SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/24 12/195 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ HAUG GNR. 27 BNR. 3 MFL 12/25 07/667 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM KONSESJON/UTSETTELSE MED BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN TUKUA GNR.34 BNR. 6 MFL 12/26 08/1488 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON - UTSETTELSE PÅ BOPLIKT PÅ SETERHAGEN GNR. 62 BNR. 4 12/27 12/265 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR. 151 BNR.4 12/28 11/854 SAKSPROTOKOLL: KLAGE PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL 12/29 11/462 SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN FOR STUBBERUD BOLIGFELT GNR 123 BNR 4 VURDERING AV TIDLIGERE VEDTAK 12/30 12/221 SAKSPROTOKOLL: GNR 167 BNR 1 - REGULERINGSPLAN DEL 1 AV MEDALEN MINDRE ENDRING AV REGULERINGSFORMÅL FRA TURISTNÆRING TIL FRITIDSBOLIG 12/31 11/1262 1

2 SAKSPROTOKOLL: GNR 167 BNR 6 FNR 24 - TILBYGG FRITIDSBOLIG KLAGE PÅ VEDTAK 12/32 12/57 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET HOVEDUTVALGET FOR NÆRING OG DRIFT 12/33 12/416 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER - HOVEDUTVALGET FOR NÆRING OG DRIFT 2

3 Sak 24/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/195-5 Løpenr.: 2441/12 Arkivnr.: GNR 27/3 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-12/24 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ HAUG GNR. 27 BNR. 3 MFL Hovedutvalgets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, jf annet ledd og 20-1 pkt m avslår Sigdal kommune Kjell Harald Kopseng sin søknad om dispensasjon for fradeling av gårdstunet på Haug gnr. 27 bnr. 3 mfl med vel 2,5 dekar tomt. Dette begrunnes med at ulempene med dispensasjonen er klart større enn fordelene, jf. saksutredninga. Planog bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjonen er derfor ikke oppfylt. Søknaden avslås også etter jordlovas 1 og 12. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å dele fra en ressurs som driftssenteret på eiendommen representerer. Den tidligere fradelte tomta som er tenkt å erstatte tunet gir sterke begrensninger for hva som kan bygges pga av arealets størrelse og utforming. I tillegg vil fradeling av tunet kunne føre til driftsmessige ulemper for seinere drift. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Søknad fra Kjell Harald Kopseng med vedlegg av Kart som viser omsøkt parsell. 4. Oversiktskart Vedlegg i mappa: 1. Brev fra Sigdal kommune til Fylkesmannen av OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 27 3 Haug 24 6 Parter: Eier: Kjell Harald Kopseng, Tidemannsgate 28 A, Erverver: SIDE: 94

4 Sak 24/ Oslo Driftsenhetens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite H M L Anna areal Total areal Areal parsell i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite H M L Anna areal Total areal 1 0,5 1,5 Formålet med ervervet: Bolig Drift på eiendommen: Jord- og skogbruk. Arealstatus: LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. Saksutredning Konklusjon: Det gis ikke samtykke til fradeling av gårdstunet fra Haug gnr. 27 bnr.3 mfl. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å dele fra driftssenteret på eiendommen. Den tidligere fradelte tomta som er tenkt å erstatte tunet gir sterke begrensninger for hva som kan bygges pga av arealets størrelse og utforming. I tillegg vil fradeling av tunet kunne føre til driftsmessige ulemper for seinere drift. Bakgrunn: Søknaden gjelder fradeling av tunet på Haug gnr. 27 bnr. 3 mfl i Hunstadroa. Eiendommene ligger vel en kilometer fra avkjøringa til Hunstadroa/Bye rett sør for Velstadbrua. Haug består av fire teiger. Den ene teigen der tunet ligger består av hovedsakelig dyrka mark, en liten skogteig ved Sponlaupbakkane og to noe større skogteiger som ligger etter hverandre opp mot Skatvedtsetra. Søker og eier er Kjell Harald Kopseng. Han søker om å dele i fra gårdstunet på Haug. Driftsenheten Haug er på totalt 292 dekar. Der ca 263 dekar er produktiv skog og ca 24 dekar er dyrka mark. (Gårdskartet viser 26 dekar dyrka mark, men nyere oppmåling viser at den dyrka marka er i underkant av 25 dekar.) Det er søkers mor som nå bor i våningshust på Haug. Sønnen Kjell Harald Kopseng ønsker å flytte tilbake til heimstedet sitt sammen med sin samboer. Han skal bygge ny bolig på tidligere fradelt tomt (sak ND 11/50). Den nye boligen skal i tillegg til å huse søker og hans samboer, være bolig for hans mor og kanskje også seinere for hans søster. SIDE: 95

5 Sak 24/12 Vurdering: Søknaden krever behandling etter både jordlova, naturmangfoldlova og plan- og bygningslova. Sigdal kommune behandler slike saker under ett. Siden søknaden er en dispensasjonssak i henhold til plan- og bygningslova har saken vært hos Fylkesmannen på høring. De skriver bla: Den fradelte tomta er ganske langstrakt og synes lite egnet for oppføring av en driftsenhet på et gårdsbruk. Ved fradeling av tunet vil eiendommen få en uheldig arrondering, og det fradelte tunet vil bli liggende med dyrka mark på 2 sider og ellers avgrenset mot veg og landbruksarealer på naboeiendommen. Samtidig vil det nye tunet bli liggende på andre siden av vegen. Spredt boligbebyggelse som ligger nær dyrka arealer kan skape konflikt mellom eier/bruker av bebyggelsen og drift av den tilgrensende landbruksjorda pga støv, støy og lukt. Fylkesmannen viser til de ovennevnte forhold og anbefaler at dispensasjonssøknaden ikke imøtekommes. Vi ber om å bli orientert om kommunens videre behandling av saken. Vurdering etter plan og bygningslova: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knytta til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl I ny pbl (2008) er dispensasjonsadgangen stramma inn fra gammel lov (pbl. 1985, 7). I 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er begrunna med at søker ikke ønsker som pensjonist å sette i gang omfattende vedlikeholdsarbeid på gårdstunet. Han ønsker at tomta til den nye boligen skal være det nye driftsenteret, dvs nytt gårdstun for eiendommen. I LNF-sone1 er spredt boligbygging tillatt om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur-, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Slike søknader SIDE: 96

6 Sak 24/12 skal behandles etter I tillegg skal søknaden tilfredsstille de såkalte Lokaliseringskriteriene. Ei fradeling av tunet på Haug er fradeling av eksisterende bebyggelse. Bebyggelsens status i dag er stedbunden næring fordi det er tunet til en landbrukseiendom. Ved å dele i fra til boligformål utløser dette kravet om dispensasjon. Ei fradeling av gårdstunet på vel 2,5 dekar vil i denne saken komme i konflikt med landbruksinteresser, da det er sjølve gårdstunet som er søkt delt i fra. Sjøl om søker mener den tidligere fradelte tomta, vest for gårdsveien kan erstatte tunet, vil det i så tilfelle gi sterke restriksjoner for seinere bygging og utvikling. Denne tomta er lang og smal, og i praksis vil det bare være den nordre delen som er egna til bygging. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som brukes eller kan brukes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delinga er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Sjøl om et eller begge vilkåra for unntak er oppfylt gir dette likevel ikke automatisk rett til fradeling. Om et eller begge vilkåra er oppfylt skal det i den videre avgjørelsen tas hensyn til om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det skal tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan og bygningslova og hensynet til kulturlandskapet. Det foreligger i dette tilfellet ingen sterke samfunnsinteresser som tilsier at fradeling bør skje. Søknaden er begrunna ut fra et privat ønske. I henhold til Rundskriv M-4/2003 tar delingsforbudet i jordlova sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendige for drifta av eiendommen. På Haug vil et nytt bolighus kunne erstatte det gamle. Dagens driftsbygning er av eldre dato og ikke tilpassa moderne drift. Jorda på eiendommen er i tillegg leid bort i dag. Ut fra dagens drift er ikke behovet for driftsbygning like stort. Et gårdstun er likevel en viktig ressurs for eiendommen, også for framtida. Ved å dele i fra eksisterende gårdstun vil en ha små arealer å bygge opp igjen et nytt tun på, noe som vil være sterkt begrensende for en eventuell framtidig drift. Eiendommen Haug er en liten landbrukseiendom, men den har i tillegg til landbruksressursene en svært viktig verdi som boplass. Deler en fra gårdstunet vil en framtidig utvikling av eiendommen bli sterkt begrensa. I tillegg har Haug felles gårdsvei med naboen. Veien går helt inntil stabburet på Haug og skal den smale tomta fungere som nytt tun vil det bli veldig trangt. Fradelinga av tunet tett inntil landbruksarealene med felles gårdsvei og et nytt framtidig tun så tett innpå vil dette kunne gi driftsmessige ulemper for videre drift og utvikling av eiendommen.. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. En evt tillatelse vil føre til at arealene skifter eier, og at bruken går fra bolig for landbrukseiendom til en rein boligeiendom. Naturmangfoldloven vurderes derfor ikke som relevant i dette tilfellet. SIDE: 97

7 Sak 24/12 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, jf annet ledd og 20-1 pkt m avslår Sigdal kommune Kjell Harald Kopseng sin søknad om dispensasjon for fradeling av gårdstunet på Haug gnr. 27 bnr. 3 mfl med vel 2,5 dekar tomt. Dette begrunnes med at ulempene med dispensasjonen er klart større enn fordelene, jf. saksutredninga. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjonen er derfor ikke oppfylt. Søknaden avslås også etter jordlovas 1 og 12. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å dele fra en ressurs som driftssenteret på eiendommen representerer. Den tidligere fradelte tomta som er tenkt å erstatte tunet gir sterke begrensninger for hva som kan bygges pga av arealets størrelse og utforming. I tillegg vil fradeling av tunet kunne føre til driftsmessige ulemper for seinere drift. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 24/12 den Behandling: Forslag fra Frode Haugen (H) Med hjemmel i PBL 19-2, jf annet ledd og 20-1 pkt. M innvilger Sigdal kommune Kjell Harald Kopseng sin søknad om dispensasjon for fradeling av gårdstunet på Haug gnr. 27 brnr. 3 mfl. med vel 2,5 dekar tomt. Dette begrunnes med at fordelene med dispensasjonen er klart større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for dispensasjon er derfor oppfylt. Søknaden innvilges etter jordlovas 1 og 12 da samfunnsinteresser av stor vekt foreligger. Det settes vilkår om at tidligere fradelt tomt sammenføyes med hovedbruket. Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 5 stemmer mot 2. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 16. april 2012 Johannes Michielsen Møtesekretær Kopi: Kjell Harald Kopseng, Tidemannsgate 28 A, 0260 Oslo Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen SIDE: 98

8 Sak 25/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 07/667-6 Løpenr.: 2442/12 Arkivnr.: GNR 34/6 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-12/25 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM KONSESJON/UTSETTELSE MED BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN TUKUA GNR.34 BNR. 6 MFL Hovedutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonslova av 2003 gir Sigdal kommune Geir Harald Aaby konsesjon for erverv av Tukua gnr. 34 bnr. 6 mfl. Konsesjonsplikten utløses da eier ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelsen. Det stilles som vilkår at søker bosetter seg på eiendommen innen Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift. Vedlegg: Søknad om konsesjon med vedlegg av Kart over eiendommen. Vedlegg i saksmappa: Epikrise fra ortopedisk av Unntatt off. Brev fra Sigdal kommune av OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 8 4 og 66 Tukua Parter: Eier: Harald Geir Aaby, Mårveien 14, 3320 Vestfossen Erverver: Eiendommens arealer jf og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl H M L Anna areal Total areal SIDE: 99

9 Sak 25/12 a beite SAKSUTREDNING: Konklusjon: Søknad om konsesjon med vilkår om utsatt boplikt innvilges delvis som omsøkt. VURDERINGER: Bakgrunn: Søknaden gjelder konsesjon på eiendommen Tukua gnr.34 bnr.6 mfl. Det er Harald Geir Aaby som søker konsesjon. Han har odel til eiendommen og overtok eiendommen konsesjonsfritt Søker hadde derfor tilflyttingsfrist Aaby bor i dag i Vestfossen. Han søker om utsettelse på tilflyttingsfristen pga helsemessige årsaker. Planen er å tilflytte eiendommen, som han er i gang med å restaurere, i løpet av ett til tre år avhengig av helsemessig framgang. Eiendommen består av to teiger. En skogteig øst for Skartumsetra inn mot delet til Krødsherad og hoveddelen av eiendommen som består av dyrka mark og som ligger nede i Tukudalen. Jorda er i dag leid bort til en lokal mjølkebonde. Vurdering: Eiendommen er jf konsesjonslovas 5 en odelseiendom. En søknad om utsettelse på boplikta skal etter endringene i konsesjonslova fra 1. juli 2009 behandles som en konsesjonssak. Det betyr at de som overtar eiendom konsesjonsfritt og ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen et år må søke om konsesjon. Søknaden behandles etter konsesjonslovas 9 med unntak av første ledd nr 1 og 4. Det skal i en slik vurdering legges vekt på om ervervets formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre skal det blant anna legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevnen og husforholda. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende moment. Tukua er en odelseiendom det påhviler boplikt. Sigdal kommune ønsker bosetting på alle sine landbrukseiendommer. Eiendommen har både jord- og skogbruksressurser og har ikke minst verdi som bosted. Aaby har ikke vokst opp på eiendommen, men kjøpt den av et søskenbarn. Søker har oversitti sin tilflyttingsfrist med snart fire år. Dette begrunner søker med at han har hatt en forståelse av at han har oppfylt den tidligere 50%-regelen. Denne måten å oppfylle boplikta på er som kjent ikke lenger tilstede. I den tida den gjaldt var det et krav om at søker skriftlig måtte redegjøre for kommunen hvordan boplikta var tenkt oppfylt. Kommunen måtte behandle saken på vanlig måte og fatte vedtak i saken. Det finnes ingen redegjørelse fra søker eller vedtak fra kommunen i denne saken. Kommunen kan derfor ikke godkjenne tidligere bruk av eiendommen inn under denne regelen. Vi beklager en evt misforståelse, og kommunen ser derfor lempelig på at fristen er oversitti. SIDE: 100

10 Sak 25/12 Aaby søker nå om videre utsettelse pga av et stygt fall i oktober 2011 hvor han har knekt bla både rygg og fot. Det er enda uvisst hvor lang tid han vil trenge for å komme seg igjen. Søker ønsker sjøl å stå for arbeidet med oppussinga. Aaby har tidligere ønska å flytte til gården, men siden det ikke var mulig at hans sønn kunne fortsette å gå på ungdomsskolen i Vestfossen om han flytta til Sigdal, ble flytting utsatt. Eier har et reelt ønske om å tilflytte eiendommen, sjøl om det har gått lang tid fra han overtok. Han har for lengst starta på oppussingsarbeidet av huset og håper å flytte i løpet av ett til tre år avhengig av helsa. Sigdal kommunen ønsker som sagt nye innbyggere, men vi ønsker også å være fleksibel for å legge til rette for de som vil tilflytte eiendommene sine. Ny tilflyttingfrist for Tukua settes derfor til Boplikta er som kjent personlig, mens driveplikta kan oppfylles ved bortleie. Jorda er leid bort for et år av gangen. I følge søknaden vil ny avtale skrives når eier har tilflytta eiendommen. Kommunen minner opp at om driveplikta skal kunne godkjennes oppfylt, er det krav om langsiktige leieavtaler på 10 år. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslova av 2003 gir Sigdal kommune Geir Harald Aaby konsesjon for erverv av Tukua gnr. 34 bnr. 6 mfl. Konsesjonsplikten utløses da eier ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelsen. Det stilles som vilkår at søker bosetter seg på eiendommen innen Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 25/12 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Johannes Michielsen møtesekretær Kopi: Geir Harald Aaby, Mårveien 14, 3320 Vestfossen SIDE: 101

11 Sak 26/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 2443/12 Arkivnr.: GNR 62/4 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-08/124 Hovedutvalget for næring og drift ND-12/26 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON - UTSETTELSE PÅ BOPLIKT PÅ SETERHAGEN GNR. 62 BNR. 4 Hovedutvalgets vedtak: I medhold av konsesjonslova av 2003 og tilhørende kommunale forskrift til 7 (nedsatt konsesjonsgrense) gir Sigdal kommune Aud Inger Hamre Knutsen konsesjon med ytterligere utsettelse på frist for tilflytting til Seterhagen gnr. 62 bnr. 4. Ny tilflyttingsfrist settes til Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Søknad om konsesjon - utsettelse på boplikt på Seterhagen gnr. 62 bnr. 4 Vedlegg i mappa: Brev fra Sigdal kommune vedr boplikta av Hovedutvalgets behandling av utsettelse på boplikta av Saksutredning Konklusjon: Det gis konsesjon med ny utsettelse på boplikt delvis som omsøkt. Ny tilflyttingsfrist settes til Bakgrunn: Søknaden gjelder konsesjon med ny utsettelse på boplikta i Seterhagen gnr. 62 bnr. 4. Det er Aud Inger Hamre Knutsen som eier eiendommen. Hun overtok Søker fikk etter vedtak i hovedutvalget for næring og drift følgende vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 2003 og tilhørende kommunal forskrift til 7 (nedsatt konsesjonsgrense) gis med dette Aud Inger Hamre Knutsen, Mjøndalen konsesjon med utsatt boplikt i 3 år for erverv av eiendommen Seterhagen gnr. 62/4. SIDE: 102

12 Sak 26/12 Knutsen søker nå om tre nye år med utsettelse da helse og jobbskifte gjør det vanskelig å tilflytte eiendommen nå. Seterhagen ligger ved veien mot Greenskogen om lag 5 km fra Kolsrud brua og rett nord for Setertjern. Eiendommen er totalt på 18 dekar der 4 dekar er jordbruksareal, 12 dekar er skog og 2 dekar anna areal. Det er med bakgrunn i at Sigdal har nedsatt konsesjonsgrense, dvs 0-konsesjon, at det nå foreligger en søknad om utsettelse på boplikta. Vurdering: Søknaden skal avgjøres etter Konsesjonslova 10. Det er Rundskriv M- 2/2009: Konsesjon og boplikt som gjelder. Sigdal kommune har også retningslinjer for behandling av slike saker. Sigdal er en kommune som har et sterkt ønske om å øke folketallet, blant anna gjennom tilflytting og fast bosetting. Knutsen har eid eiendommen i over 4 år, men har ikke kommet skikkelig i gang med restaureringa. Bygningene trenger vesentlig påkost for å være beboelige. Søker skriver at det er pga mannens dårlige rygg og at han måtte slutte i en godt betalt jobb i Nordsjøen at hun nå søker om utsettelse. Låven er planlagt restaurert i sommer og tegninger for påbygg på huset skal leveres i løpet av året. Sigdal kommune ønsker nye innbyggere og ønsker å være fleksible for å finne løsninger som er gjennomførbare. For å finne gode løsninger er det avgjørende at søker også virkelig ønsker å tilflytte. Knutsen har ikke begynt restaureringa enda til tross for at hun har hatt eiendommen i flere år. Kommunen innvilger ikke tre nye år, men innvilger likevel to nye år med utsettelse slik at Knutsen til sammen da har sitti på eiendommen i seks år før bosetting. Det er viktig at hun i denne perioden kommer i gang med restaureringa slik at hun kan tilflytte innen fristen. Det kan ikke forventes ytterligere utsettelser ut over tilflyttingsfristen Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonslova av 2003 og tilhørende kommunale forskrift til 7 (nedsatt konsesjonsgrense) gir Sigdal kommune Aud Inger Hamre Knutsen konsesjon med ytterligere utsettelse på frist for tilflytting til Seterhagen gnr. 62 bnr. 4. Ny tilflyttingsfrist settes til Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 124/08 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 2003 og tilhørende kommunal forskrift til 7(nedsatt konsesjonsgrense) gis med dette Aud Inger Hamre, Mjøndalen konsesjon med utsatt boplikt i 3 år for erverv av eiendommen Seterhagen gnr. 62/4. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 26/12 den Behandling: SIDE: 103

13 Sak 26/12 Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Johannes Michielsen møtesekretær Kopi: Aud H. Knutsen, Ragnar Raanaasvei 12, 3050 Mjøndalen SIDE: 104

14 Sak 27/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/265-4 Løpenr.: 2444/12 Arkivnr.: GNR 151/4 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-12/27 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR. 151 BNR.4 Hovedutvalgets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 20-1 pkt m innvilger Sigdal kommune Helje Medalen sin søknad om fradeling av setervollen på Ruglandseter nedre gnr. 151 bnr. 4. Arealet er totalt på om lag 14 dekar der 5,5 dekar er definert som innmarksbeite og 8,5 dekar er anna areal. Det står også ei lita hytte på vollen. Fradelinga er i tråd med kommuneplanen, da fradelinga er til uendra bruk. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Bakgrunnen for søknaden er at arealet skal være tilleggsareal til naboeiendommen Ruglandseter gnr. 151 bnr. 1. Fradelinga vil driftsmessig gi en god arrondering, samtidig med at eier sjøl vil drive arealet og sikrer videre drift av kulturlandskapet i området. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift. Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg fra Helje Medalen av Kart som viser omsøkt parsell. 3. Oversiktskart Saksutredning Konklusjon: Det gis samtykke til fradeling av setervollen med ei lita hytte på Ruglandseter nedre gnr. 151 bnr. 4. Arealet skal legges inntil naboeiendommen Rugland gnr. 151 bnr. 1 som driver med sau. Setervollen vil være framtidige beiter for drifta på gnr. 151 bnr. 1. OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal Søre Medalen Sigdal Ruglandseter nedre SIDE: 105

15 Sak 27/12 Parter: Eier: Helje Medalen, 3359 Eggedal Erverver: Margrete Rugland Aabø, 3359 Eggedal Driftsenhetens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite H M L Anna areal Total areal Søre Medalen Ruglandseter nedre 0 5,5 135, , Areal parsell i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl H M L Anna areal Total areal a beite 5,5 8,5 14 Formålet med ervervet: LNF- område, beite for sau. Drift på eiendommen: Beite og hytteutbygging. Arealstatus: Det omsøkte arealet ligger i reguleringsplanen Ruglandseter nedre del som et LNF-område. Saksutredning Bakgrunn: Søknaden gjelder fradeling av et innmarksbeiteareal med ei lita hytte på Ruglandseter nedre gnr. 151 bnr. 4 på Haglebu. Søker eier også Søre Medalen gnr. 167 bnr. 4 mfl. Søre Medalen ligger langs FV 287 om lag 9 km nord for Eggedal sentrum. Det er her søker bor. Ruglandseter nedre ble kjøpt av dagens eier i Søker og eier er Helje Medalen. Han søker om å dele fra setervollen på gnr. 151 bnr. 4 på om lag 14 dekar for å selge til Margrete Rugland Aabø som eier naboeiendommen Rugland gnr. 151 bnr. 1. Ruglandseter nedre har en egen reguleringsplan der det omsøkte arealet har status som LNFområde. Jordlova gjelder derfor fortsatt for området. Søknaden krever behandling etter både jordlova, naturmangfoldlova og plan- og bygningslova. Sigdal kommune behandler slike saker under ett. Vurdering etter plan og bygningslova: SIDE: 106

16 Sak 27/12 Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter pbl 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. Søknaden gjelder fradeling i et LNF-område, og kommunen vurderer fradelinga som fradeling til uendra bruk. Søknaden er derfor ikke sendt til regionale myndigheter på høring. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som brukes eller kan brukes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delinga er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Sjøl om et eller begge vilkåra for unntak er oppfylt gir dette likevel ikke automatisk rett til fradeling. Om et eller begge vilkåra er oppfylt skal det i den videre avgjørelsen tas hensyn til om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det skal tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan og bygningslova og hensynet til kulturlandskapet. Det foreligger i dette tilfellet ingen sterke samfunnsinteresser som tilsier at fradeling bør skje. Selger begrunner søknaden ut fra naboens ønske om å kjøpe til setervollen for å sikre at den forblir beiteareal også i framtida. Søknaden er begrunna i et privat ønske. Naboen som skal kjøpe arealet eier arealet i nord og har sin setervoll der som hører til Rugland gnr. 151 bnr. 1. De driver med sau og ønsker å benytte setervollen på gnr. 151 bnr. 4 som beitearealer også i framtida. Mye av arealene rundt er regulert for hyttebygging, noe som er begrensende for beitebruken i området. Det omsøkte arealet har sammenfallende grenser med setervollen på gnr. 151 bnr. 1. Fradelinga vil driftsmessig gi en god arrondering, ny eier skal sjøl drive arealet samtidig som de sikrer drift av kulturlandskapet i området. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Søknaden innebærer at arealet skifter eier, mens bruken blir som tidligere. Naturmangfoldloven vurderes derfor ikke som relevant i dette tilfellet. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 20-1 pkt m innvilger Sigdal kommune Helje Medalen sin søknad om fradeling av setervollen på Ruglandseter nedre gnr. 151 bnr. 4. Arealet er totalt på om lag 14 dekar der 5,5 dekar er definert som innmarksbeite og 8,5 dekar er anna areal. Det står også ei lita hytte på vollen. Fradelinga er i tråd med kommuneplanen, da fradelinga er til uendra bruk. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Bakgrunnen for søknaden er at arealet skal være tilleggsareal til naboeiendommen Ruglandseter gnr. 151 bnr. 1. Fradelinga vil driftsmessig gi en god arrondering, samtidig med at eier sjøl vil drive arealet og sikrer videre drift av kulturlandskapet i området. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 27/12 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. SIDE: 107

17 Sak 27/12 RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Johannes Michielsen møtesekretær Kopi: Helje Medalen, 3359 Eggedal SIDE: 108

18 Sak 28/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/ Løpenr.: 2445/12 Arkivnr.: GNR 148/1,2 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-12/14 Hovedutvalget for næring og drift ND-12/28 SAKSPROTOKOLL: KLAGE PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Hovedutvalgets vedtak: Hovedutvalget for næring og drift opprettholder vedtaket av , da momentene som har kommet fram i klagebehandlinga i hovedsak er de samme som ved første gangs behandling. Hovedutvalg for næring og drift viser til plan og bygningsloven 19-2 og Jordlovens 1, 9 og 12 og gir dispensasjon og godkjenner fradeling av tomt som det søkes om. Nåværende kommuneplan er utdatert og skal opp til ny behandling i nåværende periode. Hovland er en gård sentralt plassert i Eggedal med gangavstand til skole og barnehage. Dette gjør områdene rundt gården svært aktuell for boligbygging. Vi poengterer viktigheten av spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i bygda. Dette mener vi gir langt flere fordeler enn ulemper og vilkårene i plan- og bygningsloven blir derfor oppfylt. Ved sterke samfunnsinteresser gis det også fradeling etter jordloven. Jordlovens formålsbestemmelse i 1 sier at bosettingshensynet skal gis stor vekt og som et grunnlag for delingssamtykke. Saken avgjøres av: Om hovedutvalget for næring og drift opprettholder vedtaket fra møtet oversendes saken Fylkesmannen. Fylkesmannen vil oversende saken til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som vil oppnevne settefylkesmann for endelig klagebehandling. Vedlegg: Nytt forslag på veitrasê legges fram i møtet. Klage over vedtak om dispensasjon fra Fylkesmannen i Buskerud av Klage på vedtak om fradeling fra Anne Elisabeth Smedstad og Astrid Skaar av Brev fra Sigdal kommune til Fylkesmannen vedr forslag til veiløsning av Søknad fra Jarle L. Trøseng av SIDE: 109

19 Sak 28/12 Kart som viser omsøkt parsell. Oversiktskart Vedlegg i mappa: Krav om oppsettende virkning av Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Høringsuttale fra Fylkeskommunen av Brev fra Sigdal kommune til Fylkesmannen av Klage på søknad fra Anne Elisabeth Smedstad og Astrid Skaar av OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal mfl Hovland Parter: Eier: Jarle L. Trøseng, 3359 Eggedal Erverver: Driftsenhetens arealer jf og landskap i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite H M L Anna areal Total areal Areal boligtomt i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl H M L Anna areal Total areal a beite 2 2 Arealet til veitraseen kommer i tillegg. Formålet med ervervet: Bolig Drift på eiendommen: Jord- og skogbruk. Arealstatus: LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. Saksutredning Bakgrunn: Fylkesmannen har i brev av klaga på hovedutvalgets vedtak av der hovedutvalget gir dispensasjon og tillatelse til fradeling av boligtomt på Hovland gnr. 148 bnr. 1 mfl. Klagene er framsatt innen fristen i henhold til forvaltningslovas 29 og kan tas opp til realitetsbehandling. Tidligere behandling er tatt inn under i kursiv. SIDE: 110

20 Sak 28/12 Søknaden gjelder fradeling av ei boligtomt fra eiendommen Hovland gnr. 148 bnr. 1 mfl. Hovland er den gamle prestegården i Kjørkebygda i Eggedal. Eiendommen består av tre teiger. Tunet ligger i Kjørkebygda nord for rv 287, den andre teigen ligger sør for rv 287. Den tredje teigen ligger ved Buin. Søker og eier er Jarle L. Trøseng. Tomta som søkes fradelt ligger på en høyde nord øst for tunet på Hovland. Tomtegrunnen er jf og landskap definert som innmarksbeite. Ved befaring i felt er deler av arealet delvis tilvokst. For å få adkomst til tomta er det søkt om å legge en vei over den dyrka marka. Veigrunnen vil gå over fulldyrka arealer og innmarksbeite. Veitraseen vil nødvendigvis bli svært bratt. Traseen er tegna inn på kartet. Søker har tegna heltrukken linje, men i følge befaringer i felt er trolig stipla linje mer riktig angivelse av veien. Det ligger flere rydningsrøyser på jordet. Den inntegna veien skal ikke ødelegge noen av disse, men gå mellom dem. Arealene benyttes i dag for beite til sau, og er et velpleid kulturlandskap. Driftsenheten Hovland er på totalt 509 dekar. Der 104,5 dekar er fulldyrka areal, 4 dekar er overflatedyrka og 49 dekar er innmarksbeite. Det er 253 dekar med produktiv skog og 99 dekar med anna areal. Merknad fra Anne Elisabeth Smedstad og Astrid Skaar av Det har innkommet naboprotest fra eierne av hytta, gnr. 148 bnr. 10, som ligger sør øst for den omsøkte tomta. De protesterer over at adkomstveien kommer for nær hytta deres og at avkjøringa vil bli farlig. Inntegna veitrase er som nevnt ikke helt riktig. Punktet for avkjøring stemmer nok, men videre veiframføring ligger lenger vekk fra hytta enn den heltrukne linja viser. Slik at deres alternativ 2 er mer i samsvar med forslaget med unntak av avkjøringspunktet. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud av Fylkesmannen skriver bla at Dette området er registrert som et viktig kulturlandskapsområde, med både botaniske og kulturhistoriske verdier. En dispensasjon i denne saken vil både være i strid med kommuneplanen for Sigdal og nasjonale føringer for bevaring av dyrka mark og viktige landskapsverdier, i tillegg til at en slik dispensasjon kan gi uheldig presedens for kommunens behandling av liknende saker. Fylkesmannen kan ikke anbefale at søknaden imøtekommes og vil vurdere å klage på et eventuelt vedtak om dispensasjon. Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen av Fylkeskommunen skriver bla:.fylkeskommunen ser det som uheldig dersom kommunen tillater lokalisering av spredt boligbygging i åpenbar konflikt med de retningslinjene som kommunen sjøl har vedtatt i kommuneplanen. Det vil undergrave kommuneplanen og hensikten med retningslinjene. På bakgrunn av høringsbrevet kan det se ut som om konfliktene er såpass store at kommunen ikke bør tillate tiltaket. Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til SIDE: 111

21 Sak 28/12 drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl Videre krever søknaden fradeling etter jordlova 9 og 12. Saken er derfor avhengig av å behandles etter to lovverk. Sigdal kommune behandler slike saker under ett, slik at vedtaket blir delt i to. Dispensasjonssøknaden blir behandla etter pbl og fradelinga både etter pbl og jordlova. Vurdering etter plan-og bygningslova (pbl): I ny pbl (2008) er dispensasjonsadgangen stramma inn fra gammel lov (pbl. 1985, 7). I 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er begrunna med at søkers sønn med familie ønsker å bosette seg på eiendommen. Søker påpeker at bosettingshensynet må tillegges stor vekt. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. I retningslinjene står det bla følgende: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk,- natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. Videre er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som fradeling og bygging ikke skal komme i konflikt med. Søknaden vil komme i konflikt med flere av lokaliseringskriteriene, de to viktigste er nevnt nedenfor. Bebyggelsen må ikke lokaliseres på dyrka mark, dyrkbar mark eller god skogsmark. og Bebyggelsen skal plasseres slik at det ikke forstyrrer markerte naturelement, kulturminner, friluftsliv, seterlandskap/bebyggelse, kulturlandskap, vassdrag med tilstøtende areal. Videre har kommunen retningslinjer som sier bla: Dyrket jord må ikke nedbygges. og Adkomstvei må ikke føres over dyrka eller dyrkbar mark. SIDE: 112

22 Sak 28/12 Tomta ligger i et innmarksbeite som er noe tilvokst. Veien opp til tomta vil gå igjennom både innmarksbeite og fulldyra jord. I tillegg til å beslaglegge dyrka mark vil veien bli godt synlig i terrenget. Hovland ligger i Kjørkebygda i Eggedal som i Nasjonale registreringer av verdifulle kulturlandskap i Buskerud har høy kulturhistorisk verdi. Adkomsten til tomta vil bli svært bratt og jf befaring vil veien trolig gi stigningsforhold på mer enn 1:10, noe som ikke kan anbefales som adkomstvei. Det er vurdert andre tomtealternativer, men det er jf søker bare omsøkte tomt som er aktuell for søkers sønn og hans familie. Videre har både fylkeskommunen og statlige myndigheter uttalt seg negativt til saken. Kommunen skal derfor ha svært gode grunner for å godkjenne en dispensasjon da det i lovteksten står at man ikke bør godkjenne en dispensasjon der statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf pbl 19-2, 4.ledd. I denne saken varsler Fylkesmannen at de vil påklage vedtaket om kommunen tillater bygging. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte boligtomt slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Vurdering etter jordlova: Søknaden skal behandles etter jordlovas 9 og 12. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Forbudet mot omdisponering i jordlovas 9 første ledd sier: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Rundskriv M-4/2003 sier bla følgende: Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet Omdisponeringsforbudet legger opp til et strengt jordvern. Det viser krav om at særlege høve må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene. Det kan tas hensyn til planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. I henhold til brev fra landbruks- og matdepartementet og miljødepartementet av var det et mål at nedbygginga av dyrka mark skulle halveres innen Dette målet ble ikke oppnådd, men det er fortsatt et viktig nasjonalt mål at dyrka mark skal ha et sterkt vern som hindrer nedbygging. SIDE: 113

23 Sak 28/12 Jordlovas 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som brukes eller kan brukes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delinga er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Sjøl om et eller begge vilkåra for unntak er oppfylt gir dette likevel ikke automatisk rett til fradeling. Om et eller begge vilkåra er oppfylt skal det i den videre avgjørelsen tas hensyn til om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det skal tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan og bygningslova og hensynet til kulturlandskapet. Søknaden er begrunna ut fra et privat ønske, sjøl om bosettingshensynet også er en samfunnsinteresse. Sigdal kommune har et sterkt ønske om økt bosetting. Tomtegrunnen ligger i dette tilfellet på innmarksbeite, mens veien går over både innmarksbeite og fulldyrka areal. Veien til tomta vil dele innmarka på Hovland i tillegg blir tomta liggende i et beiteområde. Dette kan gi driftsmessige ulemper for gården, noe som igjen kan føre til begrensninger for drifta i framtida. Konklusjon: Det er forholdsvis få søknader om fradeling til spredt boligbygging i Sigdal. I kommuneplanen er det klart gitt uttrykt for at Sigdal kommune skal ha en positiv holdning til spredt boligbygging innenfor gitte lokaliseringskriterier. Kommunen har et sterkt ønske om økt bosetting og boligbygging, men i dette tilfellet er tomteplasseringa i strid med lovverket og nasjonale føringer. Tomtas plassering og adkomsten vil gi nedbygging av dyrka mark, virke negativt for et område som er definert som et viktig kulturlandskap og kunne føre til driftsmessige ulemper. Regionale og statlige myndigheter har uttalt seg negativt til tiltaket og varsla at de vil påklage vedtaket. Fradelinga i dette LNF-området kommer i konflikt med flere av kommuneplanens kriterier og vil slik sett svekke kommuneplanen som et viktig styringsverktøy. Ulempen ved å gi dispensasjon vil i dette tilfellet være større enn fordelene. Klagebehandling: Fylkesmannen skriver bla i sin klage av : Sigdal kommune har gitt dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av en boligtomt fra eiendommen Hovland som ligger i Eggedal Kjørkebygd. Området er registrert som et viktig kulturlandskapsområde, med både botaniske og kulturhistoriske verdier. Dispensasjonen er både i strid med kommuneplanen for Sigdal og nasjonale føringer for bevaring av dyrka mark og viktige kulturlandskapsverdier, i tillegg til at en slik dispensasjon kan gi en uheldig presedens for kommunens behandling av dispensasjonssøknader. Fylkesmannen klager på kommunens vedtak og ber om at vedtaket blir omgjort. Vi krever at klagen gis oppsettende virkning. I brev av imøtekommer kommunen fylkesmannens krav om at klagen gis oppsettende virkning og grunneier orienteres om dette. SIDE: 114

24 Sak 28/12 Fylkesmannen peker i sin klage på at sjøl om dagens kommuneplan er av eldre dato er det ikke gitt at en ny kommuneplan vil ha mindre fokus på bevaring av dyrka og dyrkbar mark. Disse føringene er sterke nasjonale føringer og gjelder all saksbehandling på alle nivåer. I tillegg legger fylkesmannen vekt på at det finnes flere boligområder i Eggedal som vil ivareta kommunens ønske om økt bosetting. Fylkesmannen konkluderer med at det ikke fremkommer relevante fordeler som veier klart tyngre enn de ulempene som dispensasjonen vil innebære for de offentlige hensyn som LNF-formålet skal ivareta. Dispensasjonen vil således føre til uheldig presedens for kommunens behandling av dispensasjonssaker. De mener at kommunens begrunnelse for vedtaket ikke er tilstrekkelig ut fra krava i plan- og bygningslova I brev av klager Anne Elisabeth Smedstad og Astrid Skaar på veitraseen. Denne klagen vil ikke være relevant da det nedre alternativet for veiløsning ikke kan godkjennes. I brevet til Fylkesmannen av har kommunen redegjort for alternativ avkjøringsmulighet, med kommunens anbefalte stigning på maksimalt 1:10. Dette kom ikke godt nok fram i saksutredningen til møtet , men ble kun redgjort for i møtet. Det opprinnelige forslaget til avkjøring kunne ikke godkjennes pga manglende frisiktsone. Det er derfor kun alternativet ved garasjen som nå er aktuelt. Det er gjennomført ny veibefaring i saken og kommunen har i tillegg mottatt presisering fra Drammensregionens brannvesen IKS om at de krever maksimal stigning på 1:8 for vei til bolig. Dette kreves ut fra Forskrift om tekniske krav til byggverk 11-17, 1 ledd: Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Veiledningen sier videre at behovet for kjørbar adkomst til og rundt byggverk og oppstillingsplasser må avklares med brannvesenet mht. veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørebredde osv. Ut fra denne presiseringen må kommunen kreve at veien maksimalt har en stigning på 1:8. Søker er informert om dette og endelig forslag til veiløsning vil bli lagt fram i møte. En slakere veitrase vil naturlig nok være mer arealkrevende. Klagen fra Fylkesmannen av vektlegger de samme momentene som i høringsuttalelse fra Kravet fra Drammensregionens brannvesen IKS om maksimal stigning på 1:8 må kommunen forholde seg til. Dette fører til at ny veiløsning vil berøre et større areal av innmarka. Momentene som har kommet fram i klagebehandlinga er i hovedsak de samme som ved første gangs behandling. Unntaket er kravet til stigningsforhold for veien. Med bakgrunn i dette opprettholdes hovedutvalgets vedtak av Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift opprettholder vedtaket av , da momentene som har kommet fram i klagebehandlinga i hovedsak er de samme som ved første gangs behandling. Hovedutvalg for næring og drift viser til plan og bygningsloven 19-2 og Jordlovens 1, 9 og 12 og gir dispensasjon og godkjenner fradeling av tomt som det søkes om. Nåværende kommuneplan er utdatert og skal opp til ny behandling i nåværende periode. Hovland er en gård sentralt plassert i Eggedal med gangavstand til skole og barnehage. Dette SIDE: 115

25 Sak 28/12 gjør områdene rundt gården svært aktuell for boligbygging. Vi poengterer viktigheten av spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i bygda. Dette mener vi gir langt flere fordeler enn ulemper og vilkårene i plan- og bygningsloven blir derfor oppfylt. Ved sterke samfunnsinteresser gis det også fradeling etter jordloven. Jordlovens formålsbestemmelse i 1 sier at bosettingshensynet skal gis stor vekt og som et grunnlag for delingssamtykke. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 14/12 den Behandling: Svein Jacob Hollerud bad hovedutvalget vurdere hans habilitet. Hovedutvalget erklærte Svein Jacob Hollerud inhabil i saken. Rune Kaino Nicolaysen stilte som vara for Svein Jacob Hollerud. Det ble stilt spørsmål om det vil være tilfredsstillende stigningsforhold fra kommunal vei fram til tomta. Anbefaling er maks stigning på 1:10. Frode Haugen fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan og bygningsloven 19-2 og Jordlovens 1, 9 og 12 og gir dispensasjon og godkjenner fradeling av tomt som det søkes om. Nåværende kommuneplan er utdatert og skal opp til ny behandling i nåværende periode. Hovland er en gård sentralt plassert i Eggedal med gangavstand til skole og barnehage. Dette gjør områdene rundt gården svært aktuell for boligbygging. Vi poengterer viktigheten av spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i bygda. Dette mener vi gir langt flere fordeler enn ulemper og vilkårene i plan- og bygningsloven blir derfor oppfylt. Ved sterke samfunnsinteresser gis det også fradeling etter jordloven. Jordlovens formålsbestemmelse i 1 sier at bosettingshensynet skal gis stor vekt og som et grunnlag for delingssamtykke. Frode Haugens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan og bygningsloven 19-2 og Jordlovens 1, 9 og 12 og gir dispensasjon og godkjenner fradeling av tomt som det søkes om. Nåværende kommuneplan er utdatert og skal opp til ny behandling i nåværende periode. Hovland er en gård sentralt plassert i Eggedal med gangavstand til skole og barnehage. Dette gjør områdene rundt gården svært aktuell for boligbygging. Vi poengterer viktigheten av spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i bygda. Dette mener vi gir langt flere fordeler enn ulemper og vilkårene i plan- og bygningsloven blir derfor oppfylt. Ved sterke samfunnsinteresser gis det også fradeling etter jordloven. Jordlovens formålsbestemmelse i 1 sier at bosettingshensynet skal gis stor vekt og som et grunnlag for delingssamtykke. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 28/12 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. SIDE: 116