Årsrapport 2004 fra programmer i Divisjon for vitenskap

Transkript

1 1 Årsrapport 2004 fra programmer i Divisjon for vitenskap Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi 2 Program for samisk forskning 4 Program for kulturforskning 7 Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse 10 Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 13 Internasjonal stipendseksjon 17 Sørøst-Europa programmet 20 Sør-Afrika programmet 24 Grunnleggende IKT-forskning 26 Beregningsorientert matematikk i anvendelser 29 Katalyse og organisk syntetisk kjemi 31 Romforskning 35 Kjerne- og partikkelforskning 38 ESRF følgeforskning 40 IKT sikkerhet og sårbarhet 41 Overvåking av marine og terrestriske systemer 44 Drikkevannsforskning Grunnleggende petroleumsforskning 50 Formidlingsprogrammet 52 Vitensenterprogrammet 54 Miljø og helse 55 Grunnleggende næringsrettet bioteknologi 58 Molekylærmedisin og genteknologi 61 Arbeid og helse 62 Helse og samfunn 64 Helsetjenester og helseøkonomi 65 IKT i medisin og helsetjeneste 68 Mental helse 71 Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin 73

2 2 Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004 UFD/Forskningsfondet Disponibelt budsjett 2004: 24,5 mill kroner Forbruk: 20,2 mill kroner Mål for programmet 1. Styrking av grunnforskning og kompetanse innenfor datalingvistikk og taleteknologi, og språkteknologisk relevante områder innenfor andre fag som for eksempel informatikk/informasjonsvitenskap, fonetikk, lingvistikk og norsk språk. 2. Forskning og utvikling med sikte på å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk i ulike varianter, og sekundært også samisk. Aktivitetsrapport KUNSTI er inne i programmets driftsfase. Arbeidet i 2004 har i det store og det hele gått som planlagt og i samsvar med programplanens mål. KUNSTI har ett stort prosjekt innenfor hvert av programmets hovedområder, taleteknologi og datalingvistikk basert på skrift. Resten av midlene er fordelt på seks prosjekter. Til sammen gir dette en god dekning av de områdene som omfattes av programplanen, og det gjenspeiler den hovedvekten på større samarbeidsprosjekter, som var intendert. Som en konsekvens av denne prioriteringen, har programmet kun forskerprosjekter, men med stipendiatstillinger inkludert. Når det gjelder doktorgradsstillinger, er det 2,92 årsverk for kvinner og 5,67 årsverk for menn. Dernest er det ett årsverk for en kvinne i postdoktorstilling. Når det gjelder prosjektansvarlige institusjoner/bedrift, fordeler prosjektene seg slik: Universitetet i Bergen: 2, Universitetet i Oslo: 1, Universitetet i Tromsø: 1, NTNU: 2, Norges handelshøyskole NHH, Bergen: 1 og CognIT a.s, Oslo: 1 Det har vært et vilkår for bevilgning i KUNSTI at prosjektene innebærer samarbeid mellom minst to fagmiljøer. Programmets ambisjon om å bidra til kontakt og utveksling mellom de viktige språkteknologimiljøene i Norge følges opp. Det er også flere eksempler på at det oppstår nye kontakter mellom prosjektene. Alt i alt må det sies å være en svært god fordeling mellom helt sentrale institusjoner på dette feltet i Norge, i samsvar med programmets intensjon. Programmet har opprettholdt sitt engasjement for å bidra i bestrebelsene på å få etablert den norske språkbanken. Dette skjer i samarbeid med Norsk språkråd og i kontakt med andre interessenter, blant annet universitetene.. Innenfor begge hovedområdene i KUNSTI foregår det ulike former for internasjonalt samarbeid, både i form av konkret prosjektsamarbeid, og ved at prosjektdeltakere deltar i internasjonale møter og konferanser. En noe større internasjonal eksponering av KUNSTI vil imidlertid være på sin plass i tida som kommer. Gjennom KUNSTI deltar Forskningsrådet fortsatt i planleggingen av Lang-Net, en ERAnettsøknad innenfor EUs 6. rammeprogam. Mellom ti og femten land har vært engasjert i

3 3 dette samarbeidet. Arbeidet er blitt noe forsinket, men planen er nå at søknad sendes inn i mars Når det ellers gjelder seminarer, nettverkstiltak osv, fortsetter den etablerte ordningen med årlige prosjektsamlinger, hvor alle prosjektene har plikt til å delta. Disse samlingene har flere formål. Det er en mulighet for dialog og utveksling mellom prosjektene, noe programstyret legger vekt på, blant annet for å bidra til nasjonale språkteknologiske løsninger. Det er også et viktig møte mellom programstyret og prosjektene, hvor man blant annet kan ta opp spesielle spørsmål knyttet til framdriften i de enkelte prosjektene, spesielle faglige utfordringer osv. Resultatrapport Følgende er noen foreløpige resultater fra noen av prosjektene: LOGON-prosjektet har laget en første demonstrator for maskinoversettelse basert på nye ideer som kombinerer dype lingvistiske analyser med statistiske rangeringer. Selv om demonstratoren er begrenset, er det lovende resultater for en del fenomener som er problematiske for andre oversettelsessystemer. Prosjektet KB-N har etablert automatisk identifikasjon av fagtermer i en norsk tekst gjennom ein kombinasjon av språkregler og statstiske teknikker. Det er første gang noen har gjort dette, og prosjektet vil gå videre for blant annet å utvikle et system for norsk-engelsk maskinoversettelse og effektiv håndtering av skriftbasert fagkommunikasjon mellom norsk og engelsk. Dette er et viktig skritt på vegen for å sikre at norsk fagspråk fortsatt skal ha eksistens og utvikling på fagdomener som har grunnleggende betydning for norsk samfunnsog næringsliv. Prosjektet innenfor samisk språkteknologi har laget et program som kjenner igjen ca. 95 % av ordene i løpende tekst, og som for disse ordene kan gi ordklasse og, i di aller fleste tilfellene, korrekt grammatisk analyse. Programmet blir nå brukt som grunnlag for samisk stavekontroll, pedagogisk programvare, og som verktøy for grunnforsking. Samlet vurdering av framdriften i programmet Programstyrets vurdering er at framdriften i prosjektene stort sett er god og i samsvar med planene. Noen har fått forsinkelser som følge av tilsettingsprosesser som har tatt tid. Ett av prosjektene har fått en forsinkelse på grunn av at en kommersiell komponent man hadde planlagt å bruke, ikke har forventet ytelse. Alternative framgangsmåter vurderes. Planer for 2005 Arbeidet i 2005 vil, i tillegg til vanlig prosjektoppfølging, i hovedsak dreie seg om følgende: Prosjektsamlinger for KUNSTIs prosjekter og muligens eksterne deltakere: en samling i januar (utsatt fra november 2004), og en samling i november. Utadrettet virksomhet: Gjøre programmet og prosjektene kjent, dels gjennom mer aktiv eksponering i Norge, dels ved å produsere en trykksak på engelsk som kan formidles til fagfolk i internasjonale sammenhenger. Fortsatt samarbeid med Norsk språkråd i arbeidet med å få etablert Norsk språkbank. Fortsatt deltakelse i ERA-nett samarbeidet i forbindelse med Lang-Net-prosjektet.

4 4 Deltakelse i ulike interne og eksterne fora med relevans for den langsiktige kunnskapsoppbyggingen innenfor språkteknologi Resultater fra forskningen Hvordan skal en datamaskin kunne vite at "Jens Stoltenberg" og "AP-lederen" viser til samme person? Vi vet alle at søk etter informasjon gir alt for mange og dårlige treff. Datamaskinen klarer vanligvis ikke å sortere ut hva som er viktig for deg, og den klarer heller ikke å gruppere og sortere de ulike temaene for å kunne presentere informasjonen på en fornuftig måte. For eksempel hvis du søker etter navnet "Jens Stoltenberg", vil en vanlig søkemaskin ikke kunne relatere dette til f.eks. uttrykk som "AP-lederen", og dermed vil du gå glipp av dokumenter som kunne være relevante. Et system som behandler et slikt problem på en bedre måte enn vanlige søkemaskiner, vil kunne gi stor nytteeffekt i alle områder av søk og informasjonsgjenfinning. Ett av programmets prosjekter tar for seg nettopp dette. Man er kommet godt i gang med å utvikle en metode for automatisk gjenkjenning av den typen som eksemplet ovenfor viser, i norskspråklig tekst. Prosjektet er et samarbeid mellom en kommersiell aktør og et universitetsmiljø. Tilnærmingsmåten er tverrfaglig, det benyttes verktøy og metoder både fra lingvistikk, kunstig intelligens og det "semantiske internett". Hovedproblemstillingen i KunDoc er et fenomen som kalles for "koreferanse": to forskjellige uttrykk i en tekst som viser til (refererer til) samme person eller gjenstand i den virkelige verden, som f.eks. "Jens Stoltenberg" og "Ap-lederen". Disse relasjonene er ikke lette å oppdage for en datamaskin, men uhyre viktige for å spore opp menningssammenhenger i en tekst, noe som er nyttig både for informasjonssøk og en rekke andre aktuelle anvendelser, som automatiske sammendrag, eller ekstrahering av fakta ( hvem var Norges Konge i 1030? ). Tradisjonelle statistiske, semantiske klassifiseringsteknikker gir et utgangspunkt, men det har vist seg at de krever gode datasett, smartere bearbeiding og bedre kategorisering av assosiasjoner. I dette prosjektet har man begynt å bruke statistiske metoder for å finne de dominerende semantiske relasjonene i tekstsamliger, noe som så vil danne grunnlag for oppbygging av kunnskapsbaser (ontologier). Disse trengs i sin tur for at datamaskinen skal kunne klare slik avansert gjenkjenning som det her dreier seg om. Prosjektet viser at man har funnet fram til metoder som virker, og det er følgelig et svært viktig bidrag når det gjelder utvikling av avanserte søkemaskiner som for tekster på norsk. Program for samisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: UFD og KRD Disponibelt budsjett 2004: 11,9 mill kroner Forbruk: 8,4 mill kroner Mål for programmet Programmets hovedmål er å rekruttere og stimulere til forskning som kan gi ny forståelse og nye perspektiver, og å stimulere til tverrfaglig og flere-institusjonelt samarbeid innenfor

5 5 samisk forskning. Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte. Gjennom forskning innenfor hovedtemaene Samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser og samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter skal programmet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere. Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp Samisk forskning Avsetning Sum Fag Disp. Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp beløp Språkvitenskap 916 UiB 1381 FoU-prosjekter Tverr/flerfag. innen humaniora 119 UiO 1190 Dr. gradsstipend Tverr/flerfag. hum.+andre fag 1974 UniTø 2025 Post doc stipend Sosiologi 3 NTNU Studentstipend Statsvitenskap, org.teori 45 Høgskoler 562 Utredninger Sosialantropologi 1617 Næringsliv Informasjon & formid Tverr/flerfag. samf.vit. o.a. 560 Institutter * 3499 Konferanser/seminarer 5 89 Tverr/flerfag. innen samf.vit. 882 Utland ** 507 Samfunnsøkonomi 287 Prog. adm. utgifter Div./NFR 321 Maleri, tegning, grafikk 677 Kunsthistorie 90 Etnologi 239 Nordisk arkeologi 1465 Samisk litteratur 56 Norrøn filologi 555 Avsetning 2423 Avsetning 2423 Avsetning Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 2 3,9 5,9 Post doc stipend 1 1 Temaer og fagdisipliner: Tverrfaglighet holdes ofte fram som et særlig kjennetegn ved den samiske forskningen. En del samiske problemfelt og temaer kan ikke gis en tilstrekkelig forskningsmessig behandling innenfor enkeltfaglige rammer, hevdes det. Programmet har tatt høyde for dette ved å etablere to tema med gode muligheter for tverrfaglige prosjekter: Samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser og Samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter. Her har programmet tydeligvis svart på et behov i miljøene: av de tildelte midlene har 37 % gått til tverrfaglige prosjekter i Av enkeltfag er sosialantropologi og arkeologi klart de største, mens sosiologi er så godt som ikkeeksisterende i prosjektporteføljen.

6 6 Støtteformer: Programmet har lagt hovedvekten på rekruttering til samisk forskning, og særlig rekruttering av kvinner og av samer. Her har programmet lykkes godt. Det er hittil tildelt 13 studentstipend og 7 doktorgradsstipend i programmet. Av studentstipendiatene er 12 kvinner og iallfall 9 samer. Av doktorgradsstipendiatene er 5 kvinner, men her ser det ut til at man har lykkes dårligere med å rekruttere samer, ettersom bare to med sikkerhet kan fastslås som samer. (Man har ikke bedt doktorgradsstipendiatene om å oppgi etnisk tilhørighet.). Det er også tildelt et post dok.-stipend, til en kvinne. Kjønn: Som nevnt ovenfor, har programmet lyktes godt med å rekruttere kvinner til forskning på lavere nivåer. Kvinnelige prosjektledere ligger på 47 %, noe som må sies må være svært bra. Imidlertid er formidlingsprosjektene regnet inn her, og disse søkes ofte av administrative ledere på vegne av institusjonen, så prosentdelen kvinnelige forskningsledere er noe lavere. Institusjonspolitikk: Universitetet i Tromsø er fortsatt den største aktøren på feltet samisk forskning, med 11 prosjekter alene.dette henger både sammen med istitusjonens ansvar for samisk forskning og med at studenter og doktorgradsstipendiater på grunn av dette naturlig søker hit. Programmet har forsøkt å oppmuntre de samiske forskningsinstitusjonene til kompetanse- og nettverksbygging, og det har ført til to prosjekter ved Samisk høgskole, men det har foreløpig ikke vært mulig å få etablert noe institusjonsovergripende virksomhet med programmidler. Internasjonalisering: Av de 27 forsknings- og studentprosjektene programmet finansierte i 2004, var 11 studentstipend, hvor man ikke kan forvente stor grad av internasjonal aktivitet. Av de øvrige hadde ett prosjekt urfolkstema av internasjonal karakter med internasjonale kontakter. Ett doktorgradsprosjekt foregår i Storbritannina, et annet i Danmark med et sammenliknende urfolkstema og kontakter på Grønland, og en stipendiat skal disputere i Sverige. Konferanser, seminarer, nettverkstiltak: Programmet har gitt bevilgning til ett nettverk og 4 konferanser og har selv stått som arrangør av 2. Resultatrapport Forskningsresultater og resultatvurdering: Et prosjekt om urfolksbistand har som viktigste faglig resultat at det er vanskelig å sammenlikne bistand basert på bistandsfaglige kvalifikasjoner med bistand basert på samisk livskompetanse, fordi de to typene hviler på forskjellig kunnskapsteoretisk grunnlag. Et prosjekt om giftemålsmønstre i Kyst-Troms har som foreløpig resultat påvist at samiske kvinner giftet seg langt seinere enn opprinnelig antatt, og at giftermålsmarkedet var langt mer etnisk segmentert i de indre delene av det geografiske området enn i de ytre. En student sammenlikner Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet ut fra deres standpunkt i enkelte saker på Sametinget. Foreløpige funn tyder på at de to partienes ulike organisasjon og samepolitiske historie er viktige faktorer i deres posisjonering. Arbeiderpartiet er et statsbærende parti med sterk omtanke for nasjonal integritet, mens Norske Samers Riksforbund er en etnopolitisk organisasjon med nasjonalistiske motiver. Likevel er noe av det mest interessante at den delen av Arbeiderpartiet som har størst nærhet til den samepolitiske problemstillingen samtidig er den delen som går lengst i retning av assimilasjon og fornorsking.

7 7 Prosjektene er tematisk godt integrert i den delen av programmet som har som mål å undersøke og problematisere forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet, i tillegg til at de gir bidrag til den samiske selvforståelsen. Publisering og formidling: Programmet har støttet utgivelse av en bok, en film og 4 tidsskrifter og andre mindre publikasjoner. I tillegg har man de to siste årene satset målbevisst på å få formidlet samisk forskning i forbindelse med Forskningsdagene. Dette har vist seg å være vellykket, og programmet vil gå videre med denne typen støtte også i sin siste fase. Hittil er det gitt støtte til 14 slike formidlingsprosjekter. Doktorgrader: Det er foreløpig ikke avlagt noen doktorgrader i programmet. Samlet vurdering av framdriften i programmet Programmets budsjettsituasjon ble betraktelig bedret f.o.m. 2003, og det har gitt seg utslag i at man kunne starte 16 nye prosjekter det året og 9 i Mot slutten av programperioden fant programstyret det riktig å satse på kortvarige prosjekter og formidling. Den faglige framdriften i doktorgradsprosjektene er noe svak. Det later til å være vanskelig å bringe kandidatene helt fram til disputas. Framdriften i student- og forskerprosjekte ser ut til å gå etter planen. Planer for 2005 Programmet er inne i sin avslutningsfase. Imidlertid er signalene om fortsatt finansiering av forskning på feltet såpass sterke at programmet har utlyst midler til flerårige prosjekter, inkludert doktorgradsstipend, med start høsten I løpet av året vil programstyret ferdigstille sin evaluering av programperioden og legge fram forslag til opplegg for og dimensjonering av en videre satsing på samisk forskning i Forskningsrådets regi. Resultater fra forskningen Et prosjekt ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, har komplementert Sametrettsutvalgets dokumentasjon av samiske sedvaner i det sørsamiske området. Prosjektet har tatt opp problemstillinger som er aktuelle for urfolk i områder som har vært befolket av en majoritetsbefolkning over lang tid. Nordmenn flest antar at sørsamer ikke lenger har en sørsamisk kultur og identitet. I en majoritetsbefolknings øyne gjør en antatt mangel på kultur at også legitimeringen av urfolksrettigheter mangler. Prosjektet har imidlertid påvist at sørsamiske tradisjoner står sterkt og at mange sørsamer har et sterkt behov for å opprettholde en samisk identitet. Kulturell kontinuitet er også et tema i rettslig sammenheng. I retten er samiske krav om rettigheter til land og vann basert på sedvanerett, en form for rett som beskytter eldre, ikke-skriftlige avtaler. Sedvanens kontinuitet over tid må kunne bevises. I slike rettssaker i utlandet benytter man blant annet antropologer som ekspertvitner. I norsk sammenheng er dette en ny erfaring, men det blir nå viktigere for faget å forberede seg på en slik utvikling. Prosjektet har bidratt til en antropologisk diskusjon om hvordan man metodologisk skal tilnærme seg temaet sedvane i en rettslig kontekst. Program for kulturforskning Hjemmeside:

8 8 Programperiode: Finansieringspartnere 2004: UFD, KKD Disponibelt budsjett 2004: 22,4 mill kroner Forbruk: 15,1 mill kroner Mål for programmet Program for kulturforskning vil gjennom brede kulturanalytiske forskningsperspektiver utvikle den teoretiske og den allmenne forståelsen av samfunn og kultur. Programmet skal gi muligheter for grunnleggende langsiktig og tverrfaglig forskning av høy kvalitet, stimulere til kritisk refleksjon rundt kulturforskningens sentrale begreper og grunnlagsproblematikk generelt samtidig som det skal ta opp i seg aktuelle og samfunnsrelevante problemstillinger innenfor programmets brede forskningsfelt. Programplanen prioritert kulturanalytisk forskning som sådan, og ikke visse overordnede temaer. For dette tredje kulturforskningsprogrammet i rekken var det heller et behov for å formulere perspektiver og ståsteder for kulturforskningen, hvorav spørsmål knyttet til forskjell og forandring, global kultur, medier og materialitet, kunnskap, viten og dannelse og forskningens selvforståelse og samfunnsbidrag les formidling er framhevet. Aktivitetsrapport Forskningens gjenstandsområder temaene er med andre ord mindre viktige i seg selv, så lenge prosjektene bidrar til å utvikle særlig humanistisk kulturforskning, teoretisk og metodisk. Likevel kan mange av de pågående 16 prosjektene som startet opp i 2003 og 2004 grupperes omkring visse temafelt, eksempelvis rettssystem, medier, litteratur og politikk, samtidig som de berører de gjennomgående perspektivene. Fordelingen på perspektiver og temaer virker rimelig. Våren 2004 lyste programmet ut nye midler, da med en klarere tematisk prioritering. Programstyret behandlet 63 innkomne søknader. Høsten 2004 lyste man ut midler til forskning i romanifolkets kultur, gjennom en øremerket bevilgning fra KRD til dette. Prosjektporteføljen gjenspeiler at man har etterspurt forskerprosjekter; det er kun 1 individuelt dr.gradsprosjekt og 3 individuelle post.doc-prosjekter av de 16 igangværende prosjektene, selv om ytterligere et par en-persons forskerprosjekter ble valgt ut. Det er flere stipendiater i forskerprosjektene. I annen runde (2004/2005) ble tendensen forsterket, alle de sju innvilgede søknadene er flerpersons forskerprosjekter. Av de 16 igangværende prosjektene har Universitetet i Bergen klart mest midler, noe som skyldtes mange meget gode søknader derfra. Det var faglig kvalitet og programrelevans som var primærkriteriet i søknadsbehandlingen, og man tok følgelig lite geografiske eller institusjonspolitiske hensyn. En høy andel tverr- og flerfaglige prosjekter i hovedsak med tyngdepunkt i humaniora er etter programstyrets mening som det skal være, samtidig som samfunnsfagene er godt representert. Historie, mediefag og språk- og litteraturvitenskapelige fag er ellers fagdisiplinære tyngdepunkter. I 2004 finansierte programmet 5,2 årsverk postdoc-stipendiater (herav snaut 4 årsverk kvinner og 1 årsverk menn, samt 0,33 årsverk pt ukjent) og 6 årsverk dr.gradsstipendiater, herav 1,67 årsverk kvinner og 4,33 årsverk menn. Ytterligere 1,67 årsverk post.docstipendiater vil starte opp i 2005, i tillegg til at det blant de 7 nye prosjektene vil være 2 post.doc-stipendiater. De største fagene blant stipendiatene er historie og litteraturvitenskapelige fag. Blant prosjektlederne er 10 menn og 6 kvinner, mens fordelingen inkludert de nye prosjektene vil være 15 menn og 8 kvinner, hvilket er skjevt.

9 9 Flere prosjekter har et godt internasjonalt samarbeid, i hovedsak basert på tidligere etablerte kontakter. Flere finansierte forskere har også vært på feltarbeid eller forskningsopphold utenlands i 2004, og i prosjektregi har det vært avholdt flere seminarer etc., enten i utlandet eller med utenlandsk deltakelse. Den internasjonale aktiviteten må sies å være tilfredsstillende. Resultatrapport I 2004 ble programmets formidlingsplan ferdigstilt og lagt ut på programmets nettsider i tillegg til å være sendt til prosjektlederne. Formidlingsplanen er skrevet i samme ånd som programplanen og legger an et bredt perspektiv på formidling, dvs. forskningens forhold til sine omgivelser, forskningens samfunnsbidrag og offentlige engasjement og deltakelse: Forskning er integrert i samfunn og kultur. Formidling sees i sammenheng med forskningsprosessen, og ikke (bare) som en enveis resultatspredning fra forskere til et omliggende samfunn. Planen skisserer også ulike tiltak som programstyret vil vurdere og/eller som prosjektene kan søke midler til å gjennomføre. Det er satt av ca 3,5 mill kr til formålet. I 2004-utlysningen prioriterte programstyret kunnskap og dannelse og spørsmål knyttet til forskning og vitenskap, som var minst dekket i første runde. Blant 63 søknader valgte man ut sju prosjekter til en samlet kostnad av snaut 20 mill kr. Prosjektene starter opp vinteren De fleste prosjektene har ikke vart lenge, så når det gjelder skriftlige publikasjoner så er dette stort sett foreløpig på kronikk- og artikkelstadiet, og ikke i form av bøker og større rapporter. Og, resultatene er ennå i hovedsak foreløpige. Derfor har formidlingsaktiviteten ligget lavt, bortsett fra enkelte forskeres bidrag til den offentlige debatten og forberedelser til publisering. Prosjektet Traditional oral culture in the modern media world of Asia studerer hvordan den gamle muntlige fortellerkulturen i Kina trues av moderne samfunn og moderne medier, samtidig som nye media også gjør det mulig å samle, dokumentere, bevare og utvikle denne gamle kultur- og uttrykksformene. Prosjektet følger på et mangeårig forskningsarbeid med muntlig historiefortelling i Kina, og det kom i fjor ut to bøker fra disse arbeidene, deriblant en med video-cd (med opptak av de gamle mesterfortellerne), noe som bl.a. vil være nyttig for framtidig forskning. Samlet vurdering av framdriften i programmet Selv om man i siste utlysning innsnevret de tematiske områdene man ønsket forskning på og informerte om de knappe midlene man hadde til rådighet, kom det likevel mange (62) søknader, til en samlet kostnad av ca 11 ganger den økonomiske rammen. Dette tyder på at programmet og kulturforskning som sådan er omfattet av stor interesse, samtidig som det sier noe om behovet for forskningsmidler innenfor programmets områder. Framdriften vurderes som tilfredsstillende. Det er alltid visse forsinkelser i noen prosjekter, grunnet sein oppstart og permisjoner etc. underveis. Planer for 2005 Tidlig i 2005 prioriteres å få igangsatt de sju nye prosjektene (dvs. åtte med romanisatsingen), slik at disse i størst mulig grad ferdigstilles innen utgangen av programperioden. Medio april avholdes det andre programseminaret for styret, prosjektlederne og andre prosjektmedarbeidere. Hovedtemaer er kulturforskning og normativitet, komparativ forskning og formidling. Målet er at denne samlingen bidrar til å utvikle prosjektene så vel som

10 10 programmet i seg selv, ved at sentrale temaer tas opp og diskuteres, både i forhold til de konkrete prosjektene og mer allment i tråd med ambisjonene om å utgjøre en forskjell for norsk kulturforskning. Til høsten vil programstyret også vie tid til mer strategiske diskusjoner, bl.a. til formidling og annen offentlighet med tanke på at noen prosjekter nå har vært i sving en stund, og i forhold til hva som bør skje etter endt programperiode når det gjelder kulturforskning spesielt og humanistisk grunnforskning mer generelt. Resultater fra forskningen Prosjektet Hans Nielsens Hauge og 1700-tallets folkelige litterære kultur viser at Hauge fram til arresten i 1804 sto bak et publiseringsprosjekt uten sidestykke i dansk-norsk historie, knapt nok internasjonalt. Dette understreker prosjektets utgangspunkt at det på 1700-tallet eksisterte en bred folkelig litterær kultur, som både sier noe om de kunnskaps- og dannelsesformer som var tilgjengelige i datidas allmuesamfunn og som noe som peker framover mot en mer moderne borgerlig offentlighet. Hittil har dette vært viet liten oppmerksomhet fra norske kultur- og litteraturhistorikere. Det litteraturvitenskapelige prosjektet The architectonics of memory in exile and migration ser på hvordan omstendighetene rundt migrasjonen gir seg utslag i skjønnlitteratur. Eksilcubanere, som studien fokuserer, er på ymse vis frosset i tid i sine fortellinger, låst på og til fortiden, til forskjell fra de svært mange andre migranter som har kommet og kommer til USA. Disse siste er nettopp ikke opptatt av eksilet med alt det det innebærer av tvang og avstandstagen til hjemlandet slik det er nå, osv. En slik lesning og forståelse av migrant- og eksillitteratur kan gi viktig kunnskap i en globalisert verden hvor menneskers mobilitet av ymse årsaker stadig øker. Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Four Maaters of Chinese Storytelling. Full-length Monografi med VCD Repertoires of Yangzhou Storytelling on Video Tiger, tiger. Wu Song og tigeren i kinesisk historiefortelling Monografi Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: UFD Samlet budsjett: 50 mill kr Disponibelt budsjett 2004: 12,6 mill kr Forbruk: 8,3 mill k Mål for programmet Programmet har som strategiske mål: å utvikle forskningsbasert kunnskap knyttet til profesjonsutdanningene ved de statlige høgskolene å utvikle forskningsbasert kunnskap knyttet til profesjonsutøvelse å ta eit særlig hensyn til fag- og yrkesdidaktisk forskning, lærerutdanning og helse- og sosialfaglig forskning

11 11 å utvikle faglig samarbeid mellom høgskoler og andre forskningsmiljø der forholdene ligger til rette for det. Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp Tema 1 Fagdiadaktikk Tema 2 - Helse-/sosialfag Tema 3 Lærerutdanning Tema 4 Tverfaglig Tema 5 Yrkesdidaktikk Tema 6 Annet Avsetning Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Fag 1- Felles fag UiB FoU-prosjekt Fag 2- Allmennpedagogikk UiO Dr. gradsstipend Fag 3 - Samfunnsgeo. UniTø Post doc stipend Fag 4 - Sosialøk./samf NTNU Utenlandsopphold Fag 5 - Sosiologi Høgskoler Annet/Avsetning Fag 6 - Statsvitenskap Næringsliv Fag 7- Tverr/flerfag Institutter Fag 8 - Økonomi Utland Informasjon & formid Fag 9 - Pedagogiske fag Div./NFR Prog. adm. utgifter Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 0 Post doc stipend 0 Tabellen viser hvordan prosjektene fordeler seg på de ulike fagområdene. Samlet dekker prosjektene de sentrale prioriteringene i programplanen. Det er totalt finansiert 32 forskningsprosjekter på programmet, hvorav 11 omfatter dr.gradsstipend og 1 post doc. Med to unntak er stipendiatene kvinner. 15 av prosjektlederne er kvinner. Kjønnsperspektivet er en viktig dimensjon i flere av prosjektene. Prosjektet Profesjonsutdanning i bevegelse ved Høgskolen i Oslo har dette som et hovedperspektiv. 15 høgskoler har fått bevilgninger på programmet. Den største mottakeren av bevilgninger fra programmet er Høgskolen i Oslo, som er representert med til sammen 9 prosjekter innen lærerutdanning, fagdidaktikk, sosialfag og tverrfaglig profesjonsforskning. De langt fleste prosjektene er flerfaglige eller tverrfaglige, med hovedvekt på samfunnsfaglige perspektiver. Seks av de fagdidaktiske prosjektene er rettet mot humaniora, og ut over dette er to av prosjektene humanistisk orientert. Internasjonalisering Programstyret har prioritert å finansiere utenlandsopphold for flere av dr gradsstipendiatene. Kontakt med utenlandske miljøer er også vektlagt i vurderingen av prosjektene. Det har også vært utenlandske foredragsholdere på programkonferansene. Konferanser, seminarer og nettverkstiltak

12 12 Det ble arrangert sluttkonferanse i oktober, med fokus på formidling av funn og resultater fra prosjektene. I tillegg til forskere kom deltakerne på konferansen fra brukerinstanser, departement og forlag. Resultatvurdering Programmet har utløst stor forskningsaktivitet ved høgskolene, og KUPP har bidratt til å heve høgskolenes forskningsinnsats og deres kompetanse i forhold til å søke midler fra Forskningsrådet. KUPP har finansiert 5 dr.grader og en postdoc innen fag/yrkesdidaktikk, 3 dr.grader inne sosialfag og 3 dr.grader inne helsefag. Et av programmets viktigste resultater er derfor kompetanseoppbygging og styrking av forskningsmiljøer ved høgskolene. Mange av prosjektene kan sies å være viktige for metodeutvikling knyttet til forskning på praksisfelter. Torlaug Løkensgard Hoel (NTNU) har i 2004 vært engasjert som forskningsleder med ansvar for å følge opp prosjektene innenfor fagdidaktikk. Programstyret har lagt vekt på å bruke ressurser på forskningsledelse, fordi en del av fagmiljøene har relativt svake forskningstradisjoner. Dette vurderes som en god investering. Publisering og formidling Det er gjort avtale med Norsk Pedagogisk tidsskrift om et spesialnummer om funn og resultater fra programmet. Det ligger en oversikt over publikasjoner på programmest nettsted. Programstyrets sluttrapport vil også inneholde en oversikt over de viktigste publikasjonene.ellers å en forvente at en del publisering vil komme i etterkant av programmet. Framdriftsrapportene tyder på omfattende formidlingsaktivitet gjennom artikler, seminarer og konfereanser. Hele 13 av prosjektene ble igangsatt i , etter at UFD tilførte programmet ekstra midler. Disse prosjektene vil løpet 1-2 år etter at programmet formelt er avviklet. Prosjektene vil bli overført til KUL-programmet (Kunnskap, utdanning og læring). Samlet vurdering av programmet Programmet representerer i utgangspunktet ikke noe enhetlig fagfelt, men er et resultat av ulike forskningspolitiske og budsjettmessige føringer. Programstyret måtte derfor legge ned et betydelig arbeid i å utvikle de faglige rammene for programmet gjennom programplanen. Programstyrets oppfatning er at de prosjektene som er finansiert har bidratt til kompetanseutvikling og metodeutvikling innenfor fagfelter og forskningsmiljøer med relativt svake forskningstradisjoner. Programstyret vil levere sin sluttrapport våren Eksempler fra forskningen Reform 97 følges ikke opp Et dr.gradsprosjekt ved Høgskolen i Oslo ser på effektene av Reform 97 for matematikkundervisningen. Det viser seg at implementeringen av reformen varierer sterkt fra lærer til lærer. Matematikkundervisningen følger et tradisjonelt mønster der læreren først forklarer til hele klassen og elevene deretter jobber med rutineoppgaver. Utforskende aktiviteter, slik L 97 legger opp til, er det lite av. Ibsen skaper identitet Et prosjekt ved HiO om norskfaget i ungdomsskolen har gitt overraskende funn. Det viser seg at 1800-tallslitteraturen oppfattes mer aktuell av minoritetsspråklige elever enn hos flertallet av de norskspråklige elevene. Generelt opplevde alle elevene et drama av Ibsen som

13 13 spennende og meningsfylt. Prosjektet tyder på at elevene bruker tekster fra norskfaget i sin egen identitetsutvikling, og at dette også er relatert til elevenes sosiokulturelle bakgrunn. Dette til tross for at deres språklige repertoar ellers er mer preget av medietekster. Sikre og usikre lærere Et prosjekt ved Høgskolen i Stavanger har forsøkt å måle lærernes sikkerhet i forhold til egen yrkesutøvelse. Intervju med 1000 lærere viser at: - lærere er minst sikre på om de når fram til elevene med stoffet - lærere i ungdomsskolen er mer usikre enn lærere i barneskolen - samarbeid med kolleger øker sikkerheten - sikre lærere kommuniserer bedre med elevene Prosjektet viser også at lærerstudenter oppfatter lærerutdanningen som lite endringsorientert. Nasjonale historiebøker Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold har analysert interkulturell læring i historieundervisningen, med eksempler fra Norge og Tyskland. Den mest markerte svakheten ved alle lærebøkene som er analysert, er manglende perspektivmangfold. Framstillingen er preget av et europeisk eller nasjonalt perpspektiv, og det skapes små muligheter for å følge historien gjennom andre folkegruppers øyne. Lærebøkene skaper dermed begrensede muligheter for fremmedforståelse. Intervju med lærere tyder på at de er positive til internasjonale kontakter/studiebesøk som end el av undervisningen. Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Garm/Karlsen: Teacher education reform in Europe Tidsskrift (2004) ISSN x Kunnskapsstatus for forskningsprogrammet KUPP Rapport Norges ISBN forskningsråd 2004 I.A. Kvalbein: Lærerutdannere og Tidsskrift (2004) ISSN: profesjonsorientering P. Nygren: Handlingskompetanse - Om profesjonelle Gyldendal Akademiske personer 2004 B.A. Solvoll: Praktisk kunnskapsutvikling - Tidsskrift (2004) ISSN: fenomenologiske refleksjoner om forskning og studenters læring Eikeland: Norske lærebøker i historie som redskaper Rapport Høgskolen i ISBN i en interkulturell lærings- og dannelsesprosess Vestfold 2004 S. Ongstad: Språk, kommunikasjon og didaktikk Fagbokforlaget 2004 ISBN Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: UFD, BFD Disponibelt budsjett 2004: 12,2 mill. kroner Forbruk: 12,7 mill kroner Mål for programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring er et tverrfaglig humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskningsprogram som skal bidra til videreutvikling av kjønnsforskning som et eget kunnskapsfelt styrking og fornyelse av grunnleggende kjønnsforskning

14 14 styrking av kunnskap og kritisk refleksjon om kjønn styrking av tverrfaglig og flerfaglig kjønnsforskning langsiktig kompetanseoppbygging gjennom rekruttering samt oppbygging og videreutvikling av gode fagmiljøer internasjonalisering av norsk kjønnsforskning Med utgangspunkt i programplanens føringer når det gjelder faglige perspektiver og tilnærminger, er forskningsmiljøene invitert til å sette den tematiske dagsorden. Dette gjaldt både programmets første utlysning og i utlysningen med frist Selv om programmet i utgangspunktet ikke fokuserer på spesielle tematiske felt, kan hoveddelen av prosjektporteføljen, som p.t. består av 34 ulike prosjekter, stort sett grupperes under overskriftene kropp og seksualitet, maskulinitet, globalisering og migrasjon, barn og familie, lesbiskes og homofiles levekår. Programmet er tildelt øremerkete midler fra BFD til forskning om lesbiskes og homofiles levekår og historie (total 6 mill. kr). Det er startet opp fire slike prosjekter: Tre innenfor levekårsfeltet og ett om homoseksualitetens vilkår og ytringsformer i Norge Aktivitetsrapport Prosjektdata I samsvar med Forskningsrådets prioritering av samarbeidsprosjekter, har programmet bevilget midler til totalt 12 forskerprosjekter som involverer flere forskere/stipendiater. En særlig målsetting med disse prosjektene er langsiktig kompetanseutvikling og miljøbygging. I tråd med dette har programmet også tildelt midler til fem miljø- og nettverksprosjekter og seks internasjonale konferanser/workshops. Doktorgradsstipend er primært gitt i tilknytning til forskerprosjektene (ved utlysningen i 2004 var det ikke mulig å søke om personlige stipend). Det er videre tildelt postdoktorstipend til fem kvinner og to menn i løpet av perioden Det er en klar overvekt av kvinner både blant stipendiater, prosjektledere og øvrige prosjektmedarbeidere. Dette gjenspeiler situasjonen i norsk kjønnsforskning generelt. Den institusjonelle spredningen er stor: Alle universitetene er representert med prosjekter og i tillegg er det bevilget midler til prosjekter ved høgskolene (HiA og HiO) og i instituttsektoren. Universitetet i Oslo er den institusjonen som har fått flest prosjekter, totalt 13, derav 6 til Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Programmet er tverrfaglig med prosjekter innenfor ulike fagdisipliner, og mange prosjekter er flerfaglig sammensatt. Det er likevel en overvekt av samfunnsvitenskapelige fag i forhold til humaniora. Internasjonaliseringstiltak Som ledd i programmets vektlegging av internasjonalisering av norsk kjønnsforskning, er det tidligere fordelt midler til utenlandsstipend for stipendiater/forskere på igangværende prosjekter. De fleste av disse gjennomfører derfor et utenlandsopphold i prosjektperioden. Ved tildeling av midler til arrangementer prioriterer programmet støtte til internasjonale konferanser/seminarer som arrangeres av norske forskningsmiljøer. To slike konferanser ble avviklet i løpet av 2004 (det er gitt midler til ytterligere tre i 2005). Programmet har hatt som målsetting å støtte minst én slik konferanse pr. år. I 2004 ble det også lyst ut midler til etablering av internasjonale samarbeidsprosjekter og tre slike prosjekter er startet opp.

15 15 Programmet har rettet spesiell oppmerksomhet mot de mulighetene som finnes innenfor EUs 6. rammeprogram. Det ble i 2003 arrangert et todagers informasjonsmøte om muligheter for kjønnsforskere og kvinnelige forskere innenfor 6RP. Dette er bl.a. fulgt opp i 2004 gjennom å gi KILDEN i oppdrag å utarbeide et informasjonsopplegg om internasjonalisering rettet mot kjønnsforskere. Programmets forskere er også spesielt oppfordret til å søke om midler til prosjektforberedelse for søknader til EUs 6RP gjennom EU-kontoret i Forskningsrådet. Programstyrets initiativ til møter med Komiteen för genusforskning i det svenske Vetenskapsrådet og Koordinationen for kønsforskning ved Københavns universitet i 2003, resulterte i en større internasjonal forskningspolitisk konferanse i Finland i regi av NIKK høsten Konferanser, seminarer, nettverkstiltak I oktober 2004 ble det arrangert et tredagers internt programseminar for alle som deltar på prosjekter med bevilgning under programmet. Hovedhensikten med et slikt årlig seminar er å skape en møteplass for diskusjon av teoretiske og metodiske spørsmål av felles interesse. I tillegg er innlegg fra eksterne foredragsholdere og formidling faste punkter på seminarprogrammet. I mars 2004 arrangerte programmet i samarbeid med KILDEN, Likestillingssenteret og Likestillingsombudet en dags-konferanse om Likestillingen møter kjønnsforskningen eller omvendt. Arrangementet fikk stor oppslutning fra de ulike miljøene og avfødte flere medieoppslag og ikke minst en økt interesse blant likestillingsarbeidere for kjønnsforskningens relevans og omvendt. Konkret har dette bl.a. ført til at Likestillingssenteret nå jevnlig arrangerer åpne møter der kjønnsforskere presenterer sin forskning. (For øvrige tiltak vises det til punkter under Internasjonalisering som også er relevante her.) Resultatrapport Forskningsresultater og resultatvurderinger De første prosjektene på programmet startet opp fra våren 2002 og det er begrenset hvilke endelige resultater det kan meldes om da det foreløpig ikke foreligger sluttrapporter fra noen av forskningsprosjektene. Alle arrangementer er avviklet som planlagt. Se for øvrig under punktet Resultater fra forskningen. Publisering og formidling Programmet har inngått en avtale med KILDEN (Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge) om formidling fra programmet ut programperioden. Dette innbærer blant annet at KILDEN utarbeider formidlingsplaner i samarbeid med prosjektene, informerer om og formidler fra prosjektene på KILDENs nettsted og samarbeider med programmet om arrangementer. Dette arbeidet har vært gjennomført på en svært aktiv og tilfredsstillende måte i Administrasjonen i Forskningsrådet har ansvar for programmets egne nettsider. I løpet av 2004 har flere av forskerprosjektene publisert populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler både i norske og internasjonale tidsskrifter og bøker. Det har også vært mange oppslag på KILDENs nettsider og noen i media for øvrig. Programmet ga i 2004 et mindre beløp i støtte til produksjon av kortfilmen TEMPO! basert på Ulla-Britt Lilleaas dr.gradsprosjekt under programmet Kjønn i endring. Filmen fikk betydelig oppmerksomhet og ble bl.a. vist som forfilm til filmen Bridget Jones på randen på norske kinoer høsten

16 Regissør Eva Dahr har nå fullfinansiert (uten programmets støtte) en ny film basert på Lilleaas nåværende postdoktorprosjekt på programmet om menns helse. Avlagte dr.grader Det er foreløpig ingen avlagte dr.grader på programmet. Samlet vurdering av framdriften i programmet Av en total ramme for hele programperioden på 53 mill. kroner pr 2004, er ca 52,4 mill. kroner allerede fordelt på forskningsprosjekter, informasjon/formidling og programadministrative utgifter. I tillegg må det påregnes økning i stipendsatsene også i 2006 og Det er følgelig svært begrensete midler til disposisjon for siste halvdel av programperioden, noe som vil ha konsekvenser for publiserings- og informasjonsplanene. Programmet er gitt en ekstra bevilgning fra BFD på 1,8 mill kr i 2005, med tilsagn om 2 mill kr ekstra i 2006 og 2007, til forskning om kjønnslikestilling i familiesfæren. Disse midlene vil bli lyst ut i De aller fleste prosjektene er i rute i henhold til framdriftsplanene, og programmets planer for 2004 er fulgt opp. Planer for 2005 Utlysning av midler til forskning om kjønnslikestilling i familiesfæren (frist ) Heteronormativity - a fruitful concept? Konferanse juni 2005, NTNU Seminar for programmets forskere september Dagskonferanse om Homopolitikken møter kjønnsforskningen eller omvendt i september Utarbeide midtveisvurdering fra programmet m/anbefalinger for videre oppfølging av forskningsfeltet Planlegge samlet sluttpublisering fra programmet Resultater fra forskningen Når kvinner krysser grenser: Russisk kvinneinnvandring til Nord-Norge Alle med lovlig opphold på norsk territorium har de samme rettigheter og er underlagt de samme plikter som norske statsborgere. Norske myndigheter mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre ikke-vestlige innvandreres utvikling av full medborgerskap i Norge. Den såkalte integrasjonsloven som ble gjort obligatorisk for alle flyktninger og innvandrere fra er det instrument staten tar i bruk for å sikre innvandrere et minimum av norsk språk- og samfunnskunnskap. Loven kan forstås som et dannelsesprosjekt - innvandrere skal læres opp til å bli gode medborgere i det norske samfunnet. Integrasjonspolitikken er sjenerøs, men kan støte mot andre lover, regler og reguleringer, som for eksempel innvandringspolitikken. Russiske innvandrerkvinners arbeid med å utvikle fullverdig medborgerskap i Norge begrenses av spenningen mellom innvandringspolitikken og integrasjonspolitikken. Ett eksempel er den såkalte treårsregelen som skal hindre bruk av proforma ekteskap som inngangsport til Norge. Regelen innebærer at innvandrere som kommer til Norge på grunnlag av familiegjenforening (via ekteskap) må bo i landet i minst tre år før de kan få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. I denne perioden er de ikke selvstendige individer, men er avhengige av relasjonen til ektefellen. Som avhengige er de underlagt ektefellens vilje. Dersom de bryter med denne risikerer de skilsmisse med påfølgende utkastelse fra landet. Som avhengige kan de derfor pr definisjon ikke bli fullverdige medborgere. Dette gjelder 70 prosent av de russiske innvandrerne til Norge og de er kvinner.

17 17 Familiebasert omsorg for barn: Kjønnsforhandlete praksiser som kontekstualisert samspill I en moderne velferdsstat som den norske har utviklingspsykologisk tenkning betydelig innflytelse på utforming av politikk og praktiske ordninger. Eksempler på dette er barnevernets virksomhet, innføring av kontantstøtten og spørsmål om hvor barn skal bo når far og mor flytter fra hverandre. Tradisjonell utviklingspsykologi er tilsynelatende kjønnsnøytral. Med sin usynliggjøring av den kontinuerlige omtanken og det praktiske arbeidet som ligger i det å ta seg av barn, blir konsekvensene kjønnspregete. Prosjektets analyse av de tre eksemplene over understreker hvor viktig det er at en feministisk psykologi 1) utfordrer premisser og konklusjoner innenfor disse feltene og ser dem i sammenheng, 2) stiller spørsmål ved tatt-for-gittheter om barn og utvikling innen tradisjonell utviklingspsykologi, og 3) trekker inn erfaringene til barna selv og de som har ansvaret for dem. Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring Hvilket forhold har toppidrettsutøvere og menn med hjerteinfarkt til kropp og helse generelt, og hvordan håndterer de langvarige skader og alvorlig sykdom spesielt? I dette prosjektet er både unge og eldre toppidrettsutøvere og hjerteopererte menn blitt intervjuet om sine kroppserfaringer og muligheter til å uttrykke følelser. Disse spørsmålene belyses gjennom deres kroppsvaner og forhold til maskulinitet. Gjennomgående har mennene en forståelse av kroppen som en maskin som kan brukes til den går i stykker. De snakker sjelden om sine følelser, noe som får konsekvenser når de kommer i en krise, blir skadet eller alvorlig syke. Materialet viser at mennene opplever vesentlige motsetninger i sitt liv som kan knyttes til de forventninger som andre har til dem (som mann) og som de har til seg selv. Dette er forventninger som følger med de ulike posisjonene som mennene inntar på idrettsarenaen, i helsevesenet og i familien. Referanseliste (bøker, rapporter, evalueringer o.l.) Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Unni Langås: Kroppens betydning i norsk litteratur Monografi Fagbokforlaget Jeanette Rhedding-Jones: What is research? Univ.forlaget Monografi Kommer 2005 Jeanette Rhedding-Jones: Reconceptualizing Research: methodologies within and without the postmodern. Palgrave, USA. I serien Critical Cultural Studies of Childhood Monografi Kommer 2005 Vi mottar ingen informasjon om publisering i framdriftsrapportene fra prosjektene. Publiseringsskjemaene sendes direkte til NSD og administrasjonen har derfor ingen systematisk oversikt over evt. utgivelser. Internasjonal stipendseksjon Hjemmeside: Programperiode: løpende Finansieringspartnere 2004: Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet, Nordisk Ministerråd, E.ON Ruhrgas og RWE Dea Disponibelt budsjett 2004: 26 mill kroner. Forbruk: 25,8 mill kroner.

18 18 Mål for IS aktivitetene Stipendprogrammene består av bilaterale stipendavtaler/-programmer om utveksling forskere, studenter og kunstnere mellom Norge og andre land og skal bidra til kompetanseheving, erfaringsutbytte og nettverksbygging mellom utenlandsk og norsk høyere utdanning og forskning. De fleste stipendprogrammene er åpne for deltakelse fra alle akademiske fagområder mens noen programmer gir prioritet til eller er begrenset til enkelte fag. Aktivitetsrapport Aktititeter finansiert av midler fra UFD Statsstipend/Kulturavtalene (nominering av norske kandidater til utenlandsk statsstipend/ personlig stipend til utenlandske studenter og forskere mellom Norge og andre land) Aurora (støtte for initiering av felles fransk-norske forskningsprosjekter) DAAD-ppp (støtte for initiering av felles tysk-norske forskningsprosjekter) College of Europe (personlig stipend til nordmenn for mastergrad ved Europacolleget i Belgia/Polen) Aktititeter finansiert av midler fra UD Russland (personlig stipend til russere og nordmenn med sikte på økt samarbeid innen utdanning og forskning) Sørsøst- Europa (personlig stipend til sørøsteuropeere og nordmenn med sikte på økt samarbeid innen utdanning og forskning) Statsstipend/Kulturavtalene (nominering av norske kandidater til utenlandsk statsstipend/ personlig stipend til utenlandske studenter og forskere mellom Norge og India/Kina/Egypt) Aktiviteter finansiert av midler fra andre kilder E.ON Ruhrgas (personlig stipend og annen støtte til utvekslingstiltak innen økonomi, jus og statsvitenskap med sikte på økt samarbeid med Tyskland) (Fra Ruhrgas) RWE Dea (personlig stipend til nordmenn for musikkstudier i Tyskland) (Fra RWE) Nordplus Nabo (støtte mellom nordiske land, Baltikum og Nordvest-Russland med sikte på nettverkssamarbeid innen utdanning og forskning) (Fra NMR) Nordplus, Nordplus Junior, Nordplus Språk, Nordplus Voksen (informasjon om og vudering av søknader om ulike former for støtte til nordisk samarbeid innen grunn- og videregående skole, nordiske språk, universitetsutdanning, forskning og voksenopplæring). (Ikke midler via oss) JSPS personlig stipend til norske forskere for opphold i Japan) (Ikke midler via oss) Under E.ON Ruhrgas programmet ble det i 2004 arrangert to tysk-norske forskerkonferanser. Den ene var innen økonomiske fag, Energy and Environmental Policy with Emphasis on Reseource Management in Artic Areas, og ble arrangert i Tromsø, 6-9 mai. Den andre var innen rettsvitenskap, The Flour Freedoms in the Enlarged European Economic Area, og ble holdt på Sola i Stavanger,1-5. september. Under RWE Dea programmet ble det arrangert en konsert i gamle Logen hvor årets stipend ble delt ut og foregående års stipendiater opptrådte. Under Nordplus programmene har det vært utstrakt møtevirksomhet rundt om i Norden og i Nærområdet, både i tilknytning til Nabo programmet som IS har hovedansvar for og i tilknytning til de fire øvrige programmene hvor IS har et medadministratoransvar.

19 19 Under Aurora og DAAD ppp programmene ble det avholdt hhv. fransk-norsk møte i Oslo og tysk-norsk møte i Oslo Alle aktiviteter har internasjonalt samarbeid som formål. Støtteformene er ulike former for personlig stipend samt annen støtte til internasjonal mobilitet og nettverksbygging. De fleste stipendprogrammene er åpne for deltakelse fra alle akademiske fagområder mens noen programmer gir prioritet til eller er begrenset til enkelte fag. Stipendoppholdene finner i hovedsak sted på universitetetene, mens en del opphold er lagt til vitenskapelig høgskoler eller forskningsinstitutter, enkelte også til statlige høgskoler. Fordelingen mellom mannlig og kvinnelige stipendmottakere varierer noe mellom programmene, og er samlet sett på 39% for kvinnelige mottakere. Resultatrapport Stipendprogrammene dekker, som en hovedregel, et studie-/forskningssopphold som inngår som ledd i en pågående master-/ph.d-grad eller forskning i hjemlandet eller de dekker kortere opphold for oppstart av felles prosjekter/nettverksbygging. Det kan derfor ikke vises til konkrete resultateter og funn i selve stipendperioden selv om oppholdet kan ha bidratt til senere forskningsresultater og publisering/formidling. Samlet vurdering av framdriften i programmet Det har vært varierende men gjennomgående god søkning til alle IS sine programmer. I alt har IS behandlet ca søknader i 2004 hvorav ca. 50% er innvilget. Innvigelsesprosenten varierer imidlertid meget mellom programmene. Framdriften til programmene har vært god og budsjettet har vært benyttet etter planen. De siste bevilgninger under Stipendprogram for Sørøst-Europa er foretatt for 2004(/2005). I løpet av programperioden ( ) er det gitt i alt 157 personlige stipend/annen støtte med til sammen kr 6.5 mill. I alt ble det avholdt 6 møter i IS sitt Programstyre. Fra og med høsten 2004 fikk IS et nytt Programstyre som er oppnevnt ut Planer for 2005 IS ovennevnte programmer vil gå videre i 2005 med unntak av Stipendprogram for Sørøst- Europ. I 2005 starter mobilitetsprogrammet Leiv Eirikson som skal gi personlig stipend med sikte på økt samarbeid mellom Norge og USA/Canada. Likeledes vil NSFC programmet som gjelder forskerutveksling mellom Norge og Kina, komme i gang for alvor i Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles IS årsrapport 2004 For potensielle søkere (alle program) og andre interesserte Våren 2005 instanser/ personer Personutveksling under kulturavtalene, Aurora, DAADppp samt College og Europe 2004 (2005) For UFD, U.D. og andre interesserte instanser/personer Ditto ISBN xxxxx Brosjyre Nordplus Nabo For potensielle søkere og andre interesserte instanser/personer Januar 2005

20 20 Sørøst-Europa programmet Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: UD Disponibelt budsjett 2004: 24,7 mill. kroner Forbruk: 24,4 mill kroner Programmets mål Samarbeidsprogrammet for Sørøst Europa er etablert i samarbeid med Utenriksdepartementet, Universitets og høgskolerådet og Forskningsrådet. Programmet reguleres av en egen samarbeidsavtale mellom disse tre partene. Forskningsrådet har ansvar for Forskningsprosjektene i programmet. Målet er at programmet gjennom samarbeid innen forskning og høyere utdanning med landene i Sørøst Europa skal bidra til en restrukturering av disse samfunnene og derigjennom sikre demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling, fremme et flere-etnisk samfunn og en oppfølging og gjennomføring av den pågående fredserklæringen. Programmet er basert på anbefalingene i Stortingsmelding 13 ( ) Hovedtrekk i fremtidig norsk bistand til landene i Sørøst-Europa. Hovedmål / delmål Programmet skal initiere, utvikle og finansiere samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler og forskningsinstitusjoner i Sørøst Europa og tilsvarende institusjoner i Norge. Varighet og finansieringsplan Programmet er etablert for perioden I henhold til avtalen med departementet har programmet et årlig budsjett på 15 mill. norske kroner. Midlene fordeles på prosjekter innen forskning og høyere utdanning. Det ble i desember 2002 gitt 5 mill nok i ekstra midler for bruk i 2003 og 2004 og til sammen ble 12 mill nok utlyst med søknadsfrist i april Totalt ble 3 nye forskningsprosjekter støttet med totalt 6,1 mill nok. Resten av midlene gikk til prosjekter innen høyere utdanning. Totalt er det i programmet bevilget Nok ,- til forskning i løpet av programperioden. Av dette er ca 4,4 mill som ble gitt i forprosjektmidler for å kartlegge behovet da programmet startet opp. Øvrige prosjekter er flerårige. Programstyret har i tillegg satt av årlig 1,5 mill NOK til et stipendprogram som forvaltes av Internasjonal Stipendseksjon i Forskningsrådet. Faglige og geografiske prioriteringer Programmet vil støtte prosjekter der norske institusjoner i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Macedonia, Albania, Kroatia og Serbia. Det er ønskelig at institusjoner fra flere land er med i samme prosjekt. De faglige prioriteringene er valgt for å følge opp det overordna mål om å bidra til en demokratisk politisk prosess, styrke politiske og økonomisk samarbeid i regionen og bidra til et fler-etnisk samfunn. Således er følgende tematiske områder prioritert Økonomi, herunder bedriftsøkonomi Jus og menneskerettigheter Samfunnsfag og humaniora