Bibliotekaren. En fremtid med radiobrikker? Når en ambassade sponser bibliotek. Nyttig bakgrunn fra Eurobonus? Hvor liten biblioteksjef kan du være?

Transkript

1 Bibliotekaren Tidsskrift for Bibliotekarforbundet En fremtid med radiobrikker? Når en ambassade sponser bibliotek Nyttig bakgrunn fra Eurobonus? Hvor liten biblioteksjef kan du være?

2 Innhold Lederen har ordet side 3 Årets første styremøte side 4 Nettverksmøte for store bibliotek side 6 Fire søndagsvakter i året side 7 BF skeptisk til USA-sponsing side 9 Bibliotekaren ISSN ISSN X (online) Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned. Ansvarlig redaktør Erling Bergan Når en ambassade sponser bibliotek I januar i fjor meldte biblioteksjef Vidar Lund i Sør-Varanger om åpningen av The Barents Region American Corner på hoved biblioteket i Kirkenes, i samarbeid med USAs ambassade i Oslo og Barents sekretariatet. Dette var det første American Corner i Skandinavia, men ingen kommenterte eller debatterte det. Så kom turen til Stavanger. Og motforestillingene meldte seg. Hvorfor først nå? 10 Ledelse: Små og store sjefar - i små og store bibliotek! side 12 Den som leter...: Digital kompetanse til alle? side 15 Yrkesetisk dilemma: Seniorsurf sponset av banken? side 16 Fra Eurobonus til Bodø bibliotek sde 18 - Må bli kjent med yrket side 19 Oversatte romaner til morgenkaffen side 20 Masterstudenter til Nairobi side 22 En fremtid med radiobrikker? side 24 Radiobrikker ved UB Bergen side 26 Hva skjer med bibliotekutdanninga i Tromsø? side 28 Bokomtale: Bibliotekarer som helter side 30 Anne Marie Øvstegård til minne side 32 Liten novelle uten tittel side 34 Redaktørens spalte: Hei, hvor er du? side 40 Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 FØRDE Tlf.: Mobil: Faks: Epost: erling.bergan@bibforb.no Stoff Vi mottar stoff i de fleste former og formater. Usignerte artikler står for redaktørens regning. Abonnement Kr. 240,- pr. år betales til BFs girokonto Merk innbetalingen «Abonnement». Alle henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf , faks , epost: bf@bibforb.no. Annonsepriser 1/8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr % mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved bestilling av flere annonser under ett. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over) -et godt valg Utgivelsesplan i 2006 Nr: Deadline: Hos medl.: desember 11. januar januar 8. februar februar 8. mars mars 5. april april 10. mai mai 14. juni juni 12. juli 8 2. august 16. august august 13. september september 11. oktober oktober 8. november november 6. desember Postboks 9102, 3006 Drammen Tlf: Fax: rmapost@bibliotekservice.no 2 Bibliotekaren 3/2006

3 Lederen har ordet Søndagsarbeid Via våre tillitsvalgte og innlegg på postlister ser vi at temaet søndagsåpne bibliotek blir mer og mer aktuelt. Jeg har derfor lyst til å dele noen tanker og fakta med dere. Bibliotekarforbundet forstår at ønskene om søndagsåpne bibliotek nå melder seg fra politikere, brukere og kanskje også internt i bibliotekene. Dette er i tråd med en samfunnsutvikling som fordrer økt tilgjengelighet på alle områder. Vi stiller oss i utgangspunktet positive til dette, men det er noen spørsmål som må belyses først. Vår rolle som fagforening er jo også å påse at de som skal jobbe på søndager får ivaretatt sine juridiske rettigheter når det gjelder arbeidstidens lengde, fritid og kompensasjon. Det ene spørsmålet er: Hva er tilgjengelighet? Et eksempel er den nye Høgskolen i Bodø, der læringssenteret er delvis åpent for studentene hele døgnet, slik at de kan sitte der og studere med mange hjelpemidler tilgjengelig. Personalet er til stede i vanlig arbeidstid. Når også flere og flere digitale løsninger gjør en økende del av bibliotekenes tjenester tilgjengelige hele døgnet, hva er det da som blir igjen? Det bringer meg til neste spørsmål: Trenger vi bibliotekarer på søndager? Det må være en absolutt forutsetning at indre arbeid som katalogisering etc ikke utføres på søndager. I nettverksmøtet for hovedtillitsvalgte i februar kom det fram fra de som har søndagsåpent at bruken av biblioteket ser ut til å være noe annerledes på søndagene. Det var mindre behov for veiledning og referansetjeneste, og biblioteket ble mer brukt som et hyggelig sted å være og et møtepunkt for barnefamilier etc. Dette mønsteret kan endre seg over tid når flere venner seg til at det er åpent søndager, men det kan også være et typisk søndagsfenomen som speiler at tempoet er skrudd ned litt. Det viser i alle fall at det er grunn til å vurdere sammensetningen av bemanningen på en litt annen måte hvis en skal starte opp med søndagsåpent. Så har vi det grunnleggende spørsmålet: Vil vi og må vi jobbe på søndager? Det er noen år siden de første bibliotekene startet med søndagsåpent, og i dag har bl.a. Trondheim, Majorstua (Oslo), Asker og Stavanger det. Søndagsåpent er et flott tilbud, men det har også sine ulemper i form av at ansatte som må jobbe i helgene kan få mindre fritid. Helgene er verdifulle til sosialt samvær og fritidsaktiviteter, derfor er det også en del bestemmelser i arbeidsmiljøloven som særlig regulerer arbeid i helgene. Det kan være gunstig å gjøre om vaktordninger slik at en som tidligere har jobbet hver 4. lørdag for eksempel i stedet jobber hver 6. lørdag og søndag, slik kan en kompensere for å minske den totale belastingen på personalet. Det er en del avklaringer som må på plass før en kan inngå slike ordninger: 1) Alt som angår arbeidstidsordninger og vaktplaner skal drøftes med de tillitsvalgte først. 2) En må sette opp vaktplaner for hele uka og se om en virkelig har bemanning til å holde åpent flere dager, når en også tar høyde for avspassering og fritid. 3) Vaktplanen må gjennomgås opp mot arbeidsmiljølovens og hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid, arbeidsfri og søndagsarbeid. 4) Så må det også reelle forhandlinger og skriftlig avtale til før dette kan iverksettes. I arbeidsmiljøloven står det klart at arbeidsplan (vaktplan for den enkelte) skal drøftes med tillitsvalgte ( 10-3). En tilleggsutfordring som ikke var noe problem ved lørdagsarbeid, er bl.a. at arbeidsmiljøloven krever at en har en arbeidsfri periode på minimum 35 timer (eller 28 timer ved avtale) i løpet av 7 dager. Hva nå? Jeg vil anbefale alle som tenker på å starte denne prosessen rundt søndagsåpent eller som skal reforhandle sine avtaler om å kontakte sekretariatet først, slik at vi sammen kan sikre at medlemmenes interesser blir ivaretatt i henhold til lov- og avtaleverk. Det går også an å rådføre seg med det lokale Arbeidstilsynet. Det kan også være en fordel å samarbeide med andre berørte fagforeninger om dette. Denne lederen er som sagt ikke fordi vi ikke vil ha søndagsarbeid. Erfaringene våre fra den gang lørdagsarbeid ble innført bør vi også ta med oss på dette temaet. Vi vil jo så gjerne at brukerne våre skal være fornøyd og strekker oss i det lengste for å imøtekomme dem! Det skal vi selvfølgelig fortsette med. Men en del bibliotekansatte har nok følt litt på at de solgte seg litt billig den gang, ved å få dårlige avspasseringsordninger og marginal kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Dersom initiativet til søndagsåpent kommer fra politisk hold eller arbeidsgiver, så har vi jo en gyllen mulighet til å forhandle fram gode arbeidstidsordninger med rimelig kompensasjon for all ubekvem arbeidstid. Den må vi gripe! Fornøyde bibliotekarer er bibliotekets beste ambassadører! Hanne Brunborg Fungerende forbundsleder Bibliotekaren 3/2006 3

4 Stein Gjerding slutter i YS Årets første styremøte Stein Gjerding har sagt opp sin stilling i hovedorganisasjonen YS og begynner i arbeidsgiverforeningen NAVO. I YS har han vært ansvarlig for sektorene YS Kommune og YS Navo. Stein Gjerding har 18 års fartstid i YS-systemet. Han begynte i forhandlingsavdelingen i YS-forbundet KFO i 1988, og var forhandlingssjef der før han ble sektoransvarlig i YS. Bibliotekarforbundet har hatt stor nytte av Gjerdings fagkunnskap på lønn, forhandlinger og avtaleforhold, og benyttet ham bl.a. som foredragsholder under landsstyremøtet i november i fjor. Stein Gjerding fratrådt med umiddelbar virkning, siden jobb-skiftet innebærer å bytte side av forhandlingsbordet. I NAVO skal han jobbe for 185 medlemsbedrifter med til sammen ca ansatte, de fleste i helseforetak. Stein Gjerding går fra YS til NAVO, og skifter dermed side av forhandlingsbordet. Dobbel pris for kvinner Kvinner som tegner uføreforsikring i private forsikringsselskap, må betale nesten dobbelt så høy premie som menn på samme alder, melder Klassekampen. Selskapene viser til uførestatistikken. Kvinner har statistisk sett større risiko for å bli arbeidsuføre enn menn, og det får direkte følger for forsikringspremiene. En 40 år gammel mann som tegner forsikring for å få utbetalt 3000 kroner per måned dersom han blir ufør, betaler bare prosent av det en 40 år gammel kvinne må ut med for den samme forsikringa. Dette må tas opp til ny vurdering, og det kan bli gjort med det første, sier likestillings- og diskrimineringsombod Beate Gangås til avisa. Forbundsstyret hadde en lang sakliste da de møttes til årets første møte. Nestleder Hanne Brunborg ledet møtet i Monica Deildoks fravær. Etter godkjenning av referat fra tidligere møter, var det lokaler for BF-sekretariatet som var første sak. Vår nåværende 10-årige leieavtale i Lakkegata går ut ved årsskiftet. Det ser ut til å være muligheter for å inngå ny avtale med gårdeier, men også andre alternativ kan være aktuelle. Styret pekte likevel på at Grønland er et område med mange fordeler, ikke minst den korte avstanden til Oslo S. Mulige samarbeidspartnere og en noe bedre arealløsning var også viktige momenter som fulgte fullmakten forbundsleder har til å forhandle fram ny kontorplass for BF. Styret var klare på at vi trenger et møterom i tilknytning til kontoret, mens det er et økonomisk spørsmål om areal til større kurs og møter skal være innomhus eller leies på byen fra gang til gang. BF-støtte til et spesielt prosjekt ved Høgskolen i Oslo var neste sak. Det dreier seg om et bibliotektilbud for ungdom i slumområder i Nairobi, for å utvikle deres informasjonskompetanse og evne til å bryte ut av fattigdommen. Norske masterstudenter innen bibliotekfag skal, sammen med fagpersonalet på JBI og ledelsen i den lokale organisasjonen SIDAREC, jobbe konkret med bibliotekutvikling i Nairobi denne våren, og forbundsstyret vedtok å bidra med kroner for å dekke opphold og diett for en av masterstudentene i 5 uker i Nairobi. Til gjengjeld skal studentene sende artikler fra prosjektarbeidet til Bibliotekaren. Forbundsstyremøtet fortsatte med å drøfte tiltak for å følge opp studentmedlemmene i Oslo, et viktig anliggende ettersom over 200 bibliotekstudenter i Oslo er BF-medlem. Ikke mindre viktig er BFs krav til YS vokser Representantskapet i YS har tatt opp et nytt medlemsforbund, Norske Meierifolks Landsforening (NML). Forbundet organiserer i hovedsak meierifagfolk og ledere i meierisamvirket. De søkte om opptak i oktober i fjor. Etter behandling i YS sine fem sektorer, anbefalte styret i YS søk- vårens tarifforhandlinger. Her ble styret enige om hovedlinjene i kravbrevene som BF skal sende til YS, men endelig krav vedtas i telefonmøte seinere. For øvrig delegerte de til AU å bistå BFs sentrale forhandlere underveis i selve oppgjøret. Det er først etter at det er oppnådd anbefalt enighet på de ulike tariffområdene, at hele forbundsstyret innkalles for å vende tommelen opp eller ned. Det er satt av kroner til stipend på BFs budsjett for 2006, og styret vedtok at dette skulle lyses ut nå. Men de vedtok også å øke opp potten til kroner og plusse på følgende formulering i utlysinga: Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt om å søke. Dette som ett av flere tiltak for å styrke BFs posisjon blant bibliotekarer i staten. BFs revisor var ferdig med gjennomgangen av 2005-regnskapet og forbundsstyret måtte på dette styremøtet fatte vedtak om hvordan overskuddet på ,45 skulle disponeres. De bestemte at kroner skulle tilføres egenkapitalen, mens resten skulle overføres konfliktfondet. Forbundsstyret vedtok også å bli med på et nordisk prosjekt om informasjonsetikk og etiske retningslinjer for bibliotekarer og informasjonsspesialister, sammen med svenske og islandske partnere. Deretter lot styret seg bringe ajour på BFs arrangement under bibliotekmøtet i Trondheim, og avklaringen om yrkesetikk mellom BF og NBF. En foreløpig drøfting av hvordan BF vil ha en ny biblioteklov ble også tatt, på bakgrunn av konstruktive innspill fra to arbeidsgrupper som var nedsatt før jul. Styremøtet kunne avsluttes med en medlemsstatistikk som viste nok en gledelig framgang. Forbundet hadde pr 6. februar 1470 medlemmer, en netto tilvekst på 11 medlemmer siden årsskiftet. naden. Representantskapet, som har siste ordet i slike saker, ga enstemmig grønt lys for opptak fra 1. juli. Norske Meierifolks Landsforening ble stiftet så tidlig som i 1914 og har i underkant av 1400 medlemmer. YS består etter denne utvidelsen av 23 forbund. 4 Bibliotekaren 3/2006

5 Nytt bibliotek i Oppegård Oppegård har fått nytt bibliotek i kulturhuset Kolben. I januar åpnet Oppegård bibliotek i nye lokaler i kultur huset Kolben. Biblioteket er plassert i 2. etasje og disponerer et utlånsareal på ca 1000 kvadratmeter. I tillegg kommer et stort galleri, samt lesesal og møterom. Beliggenheten er fin, godt synlig i det nye kulturhuset og med flott utsikt over Kolbotn sentrum og Kolbotnvannet. Det var ordfører Sylvi Graham som foretok den høytidelige åpningen med snorklipping, da publikum for første gang slapp inn 4. januar. Biblioteksjef Aase-Liv Birkenes leste prolog, mens leder for den lokale frivillighetssentralen Bibbi Neergaard leste diktet Kjøssing i biblioteket av Stig Holmås. Mange benyttet anledning på nyåret til å ta det nye fine bibliotek i bruk. Den første lørdagen var det 900 mennesker innom, og den første eventyrstunden var besøkt av 150 mennesker. Det var Bibliotekservice AS som fikk møbelsalget til Oppegård. Med en kontrakt på et sjusifret beløp, ble dette et betydningsfullt salg for firmaet, som fra før er mest kjent som leverandør av bibliotek systemet Tidemann 4. Nå satser de tungt på inventar, utstyr og rekvisita. Stipend for BF-medledmmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr til stipend for medlemmer av BF i Stipendet skal gi BFs medlemmer mulighet til fagpolitisk eller organisasjonsrelatert kompetanseoppbygging. Hensikten er å styrke BFs evne til å nå sine mål. Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Søknaden kan gjelde prosjekt, kurs, studieopphold, e.l. Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt om å søke. Forbundsstyret tildeler stipend etter en vurdering av innkomne søknader. Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og hvordan midlene er brukt. Søknad sendes Bibliotekarforbundet, Lakkegata 21, 0187 Oslo. Søknadsfristen er satt til 20. april Snekret eget bibliotek Da skolebiblioteket måtte utvides, var det elevene ved Røyken videregående skole som selv tro til med hammer og spiker. - Dette er blitt verdens beste arbeidsplass, forteller bibliotekar Rigmor Plikk gledesstrålende til Drammens Tidende. Hun har lenge sett behovet for en utvidelse av biblioteket, men da lesesalen røyk i planleggingen, reagerte hun. En utvidelse ble dessuten så kostbar at den ikke lot seg gjennomføre på vanlig vis. Fylkeskommunen kunne ikke hjelpe med å betale regningen. Dermed tro en håndfull elever fra tømrerlinjen og elektrolinjen til, for å gi det svært populære biblioteket en ansiktsløftning. Stilige fliser på gulvet, spotlights i taket, og ikke minst større plass til både arbeid og lesing er resultatet, melder avisa. For de involverte elevene har byggeprosjektet vært spennende: - En lærerik og utfordrende oppgave. Det er morsomt å kunne gjøre noe skikkelig, og samtidig jobbe med et prosjekt som betyr mye for alle her ved skolen, sier en av byggherrene, tømrerelev Kim-André Olsen. -Takk for innsatsen, sier bibliotekar Rigmor Plikk til blant andre Nils Magnus Fossnes (t.v.), Kim-André Olsen, Gjermund Martinsen, og faglærer Steinar Thomassen fra 2. klasse tømrer ved Røyken videregående skole. (Foto: Hans Kristian Gentz.) Bibliotekarforbundets grunnkurs for tillitsvalgte mai 2006 Sted: Bibliotekarforbundets lokaler Lakkegata 21 (Grønland) Oslo. Kursholder: Sølvi Karlsen, førstekonsulent ved Trondheim folkebibliotek. Påmeldingsfrist: Snarest mulig. Meld på til: Sekretariatet Epost: bf@bibforb.no, Tlf.: NB! Det er viktig at du oppgir mailadresse og telefonnummer vi kan nå deg på. Du må også oppgi om du skal bo på hotell, og hvor mange netter. Bibliotekarforbundet dekker alle utgifter, men du bestiller selv reise. Bibliotekarforbundet booker hotell. Kontakt sekretariatet dersom det er noe du lurer på i forbindelse med kurset. Bibliotekaren 3/2006 5

6 Nettverksmøte for store bibliotek De møttes for tredje gang, BF-tillitsvalgte på arbeidsplasser med 10 eller flere medlemmer. Denne gangen hadde de fokus på søndagsåpne bibliotek og spørsmål om whistleblowers og lojalitet til arbeidsgiver. TEKST & FOTO Erling Bergan Tre tillitsvalgte på nettverksmøtet i februar. Fra venstre Elisabeth Gran (Asker bibliotek), Elisabeth Bergstrøm (Porsgrunn bibliotek) og Gro Haugastuen (Stavanger bibliotek). Nettverksmøtet 10. februar fungerte godt til å utveksle erfaringer, men svakt på kunnskapsformidling. Arrangørene hadde ikke sikret seg forberedte innledere på noen av punktene, noe som ble kraftig kritisert av Oddbjørn Hansen (Deichmanske bibliotek) på slutten av møtet. Med rette. For her var det grunn til å forvente faktisk kunnskap om jus, rettigheter og avtaleforhold om søndagsarbeid. Ikke mindre var behovet når det gjaldt å si sin mening om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Derfor bør BF-ledelsen nå ta grep: Møtet fortjener sin plass, men må endre form. Det må sikres et høyere nivå på innholdet i de enkelte punktene på dagsorden. Men deltakerne var gode på å bringe sine erfaringer til torgs. En runde om søndagsåpent, avslørte store forskjeller i måten dette ble taklet på. Trondheim er spydspissen i søndagsåpne bibliotek i Norge, både fordi de var først ute og fordi de har et godt og avklart forhold til vaktplaner. Se for øvrig intervjuet med tillitsvalgt ved Trondheim folkebibliotek. Ved Deichmanske bibliotek er hovedbiblioteket på Hammersborg stengt på søndager, mens filialene på Grünerløkka og Majorstua holder åpent Fredrikstad bibliotek har ikke søndagsåpent, og tillitsvalgt Anne Woje forteller at de har mer enn nok problemer med å få dekket lørdagsvaktene med nåværende ressurser. Asker bibliotek har åpent søndager 12-16, og tillitsvalgt Elisabeth Gran sa at bruken var annerledes enn på hverdager. Det er mer et sted å være for familier. Derfor er det ikke noe problem at vi ikke har bemanning til å håndtere avanserte referansespørmål på søndager, sa hun. Erfaringer og synspunkt kom også fra blant annet Arendal, Porsgrunn, Bærum, Stavanger og Larvik. Da nettverksmøtet satte i gang punktet som het Lojalitet til arbeidsgiver hva angår uttalelser til presse etc. Aksepterer vi whistleblowere? Hva sier lover?, ble mangelen på kvalitetssikret forberedelse tydelig. Her hadde mannge deltakere mye å bidra med, men ingen verken deltakere eller fra BFs sekretariat - kunne bringe den etterlengtede juridiske autoritet inn i samtalen. Derfor ble stunden blant annet fylt med informasjon om nye arbeidsklær i Stavanger. Interessant nok, men neppe full klaff i forhold til hva man med rimelighet bør kunne forvente. En åpen runde førte blant annet til diskusjon om ledere og avdelingsledere kan være tillitsvalgte. Noe de etter BFs mening selvsagt kan være, selv om noen arbeidsgivere tydeligvis har en annen oppfatning. Og så kom BFs nestleder Hanne Brunborg rett fra et møte som hovedorganisasjonene hadde hatt med kommunalminister Åslaug Haga, og ga sine ferske inntrykk til nettverksmøtet. Oddbjørn Hansens kritikk av manglende forberedelser og manglende innhold i dette nettverksmøtet, gjorde at arrangørene antydet strammere møteforberedelse neste år. 6 Bibliotekaren 3/2006

7 Fire søndagsvakter i året - Alle ansatte på hovedbiblioteket har vakt på søndager. Uansett om du jobber med IT, på sentralbordet, er sjef eller nestleder. Poenget er å involvere alle i søndagsåpent. TEKST & FOTO Erling Bergan Det er Trine Myhr som forteller dette. Hun er tillitsvalgt for BF-medlemmene ved Trondheim folkebibliotek, en arbeidsplass som var tidlig ute med søndagsåpent i bibliotek. Det var politikerne som påla biblioteket å innføre en prøveordning i Søndagsbiblioteket ble en umiddelbar suksess og dermed videreført. - Vi er positive til å holde biblioteket åpent på søndager. Vi ser at det er et behov, vi ser at dette er en utvikling det ikke er mulig å stoppe. Også vi som jobber i kommunen må være tilgjengelig når folk har fri. Og det har folk i helgene, sier Trine. Selv jobber hun på Saupstad filial, og slipper dermed søndagsvakter. For ingen ingen av byens fem filialer har søndagsåpent og ingen av de ansatte der er med på vaktordninga ved hovedbiblioteket. Til gjengjeld jobber de filialansatte hver tredje lørdag. - På hovedbiblioteket har de ansatte lørdagsvakt hver fjerde uke og søndags vakt hver åttende uke. Den helga du jobber søndag, jobber du også lørdag. Og da har du fri fredagen før, forteller Trine Myhr, som presiserer at det bare blir to søndagsvakter i halvåret på den enkelte ansatte: - Vi holder hovedbiblioteket søndagsåpent fra 1. september til 1. mai. Med fire søndagsvakter i året, oppfattes ikke dette som noen stor belastning. Vi er såpass mange ansatte at det ikke er noe problem å få byttet vakt hvis man skal reise bort en spesiell søndag. - Hvordan er bruken av biblioteket på søndager? - Det er en hyggelig dag å være på jobb. Søndag er en dag folk kommer innom, ikke nødvendigvis for å få utført så veldig mange ærend eller skaffe seg ting. Det er mer sånn at du dropper innom før du skal på kino, eller at du vil gjøre noe hyggelig når det er dårlig vær. Kaféen i biblioteket er også åpen, og mange kombinererer bibliotekbesøket med en tur innom kaféen. Søndag er en vrimledag, med drøyt 1000 besøkende innom dørene. Trondheim folkebibliotek har minimumsbemanning på søndager: - Selv om det er bibliotekarer på både voksen- og barneavdelinga, har vi ikke alltid tid til å drive tungt referansearbeid på søndager. Vi kan komme opp i situasjoner der vi må be låneren komme tilbake eller ringe tilbake når vi har undersøkt ting på mandag, sier Trine Myhr, som synes åpningstidene i Trondheim er optimale. Bibliotekaren 3/2006 7

8 20% på alle nye bøker! Vi gir deg alltid de beste tilbudene. Blir du BS+ kunde får du i tillegg alle våre storkundefordeler: 7 dagers levering; innen 7 virkedager har vi behandlet og postet din bestilling på BS-basisbøker. Ferdig plastet. 40% rabatt på BIBBI-data Gratis BS-katalog Ekstra gode tilbud på utvalgte bøker Bli BS+ kunde i dag du har ingenting å tape. Gå inn på send e-post til kundeservice@bibsent.no eller ring så får du vite om enda flere storkundefordeler. (Alle priser er oppgitt eks. plasting).

9 BF skeptisk til USA-sponsing Den amerikanske ambassaden tok i fjor kontakt med Sølvberget bibliotek- og kulturhus i Stavanger. De ville gjerne finansiere et forsterket framstøt for kultur og informasjon fra USA. Konseptet heter American Corner og ambassaden ville putte dollar i potten. Da det i slutten av februar ble klart at bibliotekog kulturhussjef Trond Lie ville anbefale en slik avtale, reagerte bibliotekarene på Sølvberget. Og BF sentralt sendte et åpent brev til styret for Sølvberget, før de skulle behandle forslaget 28. februar. Åpent brev til styret i Sølvberget bibliotekog kulturhus v/styreleder Ole J. Aga Oslo 23/ BIBLIOTEKARFORBUNDET SVÆRT SKEPTISK TIL USA-SPONSING Det problematiske ved avtalen er at det USA-finansierte innslaget ikke blir avgrenset i tid og rom, hevder BF-nestleder Hanne Brunborg i det åpne brevet til styret for Sølvberget bibliotek- og kulturhus. Tirsdag 28. februar skal styret i Stavangers bibliotek- og kulturhus Sølvberget ta stilling til et svært spesielt forslag. Den amerikanske ambassaden har invitert til et samarbeid om formidling av amerikansk kultur, og er villige til å sponse med US dollar årlig. American Corner kalles prosjektet. Det dreier seg om besøk av amerikanske forfattere, musikere, artister, om utstillingsprosjekter eller om konkret innkjøp av amerikanske medier til biblioteket. Formelt sett er det Sølvberget som velger hva vi vil ta inn i bibliotekets mediesamling. Bibliotekarforbundet ser det som en naturlig oppgave for norske folkebibliotek å presentere det rike kulturlivet som finnes i USA. Kunnskap om samfunnsforhold og innfallsvinkler til USAs rolle i verden er også et viktig anliggende for norske bibliotek. Ikke minst i Stavanger, som har et sterkere amerikansk nærvær enn mange andre norske byer, bør være gode på dette. Og det er Stavanger bibliotek i dag. Det vide utsynet vises både i de allminnelige samlingene og i avdelingen Internasjonalt bibliotek. For Stavanger bibliotek er det også viktig å kunne vise det rike kultur- og samfunnslivet som finnes i Argentina, Pakistan, Syria, Eritrea, Polen og Mexico. Det er lite sannsynlig at disse lands ambassader kan bidra med tilsvarende økonomiske ressurser som USA. Det problematiske ved å inngå en avtale slik det foreslås i Stavanger, er at det USA-finansierte innslaget ikke blir avgrenset i tid og rom. Det blir ikke synlig hvem som er avsender for de tilbudene brukerne står overfor. Det vil kunne reises tvil om bibliotekets samling og tilbud kun er basert på bibliotekfaglige kriterier. For her er det snakk om å imøtekomme et volum i innkjøp som samsvarer med en inngått avtale. Og de USAfinansierte materialene vil ikke være adskilt, slik en utstilling vil være. De vil innlemmes i samlingene på linje med vanlige innkjøp. Brukerne vil kunne sette spørsmålstegn ved om bibliotekets tilbud etter dette får en slagside. For bibliotekarene som skal jobbe under en slik avtale, vil dette kunne bli et yrkesetisk problem. Vi holder høyt vår egen uavhengighet til leverandører av varer og tjenester. Vi jobber daglig med å formidle en kildekritisk holdning overfor våre brukere. Det må aldri ligge usynlige agendaer bak formidlingen av bibliotekmaterialet, dette er et ansvar for både bibliotekeiere og bibliotekarer. Sponsede bøker og DVDer som forsvinner inn i samlingene kan gi biblioteket et troverdighetsproblem. Vi stiller også spørsmål ved hvordan sponsormidlene skal styres og hvordan rapportering skal skje. Selv om det presiseres at biblioteket beholder full råderett over innkjøp til samlingene, vil det på noen tidspunkt måtte være kommunikasjon mellom ambassade og bibliotek om midlene er brukt i tråd med avtalen eller ikke. Bibliotekarforbundet anbefaler styret i Sølvberget å ikke vedta avtalen med USAs ambassade når det gjelder bibliotekdelen. De sterke bekymringene som kommer fra mange i personalet bør møtes med en åpen diskusjon om hvilke former slike avtaler kan ha, uten å rokke ved bibliotekets solide rennomé som uavhengig av enhver leverandør eller pressgruppe. Med hilsen Hanne Brunborg Nestleder i Bibliotekarforbundet Sølvberget-styrets behandling av denne saken var ikke klar da Bibliotekaren gikk i trykken. Bibliotekaren 3/2006 9

10 Når en ambassade sponser bibliotek I januar i fjor meldte biblioteksjef Vidar Lund i Sør-Varanger om åpningen av The Barents Region American Corner på hoved biblioteket i Kirkenes, i samarbeid med USAs ambassade i Oslo og Barents sekretariatet. Dette var det første American Corner i Skandinavia, men ingen kommenterte eller debatterte det. Så kom turen til Stavanger. Og motforestillingene meldte seg. Hvorfor først nå? TEKST Erling Bergan I fjor høst hørte vi at Sølvberget bibliotek- og kulturhus i Stavanger fikk besøk fra USAs ambassade. Det var både ambassadens norske bibliotekar ( information resource director ) Petter Næss og amerikanske PRmann ( counselor for Public Affairs ) James R. Ellickson-Brown. Initiativet kom fra ambassaden, og det var konseptet American Corner de ville drøfte med bibliotek- og kulturhussjef Trond Lie. Formidling av eget lands kultur fra ulike ambassader er et gammelt fenomen, og sjeldent oppfattet som noe problematisk. Jeg var selv en flittig bruker av biblioteket ved den amerikanske ambassaden da jeg gikk på gymnaset. Der ble jeg nærmere kjent med en del musikk og ikke minst tidsskrifter. Tilbudet var godt og seriøst, og ikke minst tydelig. Jeg visste hvem jeg gikk til, da jeg entret USIS-biblioteket i annen etasje av den amerikanske trekanten på Drammensveien. Senere har jeg møtt patetiske nordkoreanske diplomater, som lesset ned arme sosialister med Kim Il Sungs tanker i gud vet hvor mange bind. Elegansen i diplomatiske og kulturelle framstøt er åpenbart ulikt fordelt. American Corner er et verdensomspennende tiltak fra USAs utenriksdepartement, startet opp for drøye ti år siden. Siden år 2000 har USA lansert American Corner i 245 ulike steder i 60 land. I Ungarn, der de skal åpne sitt tredje American Corner denne våren, skriver den amerikanske ambassaden slik om tiltaket: American Corners serve as regional resource centers for information and programs highlighting American culture, history, current events, and government. American Corners typically host discussion groups, seminars, digital video conferencing (DVCs), poster exhibits, and meetings with U.S. and local specialists on a wide range of American-focused topics. They act as a regional repository for the use of American-themed books, videos, DVDs, and CD-ROMs and provide free internet access and educational materials. Operated as partnerships, the U.S. provides equipment and materials while host institutions provide staffing and the free use of space. Da Barents Region American Corner (BRAC) ble åpnet i hovedbiblioteket i Kirkenes 12. januar i fjor, var det en stolt biblioteksjef Vidar Lund som sa følgende til sin egen hjemmeside: - USA er det mest innflytelsesrike landet i verden, med en enorm variasjon i kultur, levemåte og politiske oppfatninger, sier biblioteksjef Vidar Lund. - Norge har hatt kontakt med USA som land, og det har vært kontakt mellom slektninger, i snart 200 år, så det er ikke rart at USA fremdeles engasjerer oss, fremholder han. - Vi vil huse BRAC for at våre lånere i Sør-Varanger skal få mer kunnskap om hva USA er, og hva som skjer i det amerikanske samfunnet. BRAC er et hjørne av biblioteket, med amerikansk fag- og skjønnlitteratur og tidsskriftsabonnement gitt som gave av USAs ambassade. I tillegg vil bibliotekets samling av faglitteratur om USA bli flytta dit. Dette er en engasjert og tydelig biblioteksjef: Amerikansk kulturformidling er viktig, og det USA-finansierte innslaget er identifiserbart slik navnet sier som et amerikansk hjørne. Sammenlignbart med utstillinger, som bibliotek har en lang tradisjon for å huse. Riktignok er American Corner en svært stor, tung og langvarig utstilling, men like fullt: Det er klart for besøkende hvem som står bak. Eller som journalister sier om kildekritikk: Hvem sponser? Dersom dette ikke går fram av kilden, har den mindre troverdighet. Biblioteksjef Vidar Lund reflekterer også rundt tiltaket, i samband med debatt om bibliotekutredninga på postlista biblioteknorge sist sommer: Då vi her i Sør-Varanger fekk ein avtale med USA-ambassaden om Barents Region American Corner (BRAC) fekk eg inn ein klausul om at sjølv om ambassaden kjøper inn bøker og tidsskrift, sit biblioteksjefen med ansvaret og siste ord. Eg har altså eit slags redaktøransvar for samlinga. Eg har tenkt meir på det og spekulerer på om det eigentleg er eit godt konsept for biblioteka som heilskap. Biblioteksjefen bør anten få lovfest eit redaktøransvar for bibliotekdrifta, elles så bør partane i arbeidslivet i samarbeid med Norsk Bibliotekforening lage ein redaktørplakat for folkebibliotek. Lund sier at han ser dette som et forsøk på å tryggje autonomien i ei verd der biblioteka mange stader er offer for skiftande politiske vindar. Eg trur ikkje at det blir press mot norske bibliotek i høve til å kaste bøker om homofili eller utviklingslæra, men kven veit? Vi hadde ikkje trudd det kom frå USA heller for 25 år sidan. Selv om Vidar Lund argumenterer godt, kan det ikke underslås at dette er problematisk. Folkebibliotek er forventet bygd opp av offentlige midler, og ingen brukere bør kunne mistenke spesielle interessenter i å ha betalt seg inn for økt profilering av sitt felt. Men er det ikke nettopp det som skjer i Kirkenes? Når utstillingen varer over flere år og biblioteket selv flytter eget USA-materiale over til det sponsede utstillingsområdet? Enda vanskeligere blir dette i Stavanger. Avtaleforslaget der innebærer ikke noe krav til at det USA-finansierte innslaget skal være synlig adskilt. Som det heter i en 10 Bibliotekaren 3/2006

11 American Corner i et college-bibliotek i Singapore: Hvor synlig vil innslaget i Stavanger bibliotek bli? Sølvberget i Stavanger: Skal den amerikanske ambassaden sponse med dollar årlig? (Foto: Erling Bergan) epost fra Petter Næss ved den amerikanske ambassaden til Sølvberget-sjef Trond Lie 30. november i fjor: Som avtalt da vi møttes i september, har vi laget et utkast til intensjonsavtale for et American Corners samarbeid. ( American Corners er navnet vi bruker for denne type samarbeid, men det kan like gjerne hete noe annet ). Utkastet betoner samarbeidet som en aktivitet, og stiller ikke krav til at American Corner skal ha noen synlig fysisk form, som f.eks. en amerikansk krok i biblioteket, med mindre dette er formålstjenelig for biblioteket. Evt. bøker, tidsskrifter og annen informasjonsmateriale som måtte tilkomme Sølvberget som følge av dette samarbeidet integreres i bibliotekets ordningssystem etter bibliotekfaglige kriterier. Personalet ved Stavanger bibliotek har naturlig nok blandede følelser overfor et slikt prosjekt. Fra Bibliotekarforbundets representanter ble det uttrykt sterk skepsis til avtalen, noe Trond Lie la inn som et siste avsnitt i saksframlegget til Sølvberget-styret: Foreliggende avtaleutkast omfatter også biblioteket, noe enkelte i organisasjonen har advart mot, ut fra en tankegang om at folkebiblioteket som institusjon skal være nøytral og ikke kunne oppfattes som betalt og påvirket av utenforstående. Generelt er dette et viktig hensyn, men i dette tilfellet frykter ikke bibliotek- og kulturhussjefen for bibliotekets rennomé i og med at det er på det rene at det er biblioteket/sølvberget KF som selv vil bestemme om, når og hva som eventuelt skal kjøpes inn til biblioteket over avtalens budsjett. Dersom nevnte renhetsideal skal følges konsekvent, blir det vanskelig å tenke seg hvilke donorer og sponsorer et folkebibliotek kan ha. Det vil være en utvikling bibliotek- og kulturhussjefen ikke ønsker seg. Biblioteksjefen konstruerer altså et renhetsideal hos sine ansatte, som han så kritiserer. Det er verken redelig eller konstruktivt. Dessuten skaffer han seg et problem, ettersom et ellers svært så engasjert personale plutselig går kalde på et viktig prosjekt. Det er tross alt snakk om over norske kroner i amerikansk kulturformidling i året. Da er det greit å ha personalet med seg. Det er viktig for bibliotekarene ikke å kunne mistenkes for å mislike avtalen fordi man misliker USAs utenrikspolitikk. Eller fordi man misliker den sittende presidentens politikk. Det må være saken uvedkommende. Riktignok blir de bibliotekfaglige poengene tydeligere fordi det dreier seg om sponsing fra en sterk verdensmakt. Vi hadde kanskje ikke hatt like lett for å se det prinsippielle ved en henvendelse fra f.eks. den argentinske eller belgiske ambassaden. Det er også en klart større interesse for amerikansk kultur enn for belgisk eller argentisk kultur i Norge. Men så er spørsmålet om dette er en situasjon som bibliotekene skal bidra til å forsterke? Om det er kulturpolitisk riktig av norske folkebibliotek å la en ambassade betale seg inn i bibliotekenes profilering av ulike lands kultur og samfunnsliv? Er det kanskje andre lands kulturer som heller burde kvoteres fram, når man ser bibliotekets samlinger og tilbud under ett? Dette kunne også drøftes ferdig med de bibliotekfaglig ansatte før den administrative biblioteksjefen i Stavanger gikk til styret med polemikk om de bibliotekarenes renhetsideal. Stavanger bibliotek har et bok- og mediabudsjett på rundt 3,7 millioner kroner årlig. De amerikanske dollarene, fordelt på både bibliotek og andre kulturhusformål, er ikke all verden for Sølvberget. Derfor hadde det vært å forvente at bibliotek- og kulturhussjefen tok en time-out med de ansatte, for å drøfte en del prinsipielle sider ved prosjektet. Kanskje de kunne komme fram til et vesentlig bedre konsept. Nå kan det se ut som Trond Lie har møtt den amerikanske ambassaden med forhandlingsposisjonen tusen takk. Det er sjelden lurt. Selv om høflige mennesker naturlig nok takker sine sponsorer. Har den amerikanske ambassaden andre motiver enn kulturelle for sine American Corners? I en epost som Bibliotekaren har sett, fra ambassadens Petter Næss til Sølvberget-sjef Trond Lie 4. august i fjor, heter det bl.a.: Vårt motiv for å legge penger i American Corners er å nå ut til et større publikum med informasjon om og fra USA, og å etablere nettverksforbindelser i Norge som kan gagne det diplomatiske arbeidet. Skal den amerikanske ambassaden overhodet ikke blande seg i hva som kjøpes inn til biblioteket over avtalens budsjett? I samme epost fra Petter Næss er det i hvert fall en viss interesse for å definere hva som er balansert : Politisk vinkling bør være balansert, slik at bredden i amerikansk opinion er representert. Vi kan gjerne sponse innkjøp av American Prospect, the Nation, Harpers og tilsvarende progressive/samfunnskritiske tidsskrifter, men da bør det også være plass til American Conservative, National Review, Weekly Standard, osv. Det er med andre ord all grunn til å ha en debatt om bibliotekenes forhold til denne typen sponsing. Uansett vedtak i Sølvbergets styre. Bibliotekaren 3/

12 Ledelse Små og store sjefar - i små og store bibliotek! Kor liten biblioteksjef kan du vera? Kor går grensa for det gode autonome bibliotek? Ved 2000 eller ved 4000 innbyggjarar i kommunen? Ved eller kan hende ved ? Hadde vi vore i England, ville dei ledd av dei tre første tala og sett eit spørsmålsteikn ved det siste. TEKST Marit Gro Berge Biblioteksjef Lindås folkeboksamling Stiller vi spørsmålet feil? Lat oss prøve å snu på det: Kor stor biblioteksjef kan du vere? Kor går grensa for at oversikten og fleksibiliteten vert borte? Kor fjernt kan du vere frå brukarane dine utan at det går ut over servicen? Eg bur i eit fylke med mange biblioteksjefar i små kommunar. Ein del tema dukkar opp med jamne mellomrom i pausane på leiarmøta i fylket. Særleg når spørsmål rundt storleik og kvalitet har vore på dagsorden. Ha, det hender rett som det er at brukarar hos oss seier at dei får mykje betre hjelp på vårt bibliotek enn i byn! er eit utsegn som går att i mange variasjonar. Er dette berre naturleg forsvar og syting frå ei gruppe som føler seg trua av strukturendringar og samanslåing? Nei, til det er det for mange som har opplevd det same over for lang tid. Eg har sjølv høyrt brukarar uttale seg på denne måten, og meir den gongen eg arbeidde i ein kommune med 4500 innbyggjarar enn eg gjer i dag (14500 innbyggjarar). Det vert gjerne fokusert på det negative ved små einingar: Korte opningstider, lite personell, små samlingar. Med rette! Men ein ser gjerne bort frå dei mindre biblioteka sin styrke; fleksibiliteten og evna til å tilpasse seg lokale behov. Jo mindre kommunen er, jo meir arbeider biblioteksjefen i førstelinetenesta. Ho har direkte kontakt med brukaren. Ho diskuterer problemstillingar og kan lett fungere både som samtalepartnar og rettleiar. Ho hjelper til med å søke på nettet, og når brukaren har gått, bestiller ho inn frå større samlingar, eller ho går til bokhandelen og kjøper inn ei bok same ettermiddag dersom ho oppdagar hol i samlinga på dette temaet. Ho har problemstillinga i minne dersom ho seinare kjem over ei relevant bok eller artikkel. Dette er service på eit høgt fagleg og relasjonsmessig nivå. Kunnskapen frå førstelinetenesta tek leiaren med seg inn i det administrative arbeidet. Det unike med leiaren av eit lite bibliotek, er at ho tek del i alle funksjonar frå posthenting til møte i leiargruppa i kommunen. Som fagsjef i kommunen og gjerne som avdelingsleiar eller avdelingssjef får ho innsikt i kommunale problemstillingar som kan kome det lokale biblioteket til gode på mange måtar. Så lenge det finst små kommunar bør det finnast små biblioteksjefar og den dagen kommunesamanslåing står for døra, bør ein arbeide for ein struktur som ivaretek dei små einingane sin styrke. Den hardt pressa kommuneøkonomien dei siste åra har fått oss til å sjå djupt ned i den tomme krybba, for deretter å skule olmt mot kvarandre. Men alle veit at bitande hestar ikkje får meir mat. Dei som trur at vi med eit slag vil få oppegåande funksjonsdyktige bibliotek fylt opp med alt som kan tenkjast av fagkompetanse, media og ny teknologi berre eit par små sluttar seg saman til eitt litt større, og virkekrinsen aukar med eit visst tal tusen innbyggjarar ja, dei tek grundig feil. Vi kan lett få regionsbibliotek, utan nærleik til brukaren og utan dei store bybiblioteka si ibuande kraft. Vi må vende oss mot han som fyller krybba dersom vi meiner at vi har rett på noko å eta! Det norske folkebiblioteksystemet består av mange små og nokre store bibliotek. Du finn ikkje fram til det optimale bibliotekstilbodet ved å tenkje på eit tal, om det no er stort eller lite! Debatten har for lenge vore både prega og hemma av trua på denne talmagien. Heldigvis kjem Brukaren no meir fram i lyset og med han håpet om utvikling av brukarvennlege strukturer der både små og store bibliotek får vidareutvikle eigne fortrinn. Vi kjenner alle styrken til dei store bybiblioteka; gode samlingar, gode avdelingsfunksjonar, personale med spesialkompetanse på ulike område. Vi snakkar utan tvil om A-bibliotek her. Tenesta til dei store biblioteka er ein føresetnad for at dei små skal kunne oppretthalda eit godt lokalt tilbod. Korfor ikkje vidareutvikle dette fortrinnet? Til dømes satse på fleire formelle samarbeidsavtaler med kompetanseoverføring på spesialområde frå dei store til dei små? Samtidig ser vi at dei små kan hjelpe dei store, der det er dei som er A-biblioteka; med brukarkontakten. Ta til dømes alle desentraliserte etter-og vidareutdanningstiltak som har blomstra opp i det siste. Det går knapt ein dag utan at dei små folkebiblioteka får referansespørsmål frå denne gruppa. Formalisering av det saumlause bibliotektilbodet ville utan tvil komme fjernstudentane til gode. Kan hende er det ein slik tankegang som vil føre oss nærare det gode bibliotek. 12 Bibliotekaren 3/2006

13

14 For kun 195 kr kan du prøve Morgenbladets vektklubb i 3 måneder! Her er oppskriften du vil få glede av i både arbeids- og selskapslivet: Ukentlig lesing av gode artikler om kultur, politikk og forskning. Du kan melde deg inn på eller sende en e-post til abonnement@morgenbladet.no, eller en sms med kodeordet MORGEN til Bibliotekaren 3/2006

15 Den som leter... Digital kompetanse til alle? 31. januar arrangerte VOX (Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet) et s eminar under tittelen eborgerskap 2006 emakt til alle. Her ble vi bl.a. presentert for regjeringens mål for utviklingen av det digitale Norge. Vi fikk høre at i tillegg til våre basisferdigheter lesing, skriving og regning har vi fått en ny basisferdighet: Digital kompetanse. TEKST Jan Tore Dahl Konsulent Deichmanske bibliotek Våre evner til å bruke dataprogrammer, finne fram eller kommunisere på internett vil bety mer og mer for hvordan vi mestrer vår egen hverdag. Den digitale kompetansen er svært ujevnt fordelt i befolkningen i dag. Det går skiller mellom lav og høy utdanning, høy og lav inntekt og ikke minst: alder. I spørreundersøkelsene til TNS Gallup svarer i overkant av 30% av de over 60 år at de har brukt internett de siste 30 dager og i underkant av 50% at de har tilgang til internett. For resten av befolkningen er tallene over 80% for bruk og 90% for tilgang. Norge har i overkant av innbyggere over 60 år. Tallene over tyder på at ca av disse ikke har den kunnskapen som skal til for å finne fram på internett. Det er like mange som det er elever i grunnskolen. Jeg skal selvsagt ikke påstå at alle disse føler at de trenger digital kompetanse, men at behovet for opplæring er stort kan det ikke være tvil om. Etterspørselen etter de seniorkursene jeg har vært med å arrangere på Deichman, kan tyde på det. De som kommer på våre kurs sier ofte at de har en følelse av å falle utenfor samfunnet fordi de ikke kan bruke datamaskinen. Regjeringen har satt seg store mål når det gjelder digital kompetanse for den enkelte. Statsråden sa i sitt innlegg på konferansen at Å sikre deltaking og hindre digitale skilje for enkeltmennesket i det digitale samfunnet, er eit av dei overordna måla i IT-politikken til regjeringa. I handlingsplanen enorge 2009 det digitale spranget som den tidligere moderniseringsminister Meyer la fram, er et av hovedpunktene å ha en god digital kompetanse i hele befolkningen. Den nye regjeringen sier at den også stiller seg bak denne planen. Det er et formidabelt løft å gi alle over seksti den datakunnskapen som regjeringen ønsker. Foreløpig har jeg sett lite konkret på hvordan den har tenkt å gjennomføre dette i praksis. Kommunes Sentralforbunds handlingsplan ekommune 2009 det digitale spranget sier heller ingen ting om hvordan 60+ skal settes i stand til å bli brukere av alle de fine kommunale digitale tilbudene selv om det sies at opplæring av de eldre er nødvendig. Bibliotekene er så vidt nevnt, i begge disse plandokumentene, som et sted der folk kan få tilgang til internett via egne publikums-pc er. Dette er etter min erfaring til liten nytte for de over 60. Disse pc ene er som regel opptatt av langt yngre mennesker, og man må stå på venteliste for å slippe til. Er man ikke sikker på hvordan man skal bruke den, føler nok de fleste at en ikke kan bry bibliotekarene med å hjelpe seg. Bibliotekene har etter min mening mer å by på enn dette. Vi har etter hvert mange års erfaring i praktisk bruk av pc og internett. Vi er i stand til å lære opp andre i både pcog internettbruk. Alle bibliotek har ikke eget kursrom som vi har på Deichman, men man kan finne samarbeidspartnere som enten har lokaler eller midler som kan settes inn i en dugnad for å øke eldres datakompetanse. Bruk kunnskapen om nærmiljøet og fantasien. Alle kurs bør ikke være like omfattende. I forbindelse med innlevering av selvangivelsen, kan vi kurse i elektronisk utfylling av den. Bruk av nettbank er en annen mulighet. Hobbypregede aktiviteter som bruk av digitalt kamera, legge bilder inn på pc en og lage digitalt fotoalbum er at annet forslag gjerne i samarbeid med en lokal fotobutikk. Lag gjerne en motivasjonskveld med rundreise på attraktive og spennende vevsteder. Og sist, men ikke minst: Sørg for at seniorene får en klar oppfatning av at biblioteket er et sted man kan spørre dersom man ikke finner det man leter etter på nettet. Vi på Deichman deler gjerne våre erfaringer med andre som har lyst til å starte datakurs for de over 60. Sett i gang folkens! Vi har bedt tre bibliotekarer veksle med å skrive om ressurser og søking på internett. Først ut var Liv Inger Lamøy, deretter Wenche Lund, og i dette nummeret altså Jan Tore Dahl. I neste nummer er Liv Inger Lamøy tilbake. Bibliotekaren 3/

16 Yrkesetisk dilemma Yrkesetisk dilemma Seniorsurf sponset av banken? I sitt daglige arbeid kommer bibliotekarer opp i mange ulike valgsituasjoner. Vi bruker faglige kunnskaper, lover, regler - og - etiske holdninger for å kunne treffe riktige valg. Gjeldende yrkesetiske normene for b ibliotekarer kan bidra til avklaring av dilemmaer. Like viktig er det å gjøre de etiske refleksjonene vi foretar til felleseie. I Bibliotekaren bringer vi små uforløste historier, med et par bibliotekarers vurderinger av hvor veien burde gå videre. Denne månedens sak er skrevet av Liv Brynhild Aspaas, avdelingsbibliotekar ved UBIT og medlem av Yrkesetisk råd for bibliotekarer. Den dreier seg om hvorvidt bibliotek bør la et privat firma sponse deler av aktiviteten. I dette tilfelle en lokal bank som vil betale for Noteby biblioteks kurs i bruk av nettbank for seniorer. TEKST Liv Brynhild Aspaas Avdelingsbibliotekar Realfagbiblioteket Universitetsbiblioteket i Trondheim Og medlem av Yrkesetisk råd for bibliotekarer Skal bibliotek kunne ta imot støtte fra en bank for å kurse eldre brukere i nettbank? Det er månedens yrkesetiske dilemma. Her ser vi fra venstre bibliotekstudentene Åsta Louise Myr og Gøril Jorem som hjelper en eldre bruker på Oppsal filial av Deichmanske bibliotek. (Illustrasjonsfoto: Erling Bergan) Yrkesetisk råd tar gjerne imot henvendelser om etiske dilemmae r man opplever på jobben. Ta kontakt med rådets leder Stig Elvis Furset (stig.furset@rygge.kommune.no) eller noen av de andre medlemmene av rådet (se BFs nettsider for kontakt-informasjon). Folkebiblioteket i Noteby, en liten småby på vestlandet, har en tid hatt tilbud om seniorsurf for sine godt voksne brukere. Her har de eldre fått veiledning i bruk av PC, e- post og Internettbruk av en av bibliotekets ansatte på faste dager i uka. Dette har vært godt mottatt, og flere og flere har blitt oppmerksomme på tilbudet. Tilbakemeldinger fra deltagerne har vært svært positive, og særlig har de satt pris på å ha egne dager og faste PC er slik at de slipper å konkurrere med andre brukere. Biblioteket har de siste årene opplevd en jevn stigning i besøk og aktivitet generelt. Nå har en av de lokale bankene i byen kontaktet biblioteket. De ønsker at biblioteket holder et kurs i deres Nettbank. Målgruppen er deres eldre kunder som har litt problem med å komme igang med Nettbankens tjenester. Kursholder skal være bibliotekaren, og de ønsker å benytte bibliotekets lokaler og PC er. Banken dekker evt utgifter til kurset. Er dette noe biblioteket skal gå inn på? 16 Bibliotekaren 3/2006

17 Kommentar I Kommentar II TEKST Susanne B. Bolstad Avdelingsleder Larvik bibliotek TEKST Ingfrid Johansen Avdelingsleder Bodø bibliotek Jeg ville ikke ha noen problemer med å gå inn på dette. En av bibliotekets viktigste oppgaver er nettopp å hjelpe folk med å navigere seg gjennom informasjonsjungelen. Å bidra til at våre eldre brukere lærer å ta i bruk nyere teknologi, ligger helt klart inn under dette. Jeg har på SeniorSurf-dager i mitt bibliotek opplevd å få spørsmål om å hjelpe til å skrive og motta SMS, fordi brukerne har en mobiltelefon de ikke behersker, og å hjelpe med å opprette en epostkonto, fordi de vil holde kontakten med barnebarna. Å hjelpe våre eldre brukere med å ta i bruk nettbanktjenester er ikke noe mer problematisk. I biblioteket hvor jeg jobber har vi flere lokale samarbeidspartnere, som vi samarbeider med i forhold til både kveldsarrangementer og kurs. Alle næringsdrivende som går inn på samarbeid med et bibliotek har selvfølgelig et ønske om å tjene på samarbeidet. Jeg tror ikke man skal være så naiv at man lurer seg selv til å tro at næringslivet har et dypt og uselvisk ønske om å bidra til kulturlivets blomstring. I dette tilfellet vil jeg tro at spørsmålet om bruk av Nettbank, ville ha dukket opp fra brukernes side før eller senere uansett, siden seniorsurf-tilbudet er så godt etablert. (Det ville det i hvert fall gjort hos oss.) Og kan biblioteket få banken til å dekke kursutgiftene, så er jo ikke noe bedre enn det. Problemstillingen har i utgangspunktet et klart svar. Biblioteket bør ikke gå inn i dette forslaget fra den lokale banken, ved å arrangere kurs for dem. Biblioteket må være nøytralt og uavhengig. Biblioteket har jo allerede et godt tilbud til seniorsurferne. Det gikk vel an at man også la inn veiledning i bruk av nettbank på disse kveldene? Det å tilegne seg kunnskap om denne måten å bruke banken på vil utvilsomt lette hverdagen for mange eldre. En annen løsning kan jo være denne: Banken har kommet med en forespørsel til biblioteket. Hvis folkebiblioteket ønsker et tettere samarbeid med næringslivet i Noteby er dette en fin anledning til å få i gang et slik samarbeid. Man kan jo fra bibliotekets side foreslå at man inviterer alle byens banker og lager en kurskveld beregnet på godt voksne brukere, med nettbank som tema. På denne måten blir alle byens banker representert og brukerne får opplæring i sin nettbank. Møt framtidas yrkesliv med aktuelle og spennende studiepoeng i bagasjen - bli master i bibliotek- og informasjonsvitenskap Masterprogrammet gir deg spesialisering i ett av følgende tre emner: Kunnskapsorganisatoriske emner som gjenfinningssystemer og gjenfinningsmetoder, digitale dokumenter og databaseteori med programmering Samfunn og ledelse som informasjons- og kulturpolitikk, informasjons- og kulturøkonomi og informasjonsorganisasjon og kunnskapsforvaltning Litteraturformidling og litteratursosiologi En kan også velge kombinasjoner på tvers av disse tre hovedretningene. Emnene i studiet kan også tas enkeltvis, uten at en sikter mot en mastergrad. I tillegg gis emne Vitenskapsteori og metode (15 stp.)(obligatorisk) samt at en skriver en masteroppgave (45 stp.). En kan også bytte ut et av emnene med et Prosjektarbeid (15 stp.). Vær også oppmerksom på muligheten for å inkorporere relevante masterkurs fra andre høgskoler og universitet i inn- og utland i en bibliotek- og informasjonsvitenskapelig mastergrad. Masterstudiet er 2- årig. Studiet kan gjennomføres på heltid to emner pr. semester (30 stp.) eller på halv tid med et emne i semesteret (15 stp). Det er lagt til rette for fjernstudier ved at minst et emne hvert semester gis som blokkundervisning med 3-4 samlinger. Søknadsfrist for opptak til masterstudiet for studieåret er 15. april. Opptakskrav er fullført og bestått bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller tilsvarende, med karakteren 2.7/C eller bedre. For utfyllende opptakskrav se Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo ( >For studenter >Regelverk og saksgang). For fyldig fagbeskrivelse og søknadsskjema, oppsøk våre vevsider gå til Informasjon om studietilbudene - Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Ta gjerne kontakt med Anne Drag Tidemand-Fossum E-post: Anne-Drag.Tidemand-Fossum@jbi.hio.no for nærmere informasjon. Bibliotekaren 3/

18 Fra Eurobonus til Bodø bibliotek Sonja Osnes har vært biblioteksjef i Bodø i tre og et halvt år. Kommunen fikk dispensasjon fra lovkravet om bibliotekfaglig utdannet sjef da hun ble ansatt. Slik Stavanger, Drammen og nå sist Tromsø har fått. Hvordan er det å være i denne situasjonen? TEKST & FOTO Erling Bergan Sonja Osnes har 25 års fartstid i flyselskapet SAS. Hun har vært med på å etablere fordelskortet Eurobonus, og hadde som leder personal- og økonomiansvar for opptil 45 mennesker. Utdanningen er dels årsbolker innen organisasjonsutvikling, ledelse og prosjektering fra BI og universitet, dels internutdanning i SAS. Ledererfaringen fra selskapet var nok avgjørende da hun søkte jobben som biblioteksjef i Bodø og ble innstilt som nummer én. - Lesehesten har landet brukte avisene som overskrift da de lagde portrett av meg etter tilsettinga. Det er ganske beskrivende for meg. Jeg har vært en ivrig låner i alle år, en skikkelig bokorm. - Hvorfor ville du bli biblioteksjef? - Jobben så interessant ut. Etter min mening må man tørre å søke innen andre fagfelt enn de man formelt er utdannet til. En yrkesutdanning kan brukes på flere områder enn det tradisjonelle. Dessuten hadde jeg lyst til å flytte tilbake til Bodø, som jeg hadde vokst opp i. - Hvorfor fikk du jobben? - De så nok blant annet på ledererfaringen min, med tanke på planlegging og gjennomføring av nytt kulturkvartal i Bodø, med biblioteket som en viktig del. Vi er en av de best besøkte kulturinstitusjonene i kommunen. Her vi er nå er det lite og trangt, ikke minst i forhold til antall innbyggere vi skal betjene. De ansatte her har ventet i tjue år på nytt bibliotek. Mine medarbeidere bør kunne jobbe under optimale arbeidsforhold. Nå fortjener både de og byens innbyggere noe nytt og funksjonelt. Dette er det viktig for meg å få realisert. Vi håper det kan stå klart om to til fire år, avhengig av økonomien. Det er ingen tvil om behovet for nytt folkebibliotek i Bodø. Vi kan ved selvsyn slå fast at dette er gammeldags og upraktisk. Inngangspartiet er klønete, voksenavdelinga er opp en smal trapp, det visuelle inntrykket er ikke spesielt inspirerende. Men plasseringen i byen er all right. Det nye kulturkvartalet blir enda mer sentralt. Bodø bibliotek kan stå foran en forvandling a la Tromsø om noen år. Men enn så lenge er det videre drift i nåværende lokaler. Hvordan takler Sonja Osnes de faglige utfordringene i hverdagen? Hun påstår selv at manglende bibliotekfaglig utdanning ikke oppleves som noe savn. - Men jeg har stor hunger etter å vite mer. Jeg har tatt C-kurset og vil gjerne fortsette å ta kurs. Jeg har en enorm base av gode kollegaer her. De har vært flinke til å lære meg opp. Første året tok jeg sommerjobb hos meg sjøl, mens det er stille med andre kommunale oppgaver. Jeg gikk vakter og lærte skrankearbeid. Men jeg kan ikke bevege meg innenfor det formelle fagfeltet, som for eksempel katalogisering. Jeg er nysjerrig på yrket deres, og jeg vet at bibliotekarene noen ganger har savnet bibliotekfaglig utdanning hos sjefen. Det kan gjelde bokvalg, når de trenger hjelp til å ta valg. Men det er et godt kollegium av - Har man gode kvalifikasjoner som leder, er det ikke sikkert manglende bibliotekarutdanning nødvendigvis er noe problem, sier biblioteksjef Sonja Osnes i Bodø. 18 Bibliotekaren 3/2006

19 bibliotekarer her, det er flere bibliotekarer enn ufaglærte ved Bodø bibliotek. De er så dyktige at det faglige blir godt ivaretatt. - Hva synes du om kompetansekrav og dispensasjonsordninger i dagens biblioteklov og forskrifter? - Jeg har tenkt mye på det, til tider er det jo et hett tema. Det er ikke så mange store kommuner som har dispensasjon. Her i Bodø virker det greitt siden et flertall av personalet er fagutdannede bibliotekarer. Man må føle seg trygg på at det faglige blir ivaretatt. Har man gode kvalifikasjoner som leder, er det ikke sikkert manglende bibliotekarutdanning nødvendigvis er noe problem. Og jeg synes altså at det er positivt at en utdanning kan brukes utenfor fagområdet man er utdannet for. - Hadde det vært en fordel for bibliotekmiljøet om flere sjefer var uten bibliotekutdanning? - Jeg kom fra en verden med en annen ledertenkning enn den kommunale. I SAS hadde vi mange høyt ansette ledere som gjorde en utmerket jobb, uten bakgrunn fra flybransjen. I bibliotek er det ekstremt viktig å ha skikkelig utdanna bibliotekarer. Det står jeg på. Men jeg tror lederen kan komme fra annet hold. Utdanning på høyt nivå vil kunne kompensere der du har nok faglærte. - Hvordan opplever du kontakten med bibliotekbransjen? - Jeg har vært med på en del forskjellige bibliotekmøter, og forsøker å være med der det skjer. Jeg tror det er veldig få som er klar over hvem som har hvilke utdanninger. Møtene er store, det blir aldri presentasjoner av hver enkelt. Det blir mer at du mingler litt og prøver å bli kjent, sier Sonja Osnes, som synes hun glidd greitt inn i bibliotekmiljøet. Det er noe nesten påfallende respektfullt i måten Sonja Osnes omtaler bibliotekarer og bibliotekbransje. Jeg tenker: Har bibliotekpresse og organisasjoner lagt for mye vekt på manglene ved ufaglærte biblioteksjefer, og for lite vekt på den kompetansen og erfaringen de bringer inn i bransjen? Er det for eksempel ikke en og annen ting Sonja Osnes kunne bidratt med, når det gjelder potensialet i nasjonale lånekort, med hennes bakgrunn fra SAS Eurobonus? Kan ikke bibliotekene i Norge utvikle større kundetilhørighet, basert på erfaringer fra private tjenesteytere? Kan ikke folkebibliotekene agere mer som en kjede, finne måter å bygge merkevaren bibliotek? - Må bli kjent med yrket - Når bare én fagutdannet bibliotekar søker sjefstillinga her ved Bodø bibliotek, må andre få slippe til. Kommunen må kunne velge mellom flere ulike ledertyper og ansatte en som passer. TEKST & FOTO Erling Bergan Det er Sissel Hughes som sier dette. Hun er tillitsvalgt for BF-medlemmene ved Bodø bibliotek. Dette er en av de fem større kommunene som har fått dispensasjon fra lovens utdanningskrav. De ansatte har nå tre års erfaring med ordningen. Sissel presiserer at vurdering av en leder nødvendigvis må bli personavhengig. En leder har egenskaper ut over utdanningen. Og personalet har ulike meninger om sjefen. Derfor vil hun svare mer på generell basis. - Det springende punkt er om det går bra å ha sjef uten bibliotekfaglig utdanning? - En sjef skal også være en faglig leder. Men en sjef uten bibliotekfaglig utdanning er ingen spydspiss på det faglige plan. Styrken ligger nødvendigvis på det administrative. Det kan mangle en som er visjonær på samme måte som en bibliotekar på toppen kanskje kunne vært. Ved Bodø bibliotek er det seksjonsledermøter et team på fire personer - som tar mange avgjørelser. Det er vanskelig for oss lenger nede i systemet å vite hvem som har tatt initiativet, hvem som har avgjort en sak. Sissel Hughes synes ikke hun har spesielle utfordringer som tillitsvalgt fordi sjefen ikke har bibliotekfaglig utdanning. Men hvor i systemet hun er ansatt, spiller en rolle: - Vi har hatt tillitsvalgte som har stått alt for nær sjefen, som avdelingsleder eller nestleder. Når tillitsvalgt er vanlig bibliotekar, slik jeg er, så er det nok lettere å ta opp faglige spørsmål med sjefen. Jeg kan stå litt friere. Hun synes ikke erfaringene fra Bodø gir grunnlag for å endre på biblioteklova og forskrifter knyttet til personalkrav. - Man kan ikke tvinge bibliotekarer til å bli sjefer. Dersom arbeidsgiver ikke kan velge mellom flere bibliotekarer, så må andre få slippe til. Men det må gjelde bare så lenge de er ansatt. Kommunen burde ikke kunne få dispensasjon for all framtid. - Én fagutdanna søker er ikke nok? - Nei, du kan ikke ansatte noen bare fordi det var eneste søker. Kommunen må kunne velge. Man må kunne ta den ledertypen man synes passer. Men så må den personen igjen bruke energi på å sette seg inn i yrket. Det er litt kinkig. Man må beskytte yrket samtidig som yrkesgruppa må ta et ansvar for at kommuner med få søkere også får sin sjef. Sissel Hughes har ingen enkel forklaring på hvorfor Bodø fikk så få søkere da biblioteksjefstillinga ble lyst ut for tre år siden. - Kanskje fordi vi er i et kvinnedominert yrke og kanskje fordi jobben som sjef oppfattes som vesentlig forskjellig fra det å være bibliotekar. Avdelingslederansvar er det nok mange som kan tenke seg, men det er få som tør å tre ut og ta lederansvar på høyeste nivå. Det blir spennende å se om Tromsø får mange kompetente bibliotekarer til å søke når den stillinga blir ledig seinere i år. Det vil fortelle litt om hva man kan forvente andre plasser, sier Sissel Hughes, som selv er bibliotekarutdannet fra Universitetet i Tromsø. En utdanning hun er godt fornøyd med. - En sjef skal også være en faglig leder. Men en sjef uten bibliotekfaglig utdanning er ingen spydspiss på det faglige plan, sier tillitsvalgt Sissel Hughes ved Bodø bibliotek. Bibliotekaren 3/

20 Bibliotekar Inger Andersen anmeldte Teltet av den egyptiske forfatteren Miral Al-Tahawy i Follo-avisene i slutten av f ebruar, som en del av et prosjekt med støtte fra Norsk kulturråd. Biblioteket har for øvrig en egen Egyptsamling med mange hundre titler. Oversatte romaner til morgenkaffen Alle beboerne i Follo kan nå få anmeldelser av oversatt skjønnlitteratur inn med morgenkaffen. Prosjektet er et samarbeid mellom Ås bibliotek, Norsk kulturråd og lokalavisene i Follo. TEKST Erling Bergan Norsk kulturråd har gitt Ås bibliotek økonomisk støtte til å anmelde oversatt skjønnlitteratur i lokalavisene i Follo. - Slik vi ser det er dette en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter, sier prosjektansvarlig Gunhild Gjevjon. Avisene Akershus amtstidende, Enebakk avis og Østlandets blad har inngått et samarbeid med biblioteket i Ås om å presentere bokanmeldelser. I to av avisene er de i gang med ukentlige anmeldelser i en fast spalte. De fire anmelderne er Inger Andersen, Alf Ramsfjell, Anne Bratberg og Gunhild Gjevjon, alle bibliotekarer ved Ås bibliotek. Biblioteket har spesialisert seg på formidling av oversatt litteratur for både barn, ungdom og voksne. - Denne typer bøker får ofte mindre presseomtale, og kan bli litt usynlige i det litterære landskapet. Derfor ønsker vi å samarbeide med lokalavisene for å synliggjøre den oversatte litteraturen, sier avdelingsleder Gunhild Gjevjon til Enebakk Avis. Hun er initiativtaker til prosjektet som har fått kroner i støtte fra Norsk kulturråd. Bøkene som anmeldes vil stå utstilt på fremtredende plass hos bokhandlerne i Follo. Og det samme gjelder bibliotekene i regionen, dvs. kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Frogn, Vestby, Enebakk og Ås. Follo-kommunene har til sammen nesten innbyggere. - Bokhandelrne har vært veldig positive. Vi var forberedt på at de kunne være betenkt, men det er de absolutt ikke. Bokhandlerne sier nå at de selger mer av de bøkene vi anmelder, sier en fornøyd Gunhild Gjevjon til Bibliotekaren. Hun ser dette som et viktig kulturpolitisk tiltak. - Etter selv å ha jobbet 17 år med barne- og ungdomslitteraturen, begynte jeg å lese alle de vidunderlige oversatte kulturfondbøkene. Forfattere som jeg ikke kjente navnet på en gang. Det er nok alt for få som kjenner de store forfatterne fra utlandet, både blant bibliotekbrukerne og bibliotekarene, sier Gjevjon. Det er klart at Norsk kulturråd ser prosjektet som nyttig for å styrke interessen for kulturfondbøkene. De vil gjerne synliggjøre den oversatte litteraturen. Det må også regnes som positivt at anmelderne ikke er styrt av markedsinteresser. Dessuten kan det være et ønske å oppvurdere lokalavisens betydning som formidlere av denne litteraturen. En interessant side ved dette prosjektet er samarbeidet på tvers, med aktører både fra det private næringsliv (bokhandlere og forlag), offentlig virksomhet (bibliotekene) og det frie ord (lokalavisene). Her kan man finne svar på hvilken betydning disse aktørene har for utlån og kjøp av den oversatte skjønnlitteraturen. Dette gleder vi oss til, sier Anne Bratberg til Østlandets Blad. Hun lover korte og poengterte anmeldelser, som kan være lesestimulerende og lokke boklesere til hyllene med spennende litteratur fra andre land og kulturer. Det som står i hyllene skal lånes ut, ikke være hyllefyll, sier hun. Gunhild Gjevjon ser også prosjektet i en større bibliotekpolitisk sammenheng: - Basisen for å være en god formidler er å ha noe å formidle. Det å ha en være en god døråpner til all den fantastiske litteraturen som finnes både innen skjønn- og fag forutsetter faktisk at en har en god bok/mediakunnskap, at en har lest de bøkene en skal snakke om/formidle, sier hun, og legger til: - Det er mitt inntrykk at mange bibliotekarer leser mye og har god bokkunnskap. Et faktum som, etter min mening, står i kontrast til det som prioriteres i ledende kretser innen norsk bibliotekverden. Der er det om å gjøre, slik jeg opplever det, og satse innen IKT-området. Den som driver med slikt får prosjektmidler. Det er der prestisjen ligger, hevder Gjevjon. - Hvilke prosjekter har for eksempel ABM-utvikling støttet når det gjelder formidling og synliggjøring av litteratur til voksne, enten det er på lokalplan eller landsplan, spør Gunhild Gjevjon. 20 Bibliotekaren 3/2006