kognitivterapi Tidsskrift for norsk forening for kognitiv terapi nr 2 årgang 10 juli 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kognitivterapi Tidsskrift for norsk forening for kognitiv terapi nr 2 årgang 10 juli 2009"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 10 juli 2009 Returadresse Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2009 Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2009 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge Norsk forening for kognitiv terapi, Forskningsinstituttet Modum Bad, 3370 Vikersund Tlf. foreningen: eller E-post: Bankgiro nr Humor 6 En italiensk reise 11 En forening i utvikling 13 Bokessay 15 Metaforspalten 16 Lederen har ordet 19 Annonse 20 Årsberetning 2 3

3 Redaksjonelt REDAKSJONELT Humor Arne Repål «Jeg trodde at jeg var døden nær i Palestina. Jeg hadde ingen kvinne til å overbevise meg om at smertene i nakken ikke var det første tegnet på betennelse i ryggraden. Og da jeg stadig ble verre, begynte jeg å tenke på min egen begravelse. Appetitten var imidlertid upåklagelig.» Det er den engelske journalisten og reisebokforfatteren H.V. Morton som skriver dette i boken England rundt, utgitt på norsk i Jeg er svak for slike formuleringer. Boken har mange av dem. Det kalles humor, eller som i dette tilfellet, gjerne omtalt som det engelske vidd. Evnen til å se humoristisk på omgivelsene har bidratt til å berike mang en situasjon som ellers lett kunne ha ledet rett inn i tungsinnet. I Gads psykologi leksikon er humor beskrevet som et uttrykk for menneskets forsonende holdning til tilværelsens grunnleggende tvetydigheter. Det er noe stoisk i dette, en slags fruktbar resignasjon, som bærer i seg det å evne å betrakte tingenes tilstand ut fra et perspektiv som gir overskudd fremfor å fremkalle den dypeste fortvilelse. Det er en kreativ handling, det er en motgift mot depresjon og angst. Riktig dosert virker humor forebyggende. Metaferdigheter Den engelske kognitiv foreningen har utarbeidet en oversikt over hvilke grunnleggende ferdigheter den fullbårne kognitive terapeut bør besitte. Det er en omfattende liste som nok kan vise vei, men også frata den arme terapeut all tro på noen gang å strekke til. Det interessante i denne sammenheng er imidlertid oversikten over metakognitive ferdigheter. Her finnes et avsnitt som handler om evnen til å bruke og reagere på humor: «Dette innebærer evnen til veloverveid bruk av humor. Man må forstå hvordan humor kan brukes til å hjelpe pasienten, for eksempel ved å normalisere opplevelser eller minske spenninger. Man må her være klar over risikoen for at humor kan underkjenne pasientens følelser, ta oppmerksomheten bort fra følelser eller oppleves som grenseoverskridende. Det er også viktig å kunne reagere på pasientens humor på en måte som stemmer overens med hans/hennes intensjoner, og at man er mottakelig for skjulte budskap.» Dersom du er en kognitiv terapeut uten snev av sans for humor er det et grunnleggende spørsmål som straks melder seg: Kan humor læres? Finnes det selvhjelpsbøker på området? Har foreningen egne kurs? For den som nå har begynt å trekke på smilebåndet er det ingen grunn til panikk. For dere andre er dette ikke noe å le av! Jeg har stilt meg lignende spørsmål omkring evne til empati og andre grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke evner som spesielt kjennetegner terapeuter, men allmennmenneskelige egenskaper eller ferdigheter. Kan de læres? I disse mentaliseringsorienterte tider er det kanskje håp. Et langt skritt i riktig retning er jo å evne å se sine egne svake punkter, og innse at man mangler humoristisk sans eller empatiske evner. Nå er det mulig manglende empati i noen grad kan kompenseres for gjennom høflig og korrekt opptreden. Verre med humor. Det krever timing, og som det fremgår av sitatet ovenfor, at man er mottakelig for skjulte budskaper! Det glade vannvidd Jeg ler ofte sammen med mine pasienter. Det er forhåpentligvis nettopp en slik forsonende latter som jeg beskrev innledningsvis. Vi ler av livets absurditet. Av og til ler vi på grunn av en gryende innsikt. Men uansett årsak er det en befriende latter. Den fjerner spenninger, den skaper åpenhet og den er ofte bekreftelsen på en god relasjon. Det er også noe likeverdig over det å kunne le av noe sammen. For mange år siden hadde jeg en pasient som ikke led, men trivdes, med sin overbevisning om at han var Jesus. Familien derimot, de led. Det var bakgrunnen for at han noe motvillig gikk i behandling. Siste time før palmesøndag kom jeg til å ønske ham god påske. Jeg angret umiddelbart på dette noe tvetydige ønsket overfor en pasient som mente han var Jesus, noe han må ha lagt merke til. Straks ilte han til med de beroligende ordene: «Bare slapp helt av Repål, jeg har fri i påsken.» Så lo vi begge en befriende latter. Det glade vanvidd! Når du leser dette er det sommer og ferietid. For de som ikke var med på videregående kurs i Italia kan artikkelen derfra være et godt reisetips. I dette nummeret finner du også et liten beskrivelse av styrets hverdag, og glimt fra noen av de mange utdanningsprogrammene som er i gang rundt om i landet. Et bokessay fra en nyfrelst er det også blitt plass til, ved siden av de faste spaltene «Lederen har ordet» og «Metaforspalten». God sommer! n 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 En italiensk reise En italiensk reise Arne Repål Da vi ankom Bettona var markene dekket av røde valmuer og luften mettet av en søtlig duft fra akasietrær i full blomst. Fra utsiden av bymuren, hvor vi hadde gått av bussen etter noe timers kjøretur fra flyplassen i Roma, kunne vi se utover Umbrias olivenlunder og vinmarker. På den andre siden av sletten skimtet vi konturene av Assisi. Det var tirsdag 5. mai 2009, god norsk sommertemperatur og nok en fagsamling i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. 50 forventningsfulle deltakere var klar for det årlig videregående fagseminaret, denne gang med fokus på relasjon og allianse. Bettona er en liten by med rundt 400 innbyggere, en kirke, et rådhus, et lite apotek, en kjøpmann og et par kafeer. Byen kan ikke ha endret seg mye de siste århundrene. Hadde det ikke vært for noen få mopeder og biler ville det være vanskelig å si hvilken tid vi befant oss i. Hos den lokale kjøpmannen ble skinken fortsatt skåret ut for hånd. Det tar tid, men så virket det heller ikke som det var mangelvare for den lokale befolkningen. Vi ble innkvartert på byens eneste hotell, Relais La Corte di Bettona, en gedigen og nydelig restaurert bygning som fungerte som oppholdssted for pilegrimer på 1400 tallet. Her bodde vi, her foregikk undervisningen, og her spiste vi mange av våre måltider. For den som ønsket å ta en tur rundt i byen var det gjort på ett kvarter, med mindre man satte seg ned ved den ene av de to kafeene for å nyte en espresso eller et glass vin. Ellers var det mye sjelefred i bare å sitte på terrassen ved hotellet og nyte utsikten. Du ser langt fra Bettona. Utstyrt med kikkert, en flaske vin, et godt kart og en bok om distriktet ser du også godt. Relasjon og allianse Tema for samlingen denne gangen var Relasjonenes betydning i kognitiv terapi. Nå er kognitiv terapi av og til blitt kritisert for å ikke være opptatt av relasjon. Valg av tema kan selvsagt sees i lys av dette, men for den som har satt seg inn i kognitiv terapi som metode var valg av tema bare en bekreftelse på at relasjon og alliansebygging er et sentralt tema også innen den kognitive tradisjonen. Den faglige delen av programmet strakk seg over fire dager med undervisning fra Fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF og spesialist i klinisk psykologi Arne Repål var først ute, og brukte onsdagen til å forelese om temaet Allianse og relasjonsbygging i kognitiv terapi. Han tok utgangspunkt i begrepene allianse og relasjonsbygging og berørte også debatten omkring forholdet mellom teknikk og relasjon. Sentrale tema på dagsorden var for øvrig spørsmål om hvorfor fokus på relasjon og allianse, generelle faktorer som hemmer eller fremmer den gode relasjon og allianse, spesifikke utfordringer knyttet til ulike diagnostiske grupper og pasientpopulasjoner og reparasjon av alliansebrudd. Terapeutens personlighet ble også berørt, og Repål skisserte ulike terapeuttyper som teknikeren, den overempatiske, den idylliserende og den bagatelliserende. Relasjon og alliansebygging handler om dialog og tilpasning; da er det viktig at terapeuten evner å se seg selv utenfra. Det kan skje gjennom selvrefleksjon, bruk av video og ikke minst gjennom å invitere til innspill fra andre gjennom systematisk veiledning eller kollegasamtaler. Sist men ikke minst er pasienten selv ofte den beste kilden til informasjon om kvaliteten på relasjonen. Ustabilitet og selvskading Torsdagen foreleste spesialist i klinisk psykologi med fordypning i psykoterapi og familieterapi Svein Øverland om Behandling av ustabilitet og selvskading fokus på teknikk, strategi og relasjon. Han er stedfortredende leder ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg, Brøset, St. Olavs Hospital. Han innledet med å redegjøre for selvskading som fenomen og de spesielle utfordringer vi står overfor i arbeidet med å få en god allianse med denne pasientgruppen. Han pekte på behovet for en fleksibel tilnærming, hvor terapeuten veksler mellom å bekrefte og validere pasientens opplevelser av lidelsen og samtidig oppfordre til endring og utvikling. Terapien vil ofte være en balansegang mellom støtte og krav og mellom vektlegging av teknikker og relasjon. Skam og oppmerksomhet var et sentralt tema, og Øverland viste til at andres holdninger til denne pasientgruppen ofte er negativt ladet; omgivelsene ser ofte på atferden som noe pasienten bare gjør for å få oppmerksomhet. Det kan noen ganger føre til at vi ikke tar den underliggende lidelsen på alvor. Andre tema var bruk av kjedeanalyse; en systematisk gjennomgang av hendelser der pasientens symptomer er sterkt fremtredende. Når vi først befant oss bak høye borgmurer var det bare naturlig at Øverland trakk frem borgen som metafor for hvilke strategier vi kan legge opp til for å forsvare oss. Borgen må bygges før fienden kommer, den bør bestå av flere forsvarsmurer og ligge høyt i terrenget. Metaforen kan betraktes som en variant av både kognitiv kasus- Svein Øverland 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 En italiensk reise En italiensk reise Terje Tilden Solfrid Raknes Jon Aarseth formulering og kjedeanalyse, og er ment å hjelpe pasienter til å se hvordan de kan forebygge selvskading. Par- og familieterapi Fredag foreleste klinisk sosionom Terje Tilden om Kognitiv par- og familieterapi med fokus på allianse og relasjon. Tilden er doktorgradsstipendiat og ansatt ved Forskningsinstituttet ved Modum Bad. Han innledet med å peke på at det ikke alltid har vært en like god tradisjon for en forskningsbasert tilnærming til behandling innenfor dette fagmiljøet. Her er det imidlertid i ferd med å skje en endring som Tilden hilser velkommen og tror vil ha stor betydning for den videre utviklingen innen for feltet. Han viste til at kognitiv parog familieterapi nå er en av de mest anvendte modellene for relasjonsorientert terapi i USA. Han redegjorde for hvordan de samme prinsippene som brukes ved individualterapi kan legges til grunn innen for par- og familieterapi. Det utarbeides kasusformuleringer for hver av partene som så danner hypoteser om samlivsproblemene hos paret eller familien. Han berørte spesielle utfordringer knyttet til at det innledningsvis kan være ulik grad av motivasjon hos partene, at de kan ha en tendens til å plassere skyld hos hverandre og ha ulike forventninger til hva som skal komme ut av parterapien. Ved familieterapi kan det være en særlig utfordring å få en god allianse til ungdommer. Barn og ungdom Lørdag formiddag var det første temaet Mitt psykologiske førstehjelpsskrin førebygging og sjølvhjelp i arbeid med barn og ungdom. Psykologspesialist Solfrid Raknes, ansatt ved Voss sjukehus på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, la frem resultatet av sitt spennende arbeid med å utvikle et verktøy tilpasset barn og ungdom. Førstehjelpskrinet er ment som et pedagogisk hjelpemiddel som skal være lett tilgjengelig for alle som jobber med denne gruppen. Universitetslektor og psykologspesialist Jon Aarseth hadde ansvar for andre halvdel av formiddagen og foreleste om Alliansens betydning i kognitiv terapi for barn og unge. Barn og ungdom mangler ofte et eierforhold til problemet slik det beskrives av foreldre eller henviser, noe som er en ekstra utfordring. Å beskrive terapi som en form for trening for å bedre prestasjoner på områder som kan være vanskelige, er en tilnærming som kan være fruktbar overfor mange unge. Bruk av ulike former for loggbøker/arbeidsbøker kan også være nyttige verktøy. Byer i Umbria Fra Bettona er det kort vei til de mange byene i området. Assisi, Torgiano, Spoleto, Orvieto og regionhovedstaden Perugia var alle satt opp på utfluktsprogrammet. Assisi er vel mest kjent for sitt bysbarn Frans av Assisis ( ), stemmehøreren, sultekunstneren, selvplageren og naturelskeren som talte til fuglene og prediket ett liv i enkelhet og forsakelse. Han ble senere helgen, og i dag drar tusenvis av pilegrimfarere til Assisi for å oppsøke helgenens fødestall og gravsted. At en som prediket enkelhet, og ikke ønsket at det skulle bygges noe monument over seg, etter sin død ble hedret med hele tre kirker bygget oppå hverandre er vel bare slik det bør være. For en ikke troende vil nok Frans fremstå som en byoriginal, men nettopp fordi hans liv og lære etter vært ble verdsatt av hans samtid og ikke minst ettertid, er han den dag i dag et uvurderlig trekkplaster for regionen og byen Assisi. Lenge etter hans død var det forøvrig kamp mellom Assisi og nabobyene om knoklene hans. Først i nyere tid har man funnet det trygt å gjøre gravstedet offentlig tilgjengelig! På en av våre utflukter oppsøkte vi også Spoleto, beliggende i den sørøstlige delen av Umbria. I Goethes bok Italiensk reise skriver han om den enorme akvedukten som leder vann til byen: Jeg dro opp til Spoleto og befant meg på vannledningen som samtidig er bro fra et fjell til et annet. De ti buehvelvene som spenner over dalen, har gjennom årtusener stått der like uanfektet på sine murstein, og vannet strømmer fremdeles til alle kroker og kriker i Spolento. Dette er nå det tredje antikke byggverk jeg ser, og stadig den samme store stil. Søndag var det heldagsutflukt til Perugia. Det er regionshovedstaden i Umbria, universitetsby og et trafikalt og kulturelt knutepunkt. Også Perugia har sin sjarme og sine historiske røtter, men skiller seg kanskje litt fra de andre byene med hensyn til innbyggere og livsstil. Trond Berg Eriksen synes å ha hatt et heller nedslående møte med byen etter hva han skriver i boken Veien til Toscana : Folk er fanget av fremskrittet og gir blanke blaffen i fremmede så lenge de bare betaler for seg. Her er det få spor igjen av det gamle Italia. Ingen er hyggelige og imøtekommende på andre premisser enn de kommersielle. Samtidig mangler det mye på at de driftige småborgerne tilhører den store verden. De er akkurat så snobbete, pyntesyke, pengegriske og besatte av sosiale fobier som befolkningen i en norsk by av tilsvarende størrelse. Så burde muligheten vel være der for at noen av deltakerne følte seg hjemme! Byen har ca innbyggere, noe som skulle tilsi at Berg Eriksen her sikter til de norske byene Stavanger og Trondheim. Olje, brød og vin For mange av oss er maten og vinen sentrale ingredienser under et besøk i Italia. Da er den Umbriske sletten ikke noe dårlig sted å befinne seg. Her dyrkes olivenolje, trøfler og vindruer. Selv om vinene ikke er blant Italias mest kjente er det mange lokale varianter som er verdt å utforske. Vi besøkte vinprodusenten Lungarotti hvor vi smakte oss gjennom deler av sortimentet. Flere av oss la også veien om vin- og olivenoljemuseet i Torgiano og olivenoljeprodusenten Monini Oil Mill. Sist nevnte bød på smaksprøver av den karakteristiske umbriske olivenoljen som er kjent for sitt lave syreinnhold. 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 En italiensk reise Merket er å få i mer velassorterte butikker her hjemme. Bildet som preger side to og tre i tidsskriftet er for øvrig tatt på vinmuseet og viser en samling lokale vaffeljern. Noe råd om hvilke vin som anbefales til vafler fikk vi ikke, men jeg vil tro en av de søte variantene må være mest aktuell, for eksempel en Dulcis 2001 fra produsenten Lungarotti. Til ettertanke Vel hjemme er det bare å konstantere at nok en vellykket fagsamling er overstått. Det var mange nye ansikter, samtidig som mange av de gamle globetrotterne også var med denne gangen. Det gjorde det mulig å stifte nye bekjentskaper så vel som å pleie gamle. Tema denne gangen var relasjonens betydning. Det kan også forstås som relasjonens betydning for et aktivt og velfungerende fagmiljø. Ut fra mine erfaringer fra samlingen syntes det som om deltakerne var i besittelse av gode relasjonelle ferdigheter. Det er således bare å si seg enig med Emma Gad, den danske forfatteren av Takt og Tone, en selvhjelpsbok for borgerskapet i allmenn dannelse som kom ut i 1918, når hun sier at: når samværet foregår mellem hensynsfulde mennesker, så er "takt og tone" ikke nødvendig. Det er de ligeglade, egoistiske eller direkte hensynsløse, der skaber behovet for en formel. Hun viser videre til at: Læge, tandlæge, præst eller lignende burde have en anden der passer deres telefon i modtagelsestiden. Det hænger ikke sammen at drøfte lidelser med patienten og ved siden af veksle repliker angående en skovtur eller en bridgeaften. Så sant, så sant. En takk til Håkon Stenmark og Patric Vogel for god planlegging og et flott gjennomført program. n En forening i utvikling Arne Repål Norsk Forening for Kognitiv terapi har som formål å stimulere interessen for kognitiv terapi i Norge. Det skal informere om fagets anvendelse og utvikling og arbeide for å høyne kvaliteten av terapi og forskning. På foreningens nettside kan en også lese at NFKT skal stimulere til kontakt mellom fagmiljøene, organisere og formidle utdanning av kognitiv terapi for interesserte grupper eller institusjoner og fremme samarbeid og forståelse mellom ulike teoretiske retninger samt mellom ulike profesjoner som arbeider med mental helse. Et aktivt styre Slikt gjør seg ikke av seg selv. For å bidra til å lede og utvikle foreningens arbeid har NFKT et styre. Det består av leder, nestleder, kasserer, tre styremedlemmer og to vararepresentanter. Styret møtes noen ganger i året ved siden av telefonmøter og kontakt via epost. Sist styremedlemmene møttes var 20. mai på Radisson SAS på Gardermoen, Et praktisk sted når deltakerne kommer fra så geografisk spredde områder som Tromsø, Trondheim og Bergen. Ikke fullt så praktisk når man bor i Oslo. Styreleder hadde møtt opp på Radisson SAS i Oslo sentrum. Etter en noe forsinket ankomst uttrykte han glede over å være kognitiv terapeut og dermed slippe å bekymre seg så mye over forsinkelsen. Her må jeg innrømme at jeg i mitt stille sinn tenkte at dersom han hadde bekymret seg noe i forkant hadde han møtt opp på det riktige Asbjørn Søviknes, Bodil Kråkvik, Torkil Berge, Solfrid Raknes, Lene Finnerud (sekretær), Margit Øiesvold, Margaretha Dramsdal, Eli Tønset og Brit W. Backman. 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 En forening i utvikling Bokessay Kanonisk eller apokryft? Audun Irgens Psykoseutdanning i Trondheim. Konsentrerte psykiatere og psykologer i Telemark. hotellet, men da hadde han til gjengjeld ikke fått gleden av å benytte seg av kognitive teknikker mot bekymring! Styret har mange saker å behandle. Regnskapet skal skjøttes, det arbeides med en norsk oversettelse av den engelske kognitive foreningens veileder for hvilke ferdigheter den gode kognitive terapeut bør beherske, utdanningsprogrammer skal videreutvikles, eksamensform bestemmes og konferanser planlegges for bare å nevne noe av det som stod på sakslisten denne dagen. Noen saker kan vedtas på styremøtene, andre må det arbeides videre med. Oppgaver fordeles og det avtales nye telefonmøter. Det som før var en liten foreningen som startet på kjøkkenet, for å sitere en tidligere leder, er nå blitt en oppegående organisasjon med et økende antall medlemmer, flere oppgaver og et stort driftsbudsjett. Utdanning og veiledning Utdanning og veiledning i regi av Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi er blitt en omfattende aktivitet som dekker hele landet. Ved siden av innføringskurs for henholdsvis leger og psykologer og utdanning for helsepersonell med treårig høyskole, er det nå startet egne videreutdanningsprogram innen psykosebehandling og innføringskurs for leger i allmennmedisin. Veilederutdanningen er en annen viktig oppgave; med et økende antall fagfolk i utdanning kreves det flere godkjente veiledere. Alt dette krever aktive kurssekretærer, forelesere og veiledere. Noen steder lar dette seg løse lokalt, andre steder blir man avhengig å kunne hente inn forelesere og veiledere fra andre deler av landet. Veilederutdanningen bruker også forelesere fra det engelske kognitive miljøet. Selv har jeg flere ganger truffet kollegaer på flyplasser rundt om kring i landet ute på oppdrag for NIKT. Hvis noen lurer på betegnelsen NIKT, så står den for Nasjonalt Institutt for Kognitiv terapi og er den delen av Norsk Forening for Kognitiv terapi som har ansvar for utdanning og veiledning. Under visning og veiledning er for undertegnede en fin mulighet til å treffe nye kollegaer og fagmiljøer. Det hender også besøket resulterer i stoff til tidsskriftet, eller som her, bilder fra noen av de mange utdanningsprogrammene som er i gang. n Til nå har Judith Becks bok Basics and Beyond fungert som min bibel i kognitiv terapi. Jeg har stadig slått opp i den i terapitimene, og sitert og forlangt den systematisk gjennomgått i veiledning og undervisning. Det har blitt så galt at jeg en gang i en undervisning slo opp på en tilfeldig side for å utlegge den funne tekst, presis som i enkelte miljøers bruk av Bibelen. Nå er B&B i ferd med å bli opphøyet til det gamle testamentet. Jeg har funnet et nytt evangelium i Adrian Wells sin bok av året: Metacognitive Therapy (MCT) for anxiety and depression. Det har gått på samme måte som med B&B. Jeg har kopiert side : Depression Treatment plan, har den liggende ved siden av meg i timene, og følger pliktskyldigst punktene. Jeg har oversatt skjemaet på side 280: Depression case formulation interview til norsk, har det liggende foran meg, gir det samme arket med nummererte firkanter og ellipser til pasienten og følger spørsmålene i intervjuet. I timene ligger boka ved siden av meg. Siden jeg ikke har oversatt annet enn skjemaer, går det på direkten med oversettelse av øvelser i oppmerksomhetstrening og distansert tankeobservering samt diverse eksperimenter. Tross at det er tydelig at dette er nytt for meg tas det godt imot av pasientene, og av kollegene i veiledning. Og det virker! Mirakuløst (for å bli i metaforen om evangelier)? Nei, men fordi det gir pasienter (og veiledningskandidatenes pasienter) redskaper til å ta tak i sine grublinger, bekymringer og unngåelser. I tillegg til anbefaling av Wells sin etter mitt skjønn meget gode og nyttige bok om MCT, er dette også en anbefaling av lærestil. For meg, og det ser også ut til å gjelde mine pasienter og veiledningskandidater, fungerer det å lese en slik håndbok igjen og igjen. Og å bruke den som oppslagsbok direkte i timene ser faktisk ut til å inngi tillit: Han bryr seg om å slå opp for å få det riktig. Metakognitiv terapi Hva er så metakognitiv terapi? Der standard kognitiv terapi er opptatt av tankenes innhold, og å lære pasienten til å vurdere deres sannhetsgehalt, er MCT opptatt av hensiktsmessigheten ved måten du tenker på, ved din tankestil, din tankeprosess. Spørsmål som Hvordan hjelper grubling deg til å få det bedre? er sentrale. Troen på å ikke kunne styre sine tanker testes ved eksperimenter, korrigert for faren ved å falle i tankeundertrykkingsfella, igjen selvsagt lært gjennom et eksperiment ( I tre minutter: Ikke tenke på en blå kanin ). Metoden gir nettopp det navnet tilsier, en tydelig måte til å forholde seg friere referanse n Adrian Wells. Metacognitive Therapy (MCT) for anxiety and depression. The Guilford Press, tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Kanonisk eller apokryft? METAFORSPALTEN Tanker om tanntrekkesmerter Håvard Kallestad til hvordan man tenker. Boka, og metoden MCT, anbefales på det sterkeste, foreløpig som en videre føring av standard kognitiv terapi. Min foreløpig sparsomme kliniske erfaring tilsier som nevnt over at MCT virker, og i boken beskriver studier som bekrefter metodens effekt. Man får også detaljerte oppskrifter på MCTbehandling for GAD, PTSD, OCD og depresjon, samt generelle kapitler om oppmerksomhetstrening og detached mindfulness. Som det vil fremgå av det overnevnte kan metodene brukes rett fram etter boka, selv om det nok vil lønne seg å delta på et seminar i oppstartsfasen. n Jeg forsøker jobbe ut i fra et metakognitivt perspektiv hvor jeg legger vekt på at pasientene forstår forskjellen på å oppleve en automatisk tanke og det å plukke den automatiske tanken opp og gruble over innholdet i den. Som en pasient sa det: "Det er akkurat som om det er masse små røde dotter med ull som ligger rundt meg, men problemet mitt er at jeg plukker opp disse dottene og begynner nøste dem opp inntil de har blitt store, røde ullnøster. Da får jeg enda et problem for da ser jeg ikke noe annet enn dette store ullnøstet fremfor meg." Dette minner om studier som viser at det å bekymre seg fører til øket frekvens av "intrusive thoughts" i lang tid etterpå. Spørsmålet er da om pasienten kan gjøre noe annet enn det å plukke opp ulldottene, for eksempel å la dem være i fred. I metakognitiv terapi vil dette være å la tankene være tilstede uten hverken å forsøke dytte dem bort (eller bruke andre former for tankekontroll-strategier) eller å gruble på dem. Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre. Samtidig fortalte hun om en frustrasjon hun hadde i jobben ved et tannlegekontor. Pasienter ringer og klager over at de har smerter etter at de har trukket tenner. Hun forteller dem at når man trekker en tann blir det smerter, det er ikke noe å gjøre noe med. Men dersom de ikke gjør noe med dette og bare lar det gro i noen dager, vil smerten gå over av seg selv. Etter dette spurte jeg om hun kunne forholde seg til sine automatiske tanker på samme måte som hun ba pasientene forholde seg til tanntrekkesmerter og om hun trodde det kunne ha samme effekt. n Stafettpinnen går videre til Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Lederen har ordet Lederen har ordet Torkil Berge Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå pasienten behov for hjelp i henhold til den kognitiv modellen, og bygger samarbeidet med pasienten på denne forståelsen. I Storbritannia har den engelske foreningen for kognitiv terapi gjort et imponerende og svært omfattende arbeid for å beskrive konkret hvilke kompetanseområder som er involvert i kognitiv terapi. Norsk Forening for Kognitiv Terapi har nå oversatt disse beskrivelsene og bearbeidet dem videre for våre forhold. De vil snart bli lagt ut på våre nettsider, trolig like over sommeren. Beskrivelsene er utarbeidet for britiske helsemyndigheter og programmet Improving Access to Psychological Therapies (IAPT), ved British Association for Behavioural and Cognitive Psychotherapies, og med Anthony D. Roth og Stephen Pilling som redaktører. En rekke fremstående britiske kognitive terapeuter og forskere satt i redaksjonsgruppen, ledet av Philippa Garety, og med blant annet Aaron T. Beck, David Clark, Anke Ehlers, David Barlow, Tom Borkovec, Michelle Craske, Rick Heimberg, Steve Hollon, Patricia Resick, Mark Freeston og Gail Steketee som rådgivere. Det er gitt en utfyllende og detaljert beskrivelse av hvilke forventninger til kunnskap og ferdigheter som stilles til terapeuten innenfor alle de fem kompetanseområdene. Her følger noen stikkord om hva det dreier seg om. «Det er gitt en utfyllende og detaljert beskrivelse av hvilke forventninger til kunnskap og ferdigheter som stilles til terapeuten innenfor alle de fem kompetanseområdene.» 1. Generelle terapeutiske ferdigheter Kognitiv terapi bygges på en behandlingsallianse preget av aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål. Terapeuter som oppnår gode resultater, beskrives gjerne av pasienter som respektfulle, empatiske, varme og ekte. Terapeuten skal ha oppdatert kunnskap om psykiske lidelser og forsvarlig praksis i forhold til lover og etiske retningslinjer for klinisk virksomhet. 2. Grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi Terapeuten skal kunne formidle begrunnelsen for og hovedprinsipper i behandlingen. Dessuten bør terapeuten kunne samarbeide med pasienten om å sette opp en prioritert agenda for hver time, foreta aktiv problemløsning i timen og videreføre denne læringen mellom timene i form av utforsking og trening i hjemmesituasjonen. 3. Spesifikke teknikker i kognitiv terapi Noen behandlingsteknikker danner kjernen i de fleste former for kognitiv terapi. Eksempler er utforsking av tankemåter gjennom sokratiske spørsmål, bruk av atferdseksperimenter, eksponeringstrening og tilbakefallsforebygging. 4. Problemspesifikke intervensjoner Det er utviklet kognitive tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser. Eksempler er depresjon, sosial angstlidelse og posttraumatisk stressforstyrrelse. De ulike behandlingsmodellene inneholder en rekke spesifikke teknikker og prosedyrer som den kognitive terapeut bør kunne beherske. På våre hjemmesider vil du finne beskrivelser av hovedpunktene i de mest sentrale modellene. 5. Metaferdigheter Metakompetanse er å kunne integrere alle de ulike nivåene av terapeutiske ferdigheter og tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. Terapeuten bør kunne integrere teori og praksis. Det innebærer fleksibel tilrettelegging samtidig som man sikrer at de relevante komponentene i behandlingsmodellen blir inkludert på en konsistent og meningsfull måte. Kognitiv terapi utøves av helsepersonell, og mange av ferdighetene bygger på kompetanse terapeuten har tilegnet seg gjennom sin grunnutdanning. Noen ferdig heter vil være særlig nært knyttet til personlige egenskaper ved terapeuten, for eksempel evnen til å innta en konsekvent varm og empatisk holdning, og å være kreativ og oppfinnsom i samarbeidet med pasienten. I foreningens videre- 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Lederen har ordet «Beskrivelsene er ment som er redskap for utvikling av kompetanse i kognitiv terapi.» utdanningsprogrammer vektlegges trening i ferdigheter i kognitiv terapi og i å styrke terapeutens evne til å integrere teori og praksis. Sentralt her er evnen til å sammenknytte alle de ulike nivåene av terapeutiske ferdigheter, etablere en terapeutisk allianse og tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. De ulike videreutdanningsprogrammene vil i forskjellig grad omfatte inter vensjoner ved ulike former for psykiske lidelser. Det innebærer at ikke alle de terapeutiske modellene som er beskrevet under problemspesifikke intervensjoner vil være berørt i ett enkelt videreutdanningsprogram. Be skrivelsene er ment som et redskap for utvikling av kompetanse i kognitiv terapi. De er ikke absolutte krav, men må ses som viktige mål å strekke seg mot. Samtidig er beskrivelsene viktig for å vise offentligheten, både publikum, helsemyndigheter og media, hva kognitiv terapi dreier seg om. Dessuten vil det være en sammenfatning skrevet for pasientene og deres pårørende: Hvilken kompetanse du skal kunne forvente fra din terapeut i kognitiv terapi. n Organiser: Croatian Association for Behavioral and Cognitive Therapies Sept. 2009, Dubrovnik, Croatia Congress President Nada AniÊ Chair of Scientific Committee Ivanka ÆivËiÊ-BeÊireviÊ Organizing committee Draæen BegiÊ Nataπa JokiÊ-BegiÊ Anita Lauri Korajlija Josip LopiæiÊ Miranda Novak Tamara Sremec NebiÊ Invited Speakers: Tom Borkovec Michael Bruch David Clark Ricardo Dalle Grave Frank Dattilio Arthur Freeman Miloπ Judaπ Philip Kendall Lars-Göran Öst Costas Papageorgiou Paul Salkovskis Mehmed Sungur Meta Taylor Shaw CALL FOR PAPERS: symposia individual papers pre-congress and in-congress workshops (full-day, half-day) posters clinical case conference meet the expert session Congress Topics: TREATMENT CBT and specific disorders of adulthood Anxiety disorders Panic disorder Phobias Obsessive-compulsive disorders Trauma and PTSD Depression Eating disorders Personality disorders Psychosis Sexual problems Anger and aggression Suicidal behaviour Stress management Addictions CBT in child and adolescent mental health Behavioral problems Anxiety and depression in children Learning difficulties Intellectual and developmental disabilities Parenting skills CBT and health problems Chronic pain management Chronic disease Headache Chronic fatigue syndrome Obesity Sleep disorders New Generation of CBT Metacognitive therapy Mindfulness Acceptance and Commitment Therapy Different forms of CBT Group CBT Couple and family therapy Crisis intervention Self-help TRAINING IN CBT Training programs Supervision Self-development RESEARCH Evidence based treatments Cognition and emotions Metacognition Behavioral analysis Motivation Relapse prevention PREVENTION Registration fee ( ) EABCT Member Non-member Students/Emerging countries Accompaning person Early (before May 15) Middle (from May 16 to August 15) Late/On-site (after August 15) tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Årsberetning 2008 Nasjonalt institutt for kognitiv terapi (nikt) Kognitiv terapi har form av individual-, familie-, gruppeog miljøterapi. Det er utviklet tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser. Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser, som fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også i Norge. I Helsedirektoratets prioriteringsveileder (2008) ble kognitiv terapi ble fremhevet i forhold til de sentrale psykiske lidelsene. Brukerperspektivet er en viktig del av den kognitive tilnærmingen, med vekt på normalisering, formidling av informasjon og utforming av konkrete metoder som kan danne grunnlag for hjelp til selvhjelp. Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) opplever en stadig økende etterspørsel, både fra helsepersonell for utdanning og veiledning, og fra pasienter og pårørende som søker terapeuter som kan tilby slik behandling. NIKTs formål er å koordinere drift og utvikling av utdanninger innen kognitiv terapi. NIKT har egen adresse og fører eget regnskap med offentlig revisjon. NIKT er budsjett- og regnskapsansvarlig overfor styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT). I 2008 ble det holdt 17 kursrekker for leger og psykologer, 9 ble startet og 5 ble avsluttet. Det ble tilsvarende arrangert 36 kursrekker for helsepersonell med treårig høyskole, 21 ble startet i løpet av 2008 og 26 ble avsluttet i løpet av året. I samarbeid med Lægeforeningen gjennomførte vi enda et nytt innføringskurs for leger i allmennmedisin. Disse kursene har mindre omfang enn de vanlige innføringskursene for leger og psykologer. I 2008 arrangerte vi flere videregående kurs i kognitiv terapi for helsepersonell med treårig utdanning. Dette har lenge vært etterlengtet. Den videregående delen består av 80 timer undervisning og 50 timer veiledning. Sammen med innføringskurset er dermed volumet for undervisning og veiledning det samme som ved innføringskurset for leger og psykologer. Vi har satte i gang det første seminaret med tverrfaglig videre utdanning i kognitiv terapi ved psykose, med de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling. I løpet av tre semestre avholdes 8 todagers seminarer, supplert med 30 timers veiledning i gruppe. Det legges vekt på både individualterapi og miljøterapi, spesielt i forhold til stemmehøring, vrangforestillinger og samtidig rusmiddelavhengighet, angst og depresjon. Veilederutdanning, med et nytt kull med 30 kandidater, ble startet i Vi arrangerte i år den fjerde nasjonale samling for veiledere, med 70 deltakere, foredrag av professor Hans Nordahl og psykolog Jon Vøllestad, og erfaringsutveksling mellom veilederne. Styret fikk positive tilbakemeldinger på arrangementet. I de fleste deler av landet arrangeres det regionale veiledersamlinger 2 3 ganger årlig. NIKTs veilederkorps gjør et utrolig viktig arbeid for vår utdanning, og det er en stadig økende etterspørsel etter veiledere. Det er avgjørende at de selv får faglig oppdatering og stimulans. Våre kursrekker er geografisk fordelt over hele Norge. Utgiftene for innføringsseminarene varierer naturlig nok fra region til region, på grunn av reise- og oppholdsutgifter. Vi har valgt å beholde enhetlig kursavgift. Vi forsøker å benytte godkjente veiledere og forelesere som bor i nærområdet. Mange avdelinger i psykisk helsevern innfører kognitiv miljøterapi som et felles opplegg for målrettet og strukturert behandling. Da vi tok initiativ til en inspirasjonsog nettverkskonferanse, var responsen stor, og over 20 avdelinger fra hele landet meldte seg på. Hovedtema er suksessfaktorer for implementering av kognitiv miljøterapi, med vekt på erfaringsutveksling, og målet var etablering av et nettverk for kognitiv miljøterapi. Utøvelse av kognitiv terapi berører fem kompetanseområder: Generelle terapeutiske ferdigheter; grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi; spesifikke teknikker i kognitiv terapi; problemspesifikke intervensjoner; metaferdigheter. I 2008 startet et større arbeid med å beskrive krav og ferdigheter, basert på en rapport av en internasjonal ekspertgruppe. Beskrivelsen vil danne kjernen i instituttets utdanningsarbeid. NIKT utgir Tidsskrift for Kognitiv Terapi, med Arne Repål som redaktør, som utkommer med fire nummer per år. Vi får mange gode tilbakemeldinger på det, og det bidrar sannsynligvis til å styrke miljøet og å øke rekrutteringen. Instituttets virksomhet kan ikke sies å forurense det ytre miljøet. Torkil Berge leder Brit W. Backman kasserer Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Etter styrets oppfatning gir det avgitte resultatregnskapet, balansen og kontantstrømanalysen, med tilhørende noter, fyllestgjørende informasjon om driften og om instituttets stilling per Det er ingen usikkerhet knyttet til årsregnskapet, og heller ingen ekstraordinære forhold som har påvirket regnskapet. NIKT søker hvert år om tilskudd til utdanningsvirksomheten fra Sosial- og helsedirektoratet, og eventuelt overskudd gir fratrekk i tilskuddet. NIKT hadde i 2008 et underskudd på kr Vi har søkt om tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet for å dekke dette, med henvisning til at instituttet har et meget høyt aktivitetsnivå med utgangspunkt i helsemyndighetenes prioriterte satsingsområder. Oslo, 28. mars 2009 Margaretha Dramsdal nestleder Bodil Kråkvik styremedlem Eli Tønseth styremedlem Asbjørn Søviknes styremedlem 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi deltakeren kompetanse

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Revidert januar 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rammer... 3 Målgruppe... 3 Godkjenning... 3 Forutsetning

Detaljer

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi Januar 2012 Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Utdanning i kognitiv miljøterapi går over tre semestre og er på 96 timer undervisning og 30 timer

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) April 2015 VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv miljøterapi

Videreutdanning i kognitiv miljøterapi Videreutdanning i kognitiv miljøterapi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Utdanningens mål er en helhetlig tilnærming i det tverrfaglige samarbeidet, bedre utnyttelse av faggruppenes

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene (revidert februar 2014) Videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdannelse (Trinn 2) I regi av Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Generelle terapeutiske ferdigheter 1

Generelle terapeutiske ferdigheter 1 Generelle terapeutiske ferdigheter 1 Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi og i behandling generelt. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Pasientens

Detaljer

POP tur til Manchester

POP tur til Manchester Nr 5 2012 POP tur til Manchester Onsdag 24 Oktober dro en opplagt POP gjeng tidlig avgårde med fly fra Sola til Manchester. Her skulle vi være i 3 dager for kurs i kognitiv terapi. Været viste seg fra

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn 1 for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdanning

Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn 1 for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdanning 1 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) Februar 2005 (revidert 12. oktober 2013) Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn 1 for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdanning I regi av

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi Januar 2012(rev.nov) Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Utdanning i kognitiv miljøterapi går over tre semestre og er på 96 timer undervisning og

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi 1

Grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi 1 Grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi 1 I kognitiv terapi skal terapeuten ha en grunnleggende kompetanse i å etablere rammene for det terapeutiske samarbeidet. Målet er at terapeuten innledningsvis

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

06-07. Nordlandssykehuset Bodø STUDIEPLAN. Kognitiv terapi. 1 1/2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell

06-07. Nordlandssykehuset Bodø STUDIEPLAN. Kognitiv terapi. 1 1/2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell 06-07 Nordlandssykehuset Bodø STUDIEPLAN Kognitiv terapi 1 1/2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember If you involve

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT

Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT INNFØRINGSSEMINAR I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER LITTERATURLISTE PENSUMLITTERATUR Introduksjon Beck, J. S. (1995). Basic and beyond. New York: Guilford

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn II

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn II Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn II www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Utdanningen skal utvikle deltakerens kompetanse med utgangspunkt

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Metakognitiv terapi ved depresjon

Metakognitiv terapi ved depresjon Fra praksis Kan bli bedre: Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen ved depressive lidelser, men kun halvparten blir friske fra sin depresjon etter endt behandling. Og etter 18 måneder

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Januar 2015

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Nyhetsbrev 5 Kjære medarbeidere, samarbeidspartnere og andre interesserte

Nyhetsbrev 5 Kjære medarbeidere, samarbeidspartnere og andre interesserte Nyhetsbrev 5 Kjære medarbeidere, samarbeidspartnere og andre interesserte Prosjektet Kartlegging og behandling angst hos barn og voksne Vi ønsker i de+e nyhetsbrevet å informere om status for barne- og

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

: Arild Johansen, Robert Deraas, Edgar Hansen, Liv Berit Tordhol og Atle Hagen : Mette Pettersen og Finn Olav Bakken

: Arild Johansen, Robert Deraas, Edgar Hansen, Liv Berit Tordhol og Atle Hagen : Mette Pettersen og Finn Olav Bakken Til Tilstede Forfall : Styrets medlemmer : Johansen, Deraas, Hansen, Liv Berit Tordhol og Atle Hagen : Mette Pettersen og Finn Olav Bakken Møtedato : 18.2.2011 Sted : Rica Hotell Gardermoen Møtenummer

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming - Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: September 2015

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Assistert internettbehandling: Fra forskning til klinisk praksis

Assistert internettbehandling: Fra forskning til klinisk praksis Assistert internettbehandling: Fra forskning til klinisk praksis Tine Nordgreen Psykologspesialist, førseamanuensis Haukeland Universitetssykehus Universitetet i Bergen Angst og depresjon 40% får en psykisk

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Spesifikke ferdigheter i kognitiv terapi 1

Spesifikke ferdigheter i kognitiv terapi 1 Spesifikke ferdigheter i kognitiv terapi 1 Noen behandlingsteknikker danner kjernen i de fleste former for kognitiv terapi. Eksempler er utforsking av tenkemåter gjennom sokratiske spørsmål, bruk av atferdseksperimenter,

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer