Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen. et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen. et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk"

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk

2 Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen Eystein Raude Kaja Winsnes Vox 2010 ISBN Grafisk produksjon: Månelyst as Opplag: 500

3 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 1 Forord Rapporten beskriver erfaringer fra et prosjekt som ble gjennomført i Bastøy fengsel våren I løpet av noen få måneder skulle en gruppe innsatte få opplæring i lesing, skriving og hverdagsmatematikk. Det var viktig at tiden ble brukt mest mulig effektivt, både i og utenfor klasserommet. De innsattes arbeidshverdag skulle fungere både som «pensum» og utprøvingsarena for deltakerne. Lærere fra Horten videregående skole, verkstedsbetjenter fra Bastøy og rådgivere fra Vox utviklet sammen en læringsmodell der deltakernes arbeidshverdag sto i sentrum. Rapporten viser hvordan opplæring i grunnleggende ferdigheter kan knyttes til problemstillinger og tekster i deltakernes arbeidshverdag, og den bekrefter hvor viktig det er å legge til rette for et tett samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Prosjektgruppa i Vox besto av Åge Hanssen (prosjektleder), Camilla Alfsen, Sissel Lyngvær Ramstad, Eystein Raude og Kaja Winsnes. Raude og Winsnes hadde ansvar for den faglige oppfølgingen av prosjektet og har også skrevet rapporten. Vox, april 2010 Innhold 1. Bakgrunn Kompetansemålene...4 Lesing og skriving...4 Hverdagsmatematikk Lese- og skrivekurset...5. Innholdet i lese- og skrivekurset...5. Samarbeidet mellom lærer og drift...5. Oppgaver fra arbeidsplassen...6 Bruk av pc... 7 Betydningen av å treffe et opplevd behov... 7 Resultater fra kurset i lesing og skriving Kurset i hverdagsmatematikk...9 Innholdet i kurset i hverdagsmatematikk...9 Bruk av pc...9 Oppgaver fra arbeid og fritid...9 Kartlegging og evaluering Avsluttende betraktninger Oppsummering... 12

4 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 11 Bakgrunn Bastøy ligger i Oslofjorden og er en del av Horten kommune. Fengselet disponerer hele øya selv om badestranden Nordbukta har status som friområde og enkelte strandsoner er åpne for begrenset allmenn ferdsel. Fengselet sorterer under Kriminalomsorgen Region Sør og er landets største åpne anstalt med 115 soningsplasser, der innsatte med lange eller mellomlange dommer kan sone med en rimelig grad av sikkerhetstiltak. Bastøy fengsel skal gi den enkelte økt selvrespekt og verdiforståelse for en lovlydig og samfunnsnyttig framtid. Fengselet fokuserer derfor på verdier og holdninger knyttet til økologi og humanisme, blant annet gjennom tiltak knyttet til ansvarstrening og de innsattes livsverdier. Arbeidsdriften er sentral i dette arbeidet. Gjennom arbeidstrening skal de innsatte få et bedre utgangspunkt ved løslatelse samt en positiv aktivisering i soningstiden. Omtrent en tredjedel av de innsatte er i lønnet arbeid på fengslingstidspunktet. Derfor er en sterkere tilknytning til arbeidslivet, og dessuten ferdigheter de innsatte trenger for å komme i jobb, et svært viktig satsningsfelt for å hjelpe dem inn i et liv uten kriminalitet etter løslatelse. I samarbeid med Bastøy fengsel ønsket Vox i 2009 å prøve ut nye metoder for opplæring av voksne deltakere i en soningssituasjon. De innsatte skulle få tilbud om kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk, og kursene skulle utformes gjennom et tett samarbeid mellom lærere, Vox og de ansatte i arbeidsdriften på Bastøy. Kursene skulle bygge på kunnskap om hvordan deltakerne brukte skrift og hverdagsmatematikk i egen hverdag. I tillegg skulle kursene bidra til å skape større rom og motivasjon for lesing, skriving og regning i fengselshverdagen. Opplæringstilbudet skulle bygge på erfaringene og kunnskapen som deltakerne hadde med seg fra tidligere. Det var også et viktig prinsipp at det som ble arbeidet med i opplæringen, skulle oppleves som direkte relevant i deltakernes hverdag. Det var ellers viktig at det skulle være mulig å ta i bruk de nye ferdighetene umiddelbart. Opplæringen strakk seg over fire måneder, og deltakerne fikk tilbud om opplæring i lesing, skriving og hverdagsmatematikk på hver sin dag en gang per uke. Øktene varte fra klokka ni og fram til lunsj, og læreren ble igjen en times tid for å besøke deltakernes arbeidsplasser og snakke med

5 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 3 ansatte i arbeidsdriften. Deltakerne ble valgt ut gjennom kartlegging av en stor andel av de innsatte i fengselet. 1 Ved oppstart hadde lese- og skrivegruppa fem deltakere med norsk som morsmål, én deltaker fra Vietnam, én fra Marokko og én fra Kosovo. Hverdagsmatematikkgruppa hadde fra starten fem deltakere. 1 Les mer om kartlegging og tester på

6 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 2Kompetansemålene Lesing og skriving Kurset tok utgangspunkt i Vox kompetansemål i lesing og skriving. 2 Kompetansemålene er utformet for å gjøre det lettere å tilpasse lese- og skriveopplæring til voksne og deres hverdag. Målene skisserer en utvikling over tre nivåer, der nivå 3 tilsvarer avslutningen av grunnskolen. Hvert nivå inneholder kompetansemål innenfor ferdighetsområdene Lese og forstå, Skrive og kommunisere og Utvikle grunnleggende lese- og skrivestrategier. Kompetansemålene er et fleksibelt verktøy som skal kunne tilpasses til ulike målgrupper og sammenhenger, og til den enkelte deltakers individuelle behov. Læreren jobbet i hovedsak med kompetansemål fra nivå 1 og 2 og valgte ut mål som passet til den enkelte deltaker. Læreren brukte i tillegg kompetansemålene til å strukturere egen undervisning og vurdere deltakernes læringsbehov og teksters vanskelighetsgrad. Det rike tekstutvalget hun fikk tilgang til på Bastøy, og alle tekstene deltakerne ønsket hjelp med, ga læreren et godt utgangspunkt for å arbeide med de ulike kompetansemålene. Hverdagsmatematikk Kurset tok utgangspunkt i Vox kompetansemål for hverdagsmatematikk. 3 Kompetansemålene er delt inn i tre nivåer og omhandler ferdighetsområdene Tall, Måling og Statistikk, områder som er felles for alle kulturer. Kompetansemålene inneholder i tillegg eksempler hentet fra arenaene Privatliv og samfunnsliv, Arbeidsliv og Utdanning og opplæring. Disse eksemplene var til stor nytte både i undervisningen og i samspillet mellom skole og verksted. 2 Les mer om kompetansemålene og tilhørende veiledning på no/kompetansemål 3 Les mer om kompetansemålene og tilhørende veiledning på no/kompetansemål * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

7 3 Lese- og skrivekurset 3Innholdet i lese- og skrivekurset Deltakerne ble oppfordret til ta med det de ønsket hjelp med, også dersom det var av privat karakter. Læreren sørget for å sette av nok tid til dette, slik at deltakerne fikk ordentlig hjelp når de tok slike initiativer. En praktisk utfordring mange ba om hjelp til, var å skrive formelle brev og søknader til fengselet. Innsatte må ofte henvende seg skriftlig til fengselet, og behovet for hjelp med dette kom tydelig fram i kursperioden. De innsatte hadde også behov for å skrive private brev og fikk hjelp med dette etter å ha jobbet med det på pc-en utenfor kurset. Dette ga god skrivetrening og trening i å bruke Word. Noen av deltakerne hadde spesielle ansvarsoppgaver, deriblant som husfedre på brakkene. Husfedrene kunne be om hjelp til å utforme alt fra oppslag om søppelhåndtering til skjemaer for vasking og kaffeinnkjøp, og dessuten til å lage oversikt over hvem som til enhver tid bodde på hvilket rom. Dette ble i stor grad skrevet på pc utenfor kurset, hvoretter deltakerne fikk hjelp med utforming og utskrift på kurset. Klasserommet kunne koke av deltakernes ulike aktiviteter og diskusjoner, der de forsøkte å hjelpe hverandre over bordet. Noen av deltakerne ble også så motiverte at de brukte fritiden til å ferdigstille oppgavene. Samarbeidet mellom lærer og drift Lærerne hadde tett samarbeid med lederne på renholdsavdelingen, i stallen, på storfjøset og på kjøkkenet. Ofte møttes de ute på arbeidsplassene når undervisningen var endt for dagen. Samtalene og observasjonene de gjorde sammen, førte fram til avtaler om hvordan ledere og lærer skulle samarbeide om å gi deltakerne gode læringsmuligheter, både i og utenfor klasserommet. Læringsmulighetene ble skapt gjennom at deltakerne fikk i oppgave å lese og skrive tekster på arbeidsplassen som de tidligere ikke hadde hatt ansvar for, eller som det nå var tid for å revidere eller lage.

8 kap 3 6 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN referat fra noen av morgenmøtene. De fant også fram til prosedyrer, instrukser og oversikter som man tidligere ikke hadde hatt skriftlig, men som det reelt sett var behov for på arbeidsplassen. I de tilfellene der tekstenes funksjon ikke var tydelig for deltakerne, tok betjentene seg tid til å diskutere dette med dem før de satte i gang med oppgaven. Deltakerne fikk blant annet i oppgave å lage ukeplaner for eget arbeidsteam, revidere og produsere arbeidsinstrukser og loggføre egne vakter. Noen begynte også å skrive møtereferater. Lederne rapporterte at de opplevde dette som en mulighet til å kreve litt mer av de som trengte flere utfordringer, og at de gradvis også kunne overlate til kursdeltakerne å gjøre oppgaver de selv ellers måtte ha gjort. En liste fra stallen som setter krav til lesing, skriving og hverdagsmatematikk Oppgaver fra arbeidsplassen Deltakerne fikk i en del tilfeller lese- og skrivearbeid av lederne sine på arbeidsplassene. De fikk da først veiledning av betjentene og tok deretter tekstene med på kurset og fikk hjelp til å ferdigstille dem der. Dette gjorde at betjentene kunne bidra med sin fagkunnskap og kjennskap til de daglige rutinene, samtidig som de ikke behøvde å drive selve lese- og skriveopplæringen der. Når deltakerne hadde laget et utkast med hjelp av betjentene, tok de med seg dette til kurset og fikk der hjelp med utforming og ferdigstilling. Det var derfor viktig at læreren jevnlig besøkte verkstedene og observerte arbeidet, slik at hun kunne veilede deltakerne i denne ferdigstillingsprosessen. Deltakernes muligheter til å lese og skrive i løpet av arbeidsdagen ble økt på ulike måter. Tidvis ble det gjort endringer slik at det ble en naturlig del av arbeidet, for eksempel ved at deltakerne fikk i oppgave å selv fylle ut fakturaer ved salg av egg. Andre ganger fikk eller tok de ansvar for oppgaver som krevde at de måtte ta pause fra det fysiske arbeidet for å sette seg ned og jobbe konsentrert med utformingen av en tekst. Dette kunne være skiftlister, fôrlister eller vaskeinstrukser. Deltakerne skulle oppleve at teksten var viktig for arbeidet, og at dyrene, medarbeiderne eller lederne hadde nytte av den. Det var også viktig at tekstene handlet om noe deltakerne hadde kompetanse og erfaring med. På noen av fengselets arbeidsplasser var det i begynnelsen vanskelig å finne tekster som ville passe som oppgaver. Av hensyn til sikkerhet og kvalitet måtte mange tekster skrives av betjentene selv. Tekster som man vanligvis finner i arbeidslivet, slik som avviksskjema og egenmeldinger, hadde arbeidsdriften valgt å ikke bruke av hensyn til de innsattes ferdigheter. Etter hvert som læreren og betjentene fikk reflektert sammen rundt dette, kom det imidlertid fram mange ideer. Deltakerne fikk oppgaver som betjentene hadde hatt ansvar for, men som deltakerne kunne overta med noe hjelp. Betjentene innførte i samråd med læreren flere nye arbeidsrutiner, så som at man begynte å skrive Noen skriveoppgaver på arbeidsplassene krever ikke mye lesing og skriving, men desto mer forarbeid. For å få satt opp skiftlister i stallen måtte noen først skaffe oversikt over hvem som hadde tatt de upopulære vaktene den siste tiden, hvem som skulle ha frigang, og om noen skulle på kurs eller annet i det aktuelle tidsrommet. Deretter måtte man finne løsninger som flest mulig var fornøyde med. Ved at deltakerne lærte seg hvordan de konkret skulle fylle ut en skiftliste, frigjorde dette betjentene for mye arbeid, og det ga deltakerne mye selvtillit å se at deres tekst var så mye i bruk. Det viste seg også at deltakerne hadde bedre oversikt over hva de andre på stallen skulle til enhver tid, noe som ga bedre løsninger for skiftavviklingen. Ukeplan/skiftliste for stallen Kvittering ved salg av egg

9 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 7 Oppgaver som å sette opp vaskerutiner krevde god kjennskap til hva som kan skjære seg på arbeidsplassen, og det kunne være nyttig at det var en av de innsatte som gjorde dette. For deltakerne var det motiverende å bli satt til å skrive rutiner som de visste at de hadde god kjennskap til, som det var viktig å få skrevet ned, og som ble synlige på arbeidsplassen når de ble hengt opp. Ikke minst var det motiverende at det ble seende fint ut når de utformet det på pc. å kunne få hjelp med dette, var svært viktig for de gode resultatene av kurset. Deltakerne var også takknemlige for å ha lært å lese og skrive på data da de anså at det ville bli viktig når de skulle tilbake i arbeidslivet. En deltaker hadde kjørt langtransport i mange år og hadde gode muligheter for å vende tilbake til dette yrket. Han var veldig motivert for å bli bedre i lesing/skriving og digitale ferdigheter for å kunne ta i bruk de nye bilenes avanserte datautstyr. Betydningen av å treffe et opplevd behov Fra kjøkkenet Læreren brukte arbeidet med de praktiske oppgavene som utgangspunkt for diskusjoner om hvordan de skulle lese og skrive ulike teksttyper og forholde seg til ulike mottakere. Tekstoppgaver fra arbeidsplassen kunne også brukes til å trene på lese- og skrivestrategier, studieteknikk og bevissthet rundt bruk av ulike tekster og sjangrer. Ut fra tekstene fra arbeidsplassene kunne de diskutere temaer som setningsbygging og begreper, rettskriving, nøkkelord og notatteknikk. Bruk av pc Deltakerne brukte pc-ene mye utenfor klasserommet. De ble brukt til alt fra å skrive private brev og søknader til å bruke treningsprogrammer for rettskriving eller legge inn musikk og bilder og se film fra dvd. Pc-en skapte på denne måten et rom for deltakerne til å trene og vedlikeholde det nye de hadde lært i undervisningen, når de var hjemme på brakka. De fikk også bedre selvtillit og økt motivasjon for å lære når de så hvor mye de fikk igjen for å lære å bruke pc. Læreren støttet opp om dette ved å øve på å bruke Word, skrive på tastatur, bruke minnepenn og liknende på kurset. Både lærer og deltakere så at tilgangen til å bruke pc, og Et viktig formål med kurset var å utforske hvordan innsatte bruker tekst, og hva som kunne motivere dem for videre arbeid med egen lesing og skriving. Det viste seg at det var store forskjeller i hva som motiverte deltakerne. Noen av dem trivdes godt på arbeidsplassen eller med rollene de hadde som husfar eller liknende. I disse tilfellene var arbeid med tekster fra arbeidshverdagen svært motiverende, og de jobbet til tider langt utover kvelden for å gjøre ferdig tekstene. Andre deltakere jobbet i fengselet med ting de ikke selv opplevde tilhørighet til, og som var svært langt fra det de hadde arbeidet med tidligere eller ønsket å gjøre ved løslatelse. Disse deltakerne kunne jobbe med tekster knyttet til arbeidsplassen som en treningsoppgave, men ble først virkelig motivert når de fikk jobbe med å skrive cv, lese en bok eller skrive private brev på pc-en. Utfordringen med å jobbe med autentiske tekster i fengselet blir i mange tilfeller at arbeidsplassen ikke oppleves som «reell» og derfor heller ikke automatisk gir dem en dypere motivasjon for å bli bedre i jobben. Dette avhenger av arbeidets natur og om for eksempel hestene eller arbeidskameratene får lide dersom de selv ikke klarer å utføre jobben godt nok. Noen lese- og skriveoppgaver opplevdes imidlertid tydeligvis som reelle utfordringer i hverdagen, uavhengig av hvilken motivasjon de innsatte hadde for arbeidet. Det gjaldt det å skrive søknader internt og eksternt, private brev og cv-er. Noe annet som motiverte på tvers av personlighet og arbeidssituasjon, var det å kunne jobbe kreativt og å skrive tekster med pen utforming. Deltakerne likte å jobbe med tekstbehandlingsprogram og sette inn bilder og farger, og å skrive ut og henge opp eller sende tekstene. De ble også motivert av å kunne lagre tekstene de skrev, i egne mapper på pc-ene og hente dem fram og jobbe videre med dem senere. Andre oppgaver som motiverte mange, var å skrive cv og jobbsøknader. Dette var veldig populært, og deltakerne

10 kap 3 8 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN arbeidet hardt med å få cv-ene mest mulig korrekte og med å gi dem en fin utforming på pc-en. Det var tydelig at det å søke arbeid opplevdes som et umiddelbart behov, og at det var motiverende for mange. To deltakere var spesielt motiverte for å forberede seg på yrkeslivet utenfor øya. En av dem hadde igjen kortere tid enn de andre av dommen sin og jobbet spesielt hardt med sjangeren jobbsøknad. Han hadde variert arbeidserfaring og skrev ved kursets avslutning godt formulerte søknader og cv. Han ble godt trent i å lese jobbannonser, slik at han forsto hva arbeidsgiveren bestilte, og hva han skulle svare på. Resultater fra kurset i lesing og skriving Kurset i lesing og skriving virket svært motiverende for videre læring. Deltakerne opplevde alle stor framgang, med et gjennomsnitt på rundt 25 % forbedring fra innledende til avsluttende kartlegging. Deltakerne vektla betydningen av å få gå sammen i en liten gruppe der de fikk mulighet til å samarbeide tett seg imellom og få god oppfølging av læreren. De opplevde det som motiverende at opplæringen liknet lite på det de forbandt med skole, og at de fikk ta med problemer og tekster de opplevde behov for å få hjelp med. Det var også viktig at de i timene kunne få hjelp med den grafiske utformingen og få skrevet ut det de hadde jobbet med. Det var lite frafall på kurset, og deltakerne mente selv at de ble motivert av den tette oppfølgingen og av å se egen utvikling. Ved kursets avslutning var samtlige motivert for videre læring. De gode testresultatene var én årsak til dette, en annen var opplevelsen av at de var i stand til å lære å lese og skrive bedre, og at de så mulighetene dette åpnet for dem. Deltakere som hadde lang tid igjen før de skulle løslates, ønsket tilbud om mer opplæring i fengselet og ville gjerne beholde sine lånte pc-er videre under soningen. De som ble løslatt i løpet av perioden, ytret alle ønsker om å fortsette læringsprosessen utenfor. Lesing og hverdagsmatematikk på pauserommet i stallen Deltakerne ga tydelig uttrykk for at støtte fra ledere og ansatte i fengselet var betydningsfullt mens de gikk på kurset. De fortalte om ledere som oppfordret dem til å prioritere å delta på kurset, som spurte dem ut om kurset, ga dem tilgang til å bruke skriver når kurslokalet var avlåst, og hjalp dem med de skriftlige oppgavene. Det var også ledere som sørget for at deltakerne fortsatte på kurs i perioder der de var mindre motiverte. Ved ett tilfelle tok også en av arbeidslederne initiativet til å få inn en ny elev på kurset. Alt dette ble høyt verdsatt blant deltakerne. Kursets mål om å jobbe med deltakernes konkrete behov for lesing og skriving i hverdagen ga gode resultater. Det viste seg å være viktig med jevn kontakt mellom læreren og betjentene og at læreren fikk oversikt over hva de enkelte jobbet med, og hvilke roller de hadde i fengselet. En viktig erfaring var imidlertid at kjennskap til deltakernes hverdagsliv ikke ga en god nok indikasjon på hva de selv opplevde som relevant å lære seg. Det var også svært viktig å forstå hva deltakerne ville med livet sitt, hva som var viktig for dem i hverdagen, hvilken tilknytning de hadde til arbeidslivet fra tidligere, og hvilket forhold de hadde til arbeidet i fengselet og til egne ledere. En av deltakerne ønsket å fortsette med mer lese- og skriveopplæring etter at han skulle forlate Bastøy. Han går tilbake til 60 % stilling som billakkerer hos sin tidligere arbeidsgiver, men han vil kontakte NAV, blant annet for å finne ut om det finnes kurs han kan ha nytte av i voksenopplæringen i bostedskommunen.

11 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 4Innholdet i kurset i hverdagsmatematikk 4 Kurset i hverdagsmatematikk Kurset i hverdagsmatematikk hadde som mål å utvikle deltakernes funksjonelle ferdigheter og forståelse av den matematikken alle voksne prinsipielt har bruk for å ha. I vårt kompliserte samfunn er slike ferdigheter av stor betydning både for det enkelte menneske som aktiv samfunnsborger og som forelder og arbeidstaker, men også for et levende demokrati. Målet var å hente fram den matematikken som var del av deltakernes liv, men ofte er usynlig, innbakt i daglige handlinger, rutiner og programvare. Bruk av pc Ved siden av kompetansemålene hadde læreren til sin disposisjon boka Migramatte (nå Hverdagsmatte), med eksempler på anvendelsen av kompetansemålene. Deltakerne hadde også det interaktive spillet Jakten på Ada til bruk på fritiden. 4 Med dette spillet kunne de øve opp både lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. 4 Mer om disse læremidlene på Deltakerne hadde hver sin bærbare pc som de brukte både i undervisningen og på fritiden. Bruken av den bærbare pc-en virket motiverende på læringsarbeidet. Det ble bekreftet av lærerne i både lesing/skriving og hverdagsmatematikk. Pc er en viktig del av livet vårt, og bruken av pc hører naturlig hjemme i hverdagsmatematikken. Regnearket (Excel) er et kraftig og brukervennlig matematisk verktøy, og deltakerne fikk innføring i de mest grunnleggende sidene av programmet. I tillegg til regneark brukte deltakerne kalkulator. Bruken av regneark virket veldig positivt på deltakernes læringsarbeid. Resultatene av arbeidet kom klart og tydelig fram, og det samme skjer når det blir gjort eventuelle endringer. Kalkulatoren er også et godt hjelpemiddel i arbeidet med tall, og den ble selvsagt brukt i opplæringen. Oppgaver fra arbeid og fritid Læreren tok for seg de grunnleggende matematiske begrepene knyttet til kompetansemålene innenfor områdene Tall og måling, som plassverdisystemet og de fire regneartene.

12 kap 4 10 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN Han la vekt på å oppøve hoderegning, noe som er svært viktig i hverdagsmatematikk da det ofte er snakk om å kunne gjøre overslag. Prosentregning ble det lagt stor vekt på i forbindelse med handel og momsregning. Deltakerne fikk innføring i bruk av Excel, og anvendelsene ble knyttet sammen med deltakernes arbeid med eggproduksjonen på Bastøy, regninger tillagt moms, annen produksjon og fôring av dyrene. De innsatte hadde tidligere fått dagpenger, men fikk nå penger en gang i måneden. Det var for mange en stor utfordring å holde oversikt over den personlige økonomien. Deltakerne oppdaget at regnearket var godt å ha i denne forbindelse. Læreren hadde kontakt med avdelingene for å få tilknytningspunkter til deltakernes hverdag og ideer til hverdagsmatematikkoppgavene. Det ble også lagt stor vekt på dialog i timene, og læreren brukte tavlen som kommunikasjons- og anskuelsesmiddel. Læreren la vekt på at deltakerne skulle få oppleve å mestre oppgavene. Et mer oversiktlig bilde av produksjonen fikk de ved å benytte seg av grafisk framstilling i Excel, noe neste bilde viser. Eggproduksjon Bastøya Overskudd pr. uke 9 % Knekte egg pr. uke 4 % Salg til private 19 % Salg til butikk 24 % Salg eget kjøkken 44 % Noen av de innsatte arbeidet med eggproduksjonen og hadde blant annet i oppgave å føre regnskap med denne og med fôringen av hønsene. Med Excel som hjelpemiddel ble det lett å få oversikt og å utføre beregninger. Deltakerne ga klart uttrykk for sine positive opplevelser av arbeidet med Excel i sammenheng med hverdagsmatematikken. Kraftfor kg Kraftfor kg Knekte egg Egg totalt Antall høner Egg pr. høne Pr. høne/dag Pr. dag Pr. dag Pr. dag 196 0, ,1 19, Produksjon av egg pr. uke Knekte egg pr. uke 5.6 Kg Kraftfor til foring pr. uke i kg. 137,2 Kraftfor til foring pr. mnd. i kg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Salg til private Eget kjøkken Butikk Forbruk pr. dag Forbruk pr. uke Eggproduksjon

13 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 11 Deltakerne fikk oversikt over sin private økonomi gjennom å føre regnskap ved hjelp av Excel, noe bildet under viser. Månedsbudsjett Bastøya Pr. dag Pr. uke Pr. måned Inntekter uke Inntekter måned Lønn kr 5.5.,00 kr 275.,00 kr 1 100,00 kr 694,5.0 kr 2 778,00 Tilskudd mat kr 185.,00 kr 740,00 Egne midler kr 234,5.0 kr 938,00 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Utgifter/uke Mat fra butikk kr -438,00 Pant flasker kr 15.,00 Mineralvann 29 kr -29,00 Godteri 45. kr -45.,00 Tobakksvarer kr 0,00 Velferd Solarium 25. kr -25.,00 Telefon kr -300,00 Utgifter for en uke kr -822,00 Underskudd/overskudd for uken kr -127,5.0 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Utgifter/uke Mat fra butikk kr -338,00 Pant flasker kr 15.,00 Mineralvann 29 kr -29,00 Godteri 45. kr -25. Tobakksvarer kr 0,00 Velferd Solarium 25. kr -25.,00 Telefon kr -300,00 Utgifter for en uke kr -5.72,00 Underskudd/overskudd for uken kr 122,5.0 Deltakenes månedsbudsjett i regneark Kartlegging og evaluering Det var viktig å bygge kurset på deltakernes eksisterende kunnskap. Man brukte derfor blant annet Vox kartleggingsverktøy i hverdagsmatematikk 5 for å gi deltakere og lærer et best mulig bilde av situasjonen. I tillegg til den innledende kartleggingen foregikk det en kontinuerlig underveisevaluering ved at deltakerne etter hver undervisningsøkt måtte svare på tre enkle spørsmål: 1) Hva lærte du i dag? 2) Var det noe som «slo deg»? 3) Var det noe du ikke forsto? Spørsmålene ble flittig besvart av deltakerne, og de kunne svare med blant annet uttalelser som «dette må jeg lære for å hjelpe barna mine hjemme», «læreren gikk fram i passende tempo», «i dag forsto jeg alt», «det slo meg at dette må det øves og øves på» og «jeg har lært å dele, kunne ikke så mye fra før». Ved å svare på disse spørsmålene ble deltakerne mer bevisste på sin egen læring, og læreren kunne tilpasse sin undervisning og veiledning etter deltakernes behov. 5. Mer om dette på Avsluttende betraktninger Matematikk er et grunnleggende fag innenfor de fleste av det moderne samfunnets virksomheter. Matematikk består av mange disipliner, og grunnlaget for alle er tallene som til daglig omgir oss. Det er bruken av tallene i det daglige som utgjør hverdagsmatematikken. Matematikk har vært brukt som et utsilingsverktøy i skolen, og intellektuelle evner har særlig vært knyttet til ferdigheter i skolematematikk. Dette har skapt, og skaper fortsatt, mye frustrasjon og sterke negative følelser overfor faget hos mange elever. Når vi da vet at matematikk er en naturlig, menneskelig aktivitet, blir det desto viktigere å gjenoppbygge selvtilliten hos mange voksne på dette området. Det er her hverdagsmatematikken har sin største oppgave, nemlig ved å få voksne til å oppleve at de jo kan regne. De innsatte skal tilbake til samfunnslivet og vil da ha uvurderlig nytte av ferdigheter i hverdagsmatematikk hjemme, ute, på arbeidet og i eventuell videre utdanning. Et vesentlig område er den personlige økonomien. Vårt prosjekt har vist at dette har en naturlig og viktig plass i fengslenes opplæring i hverdagsmatematikk.

14 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 5.Oppsummering Kursene på Bastøy satte i gang viktige prosesser både hos ansatte og innsatte. Gjennom kursene viste deltakerne utvikling av sine grunnleggende ferdigheter, de gjorde flere oppgaver på arbeidsplassen og i fritiden, og de gjorde dem med større selvtillit. Deltakerne utviklet bedre læringsstrategier, fikk bedre selvtillit i forhold til egen læring og fikk klarere ideer om hva de ønsket å gjøre etter løslatelse. Ikke minst fikk de klarere ideer om hva de måtte jobbe videre med for å oppnå de målene de hadde satt seg. Ved avslutningen av kurset viste både betjenter, deltakere og lærere stor stolthet og glede over hva de i fellesskap hadde oppnådd. Prosjektets mål om å ta utgangspunkt i daglige behov, og dessuten det tette samarbeidet mellom alle involverte, ser ut til å ha hatt en stor betydning for de gode resultatene. Lærernes fleksibilitet og lydhørhet i møte med de innsatte har også vært avgjørende.

15 Rapporten viser hvordan lærere og verkstedsbetjenter samarbeidet om å utvikle et kurs i grunnleggende ferdigheter for innsatte på Bastøy. De innsattes daglige arbeid sto i sentrum for kurset og både dette og den tette oppfølgingen skapte gode læringsmuligheter for deltakerne. Rapporten inneholder blant annet tekster og hverdagsmatematikk i de innsattes hverdag hvordan man i praksis knyttet opplæringen til de innsattes hverdag hvordan verkstedsbetjentene bidro til å skape læringsmuligheter hvilken betydning deltakernes identitet og arbeidstilknytning hadde for motivasjonen Kurset ble gjennomført på Bastøy fengsel våren Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: , Telefaks: vox.no

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Kaja Winsnes Vox, 2009 Illustrasjonsbilde: Vox Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox 2009 1 Tekster fra arbeidsplassen

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen 2 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Forfattere: Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering Vox 2013 ISBN 978-82-7724-186-9

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke

Detaljer

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger Unge voksne vi skaper ringvirkninger Tepas Personal as Attføringsbedrift eid av Hedmark Fylkeskommune, Trysil kommune og Engerdal kommune. Vi er etablert i Hamar, Elverum og Trysil 45 ansatte 17 personalkonsulenter

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Hvordan skape sammenheng mellom kompetanse og behov på arbeidsplassen og opplæringen? Praksisnær opplæring Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Funksjonelle

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Innhold Hvordan brukes malen...3 Mal for individuell kompetanseplan...4 Hvordan planlegge opplæringen...7 2 Hvordan brukes malen Den

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Organisering av opplæring på arbeidsplassen

Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Vigdis Lahaug Vox, 2009 1 Innhold Innledning...3 Hvorfor lese- og skriveopplæring i arbeidslivet?...4 Samarbeidet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28.

Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28. Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28.februar 2014 Hva er opplæring i grunnleggende ferdigheter? Voksne

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter

Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter 2 Innhold Hvorfor er det viktig å mestre muntlig kommunikasjon?... 3 Opplæring knyttet til arbeid spraksis og fagopplæring...4 Profiler som utgangspunkt for

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013 Etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringa Sted og tid: Hotel Union Geiranger, 4.-6. november 2013 ********************************************************************************

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena

Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena 1 Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena Eddie Pedersen

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Læringsmappe som pedagogisk verktøy 1 Nina Jernberg - Geiranger 19. oktober 2015 Program for dagen 12.45-13.45 Forelesning 13.45-14.00 Pause 14.00-15.00 Gruppearbeid

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn.

Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn. Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn. Tjenester og produkter Sentralt i hovedområdet er planlegging, utførelse og dokumentasjon av praktisk arbeid etter kvalitetskrav og refleksjon knyttet til egne

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer