FORTELLINGER OM NORSK BRUTALISME

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORTELLINGER OM NORSK BRUTALISME"

Transkript

1 Lars Erik Brustad Melhus FORTELLINGER OM NORSK BRUTALISME En studie av et arkitekturbegreps historie Masteroppgave i Arkitektur, Trondheim våren 2013

2 Lars Erik Brustad Melhus Fortellinger om norsk brutalisme En studie av et arkitekturbegreps historie Masteroppgave i arkitektur Institutt for byggekunst, historie og teknologi Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU Trondheim våren 2013

3

4 Forord Da jeg søkte på arkitektstudiet ved NTNU for seks år siden var jeg drevet av en lyst til å utforske sammenhengene mellom teknologi, samfunn og estetiske valg. Arkitekturfaget stiller spørsmål ved alle disse momentene, og jeg håpet å tre inn i et bredt fagområde. Lite visste jeg dengang om at jeg skulle avslutte studietiden min med en masteroppgave i arkitekturhistorie. Jeg er glad arkitekturfaget også gir plass til idéhistoriske studier, og jeg har funnet stor glede i å fordype meg i de teoretiske sidene ved disiplinen. Takket være en rekke personer, har jeg gjennomlevd en svært lærerik og spennende prosess. Først og fremst vil jeg få rette en stor takk til min hovedveileder Dag Nilsen for gode og konstruktive samtaler, samt hjelp til å navigere kursen underveis. Jeg vil også takke min biveileder Martin Braathen, for å hjelpe meg igang og hele tiden kreve konsise meg til å forfølge min interesse for arkitekturhistorie, og som hele tiden har vært en enthusiastic cheerleader. Eivind Kasa som viste meg at arkitekturfeltet ikke bare består i prosjektering, men også kan være en idéhistorisk disiplin. Ingrid, Rikke og Frida for å ha bidratt til å fylle dette semesteret med trivsel og engasjerte diskusjoner. Familie og venner som har holdt ut med uttallige forklaringer på en, tross alt, snever problemstilling. Sist, men ikke minst, takker jeg min samboer Anne Stine for genuin interesse, oppmuntring, tålmodighet og korrekturlesning. Lars Erik Brustad Melhus Trondheim, mai 2013

5 1. Innledning 1.1 Introduksjon Tema og problemstilling Aktualisering av tematikken Begrunnelse for avgrensning Forskningsoversikt og begrepsavklaringer 1.2 Tilnærming, materiale og oppbygging av oppgaven Historisk bakgrunn - new brutalism i England Peter og Alison Smithsons new brutalism Anti-design og pre-fabrikasjon Intern kritikk av CIAMs modernisme En direkte manifestasjon av hverdagslivet as found 2.2. Reyner Banhams new brutalism Une architecture autre Brutalisme som a memorable image Brutalist style Brutalismebegrepet i norsk arkitekturhistoriografi 3.1 Christian Norberg-Schulz brutalisme Modernisme som lineær utvikling Brutalisme som kraftfull ekspresjonisme Modernisme som en rekke parallelle diskurser Nybrutalisme og kravet om ekthet 3.3 Arkitekturhistorier på 00-tallet Siri Skjold Lexau og Arne Gunnarsjaa Brutalismebegrepet i norske tidsskrifter 4.1 Byggekunst og Arkitektnytt Brutalismebegrepet slik det formidles i magasiner i denne perioden Resepsjonen av Smithsonparets prosjekter i denne perioden 4.2 Sentrale arkitekturdiskurser i Norge på 50- og 60-tallet Fasadeartikulering Industriprodukter og primitiv funksjonalisme

6 4.3 Norsk dagspresse Brutalisme som hensynsløse overgrep Brutalisme som sosialdemokratisk hoffarkitektur i ubehandlet betong Oppsummering og avslutning 5.1 Konklusjon 5.2 Avsluttende bemerkninger Kilder Bøker og artikler Bilder og illustrasjoner 102 5

7 6

8 Bruta l - (fr fra latin. brutus tung, dum, følelsesløs ) rå, hensynsløs, hard [1] 1 Boye Wangensteen (red.) Bokmålsordboka 2.utgave (4.opplag), s.128 7

9 RÅDHUSET PÅ TYNSET BLE KÅRET TIL NORGES STYGGESTE BYGG I EN BRUTALISTISK HØYBLOKK SOM SKAL REPRESENTERE KOSELIGE TYNSET, MED UTROLIG BRUTALT PREG. VAR BEGRUNNELSEN TIL KUNSTHISTORIKER OG JURYMEDLEM TOMMY SØRBØ

10 1. Innledning 1.1 Introduksjon Tema og problemstilling dette har blitt mottatt og formidlet i Norge. Brutalisme er et uoversiktlig og problemfylt det til en liten gruppe arkitekter, kunstnere og kritikere som var virksomme i England på 1950-tallet, og kan i snevreste forstand forstås som deres personlige poetikk. På den annen side forstås brutalisme som en stil, som rammer inn store deler av 60- og 70-tallets monumentale betongbyggeri. Det er i stor grad gjennom sistnevnte anvendelse at ordet kommer til uttrykk i dag, hvor det tildels blir brukt som et retorisk virkemiddel for å knyttet til den britiske arkitekturkritikeren Reyner Banhams tekster fra 50- og 60-tallet og de britiske arkitektene Peter og Alison Smithson. Imidlertig gir hverken Smithsons verker eller Banhams tekster noen direkte næring til å forstå brutalismen utelukkende som en stilart der ubehandlet betong og overdimensjonerte former dominerer. To kåringer over norsk etterkrigsarkitektur på 2000-tallet, som feiret hver sin ende av den gode smaken, står som tydelige referenter for hvordan uttrykket blir brukt på veldig ulike vis i den norske offentligheten. Morgenbladet arrangerte sammen med en fagjury i 2007 en kåring over Norges 12 viktigste arkitekturverker etter 2.verdenskrig. NRK avholdt på sin side en mer folkelig variant der en fagjury sammen med NRKs publikum stemte fram de 10 styggeste byggene i landet. [2] bygninger juryen trakk fram som eksempler på norsk brutalisme, henholdsvis på 3. Kloster), og på 1.plass over landets styggeste bygg (Rådhuset på Tynset). NRKs fagjury dermed mer enn bare en forskjell på arkitektstandens og mannen i gatas smak. Begge listene er utmerkede eksempler på hvordan et stilbegrep blir anvendt for å understreke et byggs status, og i det omstridte tilfellet brutalisme er det tydelig at ordet passer både for det forhatte og det respekterte. Ifølge medieovervåkningstjenesten Retriever anvendes betegnelsen brutalisme om 2 Morgenbladets jury bestod av bla seniorkurator ved Nasjonalmuseet Ulf Grønvold, professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO) Mari Hvattum og redaktør av arkitekturmagasinet Arkitektur N Ingerid Helsing Almaas. Fagjuryen i NRKs kåring bestod av arkitekt Peter Butenschön, kunsthistoriker Tommy Sørbø og forfatter Tove Nilsen. Se Arkitekturens Kanon eget bilag i Morgenbladet 30. november 2007, og Vi skal kåre Norges styggeste bygg artikkel lastet ned fra internett på: Innledning 9

11 arkitektur første gang i norsk dagspresse i 1985, og disse to eksemplene fra 1985 og 2013 viser hvordan begrepet har skiftet fra å være gjennomgripende negativt ladet, til å bli brukt som det viktigste argumentet for vern av bygninger: Det er kjent fra andre områder at brutalistisk arkitektur og design ikke akkurat fremmer hensynsfull adferd. Betong og hard belysning kan virke fremmedgjørende, og få frem de verste sider av menneskenaturen. (Leder i Aftenposten Aften ) At begge byggene representerer den arkitektoniske brutalismen tidstypisk for 70-tallet, er det viktigste argumentet mot riving (Fædrelandsvennen ) Det er klart at når et ord som brutalisme fremdeles er ladet med negative konnotasjoner, er det ikke nødvendigvis en god idé å trekke fram betydningsfulle arkitekturverk under denne etiketten. Idag ser vi imidlertid i økende grad at arkitekturverk fra 60- og 70-tallet foreslås vernet, med argumenter tuftet på at disse nettopp representerer brutalisme. På hvilket tidspunkt og via hvilke kanaler ankommer begrepet Norge første gang? På hvilke måter kommer det til uttrykk, og hvilke arkitekturverk leses som eksempler på norsk brutalisme? Med disse aspektene til grunn lyder den overordnede problemstillingen som følger: prosjekt som norsk brutalisme. Ved å spore hvordan begrepet har blitt formidlet i Norge personer som har hatt avgjørende betydning for meningsdannelsen av uttrykket Aktualisering av tematikken det i hovedsak to ting. For det første er det tydelig at ordet brutalisme gjør seg stadig mer gjeldene i den norske offentligheten, og i løpet av de siste to årene dukker begrepet opp i tilsammen 100 ulike artikler. Når søk på brutalisme og nybrutalisme [3] gir et samlet antall treff på 362 ulike artikler hos medieovervåkningstjenesten Retriever anno januar 2013, vil det altså si at godt over en fjerdedel av alt som er skrevet om brutalisme i norsk dagspresse er skrevet i løpet av de to siste årene. En av hovedårsakene til dette er utvilsomt den offentlige debatten om regjerningskvartalets videre skjebne i kjølvannet av terrorangrepet 22. juli En stadig økende interesse for brutalisme er forøvrig tydelig i internasjonale forskningsmiljøer, [4] og det er dermed god grunn til å tro at begrepet er på vei inn i den norske bevisstheten. 3 For å få med alle varianter av begrepene har den korrekte ordlyden på søket vært: nybrutalist* OR brutalist* OR nybrutalism* OR brutalism* 4 I mai 2012 ble det i Berlin avholdt en internasjonal konferanse om brutalisme, der målet var to establish substantial criteria and benchmarks, and thus promote the consistent and considered evaluation of the brutalis legacy. Se bla. Brute Forces i Architectural Review Juni 2012, s Kapittel 1

12 Den andre årsaken til valg av tematikk er av mer personlig art, og handler om min interesse for formidling av arkitektur og arkitekturhistorie til et bredt publikum. Jeg anser arkitektur for å være viktige kulturuttrykk, som fortjener å bli diskutert og formidlet utenfor arkitektkontorene og undervisningsinstitusjonene. Den tradisjonelle formidlingen av arkitekturhistorie foregår stort sett ved hjelp av stilbegreper. En slik kategorisering kan imidlertid kritiseres for å være uhensiktsmessig og ekskluderende. De færreste arkitekter jobber idag utifra en forestilling om stilarkitektur, der fastlagte estetiske normer danner grunnlag for komposisjonen. Forfattere, kritikere og historikere har også ulike agendaer med sine tekster, og stilbegreper opptrer sjelden som helt objektive sannheter. [5] Ved å undersøke en såpass problematisk stil som brutalisme, ønsker jeg å utvikle min kritiske forståelse av begrepsdannelse og historieskriving Begrunnelse for avgrensning La det være sagt med en gang: brutalisme som begrep har blitt lest og fortolket på mange ulike vis. Begrepet er konstruert og brukt både av praktiserende arkitekter og analyserende kritikere og historikere. Det har blitt benyttet både som en normativ teori for hvordan arkitektur bør være, som en samlebetegnelse for å favne de estetiske utfordringene man sto overfor i samtiden, og som en retorisk begrunnelse for hvordan arkitektur slettes ikke bør være. Det er vanskelig å bruke et stilbegrep for å ramme brutalisme en gang for alle. Mitt mål er derimot å nøste opp de ulike fortellingene som tekster om bygg heller enn byggene selv. Jeg begrenser meg til å se på formidlingen av begrepet i norske bøker og magasiner, selv om jeg innser at det også hadde vært en mulighet å innlemme alle de nordiske landene i undersøkelsene mine. Årsaken til dette er rett og slett tidsbegrensningen jeg har på oppgaven, og jeg har funnet det nødvendig å sette en klar ramme for hvilke magasiner og arkiv jeg benytter meg av. Jeg velger i hovedsak å studere historiefremstillingene til Christian Norberg-Schulz Norges arkitekturhistorie etter 2.verdenskrig. Norberg-Schulz er etablert som en autoritet begivenhetenes sentrum. Tekstene deres kan også sies å utfylle hvert sitt tiår de siste 40 årene, da Lunds bøker ble utgitt på 70-tallet og 90-tallet, mens Norberg-Schulz ble publisert på 60-tallet og 80-tallet. I oppgaven undersøker jeg videre hvordan brutalisme ble formidlet og diskutert i de norske arkitekturmagasinene Byggekunst og Arkitektnytt i tidsrommet Denne tidsperioden er valgt fordi jeg søker å danne meg et hensiktsmessig å betrakte modernismens arkitektur som diskurser heller enn bestemte stiler. Se bla annet Goldhagen Something to talk about: Modernism, Discourse, Style. i Journal of the Society of Architectural Historians nr.2 (2005) Innledning 11

13 Norberg-Schulz skrev sine historiske fortolkninger. Arkitekturmagasinene fra denne Mitt research-arbeid har derfor i stor grad bestått i å saumfare tidsskriftene på jakt etter aktuelle artikler og debatter, noe som er et tidkrevende, men givende, arbeid. For å danne meg et fyldigere bilde av hvordan brutalismebegrepet har virket her til lands, har jeg også studert tekster som er publisert i dagspresse og andre almenne tidsskrift Forskningsoversikt og begrepsavklaringer Det er gjort lite forskning på brutalisme i norsk sammenheng, og det foreligger ingen studier av hvordan man diskuterte begrepet her til lands på 50- og 60-tallet. Kunsthistoriker Espen Stange leverte i 2001 en hovedoppgave ved universitetet i Bergen Smithsons idéer. Denne oppgaven er det eneste større akademiske arbeidet som kritisk undersøker norsk arkitektur som kalles brutalisme, og kunsthistoriker Siri Skjold Lexau bruker Stange som referanse i boken Norsk arkitekurhistorie. Frå Steinalder og bronsealder til det 21.århundret (2003). Stange begrenser seg til å analysere et jeg ønsker å studere nærmere. I løpet av de 12 årene som har gått siden Stange leverte sin oppgave har det imidlertid funnet sted en rekke internasjonale nylesninger, og det kan argumenteres med at feltet har behov for å oppdateres også her i Norge. I kapittel 2, der jeg gjør rede for den historiske bakgrunnen for brutalismediskursen, har jeg hatt god bruk av artiklene som ble publisert i kunstjournalen October Magazine her sett i lys av nylesninger av en rekke forfattere. Gjennom å undersøke forbindelsene mellom 50-tallets arkitektur- og kunstscene gis et mer nyansert bilde av brutalismen, og bevegelsens kritiske agenda får fornyet oppmerksomhet. Ved siden av disse artiklene har Reyner Banhams essay The New Brutalism (1955) og boken New Brutalism. Ethic or Aesthetic? (1966), samt diverse essay og andre tekster av Peter og Alison Smithson vært mine viktigste primærkilder. første rekke gjelder dette begrepsparet brutalisme og nybrutalisme. Smithsonparet bruker uttrykket new brutalism i sine tidligste tekster, men går etterhvert over til å kun benytte seg av brutalism. Reyner Banham benytter konsekvent new brutalism, og det kan derfor tenkes at Smithsonparet sløyfer new i et forsøk på å gjenvinne begrepet etter at Banham har lansert brutalismen som en stil. I sekundærlitteraturen benyttes brutalisme og nybrutalisme om hverandre, og det kan ikke sies å være noen vesentlig forskjell mellom disse to. Der ikke annet er begrunnet, vil jeg i denne oppgaven først og fremst holde meg til ordet brutalisme da det er dette som oftest blir brukt i norsk sammenheng. 12 Kapittel 1

14 Uttrykket béton brut kommer fra fransk, og kan enkelt oversettes til rå betong. Jeanneret ( ), bedre kjent som Le Corbusier, og hans arkitekturprosjekter et ærlig resultat som uttrykte betongens egentlige vesen. I boken Vers Une Architecture (1932) antyder Le Corbusier at dette er en sentral grunnholdning i all arkitektur, og videre at idealet ikke bare gjelder for betong: L architecture, c est, avec des matiéres brut, établir des rapports émouvants [6]. Det vanligste arkitektureksemplet som refererer [7] som praksis, men også til den samlede mengden historiefremstillinger som foreligger innenfor et gitt felt. Det er med andre ord et begrep som innbefatter det totale antallet disiplin innebærer dermed fremstillingen av fagenes egen historie, og brukes om kunnskapen eller studier av et slikt sett med tekster. Innenfor arkitekturfeltet har blant andre forskere som Anthony Vidler og Panayotis Tournikiotis kommet med vesentlige bidrag. [8] I oppgaven anvender jeg også begrepet diskurs. Diskursbegrepet er sentralt innenfor kultur- og samfunnsfagene, og blir her forstått som en pågående diskusjon innenfor gitte kulturelle felt, med bestemte sett av begreper, problemstillinger og formuleringer som ligger innenfor disse. Jeg forholder meg til begrepet slik det framkommer hos den franske sosiologen Michel Foucault, som understreker sammenhengen mellom språk og makt. Ifølge Foucault kontrolleres diskursene eksternt av institusjonelle faktorer og internt gjennom prosedyrer som organisering og fordeling i kategorier og grupper. En tekst forstås som del av en diskursiv praksis, heller enn en bærer av absolutt sannhet. [9] 6 Arkitektur handler om å vekke følelser gjennom bruk av råe materialer. Sitert i Reyner Banham essay The New Brutalism Architectural Review desember 1955, s Se bla. Arne Gunnarsjaa Arkitekturleksikon, s.95 8 Se bla. Panayotis Tournikiotis The historiography of modern architecture og Anthony Vidler Histories of the immediate Present. Inventing Architectural Modernism 9 Se bla. Michel Foucault Diskursens Orden Innledning 13

15 1.2 Tilnærming, materiale og oppbygging av oppgaven Dette er en oppgave som omhandler resepsjon og formidling av arkitektur vel så mye som arkitekturen i seg selv, derfor vil mine viktigste kilder være omtaler, byggpresentasjoner og arkitekturhistorier. Illustrasjoner og bilder som benyttes i oppgaven er stort sett hentet fra de samme tekstene. Det er ikke min hensikt å presentere fullstendige analyser av utvalgte arkitekturverk, jeg vender istedet oppmerksomheten mot fortellingene som allerede foreligger om de enkelte verkene. Begrepsdannelser i arkitekturhistorien er konstruerte, og det er viktig å ha et kritisk blikk på anvendelsen av disse. i boken The historiography of modern architecture (1999), der han forsøker å avdekke praksis konstruerer objektene den snakker om, og begrepene kommer til uttrykk på ulikt bør ikke vurderes uavhengig av forfatterens egen agenda, og hvordan fremstillingen blir brukt til å fremheve bestemte idealer som samtidsarkitekturen bør etterstrebe. [10] I likhet med Tournikiotis forsøker jeg ikke å fortelle den endelige sannheten om innholdet i de tekstene jeg undersøker, mitt hovedmål er snarere å undersøke hvordan sentrale forfattere plasserer brutalismebegrepet i den norske etterkrigsmodernismen. På denne måten presenterer jeg fortellingene om norsk brutalisme, framfor sannheten om norsk brutalisme. Disse fortellingene danner grunnlaget for den almenne forestillingen av brutalismens innhold, og jeg vil vise at denne kommer til uttrykk på ulike måter. Jeg er opptatt av den reelle diskusjonen som foreligger, og erkjenner at meningsinnhold produseres av de skiftende resepsjonene av skrevne historier. Den avgjørende faktoren her er forholdet som etableres mellom tekst og mottaker. Gjennom å undersøke tekster jeg anser for å være autoritative når det gjelder fremstillingen av norsk ståsteder og med ulik agenda. bakgrunnen for brutalismediskursen, og gir leseren en oversikt over hvilke aktører, institusjoner og arkitekturprosjekter som plasseres innenfor denne. I kapittel 3 Ved å studere hvordan begrepet kommer til uttrykk hos disse forsøker jeg å danne meg et bilde av den norske forståelsen av begrepet. Deretter drøfter jeg i kapittel 4 hvordan 10 Se bla. Panayotis Tournikiotis Introduction i The historiography of modern architecture, ss Kapittel 1

16 historikernes fortolkning forholder seg til måten brutalisme ble formidlet i magasiner på 50- og 60-tallet, og videre hva dette har å si for dagens oppfatning av begrepet. Avslutningsvis løfter jeg blikket mot dagens situasjon, og undersøker hvordan brutalisme har blitt diskutert og forstått i den norske dagspressen de siste 30 årene. Innledning 15

17 HUNSTANTONSKOLEN I NORFOLK STO FERDIG I 1954 OG REGNES SOM DET FØRSTE EKSEMPLET PÅ BRUTALISTISK ARKITEKTUR. NOTHING IN THE SCHOOL WAS DESIGNED BY US UTTALTE PETER OG ALISON SMITHSON, SOM TEGNET BYGGET OG LANSERTE THE NEW BRUTALISM

18 2. Historisk bakgrunn new brutalism i England I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for hvordan begrepet new brutalism opprinnelig kom til uttrykk, og gi leseren en oversikt over de viktigste aktørene, institusjonene og prosjektene i denne historien. Brutalismens opprinnelige tankegods er uløselig knyttet til etterkrigstidens trange økonomiske kår, og enorme behov for gjenreisning. Den britiske arkitekturhistorikeren og -kritikeren Kenneth Frampton avgrenser brutalismediskursen i England til årene , og knytter det direkte til velferdsstatens gjenreisningsproblematikk. [11] Jeg velger å skille arkitekturkritiker Reyner Banhams fortelling om brutalisme og arkitektene Alison og Peter Smithsons versjon i forskjellige delkapitler, da deres forståelse av brutalisme ikke er fullstendig sammenfallende. Avstanden mellom disse to fortellingene, er også noe av hovedårsaken til at historikere [12] Det er likevel i 2.1 Alison og Peter Smithsons new brutalism Begrepet new brutalism knyttes først og fremst til de britiske arkitektene Alison og Peter Smithson, som både gjennom arkitekturprosjekter, kunstinstallasjoner og tekster ga dette begrepet innhold. Som vi skal se inneholdt deres nybrutalistiske tankegods både tilnærminger til konkrete byggeoppgaver og større byplanteorier, og prosjektene deres spenner fra enkle installasjoner og paviljonger til store boligkomplekser. Dette brutalismen var en bestemt etikk snarere enn en formalistisk estetikk: Any discussion of Brutalism will miss the point if it does not take into account Brutalism s attempt to be objective about reality the cultural objectives of society, its urges, and so on. Brutalism tries to face up to a mass-production society, and drag a rough poetry out of the confused and powerful forces which are at work. Up to now Brutalism has been discussed stylistically, whereas its essence is ethical. [13] danner disse sammen med deres konkurranseprosjekter fra samme periode avgjørende bidrag i den videre fortellingen om brutalisme. Ved siden av disse utdypet paret sine 11 Kenneth Frampton New Brutalism and the architecture of the Welfare State: England i Modern Architecture. A critical history, 4th edition, ss at the time designing a house at Uppsala. Judging from their drawings I called them in a mildly sarcastic way Neo- Brutalists. (The Swedish word for New Brutalists!) Dette er et utdrag fra Hans Asplund brev til Eric de Maré, som ble publisert i Architectural Review august Ibid., s Alison & Peter Smithson The New Brutalism i Architectural Design (April 1957) gjengitt i Hal Foster& Alex Kitnick (red.) October Magazine nr. 136 spring 2011, s.37 Historisk bakgrunn 17

19 2.1.1 Anti-design og pre-fabrikasjon Alison Smithson lanserte termen new brutalism første gang i magasinet Architectural Design [14] Bygningen skulle oppføres med bærende yttervegger i teglstein og eksponerte etasjeskillere i betong, og det mest slående i denne presentasjonen er arkitektenes beskrivelser av detaljering og materialbruk. Alison Smithson forklarer den overordnede intensjonen slik: It was decided It is our wherever practicable. The Constructor should aim at a high standard of basic construction as in a small warehouse. [15] Med denne beskrivelsen var brutalismen lansert i England, og det tok ikke lang tid før formale utgangspunkt i industrielle lagerbygninger. En annen ting som er verdt å legge merke til med denne beskrivelsen er bruken av ordene shelter og environment, da nettopp dette begrepsparet går igjen i det meste av parets senere retorikk. Det samme året holdt paret en kunstutstilling ved Institute for Contemporary Art (ICA) i London som en del av den løst organiserte gruppen The Independent Group. Denne bestod av unge arkitekter, kunstnere og kritikere, og blant gruppens medlemmer var kritiker Reyner Banham. Utstillingen ved ICA hadde tittelen Parallell of Life and og vinkler rundt omkring i rommet. Resultatet var et uoversiktlig miljø med bilder av Pollock og Jean Dubbuffet, side om side med røntgenbilder av en Jeep og oversikt Smithsonparet, omtalte seg selv som editors og fungerte i større grad som kuratorer enn som kunstnere. Bildene på utstillingen var hentet fra deres private arkiv med utklipp fra magasiner og aviser, og kunstnernes bidrag var dermed heller redaksjonell enn produktskapende. Bildene eksisterte med andre ord som medierte motiv allerede forut for utstillingen, men ble rekontekstualisert som del av en større collage. Denne strategien, 14 Parets nære venn, Theo Crosby, var redaktør i dette magasinet mellom , og i denne perioden fungerte magasinet mer eller mindre som et rent talerør for Smithsonparet. Dette gagnet ikke bare arkitektene; også Architectural Review. Presentasjonen av Smithsonparets bolig i SoHo sto på trykk i det aller første nummeret Crosby hadde redaktøransvaret for, og gjennom hele 50-tallet gav han Smithsonparet fritt leide fram til å dele sine tanker nettopp her. Se bla. Steve Parnells essay Reputations: Alison and Peter Smithson tilgjengelig på: www. architectural-review.com/essays/reputations-alison-and-peter-smithson/ article 15 Alison & Peter Smithson House in SoHo i Architectural Design dec 1953 s.342, gjengitt i Hal Foster& Alex Kitnick (red.) October Magazine nr. 136 spring s Kapittel 2

20 der det kunsteriske resultatet springer utifra en sammenstilling av allerede produserte midler, foregriper på sett og vis 60-tallets popkunst. Utstillingens grovkornede visualitet lå likevel fjernt fra popkunstens mer glatte uttrykk, og nærmet seg heller utstillingen slik:...the novelty of Parallell of Life and Art was it s as found quality, it s proposition that art could result from an act of choice rather than an act of design. [16] Secondary School i Norfolk ferdigstilles. Bygget, som ble tegnet av Alison og Peter Ekteparet hadde vunnet konkurransen for skolen så tidlig som i 1949, men på grunn av materialrasjonering og en sterkt presset byggebransje sto ikke skolen ferdig før fem år senere. Prosjektet ble altså påbegynt før brutalismebegrepet var tatt i bruk, og arkitektene forandret lite på designet gjennom den lange prosessen. Skolen har en utpreget geometrisk grunnplan, og hovedbygningens komposisjon dannes av en rekke med tre like store kvadrater som omslutter tre indre atrier. To av atriene er uten overbygg, mens det midterste ligger innendørs og huser skolens matsal og aula. I tillegg til hovedbygningen er enkelte funksjoner plassert i eksterne bygninger, slik som gymsal og verksteder. Skolen er preget av en gjennomgående logikk og en klar arkitektonisk idé, hvor det i all hovedsak er konstruksjonsprinsippet som bestemmer den formale disposisjonen. Bæresystemet er satt sammen av identiske og delvis prefabrikerte metallrammer, som ble reist og montert på byggeplassen. Glasset ble festet direkte på rammeverket, noe som foruten klimatiske utfordringer også forutsatte en særdeles nøyaktig monteringsprosess. [17] Betongdekkene, også de prefabrikerte, er eksponert i fasadene med byggets indre organer som rørføringer og vanntårn. Prefabrikasjonen, den direkte monteringen av glassene og de upussede fasadene, medfører naturlig nok at materialkostnadene holdes nede på et minimum, noe som var et særdeles viktig hensyn i de første årene etter 2. verdenskrig. Betydningen av økonomiske besparelser stål. Koblingene til tankegodset fra utstillingen Parallell of Life and Art er åpenbare, og begge eksemplene demonstrerer hva som lå i brutalismens as found -karakter. Vanntårnet kan i så måte leses som den tydeligste understrekingen av nettopp dette, der den utildekket løftes opp i all sin industrielle prakt framfor og gjemmes i en kjeller eller bak utsparinger. Smithsonparet kommenterte senere bygget som et utfall av antidesign, der alle bygningsdeler kun var satt sammen slik de allerede forelå fra den 16 Irénée Scalbert Architecture as a Way of Life: The New Brutalism , s Arkitektene stolte kanskje i overkant mye på stålets plastiske egenskaper, og både vinduer og enkelte av teglveggene har vært utsatt for skader på grunn av bevegelse i konstruksjonen. Idag er det satt inn nye vinduer, med en ekstra ramme som ivaretar en godkjent toleranse Se bla. Dan Cruickshank Hunstanton School i RIBA Journal January 1997, ss Historisk bakgrunn 19

21 industrielle produksjonen: Nothing in the school was designed by us not even the door frames technically it rejects elements, each part beeing indispensable structurally and architecturally [18] Det er med andre ord snakk om en prefabrikasjon av små bestanddeler, som ikke er spesialdesignet til én bestemt byggeoppgave. En påfallende likhet i valg av strategi stålprodusenter, som en ferdigsydd konfeksjonsarkitektur. Det arkitektoniske resultatet er en geometrisk komposisjon i tradisjonen etter Mies van der Rohe, ikke ulikt komposisjon til tross, er materialpaletten. Eamesparets hus har en fasade som består av malte felter i primærfargene rødt, blått og gult, og legger seg tett opptil estetikken til de nederlandske modernistene i kunstnergruppen de Stijl og Piet Mondrian. Fasadeuttrykket med alvorstynget teglstein, upusset og rå. Det er som om de to husene manifesterer de psykologiske forskjellene mellom et traumatisert og skadeskutt Europa og et optimistisk og fremadstormende USA, der begge to likevel eksisterer i den samme virkeligheten av industrielle ferdigvarer. Smithsonparet avviste forøvrig de Stijl som dødfødt akademisme, og trakk istedet fram LeCorbusier og hans béton brut som den nye humanistiske arkitekturen: With the completion of the Unité life has returned. In the beton brut of the Unité a new human has been born. Tecnique is seen once more as a tool: the machine as means. A new humanism has been born. The dead hand of de Stijl can be lifted from our backs. [19] Philip Johnson i magasinet Architecural Review allerede samme år. Johnson hyllet bygget for sin åpenbare relasjon til Mies van der Rohes campusbygninger for Illinois Institute of som et uttrykk for nybrutalisme, men påpeker hvordan Alison og Peter Smithson har vendt seg mot en anti-designet Adolf Loos-arkitektur i sine senere prosjekter: Now that the Smithsons have turned against such formalistic and composed designs toward an Adolf Loos type of Anti-Design which they call the New Brutalism (a phrase which is already being picked up by the Smithsons contemporaries to defend atrocities) one wonder whether their new executed work will show the same inherent elegance. I like to think of them as youngsters who utilize what they can of their elders philosophies ( ) and who then proceed, having, one hopes, digested their early lessons, to go on from there. [20] 18 Ibid., s Peter og Alison Smithson Some Notes on Architecture. 244: Journal of the University of Manchester Architecture and Planning Society 1, Summer 1954: 4. Gjengitt i October Magazine136, 2011, ss Philip Johnson School at Hunstanton Norfolk i Architectural Review September 1954, s Kapittel 2

22 Det redaksjonelle svaret på denne påstanden dukker imidlertid opp i en fotnote på samme side, der Reyner Banham kommenterer at the architects themselves would certainly se får dette avgjørende betydning også for den norske formidlingen av begrepet. I 1956 åpnet The Independent Group utstillingen This Is Tomorrow på Whitechapel Paolozzi, på en utstilling som ellers besto av 11 andre samarbeidsprosjekt mellom Patio and Pavillion, der arkitektene hadde bygd en paviljong som var innhegnet av et aluminiumsgjerde. Paviljongen antok form som et primitivt skur, lukket på tre kanter og satt sammen av diverse restmaterialer. På sett og vis var paviljongen en oppdatert, om enn pessimistisk versjon av et av den moderne arkitekturhistoriens industriell minimumsstruktur, der referanserammen tilhørte det industrialiserte forbrukersamfunnet og den primitive naturen på en og samme tid. I utstillingskatalogen skrev kunstnerne at verket representerte the fundamental necessities of the human habitat in a series of symbols. Disse fundamentale nødvendighetene oppsummeres the patio, the second necessity is for an enclosed space, the pavillion... [21] I en senere kommentar om paviljongen hevdet de sågar at de først her klarte å manifestere the art of the as found : With the transparent roof of the pavilion made to display Nigel s arrangement of the as found, the sand surface of the patio (ultimately) chosen to receive Nigel and Eduardo s as an inhabitant, the art of the as found was made manifest. The complete trust in our collaboration was proved by our Patio and Pavillion being built to our drawings and inhabited by Nigel and Eduardo in our absence, as we were camping on our way CIAM at Dubrovnik [22] I denne kommentaren vektlegger Alison og Peter Smithson igjen tanken om et miljø der hver besøkende er en inkludert inhabitant, og vi ser nok engang hvordan idéer om billige skur og helhetlige miljø spilte en avgjørende rolle for deres kunstneriske virksomhet. I kommentaren fremgår det også at installasjonen ikke var gjennomdesignet fra arkitektenes side, men skulle i stedet fungere som en halvferdig ramme som Nigel 21 Se Reyner Banham The New Brutalism. Ethic or Aesthetic?, s Alison og Peter Smithson The As Found and the Found i David Robbins (red.) The Independent Group: Postwar Britain and the Aesthetics of Plenty, s.201 Historisk bakgrunn 21

23 2.1.2 Intern kritikk av CIAMs modernisme Den britiske brutalismediskursen inngår som en viktig del av avantgardebevegelsen på som oppsto mellom eldre medlemmer av CIAM [23] og de yngre arkitektene som ble var en rigid og formalistisk tilnærming til arkitektur og byplanlegging i den tidligere CIAM-bevegelsen. Utbryterne kastet imidlertid ikke modernismens idealer over bord, men forsøkte å reetablere det de anså som modernismens sanne idealer i en ny tid. Det er ikke så vanskelig å forstå at modernistene etter krigen opponerte mot renhetsidealet som hersket i mellomkrigstidens funksjonalisme. I direkte opposisjon til den sonedelte byen som var ren og avklart, omfavnet den yngre generasjonen livets mange urenheter og tilfeldigheter, og Smithsonparet diskuterte i denne sammenhengen brutalisme som en direkte artikulering av det livet som allerede forelå. LeCorbusier, CIAMs foregangsperson og hovedtalsmann, hadde allerede forberedt dette bruddet da han i 1949 erklærte at den sonedelte byplanleggingen som preget se til økologien og dens habitat-begrep. I erklæringen som senere ble kjent som Chartre [24] Smithsonparets bidrag i denne sammenhengen kan leses ut fra to konkurranseprosjekt de leverte henholdvis i 1952 og Det ene var for et boligprosjekt i Golden Lane begge disse prosjektene forsøkte paret å bryte med CIAMs sonedelte byideal, ved å ta utganspunkt i det som binder bygningsdelene sammen framfor det som skiller de fra hverandre. Begge prosjektene er komponert rundt en klar idé om infrastruktur, enten i form av ramper eller som brede korridorganger. Peter og Alison Smithson ignorerte tilsynelatende formale komposisjonsprinsipper, og forsøkte å skape rasjonell arkitektur framfor skulpturelle former. Prosjektet for Golden Lane presenterer en mulig løsning for hvordan man kan bygge boliger på tettest mulig vis, men samtidig opprettholde menneskers der leilighetene ligger langs brede korridorer, eller streets in the air, og kan bedre beskrives som et arkitektonisk miljø enn som enkeltbygninger. Gatene er konsekvent lagt ut i bygningens fasade, og danner sammenhengende kommunikasjonsårer gjennom 23 CIAM (Congrès International d Architecture Moderne) var en internasjonal arkitekturorganisasjon som ble stiftet i 1928, og formelt oppløst i Gruppa arrangerte en rekke symposier, og som hadde som formål å fremme modernistisk arkitektur og byplanlegging. Se bla. Kenneth Frampton The vicisstudes of ideology i Modern Architecture. A critical history (4.utgave), ss October Magazine nr.136/2011, ss Kapittel 2

24 hele komplekset. Slik skulle prosjektet unngå mørke korridorer uten naturlig lys, som blant annet viste seg å være et problem ved LeCorbusiers boligblokk i Marseilles. Samtidig gjorde Smithsonparet korridorene så brede at de skulle kunne fungere som bygningene til de eksisterende ved hjelp av gangbruer og ramper. Ingen av disse prosjektene ble imidlertid realisert, men begge diskuterte sentrale problemstillinger med tanke på sirkulasjon og kommunikasjon i større bygningskomplekser. Idéen med de brede gatene var ikke utelukkende en Smithsonsk forfattet av Jack Lynne og Ivor Smith. Disse to arkitektene skulle senere virkeliggjøre En direkte manifestasjon av hverdagslivet as found I årene etter 2.verdenskrig manglet England både materielle ressurser og kulturell selvtillit til å rettferdigjøre noen ny form for monumentalarkitektur. Indias frigjøring i de harde 30-åra gjort seg stadig mer gjeldene. Gjenoppbyggingen etter krigen ble styrt fra 1944 som hevet skolepliktig alder til 15 år, og the New Towns Act fra Disse politiske reformene medførte at det i løpet av en tiårsperiode ble bygget 2500 skoler og planlagt 10 nye byer. Denne byggevirksomheten stilte strenge krav til økonomisk styring, noe som manifesterte seg i en forsiktig og puritansk teglsteinsarkitektur som ble kjent under navnet peoples detailing. Architectural Review var raskt ute med å gi denne arkitekturen navnet the new humanism, et begrep som hadde sin gjenklang i navnet gjennom krigsårene, spilte rollen som ledestjerne i denne perioden, og den britiske modellen var i stor grad basert på den svenske velferdsarkitekturen. Englands typiske 50-tallshus er derfor preget av en pittoresk småborgerlighet med saltak, teglsteinsvegger og små, kvadratiske vinduer. Som en motsats til denne konservative strategien skulle imidlertid den store utstillingen i 1951, Festival of Britain, markere landets progressive og skulpturer som parafraserte russisk konstruktivisme, og skulle i likhet med Stockholmsutstillingen 20 år tidligere gi inntrykk av framskritt mot en ny virkelighet. [25] Den yngre generasjonen arkitekter, deriblant Peter og Alison Smithson, reagerte imidlertid voldsomt på det de anså som ren populisme ved festivalen, og brutalismens 25 Kenneth Frampton Modern Architecture. A critical history (4.utgave), ss Historisk bakgrunn 23

25 småborgerligheten. I deres øyne var peoples detailing i virkeligheten en tildekket og forførerisk strategi for å opprettholde gamle klasseskiller, og The Festival of Britain var på sin side sirkuset som ledsaget det nyhumanistiske brødet. Smithsonparet uttrykte gjennom ærlig og usminket arkitektur som et direkte svar på hverdagslivet illustrerer nettopp en frustrasjon over tingenes tilstand. I januar 1955 publiserte Architectural Design det som nærmest kan kalles nybrutalismens manifest. Manifestet ble forfattet av Smithsonparet og Theo Crosby, og avslører brutalistenes forkjærlighet for det de omtalte som peasant dwelling forms. I motsetning til fortidens arkitektoniske stiler ønsket de at arkitekturen skulle vokse fram som en direkte og nødvendig fortsettelse av selve livet. Ved siden av Le Corbusier, trekkes også japansk arkitektur [26] fram som den viktigste premissleverandøren for brutalismebevegelsens idéer: this moment from the Modern Movement, stems not only from the knowledge that Le Corbusier is one of its practitioners (starting with the beton brut of the Unité) but because fundamentally both movements have used as their yardstick Japanese architecture, its underlying idea, principles established between building and man which is at the root of the so-called New Brutalism. past architectural style, but in peasant dwelling forms. It has nothing to do with craft. We see architecture as a direct way of life. [27] materialuttrykk, er konstruert av Banham heller enn av Peter og Alison Smithson. Den Smithsonske versjonen av brutalismen er snarere anti-monumental og tilfeldig, båret fram av et direkte ønske om å uttrykke hverdagslivet i alle dets folkelige fasetter. Deres ønske om en folkelig modernisme kan leses som et forsøk på å utviske skillene mellom innholdet i Smithsons brutalismebegrep kan dermed best forstås som et forsøk på å skape noe verdifullt gjennom å konfrontere the confused and powerful forces which are at work. [28] 26 Smithsonparets interesse for japansk arkitektur var imidlertid ikke et resultat av direkte kjennskap de hadde Gates of Hell og Bruno Tauts bok Houses and People of Japan (1937). Reyner Banham er raskt ute med å understreke dette, kanskje i et forsøk på å undergrave deres faktiske tilknytning til Japan. Senere skulle Banham innlemme den monumentale betongarkitekturen til Kenzo Tange som del av den internasjonale brutalismen. Se bla. Reyner Banham The New Brutalism. Ethic or Aesthetic?, s Theo Crosby The new Brutalism i Architectural Design (Januar 1955) gjengitt i October Magazine nr.136/2011, ss Alison & Peter Smithson The New Brutalism i Architectural Design (April 1957) gjengitt i Hal Foster& Alex Kitnick (red.) October Magazine nr. 136/2011, s Kapittel 2

26 Fig. 3. Bengt Edman og Lennart Holm; Villa Göth, Uppsala (1950). Ifølge de fleste kilder er dette prosjektet opphavet til betegnelsen new brutalism, og stammer fra den svenske arkitekten Hans Asplund som i 1950 sarkastisk omtalte huset som neo-brutalistisk. Fig Le Corbusier; Unite d Habitation, Marseille (1949) With the completion of the Unité life has return kommenterte Peter og Alison Smithson i Bildet til høyre viser Corbusiers bruk av béton brut, der betongen forblir upusset og forskalingsmerkene er synlige. Historisk bakgrunn 25

27 Fig Alison og Peter Smithson, arbeidstegninger over leilighet i Colville Place, London (1952), senere kjent under navnet SoHo house. Had this been built it would have been the first exponent of the new brutalism in England skrev Alison Smithson i Kapittel 2

28 Fig. 8. Alison og Peter Smithson, konkurranseforslag til boligkompleks i Golden Lane, London (1952). Tegningen viser en typisk etasjeplan, og viser hvordan brede korridorer streets in the air er gjennomgående trukket ut i fasadelivet. Disse gatene skulle fungere som sosiale soner og oppholdsrom istedet for tradisjonelle korridorer. Fig Alison og Peter Smithson, konkurranseforslag til utvidelse av universitet i Sheffield (1953) Aksonometri og plan. Det viktigste arkitektoniske elementet i dette prosjektet var gangbruene som skulle forbinde de ulike bygningene med hverandre. Historisk bakgrunn 27

29 Fig. 11. Alison og Peter Smithson, Hunstanton secondary school, Norfolk (1954) Situasjonsplan. Hovedbygningen har en biaksial plan, der tre like store kvadrater omslutter hvert sitt atrium. Det midterste atriet er overdekt, og huser skolen aula. Fig. 12. Alison og Peter Smithson, Hunstanton secondary school. Bildet viser vanntårnet som står plassert mellom hovedbygningen og servicebyggene. Ifølge ekteparet var dette det aller første oppførte eksemplet på brutalistisk arkitektur. 28 Kapittel 2

30 Fig. 13. Alison og Peter Smithson, Hunstanton secondary school. No mystery, no romanticism, no obscurites about function or circulation kommenterte Reyner Banham, og hevdet at de ulike feltene i fasaden direkte avslørte byggets indre organisering. Fig Alison og Peter Smithson, Hunstanton secondary school. Interiør. Til venstre: vaskene er montert rett på stålkonstruksjonen, og avløpene inngår som del av det visuelle miljøet. Til høyre: Klasserom i 2. etasje som tydelig viser hva Alison Smithson mente med the ware-house aesthetic. Historisk bakgrunn 29

31 Fig. 15. Nigel Henderson, Eduardo Paolozzi, Alison og Peter Smithson; Fra utstillingen Parallell og life and art, ICA (1953) Utstillingen bestod av 122 bilder som var hentet fra kunstnernes private arkiv med avisutklipp, og viste alt fra kjente kunstverk til forstørrede mikroorganismer. Fig. 16. Nigel Henderson, Eduardo Paolozzi, Alison og Peter Smithson; Patio and pavillion fra utstillingen This is tomorrow ved Whitechapel Art Gallery, London (1956) Paviljongen besto av restmaterialer og var innhegnet av et aluminiumsgjerde. Smithsonparet hevdet senere at de først her klarte å manifestere the art of the as found. 30 Kapittel 2

32 2.2 Reyner Banhams new brutalism I was there, involved, and the article I wrote for the Architectural Review in December 1955 under the title, simply, of The new Brutalism seems to have been regarded as a more relevant manifesto for the movement than the Smithsons statement of January in the same year [29] arkitekturhistorien takket være Reyner Banham. Banham var tett tilknyttet Peter og Alison Smithson og resten av the Independent Group gjennom sitt virke som kurator ved den utviklet seg, og argumenterte godt for dens rett til å eksistere. Gjennom sitt virke Architectural Review over hele verden. I desember 1955 ble essayet The New Brutalism publisert i Architectural Review, og gjennom denne teksten kontekstualiserte han prosjektene til Peter og Alison Smithson som del av en større sammenheng. 11 år senere, i 1966, skrev Banham boken The New Brutalism. Ethic or Aesthetic?, der han oppsummererte bevegelsens historie. I denne boken nevnes blant annet et norsk arkitekturverk, nemlig museumsbygningen på Maihaugen tegnet av Sverre Fehn og Geir Grung i Une architecture autre Essayet The New Brutalism ble presentert som et manifest over det forfatteren leste som den nye engelske avantgarden, og her gikk Banham langt i å hevde dens historiske engelsk modernisme som kunne ha internasjonal nedslagskraft, og hans operative agenda skinner tydelig gjennom. Banham så brutalismen som del av den anti-akademiske prosjektene til Smithsonparet mot en kritikk som hevdet at disse fremførte en intern estetikk som bare arkitekter forsto. Gjennom referansene til samtidens kunstscener ville han vise at brutalismen snarere tok tidens skiftende estetiske forhold på alvor. Banham hevdet at brutalismen hadde internasjonale forgreininger, og trakk fram Louis Kahns kunstgalleri ved Yale-universitet i Connecticut (1954), samt fransk og amerikansk avantgardekunst som eksempler ved siden av de britiske prosjektene. I Banhams lesning framstår brutalismen som en fornyet modernisme, og han daterer retningens avgjørende retningens formale kjennetegn med de tre kriteriene: Memorability as an Image, Clear exhibition of Structure og Valuation of materials as found. [30] 2.verdenskrig gjennom Rudolph Wittkowers bok Architectural Principles in the Age of 29 Reyner Banham The New Brutalism. Ethic or Aesthetic, s Reyner Banham The New Brutalism i Architectural Review (Desember 1955), ss Historisk bakgrunn 31

33 Humanism (1947). Wittkowers undersøkelser ga næring til begrepet ny-humanisme. [31] Peter Smithson gikk på sin side sterkt til angrep på det han anså for å være reaksjonær akademisme, og ifølge Banham introduserte Smithson utstillingen Parallell of Life and Art ved AA med å deklarere: We are not going to talk about proportion and symmetry [32] Banham understreker at den unge avantgarden framfor alt ønsket å ta avstand fra akademisme og nostalgiske stilkopier, noe som også kan forklare hvorfor hovedpersonene valgte å sette en new foran brutalisme. Ved å lansere brutalismen som en anti-tese til Wittkowers ny-humanisme evnet de å skrive seg inn i samtidens akademiske klima. deriblant Jean Dubbuffets art brut, Jackson Pollocks drip paintings, og Pierre Schaeffers musique concrete. Maleriene til Dubuffet trekkes fram som den nærmeste analogien, og navnet art brut har også sin gjenklang i navnet brutalisme. Dubuffet samlet kunst som var produsert av mennesker utenfor den etablerte kunstverdenen, og som under rubrikken art brut ble presentert som autentiske kunstuttrykk i motsetning til det kultiverte og intellektuelle. Dette kunne f.eks være tradisjonell folkekunst eller bilder laget av psykiatriske pasienter. Den franske komponisten Pierre Schaeffer var en av pionerene innen elektronisk musikk, og baserte komposisjonene på å manipulere lydbåndopptak. Koblingen til hans musique concrete kommer fram kun i form av en fotnote, der Banham skriver: A closely analogous development is that of musique concrete, which uses real sounds, manipulated in a manner which resembles the manipulation of some of the photographs in Parallell, and does not concern itself with harmony or melody in any recognizable way. [33] Gjennom å gjøre en kobling til Jackson Pollock ønsket Banham å kontekstualisere den asymmetriske komposisjonen i Smithsonparets konkurranseprosjekter for universitetet i kastet og dryppet maling på et lerret som lå på gulvet. Det var gjerne publikum tilstede mens han malte, slik at det hele tok form som en performativ forestilling der det liggende lerretet fungerte som handlingsrom for spontan og tilfeldig skaperkraft. Ifølge Banham som en direkte analogi til Pollocks abstrakte ekspresjonisme, og hevdet at en totalt a-formal og anti-geometrisk komposisjonsmetode gjorde seg gjeldene i begge tilfellene. Det var først og fremst Smithsonparets bruk av gangbroer som et bærende kompositorisk dekke denne aformale tilnærmingen med det matematiske begrepet topologi. Gjennom 31 Rudolf Wittkower diskuterte her Palladios arkitektur og renessansens teorier om proporsjoner. Se bla. Nils-Ole Teoridannelser i Arkitekturen. Arkitekter og idéer fra 40 erne til i dag, s Ibid., s Ibid., s Kapittel 2

34 dette begrepet ønsket han å understreke at den arkitektoniske formen var avhengig av sammenhengende systemer for sirkulasjon og infrastruktur heller enn abstrakte et skifte i fokus fra det arkitektoniske objektet til det arkitektoniske systemet. Dermed reached by any Brutalist in their search for Une Architecture Autre [34] Brutalismen som a memorable image Banham kunne bare opprettholde fortellingen om brutalismen som en radikal og anti-akademisk avantgardekunst une architecture autre ved å innføre en visuell orden som hverken falt inn under Wittkowers neo-palladianske ny-humanisme eller en pittoresk tradisjon. [35] For å styre unna samtidens akademiske debatter innførte Banham begrepet image en manøver tilsvarende den Edmund Burke utførte da han byttet ut skjønnhet med det sublime for å favne det fryktinngytende som estetisk kategori: An Image - with the utterance of these two words we bridge the gap between the possible use of The New Brutalism as a descriptive label ( ) and The New Brutalism as a slogan, and we also go some way to bridge the gap between the meaning of the term applied to architecture and its meaning as applied to painting and sculpture. The word image in this sense is one of the most intractable and the most useful terms in contemporary aesthetics (...) Ultimately, however, it means something which is visually valuable, but not necessarily by the standards of classical aesthetics. (...) What pleased St.Thomas was an abstract quality, beauty what moves a New Brutalist is the thing itself, in its totality, and with all its overtones of human association. [36] Ved hjelp av dette begrepet klarte Banham å samle tilsynelatende ulike felt som Jackson Pollocks abstrakte ekspresjonisme, 1954-modellen av en Cadillac Convertible, in Parallel of Life and Art som uttrykk for samme visuelle kultur. Fokuset på tingenes verdi i seg selv, framfor en abstrakt tanke om skjønnhet, kjenner vi igjen fra Smithsons prosjekter. Når Banham overfører begrepet image til arkitekturen konkluderer han imidlertid ganske enkelt: basically it requires that the building should be an immediately apprehensible visual entity. På grunnlag av dette kravet blir blant annet boligprosjektet i Golden Lane berømmet for å opprettholde et samlet visuelt uttrykk ved hjelp av 34 Une Architecture Autre kan oversettes til en annerledes arkitektur, og Banham referer her til den franske avantgardekunstneren Michel Tapié som på samme tid brukte begrepet Art Autre om sin kunst. Ibid., s Rundt 1950 inntok diskusjoner om 1800-tallets pittoreske tradisjon en sentral plass i engelske arkitektkretser, foranlediget av arkitekturhistoriker Nikolaus Pevsners og kunsthistoriker Basil Taylor. Den pittoreske arkitekturtradisjonen representerte for Taylor en imperfect vision, og var et bedrag mot modernismen. Pevsner, som på denne tiden forleste om The Englishness of English Art, forsvarte den pittoreske tradisjonen og hevdet den snarere enn å være anti-moderne delte modernismens functional function. Dette avstedkom en heftig debatt der det blant annet ble hevdet at den pittoreske tradisjonen representerte det stikk motsatte av modernismen, da den foretrakk stil framfor komposisjon. I dette klimaet var det helt avgjørende at Banham og Smithsonparet unngikk enhver assosiasjon med den pittoreske tradisjonen, dersom de skulle innføre en fornyet modernisme som både respekterte de gamle mesterne og var utpreget engelsk på en og samme tid. Se bla. Anthony Vidler Another Brick in the Wall, s Reyner Banham The New Brutalism Architectural Review (Desember 1955), s.358 Historisk bakgrunn 33

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Oppgaven Inspirasjon & referanser.

Oppgaven Inspirasjon & referanser. INSPO Oppgaven Inspirasjon & referanser. Denne oppgaven har som mål at vi skal 1 Få kjennskap til diverse stilarter historie, trender, teknikker. 2 Få kjennskap til diverse kunstnere, regissører, fotografer,

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Dristige detaljer Studie av designforårsakede byggskader i innovativ modernistisk arkitektur

Dristige detaljer Studie av designforårsakede byggskader i innovativ modernistisk arkitektur Dristige detaljer Studie av designforårsakede byggskader i innovativ modernistisk arkitektur Bakgrunn for forskningen All god arkitektur lekker Info om byggskader i Norge Ny kunnskap om et forsømt emne

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo Sett fra Østre Aker vei Quality Hotel 33 tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo arkitekt: erling viksjø (1968), ombygging ved Mellbye arkitekter as (2008) Tekst: Ajas Mellbye Foto:

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Byggskader. Hvorfor og hvordan skader oppstår? Rutiner eller kompetanse? To fysiske objekter begge tilknyta begrepet fysisk skade og drivkreftene bak?

Byggskader. Hvorfor og hvordan skader oppstår? Rutiner eller kompetanse? To fysiske objekter begge tilknyta begrepet fysisk skade og drivkreftene bak? Byggskader Hvorfor og hvordan skader oppstår? To fysiske objekter begge tilknyta begrepet fysisk skade og drivkreftene bak? Rutiner eller kompetanse? ALL GOD ARKITEKUR LEKKER innhold i foredraget 1. Formål

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT Bygdøy allé 33B 0262 Oslo, NORWAY STUDIO: Bygdøy allé 7 lillhollstedt@gmail.com +47-911 98 835 www.minportfolio.no facebook.com/minportfolio Når

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

213 214 215 216 217 218 219 220 Ahead Ifølge tradisjonen formidler selvportrettet en psykologisk beretning om den enkelte utøvende kunstner. Vi konfronteres med et blikk fra en tegning eller et maleri,

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Planutdanning på Vestlandet. Utdanningsinstitusjonane kva kan dei tilby? Siri Skjold Lexau: Estetikk, arkitektur og kulturmiljø

Planutdanning på Vestlandet. Utdanningsinstitusjonane kva kan dei tilby? Siri Skjold Lexau: Estetikk, arkitektur og kulturmiljø Planutdanning på Vestlandet Utdanningsinstitusjonane kva kan dei tilby? Siri Skjold Lexau: Estetikk, arkitektur og kulturmiljø Erfaringsbasert master i planlegging Mulig modul på 10 ects Pensum Administrasjon

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen

Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen Av Julie Lillelien Porter 21.august 2009 www.ytter.no En interimrapport fra C/O Visningsrommet USF Jeg følger med på websidene til

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv.

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Prosjekt Perspektiver er et humanitært samarbeidsprosjekt mellom Bodø Mørkved Rotaryklubb

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Akademisk skriving 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering (1,5 side) Problemstilling (0,5 side) Teoretiske perspektiver

Detaljer

Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Uke 11 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Informasjon. Uke 10 UKE 11

Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Uke 11 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Informasjon. Uke 10 UKE 11 Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 0815-0900 Matte Naturfag Matte/eng. Norsk Engelsk 0900-0945 Sam-fag Naturfag Matte/eng. Språk Matte 1000-1045 GAP Språk GAP Naturfag GAP 1045-1130 GAP Språk

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

Prosjektsponsor. Bruk av 3d skrivere i skolen

Prosjektsponsor. Bruk av 3d skrivere i skolen Prosjektsponsor Bruk av 3d skrivere i skolen Bakgrunn for prosjektet Siden 2005 har TeknoLab utviklet undervisningsmoduler innen praktisk arbeid med realfag for grunnskolen. Disse har vært i stor grad

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder.

Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder. Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder. Regionalt næringsprogram Philip Kotler Markedsføring handler om å identifisere og dekke menneskelige og sosiale behov (:4) If I had asked

Detaljer

Art & Architecture Complete

Art & Architecture Complete Art & Architecture Complete Søkeveiledning Norsk versjon Logg inn via http://www.khib.no/norsk/omkhib/biblioteket/elektroniske-ressurser-og-databaser/ Brukernavn: ns147057main Passord: main Brukernavn

Detaljer

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Racing Team Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Stian er en fører for fremtiden, og har eneren i seg. Harald Huysman SESONGEN 2002 Dette har så langt vært en super bra

Detaljer

Arkitekthjelpen i Oslo. 25.februar-1.mars

Arkitekthjelpen i Oslo. 25.februar-1.mars Arkitekthjelpen i Oslo 25.februar-1.mars Torsdag 26.februar: 10.00 Oppmøte Mortensrud T-bane stasjon Linje 3 evt prosjekt 13.00 Lunsj hos Jensen & Skodvin arkitekter 15.00 Fantastic Norway 17.30 Felles

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer