Oppdragsgiver. Damsgårdsveien Rapporttype. Kulturminnegrunnlag KULTURMINNEGRUNNLAG REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Damsgårdsveien Rapporttype Kulturminnegrunnlag KULTURMINNEGRUNNLAG REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN

2

3 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) KULTURMINNEGRUNNLAG REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Kulturminnegrunnlag Revisjon - Dato Utarbeidet av MEE/BKA Kontrollert av BKA Godkjent av Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Forsidebilde: Fergehallen Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN INNHOLD 1. BAKGRUNN Planområdet HISTORIKK Historiske kart KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Begreper og definisjoner Kulturminner totalt Kulturminner bebyggelse Fergehallen Damsgårdsalmenningen Damsgårdsalmenningen Marine kulturminner Kulturminner i nærhet til planområdet Laksevåg kirke KILDER VEDLEGG Tiltak ved Laksevåg kommunehus. Forholdet til marine kulturminner. Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum, Marinarkeologiske registreringer. Damsgårdsveien Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum, Rambøll

5 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) 1. BAKGRUNN I forbindelse med detaljregulering av Damsgårdsveien var det ønskelig å få utarbeidet et kulturminnegrunnlag for planområdet. Data er hentet fra Kulturminnegrunnlag KDP Bergen Havn P , marinarkeologisk registrering gjennomført av Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum i forbindelse med planarbeidet samt søk i tilgjengelige web-databaser på tidligere registreringen: Askeladden Kulturminnesok.no miljostatus.no NGU.no Kart.ivest.no Alle bilder er tatt av Rambøll dersom annet ikke er nevnt. 1.1 Planområdet Området ligger ved Kirkebukten i Laksevåg bydel, Bergen kommune og er om lag 21 daa. Planavgrensingen er fastsatt i samråd med kommunens fagetat. Forslagsstiller er Damsgårdsveien 217 AS i samarbeid med FAV gruppen. Plankonsulent er Rambøll Norge AS. I kommuneplanen er planområdet satt av til byggeområde. I kommunedelplan for Bergen indre havn foreslås det å styrke området som lokalsenter med flere boliger og sentrumsformål. Planområde oppstart Planområdet hører til gården 153 Damsgård Lille, og grenser til gården Damsgård store i sørøst og til Laksevåg i nordvest. Ramboll

6 6 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN HISTORIKK Puddefjorden var fra midten av 1800-tallet et viktig område for ulike industribedrifter og i sterk økonomisk vekst. I perioden 1850 til 1855 økte Bergens handelsflåte med over 50 %, og en stor del av den økende tonnasjen ble levert fra verftene rundt Byfjorden og fra Laksevåg. Kart over Laksevåg fra Plangrense vist med grønt. Kilde: Bergenskart.no Graneverftet på Lakesvåg ble etablert i Knut Sjursen Flage og Andreas Berentsen Aamot gikk begge i lære på Graneverftet, og i 1843 etablerte de seg med hver sin verftsvirksomhet på hver sin kant av Søndrevågen. Laxevaag verft ble stiftet i Laksevaag verft produserte støpegods til skipsbygg- og bygningsindustrien, samt oppvarmingsovner til hus. Verftet engasjerte på det meste inntil 150 arbeidere. Tørrdokken på Tørrisneset ble anlagt av Jens Gran og drevet av Laxevaag Dok Co. Dokken stod ferdig i 1872, men ble senere utvidet flere ganger. Graneverftet, Laxevaag verft og Laxevaag Dok Co ble i 1882 slått sammen til bedriften Martens, Olsen & Co og ble med dette landets største industrielle anlegg med en total arbeidsstyrke på nesten 1500 mann. Laksevågbebyggelsen vokste frem som et resultat av alle industriarbeidsplassene som ble etablert i bydelen. Et kjennetegn med bydelen er den tette sammenhengen mellom arbeidsplassene langs sjøen og boligene i bakkant. I 1885 og 1889 forsvant imidlertid mesteparten av den gamle bebyggelsen på Laksevåg i brann. Etter brannene kunne man regulere sentrum og det skjedde store endringer i bydelen med blant annet plan for bro over Puddefjorden. Puddefjordsbroen ble imidlertid ikke realisert før en god stund senere, i Strandlinjen i området har også endret seg en del gjennom tiden parallelt med behovet for kaiområde. Utdrag fra kart over strandlinjen helt tilbake til år 1000 er tatt med under Selv om Laksevåg har endret seg etter brannene bærer området fremdeles preg av dens historie som verfts- og industribydel, og det er viktig å ivareta strukturen og den industrielle karakteren som gjør disse historiske linjene lesbare. Kilde, utdrag: Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Bergen Havn og Historisk referanser - Trekk fra verfts- og byutviklingshistorien på Laksevåg. Fra reguleringsplan for Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 3 Rambøll

7 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) Historiske kart Under følger temakart utarbeidet av Byantikvaren i forbindelse med Kulturminnegrunnlag for KDPL Bergen Havn. Kartet under viser antatt strandlinje fra år 1000 og frem til i dag. Omtrentlig plassering av planområdet er vist med grønn linje. Man kan se at strandlinjen i planområdet tidligere har gått noe lenger innen enn den gjør i dag. Utdrag fra kart over topografi og tidlig historie. Strandlinje. Kilde: Kulturminnegrunnlag KDP Bergen Havn Ramboll

8 8 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN Videre følger kart over havnebygninger og deres funksjoner. Det eneste bygget på dette kartet som ligger innenfor planområdet er den gamle fergehallen. Den er markert med oransje helt nordvest i planområdet. Utdrag fra kart over bebyggelsesstrukturer. Funksjon. Kilde Kulturminnegrunnlag KDP Bergen Havn Rambøll

9 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) Det siste kartet viser industrielle tekniske kulturminner etter Kun fergehallen er vist innenfor vårt planområde. I kartet ligger det også inne markør for kulturminne. Dette er en feil i grunnlagskartet og skal markere Laksevåg kirke som ligger et stykke utenfor planområdet. Dette er avklart med Byantikvaren. Enkeltobjekt og anlegg. Bygg merket med brun farge viser industrielle tekniske kulturminner etter Kilde: Kulturminnegrunnlag KDP Bergen indre havn Kulturmiljø og kulturminner Ramboll

10 10 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 3.1 Begreper og definisjoner Kulturmiljø og kulturminner omhandler kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Definisjonene under er hentet fra Lov om kulturminner. Kulturminner defineres etter Lov om kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Fornminne vil si enkeltobjekt eller samling enkeltobjekt eldre enn reformasjonen, samt faste fornminner eldre enn 100 år, automatisk fredet som fornminne etter lov om kulturminner. SEFRAK-bygninger: SEFRAK-registeret er kun basert på alder av bygg, ikke verdi eller andre kriterier. I utgangspunktet skal alle bygninger eldre enn år 1900 være registrert, men dette varierer noe. For bygninger eldre enn år 1850 er det lovfestet at man skal foreta en vurdering av verneverdi før det gies tillatelse til å endre eller rive bygningen. SEFRAK- bygningene deles inn i kategoriene: - Meldepliktig ved rivning/ombygging - Annen SEFRAK bygning - Ruin eller fjernet bygning Rambøll

11 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) 3.2 Kulturminner totalt Det er registrert 3 marinarkeologiske kulturminner av ulik status innenfor planområdet. I tillegg finnes det 1 eksisterende SEFRAK- registrert bygg, og 1 fjernet SEFRAK- bygning innenfor området, samt en fergehall med både arkitektonisk og historisk verdi. Det pågår planarbeid for tilliggende område, plan id Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor dette planområdet. Plan id. Igangsatt plan Id Id a 2 1 d b c Oversiktskart. Oransje linje viser avgrensning for naboplan. Kilde: hordaland.miljostatus.no / Askeladden.no Ramboll

12 12 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN Kulturminner bebyggelse Fergehallen Fergehallen ligger helt nordvest i planområdet. Hallen ble bygget i 1937 på oppdrag av Laksevåg Kommunale Ferger, og er tegnet av arkitekt Ole Olsen. Bygget er et rendyrket funksjonalistisk bygg, og var opprinnelig prosjektert som fergehall, forretningsbygg, kontorlokale og verksted. Fergedriften er nedlagt og bygget huser nå Alvøen og Laksevåg Røde kors. I KDP for Bergen Indre havn betegnet som en bygning av høy antikvarisk og arkitektonisk verneverdi, samt av historieformidlende verdi som eksempel på Bergens samferdselshistorie. Hallen er avmerket på kart over enkeltbygg med verneverdi. Den gamle fergehallen sett fra sjøsiden Damsgårdsalmenningen 1 Damsgårdsalmenningen 1 er det tidligere kommunehuset på Laksevåg. Bygget ble oppført i flere etapper mellom og er en typisk representant for den tidens administrasjonsbygg. Bygget er ikke omtalt i kulturminnegrunnlag for Bergen indre havn, men Byantikvaren har i forbindelse salget fra Bergen kommune uttalt at bygget har antikvarisk egen- og miljøverdi samt og arkitektonisk verdi. Som kommunehus utgjør bygget en viktig del av Laksevåg sin historie, og den største verdien er knyttet til bystyresalen med freskomaleri av kunstneren Bjørn Tvedt. Bystyresalen fremstår tydelig i fasaden mot sjøen med sine spesielle vinduer som går over to etasjer. Rambøll

13 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) Damsgårdsalmenningen 1 tidligere Laksevåg kommunehus Bygget er i hovedsak utført i betong og fundamentert delvis med støpte konstruksjoner på fast grunn, delvis på betongsøyler til fast grunn i sjø. Et senere påbygg antas å være utført i lettere konstruksjoner med platekledning Damsgårdsalmenningen 2 Bygget er oppført i 1866 og kommer inn under kategorien Annen SEFRAK-bygning dvs. bygning fra før 1900, gnr/bnr 153/687. Bygget er et eldre trehus i to etasjer. Bygget er trolig renovert i senere tid. Damsgårdsalmenningen 2 Ramboll

14 14 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN Marine kulturminner Det ble i forbindelse med reguleringsarbeidet gjennomført en marinarkeologisk registrering i området utført av Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum den Det ble i forbindelse med tidligere arbeider utført en registrering i samme område den Det ble totalt gjort 3 funn av arkeologiske kulturminner; en dregg, en flaskebunn og et anker. Funnene er markert på kartene. Tekstene som følger er hentet fra rapportene. Sjøområdet ble visuelt registrert, samtidig som det ble sondet ned i sjøbunnen etter større gjenstander som ikke var synlige for dykkeren. Området er preget av mye moderne forsøpling. Sjøbunnen består av kompakt minerogen sand med stein av variabel størrelse. 4 3 V:Undersøkt område markert med grått. Tidligere undersøkt område, markert med rødt. H:Marine enkeltfunn Anker id Under registreringen ble det påvist et anker av Admiralitetstypen. Admiralitetsankeret ble utviklet av Admiral Sir William Parker i 1841 og kom oprinnelig med trestokk. Senere kom det stokk i smidd jern, som er tilfellet her1. Mellom 1880 og 1900 var det et skille mellom ankere som var smidd eller sammenføyd, der smidde ankere var eldst (Pers. med. Arild Marøy Hansen: BSJ). Det er imidlertid vanskelig å se i dette tilfellet da ankeret er preget av korrosjon som gjørkonstruksjonsmåten vanskelig å se. Ankeret er lagt inn i Askeladden med id nr: Funnstedet er målt inn med håndholdt GPS. Koordinat UTM EUREF 89 WGS 84, 32V N Ø Målingen har en feilmargin på 5 meter. Ankeret er automatisk vernet siden det er eldre enn 100 år. Rambøll

15 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) Admiralitetsanker med hoveddimensjoner Løsfunn flaskebunn id Under den visuelle registreringen ble det også gjort funn av en flaskebunn. Den er uten støpekant, har irregulær bunn og inneholder luftbobler. Alle trekkene er alderdommelige og den stammer trolig fra slutten av 1800-tallet da Laksevåg hadde en voksende verftsindustri. Løsfunn, flaskebunn Konklusjon i rapport, funn 1 og 2 Under de marinarkeologiske undersøkelsene ved Damsgårdsveien ble det gjort funn av et skipsanker som er vernet i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 14. Ankeret ligger i ytterkanten av planområdet. Det ble også gjort funn av en flaskebunn som trolig er fra tallet, denne er lagt inn som havneområde uten fredning da den ikke blir satt i sammenheng med andre funn i området. Ramboll

16 16 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN Tidligere marinarkeologisk undersøkelse 2007 Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkologiske registreringer ved det gamle kommunehuset i Laksevåg i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak på gnr 153, bnr 29/478. Det omsøkte tiltaket ville innbefatte inngrep i sjøbunnen i et område med potensial for funn av marine kulturminner, og det ble stilt krav om marinarkeologisk registrering. Det undersøkte området er markert med skravur på kartet under. Innenfor området for flytende brygger ble det gjort et løsfunn av en større dregg fra sent eller tidlig 1900-tall som kommer inn under bestemmelsene om vern av skipslast i Kulturminnelovens 14. Dreggen ble liggende igjen på sjøbunnen. For plassering, se kart under. Det ble ellers ikke registrert eldre marine kulturminner i reguleringsområdet. Kilde: Marinarekologisk registrering Rambøll

17 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) 3.5 Kulturminner i nærhet til planområdet Kulturhistorisk tett trehusbebyggelse Planområdet grenser til et område for kulturhistorisk tett trehusbebyggelse (blå linje). I dette området er det registrert en rekke SEFRAK- bygninger. Av disse bygningene er det 37 bygninger som kommer inn under Annet SEFRAK- bygg (gule) og 4 bygg inn under Meldepliktig ved riving/ombygging (røde). Sistnevnte bygninger har gnr/bnr 153/24, 154/10, 154/8, 154/39. Bygningene er, med unntak av gnr/bnr 153/24 som er et uthus, eldre bolighus i treutførelse. Status: 37 Annen SEFRAK- bygning. 4 Meldepliktig ved riving/ombygging Trehusbebyggelse langs Damsgårdsveien Laksevåg kirke Litt sørvest for planområdet ligger Laksevåg kirkested. Kirken er registrert som Fredet bygning (rosa), og har gnr/bnr 154/5 og lokid Vernetype, listeført objekt, datert tilbake til tallet. Laksevåg kirke er et meget særpreget anlegg, og et tidlig eksempel på en arbeidskirke. Den ble oppført i , og innviet i mai Kirken er en langkirke, opprinnelig med tårn (nå takrytter), over hovedinngangen i nord. Den ble oppført i panelt laft etter Theodor August Fromholzs tegninger Etter omfattende utvendig og innvendig ombygging i perioden er den nå preget av rike nybarokke former. Den har et verdifullt inventar fra byggetiden og senere. Kilde: Kulturminnesok.no Status: Fredet bygning Ramboll

18 18 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN Laksevåg kirke Damsgårdsveien 174 Enda litt lenger øst er det 4 bygninger registrert som bygg som er Meldepliktig ved riving/ombygging. Bygningene ligger på gnr/bnr 154/7, adresse Damsgårdsgt.174: o o o o Bolighus, Vedskjul Hønsehus Lysthus Status: Meldepliktig ved riving/ombygging Rambøll

19 REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN (20) Damsgårdsveien 174. Kilde: Google streetview Ruin Rett vest for Damsgårdsveien 174 er det registrert et bygg inn under kategorien Ruin (grå), gnr/bnr 154/26. Status: Ruin Bergen Mekaniske Verksted BMV (Damsgårdsveien 229) BMV ligger like nordvest for planområdet. Verftet har en bygningsmasse som består av i alt 23 store og små bygninger, 7 kaianlegg, 1 flytedokk og 1 tørrdokk, alle fra slutten av 1800-tallet. Verftet har en sterk identitetsverdi for beboere fra Laksevåg. Området omtales ikke nærmere da det inngår i eget pågående planarbeid.. f. e X Ramboll

20 20 (20) REGULERINGSPLAN FOR DAMGSÅRDSVEIEN KILDER Kulturminnegrunnlag. KDP Bergen indre havn Reguleringsplan for Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 3 Arealis kartdatabase- kulturminner, Riksantikvaren Befaring Miljostatus.no Marinarkeologisk registrering, Bergen Sjøfartsmuseum Marinarkeologisk registrering, Bergen Sjøfartsmuseum Rambøll