Norsk Berner Sennenhundklubb Samarbeidsutvalget I 2014

Transkript

1 Referat fra samarbeidsutvalgsmøte I 2014 Sted: Best Western Airport Hotel Dato: februar Til stede: Sissel Byberg (Agder), Jon Jerre (Asker & Bærum, representant), Rigmor Plikk (Asker & Bærum, observatør), Tore Linde-Nielsen (Buskerud, representant), Merethe Linde- Nielsen (Buskerud, observatør), Stine J. Skaug (Hedmark, representant), Anita Bjørnstad Enget (Hedmark, observatør), Lisbet Sandberg (Oslo & omegn), Mona Aksdal (Rogaland), Carina Danielsen (Troms, representant), Trine-Lise Nystad (Troms, observatør), Tron Mikkelsen (Vestfold, representant), Egil Andreassen (Vestfold, observatør), Elin Normannseth (Øvre Romerike), Gro Solberg (Østfold), Kjersti Olsen (avlsrådet, representant), Sølvi Brudeseth (avlsrådet, observatør), Cathrine B. Johansen (brukshundkomiteen), Bjørg Møller (effektkomiteen), Harald Amundsen (styret), Dagfrid Hokstad (styret), Stine Bøe (styret), Ellinor Elvestad (styret), Håkon Kristiansen (styret). Saksliste: Sak 1: Kalenderen 2015 Sak 2: Årsmøtet 2014 Sak 3: Forslag til rasespesifikke championatregler for berner sennenhund Sak 4: RAS (rasespesifikke avlsstrategier) Før møtet, er det kommentar fra salen om at papirene må sendes ut tidligere, så en faktisk rekker å forberede seg, og ta sakene opp i avdelingene/komiteene. Det videreformidles også et hjertesukk fra redaktøren. Bilder som sendes inn til Berner'n må ha stor nok oppløsning. De skal ha størrelse oppgitt i megabyte, ikke i kilobyte. Sørg for å ha kameraet innstilt på høy oppløsning, så bildene faktisk kan brukes til publisering. Det samme gjelder bilder fra mobiltelefon når du får spørsmål om å sende de i originaloppløsning, svar ja. Sak 1: Kalenderen 2015 Flere av avdelingene har siden sist SU klart å selge det meste av kalendre de tok med seg. Det er likevel en generell stemning i salen at kalenderens tid i NBSK er over. Avdeling Østfold foreslår at hvis noen har lyst og kompetanse til å ta på seg jobben, og kan legge fram forslag til et økonomisk forsvarlig regnskap forutsatt forhåndsbestilling, er de hjertelig velkomne til å fortsette kalendenderdriften. Per i dag er det mye jobb for de som er delegert oppgaven, og det er et lite lettsolgt produkt. Det er derfor enighet i salen om at kalender ikke lages for Det er derimot fremdeles bruk for bilder til redaksjonskomiteen, både som forsidebilder til Berner'n og som månedens bilde på hjemmesiden. Det er strenge tekniske krav til forsidebildene, mens det som skal på nett har større slingringsrom.

2 Sak 2: Årsmøtet 2014 Årsmelding for 2013/2014 For andre året på rad ser vi en nedgang i medlemsmassen, og NBSK ønsker derfor å gjøre en aktiv innsats for å motvirke og bremse denne utviklingen. Konkret forslag: Iverksette vervekampanje, hvor oppdretterne får noe igjen for å verve valpekjøpere som nye medlemmer i klubben. Eksempelvis gavekort i bernerbua, redusert påmeldingsavgift til klubbens utstilling, rabatt på juleannonse i Berner'n, også videre. Jo flere vervede medlemmer, jo større gode. Dette kan for eksempel løses ved at medlemskontingenten bakes inn i valpeprisen, og oppdretter selv melder dem inn over nett. Styret jobber videre med flere tiltak og strategier. Vi må også sørge for at NBSK er en interessant klubb å være medlem av. Salen kommer med forslag til utdypinger og presiseringer til enkelte punkt i årsmeldingen. Disse er innarbeidet i sakspapirene. Styrets arbeidsprogram for 2014 Det kommenteres fra salen at en ønsker mer synlighet og delaktighet fra styret, ikke bare på rasespesialene, men også på standen under Dogs4All. Salen kommer med forslag til utdypinger og presiseringer til enkelte punkt i arbeidsprogrammet. Disse er innarbeidet i sakspapirene. Avdelingsstruktur Det er konsensus i salen at det enkelte medlem primært er interessert i sin egen berner og et sted å treffe andre bernereiere i nærmiljøet. Det enkelte medlemmet er ikke opptatt av organisasjonen som sådan, så en avdeling betyr ikke for dem et talerør inn i SU. En viktig begrunnelse fra styrets side i prosessen med å vurdere reorganisering av avdelingsstruktur har nettopp vært det demokratiske aspektet, slik at alle medlemmer skal ha et formalisert talerør inn til styret. Hvis dette ikke oppleves som viktig for enkeltmedlemmene, og de berørte områdene ikke ser behovet for avdelingsstatus, er det vanskelig å tvinge en slik bestemmelse ned over hodene på folk. Hvis et medlem er engasjert, og ønsker talerett inn til SU, kan de melde seg inn i en allerede eksisterende avdeling, og dermed få stemmerett på et årsmøte og en stemme inn i NBSK sentralt. Det er steder hvor det er så få aktive at det er vanskelig å finne nok mennesker til et fulltallig styre. Hvis en skulle ønske å opprette en avdeling på et senere tidspunkt, er dette selvfølgelig i orden. Alternativ A (områdene Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre, og Sogn og Fjordane) og B (områdene Hedmark og Oppland) strykes som årsmøtesak, da tilbakemeldinger i

3 høringsprosessen viser at det ikke er noe ønske om en slik endring på nåværende tidspunkt. Et enstemmig SU bifaller forslag C (områdene Troms og Nordland), som oversendes årsmøtet. Sak 3: Forslag til rasespesifikke championatregler Salen er meget positiv til forslaget. Det stilles spørsmål om muligheten for at de lokale rasespesialene kan få storcert-status i stedet for NKKs internasjonale utstillinger, slik forslaget presenterer. Det er en løsning som utstillingskomiteen og styret har diskutert, men det gir en geografisk ulempe da de fleste spesialene er sentralisert til et utvidet Østland. Flere områder får dermed ingen storcertmulighet, mens NKKs utstillinger har en bedre spredning i landet. Det er også vurdert andre modeller, men valget falt på en reell videreføring av dagens championatregler. Vi vet at mange andre raseklubber har den samme modellen som årsmøtesak i år, og vi håper derfor at det gjør det lettere å få gjennomslag hos Norsk Kennel Klub, når mange klubber forenes over én modell, framfor flere rasespesifikke løsninger. En skal også være klar over at NKK nettopp har oppdatert sitt regelverk for utstillinger, for første gang med sluttdato Det bekrefter de signaler vi har fått om at de arbeider med endringer i kanskje både utstillingssystemet og championatreglene fra Ved å oversende et forslag som dette, signaliserer vi overfor NKK at vi ønsker å samarbeide om en løsning på at storcertet brått forsvant i november Sak 4: RAS (Rasespesifikk Avls-Strategi) NBSK har fått en såkalt lynrapport fra Norges Veterinærhøgskole etter helseundersøkelsen. Tall fra denne rapporten ble presentert, med fokus på de områdene hvor det var størst utslag, mest overraskende funn, eller bekreftelser av det vi allerede mente å tro om rasens helse og utfordringer. Disse tallene fokuserte både på helse og på mentalitet. Salen ble deretter delt i fire, med hvert sitt fokusområde, for å diskutere mål og strategier. De fire temaene var bruks og mentalitet, eksteriør, helse og populasjon. Sak 2: Årsmøtet 2014 Revidert årsregnskap for 2013 Regnskap og revisjonsrapport anbefales godkjent på årsmøtet. Budsjett for 2014 SU ønsker en synliggjøring i budsjettet at styret skal satse på medlemsrekruttering. Dette er et viktig satsningsområdet, og det er en langsiktig investering. Styret må muligens komme tilbake med nye budsjettall for effektkomiteen, og dette vil i så fall bli foreslått på årsmøtet. Styret har ikke hatt tid til å ha møte med komiteen for å sette opp budsjett enda, mens de øvrige budsjettene er gjort i kommunikasjon med hver enkelt komité.

4 På medlemsmøtet på Torpomoen pinsen 2013 ble det bestemt at en ønsket å avslutte valpeannonseavtalen med Finn.no, og en fjerner derfor dette fra budsjettet, og sørger for å få sagt opp avtalen. Et enstemmig SU anbefaler at budsjettet godkjennes, med disse endringene. Kontingent for 2015 Et enstemmig SU bifaller styrets forslag til kontingent for Fjerning av mestvinnendelistene i eksteriør Det har blitt ført mestvinnendeliste for berner sennenhund i Norge siden For mange er mestvinnendekonkurransene en ekstradimensjon som skaper mer spenning, og det er prestisje og stas å få en høy plassering. Plassering i en slik konkurranse oppleves av flere som et kvalitetsstempel for et individ av en rase som allerede har høy kvalitet. Mestvinnendelistene er også dokumentasjon av rasens historie, i forhold til hvem som preget rasen og hvordan den så ut i forskjellige år. Utstilling er en stor aktivitet i klubben, og da er mestvinnende i eksteriør en naturlig konsekvens. Noen i salen mener at en slik konkurranse fører til dårligere stemning, poengjag og sjalusi. Det kommer innspill fra salen om at en kan vurdere å gjøre om regelverket, og se på om det skal kåres andre eller færre mestvinnendepriser innenfor bruks. Styret oppfordres til å forberede en sak om samtlige mestvinnendekåringer til neste SU. Ved avstemming støtter tre representanter forslaget om å fjerne mestvinnendelistene i eksteriør, mens 17 stemmer imot. Sak 4: RAS Søndag var det oppsummering av gruppearbeidet som ble gjort på lørdag. Gruppe 1: Eksteriør Det er viktig med skolering og kompetanseheving, slik at oppdretterne og hannhundeierne faktisk er i stand til å se sin egen hund og forstå hva slags eksteriøre feil, mangler og fortrinn den har. En rasespesifikk oppdretterskole i regi av NBSK sees på som positivt, hvor en kan informere og undervise om kynologi, for eksempel. Som et alternativ til en utstillingskritikk, foreslås en individbeskrivelse/avlskåring, etter tysk modell. Disse kan arrangeres i forbindelse med rasespesialer, store avdelingstreff og andre lokale begivenheter hvor det er en viss ansamlig av bernere. Avlskåringen kan gjøres av eksteriørdommere, oppdrettere, avlsrådet og andre kompetente. Da kan en for eksempel måle rimelig presist proporsjonene, siden det er et framhevet problemområde. Ved å ha tallverdier, kan en bruke disse som veiledning for å velge rett hannhund til tispa. Gruppe 2: Bruks og mentalitet

5 Det må være fokus på informasjon overfor både valpekjøpere, oppdrettere og medlemmer. Hvorfor er mentalitet viktig, hvordan kan dette kartlegges, og hvordan skal en gå fram for å sosialisere og eie en berner? Mål: Tilby kurs/fagmøter for medlemmene for økt kunnskap om mental helse. Informasjonsbrosjyre som er lett tilgjengelig for oppdrettere å dele ut og laste ned fra nett. Informasjon om Arbetsprov for sennenhundraser, lenke til SshK, informasjon om og lenke til mentalbeskrivelse av hund og til NKKs kåringsprøve hjemmeside for å få fram kunnskap om mentalitet og bruksegenskaper. Oppfordre medlemmer til å delta på allerede eksisterende MH-tester, motivere til å kartlegge rasens mentale helse. Arrangere MH på Torpomoen Gruppe 3: Helse En god strategi krever prioriteringer, og vi må ha en rød tråd i arbeidet vårt. Hvis vi for eksempel velger økt levealder som et langsiktig hovedmål, så er det et valg vi tar og alt det andre vi gjør skal henge sammen med det. De kortsiktige hovedmålene må være steg på veien for å nå det langsiktige målet. Gruppa tror at økt genetisk mangfold vil kunne skape økt levealder. Vi ønsker også mer kontakt og dialog med utlandet, for å lære mer og utveksle informasjon. Hva slags praksiser har andre land for å øke levealderen og det genetiske mangfoldet? Gruppa snakket også om hvordan helse påvirkes av både den genetiske pakken og miljøfaktorer (for eksempel fôring, mosjon). Vi må derfor tenke opplæring på begge felt. Det kommer advarsel fra salen om ensidig fokus på økt levealder. Det gjorde de i Sveits, og de mistet dermed typen. En må hele tiden se helhet. Gruppe 4: Populasjon Hvordan opprettholder vi populasjonen? Hvor finner vi hannhunder til våre tisper? Anbefalinger fra avlsrådet, hunder en liker på nettet, på utstillinger, nabohunden, importerer sæd og hund, reiser ut. En må tenke videst mulig og gjøre forsøk på å finne ubenyttede hannhunder. Gruppa støtter målet om å holde innavlsgraden i kombinasjoner som gjøres lav. Vi har mange hannhunder på lista som ikke blir brukt, hva skal en gjøre for å få de brukt? Det foreslås at det er mer informasjon på hannhundlista bilder, helseopplysninger, markedsføre med mer informasjon for å gjøre hannhundene mer interessante. Klubben oppfordres til å arrangere avlsseminar for å lære oppdrettere og hannhundeiere om hva en skal se etter når en planlegger kombinasjoner, og hva en skal vektlegge. Informasjon og kunnskap forutsetter også åpenhet, om hva som finnes på linjene for ikke å doble ting som ikke skal dobles. Både oppdretter og hannhundeier må ansvarliggjøres, for å

6 bli bevisst på at en må stå for det en gjør. Det er ikke avlsrådet som er ansvarlig, selv om de sier at kombinasjonen fyller kravene. For å vite mer om rasens populasjon, ønskes det mer sikker statistikk over infertilitet. Utvikling av innrapporteringssystem, for å utrede om det er et problem, både i forhold til tisper som går tomme og nedsatt sædkvalitet hos hannhund. Matadoravl er ikke et stort problem i rasen, men vi må unngå at mange søsken fra samme kull går i avl, slik at mange i neste generasjon dermed deler genetisk materiale. RAS-komiteen tar med innspillene videre i arbeidet, og endelig utkast til RAS-dokument vil bli sendt ut på høring. Stine Bøe, referent