Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene."

Transkript

1 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2009 kr. 79 Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as ISSN Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene.

2 Innhold 0409 PERSPEKTIV ET utenriksmagasin FRA FLYKTNINGHJELPEN 69,- 125,- 249,- 06 KRONIKK NUPI-direktør Jan Egeland mener at det er en global diplomatisk skandale at våpenhandlerne fortsatt får operere fritt. 19 BRENNPUNKT 2010 Perspektiv ser inn i det nye året og har identifisert de ti mest brennbare konfliktene som vil prege nyhetsbildet framover. 30 guantánamo Norge vil ikke gi president Barack Obama en hjelpende hånd med å stenge Guiantánamo-fengselet. 40 PROFILEN: grete FaREmO Norges nye forsvarsminister er fryktløs når hun nå igjen begir seg inn i toppolitikkens nådeløse verden. 98,- 48 maoistene marsjerer I INDIa Regjeringssoldatene i India har innledet i storoffensiv for å stopp Maoistgeriljaen, som vinner stadig større terreng. Kjøper du gaver med mening, hjelper du mennesker på flukt I dag er det om lag 45 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt i verden. Kjøper du julegaver på gavermedmening.no, bidrar du til at flere får mat, utdanning og tak over hodet. Les mer om vår nye jule-cd og andre meningsfylte gaver som geiter, høns, skolepult o.l. på gavermedmening.no. 56 SØR-SUDaN Matmangel og lokale konflikter truer den skjøre freden i Sør-Sudan. Det kommende året blir også avgjørende for om Sør-Sudan og Nord- Sudan velger å gå sammen i én forent stat. Det skal avholdes valg om dette i KLIma Klimaendringer driver nå flere mennesker på flukt enn krig og konflikt. I 2008 måtte 20 millioner mennesker flykte fra klimarelaterte katastrofer. NR Foto: Espen Rasmussen

3 Leder Yes, we can! n De ti årene vi har lagt bak oss etter milleniumsskiftet tilsier at verden vil aldri bli som før. Det nye tiåret vi går inn i vil være preget av nye og overveldende utfordringer, som vil kreve ny tenkning, ny kunnskap og en ny verktøykasse for verdens ledere. Seniorforsker og statsviter Henrik Thune advarte på kommentarplass i Aftenposten 27. oktober at vi alle nå måtte ta inn over oss at verdensordenen er inne i en ny fase av radikal endring: «Vi står nå ved starten av den mest omfattende omkalfatring av internasjonal orden på mange tiår. Endringene vil være dyptgripende og de er uunngåelige. Og konsekvensene kan være alt fra veldig god til ganske dyster.» Thune ser for seg at vi i løpet av en knapp generasjons tid mest sannsynlig vil komme til å stå overfor et helt nytt politisk landskap. De siste to tiårene har verden befunnet seg i en helt ekstraordinær tilstand. Thune kaller dette et «unipolart øyeblikk». Det vil si, en verden der USA, nesten uten konkurranse, har dominert hele det globale rommet - både geopolitisk, økonomisk, militært og informasjonsteknologisk. n Dette «unipolare øyeblikket» er nå i ferd med å ebbe ut. USAs unike posisjon er truet. Både India og særlig, Kina utfordrer nå USA. Det geopolitiske og økonomiske tyngdepunktet er i ferd med å flyttes til Asia - fra Dubai i vest til Beijing i øst. En ny gigantisk middelklasse på nærmere én milliard mennesker er i ferd med å vokse fram. Dette vil berøre utviklingen på alle felt av verdenspolitikken og vil forskyve det militære, teknologiske og verdenspolitiske tyngdepunktet i verden. I dag eier Kina mesteparten av USAs utenlandsgjeld, samtidig er Kina i ferd med å utfordre amerikanerne på stadig flere felt. Fredsforsker Johan Galtung spådde allerede under den første Irakkrigen i 1991 USAs undergang som imperium innen Det var heller ikke tilfeldig at president Barack Obama valgte å prioritere Japan, Sør-Korea og Kina etter å ha ryddet unna de mest presserende arbeidsoppgavene på hjemmebane. n Endringene i verdensordnen, sammen med; klimautfordringer; en sårbar verdensøkonomi; internasjonal terrorisme; en voksende rekke uløste kriger og voldelige konflikter som har drevet over 40 millioner mennesker på flukt; energimangel og enorme utfordringer knyttet til fattigdom, matsikkerhet, sykdom og epidemier gjør det helt klart at verden vil trenge et helt annet og effektivt internasjonalt styringssystem en det svake FN vi har til rådighet i dag. n President Barack Obama tente nytt håp hos sine egne med ordene: «Yes, we can». Han har det siste året gjentatt disse ordene i ulike internasjonale sammenhenger enten det dreier seg om atomvåpennedrustning eller kampen mot klimaendringer og flere statsledere har adoptert utsagnet. Nå må også Ola Nordmann og norske politikere gjøre disse ordene til sine. Norge, med sine økonomiske fortrinn og politiske tradisjoner, har de beste forutsetninger for å slutte opp om utrykket, men det forutsetter også at vi er i stand til å ta inn over oss de enorme og nye globale utfordringene vi står overfor. Godt nytt år! n n Det geopolitiske og økonomiske tyngdepunktet er i ferd med å flyttes til Asia - fra Dubai i vest til Beijing i øst. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Siri Elverland Elisabeth Norheim Astrid Sehl Rolf A. Vestvik Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed Annonsesalg MediaTeam Tlf Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik Perspektiv er trykket på G- Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. Internasjonalt arbeid og solidaritet Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene Unio er medlem av. Globaliseringen har stor innflytelse på Unios kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig å integrere det internasjonale perspektivet bedre i det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Unios internasjonale organisasjoner, særlig The International Trade Union Confederaion (ITUC), legger relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid. Medlemskap i de internasjonale organisasjonene forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid. Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund UHF Presteforeningen Diakonforbundet Skatterevisorenes Forening Unio er medlem i den norske ILO-komiteen, deltar på International Labour Organizations (ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial dialog står sentralt ( Decent Work Agenda ). Decent Work Agenda er blant annet en strategi for å bekjempe fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området. Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILOkonvensjoner er omfattende og krever kompetanse på stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios medlemsforbund. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere. Unio vil arbeid for at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work) ANNONSE 4 NR

4 Kronikk JAN EGELAND er direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Det er en global diplomatisk skandale at våpenhandlerne fortsatt får operere fritt, årevis etter at FN erklærte at den dødelige spredningen av konvensjonelle våpen skal reguleres. Våpen som dreper For det er ikke atombombene, eller biologiske, kjemiske eller bakteriologiske våpen som dreper tusener av kvinner og barn hvert år i verdens pågående 33 væpnede konflikter. Vår tids «masseødeleggelsesvåpen» er håndvåpen og i særlig grad militære automatvåpen som systematisk tilbys de verst tenkelige hender på det verst tenkelige tidspunkt. Vi kan bokstavelig talt følge blodsporene fra mange av de våpnene som ble produsert for titalls år siden i den kalde krigens nord og som siden har spredd død, lemlestelse og fattigdom i land etter land i sør. Etter mange års ubesluttsomhet vedtok endelig FNs Generalforsamling i 2006 å igangsette arbeidet for å få en konvensjon som kan regulere våpenhandelen. Siden den gang har det ikke skjedd noe som helst. Våpenhandelen er like uansvarlig og i disse tre årene har, i følge en ny rapport fra Oxfam, nye 2, 1 millioner mennesker blitt drept av disse våpnene. Forhandlingene har ikke kommet i gang, samtidig som Oxfam kan dokumentere hvordan vesteuropeiske, østeuropeiske, nord- og søramerikanske, israelske, arabiske, afrikanske og asiatiske våpenprodusenter pumper, via mellommenn, nye dødbringende våpen inn i hendene på banditter og massemordere. SiviLE rammes Til tross for at det har vært en klar nedgang i antall kriger og folkemord siden den kalde krigens avslutning, har antallet angrep på forsvarsløse sivile holdt seg på totalt uakseptable nivåer. Partene i vår tids konflikter viser en sjokkerende mangel på respekt for de mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett. Jeg har med egne øyne sett hvordan regjeringsarmeer, geriljagrupper, paramilitære bander og terrorister i Colombia, Sudan, Tsjad, Elfenbenskysten, Nord-Uganda, Øst-Kongo, Irak og andre steder aldri ser ut til å mangle våpen til å skade, drepe og terrorisere sivilbefolkningen. Vi har i mange regioner sett en økning i antallet statlig støttede så vel som ikkestatlige illegale armeer, etniske militser og geriljagrupper. Det er lett å stifte slike væpnede bander, fordi de så lett kan bli forsynt med dødelige automatvåpen ofte de mest avanserte overskuddsvåpnene fra den kalde krigens tid. 640 millioner håndvåpen Det ble tidligere i dette tiåret anslått at det finnes 640 millioner håndvåpen i verden. De siste årene har våpenhandlere fra den tredje verden uten skrupler konkurrert med de mest krigsherrevennlige våpenhandlerne i Øst-Europa. Bare ved en samlet kraftanstrengelse vil vi klare å redusere flommen av vår generasjons masseødeleggelsesvåpen. Vi må forby alle salg og overføringer til land, regjeringer og væpnede grupper når det er fare for at våpnene vil bli brukt i strid med grunnleggende humanitære prinsipper og menneskerettigheter. Vi må også minske den globale overproduksjonen av konvensjonelle våpen, inkludert vårt eget land, få større kontroll med og offentlighet rundt våpensalg og etterforske og rettsforfølge de illegale våpenhandlerne. Den såkalte «humanitære nedrustningen» har hatt framgang i de senere år. Jeg var med da vi i Oslo i 1997 sluttforhandlet konvensjonen mot landminene. I fjor klarte norsk UD prisverdig å få enighet om et tilsvarende forbud mot klasevåpen. Klasebomber er, i likhet med landminer, blinde våpen som dreper sivile lenge etter at urolighetene er over. Som sådan må de finne sin plass i historiens søppelkasser. FN må ta ANSvAr Men det virkelig store problemet er og blir den ukontrollerte flommen av håndvåpen. Derfor gikk en bred allianse av frivillige organisasjoner denne høsten sammen om å kreve at årets Generalforsamling i FN må vedta at forhandlingene om en våpenhandelavtale starter tidlig neste år og avsluttes med vedtagelse på en internasjonal konferanse i Avtalen må da utvetydig regulere all våpenhandel, alle mottagere, produsenter og mellommenn og forby alle overføringer som kan ende i hendene på grupper som begår menneskerettighetsbrudd. Vi har hørt og vil høre fra våpenindustrien så vel som mange av eksport- og importlandene at en konvensjon om våpenhandel vil være umulig. Titalls millioner våpen brukes lovlig av armeer, politiorganisasjoner, skytterklubber og jegere over hele verden. Mektige økonomiske og politiske interesser vil slåss for fortsatt mest mulig uregulert produksjon, salg og handel med våpen. Derfor må vi som vil stanse våpnenes dødelige vandring mellom kriger, massakrer, massemordere og kriminelle gjenger belage oss på en mye tøffere motstand enn den vi opplevde da landminene og klasebombene ble forbudt. Like fullt må vi lykkes. n 6 7 NR NR

5 INTERVJU Geir Lundestad Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, er forundret over at Norge sier nei til å ta i mot fanger fra Guantánamo-basen. Barack Obama trenger hjelp tekst og foto: Bente Bakken Geir lundestad direktør for Nobelinstituttet, synes at den norske regjeringen kunne ha vært mer generøs og hjulpet USAs president Barack Obama med å avvikle Guantánamo-basen. Det er hektiske dager for Geir Lundestad, men det var han forberedt på da Nobelkomitéen valgte å gi årets fredspris til USAs president Barack Obama. Direktøren ved Nobelinstituttet ser ut til å trives i all viraken. Telefonen ringer så å si uavbrutt, e-postene hagler inn og møteboka er nesten full. Bak det solide skrivebordet i Drammensveien 19 ønsker Lundestad velkommen med et fast håndtrykk. Han ler: Jeg blir nedringt av folk som gjerne vil ha billetter til utdelingsseremonien. Til og med noen av de argeste kritikerne har kontaktet meg og vil være med. Det er... ja, det er jo ganske morsomt. Et tegn på at kritikken mot tildelingen av prisen til Obama ikke stakk så dypt? Kanskje, undrer han. Gjorde mest for fred Har du forståelse for de mange argumentene mot å gi ham prisen? Absolutt! Lundestad lener seg ivrig fremover. Det har aldri vært noen prisvinner som var helt uten motargumenter, og vi innså at mange ville mene at det kunne være for tidlig å gi ham prisen. Men i Nobels testamente står det at fredsprisen skal gå til den som i det foregående år har gjort mest for fred og internasjonalt samarbeid. Han slår konkluderende ut med armene: Og da var det ingen tvil. Barack Obama har satt det multilaterale diplomati i sentrum, FN spiller igjen en sentral rolle. USA aksepterer nok en gang internasjonale standarder og normer. Han går inn for dialog og forhandling, tok tak i Midtøsten-problematikken med én gang, og har strukket ut ei hånd til Iran. Lundestad snakker seg varm. Obama har presentert en nullvisjon for atomvåpen, og har satt i gang forhandlinger med Russland. Han har understreket betydningen av demokrati og menneskerettigheter, og han har innført en ny klimapolitikk for USA. Guantánamo-fanGene Blant president Barack Obamas mål er avvikling av Guantanámo-basen innen 22 januar Tidligere i år bekreftet utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge ikke vil ta i mot fanger derfra. Lundestad er forundret over det kategoriske avslaget. Regjeringen fikk fortjent kritikk for dette. Jeg synes at det er lite sjenerøst å si nei. Når vi har kritisert USA for denne fangeleiren med rette, for all del burde vi kunne bidra til avviklingen av den, sier han og utdyper: Det er begrenset hva Obama kan få til på egen hånd. Om de ambisiøse målene hans skal nås, må verdenssamfunnet også stille opp. Det sa han for øvrig selv i sin tale til FN. Hva kreves for at han blir den internasjonale lederen som mange håper på? Lundestad trenger ikke å tenke seg lenge om: Oppslutningen hjemme i USA er aller viktigst. Og den amerikanske økonomien. Om han får den på fote igjen, kan mye være løst. Det ser dessuten ut til at helsereformen går gjennom, og det vil også være av avgjørende betydning for å få gjennomført det politiske prosjektet hans, sier han og legger til at utenrikspolitiske temaer også spiller en rolle. Om krigen i Afghanistan trappes opp og kanskje utvides til Pakistan, bør han få gode resultater raskt. Klimakonferansen i København i desember kan også bli krevende. Han har lagt frem nye synspunkter, men mange europeere synes ikke at han går langt nok, samtidig som en avtale trolig blir kvestet ned i Senatet. forholdet norge-usa Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ba nylig om flere norske soldater til Afghanistan, men statsminister Jens Det er begrenset hva Obama kan få til på egen hånd. Om de ambisiøse målene hans skal nås, må verdenssamfunnet også stille opp. Stoltenberg forpliktet seg ikke til noe. Hvor viktig er det for forholdet Norge- USA at vi opprettholder innsatsen i Afghanistan? Det er selvfølgelig av betydning, både for USA og Nato. Om europeerne trekker seg ut, eller det går helt galt i Afghanistan, vil Nato i sterkere grad bevege seg mot å bli en politisk heller enn en militær organisasjon. Og relasjonen mellom Norge og USA? Det overordnete forholdet mellom våre to land har alltid vært godt, og jeg tror at det vil fortsette slik. Norge har grense mot Russland, og det er stor forståelse her hjemme for betydningen av å ha en garantist som USA i ryggen. Den amerikanske venstresiden er superpopulær, og USAs massekultur står sterkt i vårt samfunn, sier Lundestad. Til slutt: Har fredsprisen gjort det enklere eller vanskeligere for Obama? Det er det umulig å si noe om. Vi håper at den vil styrke ham. 8 NR NR

6 tema Klima Med bare hendene forsøker de å demme opp for klimaendringene i Bangladesh. For hvis storm og flom kommer oftere og sterkere, mister de alt. TeksT: Marianne Alfsen og Espen Rasmussen (i Bangladesh) FoTo: Espen Rasmussen 10 NR NR

7 tema Klima I 2008 måtte 20 millioner mennesker flykte fra klimarelaterte katastrofer. Til sammenligning flyktet nye 4,6 millioner fra krig og konflikt i BeskyTTelse: Myndighetene i Bangladesh bygger barrierer mot havet langs kystveien til Cox Bazar for å hindre at den vaskes til havs. kjøkken: En kvinne lager mat i ly av hytta familien har satt opp på dikene rundt Padma Pakur. 25. mai 2009 treffer orkanen Aila kysten av Bangladesh. På øya Padma Pakur i det massive elvedeltaet i sør, sliter det kraftige regnværet dikene i stykker. Vannmassene skyller inn over land. De river med seg hus, jordbruksland, rekefarmer og menneskeliv. Flom etter tropestormer er et naturlig fenomen i Bangladesh. I et normalår blir omlag en fjerdedel av landmassen lagt midlertidig under vann. Men klimaendringene har økt hyppigheten, omfanget og konsekvensene. Stadig oftere har folk ingenting å vende tilbake til når stormen har lagt seg. Orkanen kom midt på dagen. Vi var på markene og arbeidet, så kvinnene klarte ikke ta med seg annet enn barna våre. Vi rømte mot dikene som omkranser øya vår, forteller Gobin Domondol (70). Å tette dikene med nevekraft tar tid. Siden orkanen i mai har landsbyene daglig blitt oversvømt av tidevannet. Innbyggerne bor fortsatt i telt og små hytter på toppen av dikene som er så smale at barna må leke og spille fotball i vannet. Det er salt i ferskvannet, matvareproduksjonen har gått ned og stadig flere barn blir underernært. Tidevannet er blitt høyere for hvert eneste år. Nå klarer ikke dikene å holde det tilbake lenger. Vi er redde for at vi aldri kan flytte hjem igjen, sier småbarnsmoren Sale Ha Begum (40). Brorparten av arbeidsplassene er også skylt til havs. Noen øyboere har allerede søkt seg til en tryggere tilværelse på fastlandet. De fleste har ingen mulighet til det. De kan bare sitte på dikene og håpe at vannet snart viker. Bangladesh utenriksminister Dipu Moni fortalte i høst til The Washington Times at økt havnivå kan legge en tredel av landet permanent under vann. Det betyr at omlag 20 millioner mennesker må finne seg et nytt sted å bo, og at innbyggerne på Padma Pakur ikke engang vil ha diker igjen å balansere livene sine på. liten kunnskap om «klimaflukt» Å forflytte seg for å unnslippe naturens lunefulle råskap eller utnytte dens sesongavhengige muligheter, er ikke noe nytt for menneskeheten generelt, eller folk i Bangladesh spesielt. Det nye er omfanget. Faktisk og potensielt. Allerede i sin første hovedrapport fra 1990 slår FNs Klimapanel (IPCC) fast at en av de alvorligste konsekvensene av klimaendringer kan være migrasjon og flukt. At mennesker i større grad enn før må forlate sine hjem på grunn av flom, tørke, storm og økt havnivå. I sin fjerde og siste hovedrapport fra 2007, anslår Klimapanelet at rundt 150 millioner mennesker på verdensbasis vil bli «klimaflyktninger» innen Andre anslag spenner fra 200 millioner til en hel milliard. Tallene er tatt ut av luften, noe de fleste anerkjenner, sier Vikram Kolmannskog i Flyktninghjelpen. Han er juridisk rådgiver med klima og flukt som spesiale. Ingen har systematisk hentet inn og analysert flukt i relasjon til tidligere naturkatastrofer. Dermed har vi heller ikke noe grunnlag for å si noe om trender eller lage gode anslag om fremtiden, fortsetter Kolmannskog. Tallarbeidet forvanskeliges ytterligere av at det sjelden er bare én grunn til at folk flykter. Vi vet for eksempel at brudd på men- I noen land er klimaendringene en trussel mot livsstilen. I andre er de en trussel mot liv. Begum khaleda Zia, statsminister i Bangladesh Human Development Report 2007/ NR NR

8 tema Klima neskerettighetene og forfølgelse av politisk opposisjonelle og etniske minoriteter ofte øker i kjølvannet av naturkatastrofer. Tørke i Burundi stadig Flere FlykTer Kolmannskog understreker at de vaklende tallene ikke endrer fakta på bakken: Fluktproblemet er reelt og påtrengende. I september kom en rapport som utgjør det første skrittet mot mer kunnskap om hvem «klimaflyktningene» er, hvor de lever og hvor mange de er og vil bli: Monitoring Disaster isplacement in the Context of Climate Change. Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) og FNs organ for koordinering av humanitære saker (OCHA) har i rapporten tatt for seg alle naturkatastrofene i 2008, og fastslår at 20 millioner mennesker ble fordrevet av klimarelaterte naturkatastrofer som flom, storm og annet ekstremvær det året. Rapporten tar ikke stilling til om katastrofene, og dermed flukten, skyldes fastslåtte endringer av klima. Men statistikken viser at antallet registrerte naturkatastrofer har doblet seg de to siste tiårene, og IPCC slår ettertrykkelig fast at det er en link mellom klimaendringer og naturkatastrofer. Rapporten tar bare for seg de plutselige katastrofene. Hvor mange som i 2008 ble fordrevet på grunn av klimaendringer over tid som mer tørke, saltvannsforurenset grunnvann, erosjon eller økt havnivå er ikke undersøkt. Vi vet ikke hvilke hendelser som vil påvirke klimamigrasjon og -flukt mest i fremtiden de plutselige eller de gradvise. I Burundi varer tørkeperioden lengre og er hetere enn før. Og når regntiden kommer, regner det tettere og heftigere. Resultatet er blant annet hyppigere tørke, flom og erosjon. Vi ble først fordrevet på grunn av krigen i Så måtte vi igjen reise på grunn av tørke i 2004, forteller Nestor Ruberintwari. Han og familien endte til slutt som flyktninger i nabolandet Rwanda. Men for tre måneder siden kastet myndighetene i Rwanda oss ut, forteller Nestor. Nå er familien tilbake i landsbyen sin, men huset deres er ødelagt og de har ingenting å leve av. Vi har fått bo gratis hos noen naboer, men de lever fortsatt med konsekvensene av tørken og har ikke mat nok til oss. Nå har de bedt oss om å reise. Vi trenger hjelp til å bygge et hjem. Vi vil få mat fra World Food Programme i tre måneder til. Etter det vet jeg ikke hvordan vi skal overleve, sier Nestor. (Foto: Vikram Kolmannskog/NRC) Rapporten vår gir likevel en første indikasjon på at omfanget av klimarelatert flukt, både i dag og potensielt i fremtiden, er enormt, understreker Kolmannskog. Rapporten gir også en metodikk for å overvåke flukt etter kommende klimakatastrofer slik at datagapet kan fylles, og vi får grunnlag for å lage reelle prognoser. Det er et arbeid vi i Flyktninghjelpen ønsker å fortsette med, sier Kolmannskog. klimatilpasning Den offentlige debatten i forkant av toppmøtet i København desember har gitt inntrykk av at klimaendringer er noe som kan skje i fremtiden, at vi må handle «før det er for sent». Fokuset har ligget på å kutte utslipp for å hindre videre klimaendringer. I de internasjonale klimaforhandlingene er en like viktig diskusjon hvordan vi skal forholde oss til de endringene som allerede har skjedd eller er uunngåelige. På toppmøtespråket heter det «klimatilpasning». Myndighetene i Bangladesh har æren for at beskyttelse av mennesker på flukt står på agendaen som et klimatilpasningstiltak. De var blant de største pådriverne. Bangladesh kjenner problemet på kroppen hvert år, forteller Kolmannskog, og fortsetter: Folk har rett til å få bli der de er. Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge at mennesker må flykte. Vi må redusere klimagassutslipp og satse på klimatilpasningstiltak som hjelper folk å bli værende som å bygge flere diker eller utdanne folk til nye yrker. Samtidig er det ingen tvil om at mange likevel må flykte. Det er to sentrale spørsmål verden må finne svar på om vi skal klare å «tilpasse oss» at millioner flykter både i eget land og over landegrensene på grunn av klimaendringer: Hvordan skal vi sikre dem beskyttelse? Hvem skal betale for det? «klimaflyktningenes» rettigheter I Norge er det blitt tegnet et bilde av «klimaflyktninger» som velter inn over landegrensen vår i jakt på tørr grunn under føttene. Et trusselbilde som nærmest ble brukt for å skremme deg til å sette bilen hjemme og senke ditt karbonavtrykk på verden. Og fokuset var på oss. Ikke dem. Faktum er at de aller fleste fordrives innenfor grensene av sitt eget land, understreker Kolmannskog. Internt fordrevne har allerede et internasjonalt vern gjennom United Nations Guiding Principles on Internal Displacement. FNs retningslinjer anerkjenner eksplisitt at menneskeskapte naturkatastrofer er blant hovedårsakene til at folk fordrives internt. Men mange land etterlever ikke retningslinjene. En annen hovedutfordring er finansiering, forteller Kolmannskog. Utviklingslandene står sterkt på prinsippet om at forurenseren betaler. Utviklingslandene må nemlig ta støyten for 80 prosent av klimaendringene, til tross for at de bare står bak 30 prosent av klimagassutslippene, ifølge Verdensbanken som anslår at global oppvarming på to grader i 2050 vil koste utviklingslandene mellom 75 og 100 milliarder dollar i klimatipasningstiltak. Bangladesh har allerede brukt 10 milliarder dollar på å takle klimakrøll de siste 30 år. I 2008 opprettet myndighetene et eget klimafond og en fast årlig budsjettpost for klimatilpasning. Blant planlagte tiltak er heving av veier, bygge hus på påler og utvikle jordbruksprodukter som tåler våtere klima. 45 millioner dollar er satt av i klimafondet, men utgiftene vil være langt større. Bangladesh er avhengig av utenlandske donorer til blant annet å kunne ta seg av de millioner av mennesker som må forlate sine hjem når naturkatastrofene rammer i tiden som kommer. over landegrensene Selv om de fleste vil fordrives internt av klimaendringer, vil en økende andel presses ut over sitt eget lands grenser, påpeker Kolmannskog. Igjen er Bangladesh et eksempel. Stadig flere må flykte lengre, over grensen til India. Dette; fordi Bangladesh er så overbefolket (161 millioner mennesker bor på en tredel av Norges flate); fordi det blir stadig mindre å vende tilbake til; fordi naturfenomener som før var midlertidige i økende grad blir permanente slik innbyggerne på øye Padma Pakur frykter den daglige tidevannsflommen er blitt. Men India vil ikke ha dem. De er i ferd med å bygge en mur på grensen for å hindre flyktningene fra å ta seg inn i landet. De som flykter over landegrensene på grunn av klima, har et vagere vern enn de internt fordrevne. Internasjonal rett er nemlig basert på å beskytte folk fra forfølgelse. Derfor mener noen eksperter at Flyktningkonvensjonen bør endres. FordreveT nomadefolk Halimo Mohamed og familien var nomader i grenselandet mellom Somalia og Etiopia. Nå er de blitt fordrevet til i Hagreisa i Nord-Somalia på grunn av tørke: Vi mistet alle dyrene våre. Vi reiste til et annet område, men det var kontrollert av en annen klan. De presset oss til å reise videre. Vi hører til en minoritetsklan. Mannen min skilte seg fra meg fordi han ikke kunne skaffe oss mat, så til slutt kom jeg til Hagreisa med mine fire barn. Her har vi vært i to måneder nå. En kvinneorganisasjon og andre fordrevne har hjulpet oss å bygget en hytte, og av og til gir de oss mat, forteller Halimo. (Foto: Vikram Kolmannskog/NRC) Kolmannskog og Flyktninghjelpen er ikke blant dem. Vi er bekymret for at å utvide flyktningbegrepet i konvensjonen til syvende og sist vil svekke det totale vernet av alle typer flyktninger. For i dagens politiske klima er det liten vilje til å utvide konvensjonsbeskyttelsen. Derfor bør vi heller bygge på eksisterende beskyttelsesmekanismer og god statspraksis, mener Kolmannskog. På legspråk vil det si at det er mulig å utnytte det internasjonale lovverket som allerede finnes. Med litt velvilje. Noe av det viktigste vi må gjøre nå, er å styrke den politiske viljen til å etterleve internasjonal rett, som ofte bare eksisterer på papiret. Som for eksempel menneskerettighetene, understreker Kolmannskog, og gir et par eksempler på «god statspraksis»: Sverige returnerer ikke mennesker til naturkatastroferammede områder, uavhengig av hvorfor de oppgir å ha flyktet. Danmark, som ikke er spesielt flyktningvennlig, lot lenge være å returnere spesielt sårbare til Afghanistan, på grunn av tørke. Slik statspraksis og retten til liv i menneskerettighetene, er noe av det vi kan bygge videre på, forklarer Kolmannskog. Et annet utfordrende premiss for beskyttelse av flyktninger, er tvang. Det er lett å få forståelse for at et menneske som får landsbyen skylt på havet av en orkan, tvinges til å etablere seg et nytt sted. Det er en større utfordring å skape samme forståelse for dem som fordrives av de snikende klimakatastrofene. 14 NR NR

9 tema Klima her rammet klimakatastrofene i siste solnedgang over Tuvalu? Dersom verden ikke får kontroll over klimaendringene, kan øystaten Tuvalu i Stillehavet bli slukt av havet. I vår tid. Vi blir konstant oversvømt ved høyvann og flom oppstår stadig oftere. På 1980-tallet opplevde vi slikt hovedsakelig i februar og januar. Nå skjer det fra november til mars. Halve året, forteller Hilia Vavae, leder for Tuvalus Meteorologiske institutt, og vasser i vann til knes utenfor samfunnshuset i Lotonui. Fra de er seks år gamle lærer skolebarna på Tuvalu om klimaendringene. Men for dem er det mer enn teori. De lærer at klimaendringene betyr at de sannsynligvis blir den siste generasjonen som vokser opp i øystaten, midt mellom Australia og Hawaii, at de må emigrere før hele landet forsvinner i havet og de blir statsløse, flykte fra de åtte øyene deres forfedre har befolket i 3000 år. De deler skjebne med 21 andre øystater i Stillehavet, med en samlet befolkning på syv millioner mennesker. Målinger det siste tiåret viser at havet rundt øyene stiger fem millimeter årlig, ifølge Tuvalus meteorologiske institutt. I et land som på det høyeste strekker seg bare 4,5 meter over vannskorpen, er det betydelig. Tuvalske myndigheter legger planer for å flytte hele befolkningen på mennesker. (Foto: Robin Hammond/Panos/Felix Features) 8 Dette kartet viser de 10 hardest rammede landene og hvor mange som ble fordrevet eller evakuert av hovedsakelig flom og storm: INDIa: KINa: FILLIPPINeNe: USa: CUBa: myanmar: INDONeSIa: BRaZIL: mozambique: thailand: For hvor går grensen når bonden som mister avling etter avling i tørke tvinges til å flykte? Når det første barnet dør av sult? Vi må vurdere å legge til rette for at folk kan forflytte seg før de ikke lenger har noe valg. Vi kan for eksempel åpne for arbeidsmigrasjon fra visse utsatte områder. Gi folk mulighet til å flytte kontrollert, fremfor å vente til de presses til å flykte og ender i elendighet. FremTiden Ingen tror at alle disse utfordringenekan løses på kort sikt. Men hvis vi får anerkjent linken mellom klimaendringer og flukt, og beskyttelse vurderes som et klimatilpassningstiltak, er dette et langt skritt i riktig retning, sier Vikram Kolmannskog. Et skår i gleden er at den norske Regjeringen, med sin Soria Moria II-erklæring, ikke har en tilsvarende link: Der er det full fres i klimapolitikken og full brems i flyktningpolitikken. I Bangladesh går livet sin vante, våte gang. Langs verdens lengste sandstrand øst i landet, Cox s Bazar, går fiskerne i land med dagens fangst. De seiler inn på de store bølgene som slår mot sanden hver dag. Vi ser at trær blir skyllet ut i vannet, at jordmassene langs strendene blir borte. Men fisket er fortsatt bra, sier en av dem, Jaker Hussain (55). Enn så lenge. Myndighetene planter trær langs den endeløse stranden i et forsøk på å redde veien langs kysten. De lokale fiskerne, som de fleste mennesker i verden, vil bli ved sin lest. De er innstilt på å lære seg å leve med forandringene. Hva kan vi gjøre med det? Vi er fiskere. Det er vårt liv og vårt arbeid. Om havet stiger, må vi bare legge båtene våre nærmere land, sier Jaker. På øya Padma Pakur lenger sør, er Shahidul (22) fortvilet over tapet av sitt hjem i landsbyen Kalmel Kafi. Men heller ikke han gir opp håpet. Jeg vet ikke hvorfor dette skjer hver eneste dag. Hvorfor stiger havet så mye? Det eneste jeg er sikker på, er at jeg skal flytte hjem igjen en dag, sier Shahidul. kilder: Rapporten Monitoring Disaster Displa- Cement in the Context of Climate Change fra OCHA og IDMC, Rapporten Future Floods of Refugees fra Flyktninghjelpen, Senter for klimaforskning (Cicero), Bjerknessenteret for klimaforskning, United Nations Framework Convention on Climate Change, Human Development Report 2007/2008, Human Development Report 2009, rapporten Klimarelaterte kostnader for Bangladesh fra Kirkens Nødhjelp, artikler fra Dagsavisen, Adresseavisa, yr.no og The Washington Times. hva er klima? Klima er det gjennomsnittlige været over tid. Måles først og fremst i temperatur og nedbør. Jordens middeltemperatur er i dag omlag 15 grader. Skyer og såkalte klimagasser (som metan og karbondioksid) skaper en barriere i atmosfæren, som isolerer jorda mot det kalde verdensrommet. Uten denne naturlige drivhuseffekten, ville middeltemperaturen vært iskalde minus 19 grader. klimaendringer? Klimaendringer er avvik fra det gjennomsnittlige været i en lengre periode. Jordens klima har endret seg til alle tider av naturlige årsaker, som at solen skinner sterkere eller at vulkanutbrudd kjøler ned atmosfæren. Den globale middeltemperaturen har økt med rundt 0,7 grader siden verden ble industrialisert. De lokale variasjonene er store. Enkelte steder i verden har faktisk temperaturen steget med hele 10 grader. I Norge har middeltemperaturen økt med én grad de siste hundre årene. Nedbørsmengden har økt 20 %. klimaskeptikerne? Noen klimaskeptikerne hevder temperatur og havnivå på kloden ikke øker. Andre mener klimaendringene er naturlige, ikke menneskeskapte. Ifølge Bjerknessenteret viser en undersøkelse fra USA at over 90 % av klimaforskerne, som jevnlig publiserer resultater, er enig i at klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte. klimaavtaler I 1992 ratifiserte 192 land de fleste i verden The United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC). Her forpliktet de seg til å arbeide mot redusert global oppvarming. Kyoto-avtalen, som trådde i kraft i 1997, er et mer konkret og bindende tillegg til UNFCCC. Gjennom Kyoto-avtalen forplikter 37 industriland og EU seg til å redusere sine utslipp med 5 prosent innen 2012 i forhold til 1990-nivå. 184 land underskrev Kyotoavtalen. USA avstod fra å signere. Kyoto-avtalen opphører i Københavnavtalen er dens arvtager. FNs klimapanel mener målet nå må være å få tiltak som gjør at den globale middeltemperaturen ikke stiger mer enn ytterligere 1,3 grader eller totalt enn 2 prosent i forhold til førindustrielt nivå. 16 NR NR

10 Afghanistan Pakistan Irak Israel-Palestina Jemen DR Kongo Sudan Somalia Guinea Nord-Kaukasus Bren npunkt 2010 Siden vi gikk inn i et nytt millenium har verden blitt rystet av en rekke internasjonale konflikter: 2001: Verden blir ikke den samme etter 11. september 2001: Jakten på Osama bin-laden førte til invasjonen av Afghanistan og innledet krigen mot terror. 2003: En amerikanskledet styrke invaderte Irak. 2005: Jyllandsposten trykket Muhammed-karikaturene og utløser et politisk jordskjelv verden over. 2008: Konflikten i Midtøsten toppet seg med Gaza-krigen, Konflikten mellom Russland og Georgia tilspisser seg og fører til åpen krig. 2009: Borgerkrigen i Sri Lanka får en blodig slutt. Taliban utfordrer USA og ryster den pakistanske staten. Fra begynnelsen av 90-tallet så vi en nedgang i antallet væpnede konflikter fram mot Siden den gang har antallet økt betydelig. I 2008 pågikk det 36 aktive væpnede konflikter i 26 land. Vi går nå inn i et nytt tiår. Hvilke konflikter vil prege 2010 og årene fremover? Perspektiv har satt sammen et ekspertpanel av forskere for å identifisere de mest brennbare konfliktene som vil prege nyhetsbildet. slik Blir KonFliKtBildet i 2010 Fire utenrikspolitiske eksperter vurderer de heteste konfliktene i 2010 Kristian Berg HarpviKen direktør for International Peace Research Institute, Oslo (PRIO) CeCilie Hellestveit stipendiat ved Norsk senter for Menneskerettigheter, Universitetet i Oslo Julie WilHelmsen forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) morten Bøås forsker ved Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (Fafo) Foto: Scanpix 18 NR NR

11 2010 Afghanistan og Pakistan KINA afghanistan og pakistan AFGHANISTAN PAKISTAN Kabul Islamabad INDIA Flere soldater: Det er ikke sikkert flere soldater blir en vellykket strategi i Afghanistan, mener Kristian Berg Harpviken. skjebneår For afghanistan 2010 kan bli et skjebneår for Afghanistan, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved PRIO. Vesten skjønt at krigen ikke kan vinnes med de virkemidlene man har brukt så langt. Motstanden mot krigen øker i mange land og i løpet av 2010 kan vi oppleve at de første landene trekker seg ut. Det ideelle ville være om vi nå fikk en grundig gjennomgang av situasjonen og kom frem til et bærekraftig alternativ, men jeg tror vi i hvert fall må gjennom en ny kriseperiode først. Det kan også bli et skjebneår for FN i Afghanistan, legger Harpviken til. USAs øverstkommanderende i Afghanistan, general McCrystal, vil øke antallet tropper og samtidig godta større tap av soldater for å gi økt beskyttelse av sivile og styrke tilliten i befolkningen. Er dette veien å gå? Jeg tror det kan bli veldig vanskelig å bygge opp igjen tilliten. Og hvordan skal man få den enkelte soldat, som er opplært til å se fiender overalt, til å ta den risikoen. Det er også tvilsomt om de landene som i dag sender soldater til Afghanistan vil godta en slik strategi. anti-terror Det er en økende oppfatning i Washington at Taliban ved makten i Afghanistan ikke utgjør noen fare for USA. Det er Al Qaida som er farlige. Det kan peke frem mot en «counter-terrorism» fremfor en «counter insurgency» strategi; altså at man ikke bygger det afghanske samfunnet, men er fornøyd med å drive anti-terror-operasjoner. President Karzai anklages for valgfusk og korrupsjon, og han samarbeider tett med flere av Afghanistans gamle krigsherrer. Mange land legger nå press på Karzai for å få han til å endre politikk. Kommer han til å gjøre det? Nei, hans analyse var allerede før valget i august at NATO og Vesten vil trappe ned og at han da må spille på sine allierte krigsherrer. Hva skjer hvis de utenlandske troppene trekkes ut? Det er ikke sikkert Taliban vil overta makten. De er ikke særlig populære, men gode til å sikre politisk innflytelse. Og det er få gode alternativer. Det afghanske politiet oppfattes nærmest som en terrororganisasjon. Det kan godt oppstå en maktkamp mellom krefter som støtter regjeringen. Man kan også se for seg at Taliban får politisk makt gjennom en sentral maktdelingsavtale eller større autonomi for det sørlige Afghanistan. Jeg tror Vesten bør satse på lokale fredsavtaler og håpe at Taliban blir svekket. Ingen av alternativene som ligger på bordet går i den retning, sier Harpviken. pakistan vakler I 2009 har Pakistan gjennomført to store offensiver mot opprørere i grenseområder mot Afghanistan, i Swatdalen og Sør-Waziristan. Det har vært en rekke selvmordsangrep mot sivile og militære mål i Pakistan. Taliban står trolig bak angrepene. Det kan bli vanskelig å bekjempe opprørerne helt, selv om det pakistanske militære kanskje klarer å fordrive de utenlandske krigerne som gjemmer seg i fjellområdene. I verste fall kan vi få en eskalerende borgerkrig hvor Taliban svarer med terrorangrep i flere områder. Pakistan har en svak regjering uten tydelige alternativer. Den store oppslutningen om hærens offensiv og de sterke anti-amerikanske følelsene kan gjøre militærkupp til et mulig scenario. Det er viktig å skille mellom de pakistanske og afghanske opprørsgruppene, presiserer Harviken. Afghansk Taliban er ikke det samme som pakistansk Taliban. Pakistansk Taliban er heller ikke en enhetlig gruppe, men en paraplyorganisasjon. Noen av gruppene står nær Al Qaida, andre er først og fremst opptatt av å ramme den pakistanske staten. Hæren har tradisjonelt støttet Taliban, men det har endret seg i løpet av De mange bombeangrepene har ført til at hæren oppfatter dem som en trussel mot staten Pakistan. Hæren har derimot ikke gått mot det afghanske Taliban i Pakistan. De blir ikke angrepet direkte, til amerikanernes store irritasjon. Det afghanske Taliban har ikke ønsket at de pakistanske gruppene skal starte en offensiv mot den pakistanske staten, som de betrakter som allierte. De har tydeligvis ikke fått gjennomslag for det, avslutter Harpviken pakistan: En bilbombe sprenges på Meena Bazaar i Peshawar 28. oktober. Over 100 personer, de fl este kvinner og barn, blir drept. Foto: Scanpix. 20 NR NR

12 2010 Midtøsten midtøsten EGYPT TYRKIA SYRIA Jerusalem - ISRAEL Gaza ETIOPIA RUSSLAND IRAK JORDAN Kirkuk Baghdad Sanaá SOMALIA IRAN JEMEN KonFliKtområde: Midt-Østen kommer til å være konfliktfylt også i 2010, sier Cecilie Hellestveit. Midtøsten har noen konflikter som opplagt vil stå på dagsorden i 2010, Irak, Israel-Palestina og Jemen. I tillegg lurer det konflikter både i Iran, Libanon og Syria, sier Cecilie Hellestveit ved Senter for menneskerettigheter ved universitetet i Oslo. veiskille i irak Etter planen skal alle amerikanskledende operasjoner være avsluttet i løpet av 2010 og de amerikanske troppene trekkes ut i Betyr det at situasjonen i Irak er relativt god? Jeg frykter at Irak skal lide samme skjebne som Afghanistan i Fordi situasjonen den gang var relativt rolig, ble fokus flyttet til Irak. Selv om volden nå er redusert i Irak, er de underliggende konfliktene fortsatt uløste, og utviklingen kan fort snu. Det er heller ikke fastslått at amerikanerne skal trekke seg ut i 2011, men avtalen om det militære samarbeidet går ut da. Det mest sannsynlige er at avtalen reforhandles. Vi har i lengre tid sett at det er lagt lokk på konflikten mellom shia-muslimene og sunni-muslimene. De ulike aktørene med USA og Iran i spissen har ikke dirkete samarbeidet om dette, men har spilt i samme retning. Alle så at konflikten var i ferd med å komme helt ut av kontroll. I stedet har man latt blikket dreie mot den klassiske og mer håndterbare konflikten mellom kurdere og arabere. Denne konflikten er regionalt avgrensbar og man kan få til en forhandlet løsning. Den er også ideell for å samle araberne i Irak. valgboikott Sunni-muslimene boikottet valget i Irak i 2005, noe som ga kurderne en uforholdsmessig stor representasjon i parlamentet i Bagdad. De har brukt den sterke posisjonen til å utvide sine områder i nord. Målet har vært å sikre seg viktige, men omstridte områder som Kirkuk. Etter det planlagte valget i januar 2010 vil kurdernes representasjon bli «normal» igjen, og det vil bli klart hvor vellykket deres politiske strategi har vært. Kurderne har til nå ønsket å bruke fredelige midler, men er nok villige til å gå hardere til verks hvis de ikke når frem. USA har lenge vært kurdernes garanti for sikkerhet og selvstyre i Irak, men dette forholdet knaker nå i føyningene, og kan ta en ny vending i året som kommer. mulighetene svinner i palestina Valget av Barack Obama i USA vakte håp om at fredsprosessen mellom Israel og Palestina vil komme i gang igjen, men nå ser det ut til at hele prosessen står i stampe? Alle vet hvor viktig amerikansk press er i denne prosessen. Kombinasjonen av en fornuftig president, mange moderate jøder i administrasjonen og en amerikansk presse som begynner å rapportere om palestinernes situasjon er en unik mulighet. Noe som har bidratt i negativ retning er imidlertid Goldstone-rapporten. Initiativet var godt, men rapporten tar opp forhold utenfor mandatet og er for ensidig. Den var enkel for amerikanske politikere å avvise det har Representantenes Hus gjort og stemplet prosessen som useriøs, noe som gir et kraftig signal til administrasjonen. Resultatet i praksis er at det amerikanske presset mot israelsk bosetningspolitikk svekkes. Jeg mener det er feil å overfokusere på krigsforbrytelser. Kun få episoder fra Gazakrigen kvalifiserer som krigsforbrytelser i juridisk forstand. Å skulle tiltale Israel for aggresjon er svært uklokt. Det innebærer en anerkjennelse av Gaza som egen stat. Israelerne oppnår da det de ønsket ved å trekke seg ut av Gaza: Gaza må dermed regnes som kjernen i den palestinske staten, og ikke Vestbredden med Jerusalem. Dette er aller viktigst for israelerne. Israel utnytter nå at alles øyne er vendt mot Gaza og har satt fart på annekteringen av Jerusalem. Det vil fortsette i Vil vi se en økt splittelse på palestinsk side og hvem er best skikket til å lede palestinerne? Det er bare en mann som kan samle palestinerne, Barghoti, som sitter fengslet i Israel. Han har tillitt i begge leirer. Det kan høres rart ut, men jeg håper han ikke slipper ut nå. Med dagens israelske regjering vil det aldri kunne bli reelle forhandlinger og Barghoti trengs den dagen forhandlet fred blir en reell mulighet. Om det blir valg? Tja, det kommer i alle fall ikke til å bli gjennomført som sist aldri har det vel blitt gjennomført et mer prikkfritt valg noe vestbredden: Palestinsk unggutter på Vestbredden protesterer mot Israelske angrep i Gaza. Gaza-krigen har fått stort fokus, men fredsprosessen mellom Israel og Palestina står i stampe. Foto: Scanpix. sted og det palestinerne lærte av det var at demokratiske valg ikke lønner seg. Jemen skremmer Hellestveit advarer mot en eskalering av konflikten i Jemen, som fort kan utvikle seg til å bli svært blodig i Nord i Jemen pågår det et shia-muslimsk minoritetsopprør. Kampene mellom opprørerne og regjeringen har økt kraftig det siste året, og mange sivile er drept eller tvunget på flukt. Saudi-Arabia frykter at opprøret skal spre seg til deres shiamuslimske minoritet og har involvert seg både gjennom støtte til regjeringen og ved å gjennomføre angrep inne i Jemen. I tillegg er det uro lenger sør hvor blant annet al-qaida har meget sterkt fotfeste. Jemen minner om Afghanistan. Det er et stammesamfunn og den svakeste statsdannelsen i Midtøsten - helt på linje med Afghanistan. Det vil være helt umulig for utenforstående å få kontroll. De jemenittiske myndighetene klarer det heller ikke. Landet har alltid vært et sentralt hjemmested for al-qaida. Etter hvert som al- Qaida har rettet fokus mot Afrika, har Jemen blitt viktigere som transittland mellom Afrikas Horn og Den arabiske halvøya. Sammen med de kryssende interessene til store aktører i området gjør dette at konflikten kan få konsekvenser langt utenfor Jemens grenser. 22 NR NR

13 2010 Afrika GUINEA Conakry SIAERRA LEONE LIBERIA ELFENBENS- KYSTEN TJAD DSR SUDAN Khartoum ETIOPIA SOMALIA KONGO Goma Mogadishu Kinshasa KonFliKtgJørme: Utviklingen i Afrika er todelt, sier Morten Bøas. Noen land henger igjen i en konfliktgjørme. afrika Kongo: Hutu-opprøre, opprinnelig fra Rwanda, på fl ukt fra kongolesiske regjeringstropper i det østlige Kongo. Foto: Scanpix. Vi ser to utviklingstrekk i Afrika, sier Afrikakjenner Morten Bøås. En del land utvikler seg mot noe som minner om demokrati og en ansvarlig økonomisk politikk. De andre henger fast i konfliktgjørme. Det går en konfliktakse fra Den demokratiske republikken Kongo, nordover gjennom Den sentralafrikanske republikken og Tjad, så østover til Sudan mot Afrikas horn med Somalia og Etiopia og Eritrea. I følge Bøås er det tre land i konfliktaksen, nemlig Kongo, Sudan og Somalia som antakelig blir de mest brennbare i I tillegg er han bekymret for utviklingen i Guinea på Afrikas vestkyst. Kongo i permanent Krise Borgerkrigen i Kongo tok slutt i 2003, men i det østlige Kongo opererer flere væpnede grupper som angriper sivile og regjeringshæren. I tillegg operer den ugandiske opprørsgruppen Lord Resistence Army (LRA) jevnlig nordøst i Kongo. FNs fredsbevarende styrke, MONUC, består av soldater, som skal beskytte sivilbefolkningen. I november måtte MONUC suspendere støtten til deler av regjeringshæren etter avsløringer om drap på sivile. I følge Bøås er Kongo en permanent krise. Det kommer nok ikke noe nytt krigsutbrudd, men MONUC er helt feilslått og det vil fortsette å være stor ustabilitet. Konflikten nordøst i Kongo kan fort spre seg til Den sentralafrikanske republikken, sier han. sudan Etter 21 år med borgerkrig ble det inngått fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan i Landet styres nå av president Omar al-bashir i nord, mens Sør-Sudan ble innvilget en stor grad av autonomi. Det har også vært omfattende væpnet konflikt i Sudans vestlige region, Darfur og Bashir er ettersøkt av den internasjonale krigsforbryterdomstolen. I april 2010 skal det være valg i Sudan, og i 2011 skal det være folkeavstemning om uavhengighet for Sør-Sudan. Sudan står ved en veiskille, sier Bøås. Det er helt tydelig at lederne både i nord og sør ikke bare forbereder seg på fred, men også på krig. Det kan forhindres, men da må det satses fra det internasjonale samfunnet. Hvis ikke kan bli en gedigen humanitær katastrofe med store flyktningstrømmer. Det har vært en økning i kvegtyverier og overfall mot landsbyer i Sør-Sudan. Mange har blitt drept. Dette er uttrykk for konflikter mellom ulike grupper i sør om retten til land, vann og beiteområder. LRA har også økt sine angrep på landsbyer, drept sivile og kidnappet barn i Sør Sudan det siste halve året. LRA har også fått økt tilslutning fra og tatt opp i seg medlemmer fra ulike minoritetsgrupper i Sør-Sudan. Minoritetsgruppene er redde for hva en løsrivelse fra Sudan vil innebære for dem. I tillegg har Bashir gode forbindelser til LRA, samtidig som han anklager den ugandiske regjeringen for å støtte Sør-Sudan i konflikten mellom nord og sør. Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre? Jeg tror den eneste muligheten er å gi Bashir en vei tilbake. En trussel om tiltale for krigsforbrytelser kunne godt ligget som et ris bak speilet, men ved å offentliggjøre den har de gjort situasjonen svært vanskelig. Det kan ikke bli fredssamtaler eller fred, uten at Bashir deltar. somalia Mye av det sørlige Somalia, inkludert deler av hovedstaden, kontrolleres i dag av islamistiske opprørere og det er daglige trefninger mellom styrker fra den Afrikanske Union og opprørere. Formelt ledes landet av president Sheikh Sharif Sheikh Ahmad, en moderat islamist. Han kontrollerer noen kvartaler i hovedstaden Mogadishu. Det store spørsmålet er hva som skjer hvis Ahmad blir kastet ut eller drept. Han blir stadig skutt på, sier Bøås. Jeg frykter en ny etiopisk invasjon. Så har du den internasjonale flåten i Adenbukten, som skal bekjempe pirater. Hvordan vil det internasjonale samfunnet reagere når de er så tett på konflikten? Konflikten kan fort dra inn andre land og få konsekvenser for hele Afrikas Horn. guinea Etter planen skal det avholdes valg i Guinea i januar Dagens militærdiktator har tidligere avvist at han vil stille som presidentkandidat, men det kan være i ferd med å endre seg. Det var bakgrunnen for et stort protestmøte i hovedstaden Conakry i slutten av oktober. I følge aktivister og menneskerettighetsorganisasjoner ble møtene stormet av regjeringshæren. Mellom 150 og 160 ble drept og det rapporteres om massevoldtekter inne på stadioen der protestmøtet ble holdt. Bildene jeg har sett fra Conakry er svært stygge og faresignalene i Guinea er store, sier Bøås. - Guinea grenser mot land som vi tradisjonelt har sett som episentra for konflikt i Afrika; Liberia, Sierra Leone og Elfenbenskysten. Utviklingen i disse landene har vært veldig god, men smeller det i Guinea kan det få konsekvenser for hele denne regionen. norges rolle I følge Bøås stoppet det geopolitiske spillet om Afrika litt opp med finanskrisen, men er på vei tilbake. Norske selskaper operer bedre enn mange andre, men jeg synes de burde tørre mer. Norsk el-bransje kan for eksempel si til koboltprodusentene i Goma (Kongo) at de ønsker å fortsette å kjøpe kobolt fra dem, ja til og med mer, men at det forutsetter at de er villig til å spille på lag med lokale kreftene som ønsker utvikling. 24 NR NR

14 2010 Nord-Kaukasus nord-kaukasus RUSSLAND I løpet av det siste året har det blitt drept en rekke menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle i Nord-Kaukasus og ukentlige kommer rapporter om at opprørere angriper politifolk og regjeringsmål. I følge Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, er Nord- Kaukasus inne i en eskalerende voldsspiral. Selv om tjetsjenere alltid har sloss mot det russiske imperiet er det ting som tyder på at det er noe annet enn det tradisjonelle opprøret vi ser. For eksempel kvinnelige selvmordsbombere. Det er et fremmedelement i Nord-Kaukasus, hvor kvinner alltid har levd i en krigerkultur, men aldri tidligere deltatt i krigen. Det er et tegn på at opprøret har blitt en sammensmelting mellom det mer tradisjonelle opprøret og mer ihadistiske innslag. Ro i Tsjetsjenia har vært Putins store prosjekt. Derfor har russisk presse ikke dekket urolighetene i Nord-Kaukasus. Nå har problemet likevel blitt så stort at det må opp, sier Wilhelmsen. En russisk offiser sammenlignet nylig Nord-Kaukasus med Afghanistan: I følge generalen har Russland omtrent samme antall tropper i Nord-Kaukasus som NATO i Afghanistan og troppene har lidd omtrent like store tap som NATO. Dette er en offentlig anerkjennelse av at Russland kjemper en slags krig i Nord-Kaukasus, men de tre republikkene, hvor opprørerne er mest aktive, er svært forskjellige. Krig på lavbluss i tsjetsjenia De tsjetsjenske krigene har vært selvstendighetskriger. Nå har russerne i stor grad klart å få konflikten over i en borgekrigslignende front. President Kadyrov er innsatt av russerne, men har fått store fullmakter. Han driver nesten et nasjonalistisk prosjekt. Likevel har det vært åtte selvmordangrep siden mai 2009 og det er daglig trefninger mellom russiske og presidentens styrker på den ene siden og opprørere på den andre. I dag sier mange opprørerne at de sloss for et islamsk imamat i Nord-Kaukasus. Rekrutteringsmessig handler det vel så mye om misnøye med regimet. Kadyrov er en svært brutal enehersker. Men Kadyrov er skremt av islamistene og han prøver å inkorporerer deler av deres program - for eksempel har han innført skaut ved universitetet i Grozny og forbudt alkohol. Forkjempere for global hellig krig har likevel ikke stort nedslagsfelt i Tsjetsjenia i dag. Utenlandske krigere var populære da de hjalp tsjetsjenerne å slå russerne, men etter krigen ble de oppfattet som en trussel mot tsjetsjensk språk og kultur. opprør i ingusjetia og dagestan Ingusjetere hadde i mange år en populær president, men etter skolemassakren i Beslan i 2004 bestemte russerne at alle presidenter skulle utpekes fra Moskva. Den sittende presidenten ble erstattet av en upopulær tidligere KGB-offiser. Slik fjernet russerne en legitim kanal, som kunne gi uttrykk for misnøye oppover i systemet. Den islamske retorikken har kanskje fått fotfeste blant opprørerne i Ingusjetia, men opprøret er mye rettet mot nød, høy arbeidsledighet og et illegitimt styre. Så ille er situasjonen at presidenten i Ingusjetia har foreslått å flytte en stor gruppe ingusjetere til naborepublikkene. Det skal løse det enorme arbeidsledighetsproblemet, men dermed også fjerne noe av rekrutteringsgrunnlaget for opprørsgruppene. stammesamfunn Dagestan, derimot, er et stammesamfunn med 25 etniske grupper og lite grunnlag for en sterk nasjonal identitet, fortsetter Wilhelmsen. - Islamisme har hatt stor appell siden slutten av 80-tallet, men det har handlet mye om hvordan man lever sitt liv. Opprøret her handler også om sosial misnøye og reaksjon på et illegitimt og korrupt styre. Russland kan ikke oppgi disse områdene og de ville heller aldri klart seg som selvstendige stater. Derfor burde Russland føre er mer multietnisk politikk, hvor alle kunne føle seg hjemme. Finanskrisen har rammet disse republikkene hardt, og det gjør det vanskeligere. Den kan også føre til at Russland ikke klarer å pumpe så mye penger inn i Tsjetsjenia som de har gjort til nå. I tillegg er det en sterk russisk nasjonalistisk strømning i Russland. Den er langt fra løst, men akkurat nå er Georgia delvis ofret for å få Vestens forhold til Russland opp på et minstemål igjen. TYRKIA IRAK NORD-KAUKASUS GEORGIA AZERBAIJAN IRAN sammenligner med afghanistan: Russerne trekker paralleller mellom Nord-Kaukasus og Afghanistan, forteller Julie Wilhelmsen ingusjetia: I august 2009 angrep opprørere denne politistasjonen i Nazran. Minst 24 personer ble drept og mer enn 200 såret. Sommeren 2009 var det en rekke slike angrep i Nord-Kaukasus. Foto: Scanpix 26 NR NR

15 verden i dag antall 10 FaNGEr millioner på VErdENSBaSIS 10 millioner mennesker sitter bak lås og slå verden over. om lag én million av disse er barn. KIldE: Manfred Nowak, FNs spesialrapportør på tortur Foto: Scanpix 140 journalister og ansatte i ulike medier er drept på jobb i irak siden Hittil i år er fire drept i irak og 33 på verdensbasis. KIldE: Committee to Protect Journalists 4 Hittil i år mot 11 i 2008 VErStINGlIStEN SomalIa: 6 IraK: 4 pakistan: 4 SrI lanka: 2 FIlIppINENE: 2 UNICEF-rapport Afghanske barn mest underernært FN Økt innsats mot seksualisert vold I følge en ny UNICEF rapport er 200 millioner barn, under fem år, veksthemmet på grunn av kronisk underernæring. Verst stilt er barn i Afghanistan og Yemen. Der er nesten 60 prosent av barna rammet. Skadevirkningene er verst for barn som får for lite næring i mors liv og de første to årene. Barna som blir underernærte før fylte to år, blir ofte kronisk syke resten av livet. De vil også ha vanskelig med å ta i mot kunnskap, og ender ofte med å bli arbeidskraft som er lett å utnytte, sier Kjersti Fløgstad, generalsekretær i UNICEF, Norge. Underernæring kan føre til både undervekt og veksthemming, men veksthemming kan ofte ikke rettes på selv om barnets ernærings skulle bedre seg. På verdensbasis er underernæring også en medvirkende årsak til mer enn en tredjedel av dødsfallene blant barn under fem år. Mange underernærte barn er så svake at de ikke overlever en vanlig diaré. I tillegg til nok mat viser det seg at tilførsel av vitamin A og ionisert salt reduserer barnedødeligheten. UNdErErNÆrING: I Afghanistan er nær hvert tredje barn underernært, mange lider av veksthemming. Foto: Astrid Sehl/Flyktninghjelpen. risikerer livet: Jenter og kvinner i Darfur tvinges ut av leirene for å sanke ved. Daglig risikerer de å bli voldtatt eller drept. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen. I september vedtok FNs sikkerhetsråd en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot seksualisert vold i områder hvor det har vært væpnet konflikt. Resolusjonen er et ledd i FNs arbeid mot seksualisert vold i krig. Seksualisert vold omfatter voldtekt, tvangsprostitusjon og påtvunget graviditet. Kartleggingen av seksualisert vold skal styrkes i områder der FN engasjerer seg og det åpnes for at beskyttelse av kvinner og jenter mot seksualisert vold tas inn i mandatet når FN oppretter eller fornyer fredsbevarende operasjoner. Sikkerhetsrådet vil også øke andelen kvinnelige soldater og politi i FNstyrkene og sette seksualisert på dagsorden når de driver fredsmegling. I 2009 bevilget Norge 9,7 millioner kroner til FNs kampanje Stop Rape Now som er en del av arbeidet for å gi kvinner og barn bedre beskyttelse mot seksualisert vold. Norge deltar også med et team i Øst-Kongo som skal kartlegge overgrep og gi råd til de som rammes, hjelpepersonell og til de som skal etterforske overgrep. BarNS rettigheter Barnekonvensjonen 20 år VErdENS UtFordrINGEr Farlig befolkningsvekst KrIGSForBrYtEr Biljana Plavsic løslatt Fao-rapport 1 milliard sulter FN Konvensjonen om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) fylte 20 år den 20 november i år. Det er bare USA og Somalia som ikke har undertegnet. FNs barnekonvensjon har bidratt til å endre synet på barn fra å være objekter for voksnes handlinger til å bli egne rettighetshavere. Den har skapt forandring for barn i hele verden. Konvensjonen setter barnerettighetene på dagsorden og bidrar til fokuset som kreves for å oppnå forbedringer i barns livssituasjon, sier Tove Romsaas Wang, fungerende generalsekretær i Redd Barna. Flere miljøorganisasjoner peker nå på befolkningsvekst som et like stort problem som klimaendringer. Robert Engelmann i Worldwatch Institute, forsker på spørsmål rundt klimaendringer, ressursforringelse og befolkningsvekst og har nettopp utgitt bok om disse temaene. Der sier han at det kommer til å bli vanskelig å løse klimaog miljøproblemene når verdens befolkning øker med 79 millioner hvert år. Mange steder er veksten et større problem enn klimaendringene, sier han. 27.oktober ble Biljana Plavsic (79) løslatt etter å ha sonet 2/3 av en dom på 11 år for krigsforbrytelser. Plavsic var en av tre topplede for bosnia-serberne under borgerkrigen i Bosnia- Herszegovina i Samtidig som Plavsic ble løslatt startet FNs krigsdomstol for det tidligere Jugoslavia behandlingen av saken mot Radokvan Karadizic. Han var en av Plavsics nærmeste allierte i krigsårene og er blant annet anklaget for folkemord. Perspektiv nr. 2 i år hadde et lengre intervju med Plavsic, mens hun fremdeles satt fengslet i Sverige rapporten fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk om sultsituasjonen i verden viser at det har vært en dramatisk økning i antallet underernærte i I følge FAO sulter nå over 1 milliard mennesker. Antallet har økt hele det siste tiåret, men den globale krisen har ført til en kraftig forverring. At krisen er global gjør det ekstra vanskelig for de fattige landene: Nasjonale tiltak hjelper lite på økonomien. Samtidig har det blitt vanskeligere å få økte bistandsmidler eller lån fra utlandet. 28 NR NR

16 guantánamo Norge har sagt nei til å ta imot fanger fra Guantánamofengselet. Menneskerettighetsaktivister jobber nå iherdig med å få regjeringen til å endre standpunkt. Norge sier nei til Guantánamo-fanger tekst: Gwladys Fouché oversettelse: Nils Sivertsen fangeeskorte: Amerikansk militærpoliti eskorterer an Al-Qaida fange til cellen sin på Guantanamo 11. januar Foto: Scanpix USAs president Barack Obama lovet like etter innsettelsen at Guantánamo-fengselet skulle avvikles innen 22. januar Obama-administrasjonen kjemper mot tiden i forsøket på å stenge den beryktete fangeleiren hvor 215 fanger fremdeles er i forvaring, de fleste uten noen form for tiltale. USAs president møter sterk motstand i kongressen der mange senatorer, både republikanere og demokrater, nekter fangene opphold på USAs jord, selv om de blir sendt til de sikreste fengsler. Obama hadde håpet at europeiske land ville komme ham til unnsetning ved å ta imot fanger, inkludert noen av de omlag 60 mennene som ikke kan vende hjem på grunn av faren for tortur og henrettelser. Noen europeiske land har godkjent dette; blant annet Italia, Belgia, Irland, Frankrike og Portugal. Andre land som Østerrike, Nederland og nå Norge, har nektet. Nei fra Norge Allerede i oktober gjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre det klart at Norge ikke var rede til å ta imot fanger fra Guantánamo og viste til at dette var USAs ansvar. Statssekretær Gry Larsen i UD bekrefter dette og gir følgende begrunnelse. Norge opplever et press på asylfeltet, innvandring og arbeidsinnvandring. Slik situasjonen er nå er vårt hovedfokus å sørge for redusert asylstrøm og få på plass returavtaler, sier Larsen. Hun trekker også fram sikkerhetsaspektet. Vi vil ikke på noen måte gry larsen statssekretær i UD De gir ikke et godt signal, når Usa ikke selv er villige til å ta imot noen av De 60 fangene som De ønsker at andre land skal motta. si at disse personene fordi vi ikke har vurdert noen enkeltpersoner utgjør en sikkerhetstrussel, men vi kan heller ikke utelukke det, medgir Larsen og tilføyer at ansvaret ligger hos amerikanerne. De gir ikke et godt signal, når USA ikke selv er villige til å ta imot noen av de 60 fangene som de ønsker at andre land skal motta. Larsen holder fortsatt døren på gløtt for Guantánamo-fangene. Vi vil fremdeles opprettholde kontakten med amerikanerne, dersom de fortsatt ønsker å ha kontakt med oss om dette temaet. PiNlig og skuffende Det er både pinlig og skuffende at Norge ikke vil hjelpe til med stengingen av Guantánamo ved å gi beskyttelse til noen få av de som skal løslates, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge. Disse menneskene har blitt holdt i fangenskap i mange år uten tiltale eller dom. De har blitt utsatt for tortur og annen mishandling. Hvis amerikanerne selv innrømmer at mennene ikke er farlige og kan løslates, burde Norge og andre europeiske land stille opp og tilby dem et trygt sted, der de kan ha mulighet til å bygge opp sine liv på nytt. De amerikanske myndighetene har i flere år prøvd å bevise at de er farlige, uten å lykkes. Når norske myndigheter nå generaliserer og kaller dem en sikkerhetsrisiko, bare fordi de har vært på Guantánamo, bruker de akkurat den samme forhåndsdømmende og stigmatiserende retorikken Norge med rette har kritisert Bush-administrasjonen for, poengterer Egenæs. internasjonalt Press Inntil Norges vedtak ble offentliggjort var det mange som hadde store forventninger til at Norge vill ta imot innsatte fra Guantánamo. Norge var kjent som et land som ønsket flyktninger velkommen, og vi hadde store håp om at de også ville gjøre det i dette tilfellet. Dessverre skjedde ikke det. Det er veldig skuffende, sier Chris Chang fra Reprieve, en britisk hjelpeorganisasjon som forsvarer 32 Guantánamo-fanger. I ett forsøk på å overbevise Norge har Chang hatt to møter med representanter fra UD i Oslo, siste gang i september. Her la han frem noen av sakene Reprieve CHris CHaNg Reprieve - vi håper sterkt at norge vil revurdere sin holdning og gi president obama en hjelpende hånd. arbeider med, blant annet saken vedrørende Ali Hussein Al Shaaban, en 27 åring fra Syria som har blitt holdt i forvaring i nesten åtte år uten tiltale. Han ble arrestert i Pakistan i 2001 og ble angivelig overlevert til amerikanerne mot et økonomisk vederlag. Hvis han blir sendt tilbake til Syria vil han mest sannsynlig bli mishandlet og torturert. Vi mener han ville være en utmerket kandidat for Norge: han er flytende i engelsk, har videregående skole og er en erfaren metallarbeider, sier Chang. Han har ikke gitt opp og vil nå forsøke å få Norge til å skifte mening. - Vi håper sterkt at Norge vil revurdere sin holdning og gi president Obama en hjelpende hånd, han er tross alt mottaker av årets Nobels Fredspris. Vi vil også oppmuntre myndighetene til å snakke med andre europeiske land som nylig har mottatt tidligere fanger uten at dette har voldt problemer. ingen retrettmulighet En av de vanskeligste sakene i forbindelse med stengingen av Guantánamo er ønsket om å rettsforfølge de antatt skyldige. Av de anslagsvis 800 personene i leiren har bare en håndfull blitt stilt for retten de siste årene. Ti fanger vil nå bli stilt for retten fem i en sivil rettsak og fem i en militær kommisjon. Clive stafford smith Reprieve De amerikanske myndighetene har i flere år prøvd å bevise at De er farlige, Uten å lykkes. De militære tribunalene er en kolossal sløsing med alles tid, hevder Clive Stafford Smith, grunnleggeren av Reprieve og personlig advokat for flere innsatte på Guantánamo. Ingen klarer å bli enige om reglene som skal gjelde, jeg tror ikke tribunalene noen gang vil komme til å fungere. Stafford Smith er motstander av å stenge Guantánamo for tidlig. En fare vil være at innsatte kan bli tvunget til å reise til land hvor de ikke vil være i sikkerhet, sier Stafford Smith. Han er imidlertid overbevist om at Guantanámo snart vil forsvinne. Obama har et genuint ønske om å stenge den og det er blitt et politisk krav. Han kan ikke gå tilbake på dette nå. guantánamo Sted: Område på Cuba i USAs besittelse. Opprettet i Barack Obama har lovet å stenge fengselet innen 22. januar Antall innsatte fremdeles i leiren: 215 Antall personer som har sittet i leiren: ca. 800 Antall fanger som ikke kan vende tilbake til sine hjemland av frykt for forfølgelse og tortur: ca NR NR

17 Fotodokumentar Kongo KONGO/ GOma / mugunga 3, tirsdag 13. OKtOBeR Kl 12:45 Solen kaster ingen skygger nå. På et jorde dekket med hard lavastein, er det gjort plass til nye flyktninger. Siden soloppgang har en håndfull kvinner samlet greiner som de nå binder sammen. Nye hytter er i ferd med å bygges. Dette skal bli hjem for familier som har måttet flykte fra volds- og krigshandlinger. Over én million mennesker er på flukt i det krigsherjede landet. Om lag 3500 har fått plass i Mugunga 3. tekst OG FOtO: Erik Tresse 32 NR NR

18 Fotodokumentar Kongo DR KONGO OFisielt NavN: Den demokratiske republikken Kongo FOlKetall: 64,7 millioner areal Km2: FlyKtNiNGeR FRa KONGO: internt FORDRevNe: FlyKtNiNGeR i KONGO FRa andre land: asylsøkere FRa KONGO til NORGe i 2008: 107 Kilde: Flyktningregnskapet 2009 FRisøR: Rett på lavasteinen, skjevt og vaklevorent, ligger flyktningleirens frisørsalong som et løfte om bedre tider. KiNO: Midt i leiren er det et lite telt med en TV og DVD spiller. Det er midt på dagen, salen er fullsatt, actionfilm fra Hong Kong står på programmet. Ikke alle får plass, men høyttaleren utenfor kringkaster i alle fall lyden. OveRleve OG leve Når reisverket er ferdig vil nybyggerne få utdelt presenninger av FN. Den beskytter mot sol og regn FN-soldater og regjeringshæren er ikke i stand til å gi dem beskyttelse der de kommer fra. Når de kan vende hjem vet ingen. Etter beste evne forsøker de å overleve og leve. Til tross for frykten og usikkerheten er det en vilje og en evne til å gjøre dagene så normale som mulig. Klær skal vaskes og strykes. Hår skal klippes og stelles. Her finner vi både kafé, kino og frisørsalong. I Øst-Kongo lever de fleste familier med et unaturlig dødsfall i nærmeste familie. Mange har mistet flere familiemedlemmer. Drept av «menn i uniform»; som de sier her nede. Mange ganger er det umulig å identifisere hvilken væpnet gruppe som står bak overgrepene. NystRøKet: Med et strykejern fylt av glødende kull, en symaskin og et provisorisk bord, tilbyr denne kvinnen en mulighet til verdighet for mange medflyktninger. CaFé: På vei gjennom leiren kommer det en mann ut av et telt, han slår ut et fat med oppvaskvann, titter på oss og går inn kafeterian sin igjen. 34 NR NR

19 smilet: I Øst-Kongo har over mennesker blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine bare siden januar Over halvparten er kvinner og barn. Her er en av dem med et mandelformet lurt smil. HistORisK Siden midten av 1990-tallet har millioner av kongolesere flyktet fra hjemmene sine for å unngå den væpnede konflikten mellom den kongolesiske hæren og ulike opprørsgrupper. Krigen er en av Afrikas blodigste og nærmere fem millioner har miste livet. Krigen er også blitt kalt «Afrikas verdenskrig». På et tidspunkt var syv naboland involvert i krigen. Situasjonen ble polarisert etter folkemordet i Rwanda i 1994, da militsgrupper som var ansvarlige for drapene på mer enn tutsier og liberale hutuer, trakk seg ut av Rwanda og inn i DR Kongo. Siden har de spredt frykt blant lokalbefolkningen gjennom terror og grove overgrep. I 2008 gikk konflikten i den østlige delen av DR Kongo fra fredsavtale til full krig og så tilbake til forhandlingsbordet. Men til tross for nylig inngåtte avtaler mellom kongolesiske myndigheter og opprørsgruppen National Congress for the Defence of the People (CNDP) og mellom Kongo og nabolandet Rwanda, er det lite som tyder på at man vil komme frem til en varig løsning på konflikten i nær fremtid. Regjeringshærens fortsatte offensiv mot den rwandiske opprørsgruppen Democratic Forces for the Liberation of Rwanda (FDLR) i Øst-Kongo fører til at den humanitære situasjonen forblir vanskelig og til tider desperat for sivilbefolkningen. Regionen har store naturressurser, og konflikten handler først og fremst om å sikre seg kontroll over disse. Både den kongolesiske hæren og CNDP, som består av kongolesiske tutsier, har kjempet om kontroll over naturressursene. I 2008 økte tallet på nye internt fordrevne. Til tross for fredsavtalen i januar var det, ifølge FN, minst som ble drevet på flukt det første halvåret. En opptrapping av konflikten førte til at ytterligere kongolesere flyktet mellom august og november FN anslo i januar 2009 at rundt 1,4 millioner er internt fordrevet i DR Kongo. To tredeler av disse befinner seg i Nord-Kivu. Til tross for tilstedeværelsen av FNs største fredsbevarende styrke, MONUC, utsettes sivilbefolkningen for grove overgrep, som seksualisert vold, kidnapping, tortur og drap. Kilde: Flyktningregnskapet 2009 GOma/ mugunga Goma ligger i Kivu provinsen i Den demokratiske republikken Kongo på grensen til Rwanda. Goma er provinshovedstaden og har hatt en kraftig befolkningsøkning de siste årene. Hver gang det bryter ut krigshandlinger i regionen flykter mange hit. Byen er ansett som det tryggeste stedet å dra til. Her er det både regjeringstyrker og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Mugunga er et område som ligger like utenfor byen, hvor det er flere flyktningleirer. alenemor: Judith er 29 år og har bodd i flyktningleir siden Hun har tre sønner og en datter på ett år. Datteren som hun bærer på ryggen er født i flyktningleiren. Hun er resultatet av en voldtekt - av menn i uniform - da hun og flere andre kvinner skulle hente ved utenfor leiren. «muzungu! muzungu!» «Hvite mann! Hvite mann!» Alle barna roper det samme og kommer løpende med et nysgjerrig blikk mot fotografen. 36 NR NR

20 NORGE I VERDEN Synes årets fredspristildeling blir pinligere og pinligere for hver dag som går. Kommer til å rødme og fnise meg gjennom seremonien 10. desember. ANNETTE TRETTEBERGSTUEN Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet FOTO: Stortinget % ASYLSØKERE HAR KOM- MET TIL NORGE HITTIL I ÅR (PER 31. OKTOBER). DET ER EN ØKNING PÅ 29 PROSENT SAMMEN- LIGNET MED I FJOR. KILDE: UDI ØKNING FRA I FJOR FLEST ASYLSØKERE FRA: AFGHANISTAN 3515 ERITREA 2277 SOMALIA 1632 STATSLØSE 1127 IRAK 1073 STORTINGET Den nye Utenriks- og forsvarskommiteen Høyres Ine Marie Eriksen Sørum er tildelt vervet som leder av Utenriks- og forsvarskomiteen i det nye Stortinget. LEDER Søreide, Ine Marie Eriksen FØRSTE NESTLEDER Hansen, Svein Roald ANDRE NESTLEDER Solhjell, Bård Vegar MEDLEM Ellingsen, Jan Arild MEDLEM Gitmark, Peter Skovholt MEDLEM Gustavsen, Laila MEDLEM Hansen, Eva Kristin MEDLEM Høglund, Morten MEDLEM Høybråten, Dagfinn MEDLEM Jensen, Siv MEDLEM Kristiansen, Ivar MEDLEM Myhre, Peter N. MEDLEM Myrli, Sverre MEDLEM Nordtun, Tore MEDLEM Pedersen, Helga MEDLEM Vedum, Trygve Slagsvold MEDLEM Woldseth, Karin S. H A SV FrP H A A FrP KrF FrP H FrP A A A Sp FrP USKYLDIGE OFRE : Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch hevder at israelske soldater skjøt og drepte 11 sivile palestinere, til tross for at de viftet med hvite flagg, under den tre uker lange krigen som ble innledet i romjulen i fjor. Fire av de drepte var små barn. Foto: Scanpix GAZA Norge vurderer krigsforbrytelser Tidligere i år anmeldte seks norske advokater, blant dem Harald Stabell, ti israelske ledere for krigsforbrytelser på Gaza. De ti anmeldte er Israels tidligere statsminister Ehud Olmert, tidligere utenriksminister Tzipi Livni, tidligere forsvarsminister Ehud Barak og syv militære sjefer. Anmeldelsen ble i november henlagt av Det norske nasjonale statsadvokatembetet. Vi er skuffet over henleggelsen, men glade for at vi har fått medhold i at det er rettslig grunnlag for å prøve saken i Norge, sier Harald Stabell. Det nasjonale statsadvokatembetet bruker først fremst manglende kapasitet som begrunnelse for henleggelsen. De sier det er for ressurskrevende å forfølge saken, når de anmeldte ikke har tilknytning til Norge eller oppholder seg i Norge. Statsadvokatembetet mener Norge kan, men ikke har plikt til å etterforske saken. Stabell er uenig i denne tolkningen av Genevekonvensjonen. Han mener at Norge har plikt til å forfølge saken, såfremt vi ville hatt en slik plikt dersom de anmeldte hadde tilknytning til Norge. Saken er klaget inn for Riksadvokaten som nå må ta stilling til om det skal åpnes etterforskning mot de ti. Richard Goldstone konkluderte i september med at det var begått krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene på begge sider under Gazakrigen. OVERREKKELSE: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tildelte i år Nansenprisen til avdøde senator Edward Kennedy for hans uttrettelige arbeid for flyktningers rettigheter gjennom mer enn 45 år. Foto: UNHCR INVOLVE YOURSELF Gir verden ansiktet Årets Involve Yourself-kampanje skal spre seg som ild i tørt gress og har et mål om å nå høyt bokstavelig talt. Involve Yourself gir ungdom en mulighet til å engasjere seg gjennom en interaktive kampanje, sier prosjektleder for Involve Yourself, Caroline Reinskou. Innholdet skal samles og sendes til betydningsfulle verdensledere, og kanskje også skytes ut i verdensrommet. En symbolsk handling for å presentere et sannere bilde av situasjonen på jorden enn den som ble sendt ut med Voyager-sonden i 1977, sier Reinskou. Les mer på www. involveyourself.com ASYL Stopp retur til Hellas NANSENPRISEN 2009 Kennedys enke mottok prisen Victoria Kennedy mottok Nansenprisen 2009 på vegne av sin avdøde mann. 28. oktober overrakte Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson og FNs Høykommissær for flyktninger, Mr. Antonio Guterres, årets Nansenpris til Edward Kennedys enke Victoria Kennedy i Washington. I en beveget tale takket enken for at Nansen-komiteen ønsket å hylle Edward Kennedys årelange innsats for mennesker på flukt. Edward Kennedy ble selv informert om Nansen-komiteens avgjørelse i juni, to måneder før han gikk bort 25 august. - Edward var beæret over å bli tildelt prisen. Han delte Fridtjof Nansens humanitære verdier og visjoner, sa Victoria Kennedy til et fullsatt Reagen Center i Washington. I følge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er den greske asylpolitikken inhuman og i strid med internasjonal lov. Asylsøkere blir holdt i overfylte og skitne fengsler eller tvunget til å leve på gata hvor mange av dem utsettes for trakassering og vold. Noen av dem blir deportert tilbake til Tyrkia uten at deres saker blir behandlet. Nå krever de, sammen med Amnesty Norge og Norsk Folkehjelp, at justisminister Storberget og regjeringen tar ansvar. Dette er helt uakseptabel praksis, sier Morten Tjessem, generalsekretær i NOAS. Så lenge Hellas ikke respekterer asylsøkernes grunnlegende rettigheter, bør ingen asylsøker sendes tilbake dit, sier Tjessem til Perspektiv. Tjessem mener det er åpenbart at Hellas bryter Flyktningkonvensjonen og EUs asyllovgivning. Til tross for dette, fortsetter Norge, Nederland og andre europeiske land å overføre asylsøkere til Hellas, fordi Hellas er det første landet asylsøkere har kommet til. Men Storberget ba i møte med organisasjonene om forståelse for at Norge ikke kan være alene med å stoppe returer til Hellas. Dette reagere Tjessem på. Vi kan ikke godta at mangel på en koordinert håndtering av denne utfordring blir brukt for å rettferdiggjøre menneskerettighetsbrudd, sier Tessem. 38 PERSPEKTIV PERSPEKTIV NR NR

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Bakgrunn: Kongos vonde historie

Bakgrunn: Kongos vonde historie Bakgrunn: Kongos vonde historie Kongo har i lange tider vært preget av konflikter og krig. Her får du en kort historisk oppsummering og en forenklet framstilling av bakgrunnen for dagens situasjon. Området

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

FLYKTNING 2007 REGNSKAPET ENNESKER På FLuKT over hele verden m ALT om

FLYKTNING 2007 REGNSKAPET ENNESKER På FLuKT over hele verden m ALT om FLYKTNING 2007 REGNSKAPET Alt om mennesker på flukt over hele verden Dette er flyktningregnskapet, en oversikt over flyktninger og internt fordrevne verden over, utgitt av flyktninghjelpen. I dag er rundt

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Kapittel 15: Konflikter og terrorisme

Kapittel 15: Konflikter og terrorisme Kapittel 15: Konflikter og terrorisme 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 268 276 I Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) internasjonal konflikt a)

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon 14. mars 2008 Pressemelding fra Fafo Feilslått bistand? Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon Fafo gjennomførte

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2008 REGNSKAPET. pris Kr. 150 ISBN 978-82-7411-183-4

FLYKTNINGREGNSKAPET 2008 REGNSKAPET. pris Kr. 150 ISBN 978-82-7411-183-4 FLYKTNINGREGNSKAPET 2008 FLYKTNING 2008 REGNSKAPET pris Kr. 150 ISBN 978-82-7411-183-4 9 788274 111837 Alt om mennesker på flukt over hele verden Dette er flyktningregnskapet, en oversikt over FLYKTNING

Detaljer

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn.

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn. Landsmøte 2015 Tittel: Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. Forslagsnr: 307 Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. 135 land har allerede anerkjent Palestina som egen

Detaljer

UTTALELSER FRA ÅRSMØTET

UTTALELSER FRA ÅRSMØTET 1 UTTALELSER FRA ÅRSMØTET NEI TIL RESERVASJONSRETT Østfold Arbeiderpartiet ber Stortinget avvise et forslag om at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise sine pasienter til abort. Kvinner som

Detaljer

Hovedpunkter 1999-2004

Hovedpunkter 1999-2004 Hovedpunkter 1999-2004 Det er til overmål klart fra den store mengden informasjon som ligger i Landmine Monitor Report 2004, at Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør enorme framskritt

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer UDIs VÅRSEMINAR 2011 Tema Barn på flukt Tale av Elisabeth Rasmusson - Sjekket mot fremføring Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer God morgen alle sammen. Tusen takk til Ida og UDI for

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås

Vannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås Åshild Kolås Vannmangel i Bangladesh: Samarbeid og konflikter i grenseoverskridende vassdrag Kampen omvannet Samarbeid eller konflikt? Verdens Vanndag Tirsdag 19. mars 2013 CIENS Peace Research Institute

Detaljer