Oslo Aqaba :21 De siste ukene har virkelig gått fort, og nå nærmer det seg avreise med stormskritt.

Transkript

1 Oslo Aqaba 2010 Siste forberedelser :21 De siste ukene har virkelig gått fort, og nå nærmer det seg avreise med stormskritt. Jeg satser på å starte turen min på torsdag 26 August. Tar et lite forbehold om vær og vind. Ja jeg vet det høres rart ut at jeg er pysete med tanke på været når jeg tross allt har planlagt å sykle 1000 mil på under 4 måneder, men det er få ting som er så deprimerende og demotiverende som å legge ut på tur i regnvær. Den siste tiden har jeg brukt til å gå gjennom alle tingene jeg skal ha med meg på turen, hva er mest og minst viktig, hva kan jeg ikke klare meg uten og hva er mer av typen "nice to have". Enkelte ting er jo selvskrevne, men hva med alt det andre? Hva med primusen? Selvfølgelig klarer jeg meg uten, men tenk så koselig det er å starte dagen med en kopp te, eller å kunne varme en hermetikkboks til middag om kvelden? Hvor mange klesskift skal jeg ha med meg? Hvor mange typer ekstremvær skal jeg ta høyde for? Jeg har i allefall gått til innkjøp av et stykke av den gode gamle klassikeren Sunlight sepe. Den er en sikker vinner og kan brukes til både kropp og hår, i tillegg til å vaske svette sykkelbukser og andre uhumskheter. Jeg har prøvepakket sykkelveskene noen ganger, og det ser ut til at jeg skal klare å få alt med meg uten at bagasjehaugen vokser meg over hodet. Så langt har jeg 2 20-liters sidevesker, en 25-liters pose over der igjen, i tillegg til 10-liters ryggsekk og en 2 liters verktøyveske. Altså et totalt bagasjevolum på 77 liter. Det burde jammen holde. For noen dager siden leste jeg på en nettside der de anbefalte å kjøpe en lettvekts hengekøye å ta med på turen. Det har jeg nå kjøpt meg, sammen med nytt myggnett og silke-lakenpose. Nå ser jeg frem til å henge mellom trærne og sove i fred og ro uten at maur og andre krypdyr kommer og plager meg. Hengekøyen måtte selvfølgelig prøves,og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i at det var svært behagelig :-)

2 Her prøver jeg min nye behagelige hengekøye Jeg ser også for meg at denne skal taes flittig i bruk på dagtid når jeg har lyst til å ta meg en liten pause og kanskje en halvtimes "strekk" uten å måtte slå opp teltet. I dag fikk jeg også endelig tak i en kick-stand som passet til sykkelen min. Skivebremser kombinert med en ramme som er mer oval enn sirkulær i tverrsnitt viste seg å være en kombinasjon som krevde litt tilpasninger. For å få ned vekt og volum har jeg også klippet bort de delene av mine kart som jeg ikke får behov for. Hvorfor sykle rundt med kart over Øst-Europa i sekken? Et nytt fotoapparat har jeg også klart å unne meg. Genialt med innebygget GPS i kameraet, så blir det jo mye lettere å i ettertid kunne finne ut hvor de ulike bildene ble tatt. Ellers så har jeg jo også brukt de siste dagene til å finlese på kart og ulike reiseblogger for å finne den best mulige veien å sykle. Det er virkelig gøy med internett når man finner noe nyttig å bruke det til.

3 Studering av de ulike kartene Ellers så må jeg jo innrømme at jeg de siste dagene har kjent alle de klassiske symptomene på angring og følelse av manglende selvinnsikt, vurderingsevne og edruelighet. "Hva er det jeg har gjort" og "Hva er det jeg tenker med" er to av tankene som har holdt meg våken om natten. Selvfølgelig i tillegg til det utrolig varme fuktige været vi har her for tiden da. Det siste har ført til at jeg allerede har logget 3 netter i min nye lakenpose, og den fungerer helt fantastisk :-) 27. August - Endelig i gang :22 I dag kom jeg endelig i gang med turen min. En dag senere enn annonsert, men det er i grunnen ikke så veldig dårlig planlagt. Hadde tenkt at jeg skulle klare å komme meg av sted i 8-9 tiden, men tiden går virkelig fort når man skal gå gjennom de siste sjekklistene for å få bekreftet at alt er pakket og at alt er som det skal. Frokost før avreise

4 I tillegg var det jo veldig fristende å strekke ut frokosten litt ekstra lenge, for det er jo en god stund til jeg skal sitte hjemme og nyte en frokost i fred og ro. Klokken 11 kom jeg meg i allefall av sted. Da jeg hadde kommet opp bakken ved Ekebergrestauranten og skulle ha meg litt drikke, (ikke på restauranten men fra slangen som kommer fra sekken på ryggen), så oppdaget jeg at der var det da ingen ryggsekk. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, og snudde meg rundt for å dobbelsjekke, med ett eller annet håp om at jeg hadde sett feil første gangen, men der var fremdeles ingen ryggsekk. Klar for avreise, dog uten sekk... Etter å ha bekreftet at sekket manglet så var det bare å snu og komme seg hjem igjen. Ny avreise klokken 11:30, og denne gangen med ryggsekk. Været var ikke så aller verst de første kilometrene, men et stykke forbi Kolbotn begynte det å regne, og det fortsatte det stort sett med resten av dagen. Under de verste skyfallene søkte jeg ly ved bensinstasjoner og under trær, men dette forhindret ikke at jeg ble ganske så våt etterhvert. Selve syklingen gikk likevel veldig fint, jeg kom meg nedover Østfold, fikk en punktering i nærheten av Moss, og etter 144 km kunne jeg passere Svinesundbroen. På Svinesund stoppet jeg og kjøpte meg litt mat, og så syklet jeg videre ca 10 km til før jeg fant et sted ved Hogdals bygdehus hvor jeg slo opp teltet mitt. Heldigvis er alle sykkelveskene mine vanntette, men jeg fant bare frem soveposen og liggeunderlaget, for jeg orket ikke tanken på å skulle begynne å finne frem klær og annet utstyr der jeg satt. Etter 156 tunge km var det godt å bare krype inn i soveposen og ta natten.

5 Med ett hjul i hvert land 28. August - Motgang, medgang og misunnelse :40 Våknet i 6-tiden av at regnet plasket ned på teltet, i tillegg til at overarmen min ikke helt klarte jobben som pute. Der må jeg virkelig ta meg tid heretter, slik at jeg ikke havner i soveposen uten noe jeg kan ha som pute. Etter å ha lagt og gruet meg, og holdt meg i over en time, så måtte jeg til slutt krype til korset og komme meg ut av teltet for å lette på trykket. Vel inne igjen var det ikke så veldig fristende å legge seg tilbake i soveposen, for nå hadde jeg blitt så våt etter min lille tur. Satte meg derfor opp og spiste maten som jeg hadde kjøpt kvelden før. Heldigvis sluttet det å regne da, slik at jeg fikk muligheten til å tørke og riste teltet før jeg pakket det sammen. Solen bryter endelig gjennom Startet syklingen i 8-tiden, og da begynte jammen meg solen å bryte gjennom skylaget også. Dette gav meg litt mer energi og glede, så de neste milene gikk veldig greit. Alle som har kjørt på E6 til Gøteborg kjenner til at det finnes et sted som heter Dingle, ikke så langt fra Svinesund. Det er i allefall

6 slik det føles når man sitter bak rattet og kjører. Å sykle til Dingle var alt annet enn et kort stykke, og veien gikk opp og ned og opp og ned nærmest i det uendelige, men etter 8 mil kom jeg meg endelig dit. Der tok jeg meg en matpause før jeg syklet videre. Fra Dingle og til Kungälv gikk det mye greiere, og takket være min tidlige start på dagen ankom jeg Kungälv i 7-tiden på kvelden. Fant meg et fint sted å slå opp teltet ikke så langt fra hotellet Fars hatt, og etter at jeg hadde slappet av litt, så fant jeg ut at jeg kunne ta turen ned til hotellet for å vaske både meg selv og litt klær. Det var virkelig deilig, for selv etter bare to dager så er man ikke lengre helt duggfrisk. Etter at jeg hadde vasket meg og tatt på meg "sivile klær", så gikk jeg litt rundt i resepsjonen som var helt folketom med unntak av en gjeng med Italienere som satt sammen ved et bord. Disse klarte virkelig å fange min oppmerksomhet, for klærne de hadde på seg fikk meg til å tro at de var en gjeng med astronauter eller lignende. Jeg tok meg flere runder og kikket på dem, før jeg ble oppmerksom på en stor plakat på den ene veggen. Der ble det reklamert for Göteborg Aero Show. og hvem andre enn Frecce Tricolorier det store trekkplasteret? Her er en liten video for de som ikke har sett dem før. Jeg kjente at misunnelsen rev tak i meg, og alle som kjenner meg vet at jeg blir veldig misunnelig på jagerflygere, og her snakker vi om noen av verdens beste sådanne. Dette er gutta som vil banke driten ut av Maverick og gjengen hvilken dag som helst, og her sitter de altså alle sammen. Jeg måtte bare konsentrere meg litt ekstra, svelge stoltheten min og gå bort til dem for å fortelle dem hvordan det ligger an. Av en eller annen grunn så begynte stemmen min å koke sammen en løgn om at mine kamerater ville bli så utrolig misunnelige om jeg fikk ta et bilde. Mine kamerater?, nei jeg må bare le av meg selv. Noen ganger sier man ting uten å helt vite hva det er man sier, og dette var en av de gangene. Det var vel bare snakk om sekunder før jeg hadde begynt å spørre om å få autografer til min sønn eller lignende.. Bildet ble i allefall tatt, og det er jeg svært fornøyd med. Meg og mine nye venner Nå har jeg i allefall planene klare for morgendagen; da blir det å sykle ut til flystevnet, for dette skal jeg få med meg. Regner med å stikke innom hotellet i morgen tidlig for å få litt hjelp med å komme meg dit, og da kan jeg kanskje komme meg på internett også. Nå skal jeg jammen meg sove godt. På magen. 20 timer på sykkelsetet i løpet av 2 døgn setter sine spor.. 29 August - Flyshow, sykling og togtur :54 Etter at jeg hadde våknet og gjort meg klar, gikk jeg ned igjen til hotellet Fars hatt.der fikk jeg koblet meg opp på internett slik at jeg fikk oppdatert bloggen min, samt sjekket litt mail osv. Jenten som

7 jobbet i resepsjonen viste seg å være utrolig hyggelig, så etter at jeg hadde fått meg gratis frokost og sovet litt på en sofa, så gikk jeg bort til henne for å spørre om hvordan jeg best skulle komme meg til flyshowet. Det viste seg at det ikke var så veldig langt fra hotellet, ca 3 mil. Så spurte hun meg om jeg hadde billett til stevnet, og siden jeg ikke hadde det, så fikk jeg en gratisbillett av henne. Jammen er det kjekt når man treffer så hyggelige mennesker. I løpet av de 3 milene til flystevnet måtte jeg ta på meg regponchoen min, men da jeg kom frem hadde det klarnet opp, og under hele stevnet var det fint vær med enkelte grå og hvite skyer som skapte en flott bakgrunn for alle flyene. Frecce Tricolori svarer til sitt navn Mine nye venner i Frecce Tricolori leverte sine saker, så jeg følte meg riktig så stolt da de var ferdige. Mine nye venner gjør jobben Derfra syklet jeg til Gøteborg, en tur på litt over 2 mil. Jeg kom til Gøteborg i 5-tiden, og jeg rakk akkurat å trille inn på sentralstasjonen da det begynte å regne igjen. Regnværet kombinert med det faktum at jeg nå, etter mitt oppsatte skjema, skulle vært på god vei mot Halmstad, førte til at jeg tok en rask avgjørelse og satte meg selv og sykkelen på toget mot Halmstad med avgang kl 17:42. Vel fremme syklet jeg videre til jeg fant et fint sted å overnatte utenfor Helsingborg. 30 August - Besøk hos Linn :00 Jeg våknet flere ganger i løpet av natten fordi jeg lå og frøs, men var likevel for trøtt til å gjøre noe med det. Klokken 7 stod jeg opp, og da var det blå himmel, og solen sendte sine første stråler ned på teltet. Disse kjærkomne strålene benyttet jeg til å tørke teltdukene og andre ting som hadde blitt våte i

8 løpet av natten. Jeg satte meg på sykkelen klokken 8, og etter noen mil på flotte veier med vind i ryggen kom jeg til Landskrona der jeg kjøpte turens første iskaffe sammen med en god frokost. Det var i grunnen første gangen det overhodet fristet med en iskaffe. Med utsikt mot danmark Fra Landskrona til Malmø gikk det som på skinner. Totalt 11 mil sykling på flotte landeveier i vakkert landskap med solen skinnende i ansiktet fikk meg til å nyte hvert eneste øyeblikk av turen. SydSverige viste seg fra sin beste side, og jeg tok flere stikkveier for å undersøke ulike steder. Jeg var blandt annet innom Barsebäck som med unntak av kraftverket viste seg å være et veldig koselig sted. Om jeg skal sammenligne det med noe jeg kjenner fra før, så må det være byen hvor postmann Pat jobber til daglig. Panoramabilde fra Skåne Før jeg reiste fra Oslo så kjøpte jeg meg en godgammel klassiker på lydbok; Pet Sematary av Stephen King. Har ennå ikke begynt på den, og jeg vet heller ikke om det er det rette å ligge og høre på alene i et telt, men nå var det den jeg kjøpte. Hvorfor forteller jeg dette nå? Jo nå skal du høre: like før jeg kom til Malmø så jeg et skilt til "Djurkyrkogården". Hm, pussig sammentreff eller? Dette måtte jeg undersøke, og etter et lite stykke kom jeg til en veldig vakker og velholdt kirkegård, forbeholdt kjæledyr. Her var det stener med inskripsjoner som: "Her hviler Rocky", "Vår kjære Snoopy" osv. Noe slikt har jeg aldri sett før.

9 Pet Sematary Jeg kom til sentralstasjonen i Malmø kl 15:20, akkurat tidsnok til å kjøpe billett til 15:27 toget til København. Vel ombord på toget sendte jeg en melding til min kusine Linn som studerer i København dette semesteret. Vi avtalte å treffes etter skoleslutt, noe som gav meg tid til å få satt fra meg sykkel og bagasje til oppbevaring, samt å ta en dusj på sentralstasjonen. Jeg traff Linn på Rådhusplassen i halv 5 tiden, og da gikk vi og spsite middag. Da ble vi enige om at jeg kunne overnatte hos henne, så da ble jeg med henne hjem og fikk se leiligheten. Det var veldig koselig å få muligheten til å besøke henne. Senere på kvelden gikk vi en tur rundt i byen og satte oss på en café hvor vi drakk hver vår deilige smoothie. Koselig kveld i København 31. August - Gjennom Danmark :28 Det var jammen deilig å sove i en god seng :-) Begynte dagen med en tur i butikken sammen med Linn. Der kjøpte vi masse god mat til frokost og matpakke.

10 Etter at vi var ferdige med å spise, gikk vi ut sammen til våre veier skilte lag ved jernbanestasjonen. Det tok meg nesten 1 time å gjøre klar sykkelen og bagasjen, så klokken 11 trillet jeg ut fra jernbanestasjonen. Med hjelp fra min venn solen staket jeg ut en kurs i sør-vestlig retning som jeg fulgte til jeg hadde kommet meg ut av byen. Der fant jeg fort en sykkelvei mot Vordeborg, og den sykkelveien kunne jeg faktisk følge videre resten av dagen. Både København og resten av Danmark var en fryd å sykle i. Flotte sykkelveier over allt, og høflige bilister som alltid viket for syklistene. Kilometrene går i grunnen veldig fort under slike forhold. Et skilt som viser at det er 60 km til det stedet hvor man har tenkt å spise lunsj virker allt annet enn avskrekkende. Det er i grunnen bare å lene seg tilbake på setet, nyte utsikten og la beina gjøre jobben. Broen fra Vordingborg Landskapet var i grunnen veldig monotont; dyrket mark over allt, kun avbrudt av vindmøller, små tettsteder og bondegårder. Fra Vordingborg syklet jeg over en ca 3 km lang bro. Det var dagens tyngste del da jeg fikk kraftig vind fra skrått. Matpakken min spiste jeg i Sakskøbing, og natten tilbragte jeg i teltet utenfor Maribo. 1. September - Til Tyskland :44 Begynte dagen med å sykle de siste milene til Rødbyhavn. Pga mye fukt om natten så er det vanskelig å tørke klær og andre ting som har blitt våte i løpet av dagen, så det føltes allt annet enn godt å ta på seg kalde fuktige strømper for å deretter stappe dem ned i ditto sykkelsko... Fra Rødbyhavn tok jeg fergen over til Puttgarden i Tyskland. Den turen tok 45 minutter.

11 Ombord på fergen til Puttgarden Det første som skjedde i Tyskland var at jeg punkterte, så etter at jeg hadde lappet slangen, syklet jeg videre et par mil. Jeg kjente at kroppen ikke var helt i toppslag, så da jeg kom til en veldig koselig landsby med rom til leie og markedsplass og det hele, så bestemte jeg meg for å ta resten av dagen plus natten der. Det føltes godt å få hengt opp teltet og alt annet til tørk, samt å få vasket den voksende haugen med skitne svette klær. Resten av dagen tilbragte jeg med å gå rundt litt i byen, spiste en is, jeg sov et par timer og bare koste meg. Dagen avsluttet jeg med en klassiker fra det Tyske kjøkken; Schweinschnitzel med tilbehør :-) 2. September - Lübeck og Hamburg :52 Startet dagen med å pakke sammen de tørre rene klærne sine inn i sine respektive vakuumposer. Disse posene er virkelig gull verd, for uten dem hadde jeg aldri klart å få med meg så mye som jeg faktisk har. Jammen har de fine sykkelveier

12 Sykkelveiene i Tyskland er også kjempefine, men jeg merket fort at det Europakartet som jeg har, i målestokk 1:2,5 mill ikke blir så veldig nyttig når jeg beveger meg ut i litt fremmede farvann. Jeg stoppet derfor i Grømitz hvor jeg fant en bokhandel som hadde et kart over Nord-Tyskland i en litt mer fordelaktig målestokk. Tror jeg kanskje må gjøre det slik nå fremover helt til jeg kommer til Tyrkia. Derfra og ut har jeg allerede med meg mer detaljerte kart. Med mitt nye kart tilgjengelig var det ikke noe problem å komme seg til Lübeck som ble dagens første lengre stopp. Jammen er de flotte disse gamle Hansabyene ;-) Jeg måtte selvfølgelig sykle litt rundt i byen før jeg fant gamlebyen med alle de koselige På plass i Lübeck gatene og kirkene og torgene osv, men det var vel verdt strevet. I Lübeck traff jeg en veldig hyggelig fyr fra Sveits som også hadde en fullastet sykkel. Han var nå på vei hjem etter å ha syklet fra Istanbul gjennom Tyrkia, Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Kirgisistan, Russland og Finland. Han hadde nettopp kommet med fergen fra Helsingfors og skulle videre til Zurich med toget. Vi snakket selvfølgelig om de ulike aspektene ved å reise på denne måten, og han hadde mange gode tips å komme med. Siden målet mitt for dagen var å komme til Hamburg, så måtte jeg jo forlate Lübeck etter hvert. Turen ned til Hamburg gikk både smertefritt og greit. Da jeg kom frem til Hamburg fikk jeg virkelig øvd meg på bykjøringen min. Det er i grunnen veldig gøy å sykle rundt slik i byer; man kommer seg fort fra bydel til bydel slik at man rekker å se mye på kort

13 Fra den Tyske landsbygden tid. Klaus skrev jo i en kommentar til meg at jeg måtte ta en ferge over Elbe for å komme meg videre fra Hamburg, men akkurat denne nyttige informasjonen hadde jeg dessverre glemt der og da. Det fikk jeg smertefullt erfare da jeg omsider trodde at jeg hadde kommet meg ut av byen. Der traff jeg en veldig hyggelig mann som lurte på om jeg trengte litt hjelp med navigeringen min. Det viste seg at denne mannen hadde arbeidet i Norge i 7 år, og Norskkunnskapene var fremdeles intakt. Etter å ha besvist for meg, til bravur, at han kunne synge heia Brann, så kunne han bekrefte at jeg var riktignok på vei vestover, men at jeg vill få store problemer med å krysse elven i en slik farkost. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å snu og og sykle tilbake mot byen. Jeg klarte selvfølgelig ikke å sykle tilbake samme veien som jeg hadde kommet, og like selvfølgelig så endte jeg opp midt på Reeperbahn. En attraksjon jeg som turist i Hamburg selvfølgelig satte pris på å få med meg, men helst ikke på en fullastet sykkel i full TDF-kostyme. Jeg følte meg nesten mer som en del av den lokale underholdningen enn som en nysgjerrig turist. I tillegg hadde det nå rukket å bli mørkt, så gatene var fulle av folk. Jeg syklet videre en stund til jeg fant meg et hotell ved jernbanestasjonen. Ja slik kan det gå når man ikke klarer å huske på de gode rådene man har fått.. 3. September - Ut fra Hamburg, mot Bremen og Oldenburg :07 Med gårsdagens feilnavigasjon friskt i minnet, bestemte jeg meg for å ta toget et stykke ut fra Hamburg, slik at jeg kunne starte turen på landeveien. Jeg syklet derfor det korte stykket fra hotellet og ned til stasjonen hvor jeg etter et par mer eller mindre mislykkede forsøk på å kjøpe billett på en automat, gikk inn til billettkontoret. Jeg ble fort bortvist derfra da det ikke var lov å ha sykkel med seg inn dit. Dette var det heldigvis en veldig hyggelig Amerikaner ved navn John som fikk med seg, så han tilbød seg å stå utenfor og passe på sykkelen min mens jeg fikk ordnet med billett.

14 Sammen med stadsmusikantene Etter at billetten var på plass ble vi stående utenfor og snakke sammen en stund. Det viske seg at John hadde vært på reisefot i mange år, og nå hadde han akkurat kommet fra Croatia hvor han syntes det ble litt for varmt. Han gav meg et tips om et vakkert sted som heter Plitvice som han beskrev som det vakreste sted på denne jord. Navnet ble notert og ligger nå i mitt bakhode hvis jeg skal ta meg en litt annen rute på vei sørover fra Ljubljana. Jeg skrev ned navnet og takket for en hyggelig prat. Han fikk også adressen til bloggen min, slik at han kunne følge litt med på den. (selv om den kun er på Norsk..) Jeg tok toget fra Hamburg til Buchholz, en kort tur med toget, men langt nok til at jeg Veien fra Bremen til Oldenburg kunne legge rett ut på en flott sykkelvei. Jeg tok meg noen pauser på veien mot Bremen for å nyte landskapet, duftene og varmen fra solen. Vel fremme i Bremen syklet jeg inn til torget i byen og kjøpte meg en i skaffe. Etterpå måtte jeg jo selvfølgelig få tatt et bilde av meg og den mest fotograferte attraksjonen i byen, nemlig de fire stadsmusikantene. Det var mye lettere å finne veien ut fra Bremen, og store deler av turen mot Oldenburg syklet jeg

15 gjennom store grønne parkområder, med masse ulike turskier, hestehager og små innsjøer. Til Oldenburg var det ikke så veldig langt, så jeg fikk tid til å gå litt rundt i denne vakre byen også før det var på tide å sykle videre og finne et egnet sted for natten. Jeg fant en fin eng ca 1 mil vestover hvor jeg slo meg til ro for natten. 4. September - Over grensen til Nederland :13 Fin utsikt fra teltet Etter at jeg hadde stått opp og pakket sammen alle sakene mine tok jeg fatt på turen videre mot Nederland. Kvelden før hadde jeg sett et skilt som viste at det var 60 km til Papenburg, så jeg visste at det ikke kunne være så veldig langt til grensen. Morgenfriskt telt Etter å ha fulgt veien mot Papenburg i ca 5 mil, så delte veien seg og jeg fortsatte i en litt annen retning. Av en eller annen grunn så ble det slik at siste stykket mot grensen bare var som en ren transportetappe for meg. Sykkelveiene var så lange og flate at man kunne ikke se enden av dem,

16 nesten som å være ute på havet. Selv på sykkel kan det være vanskelig å holde øynene åpne under slike forhold. Jeg kom til grensen etter ca 95 km, og fortsatte turen innover i Nederland mot Emmen. Kan ikke si at jeg merket de store forskjellene rent naturmessig, den eneste forskjellen var trafikkskiltene og alle navnene på gateskiltene. Laaange flate sykkelveier Det var like flatt og grønt, og sykkelveiene var like fine å sykle på. Jeg stoppet på en butikk underveis og fylte opp mitt lager av nøtter, rosiner og solsikkekjerner som jeg sitter og tygger på om dagene. De siste kilometrene før Emmen syklet jeg gjennom et stort skogområde hvor jeg så mange flotte campingmuligheter, så etter at jeg hadde vært en stund i Emmen, syklet jeg tilbake dit og fant meg et sted for natten. I Nederland er det jammen mat å få 5. September - Fine sykkelveier, natur og mais :33 Etter at jeg hadde stått opp og gjort meg ferdig med alle mine morgenrutiner, syklet jeg inn igjen til Emmen, hvor jeg fant et

17 Gjennom lyngen sted å oppdatere bloggen, sjekke mail og lade mobiltelefonen. Fra Emmen var det utrolig flotte sykkelveier gjennom skog og mark. De som sier at Nederland ikke har natur kan neppe ha vært i denne delen av landet. Jeg syklet bla annet gjennom en veldig frodig lynghei, men den er nok enda vakrere om et par uker. Man merker veldig fort, ca etter 100 meter, om det kommer til å bli en god eller dårlig dag på sykkelen. Dette var en veldig god dag. Beina føltes lette, og etter 2 dager med mye stående sykling, ikke pga noen bratte bakker, men fordi en viss kroppsdel krevde at det måtte bli slik, så var det godt å kunne sette seg på setet igjen uten noen form for protest. På en god dag er alt så mye bedre. Jeg fotograferer mer, jeg stopper mer opp for p se på ulike ting, det er større sjans for at jeg tar en liten stikkvei hvis jeg har sett et skilt som viser at det ligger noe interessant i nærheten, Mellom åkrene og likevel har jeg følelsen av at jeg sykler både lengre og fortere enn på en dårlig dag. I tillegg til de fine skogspartiene på dagens etappe, så er jeg også imponert over de uendelig store maisåkrene de har her. Kilometer på kilometer med mais, hvor man enn snur seg. Jeg kan ikke forstå annet enn at skolebarna må ha sin egen maisferie her i landet, på lik linje med vår gode gamle potetferie, for at de skal klare å plukke all denne maisen når den blir moden. Nå vet jeg jo ikke om det er noen smarte folk som har oppfunnet en eller annen maisplukkemaskin som man kan feste bakpå traktoeren, så jeg får

18 ta et lite forbehold om det. Jeg kom til Arnhem utpå ettermiddagen, og siden jeg fremdeles følte meg i god form så syklet jeg videre et stykke sørover til jeg kom til Nijmegen hvor jeg stoppet for natten. Meg i maisen 6. September - Veien mot Belgia :45 Etter at jeg hadde kommet meg på plass i teltet mitt kvelden før, så merket jeg fort at det området jeg hadde plukket ut for Sykkelparkering natten også var alle de lokale kråkenes favorittplass. De kom flygende inn, den ene etter den andre, og bråket varte og det rakk. Jeg klarte heldigvis å venne meg til bråket, for jeg kan ikke huske at de roet seg ned til slutt, så jeg sovnet nok før det. Uansett så våknet jeg brått da alle kråkene bestemte seg for å gjøre det samme. Da var det ikke fred å få, så jeg tok og stod opp sammen med dem. Klokken var bare halv 7 da, så jeg fikk en veldig tidlig start på denne dagen. Det var veldig fint vær, men siden solen ikke hadde stått opp ennå, og jeg måtte gjennom et parti med høyt gress for å komme meg på veien, så ble det en veldig kald og våt start på dagen. Jeg begynte dagen med å sykle gjennom Nijmegen i morgenrushet. Ikke biler altså, men morgenrushet av syklister. De kom fra alle kanter og hold, og selv om det er 2 felts sykkelveier, så ligger de opptil 3 i bredden i hvert sitt felt, og

19 da er det viktig at man har posisjonert seg riktig i forhold til hvilket veivalg man planlegger å ta i neste kryss. Jeg måtte noen ganger bare fortsette rett frem selv om jeg så et skilt som viste at jeg skulle Fergen over Maas svinge til venstre, og heller passe på at jeg lå riktig inn til neste kryss, slik at jeg kunne snu og sykle tilbake. Dette kunne best sammenlignes med en skitur rundt Sognsvann en vakker søndag i Mars. Inne i sentrum så jeg noen helt avsindige parkeringsplasser for sykler, i flere etasjer, og hvor syklene i hver etasje kunne parkeres i høyden over hverandre. Etter at jeg hadde kommet ut av Nijmegen fulgte jeg ulike sykkelveier som gikk langs elvebredden av Maas. Et fredelig vakkert område med beitende dyr og andre syklister, i tillegg til en og annen elvebåt. To ulike steder krysset jeg elven på en kabeltrukket ferge. Disse fergene som kostet 70 cent gikk kontinuerlig. Med en gang jeg var om bord så startet de, og hvis de lå på den ene siden og så at det stod noen og ventet på den andre siden, så fikk jeg følelsen av at de bare kjørte over for å hente dem. Selve turen tok vel ca et minutt, men det var en morsom opplevelse. Det er mange små byer og tettsteder man sykler gjennom på en slik tur; steder man aldri ville ha opplevd ellers. Hvem har med hånden på hjertet hatt lyst til å reise og besøke for eksempel Zutphen, Venlo, Emmen eller Gennep? Alle disse byene var vel verd et besøk, med sine koselige gågater, uteserveringer, markedsplasser osv. Fra Venlo til Maastricht fulgte veien og elven hverandre stort sett hele tiden. I Maastricht burde jeg sikkert satt av litt mer tid til å se meg rundt, men da var jeg litt mer opptatt av

20 Sykkelsti langs elven å komme meg ut av byen før mørkret falt på. Jeg syklet videre sørover og kom til noen store demninger og kanalsystemer ved elven. Jeg syklet videre langs denne demningen, det var ikke lengre flotte flate sykkelveier her, men grusete og humpete betongdekke. Etter noen kilometer kom jeg til et skilt hvor det var skiltet med sykkelvei mot Liege. Denne sykkelveien varte i ca 200 meter, men jeg fant meg et fint og vindfullt sted å tørke teltet mitt før jeg syklet videre. På ett eller annet tidspunkt hadde jeg nå kommet meg inn i Belgia. Alle bilene hadde Belgiske nummerskilt, gateskiltene så annerledes ut, og de flotte sykkelstiene var borte. I tillegg var terrenget plutselig litt mer kupert, og jeg måtte for første gang siden jeg startet på turen, gire litt ned for å komme meg opp en lang bakke. Like greit å venne seg til akkurat det tenker jeg. Et lite stykke videre innover i landet fant jeg et fint sted hvor jeg kunne sove for natten. Effektiv tørking av telt 7. September - Belgia, Belgiere og Francorchamps :51 Belgia ble virkelig en brå overgang fra det flate og gemyttelige Nederland. Sykkelveiene var som sunket i jorden og det samme

21 Nytt landskap i Belgia var det flate terrenget. Jeg hadde i grunnen sett for meg at Belgia var flatere enn det jeg opplevde, men når sant skal sies så syklet jeg jo gjennom Ardennene, og det er helt sikkert flatt og fint lengre ut mot kysten. Belgierne derimot overrasket meg også i en litt negativ retning. Borte var de hyggelige tilropene fra folk langs ved veien, eller de hyggelige menneskene man møter i butikker osv. Disse hadde nå i stedet blitt erstattet av langt mer alvorspregete mutte mennesker. Smilene sitter virkelig ikke løst hos denne gjengen nei. Litt rart å tenke på at det nettopp er fra Belgia det har kommet så mange gode tegneserier opp gjennom årene. Kanskje det er fordi man har lettere for å skape sin egen fantasiverden hvis virkeligheten ikke er Med god oversikt over banen så gøy som man kunne ønske? Når det gjelder selve syklingen så var det veldig deilig å komme seg litt opp i høden også. Det er ikke snakk om de store fjellene, jeg lå mellom 300 og 550 meter over havet, men det var veldig mye opp og ned. Reneste berg og dal-kjøringen. Flere steder var det bakker som var var markert med både 8 og 9% stigning. Disse bakkene kjenner man ganske godt når man sitter på en sykkel som sammen med

22 bagasje veier i overkant av 35 kg. Etter noen timer på sykkelen, og med nytt kart i hånden så oppdaget jeg at jeg kunne legge ruten min innom Francorchamps, stedet hvor Belgias Formel 1 GrandPrix holdes hvert år. Nå var det bare 1 1/2 uke siden dette årets løp gikk av stabelen, men det I de indre kretser kunne da være gøy å oppleve selve stedet likevel. Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde. Hele området var et imponerende skue, både banen og fasilitetene som ligger rundt. Det var en del biler som drev og testkjørte på banen, så jeg fikk med meg litt motorbrøl også. Jeg tilbragte sikkert 1 time på området der. Jeg hadde som mål for dagen å komme til Luxembourg by, en distanse på ca 16 mil, men det målet kunne jeg bare glemme. Etter 95 km, og totalt 1400 høydemeter og stort sett regn hele tiden, syklet jeg inn i en granskog hvor jeg slo opp teltet i litt ly for regnet. Fine veier også i Belgia 8. September - Regn, Luxembourg og Frankrike :12

23 Natten i granskogen ble ikke en av de nettene jeg skal huske for den gode nattesøvnen. Regnet gjorde sitt, men også det Pannekaker til frokost faktum at jeg tydeligvis lå nær et område med kyr som også slet med nattesøvnen gjorde sitt til at jeg ikke fikk sove så mye. Dagen før hadde jeg handlet litt mat på en butikk, så til frokost vanket det pannekaker med ost og skinke. Ikke noe nystekte varme greier altså, men likevel godt. Teltet var selvfølgelig helt vått på utsiden, i tillegg til resten av naturen, så selv om jeg i utgangspunktet er tørr inne i teltet, så et det ikke så lett å holde seg like tørr når jeg pakker sammen det våte teltet i regnværet. Heldigvis var det ikke kaldt ute, så jeg hadde det i grunnen ganske så koselig da jeg syklet avsted. Grensen til Luxembourg var bare noen kilometer fra der jeg hadde overnattet, så det ble jo en ekstra liten opptur å kjenne at jeg allerede hadde kommet meg gjennom Belgia og inn til et nytt land. Det er ikke så voldsomme grenser å snakke om mellom disse Europeiske landene, men her var det i allefall noen skilt som viste at man hadde kommet til et nytt land. Nytt land :-) Naturen i Luxembourg var som i Belgia, men ikke så kupert. Jeg lå stort sett på en jevn høyde mellom 400 og 450 meter. Det var mye tåke og motvind, så jeg kan ikke skryte på meg at jeg tok så veldig

24 mange bilder. Jeg konsentrerte meg mest om å telle kilometer og holde blikket i asfalten fremfor sykkelen. Folk kunne sikkert mistenke meg for å være en Belgier som hadde forvillet seg litt sørover... Fra grensen og til Luxembourg by var det 75 km. Jeg syklet litt rundt i byen, så på gamle borger og bymurer og slikt. Alle de store motehusene var med på å prege bybildet, det samme gjorde flotte ur og gullsmedforretninger. I gatene var det mange dresskledde unge herremenn som så veldig viktige ut, selvfølgelig også mange korrekt antrukkete yrkeskvinner. Luxembourg er jo det landet i verden som har høyest BNP målt pr innbygger, og banksektoren står tydeligvis for mye av dette. Borg i Luxembourg Den siste biten inn mot byen kjente jeg at beina ble litt lettere, og humøret begynte å stige. Jeg måtte jo benytte meg av dette, så etter en time i byen fortsatte jeg turen videre sørover. Frankrike var like rundt hjørnet, så til slutt endte jeg opp i Metz hvor jeg spanderte på meg litt bedre losji. Jeg benyttet også anledningen til å vaske klær og annet utstyr. 9. September - Hvor er vinen?? :49 Hotellet jeg bodde på lå like ved katedralen i Metz. En imponerende stor og flott bygning, men den hadde også en veldig

25 Pause med flott utsikt i Lorraine interessant klokke. Det fikk jeg merke i løpet av natten. Klokken hadde nemlig 2 ulike lyder; en litt høy tone som sa plingplong et varierende antall ganger, og en dypere DING etter følgende mønster: Kvart over - plingplong Halv - plingplong, plingplong Kvart på - plingplong, plingplong, plingplong Hel - plingplong, plingplong, plingplong, plingplong etterfulgt av varierende antall DING like mange ganger som det klokken var. For å illustrere dette med et eksempel så hørtes det slik ut klokken 3 om natten: Plingplong - plingplong - plingplong - plingplong- DING-DING-DING Det tok meg en stund å finne ut av hele mønsteret, men jeg hadde jo hele natten på meg, så jeg klarte det til slutt. Hvor er all vinen?

26 Det hele minnet meg om den gangen jeg som barn klarte det kunststykket å kjøre mitt akebrett rett inn i en lyktestolpe med det resultatet at jeg stupte inn i den nevnte lyktestolpen med hodet først. Aketuren endte med hjernerystelse og overnatting på sykehus. Skjønt overnatting er å ta litt vel hardt i, for der ble jeg vekket av en sykepleier som kom inn og vekket meg en gang hver halve time for å sørge for at jeg ikke sovnet alt for godt. Jeg var da ikke på et hotell må vite. Fra Metz til Nancy var det store målet mitt å ikke komme inn i selve byen Nancy. Det forsvinner mye tid i disse store byene, og Nancy hadde jeg ingen ønsker om å kaste bort min i. Det klarte jeg å unngå, så jeg var fornøyd med å se på gateskiltene at jeg plutselig hadde kommet til steder som lå sør for den nevnte byen. Videre sørover passerte jeg mange små tettsteder og landsbyer på min vei, men ikke en eneste vingård eller vindrue så jeg Plombieres-les-Baines ett eneste sted. Jeg var tydeligvis ikke på sykkeltur i Frankrikes viktigste vindistrikt. Mais derimot, ja det så jeg mye av. Etter en stund kom jeg til noen fjell, og det ble et hyggelig avbrekk å få sykle på litt smalere og brattere veier. Jeg kom til mange hyggelige byer med navn jeg føler at jeg har hørt om i forbindelse med tour de France, og det gav jo en ekstra vitamininnsprøyting. I Plombieres-les-Baines tok jeg meg en liten pause, og gikk innom den lokale kolonialbutikken. Damen i kassen hadde ikke et veldig moderne kassaapparat, og ingen av varene mine hadde prislapp på seg. Dette løste hun ved at hun tok med seg alle varene mine samt en kalkulator på rundtur i butikken, hvor hun fant de respektive prisene. Når hun var ferdig med turen sin kom hun tilbake til kassen og kunne fortelle at det hele kom på litt over 10 euro. Etter å ha syklet videre på noen flotte smale fjellveier kom jeg til Luxeuil-les-Bains hvor jeg fant en fin plass å overnatte på.

27 Luxeuil-les-Baines 10. September - Opptur i Sveits :28 Dagen startet med at jeg syklet de resterende 4 milene fra Luxeuil-les-Baines til Belfort nær grensen mot Sveits. Derfra ble Grensen til sveits det straks litt hyggeligere å sykle, mer landlige områder og mer kupert og smale fine landeveier. Jeg kjente det med en gang jeg passerte grensen, at her trives jeg, og her kommer jeg få det fint. Sveits var i grunnen veldig Sveitsisk helt fra begynnelsen. Husene og flaggene og de grønne engene med fjellene som flotte kulisser i bakgrunnen. En interessant sak forresten, med tanke på at jeg i løpet av 3 dager med sykling i Frankrike ikke så en eneste vindrue, er at ca 500 meter etter at jeg hadde syklet over grensen til Sveits så passerte jeg en vingård... Mitt første møte med Sveitsiske fjell fikk jeg da jeg skulle sykle over Les Rangiers, et 856 meter høyt pass med en 5km stigning på 12%. Fantastisk flotte veier, nydelig utsikt og varmt fint vær. Jeg syklet og syklet, svetten rant, solen steikte og jeg følte meg så lykkelig at jeg nesten måtte gråte en skvett

28 der jeg satt og tråkket for meg selv. Rundt meg klinget det i kubjellene, og ellers var det stille og fredelig. Herlige Sveits På toppen tok jeg meg en velfortjent pause på en restaurant som lå der. Jeg kjøpte meg en Coca-Cola som jeg satt og drakk på uteterrassen. Fra toppen gikk det selvfølgelig nedover igjen, men på vei nedover så valgte jeg en sykkelvei som ikke fulgte bilveien. Det var et godt valg. Veien gikk mellom solsikkeåkre og beiteområder, og jeg hadde den helt for meg selv. Det er virkelig gøy å sykle slik nedover på fine veier i flotte områder, da tenker man ikke på kilometre eller estimering; da bare nyter man øyeblikket og vinden som suser når man sykler nedover.sykkelveiene var veldig godt merket, og i tillegg hadde de symboler som indikerte hvilken type sykkel de passet for. Etterhvert kom jeg til en litt større vei som jeg fulgte mot Delemont og Moutier. Hele tiden kjente jeg hvor glad og priviligiert jeg var som fikk lov til å sykle i dette fantastiske landskapet. Jeg satt og tenkte på Sveits og Sveitsiske Veien ned fra Les Rangiers produkter. Hva gjør de egentlig de som bor her? Til og begynne med kom jeg ikke på så veldig mye, men etterhvert som de kjente merkevarene dukket opp i hodet mitt, så skjønte jeg jo at her lager de

29 mye bra greier. Jeg tenkte også på at det er to etiketter som gjør at jeg virkelig føler at jeg kan stole på et produkt; den ene er "Swiss-made" og den andre er "Made in Japan". Da vet man liksom at det man har kjøpt kommer til å fungere i morgen også. Jeg fant også ut hvorfor Simon Amman går rundt og smiler fra øre til øre hele tiden, og hvorfor Roger Federer er en så utrolig hyggelig og sympatisk fyr. De er jo fra Sveits begge to, da skulle det søren plystre meg bare mangle! Noen mil etter at jeg hadde syklet forbi Moutier fant jeg en kjempefin plass til å sette opp teltet mitt. Glad og lykkelig endte jeg min hittill beste dag der. Skilting av sykkelveier 11. September - Enda en flott dag i Sveits :08 Når jeg setter opp teltet mitt, så forsøker jeg så godt det går å sette det opp slik at jeg har fritt utsyn og ingen hindringer Begynnelsen på en flott dag

30 mot øst. Dette fordi jeg da får jeg hjelp fra morgensolen med å få bort kondens fra teltet, i tillegg til at det er veldig deilig å få varmen fra solen inn i telten om morgenen. I allefall på denne årstiden når det har en tendens til å bli en smule kjølig i loøpet av natten. Dette hadde jeg gjort også denne natten, så da jeg våknet hadde solen allerede stått opp og begynt å tørke opp både telt og sykkelen med tilbehør. Plassen jeg hadde funnet for natten var like bak en eplehage, så da fikk jeg meg litt frukt før jeg startet på dagens etappe også. Selv om Sveits er et fjelland, så er jo ikke hele landet fullt av fjell. Det fikk jeg merke på dagens etappe. De første 85 kilometerne gikk gjennom ganske så flatt landskap, og endte opp i Luzern. Luzern var rett og slett en utrolig flott by. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om denne byen, men jeg skal være kortfattet og formulere meg med disse 2 følgende utsagnene: 1. Har du ikke vært i Luzern før, så må du skynde deg til nærmeste reisebyrå og bestille en billett dit. 2. Har du vært i Luzern før så må du skynde deg til nærmeste reisebyrå og bestille en billett dit. Så enkelt og greit kan det sammenfattes. Luzern Jeg syklet og gikk rundt i byen en god stund. Det krydde av mennesker, og jeg skjønte fort at dette ikke var det billigste stedet på jord. Det var tett mellom Ferrariene og Lambourghiniene og hva det heter, og det er sikkert større sjanse for at folk skal snu seg etter en Hyundai på gaten enn en Ferrari. Enten er dette rikingenes lekegrind, eller så er det veldig populært å leie seg en veldig kul bil og bare kjøre rundt der. uansett så må man vel ha til salt i grøten og vel så det for å kunne leie seg en slik bil.. Fra Luzern syklet jeg videre langs Vierwaldstätter-sjøen, og det var rett og slett de mest naturskjønne 45 kilometrene jeg

31 Pause langs sjøen noen gang har syklet tror jeg. Jeg begynte rett og slett å sykle litt sakte bare for at øyeblikket skulle vare lengre. Småbyenene lå tett som hagl, alle med fantastisk utsikt og restauranter og hoteller og blomstrende grøntområder mot sjøen. Folk badet og seilte og padlet og gjorde det det ville, vannet varierte fra grønt til turkist, svanene svømte rundt i hopetall og det var rett og slett idyll rundt hver eneste sving. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal kunne beskrive hvordan det var der, noen ganger så rekker ordene rett og slett ikke til. Kanskje det var slik de følte det, Sveitserne også, da de oppfant denne jodlingen sin? Hvem vet? Etter 130 km kom jeg til Brunnen, og til min store glede oppdaget jeg at jeg kunne ta en ferge derfra som skulle til Flüelen, ca 4 km fra Altdorf som var mitt mål for dagen. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Først sykle i timevis langs denne sjøen, og så få muligheten til å avslutte dagen med en båttur det siste stykket? Nei dette var neste for godt til å være sant, men det var det heldigvis ikke. Fergen hadde veldig Utsikt over Vierwaldstätter-sjøen mange stoppested underveis, så den brukte nesten 1 time på turen. Det hadde jeg ingenting imot, jeg benyttet enhever anledning til å ta bilder, og det var nok at motiver.

32 Hadde neste år hatt hundre måneder, så ville jeg ikke hatt noen problemer med å fylle opp en kalender kun med bilder fra dette området. Vel fremme så føltes de siste 4 km på sykkelen inn til Altdorf blytunge. Da hadde solen gått ned, jeg hadde rukket å bli kald, og det var ikke noe annet å gjøre enn å skynde seg å finne en egnet teltplass. Himmelretningen brydde jeg meg katten om. Softis på fergekaien i Brunnen Svane på sjøen :-)

33 Ankomst til ett av stoppestedene 12. September - St. Gothard-passet :49 Dette var dagen for de høye fjell. I dag skulle jeg sykle over St. Gothard-passet på ca 2100 meter. Turen oppover har begynt Jeg begynte dagen som de fleste andre dager. Rutinene sitter ganske godt nå, spise frokost, pakke sammen sovepose og liggeunderlag, slå sammen telt, klare å plassere alt sammen i sykkelveskene og komme seg opp på sykkelen. Sånn stort sett. I løpet av natten stiftet jeg forresten bekjentskap med samme typen kirkeklokker som i Metz, så nå har jeg 2 nye punkt til min private huskeliste: 1. Ikke camp i nærheten av en kirke flere ganger. 2. Ikke stem på det partiet som forsøker å innføre tilsvarende kirkeklinging i norge. Jeg startet å sykle på 450 meters høyde, og visste at jeg skulle opp til 2100 meter. Det jeg ikke visste, var hvor bratt eller langt det evt kom til å bli. De første 20 km gikk i relativt flatt terreng, litt opp og ned, men ikke noe bratte bakker å snakke om. Deretter gikk det stort sett en vei, og det var oppover.

34 Utsikt underveis Veiene var veldig fine å sykle på, og siden det går alternative veier over passet som man ikke får lov til å sykle på, så var det ikke så mye trafikk der. Lastebiler har ikke lov til å kjøre på den veien. I tillegg til meg, så traff jeg en del syklister i tillegg til mange motorsyklister og andre som tydeligvis var på kosetur oppover fjellet med de fine bilene sine. Jeg passerte en del småsteder underveis, men det eneste litt større stedet var Andermatt på 1450 meters høyde. Der flatet det litt ut i noen kilometer før det fortsatte oppover igjen. Det gikk i grunnen veldig fint å sykle oppover. Veien var overbygget en del steder, men jeg hadde stort sett en fantastisk utsikt hele veien. Jeg var veldig heldig med været; man er jo ikke sikker på denne årstiden med tanke på snø og is, og senest i forrige uke hadde det kommet en del snø i lavere høyder enn den jeg skulle over i dag. I dag var det derimot sol fra blå himmel, og en temperatur som varierte fra i overkant av 20 grader i lavlandet, til 13 grader på toppen. Det føles jo likevel mye varmere enn som så når man i tillegg har solskinnet i tillegg til at man selvfølgelig sykler seg ganske Glad og fornøyd syklist så varm.

35 På toppen var det mye folk som hadde samlet seg, og der hvor folk samles, der får man selvfølgelig muligheten til å kjøpe både mat og drikke og alle mulige slags souvernirer som viser hvor man har vært. Jeg nøyde meg med å få tatt noen bilder. Alle som har vært over et fjellpass vet at når man når toppen, så er det som oftest en tilsvarende bakke på andre siden, bare at nå går det nedover. Det betydde i klartekst at de 1700 metrene jeg hadde slitt og svettet for i flere timer, nå skulle gi meg uttelling i form av en fantastisk utforkjøring som man sikkert måtte betalt gode penger for i en hvilken som helst fornøyelsespark. Her var det i midlertid gratis, så da var det bare å krumme nakken og sette utfor bakken, akkurat som Ingolf Kvamme, men med et forhåpentligvis lykkeligere utfall.. Enda gladere... Vel nede så var det helt tydelig at jeg nå hadde kommet til den Italienske delen av Sveits. I løpet av mine 3 dager her, har jeg hatt en dag i hver "del". Først kom jeg jo inn i den Franske delen, dag to var det helt klart Tysk som gjaldt, og nå altså Italiensk. Slik blir det vel fort når man er et lite land uten sitt eget språk, som ligger klemt inne mellom disse 3 store dominerende naboene sine. Etter at jeg hadde syklet totalt 125 km kom jeg til Bellinzona hvor jeg stoppet for kvelden. 10,5 timer og totalt 1800 høydemeter fikk være nok.

36 Veien nedover igjen enda et bilde av veien nedover 13. September - Til Italia og liten hviledag i Como :50 Jeg begynte dagen med å sykle en 350 meter høy stigning på veien mot Lugano. Etter 35 km nådde jeg Lugano, men jeg syklet bare gjennom byen uten å stoppe opp. Jeg syklet noen km langs sjøen, Lago di Lugano, før jeg kom til en slags bro som egentlig var mer som et tynt stykke land som gikk på tvers av sjøen. Jeg syklet over der og fortsatte sørover mot Chiasso som ligger like ved grensen mot Italia. Her passet jeg på å bruke opp resten av mine Sveitsiske Franc før jeg syklet over grensen til Italia. Fra grensen og inn til Como by, var det bare noen få km, så etter at jeg hadde syklet 70 km i dag så bestemte jeg meg for å la resten av dagen bli en slags hviledag i Como. Såpass fortjener en så flott by synes jeg. 14. Septemeber - De tusen rundkjøringers land :42 Vel, jeg regner med at det finnes langt mer enn tusen rundkjøringer i Italia, men i dag føltes det som om jeg måtte sykle gjennom ca det antallet. Jeg kjøpte meg noen nye kart over Lombardia i går, så jeg visste sånn noenlunde hvor jeg skulle sykle i dag. Jeg fant imidlertid fort ut at Italia ikke er sykkelstienes land, og heller ikke syklistenes, av en eller annen grunn. Uansett hvor jeg forsøkte å følge en skiltet vei så endte jeg opp ved innkjøringen til en eller annen autostrada, og der er det selvfølgelig ikke lov å sykle. Selv om jeg fulgte de blå skiltene, og ikke de grønne som indikerer at det er en autostrada, så endte jeg opp på samme måte gang på gang. Jeg kjente at dette gikk på humøret løs, når jeg samtidig måtte forholde meg til biler som hele tiden skulle kjøre forbi meg enten det var plass eller ei. I løpet av dagen ble jeg vitne til intet mindre enn 2 påkjørsler bakfra, samt veldig mange flere nestenkollisjoner. Ikke så rart at veikanten som jeg forsøkte å forholde meg til, var full av knust glass hele veien. Det er vel dit de sparker dem til side før de fortsetter på racet sitt. Heller ikke så rart at mange av de store bygningene i byene huser ett eller flere forsikringsselskap når jeg tenker meg om. Jeg stoppet ved et stort supermarked underveis for å handle litt. Hvis det noe jeg liker å gjøre når jeg er på tur i andre land, så er det å gå på supermarked. Det er så spennende å se på alle de ulike

37 youghurttypene, og i ferskvarediskene, og alle de ulike vaskemidlene osv. Her fikk jeg kjøpt meg noen fine plommer og en 4-pack med Pepsi. Her nytter det ikke å drikke lightbrus lengre, her må det sterkere krutt til, det kjenner jeg! Inn mot Bergamo var det så tett stillestående trafikk at jeg droppet mine planer om å svippe innom der. Etter å ha syklet videre litt på måfå, men i riktig himmelretning, fant jeg heldigvis en vei mot Brescia som jeg fulgte helt inn til byen. Der gikk det litt greiere i trafikken, så jeg fikk meg noen runder i sentrum før jeg måtte fortsette ut av byen slik at jeg kunne finne meg en plass for natten før det ble alt for mørkt. Jeg tok ingen bilder i dag, det skyldes nok mest det faktum at jeg hadde mer enn nok med å følge med på veier og trafikk til at jeg husket på å fotografere noe som helst. I tillegg må jeg vel innrømme at jeg brukte litt for mye tid og energi til å irritere meg over alle Italienske bilførerne. Det er vel kanskje noe jeg må jobbe litt med, å ikke henge meg opp i de tingene som ligger utenfor min kontroll, men heller forsøke å fokusere på de positive tingene som også er der. 15. September - Girolibero reddet dagen :-) :07 Etter å ha syklet på samme måten som dagen før helt inn til Vicenza følte jeg meg rimelig oppgitt og frustrert over hele Italia. Det var da det skjedde; midt på plassen fremfor domkirken, mens jeg satt og spiste en is og surmulte for meg selv. To Girolibero sitt klistremerke menn kom bort til meg og begynte å stille meg spørsmål om sykkelen min, om hva jeg syntes om å sykle i Italia, hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle. Med det humøret jeg nå hadde bygget opp så hadde jeg ingen problemer med å svare veldig ærlig på alle sammen. Det viste seg at disse to hadde sitt eget selskap,girolibero, som har som mål å fremme Italia som et sykkelferieland. Samt å gjøre det lettere for sykkelturister å finne frem via mindre trafikkerte og mer landlige og hyggelige omgivelser. Tenk for et lykketreff at de skulle finne meg her i dag. Vi snakket litt om mine erfaringer så langt, og de fikk også stjerner i øynene da de begynte å snakke om Holland, Tyskland og Sveits.