas er mottak, kontroll, vedlikehold, rengjøring, desinfeksjon, tørking, pakking og lagring av gastroenterologiske endoskop og tilhørende utstyr. Utforming av dette rommet / rommene er avhengig av om planløsningen er basert på enkeltrom eller todelt rom Planløsning Todelt rom To separate rom, et urent og et rent, gir best arbeidspraksis for inndeling av prosessene. Dette gir bedre atskillelse og forebygger rekontaminering av utstyr. Todørs gjennomstikksmodeller av VD for fleksible endoskop og annet kirurgisk utstyr vil være en optimal løsning mellom slike rom. (Vedlegg 2A) Enkeltrom Urent og rent medisinsk utstyr må holdes atskilt. Når det må håndteres i samme rom, må utstyr og arbeidsflyt planlegges slik at det ikke blir krysskontaminering. Med endørsmodeller av VD må man legge inn og ta ut endoskop fra samme luke og dette vil kreve en hensiktsmessig plassering i rommet. (Vedlegg 2B) (1,3) Kapasitetsberegning Utgangspunktet for kapasitetsberegning må være antall pasienter og undersøkelser som skal utføres daglig. Dette innebærer en totalvurdering av hvilke typer arbeidsoppgaver som skal utføres til hvilken tid, utforming av tilhørende arbeidsområder og antall endoskop og tilhørende utstyr som skal håndteres. Det må tas høyde for stans ved service og vedlikehold og stans ved feil og reparasjoner. Utarbeidelse av en tidstabell for de forskjellige arbeidsoppgavene, VD og andre maskiners prosess tid og tilgjengelighet, vil gi et bilde av reprosesseringstiden. Tiden som brukes til endoskopet igjen er tilgjengelig vil indikere antall endoskop og antall VD for fleksible endoskop som er nødvendig for å utføre ønsket program. Andre maskiners tilgjengelighet og tidsbruk vil indikere nødvendig tilgjengelig mengde av annet utstyr. Det må sørges for tilstrekkelig lagerkapasitet. Dekontamineringsrom for endoskop 13

14 Knapphet på utstyr vil kunne resultere i høy slitasje og skadeforekomst, vanskeliggjøre kontroll og medføre sårbarhet når det gjelder ønsket kapasitet. Åpningstid, bemanning, maksimalt intervall mellom reprosessering av lagrede endoskop, antall VD og fleksible endoskop og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres i rommet, vil avgjøre total kapasitetsbehov for rommet.(8) Teknisk design Vann-, ventilasjons- og kjølesystemer Design av vann-, ventilasjons- og kjølesystemer bør i den grad det er mulig forebygge og begrense smitterisiko for pasienter og personalet. Vannførende systemer er potensiell grobunn for mikrober der det kan dannes bakteriell biofilm som er vanskelig å fjerne. Det er derfor viktig å designe rørsystemer uten blindledninger (dead-legs) og bygge vannsystemer som kan dreneres, renses og desinfiseres. Blindledninger er deler av rørsystem med lite eller ingen vanngjennomstrømning. Dette fører til stagnasjon av vann og fare for oppblomstring av mikroorganismer.(1) Tak/himling Tak og himling må være vaskbare og ved bruk av løse plater ha god tetthet som forhindrer nedfall av støv. Det må være inspeksjonsluker. Vegger Vegger må ha hard, glatt overflate som tåler frekvent rengjøring og kjemisk desinfeksjon.(4) Flater og overganger må være uten sprekker. Hjørner må ha beskyttende dekke på utsatte trafikkerte steder for å hindre skade. Gulv Gulv må være glatte, jevne og slitesterke uten skjøter. Det skal tåle transport av lett utstyr. Gulvbelegget må tåle frekvent rengjøring og tåle ordinære kjemiske desinfeksjonsmidler som klor, alkohol og pereddiksyre. Gulvbelegget skal være sveiset opp på veggen og ha en glatt overgang som ikke samler støv. Gulvet skal ha anti-skli og ergonomiske egenskaper som bidrar til å forebygge muskel- og skjelettplager.(4) Dører Dører må ha automatisk eller semiautomatisk åpningsmekanisme, være utstyrt med metall støtplate i riktig trallehøyde og bør ha vindu. Innredning Benker av rustfritt stål eller annet materiale må tåle frekvent rengjøring og desinfeksjon. Benkene må ha minimum to vaskekummer og bør være hev- og senkbare. Det bør også være mulighet for tømming av væske i utslagskum eller spyledekontaminator. Det må være servant for håndvask. I enheter med fysisk skille mellom ren og uren side må det være servant for håndvask i begge rom. I tillegg skal det være: tilstrekkelig skap og skuffer til oppbevaring av nødvendig utstyr på ren og uren side plass til transporttraller på ren og uren side plass til trykktester for skop ved kum for manuell rengjøring medisinsk trykkluft over ren benk låsbart stålskap til oppbevaring av kjemikalier (4,6) veggmontert øyeskyllevæske(4) utstyr til håndtering av søl med kjemiske midler (4) 14 Nasjonale faglige anbefalinger

15 tilgjengelig personlig beskyttelsesutstyr hånddesinfeksjonsdispenser plass til søppelstativ med fotpedal (1,3) Lyd Maskinene vil avgi støy. Sørg for adekvat isolering som gir støyreduksjon. Velg lyddempende materialer der det er forenlig med krav til renhold og desinfeksjon.(4) Data- og telekommunikasjon Det må være opplegg for tilkobling av dekontamineringsutstyr og prosessen til elektroniske kommunikasjons- og sporbarhetssystem. Det må sikres lagring og sporbarhet av prosessdata og mulig het for å koble dette opp mot pasientjournalen.(1) Veggmontert telefon anbefales. 4.2 VVS NS-EN ISO : 2009, punkt 8 spesifiserer hvilken informasjon som skal være tilgjengelig fra produsenten av VD.(9) Varme Rommet må ha mulighet for regulerbar temperaturkontroll. Veggmonterte ovner bør unngås. Der dette er nødvendig må de være lette å rengjøre og ha en design som mest mulig forhindrer støvdannelse. Det må tas i betraktning varmeavgivelse fra VD. Det henvises til fabrikantens spesifikasjoner for å finne angitt varmeavgivelse fra den enkelte maskin. Det må være solskjerming ved behov og tilgjengelig veggtermometer.(1,4) Ventilasjon Ventilasjons- og kjølesystemer skal utformes slik at de bidrar til å forebygge og begrense smitterisiko for pasienter og personalet. I enheter med to rom, og fysisk adskillelse av uren og ren side, skal rent rom ha overtrykk i forhold til øvrige arealer og urent rom, mens urent rom bør ha undertrykk i forhold til tilgrensende arealer. I dekontamineringsenheter som ikke er delt i to separate rom bør ventilasjonen være lagt opp med lufttilførsel over den rene delen av rommet og avtrekk over den urene delen. Interne kjøleenheter bør om mulig unngås. God ventilasjon bidrar til å hindre rekontaminering av rengjort utstyr og forebygge smittespredning. Systemet må kunne håndtere lukt, varme og fuktighet fra maskinene i rommet. (1,3,8,9,10) Sanitær Kum til manuell rengjøring av fleksible endoskop må være av rustfritt stål eller annet materiale som tåler frekvent rengjøring og desinfeksjon. Kummer og benken bør være i ett stykke i samme materiale og ha sprutbeskyttelse mot vegg og side. Kummen må være hev- og senkbar, til strekkelig dyp og ha størrelse som gjør at alle fleksible endoskop kan nedsenkes fullstendig under vann. Den må ha en størrelse som tillater at leverandørens krav til maksimal krumming av endoskopet ikke overskrides. Tilstrekkelig stor kum gir børsten uhindret passasje i kanalene. Kummen utformes Dekontamineringsrom for endoskop 15

16 slik at behovet for vann ikke blir unødvendig stort. Avløpet bør være større enn i en håndvask og ligge i en fordypning i midten av kummen for å sikre rask tømming og hindre stagnasjon av vann. Vasken skal ha hånddusj til bruk ved spyling av vasken mellom hvert endoskop. Hånddusjen må være lett avtakbar for rengjøring og desinfisering i VD for tilleggsutstyr. Bruk av vanntrykkpistol frarådes. Kraner bør være kne- eller albuestyrt.(1,3) 4.3 Vann Krav til vanntrykk og vannkvalitet Krav til vanntrykk (bar), temperatur og gjennomstrømning av vannforsyning må være kompatibel med VDs krav, når alle maskiner er i bruk samtidig. Drikkevann kan inneholde både mikroorganismer og en lang rekke kjemiske stoffer, slik som ioner, mineraler og organiske stoffer. Disse kan påvirke rengjøring og desinfeksjon slik at prosessene ikke virker som forutsatt og mikroorganismene overlever. Kvalitetskravene til vann varierer med formålet og VD - produsentenes spesifikasjoner. Forskjellige krav til vannet i de ulike deler av prosessen, vil kreve forbehandling avhengig av vannkvaliteten på stedet. Noen VD leveres med tilhørende vannrensesystem, mens andre forutsetter at det tilkoblede vannet gjennomgår en forbehandling. Det er leverandøren som skal spesifisere hvilke krav som gjelder for vannet til den VD de leverer. Sjekk med leverandør og ta vannprøver. Tabell 1: Kvalitetskrav til vann i dekontamineringsprosessen BRUKSOMRÅDE KRAV Manuell forvask og skylling Drikkevann Maskinell forskylling Prosessvann Maskinell rengjøring med tilsetning / fortynning av rengjøringsmiddel Mellomskylling Maskinell desinfeksjon med tilsetning / fortynning av kjemisk desinfeksjonsmiddel Siste skyllevann i VD Strengeste krav stilles til dette vannet: <10 bakterier per 100 ml Drikkevann kan benyttes til manuell forvask av fleksible endoskop. Prosessvann er vann brukt til maskinell rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop, og det krever ofte forbehandling med filtrering, demineralisering eller andre metoder for å tilfredsstille kjemiske og mikrobiologiske krav. 16 Nasjonale faglige anbefalinger

17 De strengeste krav til prosessvann gjelder siste skyllevann som ikke skal ha mer enn 10 bakterier per 100 ml, og helst mindre enn 1 bakterie per 100 ml. Vannet skal være fritt for Legionella, Pseudomonas aeruginosa og mykobakterier. Innholdet av endotoksiner bør ikke være høyere enn 30 IE/ml. Periodisk testing av siste skyllevann med dyrkning og angivelse av hardhetsgrad er anbefalt. Se pkt (1,8,9,10) Forbehandling av vann brukt i VD for endoskop. De kan brukes individuelt eller i kombinasjon: Vann mykner Ionebytter Destillering Revers (omvendt) osmose Filtrering Tabell 2: Tabell for krav til kjemiske stoffer i vannet. (basale kvalitetskrav) BRUKSOMRÅDE KRAV Første skylling Hardhet mindre enn 200 mg/l CaCo 3 (Kalsiumkarbonat, «kalk») Mellomskylling Hardhet mindre enn 200 mg/l CaCo 3 Fortynning av vaskemidler og desinfeksjonsmidler Hardhet mindre enn 50 mg/l CaCo 3 Siste skyllevann Hardhet mindre enn 50 mg/l CaCo 3 Total organisk karbon (TOK) mindre enn 1 mg/l, ledningsevne (konduktivitet) mindre enn 40 μs/cm, for vann uten tilsatt desinfeksjonsmiddel Dersom noen av parameterne overskrider de angitte grensene, må man utføre ytterligere vannanalyser for å bestemme årsaken til problemet (for eksempel ph, klor, tungmetaller). Referanse: CFPP01-06 Decontamination of flexible endoscopes: Design and installation manual, England 4.4 Avløp Det må beregnes korrekt dimensjonering (diameter) på avløp i forhold til alle typer VD i bruk. Avløp fra VD skal over tak for å ventilere ut skadelige gasser. Sluk må ikke plasseres slik at det er til hinder for plassering av VD og annet utstyr.(8) Dekontamineringsrom for endoskop 17

18 4.5 Strøm Noen VD krever 3 fase 400V, andre enkel fase 220 V. Sjekk at kapasiteten på strømstilførselen er tilstrekkelig for maksimal drift av alle maskiner. Sjekk med teknisk personell og den enkelte leverandør.(8,9) 4.6 Belysning God belysning er påkrevd for arealer der det foregår finmekanisk arbeid og viktige kvalitetskontrolloppgaver. Det skilles mellom generell grunnbelysning og punktbelysning over arbeidsbenker. Lupelampe med belysning må være tilgjengelig for inspeksjon av fine instrumenter, deler, biopsitenger og lignende. Inspeksjonslamper bør være justerbare.(12,33) Tabell 3: Anbefalt belysningsstyrke for arbeidslokaler og ulike arbeidsaktiviteter STED/AKTIVITET BELYSNINGSSTYRKE (LUX, LUMEN/M 2 ) Områder der arbeidet foregår bare av og til Laboratorier, vanlig kontorarbeid og normale verksteder Finmekanisk verksteder og operasjonsstuer 1,000 Detaljerte tegning og ekstremt fin- og mikroarbeid Referanse: The Engineering Toolbox (32) Det anbefales naturbelysning for endoskopivaskerommet fordi det har en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Eksterne vinduer er ønskelig. Der dette ikke er mulig kan glasspaneler brukes. Glass paneler hjelper også kommunikasjonen mellom de ulike rommene.(12) 4.7 Medisinsk trykkluft Uttak for medisinsk trykkluft til tørking av endoskop og endoskopisk utstyr plasseres over ren benk. Trykket til de enkelte endoskopkanalene må ikke være større enn endoskopprodusenten anbefaler.(1) 18 Nasjonale faglige anbefalinger

19 Kapittel 5 Infeksjoner og forebyggelse av infeksjoner ved endoskopi Risikoen for infeksjon etter endoskopi med fleksible endoskop ansees av mange som liten, men fordi antallet slike prosedyrer er svært høyt, vil selv en liten infeksjonsrisiko innebære et stort antall tilfeller med infeksjon. På grunn av de endoskopiske prosedyrenes natur og begrensninger i overvåkingssystemene, er dessuten endoskopirelaterte infeksjoner vanskelige å oppdage hvis de ikke opptrer i form av utbrudd.(13) Det er dessuten grunn til å tro at mange infeksjoner er subkliniske eller bare resulterer i asymptomatisk kolonisering. Pasienter som endoskoperes kan ha smittefarlige sykdommer uten at verken pasienten selv eller endoskopipersonalet vet om det. Siden ukjente smittebærere kan være utgangspunkt for smittespredning, må alle pasienter behandles som potensielle smittebærere. Alle fleksible endoskop og alt tilleggsutstyr brukt ved endoskopi må bli dekontaminert ved å følge en validert og standardisert dekontamineringsprosedyre.(1) Endoskopi-relaterte infeksjoner blir kategorisert som følgende: 1. Endogene infeksjoner: infeksjon med pasientens egen bakterieflora 2. Eksogene infeksjoner: fra pasient til pasient fra miljø til pasient fra pasient til personale fra personale til pasient Smittemekanismene ved eksogene infeksjoner kan deles i to hovedgrupper: Eksogene infeksjoner er oftest forårsaket av utilstrekkelig dekontaminering og feil oppbevaring av endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr. Mikroorganismer fra sykehusmiljøet kan forurense endoskopet eller tilbehøret og kan overføres til pasienten ved neste endoskopi. Forurensingen kan komme fra det generelle sykehusmiljøet, fra vannet eller vaskedekontaminatoren, eller det kan komme fra personalet. Infeksjoner og forebyggelse av infeksjoner ved endoskopi 19

20 3. Pseudoinfeksjoner: Dersom endoskopet er kontaminert, kan dette medføre at prøver tatt gjennom endoskopet viser oppvekst av bakterier eller sopp og feilaktig blir oppfattet som årsak til infeksjon. De falske funnene kan føre til feilbehandling med uheldige konsekvenser for pasienten. Det er publisert mange rapporter om falskt positive pasientprøver, for eksempel med Helicobacter pylori og Pseudomonas aeruginosa som følge av utilstrekkelig dekontaminering av endoskopisk utstyr. (Vedlegg 3A)(1,14) 5.1 Risiko for smitte forbundet med endoskopi Smitteoverføring og infeksjoner i forbindelse med endoskopi skyldes oftest avvik fra validert og standardisert dekontamineringsprosedyre. Det er av den største betydning at alle ledd i dekontamineringsprosessen, inkludert den manuelle rengjøringen, blir utført etter anbefalte retningslinjer, for at resultatet av desinfeksjonsprosessen skal bli tilfredsstillende. I tillegg må retningslinjene fra produsenten av det aktuelle utstyr følges. Årsaker til sviktende dekontaminering eller rekontaminering av endoskop: Mangelfull manuell rengjøring. Fiksert organisk materiale som f. eks proteiner. Uegnede desinfeksjonsmidler. Middelet skal være tilpasset bruken. Manglende validering av dekontamineringsprosessen. Manglende vedlikehold av VD. Svikt i koblingen mellom endoskopet og VD. Dårlig tørking av endoskopets kanaler. Rekontaminering etter desinfeksjon. Skade på endoskop, innvendige eller utvendige overflater, og skade på tilleggsutstyr. Risikoen for smitte påvirkes av Type og antall bakterier, sopp, virus eller andre smittestoffer på endoskopet, tilbehøret, eller i vannet. Type endoskopisk prosedyre, om det foregår penetrasjon av slimhinne, eller oppstår skade eller ischemi. Type endoskop, blant annet antall og dimensjoner på kanaler og endoskopets lengde. Pasientfaktorer A. Immunstatus B. Innleggelse av fremmedlegemer C. Infeksjon hos pasienten. (Vedlegg 3A) Dannelse av biofilm: Bakterier i biofilm er mer motstandsdyktige mot rengjøring og des infeksjon enn når bakteriene forekommer i «fri tilstand» Patogene mikroorganismer (Vedlegg 3A) Virusinfeksjoner: (Vedlegg 3A) Endoskopi på pasient med CJD: (Vedlegg 3B) 20 Nasjonale faglige anbefalinger

21 5.1.1 Endoskopiske prosedyrer med økt risiko for infeksjoner Ved endoskopiske prosedyrer der sterile områder blir berørt, må man være spesielt oppmerksom på risikoen for overføring av mikroorganismer. Dette gjelder prosedyrer som ERCP, PEG-innleggelse og endoskopisk finnålsbiopsi (FNA). Ved ERCP er risikoen spesielt stor når pasienten har avløpshindring fra galleveiene eller pancreasgangen som ikke avlastes i forbindelse med undersøkelsen (endogen infeksjon). ERCP-prosedyren medfører dermed en risiko for både endogen og eksogen infeksjon Endoskopiske prosedyrer på pasient med kjent smitte Gitt det universelle regime for dekontaminering av endoskop, som antar at alle pasienter kan være potensielle smittebærere, er det ikke nødvendig å undersøke smittepasientene sist. Likevel kan det være praktiske årsaker til at noen pasienter settes opp sist på programmet, fordi de kan kreve noe mer omfattende tiltak i selve undersøkelsesrommet før og etter prosedyren.(2) De rådende nasjonale og lokale retningslinjene for smittevern må følges. Beste praksis er å bruke engangs endoskopisk tilleggsutstyr (der dette finnes) ved alle endoskopier. Rutinemessig må vannflaske skiftes etter en smittepasient pga fare for kontaminering på utsiden. Termisk desinfeksjon i instrument VD skal benyttes for utstyr som tåler det. Når det må benyttes kjemisk desinfeksjon, kan desinfeksjonssprit brukes til flater og utstyr som er synlig rene (gjelder de fleste mikroorganismer, men ikke norovirus eller Clostridium difficile). Ved synlig forurensing må man flekkdesinfisere med egnet desinfeksjonsmiddel (f.eks. Virkon, klorpreparat, PeraSafe). Dekontaminering av kum, flater og annet utstyr ved Clostridium difficile: Ved kjent tilfelle av Clostridium difficile (sporedannende bakterier) må vaskekum / benk og annet utstyr som har vært i kontakt med det kontaminerte endoskopet og det endoskopiske utstyret, desinfiseres med et desinfeksjonsmiddel som dreper sporer, f.eks. et pereddiksyre basert middel (f. eks. PeraSafe). Følg alltid produsentens instruksjoner for fortynning, kontakttid og skylling for å fjerne kjemikalierester. Standard prosedyre for manuell rengjøring og rengjøring og desinfeksjon i VD for endoskopet og flergangs tilleggsutstyr følges alltid. Jfr. pkt Låneskop og retur av reparerte endoskop Alle fleksible endoskop må gjennomgå full manuell rengjøring og desinfeksjon før de tas i bruk. (1) Endoskop som er lånt, medfører større risiko for smitte / skade på pasient på grunn av manglende kontroll over alle aspekter. Det bør medfølge en erklæring fra utlåner om at endoskopet er klarert for bruk. Man bør også ha mulighet for sporing av låneskop. Infeksjoner og forebyggelse av infeksjoner ved endoskopi 21

22 5.3 Sporbarhet og dokumentasjon Hvert endoskop skal ha en unik identifiseringskode. Det enkelte endoskop må identifiseres og registreres med henblikk på sporbarhet. Sporbarhet innebærer at: 1. det skal være mulig å dokumentere hvilke pasienter endoskopet tidligere har vært brukt på 2. hvert steg i rengjørings- og desinfiseringsprosessen blir registrert 3. det er mulig å vite hvor endoskopisk utstyr til enhver tid befinner seg i systemet Sporbarhetssystemet skal i tillegg inkludere navn på personer som har utført hvert trinn i dekontamineringsprosessen. Til dette anbefales et elektronisk datastyrt system. Dersom dette ikke finnes, må man ha et manuelt system for loggføring. Det har imidlertid sin begrensning, og minstekrav som loggføres i pasientjournalen skal være endoskoptype, serienummer på endoskopet og dato. For å ivareta sporbarhet, skal alle ventiler m.m. følge endoskopet, og rengjøres, desinfiseres og oppbevares sammen med det. (1,2,15,16) 5.4 Mikrobiologisk testing av siste skyllevann Resultatet av rutinemessig testing av siste skyllevann i VD er en indikator for sluttresultatet av selve prosessen. Jfr. Pkt Prøvetaking må gjøres med aseptisk teknikk. Produsenten av VD skal informere om hvordan det kan tas vannprøve av siste skyllevann, inkludert egnet prøvetakingsutstyr. NS-EN ISO :2009. Annex E «Test for microbial contamination of post-disinfection rinse water» har nærmere beskrivelse av fremgangsmåte ved prøvetaking og krav til transport av prøver til laboratoriet. NS-EN ISO :2009, beskriver dyrkningsmetoden. (2,8,10) Grenseverdier og tolkning av funn er beskrevet i tabellen under. Avvik og uoverensstemmelse må rapporteres og umiddelbare korrigerende tiltak utføres inntil tilfredsstillende resultat har blitt vist. Relevante parter må varsles, for eksempel leder, smittevernavdeling, leverandør. 22 Nasjonale faglige anbefalinger

23 Tabell 4 : Retningslinjer for vurdering av kimtall for siste skyllevann i endoskop VD KIMTALL, AEROBT CFU/100 ML TOLKNING/TILTAK FARGEKODE Mindre enn 1 Tilfredsstillende Grønn Akseptabelt - indikerer at bakterietall er under et rimelig kontrollnivå Risikovurdering kreves for å undersøke potensielle problemer og hyperklorinerer, eller gjentar maskinens selvdesinfeksjonsprosess Gul Oransje Mer enn 100 Risikovurdering kreves for å vurdere å ta vaskedekontaminatoren ut av drift inntil vannkvaliteten er forbedret Rød Merknad: De overnevnte nivåer er foreslått. Ukentlig testing anbefales. Dersom kimtall er mer enn 10 cfu/100 ml i siste skyllevann, identifikasjon av bakteriearter anbefales. Referanse: CFPP Decontamination of flexible endoscopes: Testing methods, Table 2, page 36 Rutinemessig mikrobiologisk kontroll av endoskop anbefales ikke. Det finnes ikke standardiserte metoder for dette, og negative dyrkningsprøver utelukker ikke andre smittestoff som f.eks. hepatittvirus. (16,27) Infeksjoner og forebyggelse av infeksjoner ved endoskopi 23

24 24 Nasjonale faglige anbefalinger

25 Kapittel 6 Dekontaminering av medisinsk utstyr 6.1 Klassifisering av medisinsk utstyr Krav til renhet av medisinsk utstyr klassifiseres i tre kategorier etter Spauldings system (Dr. E. Spauldings system for klassifisering av medisinsk utstyr, 1957). Kritisk utstyr Utstyr som kommer i direkte kontakt med blodbanen eller vev som normalt er sterilt, eller som gjennomstrømmes av væsker som tilføres sterile områder. Dette utstyret skal være sterilt når det brukes. Dette gjelder f.eks. injeksjonsnåler og biopsitenger. Semikritisk utstyr Utstyr som kommer i direkte kontakt med slimhinnene i mage-tarmkanalen men uten å penetrere disse, som fleksible gastrointestinale endoskop. Her vil det også være ønskelig at utstyret er sterilt. Dette er imidlertid ikke mulig på grunn av utstyrets materialer og komponenter, man må derfor basere seg på en sikker desinfeksjonsprosess i stedet. Det må dokumenteres at desinfeksjonen er tilstrekkelig effektiv både på vegetative bakterier, mykobakterier, sopp og virus. Ikke-kritisk utstyr Utstyr som bare kommer i kontakt med hel hud, eller som ikke kommer i direkte kontakt med pasienten, vil i mindre grad utgjøre en fare for smittespredning. I mange tilfeller vil derfor grundig rengjøring av slikt utstyr være tilstrekkelig. 6.2 Dekontamineringsnivåer Rengjøring Fjerning av blod, sekret og urenheter fra endoskop og tilbehør. En grundig rengjøring vil redusere antall mikroorganismer og organisk materiale betraktelig og dermed legge forholdene til rette for en sikker desinfeksjon. Organisk materiale reduserer effekten av desinfeksjonsmiddelet i større eller mindre grad, og kan reagere direkte med middelet eller inaktivere det slik at det ikke blir tilgjengelig til selve desinfeksjonsprosessen. (9,24) Desinfeksjon Desinfeksjon uskadeliggjør de fleste virus, vegetative bakterier, inklusive mykobakterier, sopp og protozoer. Dekontaminering av medisinsk utstyr 25

26 Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste, rimeligste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder. Metoden bør brukes der det er mulig. Det er en sammenheng mellom temperaturen og desinfeksjonstiden, og kravet til desinfeksjon er også avhengig av bruksområdet for utstyret som dekontamineres. For kritisk utstyr og semikritisk utstyr er desinfeksjonstiden minst 3 minutter og 20 sekunder ved 85 o C og minst 1 minutt ved 90 o C når godset er rengjort på forhånd, slik det skjer i en automatisk vaskedekontaminator. (9,26) Kjemisk desinfeksjon skal bare brukes når fuktig varme ikke kan anvendes. Dette kan være nødvendig på grunn av godsets størrelse, konstruksjon og varmefølsomhet, eller der det ikke finnes mulighet for tilfredsstillende varmedesinfeksjon. Effekten av kjemisk desinfeksjon er avhengig av temperatur og ph, og forekomst av rengjøringsmidler, fett, puss, blod og annet organisk materiale. Effekten er også sterkt avhengig av type og mengde mikroorganismer. Generelt bør desinfeksjonsmidler ha så bredt virkespektrum som mulig, slik at de dreper flest mulig aktuelle mikrober. Hvilken fortynning desinfeksjonsmiddelet brukes i, hvor lang tid det får virke, og hvor lenge det har vært lagret er også av stor betydning. Brukskonsentrasjon, virketid og holdbarhet er fastsatt ved godkjenning av hvert enkelt desinfeksjonsmiddel. Brukskonsentrasjonen for desinfeksjonsmiddelet må overholdes nøye. Riktig brukskonsentrasjon er helt nødvendig for å oppnå optimal effekt. Virketid for de ulike desinfeksjonsmidlene må også overholdes. Virketiden avhenger av hvilke mikrober som skal drepes og av forurensningsgraden. Holdbarhet for konsentrat og bruksløsning må ikke overskrides. Med bruksløsning menes her en løsning som er fortynnet til riktig brukskonsentrasjon. Med holdbarhet av ny bruksløsning menes holdbarhet av løsningen før den tas i bruk. Den desinfiserende effekten reduseres i varierende grad ved bruk, og bruksløsningen må skiftes én eller flere ganger i uken, avhengig av virkestoffet. (9,10,26) Sterilisering Sterilisering er prosessen som inaktiverer alle former for mikroorganismer, inkludert bakteriesporer. Sterilisering kan utføres med ulike fysiske eller kjemiske metoder. Dampsterilisering (dampautoklavering) er mest effektiv, sikrest og billigst. Det er den mest brukte metoden i helsevesenet. Prosessen er fullt kontrollerbar, ikke toksisk og prosesstiden er relativt rask. Dampsterilisering egner seg for medisinsk utstyr som tåler høy temperatur, fuktighet (damp), positivt og negativt trykk. I helsevesenet brukes det normalt følgende temperaturer: o C ved minimum 3 minutter o C ved minimum 15 minutter. Kirurgisk utstyr / instrumenter og endoskopisk tilleggsutstyr egner seg utmerket til denne metoden. Sterilisering av medisinsk utstyr må utføres av kvalifisert personell og under kontrollerte forhold. Av den grunn er det hensiktsmessig å sende utstyr til sterilsentralen (der det finnes) som utfører sterilisering for kliniske avdelinger på en sikker måte. Dampsterilisatorer krever både daglig og ukentlig testing. Prosessen må gjennomgå omfattende årlige prøvinger, såkalt validering, som utføres av kvalifisert teknisk personell i henhold til europeiske standarder for dampsterilisering.(5,9,10,26) 26 Nasjonale faglige anbefalinger

27 6.3 Kjemiske midler generelt Dette omfattes av rengjøringsmidler, avspenningsmidler (tørremidler) og desinfeksjonsmidler. Med unntak av alkoholer, skal kjemiske desinfeksjonsmidler til generell bruk i helse- og sykepleie i Norge ha markedsføringstillatelse fra Statens legemiddelverk. Det er altså ikke tillatt å selge eller bruke desinfeksjonsmidler til helsevesenet uten slik godkjenning. Desinfeksjonsmidler som er levert som tilbehør til spesifisert medisinsk utstyr trenger ikke slik godkjenning, men desinfeksjonsmiddelet må da til gjengjeld være merket som medisinsk utstyr, og kan da bare benyttes til det aktuelle utstyret. I slike tilfeller er det produsenten av det medisinske utstyret som har ansvar for å dokumentere at middelet er egnet til og har tilfredsstillende desinfeksjonseffekt på eget utstyr. Når det gjelder kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i VD, omfattes disse av kravet til godkjenning hos Statens legemiddelverk. Det ideelle desinfeksjonsmiddelet bør være (2): Effektivt mot vegetative bakterier, mykobakterier, virus, sopp og protozoer Kompatibelt med endoskop, tilleggsutstyr og VD-prosessen Ikke helseskadelige for brukerne Miljøvennlig avfall Det henvises til det enkelte produktdatablad for det enkelte middelet. Hvert brukersted skal ha oppdaterte produktdatablader for de kjemikaliene som finnes på stedet; ECO Archive / ECOonline (7,18) Se vedlegg 4 for detaljert informasjon om kjemiske desinfeksjonsmidler. 6.4 Rengjøring Det anbefales dedikert personell på dekontamineringsrommet. VD skal sjekkes og testes om morgenen før bruk, i henhold til manualene fra produsent. (Vedlegg 6) Nødvendig rengjøringsmiddel og desinfeksjonsmiddel skal være tilgjengelig. Ved dagens start sjekkes at nødvendig utstyr til rengjøring og personlig verneutstyr er tilgjengelig og dette tas på før reprosesseringen starter. Jfr. 3.4 (vedlegg 1) Se manualene fra leverandører for rengjøring av det enkelte skop Manuell forvask av fleksible endoskop Forvask gjøres rett etter undersøkelsen og før endoskopet kobles fra racket og tas ut av undersøkelsesrommet. Rengjøringsmiddel med eller uten enzymer som er kompatibelt med endoskop kan brukes. Innføringsslangen tørkes av med en fuktig klut og kanalene suges gjennom med ca 4dl utblandet rengjøringsoppløsning. Dersom endoskopet leveres med egen skylleventil, skiftes det til denne før gjennomskylling av kanalene. Skyllingen gjøres ved vekselvis å trykke inn sugeventil og vann-luftventil / skylleventil og begge samtidig. Hver manøver gjøres skiftevis i sekunder av gangen. Dekontaminering av medisinsk utstyr 27

28 Endoskopet kobles fra endoskopiracket og det vanntette lokket kobles på konnektordelen på endoskopet for å beskytte mot vann under videre rengjøring. Endoskopet transporteres videre i lukket beholder til vaskerommet hvor resten av rengjøringsprosessen foregår. Jfr.pkt.7 (1,3,8,20) Manuell lekkasjetesting av fleksible endoskop Alle ventiler og distalkapper fjernes fra endoskopet og legges i vasken, evt. engangstilbehør kastes. Manuell lekkasjetest må gjøres før manuell vask fordi endoskopet skal vaskes under vann og hull i endoskopet vil gi vannskade. Sjekk manualen for endoskopet og den enkelte lekkasjetester, manuell eller elektrisk. Lekkasjetest gjøres slik: Fyll vasken med vann til ønsket nivå. Manuell lekkasjetester kobles til endoskopet og skrus på eller pumpes opp, FØR endoskopet legges under vann i vasken. Sjekk om det er luftbobler som indikerer lekkasje. Lekkasje kan oppstå hvor som helst på hele endoskopet.(1,3) Ved lekkasje tas hele endoskopet opp av vannet igjen før lekkasjetesteren skrus av, trykket slippes ut og testeren kobles fra. Endoskopet legges til side for pakking og forsendelse til reparasjon. Skadebeskrivelse skal følge og det kontaminerte endoskopet pakkes forsvarlig med merknad om kontamineringsfare for mottaker. Ingen lekkasje indikerer at manuell rengjøring kan gjennomføres, men først må konnektordelen tas opp av vannet, lekkasjetesteren skrus av, trykket slippes ut og testeren kobles fra. Konnektordelen legges så ned i vannet igjen og manuell rengjøring kan gjennomføres med endoskopet under vann Manuell rengjøring av fleksible endoskop Etter godkjent manuell lekkasjetest (se pkt ), ligger hele endoskopet under vann i vasken. Manuell rengjøring, som beskrevet under, gjennomføres med hele endoskopet under vann tilsatt rengjøringsmiddel. Tilpasset dosering av egnet rengjøringsmiddel for fleksible endoskop tilsettes vannet. Bruk målebeger. Vanntemperaturen må ikke overstige 45 ºC fordi endoskopet er termolabilt, i tillegg er det fare for koagulering av proteiner ved for høy temperatur. Riktig vanntemperatur er også viktig for effekten ved bruk av enzymatisk rengjøringsmiddel. Vanligste temperaturområde for dette er ºC. Sjekk temperaturkrav, dosering og virketid for det enkelte rengjøringsmiddelet. Dette må være kompatibelt med fleksible endoskop. Tørk på nytt over innføringsslangen utvendig med klut, spesielt over linsen i distalenden. Alle endo skopets kanaler, inklusiv den ekstra vannkanalen, når en slik finnes, må rengjøres og børstes under hver rengjøringssyklus, selv om kanalene ikke ble brukt under pasientundersøkelsen. Kanaler som ikke kan børstes, skal spyles igjennom med rengjøringsmiddel. Generelt kan kun biopsikanalen og sugekanalen børstes, på noen endoskop også vann-luftkanalen. Alle kanaler som kan børstes, skal børstes med egnet kanalrengjøringsbørste. Sjekk manualer og produsentens instruksjoner. Børst kanalene, kanalåpningene og distalenden av innføringsslangen med tilpassede børster. Børst spesielt av sleden i distalenden av innføringsslangen på ERCP-skop. Alle kanaler børstes 3 ganger helt igjennom, evt. flere ganger til det er rent. 28 Nasjonale faglige anbefalinger

29 Kanalrengjøringsbørsten renses i væsken etter hver passasje for å fjerne synlig forurensing, før den føres gjennom kanalen på nytt. Hele endoskopet (fra manøverhodet til distalenden av innføringsslangen og konnektordelen) skal ligge under vann når børstingen utføres. Dette for å hindre at det dannes og spres aerosoler. Skylling: Endoskopet legges i kum med rent vann, og rent vann skylles gjennom kanalene før endoskopet legges i VD for fleksible endoskop. Det er viktig å fjerne rengjøringsmiddel og forurensing for å ha minst mulig kontaminasjon før neste prosess. La endoskopet og kanalene renne godt av over kummen før det fraktes til VD. Det anbefales å frakte endoskopet i transportbeholder slik at søl unngås. Vannet tappes ut og vasken gjøres synlig ren før neste endoskop. Kummene vaskes og desinfiseres på slutten av dagen, og alltid etter bruk ved kjent smitte. (1,3,20) (Vedlegg 5, vedlegg 7) Tilbehør til fleksible endoskop Ventiler, distalkapper og annet tilbehør som kan reprosesseres legges i kummen i rengjøringsløsningen mens endoskopet børstes. De rengjøres med egnet børste og legges i trådkurven. Trådkurven med tilbehør legges sammen med endoskopet i VD. Beste praksis er at ventiler og annet tilbehør følger endoskopet fordi det sikrer sporbarhet. All reprossesering gjøres i henhold til manualen. Engangs biopsiventiler anbefales på grunn av utformingen som gjør reprosesseringen vanskelig. Brukes flergangs, skal produsentens anbefalinger for bruk og reprossesering følges. (3) Tilleggsutstyr til fleksible endoskop Utstyr som kan reprosesseres skal behandles etter beskrivelse i brukermanualene til det respektive utstyr, kontrolleres etter bruk og skadet utstyr skal kastes. Uskadet utstyr rengjøres, desinfiseres og evt. steriliseres før ny bruk. Utstyr med trangt lumen er vanskelig å rengjøre og beste praksis tilsier bruk av engangs tilleggsutstyr der dette finnes. Engangsutstyr skal ikke gjenbrukes (1). Engangs biopsitenger er anbefalt. Flergangs biopsitenger må rengjøres, desinfiseres og steriliseres før gjenbruk. Flergangsutstyr må demonteres så langt det er mulig før manuell rengjøring starter. Enkeltkomponenter tørkes av utvendig, rengjøres og børstes under vann. Alle tilgjengelige hulrom fylles med utblandet rengjøringsmiddel. Skyll deretter med rent vann. Alt utstyr som kan kobles til i VD for instrumenter, skal kobles til for rengjøring. Vannflasker med slanger og lokk, skal demonteres, rengjøres og desinfiseres tilkoblet i VD for instrumenter. Deretter leveres de til videre reprosessering med sterilisering. Se manualen fra produsent. Beste praksis er å bruke sterile vannflasker med sterilt vann og å skifte flaske etter ca. 3 timer, f.eks. etter formiddagsøkten. Dette for å forhindre for stor opphopning av mikroorganismer. Selv om både flaske og vann er sterilt i utgangspunktet vil det forekomme forurensing etter en viss tid. En eneste bakterie kan etter 3 timer teoretisk allerede ha økt til omkring 500 bakterier, og etter 4 timer til omkring bakterier. Derfor anbefales det å skifte vann og flaske etter ca. 3 timer for å minimere risiko for smitte.(38) Dekontaminering av medisinsk utstyr 29

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale

Detaljer

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop 1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Vaskedekontaminatorer trenger vi bedre kontroll?

Vaskedekontaminatorer trenger vi bedre kontroll? 1 Dekontamineringsdagene 2014 Vaskedekontaminatorer trenger vi bedre kontroll? Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 2 Dekontaminering og pasientsikkerhet Sikker dekontaminering

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Bruk og kontroll av vaskedekontaminatorer

Bruk og kontroll av vaskedekontaminatorer Bruk og kontroll av vaskedekontaminatorer Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern 5. 11. 2015 Medisinsk flergangsutstyr Medisinsk flergangsutstyr krever standardisert

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Referat fra WFHSS i Praha 2014

Referat fra WFHSS i Praha 2014 Referat fra WFHSS i Praha 2014 Representanter fra NfS i 2014: Vigdis Haram og Ann Margrethe Berg Ny leder i WFHSS, Christine Denis, Australia. Fritt fortalt.. Torsdag 16.10.2014 / 17.10. 2014/18.10.2014:

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rengjøring av medisinsk utstyr Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rent er et ganske subjektivt begrep. Det vi kan se, makroskopisk men det finnes også renhet på mikroskopisk

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Desember 2012 Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Detaljer

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse Sterilsentraler i Norge. 2008.

Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse Sterilsentraler i Norge. 2008. Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse Sterilsentraler i Norge. 2008. Innledning Spørreskjemaene ble sendt til 76 Sterilsentraler /

Detaljer

Juni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Juni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Juni 2014 Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Detaljer

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

GETINGE FD1600 FRONTMATET SPYLEDEKONTAMINATOR

GETINGE FD1600 FRONTMATET SPYLEDEKONTAMINATOR GETINGE FD1600 FRONTMATET SPYLEDEKONTAMINATOR 2 Getinge FD1600 Getinge FD1600 3 INFEKSJONSBEKJEMPELSE ENKELT OG PRAKTISK Med sin attraktive, moderne design, brukervennlighet og utmerkede desinfeksjonsytelse

Detaljer

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Sterilforsyning Arbeid med Sterilforsyning er en svært viktig del av det infeksjonsforebyggende arbeid ved sykehusene. Det stilles de samme

Detaljer

På tide å heve lista?

På tide å heve lista? På tide å heve lista? Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Linda Ashurst Leder Godkjenning av nasjonale kompetansetjeneste Forskrift nr 1706, 17. 2010, 4-5 Formål Utvikle og heve kvaliteten

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Rengjøring og vedlikehold av endoskop og optikker

Rengjøring og vedlikehold av endoskop og optikker Rengjøring og vedlikehold av endoskop og optikker Det optiske systemet Okulardelen gjennomskåret Blikkretninger Vanlige endoskop i dag 10mm 7mm 5mm 3.5mm 1.9mm Dimensjoner Finns optikker med Ø fra 0,5mm-

Detaljer

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på?

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Kvalitetssikring av innkjøpsprosesser i Helse Sør-Øst 28. Januar 2015 Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Avdeling for smittevern Disposisjon Før bestiling/anbud Behovsanalyse

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Validering. Jo-Atle Karlsen Ingeniør. Nasjonalt kompetansesenter for dekontamineringstjenester Avd. for smittevern Oslo Universitetssykehus

Validering. Jo-Atle Karlsen Ingeniør. Nasjonalt kompetansesenter for dekontamineringstjenester Avd. for smittevern Oslo Universitetssykehus 1 Validering Jo-Atle Karlsen Ingeniør Nasjonalt kompetansesenter for dekontamineringstjenester Avd. for smittevern Oslo Universitetssykehus Livssyklus for medisinsk flergangsutstyr 2 Anskaffelse 1. Kjøp

Detaljer

Medema Norge AS Tlf. 815 32 400

Medema Norge AS Tlf. 815 32 400 BRUKSANVISNING FOR DYNAMISK OVERMADRASSYSTEM PLEXUS P101-E Medema Norge AS Tlf. 815 32 400 Plexus P101-E er en anatomisk utformet dynamisk overmadrass med lavtrykkteknologi. Madrassen er bygget opp med

Detaljer

Sykehuset Innlandet Kvalitetssikring av. 14. mars 2014

Sykehuset Innlandet Kvalitetssikring av. 14. mars 2014 Sterilforsyning Sykehuset Innlandet Kvalitetssikring av dekontamineringsprosessen 14. mars 2014 Vaskedekontaminatorer; oppfølging og kontroll Anne Line Halstensen Sterilsentralen SIHF Hamar 14. mars 2014

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Sterilisering Klargjøring, pakking og teknikker 02.04.14

Sterilisering Klargjøring, pakking og teknikker 02.04.14 1 Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr Sterilisering Klargjøring, pakking og teknikker 02.04.14 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier 2 Klargjøring for sterilisering 3 Rengjøring Desinfeksjon

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

Porøs last sterilisator. Forberedelser og referanselaster. Våt last problematikk.

Porøs last sterilisator. Forberedelser og referanselaster. Våt last problematikk. 1 Porøs last sterilisator. Forberedelser og referanselaster. Våt last problematikk. Jo Atle Karlsen Ingeniør Avdeling smittevern. Nasjonal kompetansetjeneste for Dekontaminering. 2 Livssyklus for medisinsk

Detaljer

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Prinsippgrunnlag: Formelle krav som angår kvaliteten av sterilt medisinsk utstyr finnes i lov og forskrifter om medisinsk utstyr.

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Reprosesseringsveiledning for AirSense 10 og AirCurve 10

Reprosesseringsveiledning for AirSense 10 og AirCurve 10 Reprosesseringsveiledning for AirSense 10 og AirCurve 10 Norsk Denne veiledningen er ment for bruk av AirSense 10- og AirCurve 10-apparater for flere pasienter. Ved bruk på flere pasienter, for eksempel

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret.

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. Tastaturer, telefoner og dørhåndtak er bare noen av bakteriebombene vi finner på et legekontor. Vi vet

Detaljer

GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR. Always with you

GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR. Always with you GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR Always with you 2 Getinge FD1800 Getinge FD1800 3 VELPRØVD I KAMPEN MOT KRYSSKONTAMINERING Den utmerkede rengjørings- og desinfeksjonsytelsen til Getinge FD1800 har gjort

Detaljer

Låne instrumenter hva er omfanget og hvordan fungerer det?

Låne instrumenter hva er omfanget og hvordan fungerer det? Låne instrumenter hva er omfanget og hvordan fungerer det? Karin Sæther og Kari Torvund Sørlie Låne instrumenter hva er omfanget? Låneinstrumenter har 3 hovedområder: Konsignasjon låner instrumentparken

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

NfS. Fagkomiteen. Rapport fra undersøkelse; Avdeling for Sterilforsyning i Norge. 2008.

NfS. Fagkomiteen. Rapport fra undersøkelse; Avdeling for Sterilforsyning i Norge. 2008. NfS Fagkomiteen 1991 /2 NORSK FORENING FOR STERILFORSYNING Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse; Avdeling for Sterilforsyning i Norge.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol

Detaljer

RENGJØRINGS- OG DESINFEKSJONSAUTOMAT

RENGJØRINGS- OG DESINFEKSJONSAUTOMAT BRUKSANVISNING RENGJØRINGS- OG DESINFEKSJONSAUTOMAT Typ Boy, Master System D3 Oppbevares for senere bruk! Art. 315560-0808 - 2 - Sikkerhetsregler Les bruksanvisningen nøye før du tar maskinen i bruk. Den

Detaljer

GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR

GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR 2 Getinge FD1800 Getinge FD1800 3 VELPRØVD I KAMPEN MOT KRYSSKONTAMINERING Den utmerkede rengjørings- og desinfeksjonsytelsen til Getinge FD1800 har gjort den til en

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:.. Adresse:. Kontaktperson:.. Telefon nr.: Faks:.

Detaljer

GETINGE K-SERIE. BoRDAUToKLAVER. Always with you

GETINGE K-SERIE. BoRDAUToKLAVER. Always with you GETINGE K-SERIE BoRDAUToKLAVER Always with you HIGH-SPEED STERILIZATIoN overlegen EFFEKTIVITET og LØNNSoMHET Getinges K-serie er en serie uvanlig raske bordautoklaver. Faktum er at kapasiteten er så stor

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009 Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog

Detaljer

Brukerhåndbok Hydromist 55 tepperenser

Brukerhåndbok Hydromist 55 tepperenser Brukerhåndbok Hydromist 55 tepperenser Munnstykker finnes i flere alternativer som tilbehør. 1 Innledende kommentarer: Takk for at du valgte en Hydromist tepperenser. Denne maskinen er beregnet for profesjonell

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2014 Dato: 13.08.2014

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Denne guiden skal brukes kun som hjelp til å identifisere et problem. Problem Mulig feil Forslag til løsning

Denne guiden skal brukes kun som hjelp til å identifisere et problem. Problem Mulig feil Forslag til løsning VI Drift, rengjøring og vedlikehold For å få isbiter uten forurensninger bør vannet i tanken byttes hver 24 time. Hvis kompressoren stopper pga. lite vann eller for mye is bør du vente 3 minutter før den

Detaljer

Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner

Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Til Høringsinstansene 6. januar 2014 Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Endringer fra forrige utgave (2011): Her følger en oversikt over forskjellene: Kapittel 1: Likt,

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Prosjekt STERIL FORSYNING

Prosjekt STERIL FORSYNING Versjon: 01. Prosjekt STERIL FORSYNING RUTINE ENDRING mht. DEKONTAMINASJON AV RIGIDE SKOP - fra manuell til maskinell vask Anbefales: Dato: 230611 Jan Gunnar Skogås Medisinsk teknisk ingeniør endoskop

Detaljer

Skuremaskin Primaster Top Light

Skuremaskin Primaster Top Light Brukerveiledning Skuremaskin Primaster Top Light www.skovly.no 1 Generell informasjon: Top Light skuremaskin er designet for effektiv rengjøring av små, trange områder, trapper og avsatser. De er tilpasset

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

Renhold, hygiene og kvalitet

Renhold, hygiene og kvalitet Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Agenda Risikovurdering og tekniske tiltak Implementering av rutiner for drift

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Standarder. Aktuelle Lover- forskrifter-standarder for Sterilforsyningsavdelinger.

Standarder. Aktuelle Lover- forskrifter-standarder for Sterilforsyningsavdelinger. Aktuelle Lover- forskrifter-standarder for Sterilforsyningsavdelinger. Lover: Lov om vern mot smittsomme sykdommer. LOV-1994-08-05-55 LOV-2006-12-01-65 fra 2008-01-01 SIST-ENDRET: KORTTITTEL: Smittevernloven

Detaljer

GETINGE CLEAN VASKEMIDDELUTVALG FÅ MAKSIMAL YTELSE ISO 15883 GODKJENT. Always with you

GETINGE CLEAN VASKEMIDDELUTVALG FÅ MAKSIMAL YTELSE ISO 15883 GODKJENT. Always with you TESTED FOR OPTIMAL CLEANING AND PERFORMANCE TESTED FOR OPTIMAL CLEANING AND PERFORMANCE GETINGE CLEAN VASKEMIDDELUTVALG FÅ MAKSIMAL YTELSE ISO 15883 GODKJENT Always with you 2 GETINGE CLEAN GETINGE CLEAN

Detaljer

Validering av vaskedekontaminatore- brukerens rolle. Erna Edvinsen, fagutviklingssykepleier Sterilforsyningsavdelingen Ahus

Validering av vaskedekontaminatore- brukerens rolle. Erna Edvinsen, fagutviklingssykepleier Sterilforsyningsavdelingen Ahus Validering av vaskedekontaminatore- brukerens rolle Erna Edvinsen, fagutviklingssykepleier Sterilforsyningsavdelingen Ahus Lover, Forskrifter, Veiledere og Standarder.. LOV 1994-08-05 nr 55: Lov om vern

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

GNBENKER.NO. Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning

GNBENKER.NO. Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning GNBENKER.NO Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning KJØLEBENKER MODELLER: CDC-Food 8-0-0; CDC-Food 12-0-0; CDC-Food 16-0-0 CDC-Beverages 8-0-0; CDC-Beverages 12-0-0; CDC-Beverages 16-0-0 CDC-Grill 8-0-0;

Detaljer