Nr PRIS I LOSSALG kr. 39 NORGES NATURVERNFORBUND Ç,/ -, i ii. r i

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 11994 PRIS I LOSSALG kr. 39 NORGES NATURVERNFORBUND Ç,/ -, i ii. r i"

Transkript

1 Nr PRS LOSSALG kr. 39 NORGES NATURVERNFORBUND Ç,/ -, r. r

2 Det Utgvor: Norges Naturvernforbund Postboks 2113 Grüner lølka, 0505 OSLO, Norge. B.søksadresse: Nedregate 7 Tf: Telefa.x: Rankglro: Postgro: Ansvarlg redaktør: Gunnar Bolstad Redaksjonssekretær: Jon Knut Berg Redaksjonen: Øysten Dahle Kraft, Ola Glesne, Rasmus Hansson, Ragnhld Noer, Ole P. Peder sen, Jon Brger Skjærseth, nger Spangen, Sgny Svend. sen, Knut Are Tvedt. NATURVERN M FORBUNDET Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 OSLO, Norge. Natur&Mlj 0 Medlomskontngent Norges Naturvernforbund: Personlg medlem: (nkl. Natur & Mljø) kr. 200, Ponsjonster: (nkl. Natur & Ml jø) kr. 100,- lvsvnrg medlemskap: kr ,- 6d,lftsmedlemskap: Fra kr ,- Mollrmner av Norges Natur vor,lorhund er automatsk sllot lv det fylkes- og lokal- lkc nmende sokner tl. Naturv.rntorbundets fylkeslag: 5 n f nlunclüt Østfold: Leder A,,l Âs n. tll.p rnrkstad, tlf. l l Ml/tas ,),,, (arl Oslo ogakers «r yl Husebye, tf.p çcor, Oslo, lt..11/lar pfl.utnl,t Hodmark: Le..,-.lal. ll.p ( v l lpplntd: Leder l 3235,,to l. ),l r, lt. 00 ZF lk 58 N*fuefl., ll).h) rnl: Le c.. twlnw, nm,, r 111 Konw Dlle, l! O4 NøfLNb.t1bNW l. n ler 4?,Obn tl. t% ) : ))l) )l, 2027, jn. s. - -lf l ø, Delk. l,,, 1), 4...t...),.. Annonser: Naturvernforbun dets Markedskontakt A/S Tf.: Deslgn/lay-out: dedbsgn, Ketll Berger Sats, rapro og trykk: Frogner Trykkerer AS Natur & Mljø trykkes på klorfrtt papr. Abonnement nsttusjoner: kr. 325,- Abonnement enkeltperso ner: kr. 215,- Bestlles hos Unverstetsforaget, Abonnementsavdelngen, Postboks 2959 Tøyen, 0608 OSLO Tf Naturvernforbundet nnestår kke for mljøvennhgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & MljØ. der Stg Olsen, tlf.p Kontor: Arendal, fax Naturvern forbundet Vest-Agder: Le der Torunn Krstansen, tlf.p Kontor: Hæstad svngen, tlf/fax Naturvemforbundet Rogaland: Le der Annd Lomeland Jacobsen, tlf.p Kontor: Sta vanger, tlf , fax Naturvern forbundet Hordaland: Faglg leder lngvl Gåsemyr Sæ berg. Kontor: Bergen, tf , fax Naturvern forbundet Sogn og Fjor dane: Leder Erk Solhem, tlf.p Naturvernforbundet Møre og Roms dal: Leder Ola Fremo, tlf.p Kontor: Molde, tf , tas Natun,ernforbundet Sør-Trøndelag: Leder Mart Njaa. Kontor: Trond hem, tlf , fax Naturvernforbundet Nord-Trøndelag: Leder Anne Kjerst Bakken. Kontor: Stenkjer, tf , far Naturvern forbundet Nordland: Le der Knut Sørgaard, tlf.p Kontor: Bodø, tlf/fax Naturvernforbundet Troms: Leder Stg Ulvang, tlf.p Kontor: Tromsø, tlf , tas Naturvemforbundet Fnnmark: Kon taktperson: Kan Moan, tlf Kontor: Krkenes, tlf , fax Natur og ungdom: Leder Hed Sø rensen. Kontor: Oslo, tf , tas Prosjekt Mljøvennlg OL: Prosjektle der Olav Myrholt, tlf.p Kontor: Llleham mer, tlf , fax Barentshavulvalget: Leder Bente Aa sjord. Kontor: Lenes, tf , far Nudsjøut valget: Kontaktperson: 51cm Fjeldstad, tlf.p På Normans vs nnhold APROPOS SKYTEFELT ÅMOT: Dette er hva jeg kaller egjakt, det eneste v mangler er målsøkende raketter! ngen åpnng ORGE ER BLTT en nl.l l\l,ll,l l,lul lll,llçl. DenevårenslalSlorlll;l 1.1.lll,llc t ytterlge-e utvdelse.tv ulll vl %Ollhl, ll. Nå er det ye feller utt ll \ to l,, Skagerrak som skal pnes ur,) l) l.11 ( fe sste årene har o)evlrks))ll) l) l 1-1:1 t sla dg nærmere land. Jj onske u(tltl. 11)1 leteborngfjærestelr ne llllllll 1ll 0(2 11)111 rtel l 1,1)4) )1 l.11 l. lf,((,( tl ll t, )l) l. (,(l 1(1V Leder 1l 01lllV l, lll,.lll. F l, 1lS., t.ks tl handler det ogs (1111 t.v.t le l, l(,),l l hull l el av de rrest beytl J 11111) l lt l t )s u,l,. tngsledrftene tet l. ho l 1)1111,ol, t lelllesrllt,., l 1.7 llcnergjeste(ltthl.l e, llllllll, 11s1 l llell nescer bruker Sk,; l L )01 erjt lll,. kommerde fasll,e, %1 L v k slcll tl lylle (l) lv( ge, og de er h k l. ll)lsnhlg av typen (Fl vo nær kysten lc l l l ndre konsekvenser tlr llor Krstansand ( 1111,-t tk..lçosk. Sannsynhglelen for at et oljestl.t l t over 80 prosent. Det er 1ptlll. l l velk kket letetase automatsk vl føre tl knllu sl tl lull. Nr oljen er funnet, blr presset fra u,lt.111,11o N.erngs og Energdeparte mentet for St l, l, uvlg llustrert av Senterpar tets lylkts tllot.11,1 rttndelag, Kolbjørn An c ud, unk t l l N rlle leltet: er allerede nvesterl l 1111 h ur n ner p- feltet leteaktvtet. Et ne nuf kollll )J 1l lst og lsensfase, sa Alrneld. )erh t a l 1111 lgel ha klart for seg at en avstem nngonu, l.lln. t nyeområdenevrkelgheten dreer s, l. 11 le tl regulær utvnnng. Flere part t. t l) l k lrlpoet må ned. Det betyr prakss.l n nl.t, pne nye områder. 0.. By mot by9d naturvernet Faste spalter: Portrettet: OLAV MYRHOLT 13 Grønn hverdag 15 stormkjøkkenet 20 Mn natur 30 Bøker 38 Påklngen 39 Blekkulf 42 Lesernes galler 46 Bomber o ranater sde 16 Forsdefoto: Sven Erk Dah/Samfoto N&M1.94-3

3 vl 4 ård Løken er født 1964 Vadsø. Han vokste opp Numedal, men er nå bosatt Oslo. Han har stort sett levd av å foto grafere de sste to tre årene. fjor høst ga han ut sn første bok, «Oslomarka», sammen med for fatteren Lars Saabye Chrstensen. Boka høstet meget gode krtkker. Løken er formann Norske Naturfotografer, som organserer 44 profesjonelle fotografer. sne blder er Løken opptatt av far ger og form som berende elementer. Han spller på stemnnger og setter stt helt personlge preg på fotografene. 1-lan leter kke nødvendgvs etter det som ofte oppfattes som vakker natn. De opplagte motvene blr sjelden spe nende, mener han. ltt,lçt( v > le en ny dmensjoen, atea hll1enatu 1-en på, ser han. l sj>>rs. ltsle ot s l sv. 1,111.1 l Le sker å vcre jo l s le. Samtdg jlllol 1C, l l Ll), VC1C ro) r,l, tl ( t,()(t llle.ï elg lt fs (ll\ ls n, lelse. l C llt ( lkng er. J vl v Ldnnen lnen, og (1(1 l? c.tlst llr upptatt v -vl ( le l kl nu le. t, 11,1,1(1 tl lsll j) ll.t to top ll\lt 1)11(1(1, str han ( lltt ls.l)ss. l trstker >ster tl.t (OSl_ t l. ved ) t g hele ln,sks, kratt og l l hull relellellel sor folk Vanlg v s Le ppfat ter som vakre. : k HØSTBJERKER: Fra østmarka, Akershus / NM N&M

4 VNTERSKOG: Fra Krokskogen, Rngerke STRÅ oc RM: Fra Spydberg, Østfold. VNTERFOSS: Fra Elgåfossen, Østfold 6 N&M 1.94 N&M1.94 7

5 â;;e, ; J4% SKOGSNTERØR: Fra Ås, Akershus SKOGSBEKK: rt Ve:bergkollen, Nordmarka 3 Dc 0 tl skjerm N&M SGNY SVENDSEN og JON KNUT BERG Bruk av telekonferanser v økende grad overta for flytrafkken nærngslvet. Det vser en spørrerunde NM har foretatt blant de t største selskapene her landet. Men både Samferdselsdepartementet og Luftfartsverket planlegger utfra sterk øknng avflytrafkken årene som kommer, og tar kke hensyn tl den nye utvklngen nnen teletjenestene. eletjenester er et stort vekstmarked. Mange nærngslvet ser mulgheter tl store kutt kostnadene ved å erstatte flyreser med te lekonferanser. en telekonferanse stter motedeltakere et rom med TV-skjerrner. Her kan de kommunsere med andre mø tedeltakere som oppholder seg på helt andre steder. På denne måten slpper de lange flyreser for å dedbsgn. Ketll Berger 8N&M.94 N&M1.94 9

6 e Det Da For V møtes, og mljøproblemene knyt tet tl luftfarten blr redusert. N&M forela følgende spørsmål for de t største bedrftene Norge: «Reg ner dere med at bruk av telekommun kasjon (for eksempel telekonferanser) vl føre tl redusert bruk av flyreser selskapet årene framover?» Få kunne g helt konkrete svar, men tendensen var klar: nærngslvet regner med at te lekommunkasjon vl erstatte en del av flytrafkken. Satser på TV-møter For eksempel ser ABB at «det er helt klart at moderne telekommunkasjons systemer, blant annet utstyr for tele fonkonferanser og bledtelefon, vl føre tl redusert resevrksomhet tden framover.» Norsk Hydro svarer: «V har nvestert fre TV-møterom for vdeo konferanser, mange møterom er utstyrt med moderne høyttalende telefonut styr for telefonmoter, og elektronsk post tas stadg mer bruk. Alt dette b drar tl å gjøre det lettere å samarbede på tvers av geograf uten å foreta reser.» Akers svar er: «Aker er meget nteres sert mulghetene nnen telekonferan ser, og pr. dato benytter fre av våre større avdelngskontorer vdeokonfe ranser.» Un Storebrand: «Det er svært sannsynlg at selskapet vl ta bruk den ne type utstyr framtden. Det ser seg selv at dette vl redusere reseaktvte ten.» Kværner regner med at selskapets bruk av flyreser vl reduseres med 5 tl 10 prosent, mens Statol nylg har n vestert to telestudoer, tl en samlet prs av 1,4 mlloner kroner. Bare ett selskap ser at det kke har N&M SGNY SVENDSEN H ydro Alurnnum Årdal har n vestert rundt én mllon kroner utstyr for telemøter. Forventet resultat er at kostnadene knyt tet tl resevrksomhet reduseres med 30 prosent. At det er både penger og td å spare p å ta bruk vden- og telefonkonfe ranser, hr ledelsen og de ansatte ved Hydro Alumnm ltt erfare. Med et stort rescbudsjet, bet yr resekutt opp mot 30 prosent noe for vrksomheten. Mljøsjef Stenar l:rnsta og telean svarlg Jaktp Sk s v ved Hydro Alt planer om å nvestere den nye teletek nologen. Det er Den norske Bank. De andre selskapene som regner med mer tele og mndre fly, er Televerket, Kre dttkassen og Esso Norge. Samlet har de n selskapene nærmere ansat te, og de er blant de elleve største sel skapene Norge. Reduserer C0 2-utslpp Transportøkonomsk nsttutt (Tøl) foretok 1992 en resevaneundersøkelse blant flyplassbesøkende. Denne vste at rundt 40 prosent av resene var prvate, mens 6o prosent var tjenestereser. De sstnevnte delte Tøl opp ul ke reseformål. følge Arne Rdeng som står bak rapporten, kan rundt t prosent av tjenesteresene la seg erstatte av tele konferanser. USAs presdent Bll Clnton la høs ten 1993 fram en plan som nneholdt 50 ulke tltak for å redusere utslppene av klmagasser. denne forbndelsen nev nes ny teleteknolog som ett av vrkemdlene. Rapporten slår fast at økt bruk av teleteknolog vl redusere utslppene av C02 med 6,6 mll, tonn nnen år Men norske myndgheter har kke tlsvarende tro på teleteknologens ml jømulgheter. Den nterdepartementa le klmagruppen la fram sn rapport «Drvhuseffekten, vrknnger og tltak» Her ble kke teleteknolog nevnt med ett ord. Spørsmålet om økt bruk av telekommunkasjon nærngslvet har vært dskutert Stortnget. Flertal let Samferdselskomteen uttalte sn nnstllng tl luftfartsplanen for 1993 tl 1997 at «den rvende utvklng nnenfor mnum Årdal ser at det var mulghe ten for økonomsk nnsparng som første omgang gjorde at bedrften n vesterte telekommunkasjon. Argu mentet om lønnsomhet går lettest gjen nom hos en bedrfts ledelse. tllegg er de begge personlg opptatt av også å bruke nvesterngene som ledd bedrf tens mljøprofl. Dersom v klarer å redusere vår re sevrksomhet med 30 prosent, betyr det at v også gr et bdrag tl å redusere ml jøbelastnngene, mener mljøsjefen. På spørsmålet om det kke har vært vanskelg å bryte med den vanlge mø tekulturen, svarer Skamsar dette: teleteknolog og okt bevssthet næ rngslvet om tdskostnader, vl kunne redusere bruken av fly ved motevrk somhet.» Men Samferdselsdeparte mentet har kke fulgt opp denne utta lelsen. Luftfartsverket og Samferdselsdepar tementet planlegger som om ngentng skjer på dette området, og kalkulerer med en fortsatt årlg vekst flytrafkken på vel fre prosent. peroden 1993 tl 1997 skal det Norge nvesteres for 2,7 mllarder flyplassanlegg. tllegg kommer bevlgnngene tl ny hovedflyplass. Det er ventet en sterk vekst flytrafkken år på grunn av lberalse rngen av luftfarten og lavere prser. følge ukeavsen Ny Td regner md lertd SAS med at flytrafkken vl bl som normal gjen allerede kommende vnter. Landsdekkende nett følge nformasjonssjef var Torvk Samferdselsdepartementet vl det kke settes verk tltak som kan oppmuntre nærngslvet tl å nvestere telekom munkasjon heller vrkemdler, for eksempel form av økte avgfter, som kan presse fram mndre bruk av fly ved møtevrksomhet. Televerket er mdler td gang med utvklng og utbyggng av et telenett, et såkalt SDN-system, som kan overføre lyd, tekst, data og bl de på en gang. Planen er at dette skal være landsdekkende fra 1995/9 6. Med et slkt system, kan hver og en stte tele møte på sn egen datamaskn, og det er kke nødvendg å møtes et eget rom for telekonferanser. D Noen barrerer har v selvsagt møtt underves, men det store og hele har nnførngen av vdeokonferanser gått ganske knrkefrtt. V tok bruk vdeo konferanser fjor, og allerede etter et par måneder, vste de ansatte økt vlje tl å bruke den nye teknologen. Hydro Alumnum har tatt bruk v deokonferanser tllegg tl andre tele tjenester, slk som elektronsk post og telefonmøter. Frosta og Skamsar mener at kke alle møter kan gjennomføres med teleteknnolog, men på den annen sde tror de heller kke at bedre kom munkasjon resulterer mer resevrk somhet. Z N&M SGNY SVENDSEN Det ser forsker Enar Flydal ved Te leverkets Forsknngsnsttutt tl N&M. V møter Flydal va TV skjerm, og får erfare hvlke mu lgheter og begrensnnger en telekon feranse gr. V stter Oslo og han Trondhem. postve med bruk av telekon feranse, er mulgheten tl å se og fortol ke kroppsspråket. På den måten blr dette mer enn bare verbal kommunka sjon, slk tlfellet er med rene telefon moter. Men en del av den sosale kontakten forsvnner på vdeomøtene. Konferan sedeltakerne kan kke ta med kaffekop pen ut på gangen og prate uformelt. Dette kan selvsagt ha sne ulemper, men på den annen sde blr telekonfe ranser langt mer effektve enn vanlge konferanser, forklarer Flydal. Holdnngsendrng Enar Flydal er ansvarlg for et pro sjekt Oppland der ulke nstanser nnen psykolog og pedagogkk (PP-tje nesten) utvlder et sarnhandlngsnett verk som skal fylle flere funksjoner. Tanken er å spare reseutgfter ved å flytte møtene over tl telenettet, der fag folk og spesalster kan utveksle nfor masjon. Også elevene kan få spesalst hjelp uten å rese. v startet arbedet, var oppfat nngen at dette var et tlbud som kunne supplere det å mote barna samme rom. Etterhvert har holdnngen endret seg, og de som deltar prosjektet er nå postve tl å bruke vdeokonferanse tl et første mote og enkelte tlfeller stl le dagnose. Jeg tror en slk holdnngsendrng er typsk når man etter en stund lærer seg å kjenne et nytt medum og fnner ut av dets mulgheter og begrensnnger, ser Flydal og peker på de store nnsparng ene kommunene og trygdevesenet kan få form av reduserte reseutgfter. Mer kommunkasjon På spørsmål om han tror telekom munkasjon vl erstatte reseaktvteten nærngslvet, svarer Flydal at forskng vser at tlgang tl flere meder tvert ot skaper mer ko mmunkasjon. å nevne ett eksempel på dette: Da de to kontorene tl Bergen Bank Oslo og Bergen nnførte samme datanett og begynte å sende elektronsk post tl hverandre, økte antall flyreser mel lom Bergen og Oslo. Man skulle tro det motsatte vlle skje. Men nye kontakter mellom mennesker ble skapt, og de an satte fkk etterhvert behov for å treffes anskt tl anskt. De ønsket med andre ord å få både pose og sekk. Men Flydal mener det er mulg å unngå dette problemet, gjennom en annen organserng bedrften. fører dag en form for Ole Brumm-poltkk på dette området. V ser «Ja taldç begge deler». Hvs v vl re dusere mljøbelastnngen ved nforma sjonsflyten samfunnet, må bedrfter, offentlg forvaltnng og poltkerne gjøre stt for å forandre transportmønsteret. Ved

7 Mljøsaken Det Jeg Natur V Portrettet: Olav Myrholt MANNEN SOM FARGET OL GRØNEC Olav Myrholt (j), lederfor Naturvernforbundets prosjekt «Mljøvennlg OL», har vakt nternasjonal oppskt for stt arbed. For første gang hsto ren er mljø bltt en vktg del av et OL-arrangement. Men Olav er totalt unteressert drett. Han vl heller snakke om sne reser tl Nepal. N&M JON K. BERG bltt grepet av rnljødéen. Olav skal holde en ml jønnlednng ved oo-årskonferansen tl TOG tl tter en halvtmes busstur fra Llle- våren. Dessuten er det planer om å opprette en hammer og deretter en tmes skald egen mljøkommsjon OG som skal sle ut de og målbevsst gange nnover sko- mljøfendtlge søkerne. Neste arrangør av vnter gen, kan v sette oss foran pesen OL, Nagano Japan, planla å bygge alpnanlegg den llle trehytta som tlhører Olavs en nasjonalpark. Olav nevnte dette for Sama foreldre. Olav har bedt oss med på ranch. Det tok kke mange dagene før planen ble sene barndommen, speselt fra Snllorden og Ungdom var den beste skoleben hyttetur anlednng ntervjuet. Før mddagen ser- endret. Det er en plan bak alt det Olav gjør, og Sør-Trøndelag, der foreldrene hadde hytte. ken jeg kunne ha hatt. Der fkk jeg mtt sam verer han mors sju sorter, kaffe og den sste slan- uten sdeblkk jobber han seg fram mot målet. Olavs foreldre er lærere, det betydde lange fer- funnsengasjement og jeg lærte mye om organ ten med Rémy Martn VSOP. Han søker enghet og skyr konflkter, er ved Snllfjorden. serng. De største opplevelsene hadde jeg Så kan han sette seg ned og fortelle. Rolg og be- har kommet langt og det er lten lker kysten, jeg har sansen for havet, ser forbndelse med Natur og Ungdoms sommerhersket. Olav er en person uten de store fakter el- uenghet om målene. Nå gjelder det å fnne kon- han og kkker ut av vnduet, der det bare er svar- lere fskeværet Bjørnsund ved Molde. Seks ler følelsesutbrudd. Men det den- krete løsnnger, og da er det mer å te granskogen. Han synes Lllehammer-skogen somre på rad var jeg der, to uker hver gang. V ne fyren har utrettet, står kontrast oppnå gjennom samarbed enn er tung, at landskapet er kjedelg og at byen er lvnærte oss ved å fske, samle vlle matplanter tl det beskjedne ytre. Journalster «Det har bltt konfrontasjon, ser han. småborgerlg. Derfor drar Olav stadg tlbake tl og bytte fsk mot andre matvarer. Det lå kke fra hele verden har kommet for å Olav er snar med å understreke kysten og Snllfjorden. Han synes det er befr noen deolog bak denne noysomheten, v had ntervjue ham om OL og mljø. od takt o tone at han kke jobber alene med ml- ende å komme seg ut. de rett og slett kke mer penger. Men v syntes Washngton Post, CBS, ABC, ja- jøprosjektet, og at de kke fungerer Arbedet med naturvern startet års al- jo det var spennende, og v hadde lange dsku pansk TV, ja, ukentlg kommer et vakuum. deren, da han og noen kamerater drev med fu- sjoner om sjølbergngssamfunnet og avfolk OL-mFet henvendelser fra utenlandsk mc- er samspllet som teller, gleregstrernger Lågendeltaet Lllehammer. 15 nngen av dstrktene. da. Fem ganger har han møtt pre-. ser han. år gammel fkk han oppdrag å starte Natur og Olav synes at mljøarbedet ofte blr for gle sdenten den nternasjonale olym- vse respekt or Ungdom-lag på skolen Lllehammer. Senere ble deslost. pske komté (OG), Juan Antono OLAV VOKSTE OPP LLLEHAMMER. han leder for Lllehammer Natur og Ungdom, må kombnere det faglge med det trve Samaranch. Og Samaranch har natur og mljø.» Han forteller om naturopplevel- foruten at han fkk sentrale verv organsasjonen. lge. Naturvern må kke bl kjedelg. Jeg > MÅLBEVSST: Olav Myrholt er en nøktern og nålbevsst her re, som harfått OL-ledelsen, nkludert sel veste Sama ranch, tl å ta mljøsaken alvorlg. (Foto: Jon K. Berg) 12 N&M 1.94 N&M

8 nntrykkene Har Jeg Jeg Så Jeg Hva At Og Holdnngsendrngene OL Jo, Hvlke For Det Vl Korn har tatt med OL folkene opp ht tl hytta, og det blr en helt annen stem nng enn når v møtes et vanlg kon torlokale nede byen. Med Natur og Ungdom kom Olav seg ut verden. Han ble nordsk koor dnator, og reste mye mellom de nor dske hovedstedene ble han sendt på den nternasjonale generalfor samlngen nda. Det var én uke med møter, to uker med kurs og fem uker med resng nda, Bangladesh og Ne pal. Det satte et merke for lvet. Nepal korn tl å bl Olavs andre hjem. fra dsse resene gkk rett blodet på meg. Det var en ntens opplevelse, ser Olav. For Olav kunne ta det store steget ut verden, tlbakela han mltæret og to års studer ved Dstrktshøgskolen på Lllehammer. WORLD COLLEGE WsT lke nord for San Franssco var neste stopp. Her stu derte han okolog og organsasjonsar bed et nternasjonalt perspektv. Olav valgte dette studet, ford det nlduder te seks måneders arbedsprakss et land den tredje verden. Det ble Nepal, men han stoppet den tbetanske delen av nda på veen ned. Her jobbet han tre og en halv måned som kold og res taurantsjef. Han laget mat og satte opp menyen. Han prøvde seg med fårkål, uten at det falt særlg smak. Restau rantens formål var å skaffe penger tl et utvklngsprosjekt, og Olav fkk jobben gjennom en kontakt på skolen USA. Så har det vdere tl Nepal, der han satte seg på skolebenken. Han hadde al lerede lært seg ltt nepalessk USA. Nepal bodde han hos en nepalessk byfamle og en landsbyfamle. Nå er han adoptert nn to famler. Han er også med vennskapsforenngen Norge Nepal, foruten at han er varamedlem tl styret Utvklngsfondet, Framtden våre hender (Fl V-), som har tre pro sjekter Nepal. Annethvert år drar han tl Nepal. du et romantsk forhold tl Ne pal? har aldr vært fanget av relg ose eller emosjonelle frstelser Nepal. Jeg synes det relgose er fascnerende, men for meg er det en blndve. På den annen sde har jeg vært med pä relg øse rtualer som andre turster kke får oppleve. Ne, det er lte romantsk jeg forbnder med Nepal. Folk der har et stenhardt arbede. Men jeg tltrekkes av nepalesernes sarnværsformer, og deres nærhet tl naturen. Det er en god dug nadsånd, og du får en følelse av tlho rghet. Men dette fellesskapet Nepal nnebærer også en rekke plkter knyt tet tl kjønnsroller, kaster og generasjo ner, og det kan kke overføres tl vårt samfunn. ErrER USA OG NEPA. ble det nwr stu der, denne gang utvklngsstuder ved Fast Angla-Unverstetet Norwch, hvor han tok en Master Degree. Sa ble hans far alvorlg sjuk, og Olav dro hjem gjen tl Lllehammer. Eventyrene tok brått slutt, som han ser. Han stelte hjemme noen måneder, for han fe bruar 1989 begynte jobben som pro sjektleder ved «Mljovennlg OL>. Men han reser mye fortsatt. Bare det sste året har han vært blant annet Sr Lan ka, Pakstan, Nepal, nda, USA og Tyr ka. «V må kombnere det faglge med det trvelge. Naturvern må kke bl kjedelg.» Det var kke drettsgleden som førte Olav tl OL-jobben. Flan har aldr dre vet med konkurransedrett, og følger kke med på TV-sporten. -Jan begren ser seg tl skgång, kajakkpadlng og barske fotturer Hmalaya. er kke noen prnspell mot stander av drett, jeg har bare aldr klart a hevde meg noen gren. hvorfor OL? trengte en jobb nærheten av hjemstedet. Også mente jeg at jeg had de noe å tlføre denne oppgaven, sden jeg hadde mange nternasjonale kon takter og hadde studer om utvklng bak meg. Dessuten kjente jeg de lokale naturvernsakene som kom tl a dukke opp arbedet. ETTER TRE TMERS SM.GODT, julekaker og kaffe, synes Olav det er pa tde å lage mddag. -Jan lager ofte mddag, helst fsk. kveld serverer han kokt torsk, sjølfsket ved Snllorden sommer. Smaker nesten lke godt som ferskt. Tl drkke får v sjolmportert rosvn fra 1-lellas. Utferdstrangen dukker opp alt Olav foretar seg. På senga leser han lor tden en resehåndbok om Sulawes ndonesa. Han og kjæresten sparer penger for å rese (lt. har vært den største skutel sen under dtt arbed med å g OL en mljosde? OL ble så stort. Det ble for mange og for store anlegg. Lekene har vokst seg ut av alle sunne begreper. Grunnen tl det, er en allanse mellom nteressene tl regonale og lokale pol tkere, nternasjonale drettsorganasjo ner og meda. den største seeren? blant de vk tgste aktorene. Det har bltt god takt og tone OL mljøet å vse respekt for na tur og mljø. V har broytet ve for an dre. Mljø har bltt teknsk håndterbart og sosalt spselg. Det har kke bare vært prosjektets fortjeneste. V har også hatt med oss mljovllge aktorer LOOC, Mljøverndeparternentet og den lokale og regonale admnstrasjo nen. Men lokalpoltkere, sportsavde lngen og markedsavdelngen LOOC har mange ganger motarbedet oss. er et ggantprosjekt. Er kke mljotltakene ltt puslete den san menhengen? forhold tl det å kke arrange re OL. Det har aldr vært på tale å lage et mljovennlg OL, slk som prosjektnavnet tyder på. Tl det er mljøbelast nngene for store. Men jeg mener lke vel det var rktg av oss å delta, ford v har oppnådd en del store og vktge tng, ser Olav. Han mener at OL hadde fått en enda sterkere mljoprofl hvs OL-arenaer kunne brukes om gjen, hvs brakkmark var brukt tl utbyggng og hvs an leggene var lagt langs ernbanelnjen. Da kunne v kanskje kommet mljøbalanse, ser han. mljotltak vl folk merke under OL? det første at en del av anlegge ne kke er plassert de mest naturskjønne områdene, slk som planlagt. Dessuten vl de se en del symboltng som at spsebestkket er laget av mas og kan komposteres, kldesorterng av av falle, og at drosjer går på propan. Olav ser at han skal være utrolg let tet nar OL er over. sste året har vært et strev, med tmers arbedsdag, ogsa helge ne. Del har kke vært mulg å ha noe skkkelg sosalt lv. Og nettopp det sosale er det aller vktgste for Olav. du ha med ltt lvsflosof? spør han. gjen! Man lever for sne venner. Det er de som gr deg mnnene og menngen mccl lvet. D Kv kksølv termometre D et radoprogram nyleg, vart der sett fram forslag om å stoppe alt salg av kvkksolvtermometer, og oppfordra tl å skfta ut alle slke. Korles kan en fnna ut om et termometer nneheld kvkksølv eller et anna stoff? Eg tenker da på den gamle typen med glasskule nederst og søyle der en kan lese av tem peraturen. Kva med dc nye dgtale ter mometrene? Det vart nemnt at en kunne levere kvkksolvtermometer tl apotek. Gjeld det alle lan dets apotek? HELSNG MART, VÅGÅMO Statens Forurens nmgstlsyn (SFT) har nylg lcgtfran et forslag tl forskrft on forbud mot mport, pro-. duksjon, eksport og omsetnng av kvkksølvholdge ternometre. Det har mdlertdkommet kommnen tarer om at denne forskrften kan vrke konkurranse rdende på marke det, og at den kanskje kke kan aksepteres nnen for EØS-avtalen. Dette er nå under behandlng byrå kratet og det er derfor uskkert om og når forskrften vl trå kraft. Det er derfor vktg atforbrukerne selv cjor en nnsats for å mnske bruken av kvkksølv, som er en av våre farlgste ml jøgfter. Naturvernforbundet anbefaler alle å skfte ut kvkksølvtermometre tl sprttermometre, bmetaltermometre eller dgtale termometre. For de fleste forbrukere vl et sprttermometer dekke behovet for nøyaktghet. Kvkksølvter mometre kjennes gjen på den solvfarge de og tregtflytende 50)/len. Dgtale ter mnometre nneholder kke kvkksølv som sensor, men batterene kan nneholde kvkksølv. Spør derfor etter batterer uten kvkksølv hvs du kjøper denne typen ter mometer. SFT anbefaler at kvkksølvtermome tre leveres tl apoteket, og følge Norges Apotekerforenrg skal alle landets apo tek ta mot dsse. Det er også mulg å le vere kvkksølvtermometre tl mljøstajo ner for spesalavfall. Termometrene bør begge tlfeller være godt nnpakket ved leverng. Tannlegers bruk av kvkksølv b drar fortsatt tl mesteparten av kvkksølvutslppene Norge (neste/ dobbelt så mye som kvkksølv fra ter mometre). Spør gjerne dn tannlege om hvlke alter natver som fnnes her Mljø - skadelg trevrke D flr Natur og Mljø svarte nge borg på forespørsel om nnkjøp av kompostbe holdere, hvor hun ga en beskrvelse av hvlke materaler som kke bør anvendes, bl.a. trykk mpregnert trevrke. Kan du g en begrunnelse

9 Jeg Jeg Hvs V Jeg FORS VA RSPOSSJON: Ellen Aus land Desel (bldet tl høyre), leder Natur erforbundet Å,not, er forberedt på lang kamp mot Forsva rets planer om et ggantsk skyte og øvngsfelt hennes nærmljø. ÅMOT (Natur Mljø): Ennå er det stllheten som rår over myrer, åsdrag og gammel granskog Åmot Hedmark. Her lusker bjørn oggaupe, lufta hersker kongeørn og traner. Men får Forsvaret det som det vl, skal landets største skyte- og øvngsfelt anlegges her. Bomber og grananter vl splntre stllheten og belte vogner og tanks rve opp terrenget. Men Ellen Aus land Deset, leder Natur vernforbundet Åmot, har mye å forsvare. Hun er for beredt på stllngskrg mot Forsvaret. N&M RAGNHLD SVED og RUNE LSLERUD! SAMFOTO (foto) er kan du lytte tl stllheten. Det er kke så mange steder du kan det. Du kan gå og gå uten å treffe folk, ser Ellen Ausland Deset, leder for Na turvernforbundet Åmot. Området Forsvaret ønsker tl sne øvelser, er ganske lte berørt av men neskers nngrep. Det er nesten ngen hytter her, men en og annen skogsbl ve skjærer nn landskapet. Det er et av landets vktgste områder for bjørn. To tredeler av alle regstrerte bjørneh sør for Troms lgger her. Nylg vedtok myndghetene at dette skal være et kjer neområde for bjørn, det vl s et områ de der bjørnen og dens leveområder har speselt sterkt vern. Dette er også et vktg gaupeområde, og av og tl strefer H ulv og jerv gjennom traktene. Her fnnes både tur, røy, orrfugl, be ver, mår, mnk,jerpe, rype, store meng der elg, trane, hubro, storlom, smålom, fskeørn og kongeørn. Men det at om rådet stort sett er fred for mennesker, er også det som gjør området så attrak tvt for Forsvaret. Her vl de legge lan dets første regonale skyte- og øvngs felt. Feltet skal kunne brukes av alle forsvarsgrener, det skal skytes med alle Hærens våpen, Luftforsvaret skal bruke det som skarpvåpen- og taktkkfelt og det skal være plass tl manøvre med opptl 8000 mann. Totalt mener Forsvaret at de trenger opptl 500 kvadratklometer tl skytefelt og manøverområde. Det er tl sarn menlknng dobbelt så mye som det 0 norske barskogvernet. Det største av dagens skytefelt er Hjerknn på 165 kva dratklometer. Tl våren starter konsekvensutred nngen av regonfeltet, og noen år se nere skal Stortnget ta stllng tl saken. Sammen med mannen sn, John, eer Ellen Deset gården Deseth på mål, 230 mål dyrka mark, resten skog. 80 prosent av eendommen vl gå tapt dersom Forsvaret anlegger regonalt skyte- og ovngsfeh der de helst ønsker det, det såkalte Gråfjell-alternatvet. Ellen Deset har mye å kjempe for, og legger kke skjul pä at motstanden mot regonfeltet er grunnen tl at hun stlte som leder da Naturvernforbundets Åmot-lag ble stftet fjor. Naturen skal brukes, men kke forbrukes. V vl gjerne overlate gården tl neste generasjon bedre stand enn v overtok den. Det er et høyt m, og kan skje drver v kke helt mljørktg, men det er lettere å endre på drfta enn på Forsvaret, ser hun. får vel erstatnng, men jeg vl drve gården slk far flln drev 5på ata pa Rena Er du for eller mot skyte- og øvngsfelt? MØLSTAD (20), RENA: har kke noe mot det. Kavaleret kommer tl Rødsmoen, men det øde legger kke så mye natur. V må ofre noe for å få vekst bygda. Men mange skog eere er uenge, og skkert mange andre også. JAN TORE BERGET ( 26), TRYSL: er for skytefelt. Skal v først ha fordelene ved Rødsmoen, må v ta alt. Kanskje blr skytefeltet på Hjerknn lagt ned også. Det er klart det blr støy og mljøskader, men skal v ha et forsvar må det kunne trene. ODDVETG RSBERG (71), RENA: S det skaffer ar bedsplasser er det vel og : bra. Men noen mster jor da og skogen sn, og det / spørs hva de mener. Jeg forstår begge sder. Men v trenger arbedsplasser Åmot. UNN BJØRSLAND (23), RENA: På en måte er det fnt, for fabrkken går dårlg. Det kan g arbedsplasser tl bygda. Men det er både fordeler og ulemper. Mye skog vl bl ødelagt og det blr en del forurensng, støy og bråk. EALMOND RENA: er for å få mltæ ret ht, for det skaper vekst for Rena. V kan vel kke velge, v må ta både det po stve og det negatve hvs v vl ha mltæret ht. Jeg kan skjønne at de som får feltet som nabo er negat ve, men jeg regner kke med å bl forstyrret av det. 16 N&M N&M

10 Skolen Selv krevd Kosmos Debatten Selv Jeg Det Elverum, Blr rn Hva Dette V Det Bjørnestammen den og så g den vdere tl datra m. En bankkonto forvalter du kke på samme måte som en eendom, skyter John D eset nn. Skytng dager året følge Forsvarets egne beskrvelser skal feltet brukes omlag 45 uker hvert år, og det skal skytes dager året. På Hjerknn kan artlleret skyte på bare klometers avstand, mens ønsket er å kunne skyte på 30 klometers avstand. lgger tre klometer fra ned slagsfeltet. Skter de fel, er v heldge hvs de treffer jordet vårt. Er v uheld ge, treffer de skolen, ser Ellen Deset. Hun mener at nærmere 1200 men nesker vl bl drekte berørt av skytefel tet. Støyen vl bl uutholdelg, kke bare nærområdet, men mye vdere, kke mnst fra jagerfly som kan fly så lavt som 70 meter over bakken. nede på Rena skal de få mer ke det når Forsvaret rykker nn tl br gadeovelser med 8ooo mann og 500 hj ulgående kjøretøyer, ser hun. Da Forsva ret sendte pla nene om reg onfeltet tl hørng, fkk det nn 112 ut talelser. Samt lge var ne gatve. Men motstan den er l kevel kke så massv som hørngsuttalel sene kan g nntrykk av. Det har sammen heng med at Stortnget al lerede har vedtatt at Røds moen Åmot skal ta mot kavaleret Søndenfjeldske Dragonregment når det må flytte fra Trandum som følge av Gardermoen-ut byggngen. Det medfører en nvesterng på 1,3 mllarder kroner og opptl 400 arbeds plasser. Arbedsplasser som kommunen sårt trenger. Hjø rneste nsb ed r ft en, Rena Kartong, går dårlg og har sagt opp oo arbe dere bare det sste året. Da forsvarsmnster Jørgen Kosmo gjestet Åmot fjor sommer, la han sterkt press på folk kommunen: Når dere får en mllardnvesterng forsvarsvrksomhet her, bor dere være postve også tl skyte- og øvngsfeltet, var budskapet. Og presset har vrket, mener Vv Nysveen Østerås, SV-ordfører Åmot fram tl årsskftet, da Senterpartet tok over ordforerklubba. uttalelser har skapt utrygghet. Mange tror at v er nødt tl å s ja tl regonfeltet for å få kavaleret tl Rødsmoen. Med stor arbedsedg het er det klart at det er grobunn for uskkerhet, men kommunens holdnng er at v skal ta stllng tl regonfeltet når konsekvensutrednngen er ferdg, ser Nysveen Østerås. Selve regonfeltet vl g få arbedsplas ser, mndre enn 20, følge Oddvar Duf set ved Forsvarets Bygnngstjeneste. Åmot har, sammen med de andre kommunene som vl bl berørt av reg onfeltet Rendalen og Trysl at Stortnget først skulle ta stl lng tl behovet for et regonfelt. Fore løpg har Stortnget kke vedtatt at det skal opprettes et slkt felt. Men 1980 ut talte forsvarskomteen at den regnet med fortsatt planleggng, og at mer konkrete planer vlle bl lagt fram for Stortnget. Stortnget vl dree seg om behovet for et regonfelt, kke hvor det skal lgge. Derfor vlle det vært best for alle parter om behovet ble avklart før man satte gang omfattende og kostba re utrednnger, ser Nysveen østerås. Men kommunepoltkerne vant kke fram. Tl tross for alle de negatve hø rngsuttalelsene, satte Forsvarsdeparte mentet gang med utrednngene. Lang kamp For Naturvernforbudnet Åmot blr det en hovedoppgave å nformere folk kommunen om hva regonfeltet egentlg nnebærer. om mange er mot, er det kke et entydg ne fra 4400 nnbyggere. Jeg får stadg høre at hvs v lager mer bråk om regonfeltet, så får v kke kavaleret tl Åmot, ser Ellen Deset. mener Åmot allerede har gtt nok tl storsamfunnet, blant annet gjennom store vassdragsregulernger. Nå har de fått 40 ooo mål på Rødsmo en. Skal de tllegg ha regonfelt her, vl de ha båndlangt mellom halvparten og en tredel av kommunens totale areal. er blodg urettferdg at v skal være mndre verdt ford v kke er klumpet sammen en by på mennesker, ser Ellen Deset. E Det ser kke ut tl at bjør nen bryr seg om at det smel ler ltt rundt øra på den, ser Oddvar Dufset ved For svarets Bygnngstjeneste. Han skal ha ansvaretfor utrednngen av regonfeltets konsekvenser for natur, ml jø og samfunn. Det regonale skyte- og øvngsfel tet er planlagt mdt kjerneom rådet for bjørn, og mange hevder at denne aktvteten vl være ufo renelg med målet med kjerneområdet, nemlg å g bjørnen og dens leveområ der speselt godt vern. Men Dufset v ser tl at Sverge har sn største bjorne stamme mdt Ålvdal skytefelt, og at bjørnen kke ser ut tl å bry seg om at det smeller rundt den. Konsekvensutrednngen skal starte tl våren, og undersøkelser og vurde rnger av vrknngene for rovdyra blr en vktg del av den. Forsvaret opplyser at dsse undersøkelsene skal gå over to år, men fagfolk mener det er alt for kort td tl å g gode resultater. Norunn My klebust, medlem av arbedsgruppa for utrednngsprogrammet og tl daglg ansatt Drektoratet for naturforvalt nng (DN), mener rovdyrundersokel sene bør ha en tdsramme på mnmum seks år. Uskre resultater det kun gjort undersøkelser over to år, er jeg redd materalet blr for lte og uskkerheten stor. Det hersker flere teorer om hvordan dyrelvet på vrkes av aktvteten et skytefelt. Men gjennom undersøkelser av blant annet hjortevlt er det påvst at menneskelg aktvtet gjør størst skade, og jeg vl anta at det samme gjelder rovvlt, ser My klebust. Personlg mener hun at den grunn leggende konflkten lgger at skyte- og ovngsfeltet neppe er forenlg med Nor ges forplktelse tl å ta vare på rovdyra og deres leveområder. Tl det sste møtet arbedsgruppa utarbedet Myklebust et omfattende not at, med dtaljerte forslag tl rovvlt undersøkelsene, men Forsvarsdeparte mentet har kke nnabedet forslagene utrednngsprogrammet, slk det nå fo relgger tl behandlng Mljovernde parternentet (MD). Det er MD sam arbed med Forsvarsdepartementet som skal fastsette det endelge pro grammet. ønsker konkretserng Stg Roar Husby Mljoverndeparte mentet ser programmet stort sett er dekkende på de fleste temaer som skal utredes, men at rovdyrundersøkelsene må konkretseres, både når det gjelder tdsramme og nnhold. er et svakt punkt, som må av klares det vdere arbedet, ser Husby. Konsekvensutrednngen vl koste fre fem mlloner kroner, opplyser Oddvar Dufset ved Forsvarets Byg nngstjeneste. Forøvrg har Forsvaret få svar å g. regonfeltet vl koste? Ne, det har v kke regnet på ennå, ser underdrektør Erlng Wang Forsvarsdepar tementet. Dette og en rekke andre spørsmål skal konsekvensutrednngen g svar på. Tre alternatve plassernger, som alle delvs overlapper hverandre, skal utre des. tllegg skal et såkalt 0-alternatv utredes, det vl s konsekvensene av å skrnlegge planene og bruke ekssteren de felt og rekvrert grunn tl skytng og øvelser. 0-alternatvet kan bety okt bruk av skytefeltet på Hjerknn, ser Erlng Wang, vel vtende om at også det vl mote sterk motstand fra naturvernhold. Kraftgere skyts Forsvaret trenger et regonalt skyteog ovngsfelt ford aktvteten blr mer mekansert, ser Oddvar Dufset. må drve mer effektvt, og v får tyngre og kraftgere skyts. Det krever et terreng som tåler den sltasjen dette medfører, slk at skadene på naturen blr mnst mulg. Alternatvet er å re kvrere grunn, slk v har gjort tl nå, men da er det kke mulg å undersøke vrknngene for natur og mljø hvert enkelt tlfelle, ser han. L Denne bjørnen labbet omkrng det planlagte skyte- og øvngsom rådet da den ble fotografert. (Foto: Paul Granberg) Unkt bjørneområde Gråfjell-området, som er det mest aktuelle som regonfelt for For svaret, er unkt Norge. Det fnnes kke andre steder Norge hvor bjorn overvntrer regelmessg så langt fra våre naboland, ser Petter Wa bakken, bjørneforsker og rovdyrkonsu lent hos fylkesmannen Hedmark. Wabakken ser Forsvaret kke har be legg for å hevde at bjørnen det sven ske skytefeltet Älvdalen kke blr for styrret av den mltære aktvteten. fnnes forsknngsmaterale som kan fortelle noe om dette, men det er ennå kke bearbedet med tanke på undersøke vrknngene for bjørnen, ser han. vvåbakken ser dessuten at det sven ske området kke kan sammenlknes med Hedmark. på svensk sde har en annen bestandsstruktur, med mange bnner. Bnnene vandrer lte og slår seg helst tl samme område som moren el ler nær dette området. Derfor har de kke så mange valgmulgheter som bjorn Hedmark, og det kan være grunnen tl at de blr skytefeltområ det,

11 st.rkkent V starter dette nummeret en ny spalte kalt «stormkjøkkenet». Her vl norske mesterkokker presentere forslag tl en kel turprovant. Førstemann ut er Arne Brm, som har bltt kjent for å bruke ngredenser fra den norske naturen sn matlagng. Han har skrevet flere bøker, blant annet «En smak frå norsk natur», som kom høst. Han eer og drver hotellog restaurantstedet Lom Gudbrandsdalen. denne artkkelen som han har skrevet for Natur & Mljø, tar han utgangs punkt en tur marka om vnteren. Turmat frå naturens kjøken Av Arne Brm llustrasjon: Hans Normann Dah J ANSETT TuRMÅL er ofte pausene undervegs høgdepunktet på turen. alle fall for meg. Sjøl er eg nok mest aktv om hausten, noko som sjølsagt heng saman med nter esse for jakt. Lange, gode pauser med bål og ltt ekstra godt sekken er au høgde punkt for dagen. Men tda utover ettervnteren og vårvn teren er kanskje den tda de fleste nordmenn nyttar s frtd tl større eller mndre turar ut. Uansett så må det vera gleda over å koma seg ut frsk luft og fn natur som må vera drvkrafta bak turen. e td med stadg aukande nteresse for fjell og vdde er det ferd med å bl «snobber» dette også. mange mljø skal turen vera tøff og drstg, eg trur mange av dc som hengjer seg på sl ke trendar kkje egentleg har så store personlege opplevelsar av vår fne natur. Det vktgste er at flest mogleg kjem seg ut, og da særleg lærer opp barna tl tdleg å lke turen og bl glad naturen. Da er alle fall krken og kosen en stor motva sjonsfaktor. Den kosen må nneholde andre tng enn v dag leg er vant tl, altså sjokolade og mneralvatn. Men turen må planleggjast, og førebuast heme. Det å gje va tps tl mat det fr bl kkje oppskrfter, men dear tl ko sestundar ved bålet. Fyrst nokre tng som passar både store og små. Lefse med jarlsberg og sknke fole Forbered heme: lag lefserullar med ost, sknke og sennep. Pakk dc alumnumsfole. Legg pakkene bålkanten og la dc bl gode og varme. Snu ofte. Etter ca. t mnutter er dc klare tl serverng. Kan også varmast tørr kjele på storm kjøkenet, bruk da panna tl lokk, snu to tl tre gonger un dervegs. Etter ca. t mnutter er det klart. Varm kakao/sjokolademjølk Fyll mjølkpå flaske heme. lter mjølk 1/2 plate kokesjokolade 100 gram rosner 3 ts. kanel 1 dl. solbærsaft Bruk den største kjelen frå stormkjøkkenet e.l., bryt opp sjokoladeplata og smelt den med ltt vatn over stormkjøke net. Ha rosner, kanel og saft. Slå mjølka og varm opp. staden for kanel, kan en sjølv fnna krydder. skogen vl en ofte sjå kvae på enkelte tre, det er godt både te, kaffe og sjo kolade. Rkeleg med frske skot av furu eller gran er au godt. Stkk opp store kvstar kjelen, som rstas godt fyrst. Ta ut kvstane etter t mnutter. Sommarstd er det sjølvsagt mykje plantar som er godt som krydder særleg te. Godsaker på spdd Vanlegvs så tenkjer v grllng på bål, at en tar e pølse på spdd eller har med e grllrst på fskegrllng. Mykje mer koseleg og avslappande er å setja spjut med forskjellgt på srkel rundt bålet med spjuta vendt på skrå nn mot bålet. Ta med gode karbonader, små bffer, gjerne av elg for dc som har det, stekt flesk osv. Med grov sennep og lefse sekken blr dette et flott måltd. stormkjøken tllegg tl å vera nærngsrk, må maten på tur vera enkel å eta, gjerne ut av en kopp, om en lckje kan eta med fngrane. Med sekken 1 boks jokakaker 1/3 lter rømme 4 dl lettkokt havregryn 1 lauk skore skver 1 dl rørt tytng salt Kok opp rømmen med 2 dl vatn, ha havregryna og lau ken og la det koke nokre mnutt. Ha så jokaen og tytng en. Smak tl med ltt salt. Søt avslutnng Rsta brødskver over bålvarmen er vel en lvrett for mange frluftsfolk. Med Gudbrandsdalsost på grovbrød rsta over bålet, saman mcd varme bær frå stormkjøkenkjelen, blr det en god dessert. Varme bær 100 gram multer 100 gram tytng 50 gram honnng dl cognac Ha alle ngredensane kjelen og kok opp. La det hele småputre nokre mnutt. GOD TUR og lykke tl. 20 N&M 1.94 N&M.94 21

12 Enkelte Et Det ngen Det bærekraftg brukes tl ånelle, allsdge ressursbruken, ser legtmere norske dstrkters rett tl å Bente Aasjord. Begge er medlemmer Begrepet gjøre de rareste tng med naturen, ser Bjørn 0. Frantzen. Det beste natur vern er å opprettholde den tradsjo Naturvernforbundet. N&M NGER SPANGEN og RASMUS HANSON ortsett fra noen taktske trefnnger mellom Bellor og Naturvernforbundet, har det sste tåret værf preget av deologsk fordragelghet norsk ml johevegelse. Sgnalserer spssfornulerngene fra henholdsvs Bjørn 0. Frantzen og Bente Aasjord at v nå er på ve nn en perode med økende de ologsk uenghet mljøvernet? Det har kke vært vanlg at Naturvernforbundet har framstått som en splttet organsasjon slk den gjorde spørsmålet om norsk vågehvalfrngst. For kort td sden var det også ueng het forbundet om forslag tl verneområder Barentshavet. Det var også noe nytt da folk fra Natur og Ungdom gkk mot vern av enkelte småhvalarter ford de mente det kunne bl aktuelt å dr ve fangst på dsse artene framtda. Dette trenger selvsagt kke bety annet enn at noen by-mljø vernere har mstet forståelsen for Dstrkts-Norges behov for brekraftg naturbruk og lokal ressursforvaltnng, mens andre har fått bærekraftg bruk på hjernen og kke kjenner tl ele mentær hstore og prnspper norsk naturforvaltnng. Men det kan også varsle en klarere uenghet om mljøvernets mål og mdler, særlg spørsmålet om lokal eller sentral styrng av ml joforvaltnngen og om bruk kontra vern. Natur og Mljø har samlet nn noen synspunkter: «Det er vanske lg å fnne ml jøproblemer som bare har betydnng lokalsamfunnet, og som kan avgjøres der» Forsker Helge Ole Bergesen ved Frdtjof Nansens nsttutt Lokal ressursforvaltnng argumenterer som om folk norske lokalsamfunn har et eget okologsk gen, som garanterer at de tl enhver td handler økologsk rktg. Dessuten brukes begrepet bærekraftg tl å legtmere nor ske dstrkters rett tl å gjøre de rareste tng, ser Bjørn 0. Frantzen. Bente Aasjord er fagkonsulent Natur vernforbundet. Hun er fundamentalt ue ng med Frantzen. vktg grunnlag for tradsjonell res sursforvaltnng er lokal styrng nwd loka le ressurser. Når for eksempel folk på Røst. (g Vega ser ne tl marnt områdevern, er «Det blr særde det ford dette oppleves som nok en trus- les arrogant å sel mot lokal ressurskontoll. Verken de- møte lokalbe partement, drektorat eller Naturvernfor- folknngens bundet kjenner tl hvordan lokale motstand mot forvaltnngstradsjoner fungerer. Vernetlvern med at «de tak og nye regler kan bety kaos og umyn trenger mer dggjørng forhold tl slke tradsjoner. Da nformasjon.»» blr det særdeles arrogant a møte lokalbe folknngens motstand mot vern med at bente uasjor «de trenger mer nformasjon», ser hun. Aasjord målhærer dermed et stadg økende krav om lokal nnflytelse over lokale ressurser, og hus trerer skepssen tl det tradsjonelle, sentralstyrte naturvernet slk: er sammenheng Røst- og Vega-befolknngens mot stand mot oljevrksomhet, havfskeflåte og sentralt styrte ver neområder. )sse kommunene baserer seg på kystflåte og all sdg ressurshruk, og de er nære naboer tl Statols vrksomhet havet. Men det er vanskelgere å se sammenhengen Natur vernforbundets nformasjonskamparje om marne verneom råder, som er sponset med to mlloner kroner av det samme Statol og pyntet med Statols logo, ser Aasjord. natur Norge er urørt av mennesker. Mange områ der som nå foreslås vernet er verdfulle nettopp ford gamle for valtnngstradsjoner fortsatt lever der. Motstanden mot f.eks. trålflåte, oljevrksomhet og EF-medlemskap er størst typske prmærnærngsdstrkter. kke ford folk der er speselt mljøbevsste, men ford dette er en folbar trussel mot deres eks stensgrunnlag, ser hun. Også Sgmund Kvaløy Sætereng, naturverner, okoflosof og fjellhonde Budal, vl prortere lokalsamfunnets rett tl å for natur. har de lang tradsjon, og de har en holdnng som nebærer varsomhet omgang med natur. Norge er kke noe ur bant land. Det norske mennesket h.or e bygd. Det er nærlg gende for oss å tenke vern av natur og hygdesamfunn ett. Dette er norsk oko-poltkk, slår han fast. alte t0t n VERN: Skal naturen vernes eller brukes? Spørsmålet er utgangspunktfor en strd nnad mljebevegelsen, en strd som står mellom folk som bor byer og folk som bor på landsbygda. (Foto: Brger Areklett/Samfoto og John Petter Renertsen/Samfoto) ç) 1* : l. N&M

13 Det økt Dessuten Det Jeg V Sentralt Den Tanken sentral «Er V fra Kommunene Mange de På dette grunnlaget går han blant an net sterkt mot opprettelsen av nasjonal park hjemme på Gauldalsvdda, ford han frykter massetursme og naturødeleggelse. l)et hør produseres mat området, ser Sætereng et ntervju Adresseavsa En av Kvaløys motstandere er tdlgere generalsekretær Naturvernforbundet, Per Flatherg. vlle være dohheltmoral uten lke dersom v kke sorger for å verne så verdfulle områder som Gauldalsvdda. Norge har vært pådrver for å få tl en nterna sjonal avtale om å ta vare på det hologs ke mangfoldet, og det må v følge opp på hjemmebane. Store, urørte naturområder begynner å bl mangelvare Norge, derfor må v verne, mener Flatherg. Han ser vdere at dette kke er noe hnder for tradsjonell nærngsutovelse som landbruk, jakt og fske nasjonalpar kene, bare naturen kke blr skadet. Hvem lever av hvem? Magnar Norderhaug Worldwatch Norge har lang fartstd norsk mljovern. vekt på lokal styrng med mljø og ressurser er na turlg. EF-saken styrker oppfatnngen om at det lokale er ver dfullt, mener Norderhaug. er feltet mljovern bltt så stort og komplekst at det kanskje kke er rart det splttes opp. By og land har kke samme nteresser. Ekspertveldet tar seg av mye som fotfolket holdt gang for. De globale mljoproblemene og det nnvk lede arbedet som skjer nternasjonalt tar pusten fra folk. Da Norske kval tetsvarer Norsk landbruk produserer kvaltetsvarer og er kanskje et av verdens reneste! Aldr for har det vært sa vktg å se pa kvalteten, med tanke pa både margner og konkurransestuasjon. Produksjonen av norsk mat er avhengg av mne ralgjodsel. V skal gjere vart ytterste for a levere den reneste og beste mneralgjedsel. Fullgjedsel* er utvklet for norske forhold og gr det beste ut gangspunkt for å produsere «godt norsk». Bare Hydro har Fullgjodsel*! Fu1gjødsdt, Skapt for norsk jordsmonn.jk «Det vlle være en dobbeltmoral uten lke dersom v kke sørger for å verne så verdfulle områder som Gauldalsvdda.» Tdlgere generalsekretær Naturvernforbudet, Per Flatberg. lhkuserer v på nteressen lokalt. )ess uten er det oppstått et sterkt lokalt ml johyråkrat, som kan sette lokale pro hlemstlnger høyere på dagsorden. det v som lever av dere eller dere som lever av oss?» Det er det spss formulerte spørsmålet Dstrkts-Norge nå stller tl byene, følge tdlgere nestleder Naturvernforhundet, Karen Johanne Baalrud. Hun tror lkevel tegnene på ulke holdnnger bunner mye ordbruk. Ser du «vern» tl en bonde eller fsker, tenker han forbud. Men me nngen med ordet er jo oftere regule rng for å verne dtt eller datt, noe fskeren og bonden ofte har lke stor nteresse av som den såkalte hy-mljøverneren. Lokalt ansvar makt tror det vktgste mljovernet tda framover blr kombnasjonen av overordnede nternasjonale beslutnnger, og det å nvolvere folk lokalt. Nasjonal- og frlkes-planet blr mndre vktg. l)rektor Peter Johan Sche Drektoratet for Naturfor valtnng er mer postv tl å desentralsere mljomakt enn man kanskje skulle vente av sjefen for en sentraletat. møter økte forventnnger om at en bærekraftg ut vklng nnebærer økt grad av lokal mljø- og ressursforvalt nng. Motstanden mot sentral styrng øker. Dette erjo for såvdt tråd med sgnalene regjerngen har gtt. Det vl g klar gevnst å få akt vsert lokalplanet bedre ml joforvaltnngen, mener Sehe, selv om han ser nok av farer forbundet med lokal styrng. hold må på ngen måte g fra seg makta og an svaret, og det er mange oppgaver og problemer som kke eg ner seg for lokalt nvå, ser han. Mer aktuelt u-land Helge Ole Bergesen, forsker ved Frdtjof Nansens nst tatt, mener at tanken om lokal selvforvaltnng har mye for seg utvklngsland hvor jord og skog ees av personer som kke hører tl lokalsamfunnet. Det gjør at lokalbefolknng en kke har nteresse av å forvalte naturen langsktg. Det vl sannsynlgvs føre tl bedre ressursforvaltnng om fattge bønder får eendomsretten tl den jorda de drver. Men det te er kke en lke aktuell problemstllng Norge, hvor bøn der, skoghrukere og fskere allerede har denne eendomsret ten. Her er det andre grunner tl at ressursene forvaltes kortsktg, for eksempel at staten suhsderer en lte mljøvennlg drft. korporatve staten, hvor det er tette forbndelser mellom nærngsnteressene og statsapparatet, gr de dårlg ste løsnngene for mljøet, mener Bergesen, og vser tl at overnvesterng fskeflåten og overbeskatnng av fskeres sursene sannsynlgvs er resultat av en slk tett koplng mel lom staten og fskernærnga. Han mener at dette problemet kke blr mndre av at lokale myndgheter ffr mer makt. De blr lke stor grad styrt av nærngsnteressene som sentrale myndgheter. om lokalt styrt ressurspoltkk er flukt tlbake tl en svunnen td, ser Bergesen, som mener at mljøbeve gelsen heller bor konsentrere seg om å påvrke nærngslvet og forbrukerne drekte. er mer effektvt enn å påvrke poltkerne! 1 L fyro flanne for naturen 15. aprl moblserer Natur vernforbundet tl vardebrennng langs hele norskekysten. Vardebren nngen skal være et sgnal om de farene som truer mangföldet norsk natur. N&M OLE fl PEDERSEN 1pj% a kogshruk, veutbyggng og ta retrålng er noe av det som ødelegger norsk natur. Drøyt 8oo arter er truet Norge. Omtrent halvparten av dsse holder tl skogen, vser tall fra Drek toratet for Naturforvaltnng. tllegg kommer arter som kke er oppdaget. Naturvernforbundet setter denne våren søkelyset på truslene mot det bo logske mangfoldet. Gjennom sn kam panje «la naturen gå arv!» arrangerer forbundet en storstlt vardebrennng 15. aprl Grense Jacobselv tl Oslo. 233 bål langs norskekysten skal varsle om farene som truer norsk natur. Vardene ble vkngtden brukt tl å varsle om fender anmarsj. På sju da ger kunne sgnalet gå fra Lndesnes tl nord Hålogaland. nyere td har var dene bltt brukt tl blant annet å mar kere byjubleer. bruker vardebrennngen den opprnnelge betydnngen for å vars le fare. Denne gangen er det kke ml tære fender v varsler, men fender som snker seg nnpå og ødelegger norsk na tur, ser Anne Rta Søderlund, kam panjeleder for Naturvernforbundets naturarv-kampanje. Sst vardebrennng ble brukt på den ne måten var 1970, det nordske na turvernåret. De fleste steder blr det knyttet na tur- og kulturarrangement tl varde brennngen, som Naturvernforbundet og Hemevernet samarbeder om. Dårlge verneplaner har stor grad ansva ret for å skre mangfoldet. Det er blant annet ford de statlge verneplanene stort sett er for dårlge, ser fagkonsulent Na turvernforbundet, Thor Mdteng. vår fokuserer v speselt på vern av vernede vassdrag. Truslene mot ds se er store og vanskelge å kontrollere, ford lovverket mangler. V ønsker å oppnå to tng: å få et klart sgnal fra mljø- og energkomteen Stortnget om at den kke aksepterer stygge nn grep som veen langs Etnevassdraget el ler kraflednngen over Gaular, og at de rkspoltske retnngslnjene for dsse vassdragene blr gode. Forslaget tl slke retnngslnjer er slaktet av Naturvernforbundet gr kommunene mulg heten tl å skalte og valte som tdlgere, ser Mdteng. Naturvernforbundet stlte en lands omfattende aksjon fjor høst krav tl kommunene om å fnne og kartlegge det mest truede området kommunen. steder mangler v kunnskap om det hologske mangfoldet, ser Mdteng. El 24 N&M 1.94 N&M

14 V V Men Før V Jeg Økonom V Det Hvor Mer HANDLEKURVEN jj J447 noen gang trenger v å gjenoppdage en frodgfestkultur, må tøyleforbrukersamfunnetfør naturen selv på en brutal måte setter en stopperfor vår levemåte. Mer enn en motkultur som kan gjenerobre det som v har mstet etforfatende kjøperush. N&M ØYSTEN DAHLE KRAFT pesalrådgver Asle Fnnseth Krkens Nødhjelp gr dsse dager ut en bok om vårt moderne forbruker samfunn. Tttelen er skr vende stund kke klar. Her vser han lte nåde overfor forbruk skulturen. Vårt forbruk er kke bare en trussel mot naturen og de fattge sør, skrver han. nsprert av Bspeutred nngen om forbrukersamfunnet ønsker han å rette fokuset mot hva forbruks kulturen gjør med menneskene den rke del av verden. tørster etter det gode lv, men forbrukersamfunnet gr oss brakkvann. V ønsker mere penger og tng for å oppleve frhet, men det er en frhet lø pestreng. Når markedstenknngen n vaderer stadg flere områder lvet vårt, gjør det noe med oss selv og vårt for hold tl andre. Selve tlværelsen blr et spørsmål om fortjeneste og nytte. lysten på rkdom og mar kedsmekansmene er ngen moderne oppfnnelse? var markedet et avgrenset sted byen. Nå nvaderer markedstenknng en de mest prvate sdene lvet. Jeg vl hevde at de fleste kulturer har fordømt grådghet og grskhet. Men forbruker kulturen blr grådghet gjort tl bæren de prnspp overordnet alle andre mo ralske verder. V har satt den egostske jakten etter gevnst høysetet. Konse kvensene ser v tydelg ødeleggelsen av naturen og vlkårene for menneskelg fellesskap. Markedet framstår dag som en totalødeleggende maskn. Motkultur Fnnseth mener at ensdg moralsk fordømmelse av forbruket kke er den beste veen å gå for å snu utvklngen. trenger en motkultur som kan gjenerobre alt v har mstet som følge av forbrukskulturen. Vår td kjenne tegnes av et overforbruk av mpulser som gjør oss rastlose og dermed enda mer utsatt for kjopepress. V lever et samfunn som forteller oss at v har val get mellom å forbruke eller å forgå, og som sgnalserer at v er det som v kjø per. Slk blr hele vår denttet knyttet tl vår rolle som konsument. Hva er dtt deologske alternatv tl markedslberalsmen? tror kke at det vktgste deolo gske slaget lenger står på den tradsjo nelle høyre/venstre-aksen. Konflktene vl større grad stå om størrelsen og om fanget av økonomen og vljen tl å nnordne seg absolutte økologske grenser. V må erobre tlbake sfærer der marke det kke kan dommere, og markedene må kke bl større enn at de kan styres. Fnnseth nnrømmer at han sammen med resten av mljøbevegelsen famler når det snakkes om økonom og deo log. Men han mener at mljoengasje mentet først er troverdg hvs det blr koplet sammen med en bevssthet om egen lvsstl og holdnnger, og en pol tsk kamp om samfunnsstrukturene. er alt for vktg tl å over lates tl økonomene. Bank- og fnans vesen er et eksempel på en sektor som mljøbevegelsen bør undersøke krtsk. Fnnseth medgr at v er avhengge av de arbedsplassene og de nntektene som forbrukskulturen gr oss. kan kke melde oss ut, v er nødt tl å kompromsse og bruke forbruker samfunnets vrkemdler. Men v kan ar bede for en gradvs avvklng av for brukersamfunnet framfor å vente på at naturen selv setter en brutal stopper for vår levemåte. Bundet krke Fnnseth arbeder for tden med ml jø- og ressursspørsmål Krkens Nød hjelp, og deler av boka henvender seg speselt tl mennesker med en krsten tro. Bokprosjektet er kommet stand gjennom et samarbed mellom Krkens Nødhjelp, Krkens u-landsnformasjon, Frkrkerådets u-landsnformasjon og Verbum Forlag. Han gr en god attest tl bskopenes utrednng om forbruker samfunnet som kom ut1 99 2, men han er skuffet over at denne utrednngen så lten grad er selvkrtsk forhold tl krkens egen prakss. kan kke være tvl om at Den norske krkes økonomske avhengghet tl staten bnder dens troverdghet vk tge spørsmål. Det er også påfallende at bspeutrednngen lten grad dskuterer forbrukerkulturens nntog krken selv. mye purtansme skjuler seg bak dne argumenter mot forbruker samfunnet? enn noen gang trenger v å gjenoppdage en frodg festkultur. For brukersamfunnet gjør stt beste for å forfate vår hverdag. kampen mot for brukersamfunnet må v jakte på glede ne v mstet skredet av tng. Festen er nødvendg hvs v skal orke protesten. El 26 N&M 1.94 N&M

15 særlg CREDO fra HÅG D U 0 baans fra TQÇ Desgn Pst,, Opsvk. Bevegelse og varasjon er naturlg baans consept H. Chr. Messhoel. Desgn: Peter Opsv:k. PETER OPSVKAS PLESTREDET 27 H. N-0164 OSLO. TEL FAX Tankers 60% of the world s crude ol s carred by sea NÅR DET GJELDER SPESALAVFALL - KONTAKT NORSAS V: v gr velednng om hvordan man kan bl kvtt stt spesalavfoll v svarer pà hva som er spesalavfall v nformerer om behandlngsmulgheter for spesalavfoll v gr generell nformasjon v opplyser om godkjente mottaks- og nnsamlngsordnnger v yter konsulent-tjenester v arrangerer kurs NORSAS admnstrerer spesalavfallsystemet og formdler kunnskap. V tar selv kke mot spesalavfall. Hovedkontor, Oslo: Avd.kontor, Sandnes: NORSAS NORSA5, avd. Sandnes Postboks 94, Postboks 1084 Lura 1324 LYSAKER 4301 SANDNES Tf TF Fax Fax Besøksadresse: Beseksadresse: Llleakerveen 16, Oslo 2 Askelandsve 3, Sandnes NTERTANKO NORSAS AS. NORSK SPESALAVFALLSELS KAP Source Of Ol Polluton nto The Sea Mllon Tonnes NTERTANKO FOR SAFE TRANSPORT, C.EANER SEAS AND FREE COMPETON. P0 Bo N-2O5 Oslo, Norway Te Ba, Telo nk NTERTANKO lw,,,d.o, g urrhe. owrreo orgr.nsarro.r ded,co.d B, ray e rsrng rs oerrrb,rs la 90 ronrerrs, n MC llre ne,no?,or,ol M.r,,t,,re Or.orrrsolrorrf, and ol,., oppro 5xrore bro. NTETTANKO ho, sonre 300 rrrenrbers drr,wr, l,orrr ol aner,. wor.d ord,r-rwr, o bon rronfrolljrrg slo, 00 tanken BOT- el l,, world rrdoperrden t.nks, A,.. Når du kke fkk se hvordan det kunne ha bltt. Det kan hende at du tar bedre blder enn d tror. Men at du leverer flmene tl fel fotolaboratorm. Det kan nemlg g utslagpå farvene. For eksempel er bldene denne annonsen 100% dentske, men fremnkalt og kopert to forskjellge steder Det øverste er kopert et laboratorum der alt overlates tl masknene. Men maskner kan gjøre fel speselt når det er domnerende farver motvet, som grønn farven her. Da blr alle farvene korrgert slk at bldet kan bl llla, med et stygt farvestkk på de lyse og nøytrale delene av motvet Det nederste bldet er kopert Preus Fotolaboratorum. Der har v markedets mest avanserte maskner tl rådghet, men selv de kan bl «lurt» av et blde. Forskjellen er at v aldr gr masknene ansvaret alene. hvert eneste blde kontrolleres a v mennesker vår bra nsjes dyktgste fagfolk. De oppdager eventuelle farvefel, og sender bldet tlbake tl ny koperng nntl det er perfekt. Klart du synes dette bldet ble ålret. Det er enkelt å skre seg perfeksjon. Bare se etter det røde merket med Preus Farveblder neste gang. Hvs du synes forskjellen mellom det øverste og det nederste bldet betyr noe da. Det gjør v. Bldene dne blr bedre Preus Fotolaboratorum

16 hun og, såpass og for men men Mn natur Av Man Osmundsen og Pål Dybwk (llustrasjon) PLASS j Ra. Ærfugl 3et er et sted på jorda som be tyr noe, et sted som har rørt ved noe dypt nne folk, et sted som er så vktg at mennesker er vl lge tl å kjempe for å bevare det. å det ytterste skjæret står sju skarver og tør ker vngene, sju svarte korsformer mot den grå slkesjøen; jeg stter på et svaberg som pfremdeles har ørlte solvarme seg, med bkkja lykkelg sølete nn mot venstrekne et lukter våt ull og rå høstj ord. Rød hmmel og sølvhav. vka. Nakent fjell, rundskurt avbre-s og av vnd og av vann og av td, td, td. Q Så vakkert at det blr pnlg å snakke om det. Så dyllsk at det sprenger klsjeens rammer. EN PLASS Å JORDA. En prvat hellg flekk geografen. Går det an å dele noe sånt med andre? Flere enn jeg fnner veen ut tl dette blankskurte kystlan det. Mange går daglge turer her ute: joggere peser ve langs den oppmerkede løypa, de mer bedagelge har egne ruter og snarveer stort er landskapet at det absorberer oss alle, bare mdt den hektske sommeren er det sjenerende folksomt her. Hundeeere lufter kjæledyra her ute. Folk stanser gjerne og slår av en prat mens bkkjene snuser, knurrer, logrer, mar kerer domnans eller underkastelse når en nnbyrdes rangorden er etablert, løper de ut det åpne svaberglandet: frbente kropper svev av ren glede. Kunstnere og naturfotografer søker ht. Urolge sjeler får bedre fotfeste her. Det er en slags trøst sjølukta, uansett hva man sørger over, og den som er ungt og troskyldg forelsket, kan lett bl sttende lang td på en sten og lete etter et an skt de røde makrellskyene på vesthrnmelen: først når hmmelfammene begynner å blekne, kommer stakkaren tl ()seg selv, reser seg opp og rusler betatt og hetuttet hjemover. En og annen kommer v ht med alt vårt prvate småtte r, som kjennes så overveldende stort. Landskapet tar mot alt sammen, suger bekymrngene tl seg og forvandler dem, ltt for ltt, tl alt kaoset c dag blr grobunn for nye følelser. ER KKE DETTE EN SLAGS NÅ1)E? Sånt kan v kke snakke høyt om Tda og verden krever sammenknytte kjevemuskler og et skarpt blkk for dje velskap; uten en fernss av kynsme blr v for sårbare; å vse seg sentmental kan være lvsfarlg. PÅ SAN CARLOS-RESERVATET Arzona fnnes et fjellom råde som heter Dzl Ncaa S An. Dette er apache-folkets navn på fjellet, og fjellet er hellg; resten av verden kaller området «Mount Graham» og tar det stort sett med ro når det legges fram planer om å bygge et stort observatorum der. Det er unverstetet Arzona som står bak prosjektet, sammen med det tyske Max Planck-nsttuttet, det talenske Arutr-nst tuttet merkelg nok, Vatkanet. En kjent jesutt har be grunnet Vatkanets nteresse for dsse planene ved å henv se tl mulgheten for krsten msjonsvrksomhet, dersom menneskeheten skulle komme kontakt med kke-jordske ntellgente vesener. DET RØDE EKORNET på Mount Graham er bltt et samlen de symbol for motstanden mot uthyggngsplanene. Mljø vern-hensyn er gyldg poltsk mynt, og den skjøre okolo gske balansen et område som har lgget uberørt sden sste std, er bltt en faktor som det mnste må vurderes serøst et spll der økonom, poltkk og vtenskap er drvkreftene. MAR OSMUNDSEN debuterte 1918 med romanen «V klarer det!)) mottok hun Spraklg Samlngs tteraturprs, og samme àret vant hun Cappelens store ronankonkurranse. Hun har ogsà nkrevet bøker for barn. Hennes kanskje best kjente romaner er «Gode gernngero, «Gutten sum slo tda hje og «Absulvs ten, som er hennes sjuende ng foreløpg sste roman, Flere av Os mundsens bøker er oversatt. Det går tl og med an å legge fram argumenter om at apa che-folket har vsse rettgheter stt eget land er urbe folknngenes år. For skams skyld kan man kke annet enn late som om dsse tankene bør tas alvorlg. Med andre ord: økolog er det lov å snakke om, nnor tetspoltkk er det lov å snakke om det fnnes vsse tng som kke kan ses høyt av et voksent, normalt ndvd med en possjon å ta vare på vårt moderne vestlge-svlserte samfunn. ET HELLG FJELL? Selvfølgelg mener dsse prmtve apachene at fjellet er hellg. Folk flest vl skkert kunne gå med på at fjellet er «hel lg» dem. Men et fjell som er hellg seg selv? Norge sluttet v å tenke dsse tankene for mange gene rasjoner sden. Fotusum)TE TANKER kanskje følelsen stter oss l kevel? Fra stenen havkanten ser jeg langt vestover, mot solned gangen: på den andre sden av dette havet fnnes det et sted som heter Dzl Ncaa S An. Det er et sted på jorda som be tyr noe, et sted som har rørt ved noe dypt nne folk, et sted som er så vktg at mennesker er vllge tl å kjempe for å bevare det. Fnnes det mange sånne plasser på jorda? Hvem kan påstå at det åpne svaberg-landet vårt kke er en av de plassene? DET TAR TL Å MØRKNE, bkkja dytter bort meg og vl hjemover. Det begynner å bl kaldt. Jeg reser meg. Fremdeles står skarven på det ytterste skjæret og tørker vngene sne. Det er solvhav og ærfugl vka, og hmmelen er kke lenger rød og flammefarget, men dypt grållla og gyl len. Jeg er på plass. Jeg har det godt. Selvsagt er jeg klar over at banken har sendt purrebrev og at stromregnngen forfaller neste uke. Selvsagt er jeg klar over sulten og forurensngen og krgene. Selvsagt er jeg be kymret for ungene mne, og lurer på hvordan verden vl arte seg rundt dem år to tusen og to. MEN GRESSET VET NGENTNG om dette det gror der det gror. Svaner fnnes fremdeles, de flyr ubesværet retnng solnedgangen og bekymrer seg kke over mennesket, som kke lenger våger se dem som noe mer enn en klsjé. Trær er. Hver plass der det vokser et tre, er den rktge plassen for treet. Har kloden et hjerte, en puls? Moder Jord, ser apachene og slektnngene deres, og de mener det helt bokstavelg. Noen steder er Jordas hud så tynn, så tvnn. Noen ganger syns jeg at jeg hører henne puste. PÅL DYR WlK er født 1959 og bor Oslo. Han var fast tegner far tdsskrftet Samtden fre är. Han har ogsa laget llustrasjo ner og layost for det déehstorske tdsskrftet Arr! Dybwk teg. ner na fast for msskkmagasnet Beat. Han er cand.mag med la gene teatervtenskap, déhstsre og oststatskunnskap. Som tegner er han selvlrt. 30 N&M 1.94 N&M

17 Tf. SKOLEMARKERNGEN 1994 ER DU NTERESSERT EN UTDANNELSE NNEN MLJØ? VL DU BL EN AV SAMFUNNETS KVALFSERTE MLJØARBEDERE? HER FNNER DU ET BREDT TLBUD PÅ MANGE NVÅER. Sogn Jord- og Hagebruksskule 5745 Aurland, tlf økologsk Landbruksskule 2-årg lnje økologsk landbruk (VK VK m/sommarkurs) VANLEG KOST OG VEGETARKOST Plan og soknadsskjema frå skulen. Søknads frst 10. aprl. VALDRES Fly Språk Mabelsnekrng Tekstlformng Husstellstorkjøkken Norsk for utlendnger Natur og frluftslv Natur. mljavern og foto drett. trenerlederutdennng drett. evangelserng og msjon Språk. evengelserng og msjon Trenngslnje for funksjonshemmede FOLKEHØGSKULE LERA Tf WØG KRKE-, UTDANNNGS- OG FORSKNNGSDEPARTEMENTET har verksatt en rekke tltak for ü fremme mljøbevssthet og kunnskaper om mljøspørsmùl skoleverket. hvert fylke er det opprettet et tverretatlg kontaktutvalg som skal arbede for å fremme mljøundervsnng nnen stt fylke. Kontaktperson fylket er knyttet tl skoleadmnstrasjonen det enkelte fylket. nformasjon om konkrete tltak nnen fylket fs ved henven delse tl statens utdannngssenter. Skoler tlbys tllegg å delta egne landsomfattende program mer der elever gjør konkret mljøvernarbed som ledd sn lærng. Eksempler på prosjekter: Prosjekt VANDA som er beregnet for vderegående skole. Skolene undersøker en nnsjø og følger opp utvklngen over flere år. Dataene som samles nn, legges en database. Prosjektet ledes av unverstetet Bergen. KYSTO, ERVÅKNG Et prosjekt som gjelder bevarng av kystmljøet. Høsten 1992 deltok 400 skoler. For mer nformasjon, kontakt: MLJØ OG ENERG SKOLEN, MES Agderforsknng Televeen Grmstad Tf V kan kke skape en bærekraftg samfunnsutvklng uten at v er stand tl å utnytte energressursene på en bedre mate enn v gjør dag, ser Brundtlandsrapporten. Men hva kan v gjøre med dette vktge spørsmålet skolen? ) Kommunkasjon, samarbed og aktvt mljd! Spennande fag og nye venner! Lnjer: (årskurs/halvårskurs) * Norsk for framandspråklege * Frluftslv? drett * MedWfoto * Teater Rng etter skoleplan NORD tl Surnadal - ØRE LCK(JL DR!VHUS FOR KOMMUNKASJON Kunnskap er en nødvendg forutsetnng for et godt mljø! V utdanner fagfolk vår bransje TREFOREDLNGSNDUSTRENS YRKESOPPLÆRNG Postboks 9, Vnderen 0319 OSLO Tf NORDTRØN DELAG DSTRKTSHØGSKOLE Postboks 145, 7701 Stenkjer Tl Kontaktadresse: VANDA Zoologsk museum Unverstetet Bergen Museplass Bergen MES-programmet fr du svar på det. For mer nformasjon om programmet, ta kontakt med: Stftelsen VEKST Postboks 641, Sentrum 0160 Oslo Tlf Nytt studetlbud mljø- og ressursfag Fra høsten 1994 tlbys det 2 nye studeretnnger mljøfrg vet! Nord-Trøndelag D.strktsløgskole Stenkjer. Studet er 3-årg med mulghet for et 4. påbvggngsår og cand. nlcg. grad. Begge studeretnngene har tverrftglg og vrkesretet karakter,,en det er nnehvgd gode mulgheter for vdere fordvpng på unverstet. Naturressursforvaltnng $9AY FANA FOLKEHØGSKULE 5067 Store Mlde - BLRGEN Telefon: Mljø- og naturnteressert? Lnje for frluftslv, økolog og mljøvern. * Studerese tl Murokko. * Fotturer StØlshe,nen og Aurlandsclalen. * Sk- og bretur på 1-lardangervdda. * Økologsk teor og praktsk nhljøvern. darr nfl,m! SKOLEN LGGER VED TRONDHEMSFJORDEN O (ELO1. ned. SEND MEG FfLDG NFORMASJONSHEPK skde 9, Ut0UEtfyot..,otfnz. c rå&ø* fly VflEkDf, tøftt4cr 1tnrka c krmrkk, sdår Skdrn fw dv n %41. wwor fr fmnt4d.d ADR. FOSEN FOUEHØGSKOLE 7101) RSS. TLF ,0 Vesentlge fag: grunnleggende bolog, økolog, naturgeografï, naturfor altnng, mljøjus. arealplanleggng. Du blr speselt godt kvalfsert tl arbedsoppgaver nnen. oppsvn og forvaltnng av verneomnråder og annen ut,narkjkulturmnne, kommunalt mnljøvern. nformasjon og velednng. Mljøfag og ressursøkonom Vesentlge fag: økolog, naturgeograf, samfunns- og bedrftsøkonomn. mnljøjus, crealpanleggng, organsasjon og ledelse, mljø og ressursøkonom. Studet k alfserer speselt godt arbedsoppgaver nn en mnljøspørsmnål knyttet tl økonomske og samnfunn.sfaglge problemstllnger. Søknadsfrst: 15. aprl -94. For mer luft., kontakt NTDH tlf

18 utdannngen tar tl 5 & lage sykkelen og shampoen dn, stereoanlegget og de tden! lerer utslpp av avfallsstoffer jord, luft og vann. Og at de velge blant er mange. Det er også utfordrngene for frem Telefon: Telefax: Bescksadr.: Nedre gate 5 A Sofenberg, 0506 Oslo ET SELSKAP EET AV A L MENN FAG er nøkkelpersoner det som blr vktgere og vktgere veer, broer, bygnnger og maskner. De har vært med å De fleste vet at ngenører jobber med konstruksjon av - FOR emner sne fag. Soknadsfrst 15. aprl -94. Vk[ \7k1 Markedskontakt a.s tl Gelo. dalen og Stølshemen. tl Aurlands tl og selng. Fbstboks 8150 Dep., 0033 OSLO 1. Telefon Rng eller skrv etter skoleplan for * Akvakultur * Elektro Postboks Volda naturbruk 3400 Ler styrkes ved å nkludere vekttall for deg. Lnje for natur, * Automatserng * Fyskk * Bygg * Grafsk * Data * nformatkk Dn utdannelse kan * Arktektur * Flyteteknkk * Boteknolog * Geofag * Marrteknkk * Mljøfag * Martm * Oljeteknolog * Maskn * Skkerhet * Mekankk * Transport (sertfkater) * Optkk * Kjem * Metallurg nformasjon Noen aktuelle fagområder: Kongshaug () Avdelng for humanstske fag Avdelng for medefag 15. APRL Tysk nærngslvet Engelsk grunn- og mellomfag telefon natur og vllmark? VELG TEKNOLOG Studetlbod Tf mljøvern og Utdannelse er dn vktgste nvesterng. nnen mljø. Naturen luftslvsutdannngen noe for deg. FOLKEHØ(;SKOLE /nn sunnrnslnnzy n uzngu 8662 HALSOY VEFSN TLF Hvlke annonser forventer du å fnne Postadresse: Postboks 4714 NORGES NATURVERNFORBUND Naturvernforbundets fnner du noe Blant dsse skolene Natur & Mljø? mljø og frluftslv. Hardangerjøkulen. økosystemer Fotturer Bretur Sktur Padleturer 5228 Lepsøy - nteressert Ønsker du brosjyrer og mer nformasjon kontakt: NGENØRUTDANNNGSRÅDET SMLNGENØR- og CAND.SC1ENt- NGENØR-utdannngen tar 3 år. NØR, SVLNGENØR eller CAND.SCENT. Fägområdene å nesker og mljø så skaff deg en fagbakgrunn som NGE terng slk at forurensnngen av mljøet blr mnst mulg? fremtden, nemlg å planlegge produksjon og avfallshånd Ønsker du å arbede med noe som er nyttg for men deg. Men har du tenkt over at ngenørene også kontrol fleste av de menneskeproduserte «tngene du ser rundt Alle lærerne følger mljøkurs og ntegrerer aktuelle legges vekt på teknkerens ansvar og oppgave. Forkurs for ngenørhøgskole. Skolen tlbyr eget valgfag mljø kunnskap, hvor det Kart og oppmalng: gr.kurs, VK og VK. Maskn/Bl, Elkraft/EL.nkkEDB, Anlegg/Husbygg , 4011 STVGR. Rogalandsgt. 44 TEKNSKE FAGSKOLE STAVANGER Ta gjerne en prat med en a vare studeveledere pa Søknadsfrst 15. aprl -94. Agder Dstrktshcgskoe Krstansand. Du far tlsendt brosjyren (Studerpd ADH) ved å kontakte omradene hurnanstske fag, realfag og samfunnsfag. mer enn 25 aktuelle og fremtdsrettede studetlbud nnen ed Agder Dstrktshøgskole Krstansand. Hcgskolen har er bare ett av de mange spennende lagene du kan studere MLJØKJEM AGDER DSTRKTSHØGSKOLE nu hç skelrr / h s,z l.v n.a.lnz,ç cn a el/ Agd vlle,u. HØGSKOLEN AGDER FREMTDEN NORSK HUMANSTSK AKADEM Tf Lllehammer NansensLden tsk Soknadsskjema og nærmere nformasjon fàs ved henvendelse tl: Kortkurs vår/sommer 1994 fnger er aprl. Skolearet begynner 30. august og avsluttes 30. aprl. Søkere blr tatt opp pa bakgrunn av nnsendte arbeder. Arbedsomrader: tegnng, malng, grafkk og estetkk. humanokolog. De som ønsker det kan avlegge allmennfageksamen (ex.phl,) Årsstudum 1994/95 bost kan vareta dsse verdene. Sentrale tema: flosof, dehstore, tteratur, kulturflosof, praktsk etkk og nesker med ulke poltske, relgose og kulturelle nteresser. Skolen ønsker a bdra tl en gjennomlenknng av hva som er menneskets v/kar og v sender deg skoleplaner. og supplerer gjerne med muntlge oppl) snnger. Soknadsrst aprl _14, KONTAKT OSS, (Vk) Teknkerkurs Grunnkurs ( Velkommen som sølwr tl: 32 $ telefaks tl. Anlesaearlner utclannelse l3lonlslerdekoralr utdannese NANSENSKOLEN, Norsk Humanstsk Akadem, er et studested for men verden, verder bygge pa samfunnstormer som hvlke v vl vare lv og hvlke ved Oppland d strktshogskole. KUN STFAG Skolen har en nedre aldersgrense pa 18 ar, Soknadstrst for begge studeret 06. lo. aprl: Vtenskapen. kunsten og fornuften aprl: Utforskng aven årstd. Praktsk kunstkurs aprl: Hvem bestemmer kunsten? ma: Mljø et hstorsk og nternasjonalt perspektv ma: Sgrd Undset-semnar jun: Relgos denttet og kulturell endrng 26. jun 3. jul: Kammermuskkurs 29. jul 7. august: Kunstkurs august: Elderhostel JENSVOLL STATENS GARTNERSKOLE HELSESPORT MEDA MLJØ N-9925 Svanvk, Telefon for deg som vl langt hjemmefra SVANVK FOLKEHØGSKOLE NATURVERN GRENSELAND Praktsk-kyrkjeleg studum Kyrkjeverjeutdannng Krstendomskunnskap grunn- og mellomfag Krstendomskunnskap og menghetsarbed Tlleggsutdannng planleggng og leng Journalstkk Avdelng for samfunnsfag Anmasjonsflmutdannng Tf: OOFax: Dokumentarflm og fjernsynsreportasje Sosonomutdannng Barnevernspedagogutdannng Kateketutdannng Kommunal planleggng og admnstrasjon Norsk grunn-, mellom- og storfag Vdareutdannngar de fleste skolefaga Pedagogkk grunnfag Praktsk-pedagogsk utdannng Spesalpedagogkk 1. avd. og 2. avd. og hovudfag 3-årq tørskolelærarutdanrtng 4-årg alfmennærarutdannng Avdelng for lærarutdannng 7600 LEVANGER Adr.: Staupla 41 Fax: Tf.: MssJJ vår vktgste ressurs Natur-, mljø- og frluftslvsutdannngen ved Vefsn Folkehogskole er et tlbud tl deg som er nteressert naturvern og frluftslv. Der VEFSN FQLKEHØGSKOLE TOPPEN MOSJO[N STAUP GARTNERSKOLE Norsk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar* Hstore grunn- og mellomfag Tysk runnfag SØKNADSFRST 1. APRL -94 HOGSKULEN VOLDA som du ser på natur og frluftslv som person som blvende yrke, så er natur-, mljø- og fr lg rekreasjon, noe v må verne om og/eller S0KNADSFRST:

19 Heserøyv Poorøye ÀF! nternasjonal utdannng Reselv - Markedsførng Helsesekretær/ legesekretærskole rn/ off. eksamen Jurdsk sekretær/ advokatsekretær r-j ca r-,! FLJ L.J % ORMEN LANGES VE 12, 7041 TRONDHEM TELEFON: X Mljøovervkng. X Prftskontroll v vrnforsynng. X Prftskontroll v avløpspumpestasjoner og renseanlegg. X Mer enn 400 anlegg levert sden X Utvklet og produsert Norge for norske forhold. Nyhet! Reselvsskolen 1. og 2. avdelng nå med 4 vektall og off. eksamen alle med lån Statens lånekasse Sjefssekretærskolen nå med 7 vektall Er du nteressert våre tlbud. / be om Folkeunlversltetet Oslo / Frundervlsnngen Oslo Torggt. 7, 0181 Oslo Tf NVA Norsk nsttutt for vannforsknng utfører forsknng, undersøkelser, utvklngsarbed og utrednnger, og formdler nformasjon NVA utfører oppdrag rettet mot blant annet: kommunale forurensnnger: systemanalyser, kjemsk og bologsk rensng mljøgfter, sur nedbør og ndustrforurensnnger landbruksforurensnnger overgjødslng av sjøvann og algeoppblomstrnger kystsone- og vannbruksplanleggng NVA Postboks 69 Korsvoll, 0808 Oslo Telefon: Fax: Undertøyet som holder deg tørr og varm Deler undertøyet, mer enn noe annet du har på deg, som bestemmer hvor godt du skal ha det pa kalde dager. Velger du Devolds undertøy 100% ren ny ull, holder du varmen. Selv når du tar så du svetter Ull absorberer nemlg fuktghet opptl 36% av sn egen vekt. Mens du føler deg lke tørr. Og kke vær redd for å bl kald nar du stopper og tar en rast, Fordampngen tra plagget skjer så langsomt og kontrollert at du kke merker noe varmetap. Er du på turer som gar over flere dager, er ull-undertøy rene skjære nødvendgheten. Det kan nemlg brukes om og om gjen uten at det må vaskes for å beholde de varmende og fuktghetsabsorberende egenskapene. Deltakerne en kommende polarekspedsjon regner med ä ha det samme undertøyet på 110 dager) Devolds undertøy er laget av den beste ull-kamgarnskvalteten som er å få. Det har god sltestyrke og er forsynt med rbbestrkk for fasongens og passformens skyld. tllegg er det vasket og krympebehandlet. Dessuten er det jo tlott å se på Og kke klør det heller. -ter er det store urvaqet: Mcd 324/tas 55 -, m/rund hals, rahvt 00 Sr Mcd 345/tas 06 Lorrgs nr)gyl, rahur 00. marne 26, grønn 41. Sr Mod. 345/tas. 08 Longs m gyt, rød 23, marne 26. Str og 6 14 ar. Mod. 345/fao. 55 Trøye m/rund has. rahvt 00 (kun sr ), rød 23, mar re 26. Sr , og 6 14 ar. Mod 345/tas. 42 Trøye med sope rahv t Xl. Sr Mcd. 345/tas 43 tosskorte med knappng og brysornme rahvr 00 Sr Mod. 345/tas 4 - mec høy hs og g!de Os. rahv: 00. marne 26. grønn 41. Sr DE VOLD STOKNES 6030 LANGEVÅG TLF

20 norske - - med begge om er på det Boker Provoserende om mljø Svos KÆRU 3JoRNElloE: Oss sværmere mellom Essays Aschehoug 143 sder Kr. 238,- Sven Kærup Bjorneboe har markert seg som en av våre fremste essayster. sn foreløpg sste bok lar Bjørneboe sne krtske blkk og provoserende spssformulernger svepe nnom et stort knppe temaer. Men det er de glo hale truslene mot vår Hode som er ho vedmotvet bokas t essays. Bjørneboe er opprørt over vår om gang med naturen. han mener klodens mulge kollaps berører oss på en mer dyptgrpende måte enn noen annen ut fordrng vårt århundre. V kan kke overlate problemet tl økonomer, tek nokrater og byråkrater. Hvs v skal ane omfanget og makte synet av jordas åpne sår, må v ty tl kusnt, relgon, tenknng og metarskk. Bjørneboe er derfor oppgtt over de vanntette skott v ofte fnner mellom samtdens problemer og kunst/relgon. Hånlg beskrves maktens menn deres tlbedelse av fornuft og vtenskap, mens de tar kvelertak på alt lv. «Realsmen er veet, den er funnet for lett», er hans konklusjon. Moralsk snusfornuft og re alpoltkk må vke for en ny søken etter tro, menng, vsjoner og erkjennelse. Når lvet trues, må v stlle de vktge lvssporsmålene. «Med jordens første spede dødsrall ørene lar v oss kke lenger snakke bort fra de fundamentale spørsmål. Relg on og metafyskk vl snart bl lke na turlg samfunnsdehatt og folk mel lom som å puste. Så lenge v får puste», skrver Bjornehoe. Kunst og relgon er kke flukt fra vrkelgheten, men er ft dested for opprør og engasjement på jordas vegne. Boka etterlyser en relg øs-kunstersk revolt som gjør svermer ne tl de nye helter. «Oss svermere ne llonz» provoserer. 1)en tvnger den refekterte leser tl selvkrtkk og ettertanke. ngen går fr for Bjornehoes polemske penn. Når ml jovern er ufarlg og populært, avslores alle forsøk på overfladsk smsk enten den kommer fra krken eller fra 90-åras nyåndelghet. Så får v heller tlg lljor neboe hans ntellektuelle snobber og store tltro tl kulturelten. For spors målene som stlles boka er vktge. ØYSTEN DAHLE KRAFT Gourmetmat for stormkj økken Gurjs HOLM: Campng-kokeboken Lbretto forlag s. Kr. 79, Fredag: Stekt flesk med ertesuppe pose og potetmospulver. Lørdag: Stekt fesk med ertesuppepose og potetmos pulver. Søndag: Stekt flesk... Noen som kjenner seg gjen? Av alle gode turmnner og barske gleder for utelggere, hører vel kke matopplevel sene tl de mest mnneverdge. Men fortvl kke! Nå er den her, cam png-kokeboken som er lett nok tl at man kan ha den ryggsekken, og enkel nok tl at man orker å sette gang etter en sltsom dagstur. tllegg er det tatt hensyn tl at man bruker kort steke- og koketd, for å begrense forbruket av rodsprt. Forfatteren påstår å ha laget alle ret tene selv på stt stormkjokken, og det er kke småtterer hun varter opp med: Omeletter, fskeret ter, Bouef Bourgog non, Chl con earne, kalkunbryst, pasta retter og ulke sup per. Flere retter er avhengg av hvor man befnner seg, bl.a. er det egne oppskrfter for dem som er på fsketur eller ved sjøen (tangfske suppe, å eks.). Boken er opprn nelg dansk, og der med vl man kanskje savne den typske ellmaten. Men samtdg har mange et godt for- 3 hold tl det danske kjøkken, og boken er tlpasset norske forhold. Ut på tur kokebok sekken! KNuT Am TVEDT Mljøbok om husbyggng luau 1CA MLLE1t/ALCE Rn Levende hus ml jo- og ressurs vennlg byggng T-forlaget sder Skal du bygge nytt, restaurere, ta n tatv tl mljotltak borettslaget eller rett og slett ha et oppslagsverk mljøvennlg husbyggng, ja så er boken «Le vende hus» nyttg å ha. Boka er forfattet av Frederca Mller og Alce Rete tlknyttet ark tektgruppen GATA. Den er en del av et kurs om mljovennlg byggng som ar rangeres dv Teknologsk nsttutt. En egen vdeo er også tlgjengelg. Bokas utgangspunkt er de mljopro blemene norsk bygnngsndustr forår saker, og som etter forfatternes menng kan reduseres betraktelg. «llyggng av en bolg produserer 2,5 tonn avfall. Av fall fra byggevrksomhet og nedrvnng utgjør ooo tonn årlg tl tross for lav bolgbyggng», heter det boka. boka berores alt fra grontarealer tl solenerg, og fra trafkkplanleggng tl håndterng av vann og avlop. Den n neholder en rekke eksempler fra nnog utland der ulke mljotltak er satt verk. SGNY Svl:NDSw Det særnorske turlvet Tovz NEDRELD: Ut på tur! nordmanns vs. Cappelen 136 sder 1993, kr. 229,- V nnharkede turgjengere har jo vsst det hele tden, men det er lkevel varmende og betryggende å få det slått fast gjennom en faglg sold og omfat tende undersøkelse av de særnorske turvanene: «Turmennesker og de som ellers bedrver en eller annen form for fr luftslv mer tlfredse med lvet stt og har stort sett en sterkere følelse av velvære enn resten av befolknngen. Man regner derfor med at de har en høyere lvskvaltet». Dette skrver Tove Nedreld, magster etnolog, som flere år har beskjeftget seg med nordmenns forhold tl naturen. Som et «bprodukt» av en større nter vju- og sporreundersokelse over dette te maet, forelgger nå en 136 sders bok om det særnorske turlvet -som hun hevder er «et av de synlgste og mest varerte ut trykkene kulturen vår». En svært vrg, og tydelgvs også svært så typsk turgjenger som meg, fø ler seg gang på gang truffet av Tove Ned relds forklarnger på hvorfor jeg sm pelthen må tl skogs hver hdge helg. Det er tankevekkende å få forklart hovedtrekkene utvklngen av det nor ske turlvet. V oppdager hvordan det sprnger ut fra såvel den rent matnytt ge bruk av naturen som den mer eller mndre bevsste og uttrykte trvsel sel skap med naturelementene. Skllet mel lom dsse to måtene å se på og bruke naturen på, utvskes mdlertd gradvs. Ut kommer en stadg mer åpen og utl slørt kjærlghetserklærng tl norsk na tur og vår gode avhengghet av den. «De som har forsket rundt vrknng en av frluftslv, mener at tlstanden av ro og tlfredshet vrker ut over den t den v tlbrnger på tur, og at v derfor både hører og ser bedre en lten stund etter at v er kommet hjem gjen. V fø ler oss opplagte på tross av at v kan være fyssk sltne er ngen tom frase at v samler krefter ute naturen. De skjerpete sansene og et rolgere snn gjør oss lettere å omgås for de nærmes te, og energske og årvåkne forhold tl det daglge arbedet.» Derfor folkens: Fortsatt GOD TUR! THOR Mm TENG På klngen Naturvern og «grunneende bønder» SOM MANGEÅRC medlem av Natur vernforbundet reagerar eg sterkt p learen nr. 5/93 av Natur & Mljo. Eg skal kkje komnentera skrbenten sn svada om Senterpartet. Men eg vl ta sterk avstand tl den nnstllnga som kjem fram sste avsntt av learen. arbedet med vern av norsk natur og kulturlandskapet vårt er bøndene, som er spredde over hele landet, en svært vktg samarhedspartnar for ml jøvernnteressene. )et er også av avgjerande nteresse for hele samfunnet at mc har «grunn egande bønder», og kkje et system med leglendngar. Etter mtt syn bor kkje Norges Na turvernforbund ha medarhedarar som fnn det ulagleg å samarbeda med nor ske bønder. Mljovernet treng tenarar, og også poltkarar, som kan sjå saka et bredare perspektv enn herre «ulv og barskog». To 1wAs SEKSE, Knscun k Naturvernfor bundet må endre C02-poltkk! DRVHU5EFrEKTEN er et av dc mest al vorlege mljøtrugsmåla v har dag. Na turvernforbundet er sjolvsagt oppteken av dette, det går mellom anna fram av at utslepp av C02 er omtala to artklar og en nots nl 6/93 av medlemsbladet. For alle som ser utslepp av CO2 som et stort mljoproblem, skulle det vera rett og naturleg å allera seg med dc som kan redusra utsleppa, og det som bdrar tl å trekka CO2 ut av lufta. Dette burde også gjelde Naturvernforbundet. Ved å gå over frå fosslt brensel tl elektrsk

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget Fra: Postmottak Vardø Sendt: 4. ma 2015 08:20 Tl: Gunn Lystad Emne: VS: Regonale ruteflygnger Nord-Norge fra 1.4.2017 Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet- Hørng FOT-ruter Fnnmark.pdf; Brev fra Fnnmark

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon!

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon! Tlsluttet Assocated Country Country Wen Wen of the World of the World Norges 1. Bygdekvnnelag nvterer alle medlemmer September fellesskap 09 På Tl kjøl studelearar gjen KØBENHAVN lokallaga! denne gang:

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. Nr. 6 1993 PRS LØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. NATURVERN TX FORBUNDET 5 l,. 1 ( runerløkka, l 0, No,je. Modlomskontflgent Norges Naturvernforbund: l ct;ly,ucllen: (nkl. Natur & t vll L) 21)0, L ull)!

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Leder. Lov verner natur. Bilkoen prises ut. Økologisk uoiige. iet NJ, 1w I L 1. På Normans vis Vi kan kanskje si at de er ned NATURVERN FORBUNDET

Leder. Lov verner natur. Bilkoen prises ut. Økologisk uoiige. iet NJ, 1w I L 1. På Normans vis Vi kan kanskje si at de er ned NATURVERN FORBUNDET Utgver: Norges Naturvern forbund Postboks 2113 GrOner løkka, 0505 OSLO, Norge. Resøksadresse: Nedregate 7 T1f 22 71 5520 Telefax: 22 71 5640 Bankgro: 1720.05.00717 Postgro: 0803 5 09 46 02 Ansvarlg redaktør:

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm Protokoll År 2014 2,3,4 og 5 september HTA 2.3.3 lokale lønnsforhandlnger pr. I. august 2014. Forhandlngsornrûde Forsvaret. den 1, ble det gjennomført forberedende møte fm Tlstede på et eller flere møter:

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

Beriitsen begraver Norges NOx-mål

Beriitsen begraver Norges NOx-mål Jeg Norge Dette sde Tyskland Nr..2 28. januar 1994 G. åanj Bertsen begraver Norges NOx-mål Norge klarer kke å nå målet om 30 prosent reduksjon av ntro genoksder (NOx) nnen 1998. Det slår mljovernmnster

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. SA-ANLEGG, FAUSKE. SØKNAD OM KJØp AV TOMT SAMT OPSJON PÅ

FAUSKE KOMMUNE. SA-ANLEGG, FAUSKE. SØKNAD OM KJØp AV TOMT SAMT OPSJON PÅ SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 12/4562 Arkv JoualpostD: sakd.: 1211041 Saksbehandler: Paul Erk Aakerl Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskapet Sak nr. FORMANNSKAP Dato: 081/12 PLAN- OG UTVKLNGSUTVALG 13.06.2012

Detaljer

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden.

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden. klar tl bruk klar tl bruk Holst Foods og Pro Innova har utvklet ferdgretter fra Thaland som passer tl de fleste nnen den gastronomske verden. Thamatens hemmelghet Thamat skjuler hemmelgheter mange kke

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

fiskelykke fisk NYHET! F(r)iskus

fiskelykke fisk NYHET! F(r)iskus fskelykke fsk F(r)skus Her har v anrettet Torsk med estragon og strus på en seng av fnsnttet fenkkel, babyspnat, appelsnbåter, granateple lag med noen dråper appelsnvnagrette. TORO Fskekaker Grove fskekaker

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer