BLOODGROUP FORENINGEN NORDEN 90 ÅR. Islandske. kunsten å snu krisa. magasinet TEMA: Abbediengen hovedgård. ny nordisk samarbeidsminister

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Abbediengen hovedgård portrettet: RIGMOR AASRUD ny nordisk samarbeidsminister Islandske BLOODGROUP kunsten å snu krisa Nordvision 50 år Akvarellisten Lars Lerin 04/2009 1

2 LEDER Til slutt... Året går mot slutten og kulturminneåret likeså. Flere av foreningens lokallag har jaktet nordiske kulturminner i nærmiljøet og dokumentert det man fant. Vi presenterer et par av lagenes jaktutbytte i magasinet. Med årets slutt setter vi også punktum for Foreningen Nordens 90-årsmarkering i magasinet med noe av det mer betydningsfulle for foreningen de siste årene: Abbediengen hovedgård. Sentraladministrasjonens tilholdssted i mer enn 30 år, og også et praktfullt nordisk kulturminne i seg selv. En av mine favorittkunstnere er Lars Lerin. Noen vil kalle ham en av Europas beste akvarellister. Jeg sier ikke imot. Jeg traff ham en høstdag i Värmland. Les hva Norden betyr for ham. sinne: Klimatoppmøtet i København, der Norden spiller en sentral rolle. Men gjør vi fortsatt det i en global sammenheng? Ikke alle mener det. Les om en av dem i dette magasinet Norden, som altså er det siste for året. Men før vi har rukket å si God Jul, så er det her igjen et nytt år. Slik er det alltid. Og med det, nye muligheter, ny giv og ny inspirasjon. Til da: God jul og et godt nytt år. PER RITZLER Generalsekretær Mot slutten av året inntreffer også det som mange kaller den viktigste konferansen noen- NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2010 kommer ut i slutten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15. februar PÅ FORSIDEN: Islandske Bloodgroup. Foto: Thomas Olsen. Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Per Ritzler E-post: per@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 28. november /2009

3 INNHOLD Leder FNUF på UMR 3 Innhold Den nordiske ånd i Argentina 4-7 FN 90 år: Abbediengen Hovedgård Nordiske kulturminner Nordisk TV-samarbeid fyller 50 år Helt på grensen Portrettet: Rigmor Aasrud Klimatambassadören Akvarellisten Lars Lerin Bloodgroup kunsten å snu krisa Nytt fra våre lokallag Nordisk Gjestebud 2010 Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Et dypdykk i Nordens arkiv 04/2009 3

4 Harbitzalléen 24 er adressen til Abbediengen hovedgård. Alléen opp til huset het Abbediengen allerede før husets nye eiere ga den dets nye navn. Nordens hus Abbediengen Hovedgård har i over 30 år vært Foreningen Nordens hovedkvarter. Men historien om huset går naturlig nok mye lenger bak i tiden. Ja kanskje så langt som til vikingtiden og svartedauden. TEKST: PER RITZLER 4 04/2009

5 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og i dette nummeret om en bygning som har og har hatt betydning for Foreningen Norden. Peisestuen med åpning mot hage og epletrær bak huset. Den store peisen er en av flere i huset som sammen med bad i marmor og flotte steinterrasser utendørs bærer spor av steingrossisten Sigurd Rønnes tid som husets herre. De første notatene om gården utelukker ikke at den kan ha blitt en ødegård etter Svartedauden og andre epidemier som herjet Oslodalen på 1300-tallet. Mange ødegårder ble brukt av bonden fra en større gård, og i skattelister fra 1500-tallet fremgår det at Ullern brukte ødegårdene Grimstad og Abbediengen. Abbediengen har også i følge gamle notater vært gods under klosteret på Hovedøya og siden under kronen. En stund sannsynligvis også underlagt Bygdøy kongsgård. STORTINGSPRESIDENT HARBITZ Som så mange andre bruk i Vestre Aker ble også gårdsbruket på Abbediengen kjøpt opp av en velstående Christianiaborger, og i 1874 kjøper grosserer i finere kolonialvarer, Gottfried Harbitz, Abbediengen gård. Hans sønn Georg Harbitz bodde som voksen på Abbediengen gård hos sin sønn etter at han hadde trukket seg tilbake fra det offentlige liv som stortingspresident. På denne tiden var det fortsatt gårdsbruk på Abbediengen, med et titalls kuer, en hest og en forpakter som sørget for driften. STEINGROSSERER RØNNE I 1916 blir eiendommen utparsellert og solgt 04/2009 5

6 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR I den gamle spisestuen inntar Foreningen Nordens administrasjon og gjester sine måltider den dag i dag. Imidlertid med modernistisk nordisk preg gjennom designede spisemøbler fra den kjente danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen, i lyset fra danske PH-lamper. til steinindustrimannen Sigurd Rønne, som et nokså ordinært våningshus på et gårdsbruk. Rønne begynte et omfattende oppgraderingsarbeid de neste årene. Blant annet manglet en kjeller under hovedhuset da Rønne flyttet inn, så huset ble jekket opp og det ble bygget en ordentlig kjeller. En stor sidebygning til gården hvor to frøkner Harbitz hadde bodd ble revet omkring GÅRDEN BRENNER! På slutten av 1920-tallet brant det på Abbediengen gård, angivelig grunnet en feil i det elektriske anlegget. Hovedgårdens gjester som i dag tar seg en tur inn i peisestuen, ser umiddelbart en kopi av Edvard Munchs maleri Brann på hospitalet på veggen. På grunnlag av pleierne som på kunstverket løper ut fra det brennende huset, er det lett å tro at det er et hospital, men nei det er altså Abbediengen hovedgård. Med flammer fra taket stigende mot den mørkeblå himmelen har den verdensberømte kunstneren fra Ekely fanget hendelsen på lerretet. Dette etter at han angivelig også skal ha vært med i arbeidet med å slukke brannen. Historien forteller at Munch tilbød Rønne maleriet med det brennende huset, men at Rønne takket nei. KOLLEKTIV I HOVEDGÅRDEN Da Sigurd Rønne gjenoppbygget huset etter brannen i 1927 engasjerte han den kjente, norske arkitekten Arnstein Arneberg som satte sitt preg på huset både eksteriørt og interiørt,og store deler av hans arbeid er intakt den dag i dag. Etter disponent Rønnes død, overtok sivil- 6 04/2009

7 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Detalj fra spisestuen. Håndmalte tapeter fra Karsten Lien. Dørene har dessuten forskjellig utforming på for- og bakside, slik at de passer til det interiøret rommet har. ingeniør Olav Selvaags entrepenørfirma eiendommen og leide den ut til et kollektiv av studenter med venner/venninner og barn noe som ikke var helt fordelaktig for bygningens indre, som fikk en ganske hard medfart (Gerhard Arnesen; Abbediengen hovedgård og Foreningen Norden). Det sies også at en av kollektivets leieboere i løpet av den tiden var tidligere kulturminister Ellen Horn. NORDENS HUS I løpet av siste halvdel av 70-tallet bygget Selvaag en serie terrassehus nederst på eiendommen, men da Selvaag planla å la kommunen kjøpe Abbediengen gård og gjøre hovedbygningen om til eldresenter, tok Foreningen Norden kontakt med kommunen og la inn foreningens ønske om å få kjøpe hovedbygningen på Abbediengen. I den sammenheng må man nevne den daværende direktøren for Freia, Harald Throne-Holst, tidligere leder i Foreningen Norden samt for Foreningene Nordens Forbund, som både foreslo og formidlet kjøpet av Abbdiengen hovedgård. Foreningen hadde allerede i 1968 sendt ut et opprop som fortalte om foreningens virksomhet siden starten i 1919, og hvor det ble oppfordret til å støtte Foreningen Norden gjennom å tegne andeler i andelslaget Nordens hus. Behovet var stort siden foreningen satt på oppsigelse på kontoret til Den Norske Amerikalinje på Jernbanetorget. Av tidligere adresser i byen der Foreningen Norden hadde etablert seg kan nevnes Colbjørnsens gate 2, der foreningen holdt til fra midten av 1920-tallet til På Arbiens gate 1 slo foreningen seg av alle steder ned i Henrik Ibsens gamle leilighet. DUGNAD Partene kom til enighet, og den 12. februar 1978 ble eiendommen overtatt av Foreningen Norden for en kjøpesum på kroner. Restaureringen kom på kroner. Men flyttingen måtte skje umiddelbart, langt før renoveringsarbeidet var klart: Foreningens personale gjorde en fantastisk innsats både med selve flyttingen og med vask og rengjøring av hovedbygnigen. Selv på fritid stilte de ansatte opp til dugnad, og ikke nok med det: flere ektefeller gikk også opp i arbeidet med liv og lyst, minnes Gerhard Arnesen i sitt lille skriv, og tillegger: Skrivebord og stoler ble flyttet omkring i huset ettersom håndverkerne avanserte, og i en periode var Nordens kontorsjef plassert i badet i 2. etasje. Andelslaget ble oppløst i 1989 og Foreningen Norden ble eneeier av Abbediengen hovedgård. Kilder: Morten Ole Mørch: Arnstein Arneberg. Mennesket og arkitekten, byggverkene og byggherrene (Bastion forlag) Foreningen Nordens arkiv: Dokumentasjon i tekst og bilder Gerhard Arnesen: Abbediengen hovedgård og Foreningen Norden Google/Wikipedia Bildene er utlånt fra Bastion forlag: /2009 7

8 TV I NORDEN FOTO: BJARNE BERGIUS HERMANSEN/DR Vinnerne av MGP Nordic Jr. i 2008 norske The Black Sheeps. Vinnersangen ble fremført på norsk og samisk og het Oro Jaska Beana. Nordisk TV-samarbeid Nordvisjon er sannsynligvis den best bevarte hemmeligheten om nordisk TV. De færreste vet særlig mye om samarbeidet mellom de nordiske allmennkringkasterne, men i år fyller Nordvisjon 50 år, og det på et tidspunkt hvor det nordiske TV-samarbeidet aldri har stått sterkere. Fundamentet er mange sendetimer av høy kvalitet til en rimelig penge. TEKST: IB KELD JENSEN Si navnet Fleksnes og de fleste voksne nordboere vil se for seg en ualminnelig selvgod norsk ungkar med et skjevt smil og glimt i øyet. Si MGP Nordic, Kontrapunkt eller Ørnen og folk rundt i hele Norden vil få bilder på netthinnen. Alle disse fire TV-programmene er en stor del av den felles nordiske identiteten, og de er samtidig resultatet av et enestående TV-samarbeid mellom allmennkringkasterne i de fem nordiske landene. Denne høsten fyller samarbeidet 50 år, og selv om organisasjonen i disse årene har vært den samme, er det ikke mange som gjenkjenner navnet Nordvisjon. Dette til tross for at det rotfestede fellesnordiske TV-samarbeidet aldri har stått sterkere, med en felles produksjon som er større enn noensinne. BEGYNNELSEN Den 29. oktober 1959 møttes én kvinne og 29 menn i Stockholm for å legge retningslinjene for det fremtidige nordiske TV-samarbeidet. TV-mediet var ennå i sin spede barndom, og 8 04/2009

9 TV I NORDEN begeistringen for de fantastiske mulighetene til det nye mediet ble ledsaget av en langsom oppvåkning til de gjeldende, økonomiske realitetene. TV er forferdelig dyrt å produsere, og det var hovedgrunnen til at de nordiske TVstasjonene gikk sammen. DET SKAL IKKE VÆRE PENGER MELLOM OSS. Det var danske Jens Frederik Lawaetz som på denne måten formulerte visjonen som et vesentlig element i samarbeidet. Hvis jeg får tre av dine programmer, får du tre av mine. Man får altså tre-fire ganger så mye man produserer, når alle land er med. Det utveksles og samproduseres over 3600 programmer i året, og spesielt de siste femten årene har denne utviklingen satt fart. Den store gevinsten ved vårt samarbeid er at den felles summen er større enn det den enkelte legger inn i samarbeidet. Det ser vi jo konkrete beviser for i dag hvor samarbeidet er større enn noensinne. Men styrken ved samarbeidet er også at vi med kreative partnere kan tenke nytt og annerledes, forteller generalsekretær i Nordvisjon, Henrik Hartmann. I BESTE SENDETID Når det gjelder nordisk TV-dramatikk, går mange av programmene i beste sendetid i hele Norden. Denne jubileumshøsten legger den danske krimserien Forbrytelsen II gatene øde, og spesielt TV-dramaene har vært sentrale elementer helt fra begynnelsen. TV-dramaet brakte oss på fornavn med Oskar i Max von Sydows prektige skikkelse, og mange kan sikkert høre Liv Ullmanns gjentatte kunngjøring i sitt indre: Oskar, jeg er med barn igjen. I 1982 hudflettet Bergman sitt eget opphav i Fanny og Alexander, og både DRs TV- og mediedirektør, Lars Grarup og hans finske kollega Ingegerd Pesonen fremhever denne som et høydepunkt i samarbeidet: Den glemmer jeg ikke, konstaterer YLEs kanalsjef Ingegerd Pesonen når hun blir bedt om å nevne en produksjon som har gjort spesielt inntrykk. Nordvisjon har levert et programtilbud fra nabolandene våre hvor våre seere lett kan gjenkjenne seg selv, ettersom vi har så mye til felles og flere av oss dessuten har en lang, felles historie, fortsetter hun. FLEKSNES, ØRNEN OG KONTRAPUNKT I de senere årene har dansk TV-drama utmerket seg sterkt også internasjonalt, med blant annet Emmy-priser i 2002, 2003 og 2005 og Fanny og Alexander (1982): På bildet ser vi den lykkelige familien Ekdal med Jarl Kulle som Oscar Ekdal i midten. Foto: SVT. flere nominasjoner. I kjølvannet kom krimserien Ørnen hvor den islandske hovedpersonen Hallgrim Ørn Hallgrimsson var på oppdrag i de øvrige nordiske landene. NRKs TV-sjef Arne Helsingen nevner også den danske etterkrigsdramaserien Krøniken som eksempel på en nordisk produksjon som har gjort spesielt inntrykk. Betydningen av programutveksling og samproduksjon er viktig og vil bli enda viktigere, mener Arne Helsingen. Og så må man altså ikke glemme Fleksnes som ble vist på NRK over en periode på 30 år fra 1972 til Samtlige episoder med Rolv Wesenlunds ubekymrede ungkar ble sendt i både Island, Sverige og Danmark, og selvfølgelig i opphavslandet. Fleksnes og Kontrapunkt er to av de programmene den islandske TV-direktøren Bjarni Gudmundsson fra RUV husker godt fra sin ungdom. Kontrapunkt ble etterfulgt av andre spørrekonsepter som Treklang, Firkamp og Den gyldne Pil, men også dokumentarer trekker seere på tvers av landegrensene. SVTs kanalsjef Thomas Nilsson sier følgende når han blir bedt om å nevne et program som har gjort særlig inntrykk: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er det siste eksemplet her i Sverige på et norsk program som har samlet nesten en million svensker foran TV-apparatene. MODELL FOR ANDRE LAND Men hvilken nytte gjør egentlig dette nordiske TV-samarbeidet? Jeg tror det er utrolig viktig med språkforståelse og med enda mer samarbeid på tvers av grensene. De nordiske landene har en helt spesiell allmennkringkastingsmodell hvor man får stort utbytte for relativt små summer. Denne kan fungere som modell i mange andre land i verden, og ikke minst i Øst-Europa som har en uhemmet medieflyt, sier professor Ulla Carlsson hos Nordicom i Göteborg. MGP INN OG UT Samarbeidet mellom de fem TV-stasjonenes barne- og ungdomsavdelinger er på mange måter epokeskapende, og MGP-Nordic barnas eget Melodi Grand Prix - er et barn som Nordvisjon-samarbeidet selv har unnfanget, født og oppfostret. Amigo er et annet konsept som er født i Nordvisjon-regi, og dette er solgt så langt bort som Vietnam. I det store og det hele har samarbeidet på barne- og ungdomsområdet vært solid i mange år. At nordiske TV-seere gjerne beveger seg på tvers av landegrensene, er tidenes mest populære programleder i Sverige et godt uttrykk for. For hvor er det han kommer fra? Ja, riktig gjettet. Han er nordmann og heter Fredrik Skavlan. Eller som Sten Broman fra Kontrapunkt ville uttrykt det: just precis, svaret er rätt! Mer info: /2009 9

10 GRENSEHINDRE I NORDEN Helt på grensen Mange ser på Norden som en mer eller mindre grenseløs region. Men hvor uproblematisk er det egentlig å flytte til, eller arbeide i et nordisk naboland? For de fleste vil nok dette kunne gjennomføres uten de store utfordringene, men enkelte støter dessverre på hindringer som i verste fall kan gi betydelige økonomiske konsekvenser. TEKST: KRISTIN SKJÆVELAND GRENSEHINDRINGER Helt siden Ole Norrback ga ut sin rapport om nordboeres rettigheter i 2002, har de nordiske regjeringene hatt et stadig mer økende fokus på såkalte grensehindre. Begrepet grensehinder brukes som betegnelse på enhver form for problemer som forvansker eller begrenser menneskers muligheter til å bevege seg fritt over grensene i Norden. Problemene kan oppstå ved at landene har ulik lovgivning på et gitt område, ved at avtaler blir tolket ulikt, eller simpelthen på grunn av mangel på informasjon /2009

11 GRENSEHINDRE I NORDEN EU, som skal sikre menneskers rettigheter når de flytter fra et land til et annet, og sørge for at folk ikke havner mellom to stoler, men dessverre skjer nettopp dette likevel. Øresundbroen som binder sammen Sverige og Danmark har åpnet for økt pendling mellom de nordiske landene, men pendlerne må være oppmerksomme på at regelverkene fortsatt er ulike på de to sidene av grensen. Hindringene dukker opp på flere ulike felt, og spesielt på sosialforsikringsområdet gjenstår det mange utfordringer. Skulle man få behov for ulike typer ytelser som sykepenger, pensjon eller dagpenger i det nye bostedslandet, skal man være oppmerksom på at regelverkene kan være svært ulike selv i våre naboland, og at man skal ha vært bosatt eller i arbeid i det andre landet en god stund før man har rett til ytelser. I mange tilfeller kan man få overført rettigheter fra Norge til det nye landet. Det finnes flere internasjonale avtaler, både nordiske og innenfor UTEN RETT TIL UFØREPENSJON Benny Lerche er en av dem som har fått merke de uheldige konsekvensene som kan ramme ved flytting. I 1996 ble han så syk at han så seg nødt til å søke om 50 % uførepensjon. Lerche, som opprinnelig er fra Danmark, hadde da bodd i Norge i litt over to år. For å få rett til uførepensjon må man i følge folketrygdloven ha vært medlem av norsk trygd i tre år. Selv om NAV vurderte ham som ufør, hadde han dermed ikke rett til norsk pensjon. Heller ikke gjennom bestemmelsene i Nordisk konvensjon og EØSregelverket kunne han få rettigheter og Lerche sto dermed uten ytelse fra NAV. Han hadde også søkt om pensjon fra Danmark på bakgrunn av sin opptjening av pensjonsrettigheter der, men i følge danske trygdemyndigheter var Lerche for frisk til å motta pensjon. I Danmark kan man nemlig ikke få innvilget halv uførepensjon. Han kunne i stedet få innvilget en ytelse som kalles flexjob. Den går ut på at den syke jobber så mye helsen tillater, og lønnen blir utbetalt i samarbeid mellom arbeidsgiver og kommunen. Problemet med dette var at ytelsen er ikke eksportabel. Med andre ord måtte Lerche ha flyttet tilbake til Danmark dersom han skulle kunne dra nytte av denne ordningen. Dette fortonet seg uaktuelt for ham, ettersom han hadde etablert seg i Norge med bolig og samboer. Dermed sto Lerche uten mulighet til hjelp verken fra NAV eller Den Sociale Sikringsstyrelse, selv om ingen av dem benektet at han var for syk til å kunne jobbe 100%. GRENSEHINDERARBEIDET Lerche har anket saken både i Norge og Danmark uten å få medhold. Det er heller ikke i de nasjonale lovgivningene problemet ligger. Grensehindringer av denne typen oppstår derimot når personer ikke blir fanget opp av noen lands lovgivning. Det finnes flere instanser som jobber for å løse denne typen problematikk. Blant annet har Nordisk Ministerråd opprettet opplysningstjenesten Hallo Norden. Dit kan man ringe for å få råd og hjelp dersom man støter på problemer. De nordiske regjeringene utnevnte også i 2007 hver sin representant til det såkalte Grensehinderforum. Dette gir signaler om at problemene blir tatt på alvor. Benny Lerches tilfelle viser at det fortsatt gjenstår utfordringer for dem som jobber for et grenseløst Norden. Hallo Norden Hallo Norden er Nordisk Ministerråds opplysningstjeneste for folk som beveger seg over grensene i Norden for å bo, jobbe eller studere. Man kan finne Hallo Norden i hver av de nordiske hovedstedene. I Norge er Hallo Norden administrert av Foreningen Norden. Hallo Norden har en egen nettside der man kan finne mye nyttig informasjon. Man kan også kontakte Hallo Norden per telefon eller e-post for å få svar på spørsmålene sine. Grensehinderforum Grensehinderforum ble opprettet i 2007 av de nordiske regjeringene. Forumet ledes av finnen Ole Norrback. Han har hatt flere ministerposter i Finland og var ambassadør i Norge fra Norsk representant i forumet er Bjarne Mørk Eidem. Gruppen møtes flere ganger årlig for å drøfte problemene rundt grensehindre, og hvordan man best kan finne en løsning. De jobber direkte opp mot departementer og etater for å finne løsninger på eksisterende problemer, men fokuserer også på viktigheten ved at det ikke oppstår nye grensehinder når nye lover og regler blir vedtatt. 04/

12 Da Rigmor Aasrud ble statsråd i Stoltenberg 3-regjeringen, ble hun samtidig ny minister for nordisk samarbeid. FOTO: SCANPIX/STATSMINISTERENS KONTOR 12 04/2009

13 PORTRETTET: RIGMOR AASRUD Ukependler: Rigmor Aasrud prioriterer å bruke helgene hjemme i Vestre Gran (Hadeland) så ofte det lar seg gjøre. Her har hun hus, hage og utsikt - og et lite bygdemiljø med gode naboer og venner. Det gjør godt å komme hematt, mener hun. FOTO: MARIT KLEPPE EGGE Samarbeidsministeren Jeg er veldig glad for å ha med det nordiske perspektivet i porteføljen min som statsråd. Her ser jeg mange muligheter, sier Rigmor Aasrud, Norges nye minister for nordisk samarbeid. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE For tida kan Rigmor Aasrud omgi seg med så mange titler at det ville sprengt grenser for et visittkort av vanlig format. Først og fremst er hun sjef for Fornyings- og administrasjonsdepartementet i Stoltenberg 3-regjeringen. Med Aasrud som statsråd blir departementet omdøpt til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I porteføljen har hun også fått med same-og minoritetsavdelingen og altså ministerposten for nordisk samarbeid. Som om ikke det var nok, er hun også arbeids- og inkluderingsminster fram til Hanne Bjurstrøm overtar 21. desember når klimatoppmøtet i København avsluttes. Det burde være lov å få både hjertebank og åndenød av en slik debut som regjeringsmedlem. Likevel sitter Aasrud trygg og rolig i sofaen hjemme i Vestre Gran. Det er helg for en gang skyld en helg uten reising og ingenting er bedre, synes Rigmor, enn å koble av med å reise hematt til ei lita bygd ved Randsfjorden. Her har hun alltid bodd. Det er veldig befriende. Her har folk alltid /

14 PORTRETTET: RIGMOR AASRUD FOTO: AID Gratulerer, statsråd: 20. oktober ble den nye regjeringen utnevnt. Så bar det ut på slottsplassen for å møte media og gratulanter. kjent meg, og det er ingen forskjell om jeg er lokalpolitiker eller statsråd. Her er jeg a Rigmor, sier Aasrud. SÅ RINGTE TELEFONEN I sommer reiste hun rundt i hjemfylket og drev valgkamp for Arbeiderpartiet. Aasrud var partiets andrekandidat fra Oppland og var klar for fire år som stortingsrepresentant. Det ble en kort karriere. Hun hadde bare så vidt fått på plass pc, permer og papirer på kontoret på Stortinget, da Stoltenberg ringte. Statsministeren ringte meg en mandag, dagen før den nye regjeringen skulle utnevnes. Og da tenkte du? Jeg vet ikke om jeg tenkte så veldig klart akkurat da. Det kom helt uforberedt på meg. Selv når en statsminister kommer med jobbtilbud, er det vanlig å få noen timer betenkningstid. Aller først ringte Rigmor til datteren sin. Veronica var veldig stolt og hadde bare én praktisk bekymring: Hun skulle forsvare en universitetsoppgave dagen etterpå og var redd hun ikke rakk å se meg på slottsplassen. Men det ordnet seg det også, sier Aasrud smilende. NORDEN-NABO Navnet hennes var i media nesten med en gang. Hun forsøkte å gjøre tirsdagsmorgenen til en nogenlunde vanlig arbeidsdag, samtidig som hun forberedte seg på å møte kongen. Den aller første telefongratulasjonen tikket inn fra tidligere jobb-kollega i Gran kommune og tidligere styreleder i Foreningen Norden, Grethe Øverlier. Grethe skal faktisk ha mye av æren for at jeg alltid har vært ganske godt orientert innenfor det nordiske perspektivet. Med en slik Norden-entusiast som kontornabo på rådhuset, 14 04/2009

15 PORTRETTET: RIGMOR AASRUD fikk jeg innblikk i de mulighetene som ligger i et tett nordisk samarbeid, forteller Aasrud. Det skulle ikke gå mange dager etter statsrådsutnevnelsen i oktober, før hun tok på seg den nordiske ministerhatten og møtte i både Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Her er hun godt kjent fra før. Da jeg var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, hadde jeg ansvar for internasjonalt samarbeid og deltok alltid på møter i Nordisk Ministerråd. For meg har det nordiske samarbeidet to dimensjoner; vi er like og har like utfordringer som vi har glede av å diskutere i et nordisk fellesskap og vi trenger nordiske møteplasser som etablerer kontakt mellom oss og resten av verden. Det er ikke tvil om at Norden som enhet oppfattes som en betydelig aktør utad, mener Aasrud. SPRÅKLIG FELLESSKAP Rollen som minister for nordisk samarbeid har vært innom flere departementer. I forrige periode ble den lagt til fornyingsminister Heidi Grande Røys. Aasrud er glad for å overta. Hun lover blant annet å følge opp intensjonene i den nordiske språkdeklarasjonen. Vi nordboere må kommunisere godt med hverandre og ta vare på det språklige fellesskapet vi har. Det er også viktig at elever får kunnskap om andre skandinaviske språk enn det de snakker selv, mener Aasrud, som også vil se på andre grensehindringer enn de språklige. Sirkulering av arbeidskraft mellom de nordiske landene er positivt. Nå har vi i stor grad identifisert hva som er de viktigste grensehindringene, og det er allerede blitt gjort noen forenklinger i skatte- og avgiftreglene. Jeg kommer til å jobbe for at det blir færre grensehindre, men vi må nok innse at ikke alle er enkle å rive. I statsrådarbeidet sitt skal hun også ivareta samepolitiske spørsmål. Noen har påstått at Rigmor Aasrud har fått en broket portefølje som statsråd. Det er jeg uenig i. Ja, det er mange saksfelt samlet i det departementet jeg skal lede, men de har en naturlig sammenheng. Det er blant annet mye fornyingsarbeid innenfor kirken, og jeg ser en spennende link mellom det å jobbe med samepolitiske spørsmål og være nordisk minister, understreker hun. MYE RUTINE I BAGASJEN Rigmor Aasrud meldte seg inn i AUF da hun gikk på gymnaset, og hun gjorde det fordi hun Spennende oppgaver: Jeg har mange spennende oppgaver å ta fatt på, og jeg gleder meg, sier Rigmor Aasrud. synes det lå en urettferdighet i hvem som fikk mulighet til å ta videregående utdanning. Med ei mor som enslig forsørger, hadde jeg en bakgrunn som skilte seg ut. Jeg synes det var urettferdig at ikke gymnaset kunne være en selvsagt mulighet for alle, forteller hun. Ungdomspolitiker Aasrud ble snart valgt inn i kommunestyret i Gran. De første fire årene i kommunestyret i Gran satt hun beskjedent på bakerste rad og torde knapt nok å titte bort på talerstolen. Siden er det blitt uttallige taler, innlegg og replikker. Hvis vi tar en lynrask vei gjennom den politiske cv-en, viser den at Aasrud har vært partileder i Gran Ap, kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet, ordfører i Gran i 10 år og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg er veldig glad for at jeg har rukket å bli godt kjent med internlivet i regjeringen. Det er en fordel å vite hvordan saksbehandlinger foregår og kjenne forholdet mellom regjering og storting. Men arbeidshverdagen er naturligvis blitt en del annerledes de siste månedene, innrømmer hun. Blant annet må hun se og høre seg selv i media mye oftere enn før. Jeg tror det er nødvendig å distansere seg fra det. Før var jeg mye mer fokusert på hva jeg sa eller ikke sa og hvordan det tok seg ut på skjermen eller i avisen. Nå er jeg tryggere og mye mer avslappet i forhold til det. forteller Rigmor Aasrud. Men noen ganger kan oppmerksomheten føles litt overveldende, som da hun sto på slottsplassen i oktober og kikket rundt på alle menneskene og kameraene. Der og da kunne nok virkeligheten oppfattes som ganske så uvirkelig også for en dreven politiker. FOTO: MARIT KLEPPE EGGE 04/

16 MILJØ I NORDEN FOTO: Klimatambassadören Björn Stigson; direktør på Världsrådet för hållbar utveckling. Här på kontoret i Schweiz, när han inte hastar mellan regeringsuppdragen i Kina, USA eller Tyskland. Klimatambassadören Norden inte den spjutspets i innovativt klimattänkande som vi kanske många gånger vill tro att vi är. Den övriga världen har kommit ikapp, menar Björn Stigson, global ambassadör i hållbar klimatutveckling. TEKST: PER RITZLER Om bara några dagar går klimattoppmötet i Köpenhamn av stapeln. Danskarna är värdnation, Sverige har samtidigt ordförandeskapet i EU. Norden har samhandlat och förberett sig för toppmötet. Mångas förväntningar är stora; både på mötet och på nordens roll som normsättande och pådrivare för världens reduktioner av Co2-utsläpp. Kort sagt; Norden är positionerad inför toppmötet. Men höjer vi blicken ut över vår nordiska horisont och skådar både öster och västerut blir bilden något mer sammansatt. Till detta bidrar Bjön Stigson, president i World Business Council for Sustainable Development (Världsrådet för hållbar utveckling), med säte i Schweiz. I kraft av position och kunskap fungerar Björn Stigson också som rådgivare i klimatfrågor för den Kinesiska regeringen, där han ingår i en grupp kinesiska och utländska experter, i en grupp under den tyska regeringen, samt i en expertgrupp i USA, tillsatt av den amerikanska kongressen. Vi är 22 i den gruppen, skorrar Björn Stigson på trivsam sydsvensk dialekt. 21 amerikaner och jag. FÖR 20 ÅR SEDAN hade Norden en närmast unik 16 04/2009

17 MILJØ I NORDEN position i det globala klimat- och miljöarbetet, berättar Björn Stigson. Mycket av miljötänkandet startade i Norden, säger han. Vi hade goda förutsättningar; miljömedvetna genom vår närhet till naturen, en begränsad mängd människor på stora ytor och rena energisystem som vattenkraft. Men den övriga världen har kommit ifatt i flera avseenden, menar han: Vi är inte unika längre. Andra länder är stora på grön teknologi och export av klimatvänlig teknologi, främst Kina och USA, som satsar strategiskt och målmedvetet på detta område. Det ledande landet, emellertid, är Tyskland och EU ligger för närvarande främst i grön teknologi, berättar Björn Stigson. EN EFFEKTIV HÅLLBAR klimatutveckling är annars mer en politisk utmaning än en teknologisk, menar han: Vi arrangerade ett stort möte i Paris med teknikcheferna för flera stora ledande energiföretag i världen. Där konstaterade man att tekniken i hög grad finns för att möta och hantera flera stora klimatmässiga utmaningar. Problemet är mer av poiltisk karaktär, som ramvillkor och andra regleringar. Vi har visserligen inte alla tekniska lösningar, säger Björn Stigson, men vad vi i större grad behöver är politisk vilja, samhandling och beslut. DEN POLITISKA VILJA Björn Stigson efterlyser ser han mer av i Kina och USA. Kina har långtgående planer på hur man ska hantera energi och klimatproblem ut i från ett kinesiskt perspektiv. Man har ett stort egenintresse av detta i Kina. I USA sker mycket på delstatsnivå. I bägge länderna utgår debatten från nationella behov om klimateffektivitet. En drivkraft är den nationella säkerheten. I Kina ororar man sig för effekterna av en negativ klimatutveckling på jordbruket. USA riktar sig mer mot fattiga länder och hur klimatet där kan innebära ett instabilt jordbruk med negativa effekter för USA, berättar Björn Stigson. ATT MAN INTE hörsammar Nordens och EUs krav på fastlagda utsläppsgränser i internationella klimatförhandlingar betyder alltså enlig Bjön Stigson inte alls någon brist på klimatmedvetenhet och åtgärder i Kina och USA. Istället uppfattar man debatten kring gränsvärden som något ensidig. Den bygger på Kyotomodellen som omfatttar utsläppstak och kvothandel. Jag är inte säker på att detta är framtidens mest effektiva lösning av klimat- Vind og vann. Nordisk energi som foregangere. Liker vi og tro. Men andre land kommer i kapp oss og forbi når det gjelder grønn teknologi. farliga utsläpp, säger Björn Stigson. Som jag upplever det från EUs sida har man inte riktigt velat ta de signaler som kommer från Kina och USA på allvar; utan mera hoppats på att man skulle få med sig länderna på EUs villkor. HAR DU FORTSATT tro på Cop 15? Jag tor inte att vi kommer se något bindande klimatavtal i Köpenhamn. En rubrik i Financial Times nyligen frågade till och med how do we create a succesfull failure out of Copenhagen?, svarar Björn Stigson. Men vi ska inte fokusera på misslyckanden, utan istället skapa förutsättningar så att vi kan komma vidare. Vi måste ha realistiska förväntningar och fortsatt öppna förhandlingsvägar, det tror jag är den stora utmaningen, säger Björn Stigson. Dessutom har jag hört att det kommer runt statschefer till ett av mötena i Köpehamn, och i så fall tycker jag inte man kan tala om ett misslyckande, konkluderar Björn Stigson. COP 15 FN:s klimatkonferens i Köpenhamn 2009 äger rum 7 18 december och förhoppningen är att världens länder ska enas om hur den globala uppvärmingen ska bromsas. Konferensen innefattar den 15:e konferensen mellan parterna bakom klimatkonventionen (Conference of the Parties (COP 15) to the United Nations Framework Convention on Climate Change) och det femte mötet för parterna bakom Kyotoprotokollet (COP/MOP 5). Nordiska ministerrådet finansierar en nordisk grupp med klimatexperter från hela Norden, den nordiska COP15- gruppen. Gruppen har bland annat tagit fram analyser och rapporter om aktuella förhandlingsfrågor samt arrangerat möten mellan internationella klimatförhandlare. 04/

18 KUNST I NORDEN Akvarellisten Kunstneren Lars Lerin med sine motiver av gamle hus fra Värmland eller fiskebruk i rustfritt stål fra Lofoten er en bereist mann. Men India, Midtøsten eller Brasil til tross det er det karrige Norden som lokker frem hans inspirasjon aller mest.. TEKST: PER RITZLER 18 04/2009

19 KUNST I NORDEN Akvarellisten Lars Lerin finner arbeidsro og inspirasjon ikke bare i sine hjemtrakter i fagre Värmland, men også i karrig og vindfull nordennatur som den på Island, Fæarøyene og i Lofoten. FOTO: PER RITZLER Jeg er litt eventyrlysten, vet du, sier Lars Lerin der han sitter i arbeidsrommet sitt. En klar høstsol skinner inn gjennom vinduet i det gamle huset ved en idyllisk innsjø i det fagre Värmland. Jeg trenger å se noe annet også. Livet kan bli litt ensforming om man ikke finner på noe i blant, konstaterer han. SKISSER OG FOTO I løpet av reisene sine, dokumenterer Lars Lerin inntrykk og opplevelser gjennom skisser, og dagboknotater, men også fotografier. Lars kanskje mindre kjente sider for mange, er hans forfatterskap og fotografering. Forfatterskapet har resultert i mange bøker, nå senest en stor bok med bilder fra tiden i Lofoten, og en illustrert bok om sin egen oppvekst. Fotograferingen har blant annet blitt til en fotobok fra Brasil som går i trykken i disse dager. Men det er altså i Norden akvarellisten Lerin hører til. HAV OG BLÅST Ja det er vel her jeg føler meg aller mest hjemme, de andre reisene blir litt mer som turistreiser, forteller han, og spesielt er det de atlantiske øyene Island og Færøyene han finner fascinerende Det enkle landskapet fascinerer meg, forteller han. Man ser alt, der er så nakent og så utrolig vakkert. Rene linjer, lyset, man kjenner virkelig at man lever der; blåsten og havet Det er jo så snilt her i Värmland. HVERDAGSPOESI Og så Lofoten, da. En av de mer produktive periodene i Lars Lerins kunstnerliv. Til Lofoten og kunstnerhuset i Svolvær kom han for første gang i 1978, og da han våknet opp på morgenen fikk han en av sitt livs opplevelser. Å se denne dramatiske utsikten fra vinduet var en kjempeopplevelse. En slik overraskelse får man nok aldri mer, tror jeg. Lars vendte tilbake til Lofoten, og på slutten av 80-tallet slo han seg ned for en periode på tolv år. Det ble mange tomme hus, nedslitte fiskebruk i rustfritt stål, flere husfasader i kvelds- og nattelys, gamle halvrustne båter på land, det ble fortellinger, poesi, refleksjoner og betraktninger om hverdagslivet på Lofoten, om menneskene og ikke minst naturen. SURE FARGER Ja, været er så spennende, og lyset. Det varme havet og kulden. Fuktigheten. Det skjer alltid noe her med været, sier Lars Lerin. Det jeg også likte var bygningene i Lofoten, falmet og sure i fargene. Jeg har alltid hatt en dragning mot ting som holder på og forfalle og spises opp på en måte. Og rust det var det virkelig mye av der, og det passet meg perfekt. Og på den tiden var det ikke så ryddig som det er nå. Nå har det blitt litt turistifisert, alt er så oppsparklet, men da var det liksom på svai, og kjempefint på den måten, minnes Lars Lerin med et fjernt blikk ut mot Vämlandsskogene. Lars Lerin Lars Lerin ble født 2. april 1954 i Munkfors og er en svensk kunstner med blant annet illustrasjoner i akvarell og grafikk som fremste teknikk. Lerin regnes som en av Nordens fremste akvarellister og har stilt ut på både samlings- som separatutstillinger på gallerier og museer i hele Norden samt Frankrike, Tyskland og USA. Lerin er representert i kommuner, landsting og på museer i både Sverige og Norge. Kilde: Wikipedia 04/

20 MUSIKK I NORDEN F.v: Lilja, Hallur, Janus og Ragnar opptrådte på Nordwind-Festivalen i Berlin. Sommeren 2008 tok de med seg studioet sitt til den tyske hovedstaden og bodde der i tre måneder. Men til vanlig holder kvartetten til i Reykjavik. Kunsten å snu krisa Det islandske bandet Bloodgroup mener finanskrisen har fått kunsten til å blomstre på sagaøya. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN /2009

21 MUSIKK I NORDEN Den dramatiske krisen som har herjet Island siden høsten 2008 har i følge Bloodgroup hatt en positiv effekt på den islandske kulturscenen. Nå er det flere islendere som spiller konserter og arrangerer festivaler på hjemmebane. Jeg tror kreppa, det islandske ordet for krise, har hatt en positiv effekt på kulturen og kunsten, sier bassist og keyboardist Hallur når Norden møter popkvartetten Bloodgroup under årets Nordwind-Festival i Berlin. De tre gutta i bandet og den kvinnelige vokalisten og låtskriveren, Lilja, er på sjarmoffensiven og skal også spille konserter i København og Oslo før de skal hjem til Island for å gjøre ferdig den neste plata. Det er mye interessant som skjer på Island nå. Folk er ute etter å ha det gøy, kanskje spesielt på grunn av tiden vi opplever. Det er mange flere som går på konserter i Reykjavik enn tidligere. Nå som folk ikke har penger til å reise utenlands, gjør de flere ting hjemme, forklarer Lilja på engelsk med velkjent islandsk aksent. Finanskrisen har helt klart påvirket musikkindustrien. En del band har hatt problemer med å komme seg ut av landet på grunn av pengeproblemer. Og kunstnere som har vært avhengige av offentlig kulturstøtte sliter nå som pengesekken er snørt igjen. Men det positive er at flere begynner å gjøre ting selv, på den enkle måten, sier Hallur optimistisk på vegne av islandsk musikk /

22 MUSIKK I NORDEN Bloodgroup fra Island spiller elektronisk popmusikk med en tvist. Bandet mener islandske artister som Björk og Sigur Rós har gitt dem selvtillit til å prøve seg på det internasjonale musikkmarkedet. INSPIRERT AV KREPPA Island opplevde den største økonomiske krisen i landets historie i fjor da staten måtte gripe inn og ta styringen over de tre største bankene. Arbeidsledigheten økte dramatisk og det var snakk om at øya kunne gå konkurs. Raseriet mot regjeringen vokste seg stort og førte til heftige demonstrasjoner i Reykjaviks gater. Den dramatiske situasjonen inspirerte Bloodgroup på sitt nye album, som i følge gruppa snart er ferdig innspilt. Spesielt tekstene på det nye albumet er veldig inspirert av hvor vi kommer fra og krisen vi går igjennom nå. Men også lyden på plata er dystrere enn det vi har gjort tidligere. Hele musikken er mørkere, men det er fremdeles gøy, lover Lilja og smiler. Det nye albumet er røffere og slemmere enn det første, supplerer vokalist Janus. Lager dere politisk musikk? Jeg tror det ligger gjemt, og hvis du leter vil du kanskje finne det. Det er metaforer overalt og noen vil tolke de som politiske, andre ikke, sier Lilja /2009

23 MUSIKK I NORDEN ISLANDSK SUKSESSHISTORIE Bloodgroup begynte å spille sammen i 2006 og ett år senere utkom debutalbumet Sticky Situation. Sommeren 2008 opptrådte de på Roskildefestivalen og våren 2009 ble de invitert til verdens viktigste bransjetreff for musikkindustrien, South by Southwest i Austin, Texas. Vi har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på musikken vår, også i utlandet. Og jeg tror det er en fordel at vi kommer fra Island. Mange syns det er eksotisk, mener Lilja. Ja, det er definitivt et pluss i internasjonal sammenheng. Bortsett fra valutaen da. De hater oss i England, ler Janus. Suksessrike artister som Björk, Sigur Rós, Emilíana Torrini og GusGus har gjort islandsk musikk til en merkevare verden over. De har banet frem en vei fylt av respekt og nysgjerrighet for den islandske musikkscenen. De har skapt et fantastisk marked for islandsk musikk fordi de har vist at man ikke trenger å være kommersielle for å få suksess. Vi kan lage skikkelig sære greier og allikevel komme unna med det. Folk vil bare si Okay, de er fra Island. Da er de unnskyldt, ler Janus. INGEN ALVEMUSIKK Men når det er sagt, så er musikken til Bloodgroup alt annet enn vanskelig å få taket på. Under konserten i Berlin danset publikum vilt til den feststemte og høylytte diskomusikken. Mange forventer en slag alvemusikk fordi vi kommer fra Island. Men vi spiller ikke noe i nærheten av det, ler Hallur. Hva er det rareste dere har blitt spurt om når dere har vært i utlandet? Det er helt absurd, men ofte når vi er i USA blir vi spurt om vi virkelig bor i igloer. De mener det helt seriøst, sier Ragnar og sperrer øynene opp. Krisen har tross alt ikke klart å fordrive islendingene ut i igloer. Og Bloodgroup har tenkt å holde varmen på Island en god stund fremover enda. Vi blir her. Island inspirerer oss og vi hadde aldri laget den musikken vi gjør hvis vi ikke hadde kommet herfra, avslutter kvartetten. Les og lytt: Ida Müller og Vegard Vinges tolkning av Ibsens Et dukkehjem fikk ros i tyske medier samtidig som den skapte sterke reaksjoner blant publikum under tysklandspremieren på Nordwind Festivalen i Berlin. Nå planlegges ny berlinfestival med utelukkende nordisk innhold i Mer nordavind Tyskerne lot seg begeistre da Nordwind Festivalen for tredje gang serverte det beste fra nordiske danse-, musikk- og teaterscener i Berlin i høst. Nå planlegges ny festival i TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN I BEGYNNELSEN AV oktober i år kunne berlinerne få med seg scenekunst fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i teateret Hebbel am Ufers tre saler. Totalt deltok rundt hundre artister, dansere og skuespillere fra Norden i til sammen 26 produksjoner. Tema i år var Patos og følelser. Elleve tysklandspremierer, fem teateroppsetninger og flere seminarer var noen av arrangementene som gikk av stabelen under den åtte dager lange festivalen. Den tysk-norske regissørduoen Ida Müller og Vegard Vinge åpnet festivalen med sin moderne tolkning av Ibsens Et dukkehjem, og det islandske elektropop-bandet Bloodgroup sto for underholdningen på åpningsfesten. Fra Norge deltok også Baktruppen og Jon Balke med Barokksolistene under festivalen. De kunstneriske lederne Ricarda Ciontos og Katja Kettner er godt fornøyd med årets festival, og har allerede begynt planleggingen av den fjerde Nordwind Festivalen, som vil gå av stabelen om to år, ifølge en pressemelding fra festivalen. Arrangementet støttes blant annet av alle de nordiske ambassadene i Tyskland samt Nordisk Kulturfond 04/

24 FNUF I NORDEN En solfull høstdag utenfor Kommunenes hus i Oslo bare minutter etter at FNUF Norge ble dannet. Endelig! FNUF-styret består av fra venstre: Knut-Ola Martinussen, Elisabeth Toft Erichsen (1.vara), Mari Engelhardt Pettersen, Svein-Egil Jørgensen (nestleder), Anna Villa, Jeanette Hammer (leder) og Frode Indreeide. Styremedlem Linn K. Pettersen er ikke med på bildet /2009

25 FNUF I NORDEN FNUF på UNR Det nordiske samarbeid, dets aktører og terminologi er rik på forkortelser. Imidlertid er det med glede vi trykker tittelen, da den simpelthen betyr at vårt nydannede norske ungdomsforbund for første gang har deltatt i Ungdommens nordiske råd. TEKST OG FOTO: PER RITZLER Arbeidsledigheten blant unge i Norden var et av de viktigste, blant mange temaer da Ungdommens nordiske råd møttes i Riksdagen i Stockholm oktober. For nyvalgt leder Jeanette Hammer fra Foreningen Nordens ungdomsforbund i Norge var sesjonen en interessant og noe blandet opplevelse. Det var verdifullt å møte andre FNUFledere, forteller hun. Vi ble ønsket varmt velkommen som et nydannet forbund fra det eneste nordiske land som til nå ikke har hatt et eget ungdomsforbund. Ungdomspolitikerne, spesielt de norske tok oss også vel i mot og ser frem til dialog, så det finnes helt klart et behov for et ungdomsforbund i Foreningen Norden, Norge. STORT SPENN Selve sesjonen bar ellers preg av et mangfold av temaer med de sedvanlige politiske prosessene. Selvsagte for de innvidde, men kanskje noe kreativitesdempende for andre, ifølge Jeanette Hammer: Jeg var forunderet over spennet av saker som ble tatt opp, forteller hun. Fra felles nordisk lagstiftning om kriminalisering av prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester, der Konservativ Ungdom fra Danmark foreslo å anerkjenne prostitusjon som næringsvei (resolusjonen falt på grunn av kulturforskjeller ), til saharawienes selvbestemmelse over Vest-Sahara, som har vært okkupert av Marokko siden De mest verdifulle og mest konstruktive samtalene for oss som ikke representerte politiske partier, tok plass utenfor Riksdagens vegger. Ettersom det kun er de politiske partiene som har stemmerett når det skal stemmes for resolusjoner, er det nærliggende å innta en observatørrolle som ikke-politisk deltager, forteller Jeanette Hammer, som mener det er vanskelig å synliggjøre ungdomsrådets arbeid og ambisjoner med så mange forskjellige temaer på agendaen. Man bør spisse spørsmålene for å få bedre gjennomslag, mener hun. SMALERE FOKUS Et smalere fokus og bedre synliggjøring er også nyvalgte rådspresident Minna Lindbergs ambisjoner. Det er viktig at Nordisk råd begrenser seg til et smalere område for å få tydeligere gjennomslag, og da er nok grensehindringer noe av de mest relevante ved siden av arbeidsledigheten blant unge. For mange virker det nok litt uklart hva som gjøres i det nordiske samarbeidet, uttalte Minna Lindberg, noe også Jeanette Hammer er enig i, etter sin første sesjon: En idé kan være å sette seg ned å diskutere hvordan man kan gjøre det nordiske samarbeid mer slagkraftig. Hvis vi bruker energien på temaer og utfordringer vi virkelig kan gjøre noe med, fremfor å diskutere problemstillinger basert på mye idealisme og lite realisme, er det kanskje enklere å fungere som pådriver. Temaer som for eksempel grensehindringer, Norden som et felles reisemål for turister, eller et system for en forenklet fellesnordisk kollektivtrafikk var noen av de mer konkrete temaene som ble tatt opp i forkant av UNR i Riksdagen, sier leder Jeanett Hammer i FNUF Norge. FNUF: Onsdag 14. oktober ble Foreningen Nordens Ungdomsforbund stiftet her i Norge. Ungdomsforbundet skal i løpet av høsten utarbeide strategier og prinsipprogram, og går samtidig i gang med å verve medlemmer blant unge som ønsker å påvirke det nordiske samarbeidet og den nordiske samfunnsmodellen /

26 NORDEN I VERDEN Ved Colectividad Nordica, det nordiske hus i Oberá. Den nordiske ånd lever i Argentina Sverre Kleivens forældre udvandrede fra Mosjøen, Ana Davidsens bedsteforældre kom fra Danmark. Sverre taler et udmærket norsk, og Anas dansk er der heller intet at udsætte på. Men indbyrdes taler de spansk, og de føler sig som argentinere. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK Vi ville ikke kunne bo i Europa. Vi er ikke vant til at være så organiseret med alt, siger Sverre Kleiven, 75 år, med et smil. Sverre har været gift med sin Ana i 46 år. Selv er han født i Oberá, en by der blev grundlagt af svenskere i Oberá ligger i Misiones, en arm af Argentina der strækker sig op mellem Paraguay og Brasilien i landets nord-østlige hjørne. Dengang var her kun skov og indianere, fortæller han. Og helt op til for år siden var der heller ingen vej op til Oberá. Da fløj vi i stedet for. Hver dag gik der et fly til Buenos 26 04/2009

27 NORDEN I VERDEN Hvem skal tale finsk efter os, undrer han retorisk og lidt bedrøvet, når vi besøger ham hjemme i landsbyen udenfor Oberá. Viljos forældre udvandrede fra det nordlige Finland til Brasilien i Dér trivedes de dog ikke, så de fortsatte sydpå til Colonia Finlandesa i Misiones året efter. Selv har Viljo aldrig besøgt Finland, men han taler stadigvæk lidt finsk, som han lærte af sine forældre. Hele sit liv har han arbejdet i markerne med at dyrke yerba mate, busken der giver tebladene til Argentinas nationaldrik. I midten Sverre Kleiven og Ana Davidsen i Oberá. Til venstre sønnen John, til højre Johns nevø Alexander. Aires. Det var det eneste transportmiddel sydpå. Nu går der masser af flotte langtursbusser både sydpå og mod nord, til Iguazú-vandfaldene. Anas mor blev født i Necochea, i danskertrekanten nogle hundrede kilometer syd for Buenos Aires. Her bor stadigvæk de fleste af danskernes efterkommende. Men Anas forældre kom som små op til Misiones, sammen med sine forældre. PARADISETS HAVE I dag bor Sverre og Ana i et dejligt hus på Avenida de las Américas i udkanten af Oberá. Huset har Sverre selv bygget, da parret var nygift. Nu har de tre voksne sønner, Nestor, Roberto og John, og ti børnebørn. Hjemme snakkede vi altid dansk, fortæller Ana om sin opvækst. Men vores børn taler kun spansk. Omkring gården ligger 15 hektar jord, hvor Sverre dyrker citrusfrugter appelsin, citron, mandarin og lime. Der vokser også papaya, avocado, bananer og mango, med mere, omkring huset. Den rene paradisets have! Sverre har tidligere været med i et kooperativ, og desuden haft et lille snedkeri. To gange har han været i Norge, og to gange har Ana været i Danmark. Men det er i Argentina de føler sig hjemme. Sverre Kleiven sad i 43 år i bestyrelsen for byens svenske Olaus Petri-kirke, indviet år Her er sønnerne både døbt, konfirmeret og gift. Den ældste søn er i øvrigt gift med datteren til en finsk efterkommer. Og børnebørnene er døbt i samme kirke. Byens svenske arv ses også i at Oberá har en skole der bærer Carl von Linnés navn. NORDISK HUS I mere end tyve år har Sverre siddet i bestyrelsen for Colectividad Nordica, det nordiske hus i Oberás udkant. Her mødes ætlingerne til slægtsfester og andre store komsammener. Ana og Sverre skønner at der stadigvæk er omkring 150 personer som taler svensk, norsk eller dansk i Oberá. De skandinaviske indvandrersprog lever altså endnu i Misiones. Også mange af de finske indvandrere bosatte sig i Misiones. En af deres efterkommende er Viljo Niskanen, 78 år. MELLOMTITTEL Viljo Niskanens forældre kom til Argentina nogle år efter de allerførste finske immigranter. Godt 130 personer under ledelse af eventyreren Arthur Thesleff ( ) var steget i land år De fleste i gruppen var finlandssvenskere, til en stor del universitetsfolk eller studenter, der ikke havde forstand på landbrug. Mange af dem slog sig på flasken og fik en krank skæbne. Andre rejste tilbage til Finland. Men for en håndfuld bønder fra landskabet Österbotten ved den finske vestkyst gik det godt. En af dem var Johan Sand, der et halvt år efter ankomsten fik følgeskab af sin kone og de fem børn. I dag er Johan Sands oldebarn Hugo Sand Finlands æreskonsul i Oberá. Hugo Sand tager os med til flere af de gamle finske efterkommende, blandt andre Viljos søster Hanna Niskanen, 87 år. Vi besøger også Hugos faster Noemí Sand-Andersson, der er gift med byens svenske konsul Leonardo Andersson. Noemí taler stadigvæk et smukt svensk, ligesom hendes bror Hugo, far til Hugo den yngre, også gjorde. Hugo og Noemís far Otto Erik var søn til Johan Sand. Også Hugo Sand den ældre var finsk æreskonsul. Hvervet gik derefter i arv til sønnen af samme navn. Hugo Sand den yngre taler dog kun spansk. LÆRER FINSK Svaret på Viljo Niskanens retoriske spørgsmål er måske ikke helt så sørgeligt som man kunne tro. Hans niece Graciela Niskanen underviser nemlig 24 børn i det finske sprog i den lokale skole. Det har hun gjort frivilligt i flere år, en gang om ugen. Graciela har endnu sin finske mormors bibel, men selv har hun aldrig besøgt Finland. Sporene efter de nordiske indvandrere i Argentina er stadigvæk meget tydelige. Hvordan det ser ud om bare ti eller tyve år er ikke til at vide. 04/