sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 2/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 2/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 2/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: William H Hubbard Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nittedal sopp- og nyttevekstforening Kontaktperson: Bente Hoseth Adr.: Ringvn 37 B, 1482 Nittedal E-post: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2

3 MAI INNHOLD årgang 7 - nr. 2/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Inger Lise Walter (nestleder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals. Varamedlemmer: Torfinn Bjørseth, Siv Moen, Anne Christine Reine. Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Syrin Syringa vulgaris kan prøve å skjule seg, men duften røper den. Se artikkelen Duftvandring. Foto: Rolv Hjelmstad. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Tema: I det skjulte Om trøfler i vid betydning Anne Molia m. fl... 9 Ekte trøffel i Norge? Arne Holst-Jensen og Trude Vrålstad Duftvandring på Langøyene Vesla Vetlesen Espen Askeladd og de skjulte gledene Sofie Grøntvedt Railo I den mørke kjeller... Ingeborg Bjorvand Engh Årsmøte i Norges sopp- og nyttevekstforbund. 22 Pors i ølbrygging, hekseri, kjemi og medisin (II) Karl Egil Malterud Barnesiden Line Ruden Lesernes side Fortell meg hva du heter... Per A. Bergersen Nyttevekster i samisk tradisjon (II) Sigbjørn Dunfjeld Utenlandsturene med Norsk Soppforening Jon-Otto Aarnæs Ringblomstsalve Tove Riise Entoloma workshop i Holmvassdalen 2010 Siw Elin Eidissen og Jostein Lorås Anmeldelse Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Program for medlemsforeningene Boletaria Nytt fra Forum for soppfargere Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen

4 Redaksjonelle linjer Det er en glede å introdusere en egen barneside i sopp og nyttevekster. En slik side var for mange år siden å finne i Norsk Soppforenings medlemsblad Blekksoppen, men nå har barnestoffet sovet en stund. Vi vil gjerne vekke det til live igjen, og vi håper våre yngste vil få glede av det. Har du bidrag til siden, så er vi lutter imøtekommende. De fleste av oss har bruk for alle våre sanser når vi skal orientere oss i naturen. Men prøv med lukkede øyne. Klarer du å skille planter fra hverandre ved luktesansen alene? Les om duftvandring i dette nummer. Og hvis din egen luktesans ikke strekker til, kan du kanskje anskaffe en hund til formålet. Jakt på norske trøfler er blant det vi beskriver under hovedtemaet denne gang. Vær med på reisen, da vel! Per A. Bergersen Nytt fra forbundsstyret Nr. 3/2011 er planlagt postlagt 25. august. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 25. juli Under Norges sopp- og nyttevekstforbunds årsmøte, som ble avholdt ved vårt kontor på Ås, hadde vi gleden av å kunne utnevne Inger Lagset Egeland til nytt æresmedlem. Gratulerer! Videre kunne vi opplyse at Eiker Soppforening har meldt seg inn i vårt forbund, og dermed er medlemsforening nummer 30. Velkommen! I forkant av årsmøtet avholdt Forum for soppsakkyndige sitt møte, med fullsatt sal. En av sakene i handlingsplanen for 2011 er at vi skal arbeide for å gjøre Soppens dag til en nasjonal merkedag i hele landet. I den forbindelse har vi mottatt støtte fra Direktoratet for naturforvaltning, for blant annet å lage informasjonsmateriell til denne dagen. Vi vil arbeide for å få avholdt et mikroskoperingskurs til høsten, noe som flere av våre medlemmer etterlyser. Vi håper at flest mulig viser interesse for å mikroskopere sopp, såvel soppsakkyndige som kartleggere og soppregistrerere på rundt om i hele landet. Styret vil også arbeide for å finne en økonomisk dekning for opprettelse av en ekstra deltidsstilling i administrasjonen, rettet mot soppsakkyndigsaken, fremskaffelse av kursledere og kompetanseheving blant kursledere og medlemmer generelt. Med en slik stilling vil vi kunne være med på å gi medlemsforeningene og medlemmene større kunnskap og økt aktivitet. Jeg ønsker alle en god sommer! Terje Spolén Nilsen - forbundsleder 4

5 5

6 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv og soppnett som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gavemedlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...

7 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 7

8 I det skjulte 8 Sofie og Viktoria har fått ferten av skjulte goder. Foto: Anne Molia.

9 Om hypogeiske sopper eller trøfler i vid betydning Hypogeiske sopper er underjordiske det vil si at fruktlegemene dannes nede i bakken. Ordet kommer fra gresk og er sammensatt av hypo under og gaea jorden. Mest kjent er de spiselige, og derfor ofte kalt ekte trøfler, i slekta Tuber. Imidlertid brukes trøfler også om mange andre arter, så heretter vil vi bruke ordet i vid betydning. For å regne en sopp som hypogeisk bør den ha et gasteroid fruktlegeme, hele eller deler av fruktifiseringen nede i bakken, og det sporebærende laget skal ikke åpne seg for sporespredning. Hypogeene er dyrespredde. Økologi og spredning Å gå under jorda er en økologisk tilpasningsform som ikke er slektsspesifikk. Dette er en tørketilpasning som finnes både blant sekksporesoppene (Ascomycota), slik som morkler og begersopper, hvor også de spiselige trøflene befinner seg, og hos stilksporesoppeene (Basidiomycota), slik som våre vanligste skivesopper, ribbesopper, kjuker og buksopper. Hypogeene har faktisk gått motsatt vei av det de fleste andre soppene har gjort. I stedet for å ha et overjordisk fruktlegeme, der den sporebærende overflaten økes ved å plassere sporene sine på skiver, pigger, porer eller i rør, så har disse underlige soppene lukket sporemassen inne i en ball og gått under jorda. Men er det så lurt da å ha hele livssyklusen nede i bakken når man er sporespredd? Nei, ikke uten videre. For å bli spredd må de samarbeide med noen, eller tilby noe til noen, og løsningen er duft. Uimotståelig duft! Så uimotståelig at noen graver soppene opp og spiser dem rå. Etter knapt et døgn eller så kommer delikatessen ut igjen i den andre enden, og vips så er sporene spredd og kanskje til og med til en ny lokalitet. Genialt!! Pattedyr er de vanligste sprederne, men muligens også insekter og fugler. Kjente spredere hos pattedyr er villsvin, grevling, rev, ekorn, hjort, elg, rådyr, og for ikke å glemme smågnagerne. Det har vært mye fokus på de store pattedyra som spredere, men smågnagerne er kanskje undervurdert. Ut ifra fottøyet er kanskje ikke hjortedyra så flinke gravere... Alle trøfler har sopprot, eller mykorrhiza som det også heter. Soppene har som kjent ikke fotosyntese, og de er avhengige av å få organisk mat (sukkerforbindelser) fra andre for å leve. Vann og mineraler klarer de derimot å skaffe seg sjøl. Nede i jorda fins det lite uomdanna organisk materiale, og sopprot blir derfor løsningen, og da helst med trær. Soppen forsyner sopprotpartneren sin med vann og mineraler og får fotosynteseprodukter i bytte. Man trenger ikke en hel skog for å finne trøfler. Mange rariteter har dukket opp i hager og parker med store trær, i forbindelse med hagearbeid, på grunn av graving, trefelling og lignende jordarbeidsaktiviteter. Fig. 1. Vorteløpekule Elaphomyces muricatus. ANNE MOLIA (tekst og foto) - MICHAEL JEPPSON (tekst) - ANDERS K. WOLLAN (tekst) - 9

10 Noen slekter og arter Den desidert vanligste slekta i Norge målt i antall funn er løpekulene (dansk: hjortetrøffel, svensk: hjorttryfflar) som har slektsnavn Elaphomyces (fig. 1). Det norske navnet har de fått fordi de blei ispedd dyrefôret til kuene for å få dem løpne. Altså kuenes viagra. Og det skulle overraske meg mye om ikke mennesker også har spist denne soppen, om de følte behovet, så giftig er den nok ikke. En annen slekt er ekornnøtter (D: skægtrøffel S: hartryfflar) eller Rhizopogon som slekta heter på latin (fig. 2). De har barneog ungdomsstadiet nede i bakken, men kommer oftest opp til overflata når de modnes, og du finner dem ofte inntil røtter. Ei tredje slekt er Hymenogaster (fig. 3), som heter dvergknoll på norsk (D: knoldtrøffel, S: buktryfflar). Dette er ei slekt hvor det er mange rødlista arter. Det er mye uvitenhet om denne økologiske soppgruppa generelt, og denne slekta er intet unntak. I Norge i dag fins det åtte arter av dvergknoll, og fem av dem er rødlista. Så til slutt til slekta gropeknoll Gautieria (S: håltryfflar). Det fins pr. i dag kun én art funnet i Norge, og det er G. morchelliformis (rødlista VU = sårbar) (fig 4). For å vise spennvidden i trøflenes evolusjonære opphav, kan vi se på de fire presenterte slektene: Løpekulene tilhører sekksporesoppene, orden Eurotiales og familie Elaphomycetaceae. Ekornnøttene hører til stilksporesoppene, orden Boletales og familie Rhizopogonaceae. Dvergknoll hører også til stilksporesoppene, men til orden Agaricales og familie Hymenogastraceae. Og til slutt er det slekta gropeknoll som også er en stilksporesopp. Den hører til orden Phallales og familie Gomphaceae. Så man ser fort at dette spriker veldig! Det å gå under jorda har skjedd flere ganger, og i forskjellige linjer, så det ser ut til å være en vellykket strategi! Trøffeljakt i Norge Vi er så heldige at vi har fått et trøffelprosjekt. Det er finansiert fra Artsdatabanken og heter egentlig Hypogeous macrofungi in Norway; target-oriented search for known and unknown below-ground fungi. Vi kaller det Trøffeljakt i Norge. Vi er Karl-Henrik Larsson, Anders K. Wollan og Anne Molia (alle fra Naturhistorisk museum, UiO). Med på laget er også Thomas Læssøe (hypo-asco-spesialist) fra Danmark, Mikael Jeppson (hypo-basidio-spesialist) fra Sverige, og sist, men ikke minst, hundepatruljen med Kristin Andersen i spissen. Hundepatruljen består av Kokkos, Sofie, Viktoria, Lello og flere andre firbeinte venner. Hundene er av rasen Lagotto Romagnolo og er den rasen som italienerne i hovedsak bruker for å jakte de spiselige trøflene. Lagottoen er egentlig en apporterende vannhund, men da det blei dårlig med våtmarksområder igjen i Italia på grunn av drenering for dyrking og/eller bygging, blei rasen arbeidsledig. Lagottoen holdt på å forsvinne, helt til noen kom på at rasens lynne og søkemønster måtte passe for trøffeljakt. Den søker med snuta lavt langs bakken, har lavt tempo og Fig. 2. Gul ekornnøtt Rhizopogon obtextus. Fig. 3. Dvergknoll Hymenogaster sp. 10

11 mindre utslag enn mange jakthunder. Hundene har dårlig jaktinstinkt, noe som er en stor fordel fordi de ikke så lett mister konsentrasjonen og svitsjer over på noe annet. Rasen blei omskolert til trøffeljegere og opplevde dermed et oppsving i antall på grunn av etterspørselen. Hundene har en fantastisk luktesans og kan, om de skjønner hva de skal, med letthet finne disse velduftende og, sikkert for dem, gode soppene. Problemet for oss er å få dem til ikke å spise fangsten... Vi tjuvstarta i høst og dro på trøffelturer med hundene for å teste metoden. Vi fant trøfler, og sporeskya sto rundt hundekjeftene. Ja, vi har tro på metoden, så i tillegg til å leite i dyregrav, vil jakt med hund bli en del av prosjektet. Det blir spennende å se hva både vi og hundene finner kommende høst, samt å se hvem som finner mest og flest. Hundene eller menneskene (fig 5). Om du skulle finne noe på din vei i soppskogen eller om noe skulle dukke opp ved hagearbeid, er vi glade for å høre fra deg. Dyregrav er et godt tegn, så grav gjerne litt ekstra der, da dyr sjelden tar med seg alt. Husk å notere økologi, i hvert fall hvilket treslag du fant den under, da dette letter bestemmelsesarbeidet. Notér også lokalitet (helst med kartreferanse, men god lokalitetsbeskrivelse duger også), funndato og navn på finner. Vi tenker å adoptere giftinformasjonens tjeneste med bestemmelse via mobilbilde (Anne mob.nr.: ). Det vil si: Det er ikke mulig å bestemme verken til slekt eller til art via et mobilbilde, men det er mulig å si om vi ønsker soppen som belegg. Så får mikroskopet gjøre bestemmelsesarbeidet. Vi lover deg svar på hva du har funnet! Lyst til å lære om trøfler? I perioden september skal vi ha et kurs i Eikesdalen i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Vi kommer mannsterke, kvinnesterke, og hundesterke. Det vil bli forelesninger og bestemmelsesarbeid. Det blir ut i felt, og jakt etter trøfler, både med og uten hund. Lyst til å bli med? Arrangør er Risken, og kurset vil bli lagt ut på Risken sin heimeside (http://risken.no/), på forbundets side, lenke på vår side, og på facebook. Noen lenker om oss, om trøfler/hypogeer, og om hundene Her finner du lenker til aktuell litteratur: uio.no/forskning-samlinger/forskning/prosjekter/troffel/. Her finner du lenker til matnyttig stoff samt om Logottoen: Om du er på facebook, gå inn på Trøffeljakt i Norge trykk gjerne på liker, og du vil automatisk få oppdateringer på din profil. Det ligger også litt forskjellige stoff om trøfler der. God trøffeljakt! Fig. 4. Sporer av Gautieria morchelliformis (VU på rødlista). Arten har kun 11 herbariebelegg, men de fleste er fra samme lokalitet (Oslo, Bygdøy ved Oscarshall). Av registrerte funn ser denne arten ut til å trives i rik granskog. Fig. 5. Visst dufter det! Men soppen må være moden før det merkes. Her prøver Kristin Andersen (hundeansvarlig) å kjenne forskjell på artenes lukt. Men, nei til det strekker ikke våre neser til. 11

12 Ekte trøffel i Norge? Trøffeljakt i Norge Ved Naturhistorisk museum i Oslo er det nylig satt i gang et prosjekt populært kalt Trøffeljakt i Norge som skal kartlegge norske underjordiske sopper, også kalt trøfler i vid forstand (se egen artikkel, reds. anm.). Trøfler i denne vide betydningen omfatter mange slekter og arter av sopp som har tilpasset seg et liv under jorda. Ekte trøffel Ekte trøffel, underjordiske sekksporesopper tilhørende slekten Tuber, er regnet som de mest eksklusive av alle sopper. De danner mykorrhiza (sopprot) med løvtrær noen arter bare sammen med helt spesifikke løvtreslag, mens andre kan leve i denne underjordiske symbiosen med flere treslag. Fra samme soppmycel som danner mykorrhiza vil det også produseres underjordiske fruktlegemer om høsten. De fineste artene av ekte trøffel omsettes for skyhøye summer på egne trøffelmarkeder i Sør-Europa, primært i Italia og Frankrike. Her kan prisen på en virkelig god trøffel tangere kroner pr. kilo. Det er sort Périgordtrøffel Tuber melanosporum Vittad. og italiensk hvit trøffel Tuber magnatum Pico som regnes som de mest eksklusive på markedet. Den sorte danner mykorrhiza utelukkende med eik, mens den hvite lever sammen med flere arter av løvtrær, inkludert eik, hassel, poppel og bøk. I Italia og Frankrike har man gått over til å bruke trøffelhunder for å finne det underjordiske gullet, ettersom trøffelgrisene ble for dyre i drift. De spiste nemlig helst opp halve fangsten selv. Visstnok kan en godt trent trøffelhund oppdage trøfler som ligger inntil en halvmeter nede i jorda. Det hadde vært interessant å ha en slik hund. Mon tro hva som hadde skjedd om den slapp løs i hagen? For ekte trøfler forventer vi jo ikke å finne i Norge. Og i alle fall ikke i egen jord. Trøffelgraveren Vi kjøpte for noen år siden et slitent hus med en svært forsømt hage nordvest i Oslo. Etter å ha kjempet oss vei fra rom til rom, heldigvis uten å støte på vesentlige soppangrep, kom tiden for å gå løs på hagen. Med manuelle redskaper og rå håndkraft skulle en blanding av skvallerkålåker og mjødurtsump forvandles til en familievennlig bruksgressplen. Alt ble gravet opp i omkring 20 cm dybde, og jorden samvittighetsfullt renset for alt fra planterøtter til rester av gamle bildekk (fig.1). Fig. 1. Intetanende om at han egentlig jakter på trøfler, som noen måneder senere skal komme for dagen ved bjørka i øvre venstre del av bildet, graver Arne opp skvallerkålåkeren, med drømmen om gress mellom tærne som sterk motivasjonsfaktor. Året etter blir det også oppdaget trøfler under bjørka i øvre høyre del av bildet. ARNE HOLST-JENSEN (tekst og foto) 12 - TRUDE VRÅLSTAD (tekst og foto) -

13 Våren ga noen få eksemplarer av spissmorkel Morchella elata s.lat. på et sted der noen aviser hadde blitt gravet ned om høsten. Dessverre endte morklene under en stor støvel før de ble oppdaget. Sommeren gikk, jordhaugene vokste, musklene verket og den store plenen var en uendelig fjern drøm. Så, en varm høstdag dukket det plutselig opp noen artige små gråhvite knoller i nærheten av en bjørk. Hadde soppinteressen vært som en gjennomsnittlig nordmanns, hadde disse knollene temmelig sikkert blitt oversett. Men med dobbelt doktorgrad i mykologi i husstanden, ble de i stedet gjenstand for usedvanlig stor oppmerksomhet. Her skulle all vår kunnskap om sopp få prøve seg. Selv uten mikroskop var vi enige om at dette var en sekksporesopp, og at den måtte danne mykorrhiza med ett eller flere trær i nærheten. Bjørk var en opplagt kandidat. Siden en av doktorgradene nettopp handlet om sekksporesopp som danner mykorrhiza, ble jakten på de riktige mykorrhizarøttene iverksatt. Og jakten ga resultater. Men så ble det vanskeligere. En halv håndfull relativt store og modne eksemplarer, litt mørkere i fargen, og med lakserosa sjatteringer mellom de grå, ble samlet inn. Med hjelp fra professor Trond Schumacher ved Universitetet i Oslo og hans mikroskop og kunnskaper, lot soppen seg identifisere. Det utløste stor overraskelse og glede da det gikk opp for oss at vi hadde en ekte trøffel i hagen: Tuber dryophilum Tul. (fig. 2 og 3). Etter hvert var det også klart at dette ikke var første funn i Norge. Men om det var tredje eller fjerde funn føltes det likevel eksklusivt. Ekte trøfler i Norge Nordic Macromycetes vol. 1, som omhandler sekksporesoppene (Ascomycetes), lister til sammen 9 arter av Tuber fra de nordiske landene, hvorav 3 arter oppgis å være kjent fra Norge (Lange 2000). Tuber dryophilum er oppført som et synonym til T. maculatum Vittad. I Index Fungorum er artene ikke synonymisert. De to andre artene som oppgis å være kjent fra Norge er T. rufum Pollini:Fr. og T. foetidum Vittad. En av trøflene fra hagen fikk en del av sitt arvestoff (DNA) sekvensert. Det samme ble gjort for en håndfull mykorrhizarøtter. Sekvensene bekreftet at fruktlegemer og bjørkemykorrhiza var dannet av samme sopp. Videre viste sammenligning av vår trøffelsekvens og tilsvarende sekvenser fra andre trøffelarter, at det er relativt liten forskjell på T. dryophilum og T. maculatum, men at forskjellene er på nivå med forskjellene mellom andre atskilte men nærstående sopparter. De norske trøflene har imidlertid ikke samme status som trøffellistetoppen, og figur 4 viser også at de dessuten er temmelig fjernt beslektet med de edlere medlemmene av slekten Tuber. Fig. 2. (A) Fruktlegemer av Tuber dryophilum i jord og (B) rensete fruktlegemer, hvorav noen der snittflater vises. Umodne fruktlegemer er fortsatt hvite inni, mens ved økende grad av modning er de grå, brunrosa til svarte. (C) Bjørkerøtter med Tuber dryophilum mykorrhiza i jord og (D) renset og fotografert under lupe. 13

14 Kulinariske eksperimenter og hvite løgner Etter å ha fastslått at det var en art av ekte trøffel, var det vanskelig å motstå fristelsen til å smake på soppen. Med forvissning fra professor Schumacher om at denne trøffelen hørte til de milde og trolig ufarlige medlemmene av trøffelslekten, ble soppen vi hadde funnet derfor også prøvesmakt. I rå tilstand smaker den veldig mildt, med et snev av nøttearoma. Ved enkelte festlige anledninger har den også havnet i sausen til ære og glede for våre gjester. Det er jo unektelig tilfredsstillende å kunne by på ekte trøffel fra egen hage, og sausene får ofte skryt. At det skyldes de andre sausingrediensene og ikke trøffelen, avslører de færreste. For hvor mange kjenner vel egentlig smaken eller lukten av ekte trøffel? Vår trøffel er så mild at selv ikke en ekspert kjenner snev av soppsmak, så vi regner også med å få ha hagen i fred for trøffelhunder. Men hvis prosjektet Trøffeljakt i Norge har lyst til å teste hvor langt hundenesene kan drive det, er de hjertelig velkomne! Fig. 3. Mikroskopbilde av sporesekker (asci) med fire kraftig ornamenterte sporer av Tuber dryophilum. Gourmettrøffel? Trøfler som både smaker og lukter, og som kan klassifiseres som gourmettrøfler, er så vidt vi vet aldri funnet i Norge. Men, det er ikke sikkert at de ikke finnes. Arten Tuber aestivum Vittad. er kjent fra minst fem lokaliteter i Danmark, samt fra Gotland i Sverige. I Danmark, hvor arten kalles sommertrøffel, har flere også forsøkt seg på å importere planter med podet T. aestivum mykorrhiza fra Frankrike, med tanke på fremtidig høsting. Fremst i dette arbeidet har en gruppe ved Københavns universitet stått, i samarbeid med et privat skogaksjeselskap. Vi har ikke lyktes i å finne noen endelig rapport fra prosjektet, som var forventet avsluttet i Men i rapporten Produktudvikling i skovene et idehæfte (Lund m.fl. 2008) står det at foreløpige resultater viser at konkurranse fra andre mykorrihizasopper er en utfordring, og at trøffelproduksjonen krever aktiv innsats med renhold, vanning og balansert ph. Optimistiske anslag antyder 20 kg trøfler pr. år pr. hektar, til en pris på ca. DKK 1000,-/kg ved salg til grossist. En dame forteller på hagebloggen sin at hun har førsøkt seg på arten Tuber uncinatum Chatin som skal være mildere i smaken enn T. aestivum. Hun har importert både eik og hassel med podet mykorrhiza. Hassel skal gi trøfler etter ca. 6 år, mens det tar omkring 10 år for eik. Om hennes prosjekt går bra får tiden vise, men T. uncinatum er ikke omtalt i Nordic Macromycetes. Et dansk-svensk firma har siden 2008 tilbudt sine skandinaviske kunder importerte italienske hasselplanter med mykorrhiza av både hvit og svart gourmettrøffel. Selv ville vi vært litt skeptiske til å importere slik mykorrhiza, siden det kan være små men viktige forskjeller i tilpasningsevne. Det ideelle ville derfor vært å ta utgangspunkt i en norsk gourmettrøffel. Langs sørøstlandet og innover mot Oslofjorden finner vi tempererte og hemiboreale løv- og 14

15 blandingsskoger, der både bøk, hassel og eik er vanlige. Terrenget er mange steder svært kupert og steinete, men trærne har av samme årsak ofte fått stå i fred for hogst og graving ved røttene. På gårder og ved enger og jorder i disse traktene finnes det også enkelte gamle tuntrær. Trolig har ingen noen gang vært på trøffeljakt på disse kanter, og sannsynligvis er jordsmonnet for tynt og klimaet for barskt. Men hvem vet hva en trøffelhund kan finne? Og dersom klimaet blir varmere i fremtiden, så er det kanskje ikke så dumt å satse på ekte norske gourmettrøfler? Kilder og referanser Bonito GM, Gryganskyi AP, Trappe JM, Vilgalys R, A global meta-analysis of Tuber ITS rdna sequences: species diversity, host associations and long-distance dispersal. Molecular Ecology 19, Danske trøffelnettsider: troeffel.html, Projekter/2007EgogTroeffel.aspx, ninaweb.dk/havedam/truffle.htm og www. gourmetgarage.dk. Index Fungorum: names/names.asp. Lange M, Tuber. I: Nordic Macromycetes vol. 1, Hansen L, Knudsen H (eds.). Nordsvamp, København. Lund JF, Thorsen BJ, Kaae B, Vedel SE, Lyck L, Broch SW, 2008: Produktudvikling i skovene et idéhæfte. Skov & Landskab, Københavns Universitet, Frederiksberg. 64 sider. sl.life.ku.dk/upload/produktudvikling_skovene_ web_002.pdf. Truffle (fungus): (fungus). Trøffeljakt i Norge: Fig. 4. Grovt utsnitt av trøflenes slektstre. Målestokken er 20 forskjellsenheter, med utgangspunkt i et utvalgt segment i arvestoffet. Arter som er kjent fra Norge er markert i grå boks med norsk flagg, med vår art i rødt merket med stjerne. Som det fremgår er de norske artene med unntak av T. rufum forholdsvis mye nærmere i slekt med hverandre enn de er med de edlere trøflene. De to edleste slektningene (svart Périgordtrøffel T. melanosporum og hvit italiensk trøffel T. magnatum) er merket med trippel dollartegn og hhv. fransk og italiensk flagg på sine grener. Arten T. aestivum (enkelt dollartegn) er funnet flere steder i Danmark og på Gotland i Sverige, og er vist med dansk og svensk flagg på sin gren. Denne arten er regnet som en meget god trøffel og omsettes i Danmark for flere tusen DKK pr. kilo til forbrukerne. Om noen ekte gourmettrøffel finnes eller lar seg dyrke i Norge er dette kanskje den mest aktuelle kandidaten. Slekten Tuber omfatter langt flere arter enn det som er vist på figuren. Choiromyces meandriformis (kjempetrøffel) er benyttet som såkalt utgruppe, for å få frem rotens orientering i treet. 15

16 Duftvandring på Langøyene En vandring på Langøyene i Oslofjorden er i maijuni innhyllet i duft. Deler av øya det er én øy som tidligere var to er bevokst med edellauvskog blandet med forvillede hagetrær og busker. Nå er det blomstringstid. Vi er tre i følget Kirsten, Inger-Marie og undertegnede. Kirsten, som er blind, er vår guide, for her følger vi nesa. Den store sletta ved ferjekaia har fått en omgang med gressklipperen, og angen av nyslått høy fyller lufta. Det er kumarin som gir denne karakteristiske, søte lukten som vekker minner om barndommens lek og sommerferie. Første stopp er mahaleb Prunus mahaleb (fig. 1). Dette kirsebærliknende treet med det arabiske navnet vokser i store mengder på Langøyene. Blomstringen er nesten over, men noen etternølere finner vi og stikker nesa bort i dem. Det er en rar lukt, sier Kirsten. Vanskelig å beskrive. Litt mystisk, krydderaktig. Ja, krydder og kamille, sier Inger-Marie. Om denne mystiske lukten kommer fra blomstene eller kanskje fra de avblomstrede restene, er vi usikre på. Videre langs veien står en skog av syrin Syringa vulgaris (fig. 2) i fargenyanser fra dyp fiolett, gjennom lys lilla til hvitt. Det er ikke én duft som driver mot oss, det er en symfoni av dufter. Vi går fra tre til tre og finner ikke to trær hvor blomstene dufter likt. Som i fargespekteret er det mengder av variasjoner i duftspekteret selv om det er felles trekk. Noen dufter sterkere, andre svakere. Én er søtere enn de andre. En annen er kjøligere og litt syrlig. En tredje er dyp og varm, og en fjerde er enda mer berusende. Det er vanskelig å løsrive seg fra syrinene, men turen går videre på en skogsti. Fig. 1. Mahaleb Prunus mahaleb. Foto: Kari Vetlesen. Fig. 2. Syrin Syringa vulgaris. Foto: Vesla Vetlesen. Fig. 3. Furu Pinus sylvestris. Foto: Vesla Vetlesen. VESLA VETLESEN 16 -

17 Stopp her, sier Kirsten. Kjenn kvaelukten! Dette er som et furunålsbad! Der står furuene Pinus sylvestris (fig. 3) høye og ranke i solsteiken. To av oss har jo sett dem og tenker ikke over duften før Kirsten gjør oss oppmerksom på den. Nå stopper vi og nyter den friske og bittersøte eimen fra furutrærne i dype åndedrag. En sølvasal Sorbus aria (fig. 4) har gulhvite blomsterskjermer som vi stikker nesa borti og kjenner en tung lukt som går rett ned i halsen, nesten kvalmende. Den er i hvert fall mettende og varm. Rogna Sorbus aucuparia (fig. 5) som står litt bortenfor, har blomster med liknende lukt, skjønt ikke fullt så mektig. På litt avstand er lukten behagelig. Vi møter et vinddrag som er umiskjennelig parfymert av liljekonvall Convallaria majalis. Men hvor er konvallene? Det er bare å følge nesa, og snart er vi ved et område hvor skogbunnen er dekket av konvall. Det er ikke nødvendig å plukke dem for å nyte duften. Vi plukker noen likevel for riktig å kjenne den intense vellukten. Berberis Berberis vulgaris (fig. 6) blomstrer langs skogstien. Vi lukter på den, men må skuffet konstatere at det finnes ingen lukt. Her står den i skygge. Når vi kommer fram til en berberisbusk i et solåpent felt, slår den til, og en fyldig, aromatisk honningduft strømmer mot oss. Ute av skogen går stien nedover i et solvarmt, hellende terreng. Her kjennes en aning av krydderduft. Vi snuser langs bakken og plukker noen blader som vi gnir mellom fingrene. Det er bergmynte/kung Origanum vulgare med rik og kraftig krydderlukt. Her vokser også bakketimian Thymus pulegioides og bakkemynte Acinos arvensis, hver med sin aroma. Lakrismjelt Astragalus glycyphyllos har stort bladverk som ligger utover grunnen, og lakrislukten kjennes tydelig når vi tråkker på bladene. På vei tilbake til ferja finner vi strandløk Allium vineale som river i nesa med sin stramme lukt. Litt av et antiklimaks å avslutte turen med ram løklukt, men vi vifter den vekk med noen syrinklaser som vi har plukket med oss. Fig. 4. Sølvasal Sorbus aria. Foto: Vesla Vetlesen. Fig. 5. Rogn Sorbus aucuparia. Foto: Vesla Vetlesen. Fig. 6. Berberis Berberis vulgaris. Foto: Vesla Vetlesen. 17

18 Espen Askeladd og de skjulte gledene DET VAR EN GANG Espen Askeladd ville gå en tur. Det var jo slikt et nydelig vårvær. Han satte hatten på hodet og snørte skoene. Så la han i vei. Jeg undres på hva de ungene der fremme går og gnager på?, tenkte han. De løp rett som det var av veien og nappet til seg noe fra bergsiden. Da han kom til et av de stedene ungdommene hadde vært, stanset han og gransket berget nøye. Men det eneste han kunne se var et grønt blad fra en liten bregne. Han prøvde å nappe det til seg, men frem fra en sprekk i berget fulgte det med en bit av rota. Espen forsøkte nølende å smake på den, og til hans store glede kjente han en smak som minnet om lakris. Det må være sisselrot, den har jeg hørt om, mumlet Espen til seg selv og vandret videre mens han tygde fornøyd på rota. Litt lenger bortover stien støtte han på to unge jenter som stod nede ved elven og fisket. Han hilste blidt og jentene smilte tilbake. Vil du spise lunsj med oss?, spurte de. Ja, det var jo et tilbud han ikke kunne si nei til. Hva hadde de tenkt å spise?. Vi skal ha norsk Sushi, svarte jentene. Norsk sushi?, undret Espen. Jo, vi fant noe pepperrot i skråninga der borte. Av den har vi laget wasabi, og så har vi med litt soppsoya vi laget sist høst. Nå mangler vi bare fersk fisk. Og jammen beit det ikke på kroken i samme øyeblikk. En times tid senere takket Espen for den gode maten og ruslet videre. Han hadde ikke gått langt før han så en ung mann som lå på alle fire og krøp bortover jordet ved siden av stien. Hva leter du etter?, spurte Espen. I høst så jeg noen store gule blomster i området her, svarte mannen. Det var jordskokker. Knollene til jordskokken er Nordens svar på poteten. Jasså, svarte Espen. Det visste jeg ikke. Og den kan man høste på våren?. Fra høsten og hele vinteren og våren, så lenge tela i bakken ikke hindrer deg, svarte mannen. Her har du noen. Ta dem med hjem, stek skiver av dem i smør og urtesalt, så skal du kjenne en vidunderlig smak. Espen takket og bukket. Det var en hyggelig mann, tenkte han der han vandret av gårde. Da Espen hadde vandret enda et stykke, møtte han en kone og de åtte ungene hennes. De gikk i gresset og plukket karvekål. Husk, bare plukk de bladene som er helt hvite nederst på stilken, messet hun. Og om dere får tak på noen av røttene blir suppa enda bedre på smak. Espen ble der en stund og hjalp dem å plukke karvekålen. Man trenger en del om man skal mette åtte små munner, selv om man koker suppe på ei rot. SOFIE GRØNTVEDT RAILO (tekst og illustrasjoner) 18 -

19 Før han gikk videre tok han med seg ungene bort til ei stor gran han hadde sett ved stien. Der fant han litt hvit, fast kvae og viste dem hvordan de kunne forsyne seg med naturens egen tyggegummi. De måtte bare tygge seg forbi den litt bitre smaken, så ville klumpen bli både sammenhengende og velsmakende. Etter å ha gått langt og lenger enn langt var han nå tørst og bestemte seg for å begynne på hjemveien. Men han tok ikke mange skrittene før en gammel gubbe ropte etter han fra hagen til et hus litt utenfor stien. Hei, du. Du ser både svett og varm ut. Har du vandret langt? Kanskje jeg kan få by deg på en kopp løvetannkaffe? Så kan du holde en gammel krok med selskap så lenge. Åhh, det hørtes da spennende ut, sa Espen. Hvordan har du laget den?. Noe må man da bruke løvetannrøttene til, smilte mannen lurt. Så satt de der i solveggen og kjente at det var godt å være til. Jammen er det mange skjulte gleder både i naturen og inni menneskene som bruker den, om man bare vet å lete, tenkte Espen Askeladd. Så fortalte han den gamle gubben om den forunderlige dagen sin. Mens han fortalte kom en gammel kone ut av huset med et glass syltede kvannrøtter og en stor mugge saft av årets bjørkesevje. Alle gode ting er tre, lo hun og satte seg ned for å høre på Espens fortelling hun også. Om de ikke har gått lei av å snakke, så sitter de vel der ennå? Løvetannkaffen ble i alle fall ikke borte med det første. SNIPP SNAPP SNUTE, så var det eventyret ute. Gourmetkurs for soppelskere Har du smakt rørsoppcappuccino? Eller riskeragu? Nå har du sjansen. Kurs- og opplevelsesfirmaet Håndplukka inviterer til gourmetkurs med skogsopp som hovedtema. For anledningen har vi håndplukka to soppeksperter og en verdensmester i kokkekunst. Tid: oktober 2011 Sted: Porsgrunn Mer informasjon: www. håndplukka.no eller tlf Kjartan Skjelde fra Gastronomisk Institutt har vunnet OL og VM med kokkelandslaget. Han har den siste tiden vært aktuell med NRK-serien «Den nordiske smaken». Kursledere er mykologene Anne Molia og Anders K. Wollan. Prøve for soppsakkyndige 2011 Norges sopp- og nyttevekstforbund avholder Prøve for soppsakkyndige hvis et tilstrekkelig antall kandidater melder seg. Prøven bygger på Kurs for utdannelse av soppsakkyndige eller tilsvarende kunnskaper. Ingen kan gå opp til prøven før 1 år etter gjennomgått soppkurs. Pensumliste 2011 til Prøve for soppsakkyndige finnes på NSNFs hjemmeside og skrives ut herfra eller bestilles fra NSNF, e-post: Prøven holdes i Oslo 20. september. Påmelding skriftlig til Norges sopp- og nyttevekstforbund, Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås eller e-post: soppognyttevekster.no innen 10. september. Eksamensavgift kr 500,-. Kandidatene får nærmere beskjed om sted og tidspunkt for oppmøte. Eksamenskommisjonen 19

20 I den mørke kjeller Ekte hussopp Serpula lacrymans er en utbredt brunråtesopp og en alvorlig skadegjører i bygninger i Norge. Folk flest stifter gjerne et lite velkomment bekjentskap med ekte hussopp, og det kan raskt bli klart at den har utrettet store ting uten vår viten i det skjulte. Mange huseiere har blitt forbauset ved gjensynet med krypkjelleren sin, akkurat dette året dekorert med de vakreste sjatteringer i rødbrunt. Eller til sin forbauselse oppdaget overvokste vedstabler, rødbrunt støv fra kjellertaket eller store pannekakelignende sopplegemer rett på murveggen bak en gammel kasse. Ekte hussopp har det med å leve bak fasadene, for så å titte fram fra skjulestedet sitt når det er på tide å spre seg til nye jaktmarker. I begynnelsen av hussoppens liv er det ikke annet enn en enslig spore. Sporens videre skjebne bestemmes fullstendig av omgivelsene den lander i. Lander den på et tørt og varmt bygårdsloft skjer det ikke noe med det første. Er den derimot så heldig å lande i en kjølig, fuktig kjeller stiller den langt sterkere. Ekte hussopp trives nemlig godt rundt 19 C, og sporen trenger sannsynligvis en del fuktighet i luften for å spire og danne et såkalt enkjernemycel. Når hussoppsporen spirer vil den straks starte jakten på den perfekte partner, og igjen er den avhengig av tilfeldigheter for å oppnå suksess. Sopp har ikke bare to ulike kjønn på samme måte som dyr, men flere ulike parringstyper som vi kan se på som ekvivalenter til kjønn. Letingen etter den perfekte partner foregår tilsynelatende i det skjulte, signalisert med hormonlignende forbindelser fra den ene hyfen til den andre. Ekte hussopp er en utkryssende art, og derfor trenger den å finne en partner med en annen parringstype. Enkjernemycelene fra to ulike sporer vil smelte sammen og danne et nytt tokjernemycel, som igjen kan bli opphav til et nytt fruktlegeme og nye sporer. Mang en hussopp har nok funnet sin partner i en mørk og forlatt kjeller. Ekte hussopp kan vokse raskt, og veksten kan anta kraftig form, som likevel forblir skjult i konstruksjonene. Yndlingsmaten er treverk som ligger mot murverk med mye kalk og kalkmørtel. Etter hvert som soppen vokser, dannes mycel og mycelstrenger som kan bli minst 15 millimeter tykke. Mycelstrengene har evnen til å vokse seg gjennom tette og harde materialer som mur og betong, og de fungerer som transportårer for vann og næringsstoffer. Vann transporteres mot angrepsfronten slik at hussoppen vokser raskest mulig mot nytt substrat. På denne måten kan et hussoppangrep starte i et hjørne av en kjeller og vokse seg horisontalt gjennom flere kjellerboder. Er forholdene gode, for eksempel rundt et gammelt taknedløp som sprer vann inn i ytterveggen, vokser den like gjerne vertikalt. Ofte krabber den oppover i etasjene gjennom gulvet og bak panelet, og det kan ta tid før synlig sopp kommer til overflaten. Når fruktlegemet bryter fram på overflaten av en vegg dannes millioner av basidiesporer som spres som et lett synlig rødbrunt pulver. Sporene har antakelig en formidabel evne til å spre seg med luftstrømmer og vindbevegelser, og i teorien kan ett individ med millioner av sporer gi opphav til like mange fruktlegemer. Artsdannelse er en prosess som pågår kontinuerlig i naturen, og som heller ikke er mulig å observere med det blotte øye. Ved å se på litt av hussoppens genmateriale har vi imidlertid fått muligheten til å kikke denne arten nærmere i kortene. Resultatene viser at det finnes to nærstående varieteter av Serpula lacrymans: S. lacrymans var. lacrymans og S. lacrymans var. shastensis (Kauserud, Svegården et al. 2007). Disse to varietetene INGEBORG BJORVAND ENGH - 20 Foto: Mycoteam AS

21 Omfattende angrep av ekte hussopp med fruktlegemedannelse på trematerialer i gulv og innerdører. av hussopp ser endog ut til å være to ulike biologiske arter, det vil si at hybriden av de to ikke gir fruktbart avkom; skjulte barrierer er til stede. Fenomenet kalles kryptisk artsdannelse og er vanlig blant sopp (Carlsen, Engh et al. 2010). Slekten Serpula generelt, og disse to varietetene spesielt, er godt studert ved Universitetet i Oslo. Den vi til daglig forbinder med ekte hussopp, S. lacrymans var. lacrymans, finnes hovedsakelig i hus, i motsetning til sin svært nære slektning S. lacrymans var. shastensis som lever fritt i naturen. Det viser seg dessuten at ekte hussopp har nære slektninger som er mykorrhizadannere. Fra tidligere er det kjent at nærmeste slektning til ekte hussopp er tømmernettsopp S. himantioides. Men det viser seg at flere mykorrhizadannende sopp også bør inkluderes i hussoppfamilien (Serpulaceae); slektene Austropaxillus og Gymnopaxillus som er utbredte på den sørlige halvkule og kjent som mykorrhizadannere med sørbøk Nothofagus. Et fascinerende spørsmål er hva som skiller den aggressive ekte hussoppen fra mykorrhizadannende slektninger. Minst like spennende er hva som skiller den fra den svært nærstående var. shastensis. Svaret på dette ligger skjult i arvematerialet, og studier av de to artenes gener vil gi noen svar på dette. For tiden jobber forskere (blant annet ved Universitetet i Oslo) med å finne ut hva som utgjør forskjellen på var. shastensis, som lever fritt i Overflatemycel dekker store deler av døren inn til kjellerboden. Et fruktlegeme i taket av en kjellerbod sprer rustbrune sporer ned på murveggen i en eldre bygård oppført rundt naturen som brunråtedanner, og den mye mer aggressive var. lacrymans, som vokser hurtigere og bryter ned treverk mer effektivt. Imidlertid er det nok tanken på å unngå hussopp som ligger den gjennomsnittlige huseier nærmest. Også her ligger sannsynligvis svaret skjult i genene nemlig hvordan vi mest effektivt kan bekjempe den. Fakta om ekte hussopp Ekte hussopp Serpula lacrymans hører hjemme blant stilksporesoppene (Basidiomycota) i ordenen Boletales og i hussoppfamilien Serpulaceae (inntil nylig plassert i Coniophoraceae). Slektsnavnet Serpula er avledet fra det latinske ordet for å krype, noe som henspeiler på artens evne til å spre seg vegetativt. Artsepitetet lacrymans kommer av å gråte, som reflekterer at arten skiller ut vanndråper når den er i god vekst. Litteratur Carlsen T, Engh IB et al., Multiple cryptic species with divergent substrate affinities in the Serpula himantioides species complex. Submitted. Kauserud H, Svegården IB et al., Asian origin and rapid global spread of the destructive dry rot fungus Serpula lacrymans. Molecular Ecology 16,

22 Årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund Et forbund i fremgang For et år siden beskrev vi årsmøtet 2010 med overskriften: Konsolidert forbund. I år kan vi se at forbundet har tatt et steg opp. Den organisatoriske siden er stabilisert, og daglig leders stillingprosent er økt. Styret bedømmer forholdene i administrasjonen til å være svært tilfredsstillende, kan vi lese i årsberetningen der Bente Rian (daglig leder til 1. april) og hennes etterfølger Reidun Braathen, får ros. Styret befolkes av en blanding av kontinuitet og fornyelse. Se styrets sammensetning på side 3. Økonomien er ordnet, selv om man fortsatt kan ønske seg litt større økonomisk frihet. Antallet enkeltmedlemmer har aldri vært høyere, og i 2010 kom to nye medlemsforeninger inn i folden. Denne trenden har fortsatt idet Eiker Soppforening har meldt seg inn i Det er blitt gledelig trangt på side 2 i medlemsbladet! Fremtiden ser lys ut. Men det er farlig å lene seg tilbake og hvile på laurbærene. Nye tider krever stadige tilpasninger, og styret og administrasjonen har nok å ta tak i. Behandlingen av budsjett og handlingsplan fikk frem engasjementet hos delegatene. Kontingenten ble justert for å møte nye utfordringer og økende kostnader. Les mer på: Forbundsleder Terje Spolén Nilsen overrekker diplom og blomster til en rørt Inger Lagset Egeland mens årsmøtet applauderer. Inger Lagset Egeland er nytt æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund I leders begrunnelse hører vi om den betydning Inger har hatt på de tre feltene: Organisasjon Pedagogikk og fag Soppsaken Vårt nye æresmedlem har hatt styreverv i så vel Nyttevekstforening som Norsk Soppforening. I sistnevnte har hun også vært daglig leder med ansvar for regnskap og medlemsregister. Hun har vært med på å dra i gang flere nye foreninger. Hun har en fortid i skoleverket og har gjort mye for å fremme naturfagets plass i skolen. Hun har hovedfag i mykologi og har funnet minst tre nye sopparter som ikke tidligere har vært kjent her til lands. Som soppsakkyndig i godt over 40 år er hun en av våre mest engasjert i kursholdere, og hun har vært brukt i kontroll-, tur- og utstillingsvirksomhet i alle disse årene. Inger Lagset Egeland er en kjent og anerkjent forfatter av soppbøker, og hennes Norske sopper har vekket soppforståelsen og -interessen hos mange av oss. At hun har godt humør og en perlende latter, har vel ikke noe med saken å gjøre. Eller? 22

23 i Kommende internasjonale arrangementer MSA møte 2011 Fra august, i Fairbanks, Alaska, USA, holder The Mycological Society of America (http://msafungi.org/) sitt 79. årlige møte, NAMA 2011 Foray NAMA (The North American Mycological Association) 2011 Foray arrangeres av Western PA Mushroom Club, i Pennsylvania, august, J.E.C Slørsoppkongress i regi av Journées européennes du Cortinaire, arrangeres i Wallonia i Belgia, september, Seventh International Congress on the Systematics and Ecology of Myxomycetes (ICSEM7) Fra september E-post: Federal University of Pernambuco and the Vila Rica Hotel, Recife, Brazil. XVI Congress of European Mycologists Europeisk mykologisk kongress (CEM, Congress of European Mycologists) arrangeres september 2011 i Porto Carras, Halkidiki, Hellas (www.xvicem.org). OBS! Endret en uke for å unngå kollisjon med world congress on medicinal fungi. The 6th International Medicinal Mushrooms Conference september 2011 i Zagreb, Croatia, FAMM XXV 2011 & C.E.M.M. XIX «Middelhavskongressen» Fellesarrangement av C.E.M.M. (European Confederation of Mediterranean Mycology og F.A.M.M. (Féder. des Associations Mycologiques Méditerranéennes), arrangeres nær Nice, i Frankrike, september av Association des Naturalistes de Nice et des Alpes Maritimes, NMC XX Nordisk mykologisk kongress nummer 20 arrangeres i Sverige, på Gotland, 25. september 2. oktober Vi mottar gjerne tips om arrangementer til denne listen! Populære håndlagde soppkurver Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Pris fra kr 300,- til kr 455,-. Den store pilkurven Hollender koster kr 270,-. SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: E-post: Åpent: Man-Fre Lør Søn Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tel: Hjemmeside: - E-post: 23

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 2/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 2/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 2/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund MAI INNHOLD årgang 7 - nr. 2/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Som avslutning på et vellykket karneval, fikk barna fastelavnsboller som de har vært med på å lage selv.

Som avslutning på et vellykket karneval, fikk barna fastelavnsboller som de har vært med på å lage selv. I februar har vi Februar har vært en opplevelsesrik måned. Måneden startet med samisk kulturuke, og da fikk vi høre mye spennende om samene. Barna syntes det var kjekt å se på bilder av samene, klærne

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!! STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Månedsbrev Harelabben Januar 2015

Månedsbrev Harelabben Januar 2015 Månedsbrev Harelabben Januar 2015 Takk til 2014 og Velkommen 2015! Godt nytt år til små & store der hjemme, og håper dere også sitter igjen med mange gode minner fra året som har gått! Det er litt rart,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Historien om Moss-meteoritten

Historien om Moss-meteoritten Historien om Moss-meteoritten Familien Martinsen med begge de største biten Fredag 14. juli 2006 kl. 1015 satt hytteeier Ragnar Martinsen på sin utedo ved Rygge utenfor Moss i Østfold fylke og hørte smell

Detaljer