INGEN UT AV REKKA GÅR. Frogn kommunes handlingsplan for et godt psykososialt elevmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INGEN UT AV REKKA GÅR. Frogn kommunes handlingsplan for et godt psykososialt elevmiljø"

Transkript

1 INGEN UT AV REKKA GÅR Frogn kommunes handlingsplan for et godt psykososialt elevmiljø Revidert vår

2 Innhold 1. INNLEDNING ARBEID MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET DEFINISJON AV MOBBING HVORDAN BEKJEMPES MOBBING? FOREBYGGENDE TILTAK MOT MOBBING Obligatoriske tiltak Anbefalte tiltak TILTAK NÅR MOBBING OPPDAGES Forhold mellom elever Mindre episoder av plaging Mobbing Hvis samtalemodellen ikke virker og mobbingen fortsetter Forhold mellom elev voksen Mobbing OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Oppfølging av Kapittel 9a VEDLEGG Spørreundersøkelse om mobbing Melding om mobbing til rektor Sjekklister Referanser Litteratur og filmanbefalinger

3 1. INNLEDNING De siste årene har det vært økt fokus i Norge på viktigheten av et godt psykososialt elevmiljø. Fra mange hold påpekes de negative konsekvensene av dårlig læringsmiljø, både på kort sikt og lang sikt. På kort sikt kan det føre til redusert livskvalitet og krenkelse av grunnleggende rettigheter for eleven. En konsekvens av dårlig skolemiljø kan være at elever blir mobbet, noe som på lang sikt kan gi alvorlige psykiske og sosiale problemer for de elevene som rammes. Arbeidet med et godt psykososialt elevmiljø må ha stor oppmerksomhet. Alle barn og unge i Norge har skoleplikt. Det vil si at de ikke kan velge om de vil gå på skolen eller ikke. Dette gjør at kommunen har et spesielt ansvar for at skolen arbeider for et godt psykososialt miljø for alle elevene. Som all annen opplæring i skole, må også dette arbeidet skje i samarbeid med de foresatte ( Jf kapittel 1, 1-1 i Opplæringsloven). Oppdragelsen av barn er fortsatt foreldrenes hovedansvar. I arbeidet med elevmiljøet må skolen legge vekt på: - Å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen - Å følge nøye med det som skjer på skolen for å avdekke mobbing - Å løse mobbesaker raskt - Å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritet. - Dessuten må læreren må utøve god klasseledelse og arbeide for gode relasjoner mellom og med elevene. Opplæringsloven kap 9A hever kravet om målrettet og systematisk arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet for elevene til et juridisk nivå. I 9A-1 uttrykkes elevenes generelle rettigheter på dette området slik: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykossosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Denne planen har to hoveddeler: tiltak som skal fremme det psykososiale elevmiljøet og tiltak når mobbing oppdages. Noen tiltak er obligatoriske, andre er anbefalte. Mange av tiltakene er allerede på plass og har vært i bruk over lengre tid i skolene i Frogn. Planen skal revideres minimum hvert annet år. 2. ARBEID MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET 9A- 1 i Opplæringsloven omfatter elevenes rett både til et fysisk og et psykososialt skolemiljø. Skolemiljøet skal bidra til å fremme helse, trivsel og læring. I det ligger en oppfatning av at elevenes miljø både det fysiske og det psykososiale har betydning for elevenes utvikling og resultatene de oppnår. Å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen, krever et systematisk og vedvarende arbeid. Loven forutsetter arbeid på flere arenaer. Arbeidet med det psykososiale miljøet deles i tre: Forebyggende arbeid / internkontroll Individrettet arbeid Brukermedvirkning Forebyggende arbeid / internkontroll Skolene har god tradisjon på å legge til rette for forebyggende tiltak i det psykososiale arbeidet. I kapittel 4 i denne planen beskrives både obligatoriske og anbefalte tiltak. I det forebyggende arbeidet ligger også 3

4 arbeidet med skriftlige rutiner og oppfølging. Opplæringsloven sier klart hvilke samarbeidsorganer som skal være på den enkelte skole: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg (SU), skolemiljøutvalg (SMU), elevråd. Organene skal settes sammen etter klare regler, og de skal være etablert innen en gitt dato i skoleåret. Skolene skal ha skriftlige rutiner for når og hvordan råd og utvalg settes sammen. Individrettet arbeid Det individrettede arbeidet er arbeidet som gjøres i forhold til den enkelte eleven. Det er det denne planen i hovedtrekk handler om. For å lykkes med det individrettede arbeidet på skolene, skal ledelsen utarbeide et system som sikrer at alle ansatte er kjent med plikten til å varsle, undersøke og gripe inn ved mistanke om krenkende atferd. Brukermedvirkning 9a omhandler elevenes skolemiljø. Det betyr at skolen skal involvere elever og foresatte i skolemiljøarbeidet. Skolemiljøarbeidet skal regelmessig være tema i FAU, samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og klasseråd. Alle råd og utvalg skal informeres om resultatene på den kommunale mobbeundersøkelsen og resultatene fra den statlige Elevundersøkelsen. Elevenes og foresattes medvirkning i arbeidet med elevmiljøet er konkretisert nærmere i kapittel DEFINISJON AV MOBBING I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik:... gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Stikkordene her er ondsinnet og ulikt styrkeforhold.... Fra Arbeid mot mobbing- Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Utdanningsdirektoratet eid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf Mobbing kan i følge denne definisjonen være både av psykisk og fysisk art. Det kan bety spark, slag og dytting, men også 4

5 utestenging, utfrysing og ekskludering. Ny teknologi gir dessuten nye arenaer for mobbing. Særlig ungdom bruker sosiale medier som facebook, twitter, blogg osv i utstrakt grad, og dette kan også brukes til mobbing. Sjikanerende tekst og bilder er eksempler på dette. Som voksen enten man er forelder eller ansatt i skole/ SFO er viktig å være oppmerksom på at mobbing kan utspille seg via disse mediene. Når det gjelder mobbing er det imidlertid snakk om det motsatte av jevnbyrdighet: en sterkere part forgriper seg på en svakere part. Dette betyr at mobbing ikke kan løses med mekling, slik som konflikter kan. Ved å mekle i en mobbesituasjon kan man faktisk komme til å legitimere mobbingen, siden mekling forutsetter at begge parter i konflikten har en del av ansvaret for problemet. Mobbing må løses ved å vise at handlingen er uakseptabel. Dette kalles "nulltoleranse". Det er ofte tilskuere til mobbingen. Det kan være medelever som ikke er med på mobbingen selv, men som er passive tilskuere. I arbeidet mot mobbing blir det viktig å ansvarliggjøre også disse elevene. Alle har et ansvar for å si fra hvis mobbing skjer - dette er ikke tysting eller sladring! Hvis man ikke sier fra, er man passivt med på å akseptere mobbingen. Se også rundskriv Udir «Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a». 4. HVORDAN BEKJEMPES MOBBING? Forebyggende tiltak: investeringer i et godt skolemiljø Den aller viktigste innsatsen for å motvirke mobbing, er det generelle arbeidet med å skape et godt og trygt skolemiljø. Ved at skolen legger til rette for utvikling av gode sosiale ferdigheter og et tett foreldresamarbeid kan mobbing forebygges. Alle tiltak som har til hensikt å skape gode relasjoner mellom menneskene i skolen vil være positive i forhold til mobbing. Nulltoleranse ved mobbetilfeller Skolen må ha en tydelig holdning om at mobbing ikke er akseptabel adferd, det vil si nulltoleranse for mobbing. Det betyr at man reagerer hver gang og med en gang et mobbetilfelle oppstår. Dette er en holdning som må gjennomsyre skolen for at man skal få bukt med mobbing. Regelmessig kartlegging og overvåking av mobbing For å komme mobbing til livs skal man også kartlegge og overvåke utbredelsen av mobbing ved den enkelte skole. Elevene er de som vet mest om utbredelsen av mobbing ved skolen, og de skal få rapportere om dette i regelmessige anonyme spørreundersøkelser. Videre skal kartlegging og overvåking skje ved at temaet jevnlig bringes på bane i elevsamtaler, konferansetimer og foreldremøter. Kunnskap om mobbing Det er viktig at de voksne har kunnskap om hva mobbing er og ikke er. Det er for eksempel viktig å kunne skille mellom konflikter og mobbing fordi det vil være forskjell på tiltakene som settes inn. Videre er det også svært viktig at elevene vet hva mobbing er, at det er uakseptabelt, og at det er noe som det er legitimt å si fra om. De voksnes rolle De voksne som er mest sammen med elevene, har ansvar for å utøve en klar og tydelig ledelse for at mobbing ikke skal oppstå. Elevene skal bli møtt med respekt og forståelse av alle voksne. Dette skal være med på å bygge opp tillit og trygghet. Det er et mål at de voksne skal være : 5

6 Tydelige at de handler konsekvent og forutsigbart. Bevisste at de reflekterer over egen praksis og hvordan egne valg påvirker arbeidet med barna. Aktive at de følger med i elevenes hverdag, kjenner til skolens regler og rutiner og setter seg inn i barns og ungdoms reaksjonsmønster. Anerkjennende at de ser, bekrefter og ivaretar elevenes behov, veileder elevene og setter grenser. 5. FOREBYGGENDE TILTAK MOT MOBBING 5.1. Obligatoriske tiltak Sørge for at de obligatoriske tiltakene i kommunens handlingsplan gjennomføres ved skolen. Forsikre seg om at den enkelte skole konkretiserer har en egen plan med årshjul for arbeidet med elevmiljøet Sørge for at den kommunale undersøkelsen gjennomføres hver år Veilede og støtte lærere og personale i forhold til mobbeproblematikk Og klassemiljøarbeid. Ha et spesielt ansvar for å inneha kompetanse og bidra til kompetanseheving på skolen. Skal ikke overta håndtering av mobbetilfeller. Hver skole har et skolemiljøutvalg med et spesielt ansvar bl.a. for arbeidet med skolemiljøet. Opplæringsloven 11-1a pålegger skolene å ha et skolemiljøutvalg. Oppgavene til utvalget skal være å medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene deltar aktivt i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Følgende grupper skal være representert i skolemiljøutvalget: Skoleledelsen Elevene FAU Kommunen Skolemiljøutvalget skal være satt sammen slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall. I arbeidet med skolemiljøet skal skolemiljøutvalget: Rektor skal besøke alle trinn en gang i året. Dette skal skje ved skoleårets start. Skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet og holdning til mobbing (nulltoleranse) presenteres. Rektor oppfordrer til å melde fra om mobbing. Det at nettopp rektor gjør dette er et poeng fordi hun eller han er skolens øverste autoritetsperson, og kan derved gi "tyngde" til budskapet. Kontaktlærer og SFO skal være til stede under besøket og vise at de står bak budskapet. 6

7 Ved oppstarten av hvert skoleår (og gjerne umiddelbart etter rektors besøk) skal den enkelte klasse informeres av kontaktlærer og personalet på SFO om skolens holdning til og regler om mobbing. Det må forklares hva mobbing er, de forskjellige former for mobbing, at man må si fra om mobbing, at det er nulltoleranse for mobbing og hva som skjer hvis mobbing oppdages. Det skal samtales med klassen om dette. Samtalen skal munne ut i et sett regler. Det er viktig at elevene deltar i den konkrete utformingen av reglene for at det skal ha noen effekt. Kommunens handlingsplan repeteres for personalet minst en gang i året. Det fokuseres særlig på ansvaret skolen har for å fremme et godt miljø for alle elevene. Hele personalet må være aktivt med i arbeidet for et godt elevmiljø og både definisjon av mobbing og holdning til mobbing må være tema for diskusjon i personalgruppen. Det er svært viktig å utarbeide en felles profil mot og holdning til mobbing ved skolen. Elevene må oppleve at de voksne står samlet mot mobbing og utøver nulltoleranse mot mobbing. Ledelse. Kompetanseheving av personalet i god gruppeledelse vil ha positiv effekt i forhold til mobbing. Antakelig er god gruppeledelse det aller viktigste i forhold til forebygging av mobbing. God gruppeledelse består av autoritet og kontroll kombinert med varme og omsorg for enkelteleven. Skolen utarbeider rutiner for informasjon om skolens arbeid med det psykososiale miljøet til hele personalgruppa, elever og foresatte. Det skal gjennomføres en årlig kommunal spørreundersøkelse om mobbing blant alle elever på skolen. Frogn kommune har utarbeidet egne spørreskjemaer. Det er utarbeidet skjemaer for - trivselsundersøkelse trinn. - spørreskjema tinn - spørreskjema trinn Skjemaene finnes bakerst i planen. Undersøkelsene skal gjennomføres i oktober måned hvert år. Resultatene fra undersøkelsen skal presenteres på neste foreldremøte. Videre skal resultatene alltid rapporteres til skolemiljøutvalget, rektor og utvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Den obligatoriske, statlige Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn. Trivsel og mobbing tas opp som obligatorisk tema minst en gang i året i følgende fora: Foreldremøter Elevråd Utviklingssamtaler Læringssamtaler Skolen har gode inspeksjonsrutiner. Dette betyr i praksis at det er tilstrekkelig mange voksne ute i friminuttene til at hele skolens uteområde blir dekket. Det er viktig at ingen voksne går sammen med mindre det er spesielle grunner til det. De som inspiserer skal dekke et størst mulig område. Alle som har inspeksjon bruker refleksvester for å være synlige og markere autoritet. Skolen skal ha en fadderordning. Alle nye elever ved skolen skal få en fadder. Det gjelder også elever som kommer tilflyttende etter 1. trinn. Eldre elever har ofte mulighet til å gripe effektivt inn i forhold til mobbing på lavere trinn. Videre kan de være trygge personer for yngre/nye elever som de kan henvende seg til ved behov. De kan også i noen tilfeller lettere si fra til voksne ved skolen om mobbing som foregår. Før oppstarten i 1. trinn må skolen i samarbeid med barnehagen kartlegge om det er enkelte barn som ikke bør plasseres i samme klasse fordi det har vært en negativ 7

8 sosial utvikling i en gruppe. Ved overgangen til 8. trinn må skolen legge spesielt vekt på å dele opp klasser som har hatt mobbeproblemer eller negativt sosialt samspill. Elevene må få muligheten til en ny start hvis elevmiljøet har vært problematisk Anbefalte tiltak God start : God gruppeledelse er bl.a. å legge spesiell vekt på arbeidet som gjøres i forbindelse med oppstart og overganger. Oppstart i 1. trinn og overgang til 8. trinn er viktige faser hvor mange av de sosiale relasjonene i en basisgruppe utformes og fastsettes. Læreren har i denne fasen spesielt god anledning til å påvirke basisgruppen slik at relasjonene blir positive og ikke destruktive. Etter en tid setter det seg et sosialt mønster i en basisgruppe som kan være preget enten av positiv eller negativ sosial samhandling. I oppstartsfasen er det mye lettere å påvirke dette, enn senere. Stikkord for påvirkning er for eksempel forutsigbarhet, rutiner, at læreren ser den enkelte elev samtidig som han/hun viser autoritet. Oppstarten bør være nøye planlagt og foresatte informert. Opprettelse av Sikker sone i friminutter/utetid på SFO. Dette betyr at på et fast sted i skolegården står en av de som har inspeksjon. Denne personen går ikke rundt omkring slik som de andre. Den sikre sonen gjøres kjent for alle elevene og kan være et sted å søke til hvis man trenger en voksen. Lage positive sosiale aktivitetstilbud for elevene hvor voksne er til stede. Eksempler: Trivselsprogrammet til Kjetil og Kjartan "Storefriklubber" eller aktivitetstilbud i storefri / midttimen Aktivitetsgrupper på SFO 8 Uteskole. Noe av undervisningen kan foregå utendørs, for eksempel kan naturfag og gym arrangeres ute Andre forebyggende trivselstiltak Skolene har forskjellige trivselstiltak som f.eks.: Kantine Karneval Konserter Turer Klassefester Juleball Åpent bibliotek Arbeidsplaner. Ta utgangspunkt i passende litteratur om temaet mobbing (litteraturanbefalinger er vedlagt denne planen). Deretter kan man samtale om temaet i basisgruppen, eller skrive noveller om temaet. Videre arbeid med temaet kan være rollespill og teater. Elevrådene på den enkelte skole har et særlig ansvar for å bidra til et godt psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing. Det kan skje ved at elevrådet har skolemiljø som fast post på møtene og at det legger til rette for ulike trivselsfremmende aktiviteter der alle deltar. Familiegrupper. Familiegrupper er faste grupper på mellom 6-8 medlemmer. Elevene hører til i sin familiegruppe i opptil 4 år: fra 1. til 4. trinn. Gruppen er en heterogen sammensatt gruppe. De har skolesøsken og foreldrene danner et kollektivt foreldreskap. Tanken er at elevene skal få en sjanse til å oppleve tilhørighet i en liten primær gruppe. Denne starten i en liten fast gruppe gir elevene bedre muligheter til å oppleve trygghet og tilhørighet. Familiegruppens aktiviteter på fritiden vil også være med på å forsterke gruppefellesskapet. På lang sikt vil dette kunne forebygge mobbing.

9 Skolehelsetjenesten, familieteamet sosiallærer og PPT-kontakt ved skolen kan være instanser som skolen bør informere elever og foresatte om. Disse kan i noen tilfeller fange opp mobbeproblemer i samtaler og sin kontakt med elever og foresatte. Noen ganger kan det være lettere å si fra om problemene til en nøytral utenforstående person. Steg for steg er et undervisningsprogram for småskolen som har til hensikt å trene positiv sosial samhandling. Dette kan gi positive ringvirkninger i forhold til mobbing. Lion`s Quest er et undervisningsprogram som også trener positiv sosial samhandling, tilpasset storskolen og ungdomsskolen. EQ i skolen (EQ- emosjonell intelligens) er et program for at barn og voksne gjennom systematisk ukentlig arbeid skal få en bedre forståelse av seg selv og andre. Målet er at miljøet skal gjennomsyres av ikke-fordømmende og respektfulle holdninger. 6. TILTAK NÅR MOBBING OPPDAGES Obligatoriske tiltak Opplæringsloven krever at skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø. Videre kreves det at en ansatt i skolen eller SFO griper inn, undersøker saken og varsler skoleledelsen ved mistanke om eller oppdagelse av mobbing. Den ansatte skal også gripe direkte inn dersom det er nødvendig og mulig. Dersom en elev eller foreldre ber om tiltak mot mobbing, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Planen Ingen ut av rekka går er Frogn kommunes handlingsplan for arbeidet med det psykososiale miljøet og håndtering av mobbing. I resten av dette kapittelet vil det bli beskrevet konkrete tiltak når mobbing oppdages. Disse tiltakene er å betrakte som obligatoriske tiltak ved skolene i Frogn. Alle tiltakene som er beskrevet nedenfor er i stor grad basert på ZERO-programmet (Senter for Atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger). Antimobbearbeidet må starte lenge før problemene blir så store at de faller inn under definisjonen på mobbing. Dette gjøres ved at man griper kontant og raskt inn når man oppdager mindre episoder av plaging, erting, ekskludering osv. Det er viktig å tenke at det er nulltoleranse også overfor mindre episoder fordi dette vil kunne forebygge at det utvikler seg til mobbing Forhold mellom elever Mindre episoder av plaging I neste avsnitt gis det en oppskrift på hvordan mindre episoder av plaging skal håndteres. 9

10 1: Ta affære på stedet og marker tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas. Ikke diskuter! Diskusjon kan føre deg inn i en bevisførselsdebatt som du ikke kan ta deg råd til å tape. 2: Vurder melding hjem, og bruk lavterskelprinsippet. 3: Følg opp plagere og mobbeoffer med spørsmål om hvordan det går. 4: Følg opp foreldrene. 5: Vurder å informere rektor om saken, og si da ifra at du gjør det. 6: Husk loggføring/dokumentasjon Mobbing Når tilfellene av plaging er alvorlige eller gjentas over tid kalles det mobbing. Frogn kommune har utarbeidet et eget skjema som skal brukes ved melding til rektor om mistanke om mobbing. Skjemaet ligger som vedlegg til planen. Det er også lagt ut på Hvis tilfellene som er oppdaget kommer inn under den tidligere beskrevne definisjonen av mobbing skal følgende tiltak gjennomføres: 1: Informer rektor og kontaktlærer om det du vet 2: Samtaler med mobbeofferet. Hvem som skal gjennomføre samtalene må vurderes i det enkelte tilfelle, men det bør være en som har lederansvar for eleven i det daglige. Samtalen må skje "skjult" uten at de antatte mobberne vet at den finner sted. Den må finne sted i et privat, lukket rom. Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge: Si at du vet at eleven blir mobbet. Eleven kan være både redd og flau, og vil ikke alltid innrømme at mobbing foregår. Gi eleven støtte. Ikke lov at mobbingen skal ta slutt før man vet at man får det til. La eleven fortelle uten å presse. Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert. Si at du skal informere videre til foreldrene. Ikke be om tillatelse til dette.. Avtal et nytt møte med eleven, maksimalt en uke. Be eleven notere seg det som skjer. Kontakt elevens foresatte. 3: Samtaler med mobberne. Samtalen bør ikke vare mer enn 5-10 minutter. Hvis det er flere mobbere, hent ut en og en. Hvis man tar ut alle samtidig vil det bli mye vanskeligere å beholde kontrollen over samtalen. Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge: Hent eleven fra klassen. Hvis det er flere mobbere, hent en og en. Klargjør at du vet om mobbingen. Konstater det, ikke intervjue, forhøre eller forhandle med eleven om det. Si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert. Spør om eleven vil si noe. Lytt, og gå ikke inn i diskusjoner. Gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart. Inviter så eventuelt mobberen til samarbeid, for eksempel ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet. Hvis han/hun svarer ja, spør hva eleven kan bidra med. Avslutt samtalen og gå med eleven til klassen. 4: Gruppesamtale med mobberne (hvis det er flere enn en). Gruppesamtalen må skje umiddelbart etter at man har snakket med en og en. Dette skal skje på en slik måte at mobberne ikke får mulighet til å snakke med hverandre i mellomtiden. La siste elev vente og hent de andre. Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge: 10

11 Si hva du og hver enkelt har snakket om, og hva som var konklusjonen. Gi anerkjennelse hvis noen har sagt noe konstruktivt. Gjenta at mobbingen straks skal opphøre, og at du vil følge nøye med. Si at rektor vil bli holdt informert. Si at de foresatte vil bli kontaktet. Forespeil problemer som kan oppstå etter at gruppesamtalen er avsluttet. Det er vanlig at mobberne bagatelliserer episoden, baksnakker offeret osv. Ved å forespeile at dette vil kunne skje blir det vanskeligere for mobberne å faktisk gjøre det. Spør så om den enkelte kommer til å gjøre dette etter at samtalen er avsluttet. Avtal nytt møte ca. 3 dager senere. Det er vanligvis nok med 1-2 gruppemøter. 5: Samtale med mobbeofferets foresatte. Forklar grunnen til møtet. Spør hvordan de oppfatter situasjonen. Du får da vite hvor mye de vet. Gi støtte, ikke gå i forsvar. Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og hva som skal gjøres. Si at rektor er informert. På spørsmål fra foreldre om hvem mobberne er, kan man si at de skal spørre sin egen sønn/datter. 6: Samtale med mobbernes foresatte. Tre forskjellige modeller for hvordan dette kan gjøres: Alternativ A: Ring hjem og forklar kort saken. Spør om de vil møte foreldrene til de andre plagerne uten å si hvem dette er. Ved OK, avtal felles møte etter telefonrunden. Ellers individuelle samtaler. Alternativ B: Kall inn de foresatte til hver plager for seg. Eventuelt fellesmøte etterpå (se alternativ A). Alternativ C: Løs saken med plageren uten å trekke inn foreldrene hvis det er spesielle grunner som tilsier dette. I samtalene bør man gjøre følgende: Informer kort om elevsamtalene. Vær ivaretagende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert. Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp. Avtal kontakten videre Hvis samtalemodellen ikke virker og mobbingen fortsetter Nye tiltak må iverksettes. Det lages en sanksjonstrapp med reaksjoner som skolen iverksetter ved fortsatte tilfeller av mobbing. Det er umulig å spesifisere her hva disse sanksjonene bør være, men nedenfor er det gjengitt noen eksempler på slike sanksjoner. Disse er kun ment som eksempler, og hvert enkelt forslag må vurderes i det enkelte tilfelle. Hovedpoenget er at skolen lager en plan for hvilke sanksjoner de har tenkt å iverksette ved fortsatte tilfeller av mobbing. Elevene i klassen det gjelder, får informasjon om at mobbing er avdekket, og at det iverksettes tiltak overfor mobberen/mobberne. Plageren får møte offerets foreldre sammen med læreren. Møte mellom plager, egne og offerets foreldre og læreren. Plageren må følge inspiserende lærer i friminuttene Plageren må ha følge av foresatte til og fra skolen. Plageren må være på personalrommet i friminuttene. En eller flere plagere kan skifte klasse for en periode eller permanent, men de må ikke flyttes til samme klasse. En eller flere plagere kan måtte skifte skole 11

12 6.2. Forhold mellom elev voksen Den mest alvorlige formen for mobbing er når voksne mobber elever. Det kan skje både på direkte vis i form av fysiske angrep på eleven, eller på indirekte vis i form av ekskludering, utestenging og latterliggjøring. Dette er en spesielt alvorlig form for mobbing siden ubalansen i styrkeforholdet mellom voksne og elever er enorm. Det er alltid den voksne som har ansvaret for kommunikasjonen mellom voksne og barn. Voksnes mobbing av elever må øyeblikkelig bli prioritert sak for skolens ledelse Mobbing Når rektor får melding om krenkende atferd fra en ansatt overfor en eller flere elever, må han / hun straks aksjonere. 1. Rektor har samtale med den/de, eventuelt sammen med foresatte, som blir utsatt for krenkende ord / handlinger fra en ansatt. Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge: Si at du har hørt at eleven blir mobbet. Eleven kan være både redd og flau, og vil ikke alltid innrømme at mobbing foregår. Gi eleven støtte. Lov at mobbingen skal ta slutt. La eleven fortelle uten å presse. Fortell i grove trekk hva som kommer til å skje framover. Hvis foresatte ikke er til stede under samtalen, si at du skal informere videre til foreldrene. Ikke be om tillatelse til dette. Avtal et nytt møte med eleven, om maksimalt en uke. Be eleven notere seg det som skjer. Innkall til møte med den ansatte, foresatte og elev umiddelbart etter det andre møtet med eleven. Kontakt elevens foresatte. 2. Rektor har samtale med den ansatte. Samtalen må komme umiddelbart etter det første møtet med eleven. Den ansatte får fortelle sin versjon. Rektor gir eventuelt den ansatte en muntlig advarsel og ansvar for å rydde opp: - Endre væremåte overfor eleven - Snakke med eleven sammen med rektor og elevens foresatte Referat fra samtalen underskrives både av rektor og ansatt. Rektor gir den ansatte beskjed om hvilke tiltak han / hun tenker å sette inn mens saken undersøkes, f.eks en ekstra voksen inn i klassen. Rektor informerer den ansatte om hva muntlig advarsel innebærer. 3. Møte med rektor, ansatt, elev og foresatte. Inspektør kan delta som referent. Her er målet at elev, foresatt og ansatt skal komme til enighet om hvordan de skal ha det sammen framover. Fastsette tidspunkt for oppfølgingsmøte mellom partene, f.eks om tre uker. Referat fra møtet underskrives av alle. Referatet beskriver målsetninger og tiltak. Rektor gjør evt. vedtak i hht. 9a Oppfølgingsmøte Rektor, foresatte/elev og ansatt har oppfølgingsmøte til fastsatt tid. Hvis forholdet mellom den ansatte og eleven/e har endret seg i samsvar med målsetningene i forrige møte, avtales nytt møte fram i tid for å sjekke om målsetningene fortsatt følges. Referat fra samtalen underskrives av partene. 5. Hvis tiltak ikke fører fram Hvis målsetningene fra første møtet ikke innfris av den ansatte, informeres foresatte om at rektor arbeider videre med saken. Det gis ikke informasjon om hvilke tiltak som iverksettes. Neste steg er skriftlig advarsel. Saksgangen følger personalreglementet i Frogn kommune. 12

13 Alle referater og eventuelle andre dokumenter i saken legges i lukket konvolutt på personalmappen til den ansatte. 7. OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet 13

14 for helse, miljø og tryggleik ved skolen.skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735), endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609). 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 /ikr. 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735) endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). 9a- 7. Straff Med bøter eller straff i inntill 3 måneder eller begge delar blir den straffa som fortsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald til det. Medverknad blir straffa på same måten. Føyd til med lov 20 des nr 112 (ikr. 1apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Vert endra med lov 20 mai 2005 nr. 28 ( ikr. Frå den tid som vert fastsett ved lov) som endra med lov 19 juni 2009 nr a- 8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a- 9. Forskrifter Departementet kan gi nærmere forskrifter om skolemiljøet til elevene. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i 14

15 7.2. Oppfølging av Kapittel 9a 9A-1 Overordnet bestemmelse: Opplæringsloven 9a-1 Skolemiljøet skal være fritt for alle former for krenkende adferd, og skolen må gjøre sitt ytterste for å nå dette målet: Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9A-3 9a-3. Det psykososiale miljøet første ledd: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det er en individuell rett basert på subjektiv opplevelse Skolen må vurdere: Hvordan opplever Eleven miljøet? Ikke koblet mot en gjennomsnitts elev eller observasjoner/målinger To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn/hendelse Skolen har plikt til å undersøke (undersøkelsesplikten). Skolens har handlingsplikt etter 9a-3: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkjesaka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripedirekte inn. Alle ansatte omfattes av handlingsplikten. Når inntrer plikten? Når den ansatte får Kunnskap om Mistanke om følelse/antagelse om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger Dersom tvil skal saken undersøkes nærmere. 1. Undersøkelsesplikten Skolen må snarest mulig undersøke hva som er skjedd. Formålet er å klarlegge hva som er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. 2. Varslingsplikten Dersom noe avdekkes i undersøkelsene skal skoleledelsen varsles skriftlig eller muntlig. Skolens ledelse plikter å sikre at saken følges opp. Ledelsen kan selv måtte undersøke saken nærmere. 3. Plikten til å gripe inn Formål: Stanse uønskede ord og handlinger så raskt som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte Særskilte problemer: fysisk maktbruk Tvang nødrett/nødverge Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages: Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot. Videre saksgang Gjennomføring og evaluering Bruk av ordensreglementet: hva står i skolens ordensreglement? Må det fattes enkeltvedtak? Det må vurderes om avgjørelsen som treffes er slik at den er bestemmende for rettigheter og plikter for eleven, jf. forvaltningsloven 2. Når foresatte eller eleven ber om at skolen gjør 15

16 noe med det psykososiale miljøet, må rektor treffe enkeltvedtak. Tiltaket kan kreve enkeltvedtak i fht. andre bestemmelser (bortvisning, skolebytte) Uansett skolen bør redegjøre skriftlig for de tiltak som er tenkt iverksatt. Individuelt rettet arbeid 9a-3 andre ledd Skolenes ansatte skal være kjent med handlingsplikten og utøve den: undersøke og gripe inn. Det er ulike terskler for når rektor blir varslet om krenkende atferd og ulike terskler for å gripe inn Problemstillinger Hvordan sørger skolen for at det blant ansatte er lik terskel for å gripe inn? Det forutsetter felles forståelse av hva krenkende adferd er. Det er umulig å ha 100 % felles terskel, men temaet må holdes varmt. Når og hvordan skal skoleledelsen varsles? I alle tilfeller? Umiddelbart? Skriftlig eller muntlig? Hvem i skoleledelsen skal varsles rektor eller er det delegert? Elevens/foreldrenes rett til å be om tiltak og rektors saksbehandling 9a-3 tredje ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak Henstilling om tiltak Foreldre og elever kan be om tiltak. Det er ingen formkrav tilstrekkelig å be om Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling må dette avklares (lav terskel) Normalt rettes henstillingen til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Dersom henstillingen rettes til andre, må den videreformidles til rektor. Ved henstillinger etter 9a-3 skal skolen fatte enkeltvedtak Rektor eller rektors stedfortreder fatter enkeltvedtak. Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid: snarest mulig Utredningsplikt Krav til begrunnelse og informasjon om klagerett Krav til skriftlighet Enkeltvedtaket skal være individualisert Vedtakets innhold Skolen må ta stilling til: -Er retten etter 9a-1 oppfylt? Hvis nei: -Hvilke tiltak skal iverksettes? Det skal også fattes vedtak der skolen mener at elevens rett etter 9a-1 er oppfylt Rektor skal fatte enkeltvedtak ved alle henstillinger om tiltak fra elever/foresatte, som vedrører det psykososiale miljøet. Rektor skal følge reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, hva gjelder skriftlighet, begrunnelse, opplysning om klageadgang mv. 9A-4 og Forebyggende arbeid/ internkontroll Opplæringsloven 9a-4 og 9a-3 første ledd Lovgivers mål: Skolemiljøet skal være fritt for alle former for krenkende adferd, og skolen må gjøre sitt ytterste for å nå dette målet. 16

17 Forebyggende arbeid Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig for å: sikre et godt skolemiljø forhindre at uønsket atferd oppstår sikre at uønsket atferd blir oppdaget og tatt hånd om tidlig. sikre brukermedvirkning elever og foreldre Dette innebærer et krav til at skolen har et system for internkontroll. Skolens internkontroll og skoleeiers ansvar etter oppl , andre ledd: Krav til et overordnet forsvarlig system som sikrer oppfyllelse av hele opplæringsloven. Elevenes skolemiljø på den enkelte skolen kap. 9a og 11. Særskilt krav til internkontroll i 9a-4 Kap.9a 13-10, andre ledd34 Hva innebærer dette? Arbeidet med skolemiljøet skal være en naturlig del av skolehverdagen for de ansatte og elevene Skolen skal ha mål, planer og rutiner for dette arbeidet Krav til systematikk i arbeidet Skolens rutiner må tilfredsstille kravene til et internkontrollsystem - Skolens system må kunne forebygge og oppdage brudd på kravene i oppl. kapittel 9a - Ansvarsforholdene må være avklart og kjent Lovpålagte oppgaver Ordensreglement: Oppl. 2-9 og 3-7 Inspeksjon: Forskrift 12-1 Elevsamtaler: Forskrift 3-11, 3. ledd Foreldresamtaler: Forskrift 20-3, 3. ledd og 20-4, 3. ledd Elevundersøkelsen: Forskrift 2-3 Skolene skal: Evaluere og vedlikeholder planene/rutinene for det forebyggende arbeidet, slik at disse til enhver tid er tilpasset utfordringene ved skolen. Sørge for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å varsle/gripe inn etter 9a-3 andre ledd. Tydeliggjøre rutiner for oppfølging og behandling av henstillinger om tiltak fra elever og foresatte. Brukermedvirkning Oppl. 9a-6, 9a-5, kap. 11 Opplæringsloven inneholder krav om at elever og foreldre skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Dette er sikret gjennom krav til opprettelse av ulike råd og utvalg. Hva innebærer dette? Elevene skal være involvert i arbeidet med skolemiljøet Råd og utvalg skal involveres i arbeidet med skolemiljøet Skolen skal ha rutiner for å sikre at informasjonsplikten og varslingsplikten blir etterlevd Skolemiljøutvalg skal være opprettet og lovlig sammensatt Samarbeidsutvalg/skoleutvalg skal være opprettet og lovlig sammensatt Foreldreråd skal være opprettet 17

18 8. VEDLEGG 8.1. Spørreundersøkelse om mobbing På de neste sidene følger: Trivselsundersøkelse trinn Spørreundersøkelse om mobbing trinn Spørreundersøkelse om mobbing trinn Undersøkelsen skal gjennomføres i oktober på alle skoler. Forarbeid før undersøkelsen: - Informasjon til foresatte i forkant - Repetisjon/samtale med elevene om definisjon på mobbing Viktig å huske på ved gjennomføringen av undersøkelsen: - Hvilke elever trenger ekstra hjelp til gjennomføringen? Økt voksentetthet? Hva skal skje etter undersøkelsen: - Resultatene legges fram på foreldremøte - Resultatene meldes til skolemiljøutvalget - Resultatene meldes til rektor - Personalet informeres - Sak til orientering i Oppvekst, omsorg og kultur - Sak til orientering i Ungdommens kommunestyre - Iverksette nødvendige tiltak ut i fra resultatene fra undersøkelsen 8.2. Melding om mobbing til rektor Deretter følger skjemaet som skal brukes for å melde fra til rektor om mobbing Sjekklister De følger etter meldeskjemaet Referanser 8.5. Litteratur og filmanbefalinger. 18

19 Spørreundersøkelse om mobbing Trivselsundersøkelse trinn 1. Jeg trives på skolen min. 2. Jeg lærer mye på skolen. 3. Jeg klarer skolearbeidet godt. 4. Jeg får hjelp av lærerne når jeg trenger det. 5. Jeg kan snakke med lærerne når noe er leit eller vanskelig. 6. Barna på trinnet mitt er hyggelige mot hverandre. 7. Jeg oppfører meg fint i timene. 8. Jeg sier fra til lærerne når noen ikke har det greit. 9. I friminuttene har jeg noen å leke med. 10. Jeg har en eller flere venner på skolen. 11. Jeg er snill mot de andre barna på skolen. 12. Alle barna på skolen er snille mot hverandre 13. Jeg føler meg trygg på veien til og fra skolen. 14. Jeg føler meg trygg på skolebussen. 15. På SFO har jeg noen å leke med. 16. På SFO er det fint å være. 17. På SFO kan jeg snakke med en voksen når noe er leit eller vanskelig

20 Spørreundersøkelse trinn. Denne undersøkelsen gjennomføres elektronisk på It`s learning. Vi kaller det mobbing når en eller flere er uvennlige eller ubehagelige mot en annen, som ikke så lett kan forsvare seg. Dette kan for eksempel være ved at han/hun blir sparket eller slått. Det er også mobbing når han /hun blir ertet mye eller utestengt fra de andre. For at vi skal kalle det mobbing må det skje flere ganger over en viss tid. Vi understreker at besvarelsen din er anonym. Resultatet skal brukes i skolens videre arbeid mot mobbing. Mitt forhold til andre elever Jeg bruker sårende ord til andre elever Aldri Noen ganger Ofte Jeg nekter andre elever å være med i leken Jeg slår eller sparker andre elever Andres forhold til meg Andre elever bruker sårende ord til meg Aldri Noen ganger Ofte Andre elever nekter meg å være med på leken Andre elever slår eller sparker meg Ditt forhold til de voksne på skolen Hender det at du ikke har respekt for de voksne på skolen? Aldri Noen ganger Ofte Hender det at de voksne ikke har respekt for deg? Å si i fra om mobbing Venner Voksne på skolen Foreldre Andre Ingen Vet ikke Hvis jeg blir mobbet, vil jeg si det til Hvis jeg ser at andre blir mobbet, vil jeg si det til

21 Spørreskjema om mobbing trinn Denne undersøkelsen gjennomføres elektronisk på It`s learning. Vi kaller det mobbing når en eller flere er uvennlige og ubehagelige mot en annen, som ikke så lett kan forsvare seg. Dette kan for eksempel være ved at han/hun blir sparket, slått eller angrepet. Det er også mobbing når han/hun blir mye ertet eller utestengt fra de andre. For at vi skal kalle det mobbing må dette skje flere ganger over en viss tid. Vi understreker at besvarelsen din er anonym. Resultatet skal brukes i skolens videre arbeid mot mobbing. Mitt forhold til andre elever Aldri Av og til Hver uke Hver dag Mobber/trakasserer du andre elever ved å bruke sårende ord /handlinger? Mobber du andre elever ved å stenge dem ute/isolere dem? Mobber du andre elever ved å slå, sparke eller angripe dem? Andre elevers forhold til meg Aldri Av og til Hver uke Hver dag Blir du mobbet ved at andre elever bruker sårende ord /handlinger? Blir du mobbet ved at andre isolerer deg/stenger deg ute? Blir du mobbet ved at andre slår, sparker eller angriper deg? NB!! Hvis du har svart at du aldri blir mobbet, skal du hoppe over dette spørsmålet! Steder du blir mobbet av andre elever Nei Ja Ute i skolegården? I klasserommet?

22 På gangen? På skoleveien? På skolebussen? På toalettet? I garderoben/dusjen? I kantina Om mobbing via mobiltelefon eller datamaskin Aldri Av og til Hver uke Hver dag Mobber / trakasserer du andre gjennom samtaler på mobiltelefonen? Mobber /trakasserer du andre med sms eller mms? Mobber /trakasserer du andre via chatteprogrammer, ITL eller epost? Blir du mobbet / trakassert gjennom samtaler på mobiltelefonen? Blir du mobbet / trakassert med sms eller mms? Blir du mobbet / trakassert via chatteprogrammer, ITL eller epost? Mitt forhold til de voksne på skolen Det er viktig med tillit og respekt mellom elever og voksne på skolen Aldri Av og til Hver uke Hver dag Behandler du de voksne med respekt? Blir du behandlet med respekt av de voksne? Behandler du de voksne med respekt?

23 Om å si fra om mobbing Dersom jeg blir mobbet vil jeg si det til (du kan sette flere kryss) En eller flere medelever En eller flere voksne på skolen Mine foreldre Andre Ingen Vet ikke Om å si i fra om mobbing Dersom jeg ser andre elever bli mobbet vil jeg si det til (du kan sette flere kryss) En eller flere medelever En eller flere voksne på skolen Mine foreldre Andre Ingen Vet ikke Er det andre ting du ønsker å fortelle, kan du skrive det her:

24 U.O. 5A MELDING til rektor ved skole Meldingen gjelder opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Navn på utsatt elev: Evt. navn på andre elever som er involvert i episoden: Navn på person som rapporterer om episode: Navn: Stilling: Klasse: Klasse: Dato for episode: Episoden er meldt til rektor* Dato: *Når elever, ledere, lærere, sosiallærere, SFO-ansatte, helsesøster, PPT, foresatte eller andre selv oppdager eller får kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal episoden meldes til rektor. Aktuelle medarbeidere/ansatte som er informert om episoden: Navn: Stilling: Dato: Navn: Stilling: Dato: Navn: Stilling: Dato: Stedet der episoden ble observert: Dato: Kl:

25 Handling: Underskrift av den som har fylt ut meldingen: Dato:

26 Sjekkliste 5. Forebyggende tiltak mot mobbing 5.1. Obligatoriske tiltak Tiltak Når Ansvar / dato/ sign 1. Opprette Skolemiljøutvalg Innen hvert år 2. Rektor besøker alle trinn Ved skoleårets start 3. Kontaktlærer / personalet i SFO gir klassene Ved skoleårets start informasjon om skolens holdninger til og regler om mobbing 4. Kommunal handlingsplan mot mobbing tas opp Min. en gang pr skoleår i personalet 5. Rutiner for informasjon om skolens arbeid mot Utarbeides på hver skole mobbing 6. Årlig spørreundersøkelse Oktober 7. Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn Januar - april 8. Mobbing er tema på foreldremøter, Min. en gang pr skoleår utviklingssamtaler og læringssamtaler 9. Gode inspeksjonsrutiner. Inspiserende voksen Iverksettes fra skolestart bruker refleksvest. 10. Fadderordning for nye elever Iverksettes fra skolestart 11. Rutiner ved overgang fra barnehage til skole I forb. med overgang 12. Rutiner ved overgang til 8. trinn I forb. med overgang 13. Rutiner ved overgang til videregående skole I forb. med overgang

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ. Ihht. opplæringslovens kapittel 9a

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ. Ihht. opplæringslovens kapittel 9a HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9a INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven, kapittel 9a 4 Fokus på 9a-3, det psykososiale miljøet Definisjoner

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt av Driftsutvalget: 27.10.10 1 Innholdsfortegnelse Innhold I Innledning 1 Hjemmel 2 Formål side 3 3 3 3 3 Virkeområde II - Regler

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen.

Detaljer

Plan mot mobbing AULI SKOLE

Plan mot mobbing AULI SKOLE Plan mot mobbing AULI SKOLE Våre elever har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme,diskriminering og utestenging. Det betyr at alle som arbeider på

Detaljer

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8 Revideres hvert år i personalet Sist revidert høst 2012 1 Innhold...1 Innledning...3 Mål:...5...5 DEL I FOREBYGGENDE TILTAK:...5 Tiltak på skolenivå:...5 Tiltak på klassenivå...6 Tiltak på individnivå:...7

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12. Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.april 2012 Gjeldende fra 01.08.2012 Innhold: Kap. 1 Formål... 3 Kap. 2 Innledning...

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole Innhold: 1. Formål. side 2 2. Definisjoner. side 3 3. Holdningsskapende og forebyggende arbeid.. side 4 4. Avdekking. side 5 5. Håndtering..

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Elevenes skolemiljø Eberg skole

Elevenes skolemiljø Eberg skole Elevenes skolemiljø Eberg skole Prosedyrer/ rutiner I Skolens visjon II 9A i Opplæringslova III Ordensreglement IV Hvordan spre informasjon om 9A Registrering av avvik fra 9A Vurdering og oppfølging av

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 FORORD Vi må skape et godt og positivt læringsmiljø der elever og ansatte er opptatt av læring i trygge omgivelser. Dette

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014 PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014 Oppfølging av Opplæringsloven Kapittel 9a. Planen bygger på og gjengir deler av Prosedyre for å forebygge, avdekke

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Innhold Innledning... 3 Definisjon av mobbing... 3 Konsekvenser av mobbing... 3 Skolens ansvar... 3 Hva sier loven om mobbing... 3 Hva sier skolens ordensreglement om

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging... 5 3 Avdekking og meldeplikt...

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

PLAN FOR SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - forebygging, avdekking, handling og internkontroll

PLAN FOR SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - forebygging, avdekking, handling og internkontroll PLAN FOR SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - forebygging, avdekking, handling og internkontroll 1. Forebyggende arbeid 9a-3 første ledd Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ Innhold 2 Opplæringsloven 9-A.3 9A- 3 Det psykososiale miljøet 3 Definisjoner..4 Krenkende ord og handlinger..4 Gransherads skoles oversikt over arbeidet med elevenes læringsmiljø

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

godt stedt g1111odt sted å være

godt stedt g1111odt sted å være PROSEDYRE ved 1: mistanke om krenkende atferd 2: krenkende atferd Et verktøy i ar eidet med å gjøre Levang godt stedt g1111odt sted å være Levanger kommune Sist revidert: okt. 2014 1 Innhold 2 FORORD...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Gimle oppveksttun skole 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2011-2012 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Plan for arbeid med elevenes skolemiljø - kapittel 9A.

Plan for arbeid med elevenes skolemiljø - kapittel 9A. Notodden kommune Plan for arbeid med elevenes skolemiljø - kapittel 9A. Revidert 23.01.2015. Seksjon for oppvekst Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole 04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole Ref. 01.08.15 Innhold: 1. Målsetting. 2. Hva er mobbing? 3. Forebygging. 4. Avdekking av mobbing. 5. Problemløsing ved mobbing. 6. Kontinuitet og ansvar.

Detaljer

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø 1. Formålet med planen Skolemiljøplanen er utarbeidet for å hjelpe skolene i arbeidet med å følge

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE Mål: Olderskog skole skal forebygge mobbing og vold i skolen. Skolen skal også avdekke mobbing og vold og arbeide for at dette tar slutt: NULL-TOLERANSE 1 PRESISERING

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN Skal sikre at elevene får et godt psykososialt læringsmiljø på skolene. 1. FORMÅL 2. INNLEDNING 3. OPPLÆRINGSLOVEN 9a 4. DEFINISJONER 5. FOREBYGGING 6. AVDEKKING 7. HÅNDTERING

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bodøskolen Alle elevene i Bodøskolen opplever Alle et godt elevene og i Bodøskolen inkluderende opplever læringsmiljø et godt og som fremmer inkluderende

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga DNS Malaga aksepterer ikke mobbing, rasisme, diskriminering og vold. 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre

Detaljer