Helsesøstrenes profesjonelle identitet
|
|
- Arnhild Torgersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsesøstrenes profesjonelle identitet Berit Misund Dahl, PhD NTNU i Ålesund Helsesøsterkongressen Lillehammer 20. sept. 2016
2 Disposisjon Hensikt Metoder Funn Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Oppsummering 2
3 Hensikt Gjennom intervju med helsesøstre: Bidra til å utvikle kunnskap og forståelse av profesjonell identitet Få økt kunnskap om hvordan helsesøster utfører sine oppgaver Hvordan de kan bidra til bedre folkehelse, til økt livskvalitet og til reduserte helseforskjeller i befolkningen Gjennom analyse av rammeplanen: Avdekke statlige prinsipper og strategier for hvordan helsesøstrene skal fremme helse og forebygge sykdom 3
4 Artikkel 1: Contradictory discourses of health promotion and disease prevention in the educational curriculum of Norwegian public health nursing: A critical discourse analysis Samfunnsmessige diskurser kan påvirke helsesøstrenes identitetskonstruksjon Rammeplanen (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005) er en link mellom samfunnet og utdanningen - styrende funksjon - sikre ensartet faglig nivå Ved å analysere mulige dominerende og tilslørte diskurser: avdekke underliggende statlige strategier i form av sosiale krav og forventninger til helsesøstertjenesten 4
5 Funn En konkurrerende biomedisinsk og samfunnsvitenskapelig kunnskapsdiskurs dominerende biomedisinsk kunnskapsfokus/ sykdomsfokus: forebygge astma/ allergi Mindre fokus på helsefremmende arbeid, sosiale prosesser og kommunikasjon En paternalistisk metadiskurs Underliggende ekspertideologi Ressurstenkning, mestringsfokus og empowerment fraværende En hegemonisk individuell diskurs Hovedfokus på individnivå Oppgaver knyttet til større grupper eller befokningsnivå knapt nevnt 5
6 Konklusjon Nyere politiske dokument fokuserer på helsefremming både på individ- og befolkningsnivå (Meld.St.16 ( ). Det er lite fokus på empowerment-perspektivet i rammeplanen Befolkningsperspektivet er lite vektlagt Rammeplanen bør revideres: behov for større fokus på helsefremmende innsats på individ og befolkningsnivå 6
7 Artikkel 2: The meaning of ethically charged encounters and their possible influence on professional identity in Norwegian public health nursing: A phenomenological hermeneutic study Slik helsesøstrene beskriver praksis og hvordan verdier og kunnskap blir brukt og integrert i klinisk praksis, gir et bilde på hvordan helsesøstrene forstår seg selv og sin identitet Problemstilling: Hvordan erfarer helsesøstre å være i etisk følelsesladede møter, og hvordan kan disse erfaringene påvirke deres profesjonelle identitet? 7
8 Metode Design: kvalitativ studie, individuelle intervju, fenomenologisk hermeneutisk analyse (Lindseth og Nordberg, 2004) Datagrunnlag: strategisk utvalg av 23 helsesøstre fra ulike kommuner i to fylker i Norge Inklusjonskriterier: utdannet helsesøster, arbeide i helsestasjons- og/ eller skolehelsetjenesten Praksiserfaring: fra år, gjennomsnitt 11.2 år 8
9 Funn artikkel 2 Å føle ansvar Opptatt av velferden til barn, unge og familier Uklare grenser arbeid/ privatliv Å være engasjert Bekymret på brukernes vegne Advokat for brukerne Å kjenne seg trygg Takle motstridende lojaliteter Være modig Oppnå tillit Å kjenne seg utilstrekkelig Svikte i å møte forventninger fra brukerne Uviktig for brukerne 9
10 Sitat helsesøster (uklare grenser): «Hvis jeg er ute blant folk, forteller jeg ikke alltid at jeg er helsesøster i tilfelle folk ønsker å dele alle deres personlige fortellinger med meg, fortellinger som jeg ikke er interessert i å høre utenfor jobb fordi jeg ikke kan stille spørsmål som jeg normalt ville ha gjort på jobb, og derfor, kan ikke gi rådene som jeg normalt ville gitt heller».
11 Helsesøstre kunne oppleve seg som barnas advokat. En helsesøster sa det slik: «Jeg følte meg litt presset inn i et hjørne. Det hadde vært bedre å overse det enn å bli involvert i konflikten, men du har egentlig ikke mulighet til å la være å involvere deg»
12 Konklusjon Nær relasjon helsesøster/ bruker Interaksjonen som etisk fordring Hensynet til brukeren overskygge institusjonelle krav (økonomi/ effektivitet) Fortellingene tydeliggjør moralske dimensjoner i helsesøsterfaget Å reflektere over etiske dilemma i utdanning og praksis kan bidra til å kartlegge alternative handlingsvalg, til en god profesjonell praksis, og en tydelig profesjonell identitet 12
13 Artikkel 3: Meanings of knowledge and identity in public health nursing in a time of transition: interpretation of public health nurses` narratives Også en undersøkelse av sammenhenger mellom erfaringer i praksis og konstitueringen av helsesøstrenes yrkesidentitet Problemstilling: Hvordan kommer helsesøstrenes kunnskap til uttrykk i møte med brukerne, og hvordan kan disse erfaringene påvirke identiteten til profesjonen? 13
14 Funn artikkel 3 Å være en generalist Kunne «litt om alt» Bruke klinisk skjønn Å være den som aktiverer og stimulerer Avdekke ressurser Vektlegge mestringsstrategier Å være opptatt med individuell problemløsning Mye tid på brukere med særlige behov (sykdomsfokus) Følge retningslinjer og protokoller Opplevelse av å mangle spesialisert kunnskap 14
15 Nyutdannet helsesøster: «Å, jeg følte at jeg måtte gi et svar med en gang, og du innser ikke helt at det er mulig bare å si» jeg vet ikke» og at du trenger tid til å finne ut om det, og komme tilbake til dem. Vanligvis aksepterer folk dette, og oftest føler de at de blir tatt på alvor».
16 Konklusjon Tidspress i konsultasjonene og ukritisk bruk av forskningsbasert kunnskap og prosedyrer kan bidra til å svekke den kliniske dømmekraften Tidspress kunne også medføre at det primærforebyggende fokuset ble fortrengt til fordel for å løse enkeltelevers problemer og en overgang til behandlerrollen Helsesøstrene har en bred generalist-kunnskap om deres hovedmålgruppe: alle barn, unge og familier, på området helsefremming og sykdomsforebygging spesialist-generalist identitet 16
17 Mål: Kunnskapsbasert praksis Vanskelig å kombinere evidensbasert kunnskap med klinisk vurdering Å kunne balansere evidensbasert kunnskap (episteme), mot praktisk kunnskap (techne) og klinisk vurdering (fronesis), i en helhetlig tilnærming og i dialog med brukeren, kan igjen tydeliggjøre yrkesidentiteten 17
18 Konstituering av profesjonell identitet Konstrueres i et samspill mellom helsesøstrenes personlighet, historie og utdanning, og gjennom møter med brukere, kolleger og samarbeidspartnere i praksisfellesskap Ricoeur (1992) forstår identitet som todelt: idem (det identiske, det samme) og ipse (selvet). De to delene bindes sammen gjennom fortellinger og konstituerer en narrativ identitet. Når helsesøstrene forteller hverandre historier fra praksis, kan historiene flettes sammen med noen felles historier eller karakteristikker om profesjonen, og en kollektiv yrkesidentitet kan utvikles. 18
19 Oppsummering Helsesøsters mandat og praksis kompleks og mangfoldig; utfordrende for konstituering av profesjonell identitet Usikkerhet rundt helsesøsters mandat og posisjon i organisasjonen Frustrasjon knyttet til prioritering kan velge å prioritere de som trenger det mest, selv om det går på bekostning av de mange Etiske konflikter og dilemmaer paternalisme vs. empowermentideologi Maktforhold krever følsomhet og lytteferdigheter 19
20 Helsesøsters profesjonelle identitet BMD NTNU i Ålesund
21 Referanser Dahl, B. M. (2015). The meaning of professional identity in public health nursing. (Dissertation), University of Bergen, Bergen, Norway. Dahl, B. M., Andrews, T., & Clancy, A. (2014). Contradictory discourses of health promotion and disease prevention in the educational curriculum of Norwegian public health nursing: A critical discourse analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 42(1), Dahl, B. M., & Clancy, A. (2015). Meanings of knowledge and identity in public health nursing in a time of transition: interpretations of public health nurses narratives. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29(4), Dahl, B. M., Clancy, A., & Andrews, T. (2014). The meaning of ethically charged encounters and their possible influence on professional identity in Norwegian public health nursing: a phenomenological hermeneutic study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28(3), Fairclough, N. (2010). Critical discourse analysis: the critical study of language. Harlow: Longman. Lindseth, A., & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18, Meld.St.16. ( ). Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2005). Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning av Ricoeur, P. (1992). Oneself as another. Chicago: University of Chicago Press. 21
Helsesøsterrollen under press?
Helsesøsterrollen under press? Fagdager LaH i Nordland 15.febr. 2017 Berit Misund Dahl, PhD, NTNU i Ålesund Kunnskap for en bedre verden Innhold Helsesøsterrollen Helsesøsterfaget Samfunnsmandatet Kunnskapsbasert
Detaljer12 Helsesøstertjenesten i et innovasjonsperspektiv
12 Helsesøstertjenesten i et innovasjonsperspektiv BERIT MISUND DAHL, NTNU SAMMENDRAG Helsetjenestepolitikken vektlegger innovativ tenkning for å møte utfordringene i helsetjenesten. Denne artikkelen vil
DetaljerÅ være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas
Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer
DetaljerSamisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier
Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerUtvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen
1 / 7 Utvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen kristin.sofie.waldum.grevbo@nsf.no; anne.myhrene@inn.no Videreføring av Rapporten 2 / 7 Søknad om tilskudd til faglige utviklingstiltak
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerKan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte
Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kirsten Tornøe førstelektor/phd student, LDH/MF 4. Landskonferansen i
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerOm det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida
Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerHELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?
HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerInnhold. Innledning... 12
Innhold Innledning... 12 Del 1 Helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie Kapittel 1 Utvikling av kommunale sykepleietjenester utenfor institusjon... 16 Kari Glavin, Åse Snøtun, Edith Roth Gjevjon og Lisbeth
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerVirksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.
Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.September 2017 1 Oversikt Virksomhetsstyring med fokus på risikostyring Nasjonale
DetaljerMed hverandre for hverandre
Med hverandre for hverandre Aktive seniornettverk et prosjekt til inspirasjon Gratulerer med et vel gjennomført prosjekt. Prosjektet har løftet fram viktige omsorgspolitiske og praksisnære perspektiver
DetaljerUtfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet. Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014
Utfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014 Fokus Hvordan kan folkehelse som samfunnsutfordring karakteriseres? Hvilke utfordringer og muligheter finnes?
DetaljerTillit og ledelse Dekanskolen. Helge Skirbekk
Tillit og ledelse Dekanskolen Helge Skirbekk Tillit til ledere! 1 av 10 har tillit til at ledere er sannferdige! Problem fordi tillit er viktig! Tillit påvirker mulighet for påvirkning! Tillit påvirker
DetaljerBeate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg
Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerHelsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)
Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerÅ navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere
Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle
DetaljerLivet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerSalutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan
Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier Fungerende forskningssjef,
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerInnledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14
7 Forord.................................................... 5 Innledning... 13 Hva dreier boken seg om, og hvem er den for?... 13 Hvordan er innholdet organisert?... 14 Kapittel 1 Kunnskapsområder, fagområder
DetaljerAvdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten
Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerHelsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerSATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
Detaljer«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»
4. FEBRUAR 2015 «Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» Seminar NSF LaH Akershus Sanner 2. februar 2015 Merete W. Hanssen-Bauer Høgskolelektor,
Detaljer(U)Trygg arbeidsplass. ved vold & trusler? Kollega & fagforening. utfordres. Flesland Børge Skåland
(U)Trygg arbeidsplass ved vold & trusler? Kollega & fagforening utfordres Flesland 24.10. Børge Skåland PhD-studien Beskrive og forsøke å forstå: Pedagogs subjektive opplevelse av vold og trusler fra elever
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerInnhold. Forord Bokas oppbygging... 13
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Bokas oppbygging... 13 Kapittel 1 Inkludering... 19 Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser Anne-Lise Arnesen Inkluderingsbegrepet perspektiver... 19 Inkludering
DetaljerHelsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid
Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid Emnekode: VHE120_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Sosialpedagogikk i lys av endrede historiske og kulturelle vilkår tid for fornyelse... 16 Mira Aurora Marlow & Kari Søndenå Innledning... 16 Barndomshistorie og
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring
DetaljerDe viktigste resultatene for tilbud til barn og unge
De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen
DetaljerINF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerKunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
Kunnskap og danning i skolen Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Disposisjon Presentasjon av empiri: nyere forskning om skolens betydning
DetaljerHvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh
Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper
DetaljerEtikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016
Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerVirksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017
Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
Detaljer«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care
«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care Disputas 3.september 2015 Bente Prytz Mjølstad Allmennmedisinsk forskningsenhet
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerPå tvers av det meste sammen med de fleste
På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger
DetaljerEt etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS
Et etisk blikk på velferdsteknologi Pernille Næss, rådgiver KS De varme hendene vs den kalde teknologien? Hva forteller denne historien oss? Forby Facebook i arbeidstiden? Innføre strenge retningslinjer?
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerRehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO
Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker
DetaljerHelsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
FAG Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de
DetaljerMAa INNSIKT 08.11.2013 1
Den etiske fordring Organisasjonsetikk og profesjonsetikk Hverdagskultur, lederen som kulturbygger Etisk refleksjon og etiske dilemma Når sant skal sies, mine modige møter Moralsk stress Arbeidsglede og
DetaljerSlutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening
Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens
DetaljerUse of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study
Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education
DetaljerKAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet
KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk
DetaljerHelsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen
Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen Forstå familien i et sosialøkologisk perspektiv 2 Folkehelseloven
DetaljerKlinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk
DetaljerUtenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle
DetaljerForskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer
Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer Claire Glenton Astrid Austvoll-Dahlgren Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten/ Norwegian branch, Nordic Cochrane Centre Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret
DetaljerBarnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud
Innhold Prolog flere fortellinger til Louise... 17 Kapittel 1 Studier av narrative praksiserfaringer... 21 og Magli Sofie Økland Introduksjon... 21 Profesjonalitet og vitenskapeliggjøring av barnehagekunnskap...
DetaljerEr omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard
Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerTillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere
Tillitsbyggere i Risør Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Snakk med den som sitter ved siden av deg Hva forbinder du med ordet tillit Hva gjør deg tillitsfull når
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerOpplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse
DetaljerInnhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN
Innhold 5 Innhold Innhold Forord.................................................. 11 Innledning.............................................. 13 Målgruppe.............................................
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerForord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg
Innhold Forord... 11 Litteratur... 16 Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg... 17 Introduksjon... 17 Metode... 22 Resultater... 24 Etiske utfordringer og dilemmaer i rehabiliteringsprosesser...
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerLæringsmiljøutvalget - NTNU
Læringsmiljøutvalget - NTNU En sektor i bevegelse 2 Utdanningsområdet Hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin,
Detaljer