2. Intranett tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. Intranett tjenester"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intranett tjenester Arne B. Mikalsen, oppdatert av Ole Christian Eidheim Lærestoffet er utviklet for faget LV464D Lokale informasjonstjenester 2. Intranett tjenester Resymé: I denne leksjonen skal vi se på den teknologien som "bærer" intranettet, altså datanettverket. Vi skal også se på noen av de tjenestene i nettet som vi bygger sammen for å bygge opp et intranett. Innhold INNLEDNING... 1 TEMA OG BAKGRUNN LÆRESTOFF... 2 TEKNOLOGI... 3 NETT, PROTOKOLLER OG PROTOKOLLSTAKKER. TCP/IP... 3 Protokoller... 3 Protokollstakker - TCP/IP... 3 NETTOPOLOGI OG NETTSTRUKTUR INTERNETTVERK, INTERNETT, INTRANETT OG EKSTRANETT OPPSUMMERING SÅ LANGT HØYERE LAGS PROTOKOLLER... 8 HTTP... 8 FTP... 9 SMTP... 9 POP... 9 TELNET/SSH... 9 ANDRE STANDARDER TJENESTER I ET INTRANETT OVERORDNET SYN TRADISJONELLE INTERNETT-TJENESTER E-post Web Chat FTP OPPSUMMERING Innledning Denne leksjonen er den mest tekniske leksjonen av alle i dette faget. Vi må ha et visst teknologisk grunnlag for at det skal være forsvarlig å gå videre med designprinsipper i intranett. Nå er det jo slik at mange av dere studenter har tatt flere ulike fag hos oss, og deler

2 Intranett tjenester side 2 av 12 av stoffet i denne leksjonen vil være overlappende med stoff fra andre fag. Se da på denne leksjonen som en repetisjon på tidligere gjennomgått stoff. Det er vanskelig å unngå overlapp fullstendig mellom fag når vi har en så stor fagportefølje. Tema og bakgrunn. Denne leksjonen består av to deler Litt om nettverksteknologi. Om tjenester i et intranett Nettverksteknologien er det som gjør at informasjon kan gjøres tilgjengelig på arbeidsstasjoner der brukerne er "uavhengige" av den geografiske plassen de har valgt som sin arbeidsplass. Nettet skal ideelt sett være usynlig for brukerne og har lite direkte med selve informasjonstjenestene å gjøre. Nettet er den plattformen vi skal legge informasjonstjenestene oppå. Hvordan nettet virker (og kanskje hvordan det ikke virker) er svært viktig for kvaliteten og funksjonaliteten til det tjenestetilbudet vi vil gi. Når vi i en senere leksjon skal se på sikkerheten i det informasjonsnettet vi bygger, finner vi at mange av de tingene vi må ta hensyn vil er rotfestet i det underliggende nettet. Når det kommer til temaet "Tjenester i et intranett", så legger vi i begrepet "tjenester" de "nettjenestene" vi benytter oss av for å få tak i informasjon. Med fagtittelen "Informasjonstjenester" har vi inkludert selve informasjonen i tjenesten - det vil si at tjenesten er å kunne samarbeide om og i et prosjekt via nettet, mens vi i denne leksjonen betrakter tjenesten som det å kunne overføre filer eller det å kunne sende og motta e-post. Dette er i så måte en viktig forskjell på hvordan teknologistoffet vinkles i dette faget i forhold til andre fag (jf det som ble sagt i innledningen om overlapp mellom fag). Tjenesten "prosjektsamarbeid", eller "gruppesamarbeid" på sin side består av en sammensetning av flere basistjenester, blant annet filoverføring og e-post. Lærestoff Hvor finner du så trykt materiale eller hva er "lærebok" i dette stoffet. Nå er det som kjent ikke noe lærebok i Lokale informasjonstjenester svaret blir derfor (som i alle de andre leksjonene) at det ikke er noe spesifikt lærestoff knyttet til leksjonen. Leksjonen står for seg selv. Hvis du har tatt fag innenfor nettverk eller datakommunikasjon (hos oss eller andre høgskoler) tidligere, vil du finne stoff i disse fagene. Det er likevel ikke så viktig. De har alle den mer tradisjonelle vinklingen på tjenestestoffet (som vi ikke vektlegger i dette faget). Den viktigste kilden til "trykt" materiale vi derfor være Denne leksjonsteksten Internett/web

3 Intranett tjenester side 3 av 12 Teknologi Nett, protokoller og protokollstakker. TCP/IP Kobler vi sammen datamaskiner med utstyr som gjør at maskinene kan utveksle data, har vi et datanett. Dette nettet kan vi bygge på flere måter, både hva teknologi angår og også når det gjelder topologi. For å sortere ut det siste - topologien først, så har vi begreper som stjernenett, ringnett og bussnett. For oss spiller det liten rolle hvilken topologi nettet har, bare det virker. En annen sak er at topologien til nettet kan ha betydning for framkommelighet og transportkapasitet for nettet. Vi skal derfor se på noen sider av nettopologi i et eget avsnitt. Protokoller Når to enheter skal kommunisere må de bruke samme "språk". Det betyr både at de må bruke samme måte å kode dataene på, og at de må bruke den samme måten å utveksle informasjon om selve datautvekslingen, for eksempel måten å angi hvem som skal motta dataene (adressering), si fra at en ny melding starter, melde fra om størrelsen på en melding, eller etterlyse manglende data i en datapakke. Disse avtalte samarbeidsreglene kaller vi protokoller. Hvis vi ser litt nærmere på nettene våre kan de bestå av en blanding av teknologier som tilsynelatende skulle gjøre det vanskelig å sette opp like regler for alle deltakere i et nett. En bærbar PC med et modem for mobilt samband skal kunne utveksle data med en tjenermaskin som står i et nett i et maskinrom med et nettverk basert på optisk fiberkabel. Vår bærbare PC skal ikke trenge å vite hvordan nettet til serveren er bygget opp. For å få til dette bygges datakommunikasjonssystemene opp ved hjelp av flere protokoller som er satt sammen i protokollstakker. 1 Protokollstakker - TCP/IP For å kunne kommunisere med "ukjente" via nettet kommuniserer enhetene via standardiserte protokoller. Når to modem kommuniserer, bruker de standardiserte protokoller og når nettkortet til en arbeidsstasjon i et lokalnett kommuniserer med nettkortet i en server på det samme nettet, bruker de standardiserte protokoller. Noen av protokollene ser data som enkelttegn uten å bry seg om hvordan tegnene er sammensatt til større grupper (for eksempel linjer, poster i en database eller websider). Andre protokoller betrakter data i enheter som for eksempel datablokker med et gitt antall tegn, med feilkontroll og med mekanismer for å rette feil eller å sikre feilfri overføring ved å sende blokker med feil på nytt. Når vi skal sende filer mellom to maskiner ved hjelp av filoverføringsprotokollen ftp, må de to maskinene begge bruke/forstå denne protokollen. Hvis den ene maskinen bruker et modem for å koble seg til nettet så vil datastrømmen gå via en kjede av overføringsledd der hvert ledd bruker en protokoll for å kontrollere datastrømmen gjennom leddet. Vi kan også tenke oss at protokollene er hierarkisk ordnet der modem til modemprotokollen ligger på et lavere lag enn filoverføringsprotokollen. Vi kan prøve å illustrere det med en figur: 1 Strengt tatt kan vi få til dette uten protokollstakker. Fordelen med en (modulær) stakkoppbygging forklares lengre ned.

4 Intranett tjenester side 4 av 12 Protokollene i maskinen bygger på hverandre idet en protokoll/et protokollprogram mottar eller sender data til et annet protokollprogram 2 En slik stabel av protokoller/protokollprogram kaller vi en protokollstakk. For ett lag i stakken på en maskin spiller det ingen rolle hvilke enheter eller protokollprogram som ligger lengre ned eller opp i stakken. Hvert program ser bare nærmeste lag over og under seg. For vårt filoverføringsprogram/protokollprogram er det usynlig om det er et modem med en modemprotokoll som ligger nærmest "kabelen" på maskinen eller om det er et nettkort med dette kortets protokollprogrammer. Det betyr altså at vi kan bygge opp nett med maskiner som bruker forskjellig teknologi og forskjellig nettilknytning så sant endeprotokollene i maskinen er de samme. Vi ønsker å ha mange tjenester i nettet vårt, for eksempel både filoverføring, e-post og weblesing. Det ville være upraktisk om vi skulle ha en full protokollstakk for hver av disse tjenestene. Vi bygger derfor opp systemet slik at vi har en felles plattform et sted i protokollstakken for alle tjenestene våre. Den vanligste plattformprotokollen i den typen nett vi skal behandle er IP eller Internett-Protokollen. IP er en av protokollene i en gruppe av protokoller som hører sammen i en protokollfamilie. Denne familien kalles TCP/IP etter to av protokollene i familien, TCP (Transmission Control Protocol) og IP. Plattformlager i stakken er IP. Det betyr at vi kan tegne en slik figur 3 2 Protokollprogrammene kan både være program vi har på harddisken, de kan være innbrent i ROM eller laget i maskinvaren, for eksempel i et modem. 3 Figuren er forenklet fordi blokkene over IP strengt tatt er bygget opp av flere lag som delvis er felles for flere av tjenestene.

5 Intranett tjenester side 5 av 12 For sluttbrukerne har det ingen betydning hav som ligger under plattformen så lenge det er installert en IP-plattform på maskinen som virker. Nettverket under skal prinsipielt være usynlig for brukeren. Vi pleier å tegne dette med en "nettsky" For administratorene, for den som skal planlegge nettet og legge informasjon ut på nettet, har utseendet av det underliggende nettet mye å bety. Det er fordi dette nettet ikke er et ideelt nett med uendelig overføringshastighet. Topologien og oppbyggingen av IP-nettet har betydning både for tilgjengelighet og sikkerhet for informasjonen.. Det er ikke likegyldig hvor vi fysisk plasserer den maskinen som skal huse informasjonen vi vil gjøre tilgjengelig i nettet. Vi skal derfor se litt på topologien og strukturen til selve nettet. Nettopologi og nettstruktur. Vi påstår altså at oppbyggingen av nettet under IP-protokollen stort sett er usynlig for brukerne av tjenestene, og skal være det. De ser resursene som resurser i nettet eller på maskiner/tjenere i nettet. Maskinene har en adresse eller et navn, men dette navnet sier lite om nettet oftest mer om hvem/hvor maskinen er plassert.

6 Intranett tjenester side 6 av 12 Hvis nå nettet var et ideelt nett, med uendelig overføringshastighet og uten andre begrensninger enn de vi bestemte for selve resursen, kunne vi plassere informasjonsbasene våre uten å tenke på nettets topologi. Slik er det ikke. Nettet er ikke "ideelt". Nettet har kapasitetsbegrensninger, flaskehalser, tilgangsbegrensninger og andre begrensninger som gjør at vi må ta trafikale hensyn når vi plasserer informasjonen. Hvis vi starter med et lokalnett eller et LAN, så er det bygd opp av kabler, sammenkoplingsenheter og protokoller som har en begrensning både i fysisk utstrekning og i transportkapasitet av data. Den enkleste måten å bygge det opp på er å knytte sammen alle maskinene slik at alle kommuniserer inn på den samme fysiske eller logiske kabelen. Hvis flere forsøker å sende data samtidig opptrer kollisjoner på kabelen, og elektronikken sørger for å sende data på nytt (retransmisjoner). Hvis datatrafikken på et slikt lokalnett blir for stor, vil det bli mange kollisjoner, mange retransmisjoner og lav transportkapasitet. Hvis informasjonstjeneren vår står på dette nettet vil de som bruker den få dårlige responstider og sein dataoverføring. Selve nettet er da blitt en flaskehals. Ved å konstruere om dette lokalnettet med for eksempel svitsjer kan vi unngå kollisjonene på nettet. En eventuell flaskehals kan da flytte seg fra selve nettet til nettkortet til tjeneren og eventuelt programvaren i tjeneren. Kablene i lokalnettet vårt har en begrensning i fysisk lengde. Årsaken er både elektrisk (kapasitans og motstand) og transporttid for datapulsene i kabelen. Det betyr at vi kan ikke bare sette på forsterkere og tøye kabelen i det uendelige. For å utvide nettet geografisk må vi dele nettet i to eller flere subnett og knytte dem sammen med spesielle enheter (broer eller rutere) og datakommunikasjonslinjer. Figuren illustrerer dette A B Disse enhetene og disse linjene har lavere dataoverføringskapasitet enn selve nettet. Det betyr at hvis informasjonskilden ligger på "nett A" og de fleste av informasjonsbrukerne på "nett B" så vil forbindelsen mellom nettene kunne være en flaskehals. Tilsvarende vil mye "annen trafikk" over forbindelseslinja enn våre informasjonstjenester kunne gjøre tilgangen til informasjonskilden dårligere. Hvis informasjonskilden befinner seg på nett B og dette nettet er overbelastet så vil brukerne på nett A oppleve informasjonskilden som treg selv om nett A har liten belastning og gode trafikkforhold. Oppdeling av nett i subnett med sammenbindende komponenter brukes ikke bare for å kunne forlenge nettet geografisk. Metoden brukes også for å dele opp nettet trafikkmessig, administrativt og sikkerhetsmessig. Den sikkerhetsmessige oppdelingen kan bety at visse deler av nettet bare er tilgjengelig for bestemte brukere, fra bestemte andre subnett eller at ikke alle tjenester slipper gjennom forbindelsen. Det siste vi skal ta med i denne topologidelen er større og mer sammensatte nettverk. Det betyr at nettverk kan være satt sammen av mange subnettverk med sammenbindende komponenter mellom, som på figuren

7 Intranett tjenester side 7 av 12 A B C D E F G Vi merker oss to ting. Datastrømmen fra ett nett, for eksempel "nett A" til et annet (nett G) må gå i transitt via flere andre nett. Transittrafikken må konkurrere med den lokale trafikken i disse nettene. Det kan gi flaskehalser for trafikken mellom informasjonstjener og bruker dersom vi plasserer informasjonstjenerne uheldig. Det kan være flere alternative ruter fra ett nett til et annet. Med riktig design av nettet kan det bety både høyere kapasitet på grunn av fordeling av trafikken, og sikring mot brudd i forbindelsen hvis en forbindelseslinje skulle gå ned. Til slutt må vi understreke at denne topologien skal være usynlig for brukeren. For de som skal plassere informasjonskildene i nettet er det viktig å ta hensyn til hvordan nettet ser ut. Det betyr at de som planlegger informasjonstjenestene og de som planlegger det fysiske nettet må samarbeide om implementasjonen av informasjonsnettverket. Vi skal komme nærmere tilbake til dette i en senere leksjon Vi skal så ta med oss noen flere begrep når det gjelder nettverket - internettverk, Internett, intranett og ekstranett. Internettverk, Internett, intranett og ekstranett. De nettverkene vi omtalte i forrige kapittel var internettverk 4. Det betyr nettverk som er bygget opp av flere subnettverk. Internett - med stor "I" 5 - er det store åpne internettverket som "alle" kan være tilknyttet. Det bruker protokollen IP som basisplattform. Internett er et globalt, åpent nettverk som de som ønsker det kan knytte seg opp mot på en eller annen måte. Definisjonene av et intranett er mange og ikke helt samsvarende. Her skal vi bare se på den fysiske basis for et intranett, nemlig et nett/internettverk som er basert på protokollplattformen IP og protokollfamilien TCP/IP. Nettet kan være helt atskilt fra Internett. I mange tilfelle er imidlertid intranettet koblet til Internett via sikkerhetssluser. Disse sikkerhetsslusene kan være av flere typer, fra enklere filtre, via brannvegger til sluser som for eksempel bare slipper gjennom e-post og da samtidig kontrollerer vedleggene til e-posten for ulovlig eller skadelig innhold. Det siste begrepet er ekstranett. Et annet begrep i forbindelse med dette er VPN eller Virtual Private Network. Det betyr at vi bruker det åpne Internett som ett av transittnettene mellom deler av vårt interne nett. I figuren over kan vi for eksempel tenke oss at nettene "A" til "F" 4 Legg merke til den lille i-en. 5 - altså et egennavn.

8 Intranett tjenester side 8 av 12 hører til vårt "firma" sitt interne nettverk mens nett "G" er det åpne Internett. Hvis nett "F" hører til firmaets kontor i Taiwan og resten ligger i Norge, så er transporten fra Taiwan til Norge via Internett nesten gratis. Vi slipper å leie linje. Prisen vi må betale er spesielle rutere med kryptering og sikkerhetsmekanismer. Dette kan gi lavere overføringskapasitet. Oppsummering så langt. Vi tar en oppsummering av det vi nå har bygget opp: De nettverkstjenestene som brukerne ser - og bruker bygger på en plattform som er en protokoll. Denne protokollen gjør at våre tjenesteprogrammer kan kommunisere med tjenesteprogrammer som befinner seg på andre maskiner og som er knyttet til nettet med samme protokoll 6. For de nett vi skal legge informasjonssystemene på er denne protokollen IP som er en del av TCP/IP-familien. Oppbyggingen og strukturen/topologien av selve nettet under IP-protokollen er stort sett usynlig for brukerne så snart de har startet IP-programvaren. De ser alle resursene som resurser i nettet (på en maskin i nettet) uten å se oppbyggingen av nettet. Når vi som planleggere og administratorer skal plassere tjenestene og informasjonskildene i det fysiske nettet, må vi ta hensyn til den fysiske oppbyggingen av nettet. Dette har betydning både for de trafikkmessige forhold, og dermed hastigheten, og for de sikkerhetsmessige forholdene. Høyere lags protokoller Vi har da en basisplattform som vi kan plassere tjenester oppå. Plattformen består av datamaskiner med et protokollprogram med protokollen IP. Under protokollen og mellom maskinene ligger et nett som er usynlig for brukerne. Hvis tjenesteprogram (tilbydere av informasjonstjenester) og brukerprogram skal kunne kommunisere må de også bruke standardiserte protokoller. Det typiske for tjenestene i et intranett er at de bruker de åpne 7 protokollene fra TCP/IP-familien. Dette er protokoller som ligger "oppå" IP-protokollen i stakken. Som eksempel så vil protokollen ftp kommunisere med protokollen tcp som så igjen kommuniserer med IP. Vi skal bruke noen ord på de vanligste av disse, og da de som ligger nærmest brukeren og er synlig for brukeren.. HTTP HTTP - (Hyper Text Transfer Protocol) er hovedprotokollen mellom en Web-leser og en Web-tjener. Selve web-sidene er skrevet i et skriptspråk (HTML). HTTP (protokollen) har som oppgave å styre overføringen av websider, data fra web-formularer (forms), forespørsler etter web-adresser og andre data. Protokollen er en "altmuligprotokoll" som kan brukes "til det meste", også til for eksempel filoverføring. Den er ikke like effektiv til ren filoverføring som spesialiserte protokoller som ftp 6 Protokollen er realisert med et protokollprogram i maskinen. Det spiller ingen rolle om programmet i de to maskinene er forskjellig (forskjellig leverandør) så lenge de følger den samme standardiserte protokollen mot nettet (og mot våre program). 7 I motsetning til proprietære.

9 Intranett tjenester side 9 av 12 FTP FTP - (File Transfer Protocol) er en protokoll som er spesielt beregnet for filoverføring. Tjenestene protokollen tilbyr er stort sett manøvrering i katalogtrær og filoverføring med feilkontroll. Protokollen brukes mellom ftp-klientprogram og ftp-tjenere. Web-lesere kan også bruke ftp for å hente filer (laste ned filer). Dette er mer effektivt enn å bruke HTTP. Hvilken protokoll som brukes bestemmes av den som skriver websiden som man "henter fra". Dette er en del av designet av informasjonstjenestene. En ftp-tjener kan tillate "anonyme" brukere å hente filer. Anonyme brukere får tilgang til et eget katalogområde, ikke til resten av tjenermaskinen. Brukere med brukerkonto på tjenermaskinen kan bruke ftp med sitt eget brukernavn og passord for å overføre filer til og fra eget katalogområde. SMTP SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) er den protokollen som brukes for å overføre e-post mellom e-posttjenere/e-posthus. I mange tilfelle brukes den også for å overføre e-brev fra den klienten vi bruker for å skrive e-brevene til nærmeste e-posthus. Selve protokollen bryr seg lite om hvordan selve e-brevet ser ut, om det har vedlegg etc., så lenge avsender og mottakeradressen følger internettstandard. Kontrollen med utseendet på e-brevet gjøres av selve e-postprogrammet. Hvis en webleser brukes som e-postklient kan den bruke SMTP for å levere e-brev til sitt e- posthus. POP POP (Post Office Protocol) brukes av e-postklienter (på arbeidsstasjonene) for å hente og eventuelt levere e-brev til en posttjener. Det kreves brukernavn og passord for henting av e- brev. TELNET/SSH Telnet-protokollen brukes for å logge seg inn på en maskin fra en annen maskin. Klientmaskinen vil da få opp et vindu som er et terminalvindu på den andre maskinen. Brukerne må ha brukerkonto på den andre maskinen og logger seg inn med passord. Eksempel på bruk av telnet kan være å logge seg inn på en databasemaskin, for eksempel et biblioteksystem, og slå opp i basen. Bruk av telnet som protokoll i et moderne informasjonssystem er nå som oftest erstattet av ssh-protokollen som er mye sikrere fordi den kjører med krypterte forbindelser. Andre standarder. Hvis vi skal kunne bruke "åpne" program i intranettet vårt for å bygge et informasjonssystem må også selve dokumentene følge visse standarder. Hvis vi bare skal utveksle informasjon innenfor et lukket system, kan vi i og for seg standardisere på ett eller annet proprietært format og velge de spesielle program som passer til dette. Hvis vi skal kunne velge "billige" program blant "standard Internettprogram" og kunne utveksle informasjon med andre utenfor

10 Intranett tjenester side 10 av 12 vårt lukkede nettverk (for eksempel e-post), så må vi følge standarder for formatet av dokumentene. Andre "standarder" er for eksempel det standardspråket som beskriver en Web-side - språket HTML (HyperText Markup Language) Vi kommer tilbake til noen merknader om standarder litt lengre ned i leksjonen.. Tjenester i et intranett Som vi sikkert har sagt flere ganger, skal vi bruke et intranett til å gjøre de lokale informasjonstjenester tilgjengelige for brukerne, og som "brukerne" kan benytte for å distribuere sin del av informasjonen. Her skal vi først se litt på hvilke nettjenester vi har og hvilke prinsipielle mekanismer som brukes for å dele informasjon. Det Internettet vi har tatt protokoller og en del programvare fra, har også flere informasjonstjenester som vi har tatt inn i intranettet. Disse blir kort kommentert. Så bruker vi noen setninger til å se på mer typiske intranettjenester og tilsvarende tjenester. Overordnet syn Det intranettet skal brukes til er å gjøre informasjon tilgjengelig for deltakere i samarbeidet. Tilgjengeligheten skal være best mulig for de som skal ha tilgang. Det betyr at vi både må ha tjenester som lar oss organisere informasjonen og tjenester som lar oss velge hvem som skal få informasjonen. Når det er gjort må vi ha en tjeneste for meldingsformidling. Informasjon kan hentes og bringes. Prinsippene for "push" og "pull" blir behandlet i en senere leksjon. Det finnes tjenester for meldingsformidling og utvelgelse av mottaker som både er av type "push" og som er av type "pull". Tjeneste må velges etter hva vi ønsker å oppnå. "Hvem" som skal motta meldinger kan være en person, et fåtall utvalgte personer eller "alle". Dette betyr at tjenestene for meldingsformidling kan være av en-til-en, de kan være av type "multicast" (til en gruppe), eller de kan være av type "broadcast" til alle. Igjen må vi velge type etter behov. Så kan det være at vi ønsker å begrense tilgangen til noe av informasjonen. Slike tjenester må også finnes eller være en del av andre tjenester. Tradisjonelle Internett-tjenester Vi ramser opp de vanligste Internettjenestene og klassifiserer dem etter kriteriene over (multicast, tilgangsbegrenset, etc.) E-post E-post er godt kjent for alle. Normalt av type en-til-en. Ved å bruke grupper som mottakere kan meldingene gå til flere. Gruppelistene kan være personlige og ligge på brukers maskin eller være sentralt vedlikeholdt.

11 Intranett tjenester side 11 av 12 Tilgangen til e-brev er i utgangspunktet begrenset til mottakere, men sikkerheten er dårlig. Det betyr at det kan være nødvendig med kryptering. Dette behandler vi senere. "Alt" kan sendes med e-post ved å legge det i vedlegg. Hvis vi oppgir for eksempel e- postadresser eller Web-referanser (URL-er) i e-brev, kan mange e-postlesere hoppe direkte over fra lesing av e-brevet til å vise fram Web-sider. På den måten kan vi koble e-post og andre tjenester i et intranett. Det finnes spesielle tjenester som sender ut gruppebrev (distribusjonslister). Disse virker slik at man sender et e-brev til denne utsenderen og den sender e-brevet til alle som står på distribusjonslista. Web Web antas også godt kjent, og er mye brukt. I tillegg står det mange sider om web-teknologi i resten av kurset. Det er imidlertid svært viktig å merke seg Intranett er ikke synonymt med WWW Vi bruker en webleser som grensesnitt mot en masse forskjellige tjenester. Det er alle disse tjenestene som er intranettet. Web-leseren er grensesnittet. Vi kan for eksempel slå opp i en database med webleseren - eller vi kan bruke en databaseklient (for eksempel Access) direkte. Tjenesten er i begge tilfelle en databasetjeneste, men grensesnittet er forskjellig. Hvis vi ser på den rene Web-tjenesten, så kombineres den også med en del andre tjenester, for eksempel e-post. Vi kan melde oss på en tjeneste der vi blir varslet med e-post når det kommer endringer på en side. Etter at vi har startet webleseren, kan den motta informasjon som vi ber om ved hjelp av pushteknologi. Vi kan også ha tjenester for tilgangsbegrensning knyttet til WWW 8, for eksempel her i e-læringsfagene. Chat Chat, IRC-talk og lignende er gruppesnakk eller en-til-en-snakk via datamaskin. Kommunikasjonen er i sann tid. Utvidelser er å bruke lyd og bilde. Da får vi en videokonferanse (eller desktopkonferanse) over nettet. Vi kan også koble sammen maskinene slik at det den ene "tegner" eller peker på med musa på en maskin også tegnes eller pekes på de andre deltakernes maskin. Slik "Whiteboardprogramvare" kan være en fin sanntidstjeneste som en del (en liten del) av tjenestene i et intranett. Slik sanntidsbruk vil være et tillegg til, eller et komplement til grunnstammen av tjenestene i et intranett. 8 World Wide Web - betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett

12 Intranett tjenester side 12 av 12 FTP FTP for filoverføring ligger gjerne under mye av de filoverføringene som gjøres via weblesere. FTP er en bedre tjeneste enn filoverføring direkte i WWW sin http-protokoll. Tilgangen til dokumenter med ftp kan begrenses med brukernavn og passord. Oppsummering Vi har gått gjennom teknologi og tjenester, og det ble en lang gjennomgang. Noe forsøk på en lang oppsummering prøver jeg ikke på. La meg heller gjøre den kort. Under et intranett må det ligge et datanettverk. Dette er ikke "perfekt". Det har blant annet begrensninger på kapasitet. Det kan forekomme flaskehalser på enkelte steder i nettet, for eksempel i en overføringslinje mellom to "lokasjoner". De som planlegger informasjonsstrukturen i intranettet og plassere informasjonen på det fysiske nettet må samarbeide med de som planlegger og driver det fysiske nettverket. bare på denne måten kan man unngå at nettets flaskehalser ødelegger for informasjonsflyten i det "logiske intranettet. Intranett er ikke WWW 9. Intranett er mange tjenester fra databaser til e-post, gruppevare 10 og WWW. Det standardiseres ofte på en webleser som brukergrensesnitt. På denne måten "ser" intranettet ut som WWW. Når vi skal velge de tjenestene som sammen bygger intranettet må vi se på hvilke egenskaper de har - og velge tjenester etter behov. 9 World Wide Web - betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett 10 Gruppevare er en fellesbetegnelse på programvare som har til hensikt å muliggjøre samarbeid og kommunikasjon i grupper ved hjelp av informasjonsteknologi. Eksempler på dette kan være e-post, felles elektronisk kalender, arbeidsflyt-systemer og chat-systemer.

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

Email og WWW. Erik Hjelmås, HiG. 22. juni 2000

Email og WWW. Erik Hjelmås, HiG. 22. juni 2000 Email og WWW Erik Hjelmås, HiG 22. juni 2000 1 Mål 1. Beherske bruk av email med mailprogrammet Eudora Light, og vite litt om hva slags forskjellige måter du kan benytte mail på og hvilke tjenester du

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN). Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og

Detaljer

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. 1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,

Detaljer

Kap 3: Anvendelser av Internett

Kap 3: Anvendelser av Internett Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

1. Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel

1. Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverksteknologiske forutsetninger for e- handel Kjell Toft Hansen 16.07.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LV377D e-handel 1. Nettverksteknologiske

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

Det samme som World Wide Web Et lokalnett (LAN) Et verdensomspennende nettverk Startsiden til et nettsted. Hva betyr forkortelsen HTML?

Det samme som World Wide Web Et lokalnett (LAN) Et verdensomspennende nettverk Startsiden til et nettsted. Hva betyr forkortelsen HTML? 1 1 Fasit OK teorioppgaver Internett Hva er Internett? Det samme som World Wide Web Et lokalnett (LAN) Et verdensomspennende nettverk Startsiden til et nettsted HTML Hva betyr forkortelsen HTML? HelpTool

Detaljer

Sikkerhet og internett. Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet

Sikkerhet og internett. Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Sikkerhet og internett Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Stoler du på denne mannen? 28.01.2009 Om sikkerhet på Internettet ved Hans Nordhaug 2 Jepp Derfor fant du i januar

Detaljer

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stein Meisingseth 06.08.2004 Opphavsrett: Forfatter og

Detaljer

Sikkerhet og internett

Sikkerhet og internett Sikkerhet og internett Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Stoler du på denne mannen? 25.01.2008 Om sikkerhet på Internettet ved Hans Nordhaug 2 1 Nei? Og likevel er du på

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Intro til WWW, HTML5 og CSS

Intro til WWW, HTML5 og CSS Intro til WWW, HTML5 og CSS Håkon Tolsby 20.08.2015 Håkon Tolsby 1 World Wide Web Webserver: Programvare som distribuerer websider og/eller maskin hvor programmet kjører Webbrowser (nettleser): Program

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA Innhold 1. Forord... 2 2. Definisjoner... 3 3. Innledning... 4 3.1 Bakgrunn og formål... 4 3.2 Målsetting og avgrensninger... 4 4. Detaljert beskrivelse... 8 4.1 Funksjonelle

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Sist endret: 2004-12-01 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 NYTTEVERDI WEBHOTELLTJENESTER FRA TELENOR... 3 2 FUNKSJONALITET... 4 2.1 INNHOLD

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INSTRUKS FOR BRUK AV INTERNETT OG E-POST Vedtatt av administrasjonsutvalget i Levanger XX.XX.XXXX Vedtatt av administrasjonsutvalget i Verdal XX.XX.XXXX

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

FRC-Feeder-E. Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.9

FRC-Feeder-E. Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.9 FRC-Feeder-E Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.9 Installasjon FRC-feeder skal installeres på den computeren hvor dataene ligger. Les mer om dette under

Detaljer

Veileder for bruk av tynne klienter

Veileder for bruk av tynne klienter Veileder for bruk av tynne klienter Dette dokumentet er en veileder for bruk av terminaltjener/klient (tynne klienter) for å skille samtidige brukerrettigheter i åpne og sikre soner. April 2005 Postadresse:

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Brukerveiledning for SI Norge Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Innhold Hva finner du hvor?...s. 2 Ordliste..s. 3 Innlogging til Umbraco...s. 4 Opprette ny artikkel.s. 5 - Skrive tekst og laste

Detaljer

1. Intro om System Center

1. Intro om System Center Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om System Center Stein Meisingseth 16.09.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av datasystemer 1. Intro om System Center

Detaljer

FRC-Feeder-E. Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.11

FRC-Feeder-E. Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.11 FRC-Feeder-E Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.11 Installasjon FRC-feeder skal installeres på den computeren hvor dataene ligger. Les mer om dette under

Detaljer

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA Sist oppdatert 18.02.2010 INNHOLD INNHOLD... 1 HVA ER CABINWEB... 2 HVA KAN DU BRUKE CABINWEB TIL?... 3 HVA ER NYTT I CABINWEB VERSJON 2.0...

Detaljer

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter Installasjonsveiledning Phonzoadapter Side 1av 8 Copyright Phonzo AS Installasjonsveiledning Phonzoadapter Dato: 08.02.2006 Versjon 2.0 Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 2 DERSOM DU HAR LEDIG NETTVERKSKONTAKT...

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Juli 2014 Graving og kabling 4 Plassering av hjemmesentral Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Alt du trenger å vite om bruken av Altibox Fiberbredbånd 1 Altibox Fiberbredbånd 1 Kobling til

Detaljer

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ )DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU 3RVWERNV 6NLHQ ΑΒΒ ,QQOHGQLQJ FastPlan er laget for å kunne brukes på PCer med Windows 95/98/2000 og NT operativsystem. FastPlan er tenkt som et verktøy

Detaljer

DIPS Communicator 6.x. Installasjonsveiledning

DIPS Communicator 6.x. Installasjonsveiledning DIPS Communicator 6.x Installasjonsveiledning 11. oktober 2010 DIPS Communicator DIPS Communicator er en markedsledende kommunikasjons- og integrasjonsløsning for helsesektoren i Norge i dag. Systemet

Detaljer

1 E-post og web-browsere

1 E-post og web-browsere Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 7.2.2006 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 1 1 1.1 Programmer for web og e-post.........................

Detaljer

CLIQ Remote. Telenett

CLIQ Remote. Telenett CLIQ Remote Telenett Når sikring av telenettet er avgjørende Det krever en stor innsats og et godt dekkende nettverk av mobilantenner rundt omkring i landet, hvis kundene skal ha glede av mobile og trådløse

Detaljer

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Informasjon om ProMed og online booking... 2 Systemkrav... 2 Internettoppkobling (hvis du bruker Norsk Helsenett)... 3 Internettoppkobling (hvis du ikke bruker

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Veiledning i bruk av Fjernaksess

Veiledning i bruk av Fjernaksess Veiledning i bruk av Fjernaksess Fjernaksess-tjenesten er til for å kunne benytte sykehus-pcer fra andre lokasjoner, f.eks. hjemmefra eller når du er på reise. Merk! - FØR du tar PCen med deg hjem, må

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

Installasjon av webtjener

Installasjon av webtjener Installasjon av webtjener Installasjon/Konfigurering Installasjon av webtjener Oppsett av kataloger som skal være tilgjengelig på web Spesifisering av aksesskontroll - i henhold til sikkerhetspolitikk

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen.

En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen. Utstyr databasen En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen. Systemet funksjoner: Registrering og behandling av utstyr.

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil vi se på typer brannmurer, konfigurering av brannmurer og IDS

Resymé: I denne leksjonen vil vi se på typer brannmurer, konfigurering av brannmurer og IDS Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Brannmurer og IDS Stein Meisingseth og André Gaustad 15.01.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LO472 Datasikkerhet Brannmurer og IDS Resymé:

Detaljer

CLIQ Remote. Energileverandører

CLIQ Remote. Energileverandører CLIQ Remote Energileverandører Kombinasjon av forskjellige sikkerhetsnivåer gir en unik form for sikkerhet Energileverandører har ofte mange forskjellige former for bygninger som skal sikres, og dermed

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

Hurtigstart guide. Searchdaimon ES (Enterprise Server)

Hurtigstart guide. Searchdaimon ES (Enterprise Server) Hurtigstart guide Searchdaimon ES (Enterprise Server) Innholdsfortegnelse Informasjon før oppsett... 2 Koble til strøm og nettverk... 3 Oppsett av system... 3 Konfigurasjonsveiviser... 4 Sette fast IP

Detaljer

Noen internet protokoller

Noen internet protokoller NSA uke 41 del 2 Protokoller IPv4 adresser MAC adresser IP og TCP header Analyseverktøy Eksempler Nettverksoppsett under Linux Mer om verktøy Innledning til DNS Noen internet protokoller Internet Protocol

Detaljer

IT-REGLEMENT FOR TILSATTE / ENGASJERTE VED KUNSTHØGSKOLEN

IT-REGLEMENT FOR TILSATTE / ENGASJERTE VED KUNSTHØGSKOLEN IT-REGLEMENT FOR TILSATTE / ENGASJERTE VED KUNSTHØGSKOLEN Instruks for bruk av IT-utstyr ved Kunsthøgskolen i Oslo er fastsatt av høgskoledirektøren 1.april 2006. 1 Omfang, forutsetninger 1.1 Dette reglementet

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

Viktig informasjon til nye brukere av Mac-klient fra UiB

Viktig informasjon til nye brukere av Mac-klient fra UiB Viktig informasjon til nye brukere av Mac-klient fra UiB Innholdsfortegnelse Ny Mac-klient fra UiB... 1 Første innlogging... 1 Oppsett av e-post... 2 Oppsett av e-post i Outlook... 2 Oppsett av e-post

Detaljer

Småteknisk Cantor Controller installasjon

Småteknisk Cantor Controller installasjon Cantor AS Småteknisk Cantor Controller installasjon 10.10.2012 INSTALLASJON OG OPPSETT AV CANTOR CONTROLLER 3 Nedlasting av programfiler 3 Nyinstallasjon server / enbruker 3 A. Controller instansen som

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter.

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Denne manualen gjelder for følgende rutermodeller: AirLink 9150 v1, v, v og v4 AirLink

Detaljer

1. Installasjon av ISA 2004

1. Installasjon av ISA 2004 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installasjon av ISA 2004 Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Installasjon av ISA 2004

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Side 1 av 26 Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Oppdatert 26. mai 2008 Siste versjon finnes på vår support side http:///support/ Side 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1. Sjekkliste før feilrapportering Side

Detaljer

IT for medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali

IT for medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali IT for medisinsk sekretær Fredrikstad Internet explorer Program for å komme inn på web sider på www Husk internet er en del mer enn www Nettleser webleser browser Synonym for samme ting. Internett Nett

Detaljer

Kjenn din pc (Windows Vista)

Kjenn din pc (Windows Vista) Kjenn din pc (Windows Vista) Jeg har en Acer Aspire 5739G 1. Hva slags prosessor har maskinen. Min maskin har: Intel(R) Core(TM)2 Duo CPU 2. Hvor mye minne har den. RAM-type: DDR3 RAM (MB): 4 096 Minnehastighet

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup 1 Systemkrav ADSL eller minimum ISDN via router. Ved automatisk backup: Min. Windows XP / 2000 / 2003 (pga. Service) Ved manuellt system: Min. Windows 98 SE NotaPlan Backup bør installeres på den/de maskiner

Detaljer

DOKUMENTASJON E-post oppsett

DOKUMENTASJON E-post oppsett DOKUMENTASJON E-post oppsett Oppsett av e-post konto Veiledningen viser innstillinger for Microsoft Outlook 2013, og oppkobling mot server kan gjøres med POP3 (lagre e-post lokalt på maskin) eller IMAP

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93 90 Testrapport Forord Dette dokumentet er testrapporten for hovedprosjektet, og skal gi en oversikt over all testing utført på systemet under og etter ferdigstilling, samt feil og løsninger gruppen har

Detaljer

AirLink 29150 v6 / AL59300 v6 avansert oppsett

AirLink 29150 v6 / AL59300 v6 avansert oppsett AirLink 29150 v6 / AL59300 v6 avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din AirLink 29150 v6 eller AirLink 59300 v6 ruter. Innhold Side Oppsett av Virtual

Detaljer

1. Installasjon av Windows server 2003

1. Installasjon av Windows server 2003 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installasjon av Windows server 2003 Jostein Lund 10.09.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO468D Windows server for systemansvarlige

Detaljer

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no NHH tilbyr ansatte og studenter ekstern tilgang til NHH-interne ressurser slik som M-området, felles filområder, bibliotektjenester m.m. Tjenesten

Detaljer

CLIQ Remote. Beredskap

CLIQ Remote. Beredskap CLIQ Remote Beredskap Når tiden er en avgjørende faktor Når man har ansvar for innsatsen ved ulykker, branner og naturkatastrofer, er det helt avgjørende at man kommer raskt inn på eiendommen det gjelder.

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

EN PRAKTISK INNFØRING I KRYPTERT E-POST FRA UDI

EN PRAKTISK INNFØRING I KRYPTERT E-POST FRA UDI EN PRAKTISK INNFØRING I KRYPTERT E-POST FRA UDI Asylavdelingen (ASA) i UDI forbereder seg til høsten 2010 der avdelingen skal begynne med fullelektronisk saksbehandling (esak). UDI har innført en løsning

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer