laget med kjærlighet JULEGAVER 2012 KOMMER SNART... TILGJENGELIG I OKTOBER Ukentlige nyheter fra Parnters? Lik oss på: facebook.

Transkript

1 høsten 2012

2 Partners bladet høsten 2012 UTGIVER Partners Relief & Development VÅR VISJON Frie, fullverdige liv for barna i Burma. GRUNNLEGGERE Steve & Oddny Gumaer BIDRAGSYTERE Oddny Gumaer, Dave Ellem, Sonya Claase, Linda Busklein, Charis Peich, Laila Mariann Furunes, Elise Jore, Anne Sofie Elgseter, Jon Stavset, Ingebjørg Vesrum og Sunniva Vikan BILDER Ryan Roco, Tim Kelly, Nadine McGrath, Stephen Spurlock, Steve Gumaer, Charis Peich, Sacha Olson, Doro, Oddny Gumaer og Shan Voice REDAKTØR I-man Uyeda Layout OG design Sacha Olson og Sunniva Vikan Trykket i Norge Stiftelsen Partners Norge 2012 Tillatelse til å reprodusere stoff fra våre blad kan tilegnes hos: info@partnersnorge.org REGISTRERING Partners er en registrert stiftelse i Brønnøysundregisteret.Vårt organisasjonnummer er Partners er også en registrert hjelpeorganisasjon i disse landene: USA, Canada, Storbritannia, Australia, New Zealand og Thailand. FELTKONTOR Chiang Mai og Mae Sot, Thailand laget med kjærlighet JULEGAVER 2012 KOMMER SNART... ABONNEMENT Dersom du gratis ønsker å abonnere på bladet vårt, eller ønsker infromasjon om hvordan du kan støtte oss, ta kontakt på: Partners Norge Staffeldtsgate Oslo info@partnersnorge.no Giverkonto: Hvis du ønsker flere blad, ta kontakt med oss. Bibelsitat er hentet fra Bibelen - Bibelselskapets oversettelse. Bibelselskapet opplag Bokmål. FORSIDE "Byggesteinene som trengs for å gjenreise Burma er mange." ide Tim Kelly & Nadine McGrath FOTOGRAF Charis Peich TILGJENGELIG I OKTOBER KALENDER 2013 FORHÅNDSBESTILLING: TRYKKINGEN AV BLADET ER SPONSEt AV: Ukentlige nyheter fra Parnters? Lik oss på: facebook.com/partnersnorge 2 PARTNERS NORGE / Høsten 2012

3 FOR ORD ET NYTT STED "Bare fordi landet vårt blir mer demokratisk betyr ikke DET at vi ikke er fattige lenger. Vennligst ikke slutt å hjelp oss! " Jeg besøkte nylig Rangoon. Det at jeg faktisk var der, med et ferskt visum i passet mitt, og var i stand til å ha en uhindret samtale med prodemokratiske ledere, beviste at noe hadde endret seg i Burma. På fortauene hang det plakater med Aung San Suu Kyi, og forsidene i lokalavisene fortalte om hennes aktiviteter med bilder og fete overskrifter. Jeg lastet ned nettsider som er kritiske mot regimet med en forventning om at de skulle være blokkert, men alt var åpent. Jeg var positivt overrasket. I flere dager møtte jeg mennesker som alle bekreftet det vestlige media har rapportert: Det skjer positive endringer i Burma. Deretter tilføyde de: Men det er fortsatt lang vei igjen før vi har demokrati. Som en av de pro-demokratiske lederne uttrykte det: «Du vet, vi snakker alle om demokrati, men ingen av oss vet egentlig hva det betyr. I 60 år har diktatorer styrt landet vårt. Ingen av oss vet hvordan vi oppnår ekte demokrati. Vi trenger hjelp til å forstå det. Noen tror at demokrati betyr å få alt du ønsker. Vi trenger å gi dem kunnskap til å forstå at det ikke nødvendigvis er slik. En etnisk leder utfordringene våre aldri vært større, og det samme gjelder mulighetene våre. Når regimet sakte åpner dørene og lar organisasjoner som Partners jobbe lovlig i de mest nødlidende områdene av landet, vil den delen av jobben vår kanskje bli enklere. Vi kan få tilgang til de menneskene vi hjelper uten å måtte bryte loven! En hel nasjon ønsker å gå videre, og Partners er til stede, med kapasitet og mot til å hjelpe. Dette bladet vil gi deg et lite glimt av alt det Partners gjør for å være med og gjenoppbygge Burma. Vi vil også dele noen av utfordringene og frustrasjonene våre med dere. Håpet og bønnen vår er at du vil føle deg oppmuntret og utfordret av innholdet i det du leser, og de vakre og sterke bildene. Som en av de etniske lederne jeg snakket med sa: Bare fordi landet vårt blir mer demokratisk, betyr ikke at vi ikke er fattige lenger. Vennligst ikke slutt å hjelp oss! Vær så snill å hjelpe oss med å bygge opp Burma igjen! I løpet av de siste månedene har våre ansatte ofte blitt spurt: Er alt bra igjen i Burma nå? Er Partners sin jobb over? Er det noe igjen for deg å gjøre? Svaret på disse tre spørsmålene er: Nei, nei og ja. På mange måter har Oddny Gumaer 3

4 1942 JAPAN INVADERER BURMA 1945 BURMA BLIR FRIGJORT 1948 BLIR UAVHENGIG / BORGERKRIG BRYTER UT 1962 MILITÆRDIKTATURET BEGYNNER MASSEDEMONTRASJONER I HELE LANDET 1990 FRIE VALG NATIONAL LEAGUE FOR DEMOCRACY (NLD) VINNER MILITÆRJUNTA NEKTER Å GI FRA SEG MAKTEN 2007 SAFRAN-REVOLUSJONEN 10 MAI 2008 NY GRUNNLOV SIGNERT 7 NOV 2010 PARLIAMENTSVALG AVHOLDT UNION SOLIDARITY & DEVELOPMENT VINNER 13 NOV 2010 AUNG SAN SUU KYI FRIGITT ETTER 15 ÅR I HUSARREST 9 JUNI 2011 VÅPENHVILE I KACHIN STATEN BRUTT VOLD BRYTER UT / 75,000 INTERNT FORDREVNE 2 DES 2011 SHAN STATEN SIGNERER VÅPENHVILE AVTALE 13 JAN 2012 KAREN NATIONAL UNION SIGNERER VÅPENHVILE AVTALE 8 MAR 2012 KARENNI STATEN SIGNERER VÅPENHVILE 1 APRIL 2012 SUPPLERINGSVALG AVHOLDT NLD VINNER 43 AV 45 LEDIGE SETER 4 PARTNERS NORGE / Høsten 2012

5 Valget er gjennomført, Nobels fredspris er overrakt, og Aung San Suu Kyi reiser snart til USA for å motta enda en pris. For noen uker siden stod jeg på stand for Partners, og fikk spørsmål fra folk om alt er OK i Burma nå. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det er det men i dagens Burma er det like mye arbeid å gjøre som noen gang før. Det er avgjørende at vi fortsetter arbeidet med å bygge opp infrastrukturen innen helse, utdanning og landbruk, så folket selv kan bidra til at livene deres bedrer seg. I løpet av de siste årene har jeg besøkt begge sider av Thai-Burma-grensen. Det forandrer livet ditt å se alle disse tusener av flyktninger som klamrer seg til åssidene i en daglig kamp, å møte generasjoner av flyktninger som er født bak piggtrådgjerder. De er fremdeles flyktninger; landsbyene deres er fremdeles brent ned, familiene deres er fremdeles skilt fra hverandre, og de kan fremdeles bare håpe glimtvis, at livet skal bli bedre. I et land fylt med håp...er veien enda lang å gå Linda Busklein Partners startet i 1994 da et ungt par sto ansikt til ansikt med ei foreldreløs jente, - den umiddelbare konsekvens av en brutal krig i Burma. I løpet av årene som har gått, har vi utvidet arbeidet vårt til å møte både de akutte og de langsiktige behovene til menneskene som er berørt av den mest langvarige borgerkrigen i verden. Det er kommet rapporter om mange reformer i Burma det siste året, og dette gir oss håp om å nå målet vårt: «Forsonede samfunn som lever i fred.» Samtidig gjenstår mange utfordringer, og nye problemer har dukket opp. Omstendighetene endres ikke automatisk selv om en får en Nobelspris, men vi kan håpe. I sin første tale til parlamentet, etterlyste Aung San Suu Kyi en lov for å beskytte rettighetene til etniske minoriteter. Jeg håper Partners snart vil nå målene i det arbeidet de gjør. De sloss for en ekte forsnoning og for at lokalsamfunn skal kunne leve i fred. Mens vi med uforminsket styrke arbeider mot en ekte og vedvarende forandring, oppstår også nye utfordringer. Her er noen få eksempler: - Det siste året er ytterligere mennesker drevet på flukt i Arakhan- og Kachin-staten. Burmesiske helikoptre har skutt mot flyktninger som rømmer fra volden i Arakhan-staten, og fiendskap fortsetter i Kachin-staten. Flyktninger fra begge områder får avslag på søknader om flyktningstatus i både Bangladesh og Kina, og de må returnere til volden. - Til tross for våpenhvile i Karen-staten, fortsetter staten å konfiskere land. Vi har rapporter om at i én landsby er 3200 mål konfiskert, og landsbyboerne tvinges til å arbeide for hæren her. De har til og med konfiskert gravlunder. - På tross av en våpenhvile som ble signert i Shan-staten i januar 2012, pågår stadig angrep og trusler mot sivilbefolkningen. - Nye tvangsforflytninger har oppstått på grunn av veibygging i forbindelse med Asias største utviklingsprosjekt, Daewi dyptvannshavn. Konstruksjonsarbeid pga infrastruktur og veier er blitt startet opp før de så mye som har diskutert kompensasjoner til beboerne som tvinges fra hjemmene sine. Burma trenger helt klart fremdeles både nødhjelp og hjelp til langsiktige mål som kan komme befolkningen til gode. Når en sitter ansikt til ansikt med ofrene, er det lett å se at sårene ikke vil leges over natten. Militærets effektive ledelse og raske aksept av nye reformer, og den store interessen i å investere, skaper nye problemer som vi håper ikke blir ignorert eller oversett av verdenssamfunnet. - Linda Busklein er styreleder i Partners Norge. Hun forteller at hun trives i naturen. Dype samtaler gjør henne sterkere i troen, samtidig som hun lærer å kjenne og elske folket i Burma. 5

6 Sonya Claase VEIEN TIL GJEN OPP RETT ELSE Jeg skulle ønske du kunne være her sammen med meg når jeg snakker med en av våre venner fra Kler Lwee Htoo-distriktet i Karen staten. Han heter P doh K ney og er ansvarlig for fiskeridepartementet. Han er også leder for det nye prosjektet Eden* som Partners har startet. Vi snakker om hvordan livet til folket i landsbyene arter seg nå som karenfolket har skrevet under på våpenhvileavtalen med den burmesiske hæren. Han forteller at folket føler seg friere og mindre redd for hæren, men legger til at de fortsatt er mistenksomme og ikke helt våger å stole på situasjonen. Men karenfolket ønsker virkelig fred. Etter fredssamtalene i april, dro lederne for de ulike distriktene og lederne for bataljonene omkring til landsbyene og holdt folkemøter for å forklare våpenhvilen. Mens fredssamtalene pågikk, dro P doh K ney til den burmesiske hærens leir sammen med femti personer fra distriktet. Jeg spurte hvordan han opplevde turen.

7 P doh K ney, har du noen gang måtte flykte fra den burmesiske hæren? Han begynner å le, som alle andre rundt oss. Ja, utallige ganger Hvor mange ganger? (Han blir ukomfortabel, men ler igjen. Jeg kan virkelig ikke husker det mer enn førti ganger. (Jeg vet han har seks døtre. Den eldste er 14 år.) Hvis du ikke kan huske hvor mange ganger du har måtte flykte, hva med din 14 år gamle datter? Hvor mange ganger har hun måtte rømme fra den burmesiske hæren? (Han begynner å telle.) Omkring tretti ganger. Det betyr at du og barna dine har vært på flukt fra fienden hele livet. Likevel drar du inn i fiendens leir. Hvordan opplever du det? Selvfølgelig hater jeg den burmesiske hæren fordi det har vært vanskelig å være på flukt hele livet. Væpnede kamper og det å slåss mot hverandre løser ikke problemene i landet. Vi forstår at våpenhvile og politisk dialog kan skape en løsning. Dette var to av de tingene som gav oss styrke da vi gikk inn i burmesernes militærleir. Først ba vi sammen. Etterpå ble vi enige om at dette var den riktige måten å gå frem på. Nå har vi møtt den burmesiske hæren mange ganger på ulike steder i Kler Lwee Htoo distriket. Sammen har SPDC (den burmesiske hæren) og KNLA (den karenske hæren) ryddet bilveiene i Muthe Kyaukkyi distriktet for miner. Det er fantastisk! Men hvis kona og barna dine er alene på rismarkene og noen fra den burmesiske hæren går forbi, vil de da fremdeles bli redde? Nei, de vil ikke bli redde. (Jeg tror jeg hører feil, og må dobbeltsjekke. Men P doh K ney står på sitt.) De ville ikke blitt redde. Hva annet har endret seg for landsbyboerne? Det er lettere for dem å besøke familiene sine i landsbyer som er kontrollert av den burmesiske regjeringen uten å måtte risikere at familiemedlemmer blir arrestert. Noen familier gjenforenes etter 20 års adskillelse. Familier som ble tvangsflyttet til Yam Myo Aung kan endelig returnere til sin opprinnelige landsby og få rismarkene og husene sine tilbake, sier P doh K ney. Selv om lederne for distriktene er nølende uttrykker de alle tro på fredsprosessen og tar aktivt del i å gjennomføre den. Når de møter den burmesiske hæren, opplever de at alle uttrykker den sammen holdningen at fred er en nødvendighet for landet. Det er derfor det er mulig å snakke åpent om dette med de lokale offiserene. Likevel er de lokale offiserene redde for å uttrykke disse tankene videre til sine overordnede offiserer. Mange lokale forretningfolk som ønsker å investere i gullgruvene har kommet til området, men karenerne har avvist dem. Foruten å føle større frihet og mindre frykt, er det lite som har endret seg for de etniske gruppene. Det finnes fremdeles ikke noe helsevesen eller utdanningssystem, og landsbyene er fremdeles ekstremt fattige og uten mat. Dette er den første gangen Partners ikke sender nye nødhjelpsforsyninger til mennesker som er på flukt fra angrep. Det største behovet nå er å sikre tilgang på mat. Årene på flukt, ulike sykdommer og rovdrift på jorda har ført til alvorlig matmangel. Partners sitt nye prosjekt, The Eden Farms har stor betydning i området ettersom landsbyboerne kan begynne å tenke mer på å kunne forsørge seg selv og ikke bare på at de er flyktninger. Mange ønsker å starte sine egne økologiske jordbruksprosjekter slik at de kan ta vare på familiene sine. Ulike helse- og utdanningstilbud som støttes av Partners er fortsatt viktig i disse landsbyene. Til tross for at det er skapt større forståelse mellom folket og den lokale burmesiske hæren, er det ennå et stort behov for trygghet og personlig sikkerhet for folket. Flyktningleirene er der fremdeles, og folket ønsker dem fjernet. Det neste behovet er mat. År på flukt, og det faktum at den burmesiske hæren har brent matlagrene, har ført til alvorlig matmangel i områdene. ~Sonya Claase kommer opprinnelig fra Sør Afrika og er nå bosatt i Thailand sammen med sin karenske ektemann. Hun leder og koordinerer Partners sine prosjekter blant interne og For mer informasjon om Prosjekt Eden, se side ni. * 7

8 by Joyce Hazlett m e d e g n e o r d "GRUNNEN TIL At VI KOM HIT FOR Å StuDERe HELSE ER FORDI DET ER EN MANGEL PÅ LEGER OG HELSEARBEIDERE." Les helsearbeiderns egen historie på: EGNEORD.PARTNERSNORGE.NO 8 PARTNERS NORGE / Høsten 2012

9 FIKSE UTDANNING shan staten Vi utdanner lærere og hjelper til med å bygge opp en infrastruktur for utdanning. I mange områder går kun 4% av barn på skole. Vi jobber for å endre den statistikken. BRØNNPROSJEKT KAREN STATEN Det er enkelt. Vi ønsker å bygge brønner for å bidra til lokalsamfunns tilgang til rent vann. MENTAL "STYRKETRENING" KACHIN StateN Vi underviser i mental styrketrening for å hjelpe de over 50,000 internt fordrevne i Kachin flyktningleire, til å takle de utfordrende leveforholdene. PROSJEKT EDEN Karen StateN Dette nye bistandsprosjektet vil bidra til å forbedre ernæring og mattilgang til et av de fattigste områdene nord i Karen staten. Ved å benytte både veletablerte relasjoner og kunnskapen til lokalbefolkningen håper Partners å støtte disse marginaliserte gruppene med praktisk utdanning og utstyr til å starte langsiktig fikseoppdrett og dyrehold. I tillegg bruker vi moderne bærekraftig jordbruk som en erstatning til den tradisjonelle kutt-og-brenn jordbruket som er mye brukt i Karen staten. VI BEGYNTE MED FEM GÅRDSBRUK OG INNEN OKTOBER HAR 100 LANDSBYER FÅTT OPPLÆRING. 9

10 FIREDOBLE DIN GAVE I DAG! Gi en gave En sjenerøs giver har gjort det mulig å firedoble din gave! For hver person som blir fast giver gjennom AvtaleGiro (se baksiden) eller PayPal, og gir 200kr eller mer i måneden vil få sin første månedsgave firedoblet. Det betyr at din gave på 200kr blir til 800kr og får firedoblet påvirkningskraft. be i september Gå til og meld deg på e-post listen hvor du får daglig brev med andakt og eller bønneemner. hjelp bli med i konkurransen "HVIS DU FØLER DEG HJELPESLØS, HJELP NOEN." Aung San Suu Kyi Ha en innsamlingsaksjon og vinn en tur til Thailand eller en ipad. Del ideen din med oss på nettet. 30.PARTNERSWORLD.ORG

11 Russ Lade sliter med utfordrende kjøreforhold i Thailand. Russ ledet Mae Sotkontoret og er nå styremedlem i Partners Norge Tidenes første Løp for Livet avholdes i Norge. Stedet er Levanger og ca 100 mennesker deltok. Har du lyst til å være med å arrangere et løp? Ta kontakt på info@partnersnorge.no PARTNERS 10ÅR i Norge år med historie Ingen hadde vel sett for seg at det som startet helt i det små, med Steve og meg som unge, idealistiske hjelpearbeidere, skulle utvikle seg til en stor organisasjon som i dag hjelper flere hundre tusen. Allerede før Partners ble registrert som en hjelpeorganisasjon i Norge i 2002 hadde mange frivillige samlet inn penger og engasjert seg i arbeidet blant flyktningene fra Burma i noen år. Det første store prosjektet var en tombola som Lydia Pettersen arrangerte på Ytterøy i Nord Trøndelag ca i Der samlet de inn den største summen penger vi hadde mottatt fram til da: 7000 kroner. Disse ble brukt til å bygge Partners første klinikk, en malariaklinikk i landsbyen Noh Boh. I juni 2002 ble det første styret i Partners Norge samlet. På dette møtet var våre pionerer: Aashild Saursaunet, Tom Harald Edna, Steinar Husby, Ragnhild Sandstad, Sverre Sølversen, John Paddon, samt Steve og Oddny Gumaer. Som du kan se av bildene har det skjedd mye spennende. Her er i tillegg en kort oversikt over noe av historien*: 2002: Partners Norge blir registrert som en stiftelse i Norge. 2004: Familien Gumaer bor i Norge i ett år og knytter nye kontakter. Fotografen Trond Hattrem reiser til Burma med Steve Gumaer og lager en fantastisk fotoutstilling som får stor oppmerksomhet. 2005: Familien Løvrød fra Frosta flytter til Thailand. 2006: Familien Løvrød er tilbake og Øyvind Løvrød blir styreleder/ daglig leder på frivillig basis og får, med sitt store nettverk, hjulene til å rulle. Mange skoler, menigheter, organisasjoner og enkeltpersoner bidrar med støtte. 2007: Dialogkonferanse på Faldstadsenteret - fulle hus. 2009: Familien Gumaer flytter tilbake til Norge og Oddny Gumaer blir Partners Norges første ansatte som daglig leder. 2011: Sunniva Vikan blir ansatt som daglig leder og Oddny Gumaer går over i en internasjonal stilling. Menneskerettighetsrapport om forholdene i Kachin-staten blir lansert og kommer til og med på NRK. Og da var vi i 2012: Vi ser fram til hva ti nye år med Partners vil bringe. Situasjonen i Burma har forandret seg de siste to årene, men fortsatt (som man kan lese i dette bladet) er utfordringene mange og store. Gjentatte ganger får vi bekreftet at det er et stort behov for Partners og andre organisasjoner som oss i Burma i dag. Vi håper at våre givere fortsetter å støtte oss og vise oss tillitt. Oddny *VI har desverre ikke plass til å nevne alt og alle her og har derfor valgt å trekke frem noen få holdepunkter i Partners Norge sin historie Kjell Mange Bondevik og Oddny Gumaer under menneskerettighetsrapport-lansering på Faldstadsenteret på Levanger Oddny Gumaer holder appell på MiG Tautra. Festivalen en av Partners nære støttespillere. Steinar Albrigtsen og Monica Nordli har veldedighetskonsert for Partners. Her sammen med Frosta skole. 11

12 JA TAKK! Jeg vil bli fastigver og betale med AvtaleGiro. Mottaker: mottakers konto nr: Stiftelsen Partners Norge Ønsket trekkdato per måned: Ønsket beløp per måned: Belast min konto: Navn: Beløpsgrense per måned: 150kr 200kr 350kr 500kr Annet (spesifiser) Må være lik eller høyere enn månedsbeløpet. Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 3000,- per trekkmåned. Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen. (Partners sparer penger.) Mobil: Skjemaet sendes til: Partners Norge Staffeldtsgate Oslo Spørsmål? Ta kontakt på info@partnersnorge.no Adresse: E-post: Post nr: Post nr: Signatur: KID nr (fylles ut av Stiftelsen Partners Norge)