NR NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst. TIPS Sør-Øst 5 år!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 2-2010. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst. TIPS Sør-Øst 5 år!"

Transkript

1 NR TIPS Sør-Øst NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør-Øst 5 år!

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider: Ansvarlig redaktør: Jan Ivar Røssberg, leder ved TIPS Sør-Øst Redaktør: Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver Grafisk utforming: Kristin Fure, Fem design Trykk: Konsis Opplag: 1000 Nr ISSN: Bidragsytere i dette nummeret: Ann Færden, psykiater, overlege, Phd ved Rehab 1, Avdeling for psykosebehandling, Oslo universitetssykehus Edytha Rhodes, psykolog, psykoseteamet, Jessheim DPS, Akershus universitetssykehus Kristin Yrvin, psykolog, psykoseteamet, Jessheim DPS, Akershus universitetssykehus Carmen Simonsen, psykolog, Avdeling for førstegangspsykoser, Oslo universitetssykehus Anne Fjell, spesialkonsulent i familiearbeid ved TIPS Sør-Øst Liv Nilsen, spesialsykepleier, prosjektansatt ved TIPS Sør-Øst Kjersti Karlsen, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Marit Grande, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Nasrettin Sönmez, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et kompetansesenter i helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside: 2 NYHETSTIPS NR

3 INNHOLD 04 Leder NYTT FRA KOMPETANSESENTERET 06 TIPS Sør-Øst konsulenter på plass ved Sørlandet og Ahus 07 Familiesamarbeid ved førstegangspsykose TIPS ARBEIDSKONFERANSE Psykose og rus: Mulige intervensjoner 12 Arbeidskonferanse i Fredrikstad 2011 FRA FORSKNINGEN 14 Apati og redusert motivasjon 17 Nevrokognitiv og psykososial funksjon ved psykoselidelser 20 Forskningsprosjekt ved TIPS Sør-Øst FRA REGIONEN 21 Unisont og uten barrierer 23 Men jeg vil jo ikke at det skal være psykose! TEMA: PSYKOSER OG TRAUMER 26 Kan traumer gjøre oss sårbare for psykose? sammenhenger og mulige forklaringer BOK 34 Aron Beck slutter sirkelen PSYKOSER I BARNE- OG UNGDOMSFELTET 37 Store forskjeller i behandling av barn og voksne med psykose KOGNITIV TERAPI 41 En inspirator i psykosefeltet! Intervju med professor Douglas Turkington 7. IEPA KONFERANSE: AMSTERDAM 44 Tidlig intervensjon er den beste invistering i reformering av psykisk helsevern 46 Tidlig intervensjon: Fra oppdagelse og behandling av første episode psykose til fokus på yngre aldersgrupper og forebygging HVA SKJER 48 Kurs 51 Seminarer NYHETSTIPS NR

4 LEDER Kjære leser. Velkommen til en ny utgave av NyhetsTIPS. Dette nummeret, som på mange måter er en 5 års jubileumsutgave, inneholder et variert utvalg av spennende artikler. Jeg er sikker på at de fleste som jobber innen tidlig intervensjonsfeltet vil kunne finne noe av interesse. TIPS Sør-Øst har i januar 2011 eksistert i 5 år. Dette feires med en kombinert jubileums-og nettverkskonferanse på litteraturhuset i Oslo. Temaet på denne konferansen er Fra forskning til klinisk praksis og en rekke forelesere med lang efaring og mye kunnskap på dette feltet er invitert (se egen omtale av konferansen i dette nummeret). I de 5 årene TIPS Sør-Øst har eksistert har vi i stor grad fulgt det mandatet som ble gitt av Helse Øst(nå Helse Sør-Øst). Bakgrunnen for dette mandatet var de tydelige forskningsresultatene som viste at tidlig diagnostisering og optimal behandling ga en raskere bedring og hindret kronifisering. Hovedfokuset til TIPS Sør-Øst har derfor vært på kompetanseheving, fagutvikling og nettverksbygging. I flere av helseforetakene i Helse Sør-Øst er det nå bygd opp nettverksmodeller. Per dags dato har vi nå i de ulike helseforetakene fem TIPS konsulenter som bygger opp psykosenettverk og arrangerer kurs i kunnskapsbaserte metoder for denne pasientgruppen. Kursene varierer vidt og er blant annet SIPS, PANSS, SCID I, Kiddie SADS, kognitiv atferdsterapi, familiearbeid, medikamentbruk i BUP feltet, tidlige symptomer på psykoseutvikling etc etc etc. Samarbeidet mellom kompetansesenteret og TIPS konsulentene er helt nødvendig for at vi skal kunne bygge opp kompetansen i de ulike helseforetakene. Målet vårt er derfor at vi klarer å ha en TIPS konsulent i hvert helseforetak i løpet av de neste årene. TIPS konsulentene bygger opp nettverk med nøkkel og kontaktpersoner både i VOP og BUP. Dette sikrer kompetansen på systemnivå. Det er mange fordeler med en slik organisering. Det bidrar blant annet til at få personer kan nå mange med ny informasjon og ikke minst en rask oversikt over feltet i helseforetaket. Vi håper derfor Helse Sør-Øst videre vil bidra med denne oppbyggingen. All evidens tyder på at dette til syvende og sist vil være kostnadsbesparende. Så det er bare å sette i gang. I følge fagrådet i Helse Sør-Øst er forskning sannsynligvis et av de beste virkemidlene for å heve fagkompetansen innen psykisk helsevern. TIPS Sør-Øst er aktivt med i ulike forskningsprosjekter og samarbeider tett med Seksjon for psykoseforskning og TOP miljøet ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet kognitiv terapi ved førstegangspsykoser er godt i gang. Selv om pasientrekrutteringen går tregere enn vi i starten hadde håpet, satser vi på å nå målet om å inkludere 100 pasienter. I tillegg planlegges både et nytt familiearbeidsprosjekt samt et prosjekt om selvforstyrrelser for personer som er i en psykoserisikofase. Et stort satsningsprosjekt i store deler av Helse Sør-Øst er POP- prosjektet (Norway Primary Prevention of Psychosis Project). Dette er et prosjekt som viser hvordan forskning kan og bør knyttes sammen med klinisk virksomhet. I Helse Sør-Øst er både Sørlandet, Østfold og Akershus universitetssykehus med på denne satsingen. I disse områdene 4 NYHETSTIPS NR

5 skal man bygge nettverk som skal klare å fange opp alle pasienter med en førstegangspsykose. Klarer man det vil dette definitivt bli et løft for den kliniske virksomheten i de ulike regionene. Utfordringen blir å bygge strukturer som blir værende, også etter at prosjektet avsluttes. Som sagt er det mye interessant lesestoff i dette nummeret. Temaene spenner fra hva som er anbefalingene når det gjelder familiearbeid ved førstegangspsykoser til en oversiktsartikkel om traumers betydning for psykoseutviklingen. Videre kan du lese et intervju med en av nestorene når det gjelder kognitiv terapi og psykoser: Professor Douglas Turkington hadde en svært vellykket workshop om kognitiv terapi og psykoser på kompetansesenteret i høst. Fokuset på psykoser i BUP feltet er et viktig satsingsområde for kompetansesenteret og i dette nummeret kan du også lese en spennende artikkel om forskjeller i behandlingen av psykoser hos barn og voksne. Med andre ord, det er det mye godt lesestoff i denne jubileumsutgaven av NyhetsTIPS. Har du som leser synspunkter på temaer som tas opp eller bør tas opp hører vi gjerne fra deg. Vi i TIPS Sør-Øst ønsker med dette alle lesere en god jul og et godt nytt år. Så ses vi vel på konferansen 11. januar. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Visjon: Optimal behandling tidligst mulig TIPS Sør-Øst 5 år: Nettverkskonferanse for fagpersoner i psykosefeltet tirsdag 11. januar 2011 TIPS Sør-Øst, Kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser - inviterer fagpersoner som arbeider med psykose og tidlig intervensjon i Helse Sør-Øst til nettverkskonferanse på Litteraturhuset tirsdag 11. januar. Kompetansesenteret har vært i drift i fem år, og vi ønsker å markere dette sammen med fagfeltet i helseregionen vår. Vi byr på et innholdsrikt program der forskning og praksis er to sammenvevde tema. Her får du mulighet til å treffe kolleger i hyggelige omgivelser, og ikke minst er dette en mulighet til å se teaterforestillingen I morgen var jeg alltid en løve basert på Arnhild Lauvengs roman med samme navn. Meld deg på ved å sende navn, tittel, arbeidssted og helseforetak innen 10. desember til Tilbakemelding om endelige plasser vil bli gitt i uke 50. Dato: Sted: Tidspunkt: Avgift: Bevertning: Tirsdag 11. januar Litteraturhuset, Wergeland salen, Wergelandsveien 29, Oslo Det er ingen konferanseavgift Det serveres en enkel lunsj Vi håper så mange som mulig har anledning til å sette av denne dagen. Det er dessverre begrenset med plasser. Vi ber derfor om forståelse for at vi må fordele plassene etter helseforetak, slik at vi får en så balansert deltakelse som mulig. Vi beklager dersom dette kanskje vil skuffe noen. Velkommen til nettverkskonferanse med TIPS Sør-Øst! Jan Ivar Røssberg NYHETSTIPS NR

6 NYTT FRA KOMPETANSESENTERET TIPS Sør-Øst konsulenter på plass ved Sørlandet og Akershus Husk at den lokale TIPS konsulenten er hovednøkkelen til bygging og vedlikehold av psykosekompetanse og psykosenettverk i helseforetaket ditt! Av Kristine Gjermundsen Ved Sørlandet Sykehus er har vi siden august i år hatt Torunn Risdal Momrak i stilling som TIPS Sør-Øst konsulent. Torunn har en master i klinisk helsearbeid psykisk helse, og mye erfaring fra klinisk arbeid inne psykisk helsevern. Vi er veldig tilfredse med å ha fått en ny, dyktig medarbeider med i kompetansenettverket. Torunn er godt i gang med kartleggingsarbeidet ved sykehuset, og TIPS Sør-Øst har allerede vært involvert i kurs og opplæringsvirksomhet ved helseforetaket. Vi ser fram til fortsettelsen av dette samarbeidet med Sørlandet, og ønsker med dette Torunn velkommen til kompetansesenteret. av psykosekompetansen blant fagfolk de stedene konsulentene har fått tid til å etablere seg. Vi ønsker oss flere medarbeidere og nettverksbyggere, og er i dialog med både Vestre Viken og Psykiatrien i Vestfold, samt Oslo universitetssykehus. På Akershus universitetssykehus har psykolog Edyta Rhodes gått inn i TIPS Sør-Øst konsulent stilling fra 1. desember. Edyta har sitt daglige virke i psykoseteamet ved Jessheim DPS, og har lang erfaring innen psykosefeltet. Det blir spennende å fortsette nettverksarbeidet også ved Ahus, og vi ønsker med dette Edyta velkommen til TIPS Sør-Øst. Torunn Risdal Momrak, Foto: Privat Dette betyr at vi nå har konsulenter ved fem helseforetak i Helse Sør-Øst. Lene Hunnicke Jensen ved Vestre Viken, Sykehuset Asker og Bærum, Inger Stølan Hymer ved Sykehuset Østfold og Hilde Kristin Aam ved Sykehuset Innlandet samt de to nye som er presentert her. Vi har så lang hatt veldig gode erfaringer med denne nettverksmodellen, og vi ser solide resultater i styrkingen Edyta Rhodes, Foto: Privat 6 NYHETSTIPS NR

7 NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Familiesamarbeid ved førstegangspsykoser Hvor står feltet og hva er anbefalingene? Familiearbeid er en av de best dokumenterte psykososiale behandlingsmetodene for pasienter som har fått en psykotisk lidelse. Etter en artikkel fra TIPS prosjektet er det stilt spørsmål ved betydningen av familiearbeid i tidlig fase av psykosen. Litteraturgjennomgang og resultatene fra TIPS prosjektet viser at konklusjonen ikke er entydig. Det er få studier som har sett på effekten av familiearbeid ved førstegangspsykoser. Noen av studiene viser effekt av intervensjonen mens andre viser liten eller ingen effekt. Mange av studiene konkluderer med at familiearbeid ikke har vært tilstrekkelig tilpasset denne pasientpopulasjonen. Hva slags familiearbeid skal så pasienter med en førstegangspsykose tilbys? Av Liv Nilsen, Anne Fjell, Jan Ivar Røssberg Hvor er forskningsfeltet nå? En rekke studier viser at familiearbeid er en av de best dokumenterte psykososiale behandlingsmetodene for pasienter som har utviklet en psykotisk lidelse. Oversiktsartikler og metaanalyser viser entydig at familiearbeid kan redusere risikoen for tilbakefall, føre til færre sykehusinnleggelser, øke samarbeidet rundt medisineringen samt redusere det følelsesmessige trykket i familien (1). Denne dokumentasjonen på effekten av familiearbeid har ført til at kliniske retningslinjer for behandling av schizofreni, i mange land, anbefaler dette som en del av standardbehandlingen som pasientene SKAL få tilbud om (2;3). Når det gjelder studier av et systematisk familiearbeid hos pasienter med en førstegangspsykose er resultatene i mindre grad klare. Mye av grunnen til dette kan være at intervensjonen ikke er tilpasset denne pasientgruppen. Familiearbeidet ble opprinnelig designet for pasienter som har vært syke i lang tid. I Canada har Jean Addington og hennes kolleger utviklet et psykoedukativt tilbud til unge mennesker i en språkdrakt og med et forløp som skal være gjenkjennbart for målgruppen. De hevder at mulighetene til bedring vil øke med en optimistisk tilnærming knyttet opp til realistiske forventninger (4). Diagnoser er ofte blitt presentert på en slik måte at det kan være vanskelig forholde seg til for en ung person med en nyoppdaget psykose. Fokus har vært på å mestre belastninger ved en alvorlig kronisk lidelse. Mye tyder på at familiearbeidet må endres slik at det oppleves som meningsbærende også for unge mennesker som ikke har noen erfaring med alvorlig psykisk lidelse fra før. Utdanningen i psykoedukativt familiearbeid ved TIPS Sør-Øst har i løpet det siste året vært spesielt oppmerksomme på å ta dette inn i sin kompetanseoppbygging. Hvorfor familiearbeid ved førstegangspsykoser? All fornuft tilsier at et familiearbeid vil ha en gunstig effekt når den settes i gang tidlig i et sykdomsforløp. Symptomene hos pasientene har ikke fått satt seg i samme grad som hos pasienter som har vært syke lenge. Videre vil mange pasienter ha et relativt godt funksjonsnivå både funksjonelt og sosialt. Når det gjelder familiemedlemmer så sier det seg at NYHETSTIPS NR

8 sykdomsutviklingen oppleves mer belastende for disse enn for familier som har levd med sykdommen over mange år (5). TIPS Sør-Øst anbefaler at familien inkluderes i behandlingen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vi har utarbeidet en retningslinje som konkretiserer hvorfor og på hvilken måte et slikt samarbeid bør være. Retningslinjene viser til viktigheten av å nyttiggjøre seg familiens engasjement i bedringsprosessen. Familien har informasjon om pasientens bakgrunn, ressurser og symptomutvikling. Dette er viktig informasjon både for å forstå pasienten og for å lage et best mulig behandlingstilbud. Videre gir retningslinjen råd og forslag til hva familien trenger å vite for å være til hjelp. Den kommer også med konkrete forslag til på hvilken måte dette kan gjøres (6). Utarbeidelsen av retningslinjen bygger på internasjonalt anerkjente føringer. NICE guidelines anbefaler det de kaller best practice advice i behandlingen av personer med en psykose. Anbefalingen sier at alle familier som lever sammen med, eller har nær kontakt med et familiemedlem, med schizofreni skal tilbys familiebehandling (2). NICE guidelines anbefaler: Når det er mulig skal pasienten delta i familiearbeidet Varighet mellom tre måneder og et år Et minimum av ti planlagte møter Ta hensyn til familiens ønske om enfamilie eller flerfamilietilbud Ta hensyn til relasjonen mellom pasienten og den som er hovedansvarlig for omsorgen Ha en støttende, undervisnende tilnærming som inkluderer problemløsning og krisehåndtering I Canada har behandlingstilbudet til personer som utvikler en psykose, vært tilrettelagt som et fasespesifikt tilbud. Det er fire trinn i denne modellen. Trinnene brukes som utgangspunkt for planleggingen av tilbud til den enkelte familie. Hvert trinn har klare definerte mål med tilhørende intervensjoner slik at de til enhver tid kan evaluere tiltak og resultater som er oppnådd (7). Faseorientert familiearbeid Fase 1: Mestring av kriser Fase 2: Stabilisering og tilrettelegging for bedring Fase 3: Bekreftelse på fremskritt Fase 4: Utvidet bedringsprosess (Addington J et al. 2005) Oppsummering og konklusjon Familiearbeid ved psykoser er en godt dokumentert behandlingsform og det vil være rimelig å anbefale samme behandling også til personer som opplever sin første psykose (8). Det er mye som peker i retning av at personer som er i startfasen av en sykdomsutvikling vil trenge en annen form for intervensjon enn pasienter som har vært syke over lengre tid. Flere artikler har beskrevet hvordan et familiearbeid bør tilpasses denne gruppen (9-11). Ved TIPS Sør-Øst har Familieskolen dratt inn mange av disse elementene og vi planlegger også en studie som ser nærmere på hvordan denne intervensjonen kan optimaliseres på best mulig måte for denne pasientgruppen. 8 NYHETSTIPS NR

9 Referanser (1) Jung XT, Newton R. Cochrane Reviews of non-medication-based psychotherapeutic and other interventions for schizophrenia, psychosis, and bipolar disorder: A systematic literature review. Int J Ment Health Nurs 2009 Aug;18(4): (2) NICE National Collaborating Centre for Mental Health. Schizophrenia: Core interventions in the treatment and management of schizo phrenia in adults in primary and secondary care. Updated ed. The British Psychological Society and The Royal College of Psychiatrists; (3) International Early Psychosis Association Writing Group. International clinical practice guidelines for early psychosis. Br J Psychiatry Suppl 2005 Aug;48:s120-s124. (4) Addington J, Burnett P. Working with families in the early stages of psychosis. In: Gleeson J, McGorry P, editors. Psychological interventions in early psychosis: a treatment handbook.chichester, West Sussex, England: John Wiley and Sons; p (5) Martens L, Addington J. The psychological well-being of family members of individuals with schizophrenia. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2001 Mar;36(3): (6) TIPS Sør-Øst. Retningslinjer for familiesamarbeid ved psykoser - Tidlig intervensjon. no/modules/module_123/news_template_ avdeling asp?icategoryid= (7) Addington J, Collins A, McCleery A, Addington D. The role of family work in early psychosis. Schizophr Res 2005 Nov 1;79(1): (8) Marshall M, Rathbone J. Early intervention for psychosis. Cochrane Database Syst Rev 2006;(4):CD (9) Penn DL, Waldheter EJ, Perkins DO, Mueser KT, Lieberman JA. Psychosocial treatment for first-episode psychosis: a research update. Am J Psychiatry 2005 Dec;162(12): (10) McNab C, Linszen D. Family interventions in early psychosis. In: Jackson HJ, McGorry PD, editors. The recognition and management of early psychosis. A preventive approach. 2 ed. Cambridge: Cambridge University Press; p (11) Askey R, Gamble C, Gray R. Family work in first-onset psychosis: a literature review. J Psychiatr Ment Health Nurs 2007 Jun;14(4): LANDSKONFERANSE FOR FAMILIEARBEID 2011 TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus arrangerer i samarbeid med Stavanger universitetssykehus og Stiftelsen psykiatrisk opplysning Landskonferanse for psykoedukativt familiearbeid 5. og 6. mai i Stavanger. Hovedtema for konferansen vil være Psykoedukativ familiearbeid ved psykoser, med særlig fokus på personer med mulig psykoserisiko, eller personer i den såkalte Ultra High Risk gruppen. En av hovedforeleserne, Dr. Mary O Brien fra University og California Los Angeles, kommer for å snakke om dette temaet. Hun er forsker og en av de sentrale fagutviklerne innen Ultra High Risk feltet. Nærmere informasjon om program og påmelding kommer på og NYHETSTIPS NR

10 TIPS ARBEIDSKONFERANSE 2010 Psykose og rus: mulige intervensjoner Hvilke muligheter har fagfolk når det gjelder intervensjoner i forhold til psykose og rus? Forebyggende tiltak bør ha fokus på risikofaktorene ved rus(mis)bruk. Undersøkelser viser at ungdom, unge voksne og deres foreldre faktisk har en forståelse for at rusmidler kan være skadelige å bruke dersom man har en psykoselidelse. Kan denne kunnskapen brukes i informasjonskampanjer om psykose for å øke muligheten for å komme til med hjelp tidlig? Av Tor Gunnar Værnes Et sentralt tema under TIPS konferansen 2010 var rus og psykose. Dette ble særlig vektlagt med et foredrag av professor David Kavanagh fra University of Queensland, Australia, og en påfølgende plenumsdebatt. Noen sentrale momenter fra foredraget til Kavanagh og fra debatten vil her bli presentert. Tema for Kavanagh s foredrag var: Substance use and psychosis: Opportunities and challenges for early intervention. Innledningsvis påpekte Kavanagh en del utfordringer som man er nødt til å forholde seg til på en adekvat måte i fremtiden når det gjelder rus/psykose/andre psykiske lidelser. En av disse, er det høye rusforbruket i den generelle befolkningen (den australske), inklusive de unge. Særlig gjelder dette alkohol, der nesten 90 prosent av åringer har brukt dette nylig. Når det gjelder cannabis, så oppgir 50 prosent av åringer at de har prøvd dette, mens noe over 20 prosent i samme aldersgruppe har brukt cannabis de siste 12 måneder. Noe over 30 prosent av åringer har prøvd andre illegale rusmidler, mens mellom 15 og 20 prosent har brukt slike rusmidler det siste året. Lett tilgjengelighet og synlighet (bl.a. er reklame for alkohol tillatt i Australia) når det gjelder rusmidler er også en utfordring. Bruk av rusmidler er som kjent et enda større problem blant personer med psykoselidelser. Når det gjelder personer med schizofreni, refererer Kavanagh til underøkelser som viser at 47 prosent har et nåværende eller tidligere misbruk, mens tallet blant personer med bipolar I-diagnoser er 61 prosent. Sigarettrøyking er tre ganger så hyppig forekommende blant personer med schizofreni (60-80 prosent) som i den generelle befolkningen. Det kan kanskje delvis forklares med at røyking kan redusere bivirkninger ved antipsykotika (dopamin-blokkerende). Implikasjoner av dette høye forbruket, både i den generelle befolkingen og blant personer med psykiske lidelser, må være at man screener rutinemessig, både for legale og illegale rusmidler, og at man behøver effektive, lavkostnadsintervensjoner som alle kan bruke. I forskningsverden har man ofte en tendens til å fokusere på et og et rusmiddel. Kavanagh påpeker at det er viktig å ta inn over seg at de som bruker eller misbruker rusmidler ofte bruker flere rusmidler. Dette betyr at intervensjoner ofte må være rettet mot et multippelt rusmisbruk. Kavanagh refererte også til de mange studier og oversiktsartikler som har funnet en økt risiko for å bli psykotisk ved cannabisbruk. En oversiktsartikkel som kan nevnes her ble publisert i Lancet (Moore et al 2007), og denne konkluderte med 40 prosent økt risiko for psykose for personer som har brukt cannabis. Denne risikoen ser ut til å fordre at personen har en 10 NYHETSTIPS NR

11 sårbarhet for å bli psykotisk i utgangspunktet, av genetisk eller annen art. Pasienter med et vedvarende forbruk av cannabis ser ut til å debutere tidligere med psykose, og det ser også ut til at cannabis forverrer psykotiske symptomer (Foti et al. 2010). Cannabis ser også ut til å øke sannsynligheten for tilbakefall (Hides et al. 2006). Noe forskning kan tyde på at høy EE kan forklare en del av effekten når det gjelder tilbakefall hos cannabis-brukende pasienter (Pourmand et al. 2005). Hvilke muligheter ser så Kavanagh for seg når det gjelder intervensjoner? Det kan for eksempel være behov for informasjonskampanjer. I den forbindelse henviser han til en undersøkelse som viser at ungdom, unge voksne og deres foreldre har en forståelse for at rusmidler, også de legale, kan være skadelige å bruke hvis man har en psykoselidelse (Lubman et al. 2007). Det kan tenkes at dette kan øke muligheten for suksess med slike kampanjer. Når det gjelder cannabis, vektlegger Kavanagh at budskapet må være tydelig til de personer som har tegn på høy risiko for psykose eller Forskning peker i retning av at integrerte tjenester er de beste for pasienter med psykose som allerede har en psykose-problematikk om den effekt som cannabis kan ha på deres symptomer/deres psykiske lidelse. Samtidig er han opptatt av at intervensjoner ikke bør være av en konfronterende art, da økt stress hos pasienten kan øke risiko for psykose. Med tanke på at høy EE kan øke risiko, kan det være viktig å arbeide med hvordan personer i pasientens omgangskrets forholder seg til ham/henne og de aktuelle rusproblemer. Et positivt funn fra forskningen er at mange psykose-pasienter med cannabis-misbruk klarer å redusere TIPS Arbeidskonferanse er en årlig konferanse for fagpersoner i psykosefeltet. I 2010 ble konferansen arrangert av Haukeland universitetssykehus ved Avdeling Psykose, Psykiatrisk klinikk i samarbeid med TIPS Stavanger universitetssykehus og TIPS Sør-Øst. og også slutte med cannabis, noe som viser at det er mulig å jobbe med dette misbruket. Kavanagh påpeker at forebyggende tiltak ikke bør ha et rusmiddelinformasjonsfokus fordi man kan risikere at dette virker mer som reklame enn som et preventivt tiltak. Forebyggende tiltak bør i stedet ha fokus på risikofaktorene. Det kan være for eksempel dreie seg om fokus på uheldige omsorgsforhold i hjemmet, positive holdninger til rus hos venner og/eller familie, og å falle utenfor meningsfulle, sosiale aktiviteter. Pasienter med et rusproblem og en psykiske lidelse har ofte en sammensatt, kompleks problematikk. Kavanagh er opptatt av at behandlingen i så fall ikke bør være for kompleks, men at man heller forsøker å jobbe med enkelte problemer der endring kan gi effekt på flere forskjellige områder. Et eksempel kan være å hjelpe pasienten tilbake i tilpasset arbeid. Det kan gi økt mestringsfølelse og opplevelse av mening, og dermed en positiv gevinst på flere områder. Forskning peker i retning av at integrerte tjenester er de beste for pasienter med psykose. Outcome-litteraturen er voksende, men fremdeles kan man ikke trekke klare konklusjoner med henblikk på hva slags behandling som er å foretrekke, bortsett fra at motiverende intervju ser ut til å ha en god effekt. Siste del av forelesningen brukte Kavanagh til å redegjøre for nyere tiltak i forhold til rus- og psykiske problemer i rurale, avsidesliggende strøk i Australia, der det i liten grad finnes etablerte behandlingstiltak. Undersøkelser viser at svært mange, særlig av de unge (98 prosent), er på nett jevnlig. Derfor har det blitt satset mye på å utvikle egne tjenester og behandlingsprogram på internett, med en hjelp til selvhjelp- NYHETSTIPS NR

12 profil, der brukeren kan søke råd og informasjon om hvordan han/hun kan forholde seg til sine problemer. En slik tjeneste er Slike tjenester gjør det mulig å være tilgjengelig for brukeren. Det er liten grad av stigma knyttet til disse, i og med at de har en anonym karakter. Undersøkelser har vist at mange personer som har brukt disse tjenestene klarer å redusere på sitt rusmisbruk. Kavanaghs foredrag ble fulgt opp senere samme dag med en plenumsdebatt med tema: Hvordan forstå og behandle samtidig rus og psykose. Deltagere i panelet under denne debatten var: Dr. psychol, 1.amauensis, psykologspesialist Else Marie Løberg, Forskningsavd. og BUP Fana, Haukeland universitetssykehus og UIB, ass. avd.overlege Ole Steen, Akuttpsyk. avd. Oslo universitetssykehus, Professor, spesialist psykiatri Jørgen Bramnes ved Seraf senter for rus og avhengighetsforskning, UiO og psykologspesialist Tove Buseth, 24SJU Kirkens Bymisjon. Ordstyrer var psykologspesialist Anne Grete Seim Grønningssæter, Avd. for psykose, Haukeland universitetssykehus. Både Løberg og Bramnes la vekt på at det kan være svært vanskelig, særlig i akuttsituasjoner, å skille rusutløste psykoser fra andre psykoselidelser med rus. Undersøkelser viser, i følge Løberg, at 25 prosent av de som blir diagnostisert med en rusindusert psykose, har en primær psykose etter et år. Dette kan peke i retning av at nettopp det å tåle rus dårlig, ved at man blir psykotisk, kan være en sårbarhetsmarkør eller et potensielt prodromaltegn for primær psykose. Løberg la derfor vekt på at man bør lære av tidlig intervensjonsfeltet, når det gjelder oppsøkende virksomhet. Å være oppmerksom på at personer med rusutløste psykoserkan være ekstra sårbare for primær psykose, og tilrettelegge tiltak med tanke på dette, bør være i fokus. TIPS ARBEIDSKONFERANSE 2011 Sykehuset Østfold skal være vertskap og hovedarrangør av TIPS Arbeidskonferanse i Konferansen vil bli holdt 8. og 9. september i Fredrikstad, ved Quality Hotell Fredrikstad. Konferansekomiteen er allerede godt i gang med planleggingen, og vi har mye å se fram til skal vi tro de foreløpige navn og temaer vi har hørt nyss om. Følg med videre på våre hjemmesider som vil oppdateres etter hvert som tema og innhold for konferansen kommer på plass Sett av 8. og 9. september for konferanse i Fredrikstad 2011! 12 NYHETSTIPS NR Foto:Istocphoto.com

13 Steen var i sitt innledningsforedrag opptatt av at for mange pasienter med akutt rusintoksikasjon blir tvangsinnlagt innenfor psykisk helsevern. Han stilte seg kritisk til at loven blir (mis) brukt til å legge inn pasienter med en primær rusproblematikk på avdelinger som primært skal behandle psykiske lidelser. Bramnes tok til motmæle mot Steen, jfr. de meget vanskelige differensialdiagnostiske avveiningene i en akuttsituasjon, og argumenterte for at det er tilnærmet umulig i en slik situasjon å avklare hvorvidt de aktuelle symptomer er knyttet til en primær psykoselidelse eller en primær ruslidelse. Bramnes referte imidlertid også til at de i Sverige har organsiert akutt rusbehandling på en annen måte enn i Norge. De er mer på linje med hvordan en psykiatrisk akuttaveling er staffet opp. Buseth sa seg enig i at de differensialdiagnsotiske utfordringene var særlig vanskelige i dette feltet, jfr. at alt henger sammen med alt, men var i sitt innlegg særlig opptatt av at man må ta brukernes funksjonsnivå over tid i betraktning når det gjaldt behandlingsintervensjoner. For eksempel bør det tilbys varig tilpassede boliger for noen brukere der de ikke bor sammen med andre rusmisbrukende personer. Hun refererte også til en del polikliniske erfaringer, bl.a. at en del brukere kan oppleve det mer stigmatiserende å være en psykiatrisk pasient enn å være narkoman. Det kom etter hvert en god del innspill fra salen. Med henvisning til at rus gir positive psykotiske symptomer, ble det argumentert for at psykisk helsevern ikke kan stenge ute rusproblematikken, men heller lære metodikk for å jobbe med rus. I dette lys ble det også sagt at den nye legespesialiteten innen rusbehandling blir kunstig. Bramnes ga uttrykk for at behandlere bør bli generalister når det gjelder rus og psykose. Viktigheten av å vurdere somatiske tilstander hos pasienter med samtidig rus- og psykiske problemer, ble fremhevet. Det ble påpekt at det ikke bare er rusmiddelet i seg selv som kan gi opphav til positive symptomer, men også subkulturelle forhold (høy paranoid beredskap kan tenkes å være fornuftig i et rusmiljø). Grad av psykose ble fremhevet som viktigere å vurdere i akuttfase enn om det er schizofreni eller rusindusert psykose. Noen i salen syntes nok det ble vel mye fokus på akuttfasen. De la vekt på at man ved samtidig behandling av rus og psykiske lidelser må tenke langsiktig, og legge til rette for adekvat oppfølging og behandling over tid. Kavanagh fikk siste ord i debatten. Han ga uttrykk for at behandlingstjenestene ikke bør skyve bort behandling av et problem, som rus, til en annen behandlingsinstitusjon, men forholde seg til alle de problemene pasienten har. Kontinuitet i behandlingen ble videre fremhevet som en nøkkel til suksess. Referanser - Moore TH, Zammit S, Lingford-Hughes A, Barnes TRE Jones, PB, Burke M, Lewis G (2007). Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review. The Lancet, 370, Foti, Kotov R, Guey LT, Bromet EJ. (2010). Cannabis use and the course of schizophrenia: 10-year follow-up after forst hospitalization. Am J Psychiatry, 167, Hides L, Dawe S, Kavangh DJ, Young RM (2006). Psychotic symptom and cannabis relapse in recent-oncet psychosis. Prospective study. Br J Psychiatry, 189, Pourmand D, Kavanagh DJ, Vaughan K (2005). Expressed emotion as predictor of relapse in patients with comorbid psychoses and substance use disorder. Aust N Z J Psychiatry, 39(6), Lubman DI, Hides L, Jorm AF (2007). Beliefs of young people and their parents about the harmfulness of alcohol, cannabis and tobacco for mental disorders. Med J Aust, 187(5), Kavanagh DJ & Mueser KT (2007). Current evidence on integrated treatment for serious mental disorder and substance misuse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 44, Løbergh EM (2010). Fra biologisk forskning til klinisk praksis: Nytt om cannabis og schizofreni. Tidsskrift for norsk psykologforening, 47, NYHETSTIPS NR

14 FRA FORSKNINGEN Apati og redusert motivasjon: Viktig fokus hos alle pasienter med en psykotisk lidelse Av Ann Færden Mangel på motivasjon eller apati hos pasienter med en psykoselidelse samt ulike behandlingsmuligheter, er hovedfokus i novembernummeret av Schizophrenia Bulletin (1). Apati eller redusert motivasjon blir i dag vurdert til å være en av de viktigste årsakene til funksjonstap hos pasienter med en psykotisk lidelse. Min doktorgradsavhandling om sammenhengen mellom apati og pasienter med en førstegangspsykose (TOP-MAS studien) bekreftet dette (2). WHO angir at schizofreni og schizoaffektive lidelser er den femte ledende årsak til funksjonstap hos voksne og innebærer flere år med funksjonstap enn kreft og HIV til sammen. Dette sier noe om hvor viktig det er å finne årsaker og behandling som kan redusere funksjonsnedsettelsene som disse pasientene sliter med. Det har lenge vært kjent at negative symptomer bidrar mye til funksjonsnedsettelsen. Positive symptomene, som hallusinasjoner og vrangforestillinger, har en mye mer beskjeden innflytelse når det gjelder funksjonstapet. På tross av denne kunnskapen om de negative symptomenes betydning for funksjonstap, har 40 års forskning ikke ført til nye behandlingsmetoder. Denne erkjennelsen ble i 2006 tatt på alvor av en gruppe forskere. De kom med et forslag til hvordan klinikere og forskere kan forholde seg til negative symptomer; Consensus statement on negative symptoms. Gruppen konkluderte med at den videre forskningen må konsentrere seg om de enkelte subsymptomene i det negative symptomkomplekset for at vi skal få frem ny kunnskap og nye behandlingsmetoder. De understreket også behovet for nye symptomskalaer for å måle negative symptomer på en bedre måte. Det negative symptomet består av fem subsymptomer. Apati /avolition (redusert målrettet aktivitet); Anhedoni (manglende opplevelse av lyst); Affektmatthet; Alogia (ordfattigdom) og Asosialitet (redusert interesse for sosiale relasjoner). Apati defineres som redusert målrettet aktivitet på grunn av redusert motivasjon. Motivasjon referer til den prosessen som gjør at målrettet aktivitet igangsettes og opprettholdes. Apati og motivasjon er således to ord som brukes om samme fenomen, men sett fra hvert sitt ståsted. De fleste har en intuitiv opplevelse av motivasjon og apati, og bruker begrepene om hverandre. Vi kan alle ha opplevd å føle oss apatiske, og merket at vi ikke får gjort så mye som vi hadde ønsket. Vi sier ofte at vi mangler driven. Flere områder i hjernen er involvert i disse prosessene. Dette gjelder både prefrontale og subkortikale strukturer samt signalstoffet dopamin. Kognitive funksjoner som affektiv hukommelse og eksekutiv fungering har også viktige funksjoner Detaljene i dette komplekse samspillet vet vi dog fortsatt lite 14 NYHETSTIPS NR

15 om. Apati og redusert motivasjon sees også ved en rekke andre hjernesykdommer, som blant annet Parkinson`s sykdom, Alzheimer`s demens og ved traumatisk hjerneskade. Redusert motivasjon eller apati var listet opp som et viktig symptom i de tidligste psykiatriske lærebøkene, og var inkludert av Kraepelin som et av symptomene ved schizofreni. Fra 1950 er ikke apati og motivasjon lenger omtalt. Hvorfor det er forsvunnet, har jeg ikke funnet noen forklaring på. En årsak kan være at man på denne tiden i økende grad fokuserte på symptomer som lot seg definere klart, og hvor en fikk laget skalaer for evaluering. Både når det gjelder motivasjon og apati har det vist seg vanskelig å komme frem til en presis definisjon. Det var først på 1990 tallet at Robert Marin kom frem til en definisjon som siden har blitt stående. Han utviklet skalaen the Apathy Evaluation Scale (AES) til måling av apati. Skalaen har vist gode måleegenskaper og er tatt i bruk i fire doktorgradsprosjekter i Norge. Dette på ulike sykdommer, hvorav TOP-MAS studien er en av de fire. Hva vet vi om apati ved psykose? Det er ikke publisert mer enn åtte studier om sammenhengen mellom apati og psykose. Funnene i disse samsvarer dog med funn gjort ved andre sykdommer. Hovedfunnet i TOP-MAS studien er at apati er det symptomet som er sterkest assosiert med redusert fungering, både ved start av behandling og etter et års behandling. Det samme funnet er gjort i en amerikansk studie av pasienter som har vært syke i flere år. Et annet viktig funn i TOP-MAS studien fant vi da pasientgruppen ble delt i to; Den ene gruppen (Gruppe I) hadde et stabilt høyt apatinivå første året de var i behandling, mens i den andre gruppen (Gruppe II) forandret apatinivået seg. Gruppe I skilte seg signifikant fra Gruppe II ved at den i hovedsak bestod av menn, hadde en dobbelt så lang VUP (52 uker v. s 24 uker), flere hadde diagnosen schizofreni og færre arbeidet. (15 prosent var i arbeid eller studerte mot 54 prosent i Gruppe II.) Forskjellen i GAFfunksjon var stor både ved inntak (38 v.s 49) og etter et år (42 v.s 59). De store forskjellene i hvor mange som studerte eller arbeidet og VUP, peker mot at apati har vært til stede tidlig i sykdomsforløpet. Dette støtter en pågående diskusjon i mange fagmiljøer om at tidlig intervensjon ved psykose også må fokusere på andre symptomer enn bare de positive. En nylig publisert studie viser at forekomsten av apati i den premorbide fasen hos at risk pasienter predikerte konvertering til psykose bedre enn andre tidlige tegn. Alt dette peker på en sentral rolle for apati ved psykose og hvor viktig det er at disse forskningsresultatene blir tatt i bruk. Det er så langt ikke publisert studier rettet mot behandling av apati. Men i de nevnte artiklene i Schizophrenia Bulletin oppfordrer man til å sette inn tiltak for å styrke motivasjon og lystopplevelsen hos pasientene. Målrettet aktivitet består av flere viktige komponenter som en i dag kan undersøke nærmere. Lystopplevelsen, eller det å minne pasienten om at noe ga en NYHETSTIPS NR

16 god opplevelse, står sentralt i mye av det vi setter oss som mål. Men dette er ikke nok, vi må ønske å nå målet og vi må planlegge hvordan vi skal få det til. Artiklene vektlegger også nødvendigheten av å individualisere behandlingen slik at en kan øke lystopplevelsen og tilpasse oppgavene slik at pasientene får en mestringsfølelse. De fleste behandlingstilbud i dag er for lite individuelt lagt opp og for lite fokusert på å sjekke motivasjon og lystopplevelsen. Å forandre på dette vil kreve mer fleksibilitet av behandlingsapparatet, og vektlegge pasientenes ønsker i mye større grad enn det vi gjør i dag. Med den kunnskap jeg har fått om apati og motivasjon har jeg stor tro på at mer fokus på dette vil føre oss på rett spor for bedre fungering for pasienter med psykoselidelser. Dette kan vi starte med nå. Kanskje vi en gang i fremtiden vil få medisiner som kan hjelpe pasienter med negative symptomer og apati. Det skjer nok ikke de nærmeste årene. Vi kan ikke vente på det. Apati og motivasjon er ikke enten-eller fenomener. Forskning viser at apati lar seg påvirke og det er lov å tro at bare litt mer motivasjon hos pasienten kan gjøre en stor forskjell på sikt. Referanser (1) Medalia A, Brekke J. In search of a theoretical structure for understanding motivation in schizophrenia. Schizophr Bull 2010 Sep;36(5): (2) Faerden A, Finset A, Friis S, Agartz I, Barrett EA, Nesvag R, et al. Apathy in first episode psychosis patients: one year follow up. Schizophr Res 2010 Jan;116(1): NYHETSTIPS NR Foto:Istocphoto.com

17 FRA FORSKNINGEN Nevrokognitiv og psykososial funksjon ved psykoselidelser En ny avhandling innenfor TOP prosjektet har undersøkt hvordan nevrokognitiv funksjon, dagliglivsfungering og forholdet mellom dem varierer på tvers av og innenfor schizofreni og bipolar lidelse. Av Carmen Simonsen Foto:privat I tråd med at schizofreni og bipolar lidelse er separate kategorier i diagnose systemene (DSM-IV, ICD-10), oppfattes de ofte som to kategorisk forskjellige lidelser. Schizofreni brukes når psykosesymptomer er mest fremtredende og bipolar lidelse når affektive svingninger er mest fremtredende. Da affektive symptomer kan forekomme ved schizofreni og psykose kan forekomme ved bipolar lidelse, kan disse diagnosene anses som heterogene og overlappende. Hvorvidt de er dimensjonelt forskjellige lidelser har derfor fått økt oppmerksomhet under revideringen av dagens diagnosesystem, og begge omtales i økende grad begge som psykose lidelser (van Os 2009). Nevrokognitiv svikt, svikt i hukommelse, oppmerksomhet, eksekutiv funksjon og prosesseringshastighet har blitt rapportert ved både schizofreni og bipolar lidelse de siste 20 årene, og regnes i dag som et grunnleggende trekk ved begge lidelsene (Dickinson et al, 2007; Torres et al, 2007). Forskning har vist at selv om denne svikten er kvalitativt lik, er den kvantitativt mer alvorlig ved schizofreni sammenlignet med bipolar lidelse (Krabbendam et al, 2005). Begge lidelsene er heterogene. Likevel hadde det ikke vært undersøkt hvorvidt nevrokognitiv svikt varierer på tvers av subgrupper innen de to diagnostiske kategoriene da denne studien ble startet. Hvor mange som har klinisk signifikant kognitiv svikt var heller ikke undersøkt tilstrekkelig. Studiens første mål var derfor å undersøke hvorvidt det er forskjell mellom nevrokognitiv funksjon hos personer med bipolar I lidelse sammenlignet med de som har bipolar II lidelse. Resultatene viste at en gruppe med bipolar I lidelse hadde mer omfattende nevrokognitiv svikt enn en gruppe med bipolar II lidelse (Simonsen et al, 2008). På grunn av overlappende psykotiske og affektive symptomer, kan overlapp i nevrokognitiv svikt ved schizofreni og bipolar lidelse henge sammen med kliniske faktorer som tidligere psykose. Studiens andre mål var å undersøke hvorvidt det er forskjell i nevrokognitiv funksjon mellom subgrupper med bipolar lidelse med og uten tidligere psykose, schizoaffektiv lidelse og schizofreni. Resultatene viste at grupper med schizofreni, schizoaffektiv lidelse og bipolar lidelse med tidligere psykose hadde svikt på tvers av nevrokognitive mål. En gruppe med bipolar lidelse uten tidligere psykose hadde tilnærmet intakt funksjon på alle områder bortsett fra i prosesseringshastighet (Simonsen et al, 2009). Det viste seg at i utvalget med bipolar lidelse avhenger nevropsykologisk svikt mer av om det har vært tidligere psykose enn av diagnose NYHETSTIPS NR

18 type (bipolar I og bipolar II). I de tre gruppene med tidligere psykose var det om lag 1/3 som hadde alvorlig kognitiv svikt, sammenlignet med kun 1/10 i gruppen med bipolar lidelse uten psykose. Lav fungering i dagliglivet forekommer hos begge diagnosegruppene, men har vist seg å være mer utbredt hos personer med schizofreni enn hos personer med bipolar lidelse (Laes & Sponheim, 2006). Sammenhengen mellom lav psykososial funksjon, nevrokognitiv funksjon og symptomer har lenge vært i fokus innenfor schizofreniforskning (Green et al, 2000), og de senere år også innenfor forskning på bipolar lidelse (Sanchez-Moreno et al, 2009). Hvorvidt disse forholdene er forskjellige i de to lidelsene hadde ikke vært undersøkt tidligere. Likeledes hadde det ikke vært undersøkt hvorvidt disse forholdene avhenger av tilstedeværelse av tidligere psykose eller tidligere affektive episoder. Studiens tredje mål var dermed å undersøke hvorvidt psykososial funksjon og sammenhengen med nevrokognitiv funksjon og symptomer varierer på tvers av schizofreni med og uten tidligere affektive episoder og bipolar lidelse med og uten tidligere psykose. Funnene viste at psykososial funksjon vurdert av klinikere var lavere for begge gruppene med schizofreni enn for begge gruppene med bipolar lidelse, men at selv-vurdert psykososial funksjon var lavere enn hos friske kontroller og likt på tvers av de fire gruppene (Simonsen et al, 2010). Videre viste resultatene at både nevrokognisjon og symptomer hadde sammenheng med og predikerte psykososial funksjon i alle fire grupper, med symptomer som den største bidragsyteren. Disse funnene indikerer for det første at nevrokognitiv svikt ved schizofreni og bipolar lidelse avhenger mer av tidligere psykose enn av DSM-IV diagnostisk kategori eller subtype. Med andre ord forekommer nevrokognitiv svikt hovedsakelig hos de med psykose. For det andre indikerer de at selv-vurdert psykososial fungering er uavhengig av diagnostisk kategori eller tidligere psykotiske eller affektive episoder. Det vil si at personer med bipolar lidelse vurderer sin psykososiale funksjon på samme nivå som personer med schizofreni. For det tredje indikerer funnene at både nevrokognitiv funksjon og symptomatologi har innflytelse på fungering i dagliglivet, uavhengig av diagnostisk kategori eller tidligere psykotiske eller affektive episoder. I sin helhet er funnene forenlig med en dimensjonell forståelse av schizofreni og bipolar lidelse som relaterte lidelser som befinner seg på et kontinuum, med mange av de samme vanskene og utfordringene og dermed også de samme behandlingsbehovene. Funnene indikerer at personer med bipolar lidelse så vel som personer med schizofreni spektrums lidelser har behov for kognitiv og psykososial utredning. Videre bør behandlingen av disse lidelsene være rettet mot kognitiv svikt så vel som symptomer og dagliglivsfungering. 18 NYHETSTIPS NR

19 Referanser -Dickinson, D., Ramsey, M. E., & Gold, J. M. (2007). Overlooking the obvious: a meta-analytic comparison of digit symbol coding tasks and other cognitive measures in schizophrenia. Archives of General Psychiatry, 64, Green, M. F., Kern, R. S., Braff, D. L., & Mintz, J. (2000). Neurocognitive deficits and functional outcome in schizophrenia: are we measuring the right stuff? Schizophrenia Bulletin, 26, Krabbendam, L., Arts, B., van Os, J., & Aleman, A. (2005). Cognitive functioning in patients with schizophrenia and bipolar disorder: a quantitative review. Schizophrenia Research, 80, Laes, J. R. & Sponheim, S. R. (2006). Does cognition predict community function only in schizophrenia?: a study of schizophrenia patients, bipolar affective disorder patients, and community control subjects. Schizophrenia Research, 84, Sanchez-Moreno, J., Martinez-Aran, A., Tabares-Seisdedos, R., Torrent, C., Vieta, E., & Ayuso-Mateos, J. L. (2009). Functioning and disability in bipolar disorder: an extensive review. Psychotherapy and Psychosomatics, 78, Simonsen C, Sundet K, Vaskinn A, Birkenaes AB, Engh JA, Hansen CF, Jónsdóttir H, Ringen PA, -Opjordsmoen S, Friis S, Andreassen OA. (2008). Neurocognitive profiles in bipolar I and bipolar II disorder: differences in pattern and magnitude of dysfunction. Bipolar Disorders, 10: Simonsen C, Sundet K, Vaskinn A, Birkenaes AB, Engh JA, Færden A, Jónsdóttir H, Ringen PA, -Opjordsmoen S, Melle I, Friis S, Andreassen OA. (2009). Neurocognitive dysfunction in bipolar and schizophrenia spectrum disorders depends on history of psychosis rather than diagnostic group. Schizophrenia Bulletin, doi: /schbul/sbp034 -Simonsen C, Sundet K, Vaskinn A, Ueland T, Romm K, Hellvin T, Melle I, Friis S, Andreassen -OA. Psychosocial function in schizophrenia and bipolar disorder: relationship to neurocognition and clinical symptoms. Journal of International Neuropsychological Society, doi: / S van Os, J. & Kapur, S. (2009). Schizophrenia. Lancet, 374, Foto:Istocphoto.com NYHETSTIPS NR

20 FRA FORSKNINGEN Forskningsprosjekt ved TIPS Sør-Øst: Har kognitiv atferdsterapi noen effekt på depressive symptomer og selvfølelse hos pasienter med en førstegangspsykose? Vi rekrutterer fortsatt pasienter til prosjektet. Har du en aktuell kandidat? Forskningsprosjektet som gjennomføres ved TIPS Sør-Øst er nå i full gang. Hittil har vi inkludert 15 pasienter der syv er i behandlingsgruppen og åtte i placebo/kontrollgruppen. Rekruttering av pasienter er fortsatt det viktigste arbeidet i denne fasen av prosjektet. Vi har et aktivt samarbeid med Avdeling for førstegangspsykoser (AFP), Tøyen DPS, Søndre Oslo DPS, Lovisenberg DPS og Josefinesgate DPS. Vi har også kontakt med Grorud DPS og Alna DPS. For å rekruttere flere pasienter håper vi å kunne få til et samarbeid også med andre kliniske enheter i regionen. Har du en kandidat så ikke nøl med å ta kontakt! Vi stiller gjerne opp for å informere mer om prosjektet. Vennligst ta kontakt for ytterligere informasjon om kognitiv atferdsterapi prosjektet! Nasrettin Sønmez Psykologspesialist/Stipendiat Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser, TIPS Sør-Øst Oslo Universitetssykehus, Psykiatrisk Divisjon Ullevål Fritdjof Nansens vei 12A, 0369 Oslo epost: tlf / NYHETSTIPS NR

21 FRA REGIONEN Unisont og uten barrierer Aktivitetsgrupper kan bli sett på som en utradisjonell og kontroversiell tilnærming til behandling innen spesialisthelsetjenesten. Erfaringer fra aktivitetsgruppe med pasienter som tilhørte Psykose- og rehabiliteringsteamet ved Jessheim DPS viste seg å gi flere fordeler enn forventet, og ga et viktig bidrag til den helhetlige oppfølgingen. Av Edyta Rhodes og Kristin Yrvin Behandlere opplever ofte at kommunens tilbud til de unge pasientene blir redusert i skoleferien. Samtidig er nettverket rundt pasientene midlertidig bortreist. Dette kan få følger for pasientenes symptomtrykk og funksjonsnivå, og medføre økning i blant annet isolasjon, depresjon, angst og mangel på motivasjon. Det kan gi et behov for hyppigere kontakt med hjelpeapparatet. Aktivitetstilbudet Pasientens reduserte kommunale aktivitetstilbud og nettverk i ferien, ga opphav til en plan om å utvide tilbudet ved Jessheim DPS i form av en aktivitetsgruppe. Det er kjent at fysisk aktivitet kan minske helseplager, redusere stress, bedre selvfølelsen og øke velvære. Behandling i grupper fokuserer ofte på sosial angst, og det arbeides med sosial kognisjon. I og med at mange personer med psykoselidelser strever med nettopp dette ble det viktig for oss å legge vekt på at deltakelse ikke medførte krav om samtale. Alle kunne delta i den grad de ønsket det både med hensyn til hyppighet og involvering i de ulike aktivitetene. Vårt opptaksområde dekker hele seks kommuner ( innbyggere). Det ga mulighet til å samle et høyere antall pasienter med lignende problematikk, hvilket ga større mulighet for relasjonsbygging mellom pasientene. Pasientene ble rekruttert gjennom faste behandler i Psykose- og rehabiliteringsteamet. Alle mellom år ble orientert om tilbudet. Det ble besluttet at gruppen skulle møtes hver tirsdag i en og en halv time. Gruppens aktiviteter varierte fra gang til gang. Pasientene ble invitert til å være med å velge dagens aktivitet(er). Vi reiste ofte til et nærliggende tjern, og vekslet mellom å spille volleyball, frisbee og gå tur. De dagene været var dårlig, spilte vi blant annet biljard og bowling. Totalt benyttet 8 pasienter seg av tilbudet, men oppmøtet varierte fra gang til gang. Selv om planen var å spise snacks og frukt den siste halvtimen, kom det raskt frem et ønske om å bruke hele tiden på aktivitetene. De fleste behandlerne i teamet rullerte på å være gruppeledere grunnet ferieavvikling. Ikke snakke, bare gjøre Tilbakemeldingene fra pasientene var at de syntes det var trygt å komme til et sted hvor de ikke behøvde å snakke. Dette står i kontrast til andre grupper der kommunikasjon med gruppemedlemmer anses som en viktig faktor for å nyttiggjøre seg tilbudet. Pasientene opplevde det også som positivt å ha en fast avtale på kalenderen som de kunne se frem til. De følte det var godt å møte andre på lik alder som strevde med mye av den samme problematikken. Det begrensede aldersspennet NYHETSTIPS NR

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Underskrevet, skannet søknad skal sendes elektronisk til eget helseforetak. Frist for dette er XXX. Helseforetaket vil deretter oversende innkomne søknader

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Amfetamin og psykose.

Amfetamin og psykose. Amfetamin og psykose. Else-Marie Løberg Førsteamanuensis/Dr. psychol Psykologspesialist, seksjonsleder Forskningsenheten, Div. Psykiatri TOPS-team, Div. Psykiatri Cognitive NeuroScience Group, UIB Privat

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Historien bak sosial

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

Schizofreni ulik utfordring i by og land? Schizofreni ulik utfordring i by og land? Landskonferansen for sykepleiere innen psykisk helse og rus Drammen 5. juni Avdelingsleder Petter Bugge Søndre Oslo DPS - Oslo Universitetssykehus tidligere Nordfjord

Detaljer

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor?

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Early Onset Schizophrenia

Early Onset Schizophrenia Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Early Onset Schizophrenia Av Kjersti Karlsen Dagens evidens og kunnskap om viktigheten av fokus på tidlig debut ved psykoser betyr at vi som jobber innenfor psykisk helsevern

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

NR 2-2009. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst. Oslo universitetssykehus, Ullevål

NR 2-2009. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst. Oslo universitetssykehus, Ullevål NR 2-2009 TIPS Sør-Øst NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser Oslo universitetssykehus, Ullevål NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Nr. 1-2011. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

Nr. 1-2011. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser Nr. 1-2011 NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser 1 NyhetsTIPS Nr. 1-2011 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum

Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum TIPS Asker og Bærum 2 store kommuner med ca 160000 innb. Opprettet i 2002 som Prosjektteam for ungdom. Skiftet navn til TIPS A&B i 2008 1 psykologspesialist

Detaljer

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Sammen om jobb NAV og Helse

Sammen om jobb NAV og Helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu. INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/8784-7 G00 &40 DRAMMEN 16.03.2015

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/8784-7 G00 &40 DRAMMEN 16.03.2015 Notat Til : Bystyrekomite for HSO Fra : Helse- og sosialdirektør Eva Milde Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/8784-7 G00 &40 DRAMMEN 16.03.2015 ORIENTENTERING OM ADMINISTRATIV HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser

Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus

Detaljer