Et kritisk søkelys på menigheten Saddleback

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et kritisk søkelys på menigheten Saddleback"

Transkript

1 Et kritisk søkelys på menigheten Saddleback I tre kronikker i Dagen Magazinet( ) går Jon Kvalbein inn og retter et kritisk søkelys mot fire saksområder i menigheten Saddleback: Den kulturbaserte målgruppetenkningen, pastorsentreringen, vekstmålingen og forkynnelsen. I en tid med lite vekkelse retter mange kirkeledere sine øyne mot menigheter som har opplevd sterk vekst. Ikke få har reist til USA for å lære av amerikanske storbymenigheter. Deres strategier og metoder er i større og mindre grad blitt overført også til Norge. Impulsene fra menigheten Saddleback har også fått stor innflytelse i Norge. Les kronikkene her... Forsamlingsbygging og kulturforskjeller (I) Av Jon Kvalbein, kronikk i Dagen-Magazinet I en tid med lite vekkelse retter mange kirkeledere sine øyne mot menigheter som har opplevd sterk vekst. Ikke få har reist til USA for å lære av amerikanske storbymenigheter. Deres strategier og metoder er i større og mindre grad blitt overført også til Norge. Nå er det ikke galt å hente inspirasjon utenfra. Den kristne tro er ikke oppfunnet her til lands. Kristendommen kom til Norge for 1000 år siden. Reformasjonen og pietismen preget norsk kirkeliv. Inspirasjon til å drive ytre misjon kom fra Tyskland og England. Rosenius og Læstadius utløste vekkelsesliv fra øst. Norsk kristenliv er i stor grad en frukt av utenlandsk innflytelse. Samtidig har norsk kristenliv fra Hans Nielsen Hauges tid hatt et særpreg. Statskirken gav rom for fri lekmannsforkynnelse og uavhengige organisasjoner for indre og ytre misjon. Dette lavkirkelige lekmannsarbeidet hadde åndelig basis i foreninger og forsamlinger utenom kirkehusene. I en tid da Den norske kirke er i indre læreoppløsning, er det viktig å bevare og styrke denne misjonsvirksomheten på bibelsk grunn. Når ledere i det frivillige lekmannsarbeidet henter impulser fra storbymenigheter i USA, bør de ikke svekke noe av det beste i vår åndelige arv. Vekstmenigheter som forbilder Amerikansk kirkeliv er mangfoldig. Her finnes kirker av alle slags konfesjoner, fra de mest konservative til de mest liberale. Den amerikanske kulturen dyrker det frie initiativ. Visjonære personer kan nå langt. Vi ser det i forretningslivet. En mann kan starte med to tomme hender og arbeide seg opp fra visergutt til sjef. Han kan ende opp med et internasjonalt konsern med filialer over hele verden. Vi kan se noe liknende innenfor amerikansk kirkeliv. En pastor kan starte en ny menighet og oppleve kraftig vekst. Andre pastorer ønsker å oppleve noe liknende. De kommer på besøk, og metoder blir overført. Med tiden kan det bygges opp et nettverk av menigheter som sprer bøker og arrangerer konferanser, kurser og ledertrening over hele verden. Med disse vekstmenighetene som forbilder, spres en internasjonal tenkning om effektiv kirkevekst. Eksempler er Willow Creek Community Church i Chicago under ledelse av Bill Hybels og Saddleback Valley Community Church i California under ledelse av Rick Warren. Virksomheten i Willow Creek har fått kritisk omtale fra mange hold. Nylig har Hybels også kommet med en selvkritisk analyse. Jeg vil konsentrere meg om Saddleback, som også har fått stor innflytelse i Norge. Rick Warren har undervist mer enn kirkeledere i 162 land. Hans bøker er solgt i mange millioner eksemplarer. I tre

2 artikler vil jeg analysere trekk ved Saddlebacks veksttenkning med utgangspunkt i Rick Warrens bok Målrettet menighet (2005). Boka inneholder en rekke gode råd for menighetsledere. I mine tre artikler vil jeg rette et kritisk søkelys mot fire saksområder: Den kulturbaserte målgruppetenkningen, pastorsentreringen, vekstmålingen og forkynnelsen. Kulturbasert menighet Rick Warren skriver: En av hovedbarrierene mot menighetsvekst er folkeblindhet det at man ikke er klar over sosiale og kulturelle forskjeller mellom folk. Å evangelisere uten å tenke på hvem man vil nå, sammenlikner Warren med å være jeger og skyte i blinde uten å sikte på noe. Hans råd er: Før du starter en menighet, må du gjøre målrettede undersøkelser for å finne ut mest mulig om menneskene i området. Dernest bør du sette opp en profil av den typiske kirkefremmede som menigheten ønsker å nå en enkel oppdiktet person. Saddleback vil nå Saddleback-Sam. Han er den typiske kirkefremmede mannen i området, ca år, med universitetsutdannelse. Han er gift med Saddleback-Samantha, med to barn Steve og Sally. Sam liker jobben sin, er selvtilfreds og nyter livet, er velstående, men har stor gjeld. Han prioriterer helse, liker pop og country, men er skeptisk til organisert religion. Warren fastslår at musikksmak skaper skiller. Det er ikke mulig å finne en musikkstil som alle er enige om. Derfor satset menigheten på vår lyd, som ble definert som pop og rock. Dette førte til at man mistet mange potensielle medlemmer, men var samtidig en nøkkel til sterk vekst, ifølge Warren. Gud skapte ett folk Vekststrategien er: Møteform og forkynnelse skal skreddersys for en definert målgruppe. Dette er nøkkelen til suksess. Slik tenker også mange kristne mediefolk. Kristne blader og radioprogrammer må lages med en bestemt aldersgruppe og deres kultur i tankene. Problemet er: Ikke få mennesker kan på denne måten føle seg utenfor. Bør ikke et kristent fellesskap sikte mot å inkludere alle? At barn og unge kan være tjent med møter som er spesielt tilrettelagt for dem, er sant nok. At man må ta hensyn til kulturforskjeller, vet enhver som har drevet misjon i en fremmed kultur. At det finnes betydelige forskjeller i vaner og smak mellom generasjoner og mellom befolkningsgrupper, er et faktum. Vaner og musikksmak varierer. Men betydningen av disse kulturforskjellene kan overdrives. Den sterke vekten Warren legger på kulturelle faktorer, bør utløse motforestillinger. Kristus brøt skillelinjen mellom jøder og hedninger. Han skapte de to til et nytt menneske, da han forlikte dem begge med Gud. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. (Ef 2). Guds folk er ett folk. Denne overbevisningen preget Paulus misjonsstrategi i hans samtid som var like pluralistisk som vår.

3 Paulus opprettet menigheter der rikfolk og fattigfolk møttes. Noen var kyndige i gresk filosofi, noen drev handel, noen var husmødre, noen var slaver! Troen bandt dem sammen. De hadde én Herre, én tro, én dåp. De eide Åndens enhet i fredens sambånd (Ef 4:3f), som bant dem sammen på tvers av alle kulturforskjeller. Evangeliet for alle Skal vi formidle at evangeliet er for alle, bør enheten komme synlig til uttrykk i et fellesskap som er åpent for alle. En kristen forsamling bør ikke etableres under den forutsetning at den skal bestå av en bestemt type mennesker (eks. Saddleback- Sam). En slik ensretting av målgruppe er for det første bare mulig i storbyer. Dessuten vil målgruppen måtte endre seg etter som medlemmene blir eldre. Hva da med barn og barnebarn? En menighet som satser innenfor en snever kulturell ramme, kan tape det tverrkulturelle misjonsperspektivet som er karakteristisk for evangeliet. Skulle ikke mangfoldet i nådegaver, alder og erfaringer være en berikelse for en forsamling? Warren er opptatt av at forkynnelsen i stor grad skal gripe tak i tilhørernes daglige behov og interesser. Da kan det være ønskelig med så lik kulturbakgrunn som mulig. Men det sentrale bibelske budskap er lite kulturavhengig. En enkel, sentral og bibelsk forkynnelse bør kunne treffe alle menneskers samvittighet og hjerte. For menneskets natur er den samme. Alle mennesker er skapt av Gud. Alle er falt i synd. Alle er tilbudt frelse ved den samme tro på Kristus. Alle kristne har det samme håp uavhengig av tid, sted og kulturelle faktorer. Å forsøke å skreddersy forkynnelse og metoder for å nå en bestemt sosiologisk og kulturell gruppe, kan på denne bakgrunn være en avsporing. Jo mer man legger vekt på kulturelle faktorer i evangeliseringen, jo mer underbygger man den forestilling at en kristen forsamling bør bestå av en bestemt type mennesker som trenger en spesiell form for forkynnelse. En slik tekning mangler bibelsk forbilde. Pastorsentrert eller lavkirkelig forsamlingsbygging(ii) Av Jon Kvalbein, kronikk i Dagen Magazinet Ikke få trosmenigheter har fått problemer fordi pastoren ble for dominerende. Den amerikanske kirkeveksttekningen gir pastoren en meget sentral rolle. Når mange frivillige lekmannsorganisasjoner nå satser sterkt på å bygge egne forsamlinger, er det ikke sikkert at idealene bør hentes fra USA. Man skal lyde pastoren Pastorer er de mest strategiske endringsskaperne i samfunnet. Derfor er de best skikket til å takle problemene, skriver Rick Warren i boka Målrettet menighet. Pastoren er nøkkelpersonen i Saddlebacks menighetstenkning. Han er hele menighetens pappa. Pastoren skal definere målene, kommunisere dem til menigheten, organisere menigheten rundt målene og arbeide for at disse målene blir nådd i alle virkegrener, skriver Warren. Han ønsker ikke å ha medlemmer i menigheten som ikke forstår

4 målene eller som bærer med seg en hemmende kulturell bagasje fra en annen menighet. De som har kritiske innvendinger, får gå et annet sted. På medlemskurset skal hovedpastoren sørge for at nye medlemmer blir konfrontert med pastorens visjon for menigheten. Deretter skal de undertegne en medlemspakt. Et av løftene man gir er: Jeg vil beskytte enheten i menigheten min ved å følge lederne. Man lover også å tjene i menigheten, ved at pastorene utruster meg til å tjene. Menigheten skal bygges opp omkring en pastor som menigheten kan identifisere seg med og følge. Warren er klar over at reformer fører til motstand og kritikk. Han anbefaler ledere å lese Jim Harringtons bok Leading Congregational Change (2000) før de innfører endringer. Denne boka inneholder blant annet et 6-punktsprogram for hvordan motstandere skal håndteres: - identifiser motstanderne - vurder motstanderne og graden av motstand - vis velvilje, involver og overbevis grensemotstandere - marginaliser vedholdende motstandere - tal kritisk om dem som fortsetter å kjempe imot - vedta regler og prinsipper som bringer motstanderne til taushet og driver dem bort Pastorens nøkkelrolle Mange undersøkelser har vist at den fremste grunnen til at mennesker velger en menighet, er at de identifiserer seg med pastoren, skriver Warren. Pastoren er hovedgrunnen til at folk enten kommer tilbake eller ikke dukker opp mer. Warren garanterer: Det blir en eksplosiv vekst når mennesketyper i samfunnet matcher mennesketyper som allerede er i menigheten, og begge matcher den typen person som pastoren er. Men hvis medlemmer og pastorer ikke passer sammen, blir det antagelig en eksplosjon uten vekst! Mange menighetskonflikter skyldes at lederne ikke passer sammen. Det å plassere en ledertype som ikke passer inn i en menighet, er som å koble ledningene feil på et bilbatteri. Man kan garantere at det kommer til å gnistre! Warren gir dette rådet: Iblant er det klokest av en pastor å innrømme at han ikke passer inn i menigheten eller på stedet, og at han flytter til et annet sted. - - Det er ingen synd at man ikke passer inn et sted. Flytt! Hvis Gud har utrustet deg og kalt deg til tjenesten, har han et sted for deg også. Lavkirkelig ledelsestenkning En lavkirkelig lekmannsorganisasjon i Norge har en annen ledelsesform. I stedet for presteembetet står det alminnelige prestedømme sentralt. På et årsmøte velger lokalforsamlingen et styre som står til ansvar for forsamlingen. Styret har administrativt og åndelig ansvar for virksomheten, og styremedlemmene bør ha nådegave til denne tjenesten. Nådegavene hører til på et legeme der Kristus er hodet. Guds Ord må være overordnet autoritet for tro, lære og liv.

5 I 1. Pet.5:1ff blir de eldste formant: Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere, over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. Dette er styrets og ansattes felles ansvar. Dersom forsamlingen har en tilsatt forsamlingsleder, er han en tjener for forsamlingen - ikke den som alene skal definere målene og lede de andre etter seg. Sunne, stor menigheter ledes av pastorer som har vært der lenge, skriver Warren, som bad Gud om å få investere hele livet på ett sted. Dette bør ikke være noe ideal. Alle ledere har sine sterke og svake sider. Forkynnere har sitt særpreg, det er sunt med et spektrum av gjestetalere. En forsamling trenger en dynamisk og dyktig leder som tar seg tid til å bli kjent med den enkelte. Men han bør ikke få forme en forsamling på en måte som gjør det vanskelig for en annen å overta. Frittstående menigheter får ofte problemer knyttet til et lederskifte. Der forsamlingen er knyttet til en landsomfattende organisasjon, er det tjenlig at forsamlingslederen er ansatt i samvirke mellom hovedstyre og krets. Da blir det lettere å foreta naturlige omplasseringer. En åremålsordning som blir praktisert fleksibelt, kan være en tjenlig modell. Forsamlingen bør bære alle utgifter til driften av forsamlingen, også lønnsutgiftene. Mindre forsamlinger kan klare seg godt uten betalt leder, eller med en forsamlingsleder i deltidsstilling. Driften bør ikke subsidieres av krets eller foreninger. En forsamling som har ansvar for ytremisjon, bør sørge for at en rimelig del av inntektene kan videreføres til dette formål. Nye ansettelser og kapitalutgifter til eget bygg må vurderes i lys av virksomhetens samlede målsetting. Det er et åndelig ansvar å ha god styring med forsamlingens økonomi. Ordbruk former tenkning Impulser fra den amerikanske kirkevekstbevegelsen har ført til at en del forsamlingsledere ønsker å bruke pastortittelen. Istedenfor forsamling snakker de om menighet. Istedenfor foreninger snakker de om smågrupper eller cellegrupper. Det er ikke likegyldig hvilke ord man bruker. Sammen med en begrepsendring følger ofte en ny tenkning. I norsk tradisjon har menighet vært brukt enten om en statskirkelig soknemenighet eller om en frikirkemenighet. Pastor-tittelen har også vært knyttet til slike menigheter. Forsamlingsledere som helst vil tale om menighet og pastor, har ofte en kirketenkning som er embetssentrert. En slik dreining kan lett føre til at lekmannsprofilen i arbeidet svekkes. Lekmannsarbeidet i Norge har hatt sin åndelige basis i misjonsforeningene og bedehusene. Foreningene har hatt høy status med direkte representasjon på kretsmøter og generalforsamlinger. De har vært enkelt organisert. Medlemmene har hatt et nært fellesskap om forkynnelse, vitnesbyrd, bibelstudium, samtale, bønn og misjonsoffer. Foreningene har vært betraktet som fullverdige fellesskap, med grunnlag i Jesu ord om at der to og tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem (Matt 18:20). Impulser fra amerikansk kirkeveksttenkning har ført til at noen heller vil starte smågrupper eller cellegrupper. Det dreier seg om mer enn en navneendring. En celle

6 er en liten del av legemet. Cellegruppene er i amerikanske menigheter administrativt underlagt menigheten og pastoren og har en avgrenset delfunksjon innenfor helheten. En misjonsforening er i vår norske tradisjon noe annet og mer enn en cellegruppe. En misjonsforening består av mennesker som er forent om et formål: Misjon. Den står for noe forpliktende, oppofrende og varig. Forsamlingene bør se det som en viktig oppgave å rekruttere foreningene. Til våre storbyer kommer mange unge for å studere. Ikke få har gått på en kristen skole og søker fellesskap med venner i en misjonsforsamling med et godt ungdomsarbeid. De bør i tillegg oppmuntres til å være med i en misjonsforening. Etter studietiden kan de flytte til deler av landet der det ikke er misjonsforsamling. Da bør de tenke: Finns her en forening for meg, eller bør jeg start en ny? Ungdom bør møte kallet til bevisst personlig tro og livslang troskap i misjonens tjeneste, slik at de finner sin plass både i forsamlinger og foreninger på bibelsk grunn. Når kirkevekst skal måles(iii) Av Jon Kvalbein, kronikk i Dagen Magazinet Den amerikanske kirkeveksttenkningen er markedsorientert. Den er opptatt av resultater. Begreper og metoder fra det verdslige forretningslivet blir overført til menighetslivet. Kirkegjengerne blir kunder som bør få tilfredsstilt sine behov. Som en bedrift må kunne dokumentere sin suksess med tall, må menigheter også kunne tallfeste sin vekst. Alle store menigheter har definert sine mål og funnet fram til en prosess eller et system som gjør at man kan nå dette målet, skriver Warren i sin bok Målrettet menighet. Du kan ikke bedømme menighetens effektivitet, hvis resultatet ikke kan måles. Saddlebacks måleinstrument For å kunne måle den åndelige veksten i menigheten er det ikke nok å vite hvor mange medlemmer man har. Rick Warren skiller mellom samfunnet (de kirkefremmede), storsamlingen (tilhørerne på møtene), menigheten (de som er forpliktet på medlemskap), disippelskapet (de som er forpliktet på modenhet) og kjernen (de som er forpliktet på tjeneste). Medlem blir man ved å fullføre et medlemskurs og underskrive Saddlebacks medlemspakt. Man ønsker bare aktive og engasjerte medlemmer. Til disippelskapet avanserer man når man har tatt et nytt kurs og innviet seg til en åndelig vekstpakt. Da lover man å ha en daglig stille stund, å gi ti prosent av sin inntekt og å være aktivt med i en smågruppe. Ved et tredje kurs avanserer man til kjernen, der man forplikter seg til å tjene i en av menighetens virkegrener - som eldste, søndagsskolelærer, sanger, ungdomsleder eller liknende. De som ikke følger opp pakten sin, blir strøket av lista. Ved å føre en stadig oppdatert oversikt over hvor mange mennesker som befinner seg i de ulike såkalte overgivelsesnivå, skaffer Warren seg det han kaller en nøkkelindikator på menighetens helsetilstand. Hver måned bruker pastorstaben i Saddleback dette måleinstrumentet til å vurdere resultatet av sin egen virksomhet. Det å ha et mål uten et praktisk instrument til å måle resultater med, ville være som

7 at NASA planla en måneferd uten å ha et målsøkersystem, skriver Warren. Kan åndelig liv måles? Men er det mulig å måle en menighets åndelige tilstand? Bare Gud kjenner sitt folk. Bare den som er født av Ånden, er gjenfødt. En kristen er 100 % rettferdig i Kristus. Helliggjørelse kan vanskelig måles, heller ikke grader av Kristus-etterfølgelse. Saddlebacks målemetode kan registrere aktiviteter som kan forbindes med åndelig liv. Men hvordan vet man om aktivitetene er mer enn tillærte vaner? Målemetoden kan i verste fall fordreie målet, fordi kursene og paktene kan bli et mål i seg selv. Kristen vekst blir da et resultat av egen innsats. Alle tall som presenteres som mål på åndelig liv, bør derfor mottas med sterke reservasjoner. Bibelen forteller oss at troens liv og vekst er Guds verk alene. Troen er Guds gave, og troens frukter er Åndens verk. I Matt 25:31ff skildrer Jesus dem som får arve Guds rike. De hadde gjort gode gjerninger som ikke var registrert verken av menigheten eller av dem selv. Menigheten i Sardes hadde navn av å leve. Der var sikkert stor aktivitet. Men i Åp 3:1 leser vi at den er død. Menigheten i Filadelfia fikk høre at den hadde liten styrke. Men Gud hadde satt foran den en åpnet dør, fordi den hadde tatt vare på mitt ord om tålmodighet. Menigheten i Laodika trodde den var rik og hadde overflod, men i Guds øyne var den ussel, ynkelig, fattig, blind og naken. Vi bør ikke lage menneskelige målestokker på åndelig liv. Behovsorientert menighet Warren skriver: Jesus tiltrakk seg skarer ved at han møtte folkes behov. I vedtektene for Saddleback Church står det: Menigheten er til for å sørge for deres åndelige, fysiske, emosjonelle, intellektuelle og sosiale behov. Denne sterke vekten på behovstilfredsstillelse trenger et korrektiv. Jesu brødunder var en målbar suksess. Tusener av mennesker ble begeistret for Jesus. Hadde han ønsket stor tilslutning, burde han ha fortsatt som mat-utdeler. I stedet forkynte han seg selv som livets brød. Hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv, sa Jesus. Da trakk folk seg unna. Tilbake stod de tolv. Jesus spurte dem om også de ville gå bort. Men Simon Peter svarte: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige! Jesus var ikke opptatt av metoder som kunne samle store folkeskarer. Hans mål var å frelse fortapte syndere og gjøre dem til disipler som trodde hans ord og bekjente at han var Guds Hellige. Norsk lekmannstradisjon har ønsket å være en misjonsbevegelse drevet av hjerter som var tent av Kristus. Det skulle være enkelt å slutte seg til, og lett å trekke seg tilbake. Liten vekt ble lagt på medlemsprotokoller og statistikker. Selvsagt har årsmeldinger inneholdt tall på foreninger, leirdeltakere, inntekter og utgifter. Slike tall kan være nyttige. Men de sier lite om den åndelige tilstand. Forkynnelsen skaper tro Den amerikanske kirkevekstbevegelsen kan fremme en organisatorisk kirketenkning,

8 der kirken identifiseres med sin struktur og medlemsfortegnelse. En organisasjon kan etableres gjennom god strategi. Medlemmer kan oppnås ved tiltrekkende metoder. Men den sanne kirke er Guds verk alene. Guds barn er gjenfødt ved Ordet og dåpen. Guds folk er de som Gud har tatt seg ut for sitt navn. De hører hyrdens røst og følger ham. Bare Gud vet hvem de er. I alle kirkesamfunn finnes hyklere som lever med i kirkens liv, men ikke hører med blant Guds folk. Gjennom de nådegaver Han gir, bygger Kristus opp sin forsamling til modenhet, enhet, fasthet og kjærlighet. Guds redskap er Guds Ord. Derfor er forkynnelsen hovedsaken i all kristen virksomhet. Det er en stor svakhet ved boka Målrettet menighet at den ikke er opptatt av forkynnelsens læreinnhold. Menighetens konfesjonelle basis er ikke interessant. Sakramentene blir oversett. Ordet som nådemiddel blir lite betont. Forkynnelsens oppgave er å forkynne til tro (Rom 10:17). Loven avslører synden og river bort alle troens falske støtter. Evangeliet viser til Jesu frelsesverk på korset og rekker troen som en gave til den som kommer til Ham. Forkynnelsen til Kristusetterfølgelse fortsetter med å rive ned og bygge opp. Loven avslører i fariseeren vårt indre og river ned selvrettferdigheten. Evangeliet fester troens blikk til Kristus og virker helliggjørelse. Gud har utvalgt det som ingenting er, for at intet kjød skal rose seg for Gud. For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren! ( 1 Kor 1:30f). Vi må gjerne drøfte misjonsstrategier og evangeliseringsmetoder. Det er nyttig å vurdere om vi når våre mål. Men vi må aldri glemme: Gjenfødelsens under er Åndens suverene handling. Ingen metode kan føre et menneske til tro. Troens under skjer fortsatt der Guds Ord forkynnes klart, som lov og evangelium.

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

Fremad, Kristi soldat

Fremad, Kristi soldat Fremad, Kristi soldat Günther Krallmann : Har dere noen gang tenkt over hvorfor Gud ikke straks henter alle som har tatt imot Jesus som sin Herre og Frelser hjem til Himmelen? En hovedgrunn er at enhver

Detaljer

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger Kapittel 1, 1-5 Bruk 5 minutter til å lese 1, 1-5 hver for dere. Fortell hverandre etter tur hva dere Hva betyr det at Paulus

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Dåp ImF-Bryne Mars 2007

Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Bakgrunn a) Utgangspunkt i skapelsen: o Ved Ånden og Ordet skaper Faderen mennesket i Guds bilde. 1.Mos.1-2 o Adam og Eva blir skapt til fellesskap med Gud og hverandre. o Mennesket

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Vigsling av tilsynsmann

Vigsling av tilsynsmann 1 ORDNING FOR Vigsling av tilsynsmann Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Når en synode eller et presbyterium velger nye tilsynsmenn vigsles disse til tjeneste for menighetene og fellesvirket

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Laodikea Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn Fremstilling Leddet ledes fra prekestolen. Ordinasjon Prost En ny arbeider i vår kirke fremstilles for oss i dag: Kandidat i teologien, Hanne Kristin Sørlid er kalt til tjeneste som kapellan i Oslo bispedømme.

Detaljer

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER Står om dette i 1.Korinterbrev kap 12 og 14 Romerbrevet kap 12 Efeserbrevet kap 4 1.Petersbrev kap 4 NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER 1.Kor 12,7-11 Hos hver

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. ELLER L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: Vår skaper,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Prekentekst: Salomos ordspråk 7,1-3. Budene. En farlig vei

Prekentekst: Salomos ordspråk 7,1-3. Budene. En farlig vei Prekentekst: Salomos ordspråk 7,1-3 Min sønn, ta vare på mine ord, gjem budene mine hos deg! Hold fast på budene, så skal du leve, ta vare på min rettledning som din øyensten! Bind dem fast til fingrene,

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

i Kristus " Vår åndelig velsignelse i Kristus "

i Kristus  Vår åndelig velsignelse i Kristus i Kristus Innledning. " Vår åndelig velsignelse i Kristus " Brevet er skrevet av Paulus omkring år 60 da han satt som fange i Rom, kap. 1,1; 3,1. Apg. 28,30f. Derfor kalles det "fangenskapsbrev", 4,1;

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 Liturgien tas i bruk i menighetene senest innen 1. september 2017 Liturgien vil foreligge trykt i mai. Det kan da bli noen mindre endringer

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3. Gudstjeneste for alle i Skoklefall kirke. Lørdag 19. oktober klokka 1300 til 1500 ARBEIDSPROGRAM INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: 1. Kom, la oss samles ved Guds bord : og gjøre det i stand,

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

30. oktober - 6. november. Bøn og fasteveke 2016

30. oktober - 6. november. Bøn og fasteveke 2016 30. oktober - 6. november Bøn og fasteveke 2016 I bønne og fasteuka setter vi oss som menigheten og som enkeltindivider til side for å søke Gud og Hans hensikt, vilje og plan med menigheten - og våre liv.

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

DET PERSONLIGE KALLET

DET PERSONLIGE KALLET DET PERSONLIGE KALLET DERSOM VI VET HVEM GUD HAR SKAPT OSS TIL Å VÆRE, KAN VI SLUTTE Å PRØVE Å VÆRE EN ANNEN OG SLIPPE STRESSET SOM FØLGER MED DEN SLAGS LIV. MIKE BREEN De fem tjenestene er for alle! Men

Detaljer

Handbok for kommende Celleledere

Handbok for kommende Celleledere Handbok for kommende Celleledere Hefte for lederopplæring i menigheter som arbeider med celler. Forord.... 6 Innledning:...Error! Bookmark not defined. Bli mindre for å bli større...error! Bookmark not

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN Det Norske Baptistsamfunn ved konstituert generalsekretær Arild Harvik Micheletsvei 62c 1367 Stabekk Oslo, 10.06.2010 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN The Gospel for All Nations (GFAN)

Detaljer

Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker. dåp. og Den hellige ånds navn. Alternativt kan benyttes:

Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker. dåp. og Den hellige ånds navn. Alternativt kan benyttes: Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker 1 Mottakelse til 1 Mottakelse til den utvidede hilsen inn som en kan- mulighet, dåp dåp men ønsker ikke å gi anledning

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

KORSETS MYSTERIUM Arild Ove Halås 2010

KORSETS MYSTERIUM Arild Ove Halås 2010 KORSETS MYSTERIUM Arild Ove Halås 2010 KORSETS OFFER JESU BLOD 1) OFRINGER I BIBELEN OG I JESU SAMTID Det er viktig for en bibelleser å ha en viss kjennskap til hvilken rolle ofring av dyr hadde både i

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer