JUNI Toril Nag: - Norge har et lite tidsvindu for å utvikle fremtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.lederne.no JUNI Toril Nag: - Norge har et lite tidsvindu for å utvikle fremtiden"

Transkript

1 JUNI Ledernefamilien 1970-årenes konflikter ved Norsk Hydro Geografiske lønnsforskjeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010 Toril Nag: - Norge har et lite tidsvindu for å utvikle fremtiden

2 Om Lederne Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. I jubileumsåret 2010 har over ansatte i vel bedrifter valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger. Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan 2010 nr 3 uke 37, nr 4 uke 48 Opplag : Layout : Norsk Kunde og Medlemsutvikling Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) Annonser, Innstikk/bilag Norsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: Tlf: Innhold 3 Leder 4 Lederne miks 6 Lederne 100 år Sørlandet skiller seg ut når det gjelder likestilling 15 Sjekk forsikringene 16 Norge må bruke hodet 20 -"Kielland" må ikke glemmes 22 Hovedpoenger fra lønn i Norsk Ledelsebarometer 2010? 24 Lederlønn varierer stort fra fylke til fylke 24 Dramatisk fare for fall i sysselsetting og velferd 28 7 tips til å lage bedre presentasjoner 30 -Do you know your people? Do you love your people? 32 Hvilke sannheter har du om det å forandre deg? 34 Rettigheter, pålegg og ansvar 36 Nytt fra Lederne 49 Leserinnlegg 50 Marmorbyen Washington, DC 55 Veien mot 3-D LEDER Klar for krasjlanding? Diskusjonene om vi ikke åpner områdene i nord, vil omstillingene bli smertefulle. Det finnes hvorvidt Lofoten og andre olje- og gassforekomster andre steder i verden som fremstår som Vesterålen skal åpnes mer attraktive enn norskekysten, for både norsk og utenlandsk industri. for petroleumsaktivitet har blitt kraftig aktualisert den siste tiden. Mens noen av oss er sokkel, vil det trolig bli vanskelig å holde på sterke miljøer her i landet. Hvis ikke norske myndigheter er tydelige på at man ønsker å satse på norsk bekymret for at det blir for lite olje og gass i årene som kommer, har SV tatt turen ut på plenen igjen og mener at vi skal runde av oljealderen ECON-rapporten som Lederne nylig har fått utarbeidet viser at aktiviteten snarest råd. Det er underlig at de som er mest opptatt av gode velferdsordninger står i fremste rekke for å rive grunnlaget vekk under dem. Vi Oljedirektoratet justerte ned sine konservative prognoser for olje- og knyttet til utbygging i nord kan utløse enorme ringvirkninger. Selv om som setter pris på at Norge har oljen og alt den gir oss av arbeidsplasser og gassforekomster nylig, snakker vi likevel om gigantiske ressurser. Dette er velferd bør våkne opp og spenne setebeltene. Den norske oljealderen kan ressurser som vil utløse industri og arbeidsplasser i stort omfang. I selve fort få en krasjlanding. utbyggingsfasen snakker vi om årsverk. Og totalt for hele petroleums- og leverandørindustrien kan det utløses årsverk eller Jan Olav Brekke, forbundsleder årsverk hvert år de første årene. I tillegg kommer all annen næringsvirksomhet. Bedre infrastruktur på land i Nord-Norge, bedre beredskap Lederne har fått utarbeidet en ECON-rapport som viser konsekvensene av til havs og tusenvis av nye arbeidsplasser vil gjøre at hele Nord-Norge vil redusert aktivitet på norsk sokkel, samt hvilke næringsmessige konsekvenser en åpning av Lofoten og Vesterålen kan gi. Det er ingen tvil. Den merfest oppsummerer man med at det var 400 bedrifter i Nord-Norge tjene på denne satsingen. I kjølvannet av Snøhvitutbyggingen i Ham- norske oljealderen har allerede nådd toppen, uavhengig av hva som skjer i som bidro som leverandører. De lokale ringvirkningene ble større enn noen Nord-Norge. Fra 2020 vil nedbyggingen av norsk petroleumsindustri starte prognoser tilsa. for alvor. Tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten vil bli nedlagt, staten vil miste enorme inntekter og velferdsordningene våre vil komme under Miljø er naturlig nok et viktig tema i sårbare områder. Lederne organiserer press. Åpning av Nordområdene for olje og gass kan sørge for at vi får en svært mange medarbeidere som leder oljeoperasjoner på norsk sokkel. Vi mykere landing, og ikke en krasjlanding. vet hvor strenge miljø- og sikkerhetskrav som stilles for å drive oljeaktivitet til havs. Disse kravene skal selvsagt være i verdensklasse når områdene ECON-rapporten viser at petroleumsnæringen står for 25 % av verdiskapingen i Norge i dag. Vi har arbeidsplasser i næringer som er pe- norsk oljehistorie ikke har gitt dramatiske miljøkriser. Olje fra norske utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes. Vi skal også huske at 40 år med troleumsrelatert i Norge av disse er direkte relatert til aktiviteten installasjoner utenfor kysten vår har enda ikke drevet i land og gjort skade. på norsk sokkel. I 2009 produserte man 4 mill oljeekvivalenter daglig. I 2030 vil produksjonen ligge på under 2,5 mill. Nedgangen vil være bratt Spørsmålet blir til slutt om norske politikere evner å skjære gjennom og fra om lag I takt med mindre produksjon på norsk sokkel forventer åpne Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning og for leteboring? man at antallet årsverk relatert til norsk sokkel vil gå ned med frem Om bare få år kan det bli tøft å være norsk politiker som ser at inntektene til Det er dette som er de kaldeste og hardeste faktaene om slutten fra olje- og gassindustrien begynner å falle bort og at arbeidsplasser langs på den norske oljealderen hvis vi ikke gjør noe for å dempe fallet. hele norskekysten forsvinner. De som står i fremste rekke og sier nei til videre utvikling, har et vesentlig ansvar for å peke på alternativene for hva Det er på tide at Nord-Norge får ta del i petroleumseventyret - et eventyr Norge skal leve av i fremtiden. Jeg håper vi slipper å oppleve krasjlanding som skal leve i tett sameksistens med både fiskeri, havbruk og reiseliv. og at vi heller kan åpne et nytt kapittel som heter petroleumseventyret i Det haster å gi klarsignal for åpning av Lofoten og Vesterålen. Jo lenger vi nord. venter, jo mer kompetanse og erfaring vil forsvinne fra næringene. Og hvis Forsidefoto: Alf Ove Hansen Lederne JUNI

3 Slik er sjefen din Den direkte nordlendingen, den lite aggressive trønderen og den kalde, selvsikre Oslo-lederen. Det er store regionale forskjeller på norske ledere, hevdes det i en ny doktorgradsavhandling, ifølge Dagens Næringsliv. Lederne fra Vestlandet er i likhet med nordlendingene ganske direkte, mens de i innlandet gjerne går rundt grøten og pakker inn budskapet, hevder Gillian Warner-Søderholm. Lektoren ved Handelshøyskolen BI har spurt 710 norske ledere om hvordan de oppfatter forskjeller i forretningskultur, samt gjort dybdeintervjuer. Det er farlig å ikke forberede deg til møter med folk som du tror er veldig lik deg selv, sier hun til DN. - Nordmenn gir for gode referanser Derfor skal du heller ikke sette for stor lit til det som blir sagt, mener Adecco-direktør. - Det er en tendens i næringslivet til at man skal være litt for snille som referanser fordi man vil tidligere ansatte godt. Men det er veldig dumt å gi feil informasjon om en tidligere kollega, det skader bare alle parter, sier Eilif Solem, administrerende direktør i Manpower Professional Executive til E24. Mister verdi Guri Larsen, direktør i Adecco Select er helt enig med Solem. - Ja, og det er derfor man ikke kan sette så stor lit til det som blir sagt og at referansen ikke har så høy verdi som mange tror den har, sier Larsen til E24. - Det kan være at lederen ønsker vedkommende ut av stillingen, og gir uforholdsmessig gode referanser for å bli kvitt den ansatte. Eller bare ønsker å være hyggelig mot en tidligere kollega og rett og slett blir for snill. Det er derfor viktig å sjekke flere referanser, og ikke bare nøye seg med en eller to. I FOKUS via dn.no via e24.no Kvinner vegrer seg i forhandlinger Kvinner er redde for å bli straffet hvis de for pågående i lønnsforhandlinger, viser amerikansk studie. Hvorfor tjener kvinner mindre enn menn? Kvinners tanker om at de kan bli straffet for å forhandle aktivt på egne vegne er én faktor, viser en ny studie fra Emily T. Amanatullah ved University of Texas og Michael W. Morris ved Columbia University. Forhandlingseksperimenter de har gjort viser at kvinner tror de vil bli straffet hvis de blir opplevd som for pågående eller krevende. Dette gjelder hvis de forhandlet sin egen lønn, men ikke hvis de forhandler på vegne av en venn. Studien viste for øvrig at kvinnene startet på et lavere nivå når de forhandlet eget lønn enn når de forhandlet på vegne av andre, skriver Harvard Law School i sitt nyhetsbrev om forhandlinger. I nyhetsbrevet vises det til andre studier som viser at kvinners frykt for å bli straffet etter forhandlinger kan være reell. Slik takler du streik Rollen som sjef kan være svært krevende for mange i streiketider. - Det er mye man skal være oppmerksom på og slike arbeidskonflikter er en stor utfordring når du er en del av ledergruppen, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne til E24. Mange ledere er usikre på hvordan de skal forholde seg til streiken. - Både i forkant og når konflikten er en realitet, så øker det helt klart med henvendelser fra våre medlemmer som lurer på hvordan de skal håndtere dette, sier Brekke. - Inndra mobiler LEDERNE MIKS via ukeavisenledelse.no Jusprofessor og streikeekspert Henning Jakhelln sier at det er flere ting man bør være klar over som bedrifsleder når streiken først er et faktum. - Alt som heter mobiler, firmabiler, laptoper og annet som brukes til å utføre arbeidet kan arbeidsgiver kreve at blir innlevert. Og selvfølgelig skal ikke arbeidsgiver utbetale lønn dersom ansatte går ut i streik, sier Jakhelln til E24. via e24.no Flere ledere mener eldre bør sies opp før yngre, og eldre havner bakerst i søknadskøen: #ledelse- 15. mai Gode ledere heier på sine medarbeidere - får motiverte medarbeidere og gode resultater. #ledelse mai 6 tips om hvordan du gjenkjenner og håndterer forsøk på manipulasjon: #ledelse tilbød generelt tillegg på 1,5 % - Beskylder organisasjonene for manglende økonomisk forståelse - Brudd i sokkel: mai Norsk lederlønn: Akershus og Rogaland på topp, Oppland og Hedmark på bunn mai - DU velger selv det livet DU vil leve. Ikke tro du er syk selv om du våkner sengeliggende om morgenen! apr - Do you know your people? Do you love your people? (Mor Teresa foran flere hundre businessledere). Mest virkningsfult om lederskap apr Why Social Sharing Is Bigger than Facebook and Twitter apr Vanskelig for ledere å få venner på Facebook (ihvertfall i Sverige): Konsekvenser av mulig nei til boring i nord: lederne.no/article.php?arti cleid=1530&categoryid= apr POLLING Planlegger du å delta på en eller flere av Ledernes konferanser og kurs denne våren? Ja 56% Nei 27% Usikker Følg oss på twitter: fra lederne.no Opplever du at rapporteringsrutiner styrer stadig mer av din ledertid? 17% Antall stemmer: 86 ja 75% nei 25% Antall stemmer: 72 Prisliste NA Annonsepriser fra 1. januar Adressen 2008 din kan påvirke lønnen Glem forskjellene mellom menn og kvinner. Det er hvor du bor som betyr noe. Det er store geografiske forskjeller i norske lederlønninger, viser en fersk undersøkelse gjennomført av organisasjonen Lederne. Akershus på topp - Mens ledere i Akershus i snitt tjener kroner i året, tjener ledere i Hedmark, nabofylket, kroner. Differansen på kroner utgjør en forskjell på hele 27 prosent, sier kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov i Lederne til NA24. Undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer er utført blant 3460 ledere og mellomledere over hele landet. Større konkurranse Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener lønnsforskjellene i stor grad skyldes konkurranse om arbeidskraften i de større fylkene. - Målingene våre avslører at de mest befolkningsrike fylkene huser Norges best betalte ledere, sier han til pressenytt.no. Stor bedrift - høyere lønn Undersøkelsen avdekker også en klar tendens til at lederlønningene øker i takt med bedriftens størrelse. Lederlønnen i en bedrift med 1-10 ansatte ligger i snitt på kroner, mens en leder i en bedrift med over 1000 ansatte i snitt tjener kroner i året. Brekke mener at det er en naturlig sammenheng mellom bedriftens størrelse, hvor den ligger i landet og hva lederen tjener. LEDERNE I MEDIA 6. mai ANNONSE Formater Pris Info Plassering Visning Unike Maks kb (Tall i 1000) (Tall i 1000) Dominans ROS 768x150, 180x500, 468x øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47/format PRIVATwww.dn.no Skyskraper ROS 180x øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47 Netboard ROS 468x øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47 Mandag 4. januar 2010 Superboard 768x600, 768x400 kr per dag UKE 1 forsiden NR. 2 Årg /dag 100/dag 47/format Løs salg kr. 25 Fast stolpe_1 100x130 kr per uke v.marg le se re alle hver sider dag 300/dag 130/dag 20 Fast stolpe_2 100x130 kr per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20 Søkeboks 270x65 kr per uke alle sider, topp 300/dag 130/dag 20 Søkestripe 754x30 kr per uke alle sider 300/dag 130/dag 20 Knapp_1 180x150 kr per uke (en av fire) forside 900/uke 300/uke 20 Forsideknapp 160x40 kr per mnd forside 900/uke 300/uke 20 Børsknapp 160x40 kr per mnd børs 300/uke 100/uke 20 Jeanette Dyhre Kvisvik i Liquid Mobile Barcodes lokker mobilkunder med Dagens rabattkuponger på sms. Næringsliv. Side 8-9 Nyheter 4 file:///z /annette.sand.doerum_bak/dokumenter2007/annonseweb/annonseweb/na24/nye%20sider/prisliste_na24_2008.html (1 of 3) [ Uten riks 09:26:00] 16 Privat 22 Før Børs 29 Et ter børs 32 SIDE 4-5 LEDERNE MIKS Valutasmell på april Sagamareritt: 22. april Eirik Solli og kona dro til Island ifjor høst. Ekteparet fikk Last ned dokumentet som.pdf valutasjokk Frykter jobbras (høyreklikk uten og velg 'lagre Lofoten mål som...") - på kredittkortregningen. jobber borte uten - Det er snakk om å unngå krasjlanding i norsk boring Side i nord kroner oljeindustri, mener fagforeningstopper. Lederne frykter for velferden hvis regjeringen De beste fondenesier nei til oljevirksomheten i Lofoten og De sitter og peker i en stor blå rapport med en Vesterålen. mengde ØKER MEST skarpt Nordmenn nedadgående grafer. mest redd for vold og krim Organisasjonen Lederne la i dag frem en Fagforeningstoppene Norvald P. Holte og Per rapport fra rådgivningsselskapet Econ-Pövry. Helge Ødegård Én i organisasjonen av Lederne syv har Rapporten tar for seg konsekvensene av å si ja fått analysebyrået Econ Pöyry til å regne på eller nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Ser skrekkscenariet: millionmarked vil gå tapt på i årene fremover dersom oljeindus- Organisasjonen organiserer arbeidstagere i Hvor mange arbeidsplasser som bekymret for sms-rabatt trien ikke får tilgang til nye leteområder, skriver ledende og tekniske stillinger i petroleumsindustrien. økonomien Krim topper: I en undersøkelse Stor pågang foretatt for NHO sier bare 15 prosent at på Grafene nettgambling viser de at er bekymret for av en økonomisk krise. arbeidsplasser Rapporten konkluderer med at norsk petroleumsindustri har nådd toppen og at hele Vold og krim topper bekymringslisten. trolig vil være Oljeredning: tapt innen I Norge tar man Innen for Side vil gitt at oljepengene vil redde oss ut av «OLJEPENGENE». «STATEN». «OLJEN». Nordmenns bekymrings- Oljepenger skaper Nordmenn tror at halvparten av enhver norske situasjon, oljearbeidsplasser sier NHO-president være trygghet, mener professor Ola H. Grytten ordner opp, mener uting, mener NHO- velferdsstaten arbeidsplasser løshet kan være en kan gå tapt i årene som kommer. Paul-Chr. Rieber. ved Norges Handelshøyskole. Øverenget. Rieber. filosof Einar president Paul-Chr. forsvunnet. - En utbygging av nordområdene vil være helt - Vi er bekymret. Utviklingen er mye mer nødvendig for å forhindre en kræsjlanding for BDO NORAUDIT dramatisk enn journalister og politikere har norsk petroleumsindustri. Uten utsiktene til HAR BLITT TIL BDO fått med seg, sier Per Helge Ødegård, som er utvinning av ressursene i nordområdene kan Vi endret navn fra 1. januar For mer hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil. informasjon, se: tusenvis av norske arbeidsplasser bli nedlagt, Hovedsponsor for langrenn er BDO samarbeider med Petter Northug jr. - En av verdens råeste skiløpere staten vil miste enorme inntekter og velferdsordningene våre vil komme under press, sier Het potet Utspillet fra Lederne kommer midt i den forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne. politiske sluttstriden om hvorvidt oljeaktivitet ved Lofoten og Vesterålen kan tillates. Innad i Han peker på at petroleumsnæringen står for 25 regjeringen er spørsmålet betent, med SV som prosent av verdiskapingen i Norge. kategorisk motstander, Sp som skeptiker og Ap som splittet tilhenger. «Rapporten fra ECON viser at aktiviteten på norsk sokkel vil reduseres kraftig fremover, særlig Ifølge Econ-rapporten vil Lofoten-utbygginger fra 2020 og utover. Det vil bli dramatisk for kunne gi mellom 3000 og 8000 varige arbeidsplasser, i tillegg til rundt årsverk i tap av arbeidsplasser, vi mister store inntekter store deler av det norske samfunnet. Vi får stort anleggsperioden. til staten og velferdsordningene våre kommer under press», skriver Lederne i en kommentar. - Det er snakk om å dempe fallet, og unngå krasjlanding i norsk oljeindustri, sier Ødegård. Foto: Christian Hatt Nytt kommentarsystem på lederne.no Vi har nå utviklet muligheten til å kommentere på utvalgte artikler på lederne.no. Du kan legge inn helt anonyme kommentarer, eller du kan velge å logge inn, for å identifisere deg, med Facebook eller Twitter konto. Vi vil gjerne høre dine meninger eller synspunkt på det vi skriver om. Sjekk listen Side Lederne JUNI Foto: Trond Sørås

4 Lederne 100 år Ledernes første 100 år skal feires i byen der den ble grunnlagt i 1910, Bergen. (Foto: Bergen Tourist Board / Willy Haraldsen) Ledernes jubileumsmiddag blir i Håkonshallen (helt t.v.). Her sammen med Rosenkrantztårnet og Fløybanen. Foto: Bergen Tourist Board / Oddleiv Apneseth. Fra kontrollrommet til salpetersyrefabrikkene på Herøya, årenes konflikter Ledernes forbundsstyre har nå sendt ut invitasjonene til jubileumsmiddagen i Håkonshallen i Bergen kvelden 17. september Jubileumsmiddagen er bare en del av alt som skjer i Bergen disse dagene: ved Norsk Hydro Ledernes kongress arrangeres fredag 17. september i Bergen. Innkalling med sakspapirer sendes ut til kongressdelegatene i juni måned. Samme dag blir det kransenedleggelse på graven til forbundets grunnlegger, C. Jensen, på Møllendal kirkegård i Bergen. Torsdag 16. september lanseres vår jubileumsbok på et frokostseminar. Samme dag arrangerer Lederne og NHO ledelseskonferanse med mange viktige samfunnsaktører som innledere. Påmelding til disse to arrangementene starter i juni måned. Dette blir med andre ord en enestående anledning til å delta på faglige seminarer i en sosial og historisk setting. Mer informasjon og påmelding til alle arrangementene skjer på Følg med i nyhetsmailene og på Allerede siden 1920-årene synes Lederne (daværende Norsk Arbeidslederforbund - NALF) å ha hatt problemer med å få et definitivt fotfeste innen Norsk Hydros virksomheter. På den tiden Arbeidslederavtalen ble forhandlet fram, inngikk forbundet samtidig en separat avtale med bedriftens anlegg i Glomfjord og på Herøya, Notodden og Rjukan. I første halvpart av 1970-årene skulle en av disse virksomhetene bli utgangspunktet for den kanskje mest tilspissede konflikten i forbundets historie. døden i 1980, overtok den da 44 år gamle Tekst: Yngve Nilsen (utdrag fra den histo- Larsen som leder. riske delen av Ledernes jubileumsbok Balansekunstnerne, som lanseres i september 2010). Arbeidslederforbundet hadde på det tidspunktet nylig fått en ny lederduo, formannen Harry Simonsen fra Thunes Mek. Verksted og nestformannen Gunnar J. Larsen fra M. Peterson og Søn A/S i Moss. Sistnevnte hadde altså bakgrunn fra den bedriften hvor sosiologen Lysgaard i sin tid hadde hentet sine eksempler på arbeidslederens vanskelige stilling. Da Simonsen avgikk ved Larsen hadde bred erfaring fra organisasjonslivet. Han hadde blant annet sittet i Moss bystyre for Arbeiderpartiet, men valgte å gi avkall på en politisk karriere til fordel for sitt verv i NALF. Han ledet forbundet fram til midten av 1990-årene, og satte et tilsvarende preg på det som tidligere formann Hansen hadde gjort i mellom- og etterkrigstiden. Det er ellers liten tvil om at Larsens engasjement var avgjørende for at forbundet førte striden ved Norsk Hydro med full styrke, og for at striden på lang sikt falt ut til NALFs fordel. For øvrig lå stridsspørsmålene ved Norsk Hydro i en direkte forlengelse av utviklingen det foregående tiåret. For det første, fremhevet Arbeidslederforbundet, var denne bedriften en pådriver for systemet med selvstyrte grupper, noe som i sin tur lå til grunn for at den førte en utjevningspolitikk mellom arbeidere, funksjonærer og arbeidsledere. For det andre var konflikten en direkte følge av at forbundet hadde begynt å organisere tekniske funksjonærer, som i sin tur var knyttet til automatisert produksjon og regulering. I 1965 og 1966 startet Norsk Hydro ammoniakkfabrikker på Herøya bedriftens første steg inn i petrokjemisk industri. Driften av de nye fabrikkene ble styrt fra store kontrollrom, Lederne JUNI

5 Lederne 100 år med lysende paneler og tv-skjermer. De ansatte ved disse sterkt automatiserte enhetene fikk betegnelsen kontrollrom- og maskinvakter. Ingen hadde hatt denne typen arbeid før. Tilhørte de den betrodde gruppen av tekniske funksjonærer som var føyd inn i arbeidslederavtalen, eller tilhørte de den kategorien funksjonærer som ble omfattet av LOs avtaleverk? I 1969 og 1971 forhandlet NALF om en avtale for sine medlemmer blant Norsk Hydros kontrollrom- og maskinvakter. Ifølge forbundet skal det ha dreid seg om nærmere hundre personer. Via riksmeglingsmannen la arbeidsgiversiden fram et forslag som ville gi samme vilkår som LO-forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund hadde for sine åtte ti medlemmer i tilsvarende stillinger. I 1971 brøt forhandlingene sammen, og NALFs medlemmer ved Herøya truet med streik. I denne omgang ble det avverget, etter oppfordring fra bedriften og arbeidsgiverforeningen. I 1972 og 1974 lyktes det så forbundet å komme fram til avtaler som begge parter var fornøyd med. LO hevdet at de gunstige forhandlingsresultatene for NALF var uforenlige med andre avtaler som var inngått med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, men dette ble avvist av Arbeidsretten. Forbundet hadde vist seg handlekraftig og forsvart den frie forhandlingsretten som var I 1975 ble det alminnelig kjent at en del av de ansatte på Herøya ville bli flyttet til Norsk Hydros nye petrokjemiske anlegg på Rafnes. På det nye arbeidsstedet ble det omkamp om å organisere kontrollrom- og maskinvaktene. LO opprettet da et nytt forbund, Norsk Olje- og Petrokjemiske Fagforbud, NOPEF. Oppslutningen om NOPEF og NALF ved Rafnes ble omtrent like stor, men sistnevnte hadde en sterk overvekt blant de såkalte prosessteknikerne. blitt knesatt ved Lex Askim omkring 25 år tidligere. Ved inngangen til 1980-årene kunne dessuten Larsen avlive spådommen om at forbundets medlemsgrupper ville bli overflødige og forsvinne: Det kan [ ] konstateres fra vår side og det med støtte fra en rekke hold, at det så langt vi inn i fremtiden kan skue vil være plass for arbeidsledere og tekniske funksjonærer og at deres oppgaver med tilhørende ansvar og myndighet vil være mange og store innenfor bedriftene. Våren 1976 forhandlet NAF (nåværende NHO) og Norsk Hydro med de to arbeidstakerorganisasjonene parallelt. LO-forbundet aksepterte et tilbud på en økning på tre prosent for alle arbeidstakere, som var forankret i den såkalte Kleppe-pakken og kombinerte lønnsoppgjør. NALF avviste dette svært sentraliserte og kollektivt orienterte pålegget. 9. august 1976 gikk 127 av forbundets medlemmer ved Rafnes ut i streik, og i september samme år ble streiken utvidet med 130 medlemmer ved ammoniakkfabrikkene i Porsgrunn. Senere ble det varslet om å trappe opp streiken til å omfatte Norsk Hydros fabrikker i Porsgrunn, Rjukan, Notodden, Glomfjord og Karmøy, noe som ville fått store samfunnsmessige konsekvenser. Kanskje noe ironisk var virksomheten til Einar Thorsrud, en av den tradisjonelle arbeidslederens farligste fiender, noe av bakgrunnen for at arbeidslederne på ny ble ansett som en viktig brikke. Hans arbeidsforskning lå i betydelig grad til grunn for Arbeidsmiljøloven fra Denne inneholdt riktignok bestemmelser om bedriftsdemokrati som NALF fant problematiske. Samtidig innebar de nye kravene til sikkerhet og arbeidsmiljø et større ansvar og krav til kompetanse for alle typer ledere. Dermed ble de også viktigere. Allerede fra 1976 deltok NALF i organisering av kurs i vern og miljø. Denne virksomheten brakte blant annet forbundet i et samarbeid med de to sterke organisasjonene Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO). Men det som i aller størst grad ga ny giv for NALF i 1980-årene, var fremveksten av norsk Konflikten endte med oljevirksomhet. tvungen lønnsnemnd i midten av oktober, og vilkårene ble omtrent som arbeidsgiversidens tilbud. Hos forbundet blir imidlertid saken husket som en aksjonsmessig suksess: Vårt Forbund samlet hadde på en imponerende måte markert Faksimilie av jubileumsboken Dette er et utdrag fra jubileumsbokens historiske kapittel. Boken lanseres i løpet av jubileumsdagene i Bergen. Forbundsstyret har vedtatt at alle medlemmer skal få en kopi av boken. Den sendes derfor ut sammen med Magasinet Lederne seg som en arbeidstakerorganisasjon 3/10 i midten av oktober med stor gjennomslagskraft og oppslutning fra sine medlemmer om rettmessige krav som det står stor respekt av. Ekstremlederen Ledernemedlemmet Tova Kjæmpenes er ekstremlederen for 140 ansatte på servicesenteret ved Førde Sentralsjukehus. Fra konflikten på Herøya Lederne JUNI

6 Lederne 100 år Tova Kjæmpenes startet som helsesekretær, nå er hun sjef for 140 ansatte. Med hang til ekstremsport og anlegg for prøyssisk jerndisiplin har hun som neste mål å bli toppsjef. Det første hun skal gjøre da, er å sette seg ned med rengjøringspersonalet. Tekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes jubileumsbok Balansekunstnerne, som lanseres i september 2010) Foto: Ingrid Harboe Se her, sier Tove Kjæmpenes og bøyer seg ned. Hun fisker opp en slank, veskevennlig bok med tittelen God Lean Ledelse. Denne leser jeg nå. Sjefen for servicesenteret ved Førde Sentralsjukehus snakker fort, og med sunnfjorddialektens karakteristiske rulle-r. Lean ledelse? Toyota-modellen. Fokus på prosessorientert tilrettelegging, sier Kjæmpenes.? Standardisering av arbeidsoppgavene. Det er noe jeg holder på å innføre hos oss. Vi skriver ned instrukser for alle arbeidsprosesser. For eksempel hva som skjer når en pasient registrerer seg hos oss, hvilke beskjeder som går hvor, hva slags dokumentasjon og prosesser det utløser, hvilke andre avdelinger som involveres, og så videre. Flytskjema, pasientflyt! Vi skal tåle at to tredeler blir syke av svineinfluensa. Ingen skal lure på hva som skal gjøres. På denne måten er det også lettere å bytte ut folk? Ja, det høres kanskje brutalt ut, men sånn er det. Og så vil jeg bli kvitt ekstraarbeid. Er det noe Tova Kjæmpenes ikke har tid til, så er det tungvinte arbeidsrutiner. Hun forklarer hva hun mener, og liksomtegner i bordplaten foran seg. Naboen min har en parkeringsplass her, bak en fjellknatt der Hun tegner knatt og parkeringsplass og drar fingeren i en bue. Der er bilen. Hvis naboen min parkerer med fronten ut, så må hun kjøre fram i en bue, deretter rygge, for så å kjøre i en bue igjen før hun kan komme ut. Men hvis hun parkerer med fronten inn, kan hun bare rygge og kjøre rett ut. Ser du! Det er sånne ekstra sløyfer jeg vil kvitte meg med. Har du nevnt dette for naboen? Ha ha, nei. Men det er like før. Men jeg har brukt eksempelet for folk i ledergruppen min. Da skjønner de hva jeg mener. Klokken halv fem hver morgen ringer vekkerklokken. Da står Tova Kjæmpenes opp, drar på seg treningstøyet og smyger seg over i naborommet, der apparatene venter. En drøy times trening før jobb er passe. Hun trenger det for å holde koken gjennom arbeidsdagene. Basehopp og fjellklatring uten sikring har hun sluttet med. Jeg drev alle mulige former for ekstremsport. Det ble for mange skader og var vanskelig å kombinere med jobben. I stedet har 39-åringen holdt seg til karrieremessig klatring. Siden hun startet som kontorleder ved Helseforetaket i Førde for to år siden, har rundene med omorganiseringer ført henne én vei i systemet. Oppover. Etter en måned ble jeg forfremmet til seksjonsleder. Mitt første oppdrag gikk ut på å redusere antall kontorsjefer fra 17 til 6. De hadde latt det skure og gå. Ingen hadde orket å gjennomføre endringen. Hvor lang tid tok det? Jeg tør nesten ikke si det.? en måned. Eller to, hvis vi tar med planlegging og forberedelser. Jeg er veldig opptatt av å samarbeide med fagorganisasjonene, og å gjennomføre prosesser korrekt. Gikk noen til sak? Nei, og det var ingen som mistet jobben. De gikk over i andre typer stillinger. Jeg er veldig opptatt av å samarbeide med fagorganisasjonene, og å gjennomføre prosesser korrekt. Først hadde vi informasjonsmøte, så fikk de en uke på seg før vi hadde drøftingsmøter. Informasjon og drøftinger, sier du, men det var egentlig bestemt på forhånd? Ja, avgjørelsen var tatt. Men jeg var opptatt av å få innspill. De ansatte kan komme med ting jeg ikke har tenkt på, bedre måter å løse ting på, for eksempel. Fikk du noen råd du fulgte? Ja, i dette tilfellet ble vi for eksempel enige om at endringsoppsigelser var den rette formelle måten å gjøre det på. Ikke dermed sagt at alle var såre fornøyd med degraderingen. Jeg ble ikke populær hos alle, og noen er fortsatt misfornøyde. Sånn vil det alltid være. Hva hvis en av de degraderte hadde fått med seg Lederne og ville prøvd saken? Da hadde jeg måttet sette til side min rolle som fagorganisert i Lederne, og stått hundre prosent i rollen som arbeidsgiver, slår Kjæmpenes raskt fast. Så tenker hun seg om. Eller så måtte jeg ha erklært meg inhabil. Etter halvannet år var det tid for ny forfremmelse, og fra februar 2009 har hun hatt jobben som leder for medisinskfaglige kontortjenester på sykehuset, med 140 ansatte og en egen ledergruppe på seks personer. Nå jobber hun med nye omorganiseringer i servicesenteret. Hva er grunnen til denne kometkarrieren, tror du? Jeg vil ikke skryte, men de har vel sett at jeg gjør en god jobb. Jeg orker å gjennomføre upopulære beslutninger, sier Kjæmpenes. Og så har de kanskje bruk for min tyske effektivitet. Personlig shopper Tova Kjæmpenes er elegant antrukket i drakt, lang kåpe, og mørke sko med firkantede høye hæler. I ørene og rundt halsen har hun små hvite perler. Klærne er innkjøpt i Hamburg, med assistanse fra hennes personlige shopper i byen, en venninne. Shoppingvenninnen har et godt øye for hva som kan passe, så all research gjøres på forhånd. Deretter er det bare å gjennomføre runden. Det er nemlig altfor kjedelig å tråle butikker. Forbindelsen til Tyskland går langt tilbake i tid. Etter å ha gått på fransk kosmetologskole i Oslo i den tro at hun skulle bli ekspert på hudsykdommer ( Jeg endte opp med å pynte på fine Frogner-fruer ), reiste 22 år gamle Kjæmpenes til Hamburg som au pair. Hun ble hos familien i to år, før hun begynte i lære som helsesekretær. Opplegget var delt: To dager skole og tre dager praksis. Deretter gikk hun rett over fra lærlingstatus til ansatt. Alt gikk på skinner inntil hun søkte og fikk sin andre jobb, på en privatklinikk som spesialiserte seg på akuttmottak etter alvorlige ulykker. Det var det jeg ville drive med. Assistere under kompliserte akuttoperasjoner, sier Kjæmpenes. Ingen problemer med blod og drama? Nei, tvert imot. Det er kjempespennende. Det skulle imidlertid vise seg å bli ubehagelig spennende på andre måter. Det tok ikke lang tid før hun oppdaget at noe ikke stemte. Den nye sjefen hennes ga henne unormalt mye oppmerksomhet. Det var et merkverdig styr, det er nesten vanskelig å forklare. Han var som en hannkatt, strøk seg inntil, tok på meg på en feil måte. Han ville kjøpe bil til meg, men jeg sa jeg hadde bil, og han ble svært fornærmet. Så fikk jeg høre om min forgjenger, at hun hadde sluttet på grunn av sextrakassering. Da ble jeg for alvor oppmerksom på oppførselen hans. Kjæmpenes passet nå på å stå på andre siden av bordet under operasjoner, og sørget for å aldri være alene i samme rom som sjefen. En samarbeidspartner så hva som foregikk, og tilbød Kjæmpenes jobb i et annet firma. Hun slo til. Jeg slapp unna før det skjedde noe alvorlig. Jeg var godt trent på den tiden, så hadde han prøvd seg, hadde jeg slått ham ned, sier Kjæmpenes, som også har jobbet som dørvakt i Oslo. Senere kom hele historien med hennes forgjenger for en dag. Den endte med at eks-sjefen ble dømt for voldtekt og fratatt legebevillingen samt retten til å være medeier i lignende foretak i fremtiden. I det tilfellet hadde det gått så langt at han hadde kjøpt en bil til henne, kamuflert som firmabil, dekket den med røde roser og invitert til en romantisk middag med påfølgende overraskelse. Da hun ikke gikk med på det, overfalt og voldtok han henne i garasjen, der han hadde vist henne bilen. Jeg er meget takknemlig for at han fikk den straffen han fortjener. Jeg er glad jeg fikk den erfaringen. Dette er et utdrag fra et av portrettene i jubileumsboken. Boken lanseres i løpet av jubileumsdagene i Bergen. Forbundsstyret har vedtatt at alle medlemmer skal få en kopi av boken. Den sendes derfor ut sammen med Magasinet Lederne 3/10 i midten av oktober Faksimilie av jubileumsboken Lederne JUNI

7 Lederne 100 år Ledernefamilien Familien Egeland i Bergen har lange tradisjoner i Lederne. I 91 år og gjennom tre generasjoner har medlemskapet gått fra far til sønn. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Bjørn (67) og Arild Egeland (64) har begge mange år som tillitsvalgte bak seg. De er barnebarn av Knud Egeland som meldte seg inn i 1919, kun ni år etter stiftelsen i Bergen, og sønner til Knut Egeland, som var et aktivt medlem med mange tillitsverv både lokalt og sentralt. Bestefar Knud var driftsformann ved USF (United Sardine Factories, det som nå er kulturhuset USF Verftet) på Nordnes i Bergen, og hadde ingen spesielle tillitsverv i organisasjonen. Faren Knut derimot, som reiste mye i jobben i hermetikkindustrien og senere begynte hos syltetøy- og beredskapsrasjonprodusenten Lærum, hadde mange tillitsverv lokalt og sentralt. Blant annet var han en periode på 60-tallet formann for Bergensavdelingen. Han satt også lenge som kasserer i en tid da kontingenten ble krevd inn lokalt. I tillegg var han sekretær som blant annet skrev fyldige årsreferater for Bergensavdelingens eget mannskor, Arion. Far måtte ofte gå tidlig Det er mye historikk Bjørn og Arild kan fortelle. - Tidligere var det mye mer aktivitet fra de lokale styremedlemmene. Vi husker godt at far ofte måtte gå tidlig fra jobb for å trå til i forhandlinger i andre bedrifter. Han var sentral i et utall kurs og regionkonferanser på blant annet Strand Hotell, Alversund og Solstrand, mimrer tredje ledd Ledernemedlemmer. Varehandel, olje og luftfart Arild Egeland meldte seg inn i Lederne i 2000, og satt som kasserer i styret til Bergensavdelingen helt til nylig. Han kjenner dagligvarebransjen ut og inn fra jobber som mangeårig distriktssjef og logistikksjef for Ringnes i Bergen, salg hos dagligvaregrossisten Aksdal, kundekonsulent hos Abba Felix Slotts og Nivella, innkjøpssjef for tørrvare på Bikuben Matsenter på Oasen, avdelingssjef for dagligvare på Domus Nesttun (nå Coop Mega) og hermetikk- og snopsalg hos Kielland. Arild har også drevet butikk selvstendig på Frekhaug. Bjørn Egeland var medlem av forbundsstyret fra 2000 til Han satt seks år i Statoils styre og to år i bedriftsforsamlingen. Bjørn begynte i SAS på 60-tallet, og ble fort tillitsvalgt i Luftfartens Funksjonærforening. I 1981 fikk han jobb i Statoil, og fra 1986 var han aktiv pådriver for at ledende personell på norsk sokkel skulle komme inn i Lederne. Han satt i styret for Ledernes avdeling 136 for ledende personell i Statoil fra 1986 til 1994, og fra 1994 til i fjor satt han som leder for avdelingen. Landsmøtet i 2004 De husker begge godt landsmøtet i 2004, da det var mye bruduljer rundt valgene av forbundsleder og nestleder. - Vi støttet Jan Olav Brekke og Tor Hæhre som så vidt ble gjenvalgt da, og det var mye jobbing i kulissene på det landsmøtet, forteller de. Bjørn Egeland var for øvrig på jobb for Flyktningrådet i Abkhasia i Georgia da Jan Olav Brekke ble valgt som forbundsleder første gang på 90-tallet. - Jeg var veldig interessert, og det var spesielt å følge med på forbundsledervalget via satellittelefon. Dette var før internettets tid. Levende engasjert Begge er kritiske til at hovedtyngden av Ledernes kurs avholdes i Oslo. - Vi tror noe av problemene med tillitsvalgtrekrutteringen skyldes at de fleste kursene går i Oslo. De lokale avdelingene får ikke skikkelig kontakt med de som drar på kurs. Om disse kursene turnerte mellom regionene ville avdelingene bli mer involvert og bedre kjent med de som går på kurs. Det kan også være penger å spare ved at det trolig vil være flere som må reise kortere. Engasjementet for Lederne er fortsatt sterkt hos både Arild og Bjørn Egeland, selv om de nå er ute av de fleste verv. Arild er nå vara til styret i Bergensavdelingen, mens Bjørn fortsatt er representant i styret for Statoils pensjonskasse. Siste ord er trolig ikke sagt fra familien Egeland i Lederne. Bjørn (t.v.) og Arild Egeland med fotografiet av faren Knut Egeland som henger på veggen i Bergensavdelingens lokaler på Laksevåg i Bergen. Lederne JUNI

8 LIV OG LEDELSE Emil Hansen Sørlandet skiller seg ut når det gjelder likestilling I hele landet er det mulig å skille ut litt over 20 kommuner som er aller minst likestilt. Av disse ligger seks i Vest-Agder og to i Aust-Agder. Basert på en artikkel i Samfunnsspeilet, og med fare for å få Harald Eia på nakken, skal jeg denne gangen prøve å gi svar på hva det er det som gjør at Sørlandsregionen kommer ut som den gjør. Indeksen om kjønnslikestilling deler alle landets kommuner inn i fire grupper, etter hvor stor eller liten forskjell det er mellom kvinner og menn i kommunen på en rekke levekårsområder det finnes statistikk om (barnehagedekning, inntekt, arbeid og så videre). I figur 1 ser en hvordan Sørlandskommunene kommer ut av denne inndelingen. Få kvinnelige ledere Siden dette er en artikkel for et lederorgan, er det naturlig å starte med lederindikatoren. Denne viser andelen kvinner i forhold til andelen menn i lederyrker. Her havner 15 av de 30 Agder-kommunene i den minst likestilte firedelen av landets kommuner. Som vi skal se litt senere har Sørlandskvinnene en noe svakere innsats i det lønnede arbeidslivet enn sine medsøstre i resten av landet. Tolkningen av lederindikatoren må sannsynligvis sees i lys av dette: Det er vanskelig å bygge opp en karriere mot en lederposisjon eller et lederyrke når man har lange perioder utenfor arbeidslivet eller bare er der på deltid. mindre sørlandskvinnene henter fra det lønnede arbeidslivet enn sine medsøstre i resten av landet. Agder-kvinners inntekter ligger godt under landsgjennomsnittet, men utslagene på indeksen blir særlig store fordi mennene i Agder, til forskjell fra eksempelvis menn i Finnmark, har inntekter som ligger nokså nært opp under landsgjennomsnittet. Indeksen sammenligner jo menn og kvinner kommune for kommune (se figur 2) Sørlandet på deltidstoppen Inntektene til kvinner i Agder er lave, og dette er et resultat av to tendenser. Det er for det første færre kvinner i arbeidsstyrken enn i resten av landet, 17 av de 30 sørlandskommunene er i den svakeste firedelen her. Kvinners noe lavere yrkesdeltakelse skyldes at flere velger lengre fravær fra arbeidslivet for å ta seg av familien. Samtidig er andelen uførepensjonister godt over landsgjennomsnittet for begge kjønn og særlig kvinner. Uførepensjonerte kvinners inntekt vil også være spesielt lav, fordi de har hatt svak opptjening av pensjonspoeng. Emil Hansen har svært omfattende erfaring fra helsesektoren. Emil Hansen Emil Hansen har omfattende erfaring fra helsesektoren. Han setter i denne spalten søkelys på momenter som er sentrale for Ledernes arbeid og for samfunnet generelt. Hansen er sosialøkonom fra Universitetet i Oslo og er i dag administrerende direktør i Norsk Kompetanseservice. Tidligere har han vært direktør for Hjelp 24/Gjensidige, sykehusdirektør ved Hjertesenteret i Oslo, Horten sykehus og Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Han har vært direktør for Reuma Solsenter i Spania, statssekretær sosialdepartementet, økonomisjef hos fylkeshelsesjefen i Nordland, forbundsleder for Helsetjenestens lederforbund, vært styreleder for de private norske skolene i utlandet samt innehatt en rekke tillitsverv som bl.a. bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Landsgjennomsnitt Sjekk forsikringene vinn gavekort - Jeg mener at vi har veldig gode medlemsforsikringer til en bra pris. Derfor er det synd at så mange av våre medlemmer ikke tar seg bryet med å sjekke hva vi kan tilby. Det er Marita Jansen på Ledernes forsikringskontor som sier dette. For å gi medlemmene et ekstra puff for å få sjekket pris og vilkår på sine forsikringer, lover hun nå et gavekort på kr til et medlem som ringer Ledernes forsikringskontor og ber om tilbud før 1. juli. - Nå slår vi et slag for Ledernes private skadeforsikringer, som er bil, hus, hytte, båt, verdisaker m.m. Vi håper så mange som mulig kontakter oss! Forsikringene er en av de største økonomiske medlemsfordelene, fremholder Jansen. To vinnere Det skal trekkes ut to vinnere: Ett av medlemmene som ringer Ledernes forsikringskontor om pristilbud på private skadeforsikringer, får det ene gavekortet. Det andre trekkes blant ett av medlemmene som allerede har kjøpt slike forsikringer gjennom Lederne. De heldige vinnerne vil bli kontaktet etter sommerferien. Alle slags forsikringer Gjennom Ledernes forsikringskontor kan du kjøpe omtrent alle de forsikringene du har bruk for. - Ta kontakt i dag for gode forsikringsråd og vinnersjanser, oppfordrer Jansen. Sjekk priser - vinn gavekort! Vi vil at alle medlemmer skal finne ut hvor bra Ledernes forsikringer er. Derfor har Ledernes forsikringskontor nå følgende kampanje: Barnehagedekningen er lav Nøyaktig halvparten av de 30 kommunene i Agder er i den firedelen av kommunene som har lavest barnehagedekning for barn i alderen 1-5 år samlet. Lav barnehagedekning for de minste kan tyde på at man i deler av Agder legger relativt større vekt på at barna skal være hjemme de første årene. Dette har igjen innvirkning på kvinners og menns posisjon på arbeidsmarkedet, som vi skal se har kvinnene i Agder lav yrkesdeltakelse, høy andel deltid og medfølgende lavere inntekt. Kvinnene i Agder tjener dårlig Når det gjelder lønn kommer Agder-kvinnene særlig dårlig ut. Størst utslag ser vi på inntektene, som i stor grad avspeiler hvor mye Far mindre «hjemmekjær»? Tilslutt et funn som indikerer at kvinner i Agder har en sterkere orientering mot hjemme- og familiesfæren enn i resten av landet. Den samme orienteringen ser ikke ut til å være til stede blant menn som har små barn, i det minste hvis vi skal tolke andelen som tar ut pappapermisjon ut over det «pålagte» som en indikator på dette. Som for så mange andre indikatorer er det en overvekt av Agder-kommuner 13 av 30 i den firedelen av kommunene som skårer svakest her. Kilde: Minst likestilte Nest minst likestilte Nest mest likestilte Mest likestilte Antall kommuner Antall Agder-kommuner i hver av fire grupper av landets kommuner, rangert etter hvor likestilt de er. Største inntekstsforskjeller Nest største inntektsforskjeller Nest minste innteksforskjeller Minste inntektsforskjeller Antall kommuner Antall Agder-kommuner i fire grupper av landets kommuner, rangert etter forskjeller i inntektsnivå mellom kvinner og menn. Be om tilbud fra Ledernes private skadeforsikringer (bil, hus, hytte, båt, verdisak osv.) innen 1. juli og bli med i trekningen av et gavekort på kr Ta kontakt for å få et godt tilbud og vinnersjanser! Ledernes forsikringskontor Tlf tast 2 PS: Tusen takk til alle dere som allerede har flyttet forsikringene til Lederne! Vi takker for tilliten og trekker selvfølgelig også et gavekort på kr blant dere. Lederne JUNI

9 TEMA Norske sjefer bør miste nattesøvnen over utviklingen i India og Kina. De må straks tenke hjernekraft, mener Toril Nag i KPMG. Det eneste som har tatt litt nattesøvn fra henne selv, er datterens valg av utdanning. Norge må bruke hodet Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen Generøs. Inkluderende. Nyskapende. Offensiv. Verdiene til revisjonsfirmaet KPMG lyser mot oss fra en meterhøy vegg i lokalene i Stavanger sentrum. De kunne like gjerne vært ordene Toril Nags venner ville beskrevet henne med. For 45-åringen har klart å kombinere karriere og familieliv med å holde på gode barndomsvenner. -Toril er en utrolig varmt og inkluderende venninne. Til tross for et businessliv der hun alltid leverer, stiller hun også opp når noen trenger det. Det sier en av venninnene. Toril Nag selv er ikke så interessert i å gå for mye ned langs den veien. -Jeg er ikke glad i hjemme hos-reportasjer, og sier nei til det. Derimot liker jeg å snakke om jobben min, sier hun blid og bestemt. Lenge i teknologi Og vi kan godt begynne med det, for 45-åringen har vært ettertraktet til mange stillinger og styreverv. Ingen tilfeldighet kanskje? -Jeg har med meg en høy trygghet hjemmefra. Både far og mor var ledere, innen bank og sykehus. Støtten var stor hjemmefra. Om jeg tidlig var et lederemne? Jeg er overbevisst om at fundamentet for ledelse består av både miljømessige påvirkninger og noe genetisk. Sånn sett var nok noen av mine lederegenskaper tilstede tidlig, men om de ble sett av de utenfor nærmeste familie er jeg mer usikker på, sier Nag. Selv har hun vært innom Tandberg, Telia, Lyse og Fokus Bank samt hatt styreverv i blant annet Trolltech, Kverneland Group, Aarbakke og Bjørge ASA. -Jeg tror at flere menn søker makt for maktens del. Kvinner blir ikke så lykkelige av makt. Selv har jeg både søkt og tatt posisjoner for å kunne påvirke. Drivkraften har vært å si ja til stillinger og verv som gir energi, ikke tar energi. Jeg var leder i 15 år i teknologisektoren før jeg valgte å endre kurs. Endringen var bevisst. At det ble akkurat bank var mer tilfeldig. Det siste skiftet til KPMG var mer opplagt. Her bruker jeg både kompetansen fra mine tidligere sektorer, og den jeg har fått gjennom en rekke styreverv, forteller Nag. Vil ikke være et gjesp Vi sitter på komfortable blå stoler i et nakent, hvitt rom. På veien dit har vi passert mange menn i sobre dresser. Toril Nag er selv kledt i en svart kjole. Men der stopper også det konforme. Neglene er sølvlakkerte og de lave støvlettene glitrer matchende. La deg bare ikke lure av at dette er en kvinne bare opptatt av utseende og detaljer. Hun har nettopp tatt jegerprøven og kler også jaktsko godt. Seilbåter er hun heller ikke fremmed for. - Mange har en oppfatning av hvordan en skal kle seg i denne bransjen. Jeg vil derfor ikke skille meg for mye ut, slik at klesdrakten blir et tema. Når det er sagt, vil jeg jo ikke bli et eneste stort gjesp. Så her om dagen hadde jeg for eksempel på meg en grønn neglelakk. Det gikk ikke upåaktet hen. «Det var jo revisjonsnær!» sa en kollega og henviste til våre revisjonsære tjenester. Nag vil med andre ord beholde personligheten også på jobb. Hun er den hun er. Svak for Bollinger i glasset og reiser, og ikke den som bruker minst penger på klær, sladrer en venninne. Men rebellgenet har hun ikke. Ungdomsopprøret besto derfor bare av å tøye innetidene. Så pent gikk det for seg, at hennes 17-år gamle datteren nesten nekter å tro på det. -Hun spurte meg her om dagen om når jeg var full for første gang. Jeg svarte 22 år, og fikk følgende svar: «Ærlig talt altså!» Så jeg ble nok ikke helt trodd, men det er sant, sier Nag og ler. Som leder blir hun trodd. Hun er nemlig svært tydelig i sin rolle. Jeg er opptatt av at alle jeg arbeider med får klart mandat og ansvar for å gjennomføre aktiviteter eller programmer. Jeg er samtidig like klar i tilbakemeldingene, både når medarbeidere har gjort en god jobb og når leveransen har lavere kvalitet enn det jeg forventer. Jeg er nok kjent for å melde raskt tilbake i begge tilfeller. Tålmodig nok nå Lederstilen har nok endret seg litt. Hun har jobbet hardt med å bli mer tålmodig. Det er noe jeg kan takke min mentor og tidligere sjef Eimund Nygaard i Lyse for. Han er Toril Nag har blant annet styreerfaring fra Kverneland, Bjørge og Aarbakke. Når den siste olje er tatt opp, mener hun vi må utnytte spisskompetansjen fra industrien. Hjernekraft er fremtiden. Lederne JUNI

10 TEMA veldig rolig, og lærte meg at ting ofte trenger en ekstra runde. Jeg brukte noen år på å få det med meg, men nå er jeg tålmodig nok, synes jeg! Blid er hun også hele veien. Nesten. - Jeg får ut det meste av aggresjonen gjennom kickboksing. Så bruker jeg yoga og pilates til avstressing. Jeg blir sjelden sint på jobb. Men det har skjedd, og når jeg først blir det, vises det nok godt...avslører Toril Nag. Verden går raskt fremover, og Nag har vært med på noen utrolige utviklingsprosesser. - Utbredelsen av nettet har overrasket mest. Det mest interessante med denne utviklingen er hastigheten på utbredelse og mangfoldet av anvendelsesområder. Jeg begynte å jobbe omtrent samtidig som den kommersielle bruken begynte. Jeg fikk delta aktivt i utviklingen både i Tandberg, i Lyse Tele, nå Altibox, samt gjennom styreverv i en rekke teknologiselskaper. Jeg er like heldig som de som var sentralt i transportsektoren da Henry Ford lanserte T-Forden, mener Nag. - Nå lever vi i en oljenasjon. Hva skjer den dagen vi ikke gjør det mer? Jeg er for en slank og effektiv offentlig sektor. De som i dag har et ønske om å styrke den gjennom å øke andelen ansatte har et dårlig veikart mot suksess for AS Norge. Den siste olje blir nok ikke gitt i min tid, men jeg har tro på at vi i løpet av de neste 20 årene finner langt mer effektiv bruk av fornybar energi, som gjør oss mindre avhengig av olje og gass. Konsekvensen av det er at vi i Norge kun har et lite tidsvindu for å utvikle konkurransekraft innenfor andre sektorer som kan veie opp for de inntektene som i dag tilflyter oss. Vi har ekstremt god økonomi. Mye har kommet gratis til oss. Vi føler nok ikke et press på å gjøre noe akutt, vi har ikke den nødvendige sulten. Asia er fremtiden - Hvem er gode på fremtiden? Vi må være smartere og raskere enn resten av verden. Når du ser på de vi konkurrerer med, er det en betydelig utfordring. -Singapore, Sør-Korea, Hong Kong har allerede bevisst en betydelig innovasjonskraft. Da Lyse Tele som første i Europa lanserte fibernett, var det allerede godt utbygd i Singapore. Industrien rundt var også på plass. I Norge tenker vi ofte for smått. Det finnes en rekke eksempler der vekstvirksomheter blir solgt, i stedet for at de selv vokser ved å kjøpe opp. I et fremtidsperspektiv er Oslo Børs IT-indeks og helse-indeks et sørgelig syn i forhold til antall selskaper og verdi på dem. Toril Nag mener også at norske sjefer bør miste nattesøvnen av Kina og Indias planer. -India har gjort det stort innen outsourcing, Kina er en stor industrimakt. Europas syn var at tankekraften ikke var i Asia, det vi var som hadde hele vettet. Nå blir disse landene en stor maktfaktor. Både norske næringslivsledere og politikere bør slite med nattesøvnen. Så hva skal Norge så leve av? Toril Nag ser én klar løsning. Hjernekraft. Med det kostnadsnivået vi i dag har og forpliktelsene med velferdsstaten, kan jeg ikke se andre områder hvor vi i dag har internasjonal konkurransekraft. Det betyr at vi både må evne å kommersialisere vår kompetanse innenfor ulike sektorer for å eksportere den. Vi må også utnytte den til å ta større del av verdikjeden der vi dag primært er en råvareleverandør. Vi må være smartere og raskere enn resten av verden. Når du ser på de vi konkurrerer med, er det en betydelig utfordring. Vi har mye hjernekraft. Spisskompetansen vi har på å utnytte oljen, må vi foredle. TORIL NAG Tittel: Partner i KPMG, leder for region sørvest. Alder: 45 år. Sivil status: Samboer, to barn, tre bonusbarn. Beste egenskap: Blid! Siste leste bok: «Taking Brand Initiative», Mary Jo Hatch og Majken Schultz. Siste kjøpte plate: The best of Joe Cocker. Favoritt-nettsted: Financial Times, ft.com. Favorittprogram: Dagsrevyen og Urix. Livsmotto: Det er ikke de store som spiser de små, det er de raske som spiser de trege. Samfunnslinje? Huff! Nag mener vi har råd til å bygge opp verdens ledende undervisningssektor. Sektormessig har hun tro på blant annet teknologi og helse og der hvor de møter hverandre: bioteknologi. -I tillegg bør vi utnytte vår kraftkompetanse og finansielle stilling til å ta en ledende rolle i den globale energisektoren. Energiveksten vil være tiltagende, ikke avtagende i uoverskuelig fremtid. Toril Nag er en hønemor, og veldig opptatt av barna sine. Sønnen på 14 år har gått så langt som å gi henne navnet dragemamma. Arvingene har fått høre hva mor mener om yrkesvalg. - Sønnen min er trolig på vei til å bli ingeniør. Takk for det. Datteren min har derimot valgt samfunnslinjen. «Har du hørt?! Hvordan kunne dette hende oss», sa både jeg og eksmannen til hverandre, sier Nag og ler godt - Du. Fortell noe om deg selv som få vet... Noe som verken står på CV-en eller jeg har brukt i presentasjoner av meg selv er min karriere som aerobics-instruktør da jeg var 20. I tillegg var min første jobb etter studiene på SINTEF, hvor jeg som forsker fordypet meg i kunstig intelligens. Mange vil si det var en perfekt jobb for en blondine! Nag er ikke redd for å skille seg ut, og går gjerne med glitrende neglelakk på jobb Lederne JUNI

11 Kiellandulykken Lørdag 27. mars 2010 var det 30 år siden boligplattformen "Alexander L. Kielland" mistet den ene søylen og gikk rundt i Nordsjøen. 123 mennesker omkom i det som ble Norges største ulykke utenom krigstid i dette århundret. Etter sterkt press gikk Stortinget inn for å snu og heve plattformen. Enkel Kiellandmarkering på Smiodden i Kvernevik 25. mars 2010 rundt monumentet "Den brutte lenke". 30 år siden: - "Kielland" må ikke glemmes 25. mars ble det avholdt to markeringer etter ulykken med Alexander L. Kiellandplattformen på Ekofisk 27. mars Flere hundre pårørende, overlevende og redningspersonell var samlet i Stavanger domkirke til en markering ledet av domprost Berit M. Andersen. Samtlige navn til de 123 som mistet livet ble lest opp samtidig som det ble tent lys. Stavanger kommune holdt hilsen ved ordfører Leif Johan Sevland. Det samme gjorde administrerende direktør Steinar Våge fra ConocoPhillips. Tekst & foto: Norvald P. Holte Det ble deretter en enkel markering på Smiodden i Kvernevik, rundt monumentet "Den brutte lenke". Her deltok ConocoPhillips janitsjar og Det norske sjømannskor, og det ble lagt ned blomsterkrans. Kommunalråd Odd Kristian Reme, som mistet sin bror i ulykken, understreket i sin tale hvor viktig sikkerheten er enten man jobber ute i havet eller på land, med togulykken i Oslo dagen før friskt i minne. Stavanger kommune hadde invitert over 200 personer til en enkel lunsj. Flere arbeidstakerorganisasjoner deltok i markeringen, inkludert Lederne. I følge Stavanger Aftenblad er uførhet og langtidssykemelding fortsatt utbredt blant overlevende og redningsarbeidere etter "Alexander L. Kielland"- katastrofen, en mannsalder etter ulykken. 30 prosent av de overlevende etter "Kielland"-ulykken var uføretrygdet eller gikk langtidssykemeldt i Forskere ved NTNU har fulgt 75 overlevende fra "Kielland"-katastrofen i 27 år frem til Vegard Vermundsen fra Karmøy ble uføretrygdet etter "Kielland". Han forsøkte å jobbe etterpå, men etter et par år i Nordsjøen orket ikke kroppen mer. En virvel i nakken ble skadet i ulykken og reduserte førligheten. Han var blitt var for lyder og ble liggende våken og lytte da han la seg for natten. - Jeg ville gjerne jobbe. Men klarte ikke. Det var et forferdelig nederlag, sier han til Stavanger Aftenblad. Flere uføre Rapporten viser blant annet 10 prosent høyere forekomst av uførhet og langtidssykemelding hos de overlevende enn hos andre oljearbeidere. Forskerne har studert hvordan de overlevende har klart seg sammenlignet med en gruppe oljearbeidere på Ekofisk som ikke var berørt av katastrofen. Selv om flere av de overlevende sliter, viser også rapporten at forskjellene har jevnet seg ut med årene. I 2007 var 50 prosent av de overlevende i arbeid, 20 prosent hadde gått av med pensjon mens 30 prosent var uføretrygdet eller langtidssykemeldt. Professor Lars Weisæth ved Universitetet i Oslo var den som tok initiativet til undersøkelsen sammen med professor Arne Sund og psykiaterne Marit Gilje-Jaatun og Eivind Haga fra Stavanger. Weisæth sier til Stavanger Aftenblad at "Kielland"-ulykken har betydd mye for håndteringen av større katastrofer i dag, og han fremhever blant annet betydningen de overlevende har for etterlatte. Odd Kristian Reme, som var talsperson for de etterlatte, sier at undersøkelsen bekrefter inntrykket fra tidligere rapporter, nemlig at mange fikk varige problemer etter ulykken. - Men "Kielland"-ulykken ble likevel et vendepunkt. Blant annet er oppfølgingsarbeidet overfor overlevende og etterlatte et helt annet i dag enn den gang, sier Reme til Stavanger Aftenblad. Må ikke glemmes - Vi må ikke bli historieløse. Det er viktig å minnes "Kielland"-ulykken for at også nye generasjoner skal kunne sette seg inn i katastrofen som fant sted for 30 år siden, sa direktør for Petroleumstilsynet, Magne Ognedal, da han innledet til debatt om "Alexander L. Kielland"- katastrofen på Oljemuseet i Stavanger. På debattmøtet var han i følge Stavanger Aftenblad opptatt av at ulykken ikke må bli glemt. - For meg er det ekstremt viktig å minnes det som skjedde. Vi må ikke bli historieløse, advarte Petroleumstilsynsdirektøren. Cowboynasjon At Kielland-ulykken ble et tidsskille for arbeidet med sikkerhet både på sokkelen og i andre bransjer var det bred enighet om på debattmøtet. - Norge var en cowboynasjon før "Alexander L. Kielland". Det er vi ikke lenger, konkluderte informasjonsdirektør Sveinung Sletten i Petoro. Odd Kristian Reme understreket på debattmøtet biskop Sigurd Lundes nøkkelrolle for å få Stortinget med på å snu Kielland. - Å snu plattformen for å hente ut de omkomne og finne årsaken til havariet var avgjørende for de etterlatte, ifølge Reme. Derfor mener han at dette må være regelen og ikke unntaket ved ulykker på havet. - Vi var skuffet over at Rolf ikke ble funnet, men det var først da alle rom på "Kielland" var gjennomsøkt at vi følte at havet var blitt en verdig grav, sa Reme i følge Stavanger Aftenblad. Lederne JUNI

12 Hovedpoenger fra lønn i Norsk Ledelsesbarometer 2010 Lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2010 er nå klar. Nedenfor kan du lese hovedpoenger om lønn fra årets Ledelsesbarometer. På ledelsesbarometer kan du laste ned rapporten, og etter innlogging til Min side finner du Ledernes lønnstatistikk for Tekst: Stein Stugu, De Facto Store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Ledelsesbarometeret 2010 bekrefter behovet for fokus på kvinnelønn i lønnsoppgjøret i år. Det dokumenterer store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner blant Lederne har en årslønn som bare er ca. 77 % av menns årslønn. Korrigeres det for olje og gass, en av Ledernes store sektorer, er kvinners årslønn 86 prosent av menns lønn. Lønnsforskjellene i mange bransjer er urovekkende stor. Eksempel på det er olje og gassvirksomhet der kvinners lønn er 79 prosent av menns samt handel med en kvinnelønn på 79,5 % av menns lønn. Selv i en kvinnedominert bransje som barnehage ser det ut til at menn har en høyere lønn enn kvinner. I barnehagesektoren er kvinners lønninger på 91,5 % av menns lønn i samme sektor. Klart unntak fra den generelle trenden er vekst- og attføringsbedrifter. Selv om det også her er lavere lønn blant kvinner enn menn, har kvinner en lønn som er ca. 98 prosent av menns lønninger innenfor sektoren. Betydelige geografiske lønnsforskjeller Ledelsesbarometeret 2010 dokumenterer betydelige regionale lønnsforskjeller blant Lederne. Ledernes lønn varierer fra 110 % av gjennomsnittet blant Lederne (Akershus) og 106 % (Oslo og Rogaland) ned til ca. 87 % (Hedmark og Oppland) og omtrent 93 % (Finnmark og Nordland). De regionale lønnsforskjeller er etter at olje og gass er trukket ut. Lønningene varierer sterkt med det regionale arbeidsmarkedet. Lønningene er høyest i sentrale områder av Østlandet (Oslo og Akershus) samt Sør-Vestlandet (Rogaland og Hordaland). De regionale forskjellene er ikke primært uttrykk for forskjell mellom by og land, lønnsforskjell mellom store og små kommuner er ubetydelig sammenliknet med den store forskjellen mellom fylker i Norge. Et viktig fokusområde i lønnsoppgjøret bør på denne bakgrunn være de store regionale lønnsforskjellene i Norge. Oppsiktsvekkende små lønnsforskjeller basert på utdanning På bakgrunn av tall fra Norsk Ledelsesbarometer 2010 kan det fastslås at Lederne i stor grad er avlønnet etter stillingens karakter og ikke på grunnlag av formell utdanning. For Lederne er den økonomiske uttellingen ved utdanning beskjeden. Ledere med utdanning fra høyskole eller universitet har en årslønn som bare er % over sammenliknbare lønninger for ledere med grunnskole, og 8-9 % over ledere med videregående skole. Enda mindre er lønnsforskjellen basert på utdanning når lønnsstatistikken korrigeres for olje og gass-sektoren. Høyskole- og universitetsutdannede har kun ca. 5 % mer i lønn enn ledere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Ledelsesbarometeret 2010 viser at uttelling for utdanning er betydelig svakere for ledere enn i samfunnet for øvrig. I følge Statistisk sentralbyrås tall har universitetsutdannede en årslønn som er 75 % høyere enn arbeidstakere med grunnskole. Høyskoleutdanning gir en lønn som er omtrent 40 % over lønn for de som har grunnskole. Begge deler betydelig mer enn tilsvarende lønnsforskjeller blant Lederne. Lønnen samsvarer dårlig med forventningen til lønn ut fra stilling Et fokusområde i Ledelsesbarometeret 2010 er hvordan Ledernes lønninger samsvarer med forventninger til lønn. På tross av at lønn blant Lederne er over gjennomsnittlig årslønn i Norge (ca. 25 % over), viser Ledelsesbarometeret 2010 betydelig misnøye med egen lønn blant Lederne. Omtrent 19 % av Lederne er misfornøyd med egen lønn, mens 47 % er fornøyd med eget lønnsnivå. Overraskende er det at enda fler er lite fornøyd med lønnsnivå når vi ser på hvordan de vurderer egen lønn sammenliknet med lønnstrukturen i egen bedrift. Rundt 22 % av alle ledere mener det er dårlig sammenheng mellom egen lønn og andres lønninger i egen bedrift. Rundt 43 % mener sammenhengen er ganske god eller bedre. At 57 % i Ledelsesbarometeret 2010 oppfatter at det ikke engang er en ganske god sammenheng mellom egen lønn og det generelle lønnsnivået i bedriften dokumenterer at det er mye å hente på å utvikle bedre systemer for fastsetting av lønn. For å få motiverte arbeidstakere er det viktig at det er samsvar mellom lønn for hver enkelt arbeidstaker og de vurderinger som ligger til grunn for lønnssystemene som anvendes. Det er et klart ansvar for bedriftene å utvikle lønnssystemer der den enkelte medarbeider både har forståelse for eget lønnsnivå og oppfatter det som fornuftig ut fra det generelle lønnsnivå i bedriften. Ledelsesbarometeret 2010 viser at her er det fortsatt mye som kan gjøres bedre i norsk næringsliv. Konsekvensene av finanskrisen mindre enn forventet? Norsk ledelsesbarometer 2010 synes å bekrefte at konsekvensene av finanskrisen i Norge ble mindre enn forventet. 33,7 % av Ledernes medlemmer har i Norsk Ledelsesbarometer for 2010 gitt uttrykk for at finanskrisen har påvirket deres arbeidshverdag i Selv om dette er noe mer enn de 25 % som ga uttrykk for det samme i 2008, kunne det vært grunn til å forvente at enda flere hadde blitt direkte berørt i egen jobb. Dette spesielt på bakgrunn av at 44 % i fjorårets undersøkelse forventet at finanskrisen ville påvirke egen bedrift. (se pressemelding fra Lederne 25/2 2009). Finanskrisens betydning varierer sterkt fra bransje til bransje. Ikke uventet er industrien sterkt påvirket, og nær halvparten av Lederne i industrien (47,7 %) gir uttrykk for at deres arbeidshverdag er påvirket av finanskrisen. Også andre konjunkturfølsomme bransjer som luftfart og bygg og anlegg er sterkt påvirket, henholdsvis 60 % og 43 % gir uttrykk for at de er direkte påvirket av finanskrisen. I motsatt ende finner vi ikke-konjunkturutsatte bransjer. Bare få av Ledernes medlemmer i barnehage og offentlig virksomhet er påvirket av finanskrisen. Også handel ser ut til å være mindre påvirket enn en kanskje kunne forvente, 25 % av Lederne innefor generell handel er påvirket av krisen, mens virkningene har vært noe større innenfor omsetning av kapitalvarer. Således gir oppunder 40 % av Lederne i bilbransjen uttrykk for at de er påvirket av finanskrisen. Finanskrisen har likevel betydelig ringvirkninger. Således gir oppunder halvparten av Lederne (47,3 %) uttrykk for at finanskrisen har påvirket deres lønnsutvikling. Og dette er før årets lønnforhandlinger, der vi vet at krisa vil bli et av momentene som kommer til å bli diskutert før lønnsforhandlingene er i havn. Norsk Ledelsesbarometer 2010 bekrefter således at mange som ikke er direkte berørt av finanskrisen i arbeidshverdagen indirekte påvirkes når lønn fastsettes. Således vil finanskrisen fortsatt få ringvirkninger inn også i bransjer som i første omgang ikke er direkte berørt. At finanskrisen har betydelige konsekvenser for lønnsdannelsen i mange sektorer bekreftes ved at rundt to tredjedeler av Ledernes medlemmer i bransjer som bil (64,7 %), bygg og anlegg (65,8 %), hotell og restaurant (69,2 %), industri (61,7 %) og luftfart (65,9 %) gir uttrykk for at finanskrisen har hatt negativ betydning for deres lønnsutvikling. Også her ser vi at virkningene foreløpig har vært svakest i skjermede sektorer som barnehage og offentlig virksomhet, der hhv. 7,3 % og 16,4 % gir uttrykk for at finanskrisen foreløpig har hatt negativ betydning for deres lønnsutvikling. Lederne JUNI

13 Snittlønn ledere og mellomledere i norske fylker: Lederlønn varierer stort fra fylke til fylke 1. Akershus: Rogaland: Oslo: Hordaland: Sør-Trøndelag: Sogn og Fjordane: Møre og Romsdal: Vest-Agder: Telemark: Troms: Buskerud: Nord-Trøndelag: Østfold: Vestfold: Aust-Agder: Nordland: Finnmark: Oppland: Hedmark: Det er store geografiske forskjeller i norske lederlønninger, viser en fersk undersøkelse gjennomført av Lederne. Mens ledere i Akershus tjener 10 prosent over lønnsgjennomsnittet, befinner Hedmark-ledere seg i motsatt ende av skalaen. Dette kommer fram i den årlige undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er utført blant 3460 ledere og mellomledere over hele landet. Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener lønnsforskjellene i stor grad skyldes konkurranse om arbeidskraften i de større fylkene. Målingene våre avslører at de mest befolkningsrike fylkene huser Norges best betalte ledere, sier han. Stor bedrift - høyere lønn Undersøkelsen avdekker også en klar tendens til at lederlønningene øker i takt med bedriftens størrelse. Lederlønnen i en bedrift med 1-10 ansatte ligger i snitt på kroner, mens en leder i en bedrift med over 1000 ansatte i snitt tjener kroner i året. Brekke mener at det er en naturlig sammenheng mellom bedriftens størrelse, hvor den ligger i landet og hva lederen tjener. I befolkningsrike fylker er det naturlig nok flere arbeidsplasser og større bedrifter. En konsekvens av dette er økt lønn fordi konkurransen om de beste hodene er hardere. I tillegg har de store selskapene større inntjening, som gir bedre lønnsevne, sier han. Forbundslederen understreker at det ikke kun er lederlønninger som er på topp i de mest befolkningsrike fylkene. Kostnadsnivået er ofte i øvre del av skalaen i fylker med høy befolkningstetthet, sier han. Lønn som fortjent? Derimot ser ikke Brekke nødvendigvis noen sammenheng mellom dyktighet og lønn. Vi har mange gode ledere som ikke ligger på lønnstoppen. Lønn dannes som en konsekvens av konkurransesituasjonen der bedriften ligger, og de årlige lønnsøkningene kommer som et resultat av dette, sier han, og legger til at det er spesielt naturlig at sjefer med stort personalansvar får høyere lønn. Å være leder for en større gruppe betyr mer ansvar. Det er viktig at disse lederne oppnår målene virksomheten ønsker, blant annet gjennom god personledelse og solide HMS-resultater, sier forbundslederen. (Skrevet av Pressenytt for Lederne.) Dette er Norsk Ledelsesbarometer: Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som sendes ut til alle Ledernes medlemmer via e-post. I årets undersøkelse deltok 3460 av Ledernes medlemmer. Undersøkelsen er utført av De Facto kunnskapssenter for Lederne. KONKURRANSEFAKTOR. Det er naturlig at lederlønnen er høyere i fylker med mange innbyggere. Der er det flere selskaper og større konkurranse om arbeidskraften, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. Lederne JUNI

14 TEMA Forbundsleder Jan Olav Brekke på pressekonferansen der Econ-rapporten ble presentert. Til stede var medier, stortingspolitikere, miljøvernorganisasjoner og bransjeorganisasjoner. Lederne med ny rapport fra Econ Pöyry: Dramatisk fare for fall i sysselsetting og velferd Rapporten viser at spørsmålet om utnyttelse av ressursene i nord har betydning for hele landet. I tillegg til Nord-Norge vil industrien i Stavangerregionen, Hordaland, Nordvestlandet og Kongsbergregionen være avhengig av en åpning av nordområdene. - Uten en slik åpning frykter vi at store deler av industrien i disse områdene vil oppleve en real krasjlanding, sier Brekke, som frykter konsekvensene redusert verdiskapning vil få for vår evne til å utvikle fremtidens velferdsordninger. Hovedkonklusjoner i rapporten fra Econ: Det er ca arbeidsplasser i næringer som er petroleumsrelatert i Norge av disse er direkte relatert til aktiviteten på norsk sokkel. Produksjonen på norsk sokkel har allerede nådd toppen. I 2009 produserte man 4 millioner oljeekvivalenter daglig. I 2030 vil produksjonen ligge på under 2,5 mill. Nedgangen vil være bratt fra om lag Investeringene på norsk sokkel vil holde seg høye, på over 100 milliarder kroner i året frem til Utover 2020-tallet vil mange av de store feltene på norsk sokkel bli stengt. Dermed blir det et bratt fall i investeringene til under 80 milliarder kroner i 2025, noe som vil gi dramatiske konsekvenser spesielt for leverandørindustrien. Det er underlig at de politikerne som er I takt med mindre produksjon på norsk sokkel forventer man at antallet års- mest opptatt av gode velferdsordninger står i verk relatert til norsk sokkel vil reduseres med frem til fremste rekke for å rive grunnlaget vekk under Lederne presenterte 22. april på pressearrangementer i Nordland, Oslo og Stavanger en ny Econ-rapport. Rapporten konkluderer med at norsk petroleumsindustri har nådd toppen og at hele arbeidsplasser kan gå tapt i årene som kommer. Lederne mener at en konsekvensutredning av nordområdene er avgjørende for kunnskap om - En utbygging av hvordan fremtidens velferdsordninger skal finansieres. nordområdene vil være helt nødvendig Tekst & foto: Sverre Simen Hov for å forhindre en krasjlanding for norsk petroleumsindustri. Uten Rapporten Næringsmessige konsekvenser av utsiktene til utvinning av ressursene i nordområdene kan tusenvis av norske arbeidsplasser bli redusert petroleumsaktivitet viser at petroleumsrelaterte arbeidsplasser i Norge vil bli nedlagt, staten vil miste enorme inntekter og nedlagt frem til 2030, og at det blir et bratt fall velferdsordningene våre vil komme under press, i investeringene som vil gi dramatiske konsekvenser, spesielt for sier forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne. leverandørindustrien. Faksimile fra rapporten Kan gi årsverk Econ-rapporten viser at leteboring i Nord-Norge tidligst kan starte om fem år og at produksjon fra nordområdene kan komme i gang tidligst i Rapporten anslår at investeringsnivået kan komme opp i 300 milliarder kroner fra I en investeringsfase vil dette legge grunnlag for om lag årsverk, trolig i en periode da investeringene på norsk sokkel går kraftig ned. Årlig sysselsettingseffekt er beregnet til mellom og dem. Det er på tide at Nord-Norge får ta del i petroleumseventyret, et eventyr som skal leve i tett sameksistens med både fiskeri, havbruk og reiseliv. Jo lenger vi venter, jo mer kompetanse vil forsvinne, sier Brekke. Strenge miljø- og sikkerhetskrav Lederne organiserer mange medlemmer som har ledende og tekniske stillinger i norsk petroleumsindustri, i tillegg til medlemmer på ledernivå i en rekke private og offentlige bransjer. - Vi er svært opptatt av hvilke verdier som skapes i fremtiden for at det norske samfunnet skal ha en velferd å fordele. Våre medlemmer vet hvor strenge miljø- og sikkerhetskrav som stilles for å drive oljeaktivitet til havs. 40 år med norsk oljehistorie har ikke gitt dramatiske miljøkriser, sier Brekke. Econ sier dette om åpningen av Lofoten og Vesterålen: I beste fall kan leteboringen i nord starte om fem år. Produksjonen kan komme i gang i Econs prognoser viser at investeringsnivået i området kan komme opp i 300 milliarder kroner over en års periode, fra 2020 og utover. Dette kommer i en periode der investeringene på norsk sokkel for øvrig går kraftig ned. Econ legger til grunn et middelnivå på ressurstilgangen i området på 2 milliarder ekvivalenter. Andre prognoser varierer fra 1,3 milliarder til 3,4 milliarder. Åpning av Lofoten og Vesterålen kan bidra til at den norske oljealderen kan vare lenger og få en mykere landing. Årlig sysselsettingseffekt anslås til å være om lag arbeidsplasser i året i første del av perioden og om lag arbeidsplasser i siste del. Uten åpning av Lofoten og Vesterålen vil det årlige fallet i investeringer på norsk sokkel være på rundt 40 milliarder kroner etter Ved åpning av Lofoten og Vesterålen vil fallet reduseres til om lag 12 milliarder kroner i året. Econ konkluderer med at åpning av Lofoten og Vesterålen vil bidra til å dempe de negative konsekvensene av redusert aktivitet på norsk sokkel for øvrig. Hele rapporten kan lastes ned fra Lederne JUNI

15 PowerPoint: 7 tips til å lage bedre presentasjoner De fleste har opplevd lidelsen av å se på klokka hvert minutt, skjule gjespingen og lure på hvor langt unna man er å bli gal av de 18 punktene på skjermen som man ikke aner hva handler om. Tekst: Oddbjørn Sjøgren, YayMicro (www.yaymicro.no) Denne guiden gir deg 7 enkle tips for å unngå at DU noen gang holder en slik presentasjon. 1. Lag en historie Det viktigste å innse er at et PowerPointdokument ikke er en presentasjon. Presentasjonen er en historie du forteller, PowerPointen er en visuell guide til denne historien. Målet med en god PowerPoint er å vektlegge poenger, klargjøre og få folk til å huske historien din. Når man forstår at en presentasjon er en historie forstår man også at å åpne PowerPoint ikke er det første du gjør når du skal lage en presentasjon. Det er faktisk noe av det siste du skal gjøre i prosessen. Start med et blankt ark for å få ned poengene i historien din. Lag en klar introduksjon, en midt og en avslutning. Introduksjonen din skal ta ca. 30 sekunder og har ett mål: Å skape interesse hos dit publikum. Hvordan skal du skape interesse? Prøv gjerne å sjokkere med data, humor, visuelle virkemidler eller still interessante spørsmål man må ta stilling til. Bruk kreativiteten! Til slutt avslutter du med å oppfordre til handling og repetere hovedpoengene slik at de huskes. Alle presentasjoner har et mål, så ikke glem å få frem hva du vil av ditt publikum. Målet kan være ting som gi meg penger, vær miljøvennlig eller kjøp min bok. 2. Unngå Death by bulletpoints Har du noen gang begynt å lage en presentasjon ved å åpne PowerPoint og startet med å fylle inn punkttegnene (bulletpoints) som lyser mot deg? Av respekt for ditt publikum: ALDRI gjør det igjen. Punkttegn oppfordrer til å inkludere for mye tekst, mens vår hjerne har problemer med samtidig å høre på noen snakke og lese. Så fort ditt publikum begynner å lese på ditt lysbilde har de mistet fokus på deg. Dessuten glemmes punkttegn fort, hjernen kan ikke linke dem til noe. Derfor sier eksperter at det aldri skal være mer enn 7 ord per slide, den såkalte rule of 7. Selv 7 ord kan være nok til å ta konsentrasjonen fra ditt publikum, så ha et lite pusterom i fortellingen din så de kan lese det selv. Men hva gjør man om man har mange punkter som må frem? En PowerPoint skal være et visuelt hjelpemiddel. Eksempel: Vi skal holde en presentasjon om fjellvettreglene. Vi åpner PowerPoint og fyller ut 9 punkter på den gale måten. Se illustrasjonen. Det er ingen grunn til å vise en slik slide. Du skal si det som står på sliden uansett, og du risikerer at publikum ramler av. Lag heller 9 lysbilder, bruk rule of 7 -regelen på hver av dem, og finn en illustrasjon. Ta for eksempel fjellvettregel nummer 5: Gjør et bildesøk på ryggsekk fjell på den norske bildetjenesten no, og legg bakgrunnsbildet som bakgrunn i lysbildet. Legg så på en kort, tydelig og enkel tekst. Hvilket av de to lysbildene kommer du til å huske om en uke? 3. Bilder, bilder og flere bilder Hjernen vår er god til å huske bilder, og den er også veldig god til å koble bilder til abstrakte ideer. God bruk av bilder er derfor essensielt i en god PowerPoint, og et godt bilde klargjør et poeng uten å ta bort fokus fra historien. Bildedatabaser som har de siste årene gjort gode bilder lovlige og tilgjengelige til en komfortabel pris. Si at du er på et sted i din PowerPointhistorie der noe har gått veldig galt. Gjør et bildesøk på feil og bruk litt tid på å lete gjennom resultatene, så finner du kanskje et bilde som den brente stikkontakten. Det vil se bra ut, det vil være nytt og folk vil huske poenget ditt. Alle eksperter bekrefter det samme: Bruk av bilder er essensielt for gode presentasjoner. 4. Keep It Simple Stupid (KISS) Uttrykket Keep It Simple Stupid kommer fra designverdenen. Kort fortalt betyr det: Ikke gjør ting hvis du ikke må. Gjør deg selv en tjeneste før du sier deg ferdig med presentasjonen din. Gå gjennom hvert lysbilde og se på hver eneste detalj. Spør deg selv: Er dette nødvendig? Bidrar det til historien? Eller er det bare fyll? Vær streng med deg selv og fjern alt som ikke trenger å være der. Vær så klar og presis som du kan. Kanskje hadde du en stilig graf du ville vise frem. Men hvis det ikke bidrar til historien tar du et tungt pust og sletter det. 5. Lysbilder og handouts er forskjellige ting Mange printer ut PowerPointene sine og deler dem ut til publikum. Men når lysbildene er visuelle guider til presentasjonen din gir ikke dette lenger mening. En handout er forskjellig fra lysbildene du bruker under presentasjonen. For de som ble triste av å miste punkttegnene: Her er de gode nyhetene. I en handout kan du godt få lov til å bruke de. En handout skal leses av publikum i fred og ro etter å ha sett din presentasjon, og uten din forklarende stemme. Her kan du putte inn detaljene og alle de stilige grafene du tidligere fjernet fra presentasjonen. 6. Øv, øv og øv mer En av verdens beste til å presentere heter Steve Jobs, direktør for Apple. Gjør et Googlesøk på Apple Keynote og se på et par av dem hvis du ikke aner hvem dette er. Mange tror Jobs er et naturtalent og har en karisma man kan drømme om, og at det er derfor han er så god. Sannheten er at Jobs er en perfeksjonist som trener på de presentasjonene han holder om og om igjen. Har du noen gang hatt en sjef som har fortalt deg at jeg kan dette så godt, jeg trenger ikke å øve? Eller har du kanskje vært der selv? Vel, hvis de beste i verden må gjøre det, hvorfor skulle ikke vi? Uansett hva man jobber med, øvelse gjør mester. Så bruk noen timer foran speilet, en venn, eller et kamera. Vær kritisk og spør deg selv: Er dette fangende? Er det interessant? Kan jeg gjøre mer? 7. Les Garr Reynolds Presentation Zen Om du ønsker å bli virkelig dreven kan jeg anbefale Garr Reynolds fantastiske bok Presentation Zen. Den finner du bl.a. på Den er lettlest, og ikke spesielt teknisk. Hans blogg har adressen Anbefaler også disse linkene: og Den gale måten å lage PowerPointpresentasjon. Den riktige måten å lage PowerPointpresentasjon. La oss si du er på et sted i din PowerPointhistorie der noe har gått veldig galt. Gjør et bildesøk på feil, så finner du kanskje et bilde som denne brente stikkontakten. Lederne JUNI

16 - Do you know your people? Do you love your people? Overskriften er verdens korteste og mest virkningsfulle tale om lederskap. Den ble holdt av Mor Teresa foran flere hundre dresskledde businessledere, og den ble trukket frem på Ledernes HMS-konferanse i Sandefjord 29. april. 10 råd for å forebygge mobbing på arbeidsplassen 1. Arbeid systematisk for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. 2. Utarbeid en strategi på arbeidsplassen for hvordan trakassering, mobbing eller lignende skal forebygges og rutiner for å håndtere slike saker. 3. Ha jevnlige møtefora der arbeidsmiljøet diskuteres. 4. Gi ledere kompetanse i konflikthåndtering så de tør og evner å følge opp uakseptabel atferd. 5. Skap en kultur som aksepterer uenighet og diskusjon om sak, men ikke personangrep eller latterliggjøring av andres argumenter. 6. Utarbeid gode informasjonsrutiner med åpenhet om ledelsens intensjoner. Dette kan redusere ryktespredning og negative fortolkninger. 7. Opparbeid gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelsen og ansattes representanter. Det bidrar til åpenhet, trygghet og erfaring i å håndtere konflikter på en konstruktiv måte. 8. Arbeid for en inkluderende kultur som aksepterer at mennesker er ulike, har ulike synspunkt, evner og arbeidskapasitet. 9. Unngå stress over tid, det virker negativt på vår toleranseevne. 10. Ha rutiner for sykefraværsoppfølging. Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder i Stormberg. Magnar Kleiven satte sitt preg på den spede begynnelsen av IAavtalen. Han er en ofte brukt og engasjerende foredragsholder. Kilder: Arbeidstilsynet og Tekst: Sverre Simen Hov Foto: Bent E. Jonassen Inkluderende Arbeidsliv (IA) var tema for årets HMS-konferanse, som hadde et omfangsrikt og variert program. 60 konferansedeltakere deltok aktivt. Første IA-leder Magnar Kleiven satte sitt preg på den spede begynnelsen av IA-avtalen. Han er en ofte brukt og engasjerende foredragsholder med lang erfaring og utradisjonelle innfallsvinkler. Det var Kleiven som siterte Mor Theresa i sitt innlegg. - IA er det viktigste som har skjedd norsk arbeidsliv siden Matteusevangeliet, poengterte Magnar Kleiven i sitt innlegg som inneholdt mye humor. Han var den første lederen for styringsgruppen for IA, og har arbeidet som bedriftslege ved Norsk Hydro i Porsgrunn, Skien kommune, Sandefjord og som medisinsk fagsjef i NHO. Kleiven jobber i dag på Vivilja AS og er utdannet lege, akupunktør og bedriftsøkonom. - Lederskap er å skape en verden mennesker ønsker å tilhøre. DU velger selv det livet DU vil leve, og det vi har fokus på blir alltid forsterket. Du skal ikke tro du er syk selv om du våkner sengeliggende om morgenen! Mobbing på arbeidsplassen Lars Trøan, rådgiver for NAVs Arbeidslivssenter i Vestfold, holdt et levende og engasjert innlegg om den nye IA-avtalen og leders handlingsrom for tilrettelegging og medvirkning. Annik Austad fra Arbeidstilsynet på Lillestrøm var en av prosjektlederne for det landsomfattende prosjektet "Jobbing uten mobbing". Hun definerte mobbing på arbeidsplassen og ga konferansedeltakerne verktøy for megling. - Organisasjoner lever av sitt rykte, og det er kvaliteten ved det relasjonelle samspillet som langt på vei bestemmer dette ryktet, poengterte Austad. Samfunnsengasjement i Stormberg Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder for Stormberg, snakket om Stormbergs filosofi. Den sier blant annet at 25 prosent av de ansatte i bedriften skal ha en bakgrunn som gjør det vanskelig å få innpass i arbeidslivet, for eksempel innsatte i fengsel og rusmisbrukere. Olsen er en samfunnsengasjert person, som gjør seg selv tilgjengelig og deler sitt engasjement gjennom sosiale medier som Twitter og Facebook. - Vi ville gjøre verden til et bedre sted. Underveis brøt vi mange uskrevne regler og utfordret tankesett, og det har vi tjent penger på. Det er tragisk at samfunnet har mange titalls tusen mennesker med ressurser som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Nøkkelen ligger hos oss arbeidsgivere, og nøkkelen er å stille krav, understrekte Olsen. - Vår ansettelsespolitikk har ført til at vi har fått mange dyktige medarbeidere som vi tjener penger på. Resultatet er nemlig dyktige, stabile og lønnsomme medarbeidere. Det er verdifullt for oss, sa Stormberggründeren, som er en levende reklameplakat for samfunnsengasjement og dermed sin egen bedrift. - Bruk Stormbergs erfaringer til å overbevise skeptikere dere møter, oppfordret Olsen Ledernes HMS-konferanse. Ledernes HMS-utvalg Utvalgets mandat er å sette fokus på HMSrelaterte emner, gi innspill til aktuelle høringsuttalelser, avholde konferanser og for øvrig være rådgivende for ledelsen og styret til Lederne. For mer informasjon, kontakt Trond Jakobsen på e-post eller tlf Lederne JUNI

17 Hvilke sannheter har du om det å forandre deg? Hvor lang tid tar det å skape en forandring? Det kommer selvfølgelig an på hvilke temaer det arbeides med og hvor sterkt forankret det er. Å gå gjennom en forandringsprosess krever i seg selv en rekke beslutninger. Du kan ønske forandringen men har ikke utviklet en sterk nok beslutningsmuskulatur for å ta det endelige steget for at det blir konsistent og varig. Forandring handler om å bytte ut en gammel vane med en ny. One decision can change your life forever! Anthony Robbins Alf Inge Stiansen Tekst: Alf Inge Stiansen, partner og trener i NLP Leadership Hva med organisasjoner som ser at man er nødt til å gjøre forandringer for å ikke tape markedsandel, eller gjøre strukturelle endringer for å tilpasse seg et nytt marked? I mange organisasjoner kan dette ta veldig lang tid, og det er først når de røde lampene virkelig begynner å ule at man innser at nå må man bare NØDT til å gjøre noe. Noe som da kan oppleves som brutalt. En annen versjon er at organisasjonen snakker om endring og endringsprosesser uten at det skjer de store forandringene. Men bare det at det snakkes mye om det i alle fora kan øke stress- og ubehagsnivået på team og individnivå dramatisk. Endringen tar for lang tid. Beslutningsvegringen har slått rot og misnøyen begynner å spre seg. I det påfølgende skal jeg beskrive en 6-stegs prosess for forandring. Prosessen er anvendbar både på individ- og organisasjonsnivå, og vil gi deg en forståelse for årsaker til at vi ikke gjør forandringen selv om vi vet at vi burde gjøre det eller hva som virkelig skal til for at beslutningen om å gjøre forandringen blir solid nok. Steg 1: Hva er målet med forandringen? Still deg selv spørsmålet: Hva vil jeg effekten av å gjøre forandringen skal være, på kort sikt og på lang sikt? Her skal du ikke beskrive selve forandringsprosessen men resultatet av å gjøre den! Dette skal bli din sterke HVORFOR motivasjon. Eksempelvis: Om du ønsker å komme i gang med trening, er målet med forandringen muligens sunn helse, mer energi og overskudd eller økt styrke for å kunne kjøre ned hele fjellsiden på telemarkskiene i ny pudder uten pause og kjenne på det adrenaliet det gir. Selve treningen er virkemiddelet for å oppnå noe annet. Beskriv dette noe annet slik at det blir attraktivt nok for deg å gjennomgå forandringsprosessen. Når du har gjort dette, vær 100 prosent ærlig med deg selv og beskriv hva er det som har hindret deg frem til nå å gjøre denne forandringsprosessen? Erfaringsmessig er forandringsprosesser for mange mennesker noe de har tenkt på lenge og ikke fått gjort noe med. Modellen utfordrer deg derfor til å beskrive for deg selv hvilke barrierer som eventuelt har hindret deg frem til nå. Få de opp i bevisstheten og legg en plan for hvordan du skal forholde deg til disse barrierene fremover på en annen måte som ikke hindrer deg fremover. Rydd de vekk! Om det er Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og International business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner. personlige overbevisninger sannheter du har etablert om deg selv som holder deg tilbake tilfør deg selv nye, positive og sterke sannheter som er mer hensiktsmessig for deg fremover. Steg 2: Skap nok ubehag og nok behag Dette er en viktig fase i forandringsprosessen. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Vi mennesker er drevet av to grunnleggende drivkrefter: 1) redselen for å mislykkes og/eller 2) muligheten for å lykkes. Om det er sterkt nok ubehag ved å fortsette å gjøre det samme vil det i seg selv kunne skape energi nok til å gjøre forandringen. Still deg selv spørsmål som: Hva er de negative konsekvensene av å fortsette å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort frem til nå? Gi deg selv nok årsaker. Hva vil det bety for deg som person? Denne fasen er viktig å avslutte med behag. Dette for at du skal kunne knytte forandringsprosessen til noe positivt. Hva vil det gi deg å virkelig lykkes med denne forandringsprosessen? Se deg selv inn i fremtiden hvor forandringen har funnet sted og blitt en naturlig del av deg. NB! Om vi 1) ikke etablerer nok ubehag på det å fortsette å gjøre det samme, og/eller 2) etablerer nok behag ved å gjøre forandringen, så er det naturlig at vi fortsetter å gjøre akkurat som før. Det er mer behagelig å fortsette og gjøre det samme! Steg 3: Bryt gammelt mønster markant! Når målet med forandringen er beskrevet og du har etablert nok ubehag / behag ved å gjøre forandringen, bryt det gamle mønsteret ditt markant! Gjør en eller annen rituell handling som du vil huske for alltid. Dette for å markere for deg selv at beslutningen er tatt. Dette er en handling som du vil huske om mange år. Det kan for eksempel være å invitere alle dine nærmeste til en herlig middag og holde en tale der du forteller hva du har bestemt deg for. Og så ber du alle gi deg minimum en oppmuntring som skal støtte deg gjennom videre. I denne fasen handler det bare om å være kreativ og sikre seg at du sender nok sterke signaler til nervebanesystemet ditt at forandringen har skjedd! Steg 4: Etabler et nytt og tydelig mønster! Nå er du disiplinert og beskriver tydelig hva som er ditt nye mønster (vane). Noe som er forpliktende for deg selv. Noe du lett kan forholde deg til. Jeg møter til stadighet mennesker som sier de har sluttet å røyke, og at de nå bare festrøyker. Selv forklarer de at grensene til en fest blir bare mer og mer rund og til slutt er de tilbake i det gamle mønsteret. Vær presis! Da er det enklere å holde forandringen vedlike. I dette tilfelle blir det mer attraktivt å fortsette som før og fase 2 har tydeligvis ikke vært effektiv nok. Steg 5: Legg en plan for repetisjon og belønning! Når og i hvilke situasjoner skal den nye vanen være gjeldende? Og hvordan vil du belønne deg selv? Om du skal komme i gang med trening: Hvor ofte og hvor lenge og med hvilken intensitet. Få det ned i kalenderen din slik at ikke andre oppdukkende gjøremål stjeler tiden fra ny vane. Kroppen vår liker en feedbackmekanisme som tydeliggjør fordeler ved å gjøre som en gjør. Enkelt prinsipp hentet fra den anerkjente russiske forskeren Pavlov som beskrev stimulus responssammenhengen i motivasjon. Stimuluset er din nye vane, og responsen er det du gir deg i belønning for å gjort forandringen. Steg 6: Evaluer fortløpende behovet for videre forandring! Fleksible mennesker har et fortrinn fremfor mindre fleksible mennesker, og det eneste konstante er at vi utvikler oss. Utvikle derfor en evne til å evaluere deg selv og de mønstrene du har. Fremover i tid kan det være andre mønstre som er mer hensiktsmessig. Utfordringen starter i det vi gror fast i låste mønstre som gjør oss lite fleksible og tilpasningsdyktige. På denne måten trener du deg selv på selvledelse og evnen til å utvikle deg i takt med deg selv og i de omgivelser du er i. Enkelte undersøkelser påstår at 10 prosent av befolkningen er naturlige selvledet de har en evne til å briefe og debriefe seg selv. 60 prosent påstås å være passive og trenger guiding til å ta valg og beslutninger. Undertegnede har sterk tro på at gjennom bevisstgjøring og trening vil du utvikle evnen til å lede deg selv og være i stand til å vurdere hvor og når du ønsker forandring. Lederne JUNI

18 Rettigheter, pålegg og ansvar Det er mange regler å forholde seg til som arbeidsgiver, fra en ansettelsesprosess og frem til avslutningen av arbeidsforholdet. Gjennom det juridiske oppslagsverket på lederne.no er det mulig å finne det aller meste av relevant og vesentlig informasjon. Tekst: Fredrik Naalsund I bedrifter uten dedikerte spesialister innen de enkelte fagfelt blir det ofte mange rettigheter, lover, pålegg og ansvar som er vanskelige å holde oversikten over. Hvilke krav stilles for eksempel til HMS eller uttak av ferie? Under følger et lite utdrag av noe av det som er å forholde seg til. Ferie Den store ferieavviklingen er rett rundt hjørnet, og for enkelte har den kanskje allerede begynt. I hovedferieperioden, som er definert fra 1. juni til 30. september kan arbeidstakere kreve å få avviklet 3 uker sammenhengende ferie. Her er det opp til arbeidsgiver når han vil legge ferien innenfor hovedferieperioden, slik at arbeidstaker ikke kan kreve å få sin hovedferie i for eksempel juli måned. Feriedager som ikke er avviklet plusses på neste års ferie Generelt skal tidspunkt for uttak av ferie baseres på enighet. Dersom enighet ikke oppnås har arbeidsgiver, med noen unntak, styringsrett ved fastsettelse av ferietidspunkt. En vesentlig endring som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2009 i ferieloven omhandler avvikling av ferie. Det er ikke lenger lov å selge eller motta økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie. Loven stadfester at både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt til å sørge for at avvikling av ferie skjer i løpet av ferieåret. En naturlig tolkning av den nye overføringsregelen er at automatisk overføring av gjenværende feriedager til neste ferieår skal skje når ferie ikke er tatt ut i henhold til loven. Forebyggende helsearbeid forsømmes En forskningsrapport fra FAFO viser at 75 % av norske virksomheter arbeider med HMS (helse, miljø og sikkerhet) i praksis. Sikkerhet og skadeforebygging har størst fokus, mens forebyggende helsearbeid er forsømt. En viktig del av HMS-arbeidet er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlige arbeidsplasser. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø stiller blant annet krav til lysforhold og ventilasjon på arbeidsplassen. Systematisk HMS-arbeid består ofte i kartlegging av ulike forhold og planlegging og prioritering av tiltak. Er risikoforholdene i virksomheten av en slik art at det er nødvendig å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste (BHT) skal arbeidsgiver gjøre dette. Det er ikke størrelsen på bedriften, men risikoforholdene som avgjør hvorvidt en må Fredrik Naalsund Daglig leder Norsk Kunde og Medlemsutvikling Samarbeidspartner/leverandør til Lederne knytte seg til en BHT. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virksomhet er fullt forsvarlig. Intensjonen med loven er at BHT skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer. 1. januar 2010 trådte nye ordninger i kraft for bedriftshelsetjenesten. Endringene består av: Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha bedriftshelsetjeneste er blitt utvidet med nye bransjer/sektorer. Det er innført en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er pålagt å ha en slik ordning. For utfyllende informasjon kan dette finnes via min side på lederne.no (Juridisk oppslagsverk) eller via arbeidstilsynet.no. Selve begrepet arbeidsplass er for øvrig ikke definert i loven. Begrepet arbeidsplassen forstås slik at det omfatter alle steder hvor arbeidstakerne utfører sitt arbeid. Alle faste samt midlertidige anlegg, lokaler, installasjoner m.v. hvor arbeidstakeren oppholder seg under arbeidet vil komme inn under lovens begrep. Utendørs arbeidsplasser dekkes også av bestemmelsene. Det samme gjelder sanitæranlegg samt velferdsrom. Arbeidsplassen skal innredes og utformes på en slik måte at uheldige fysiske belastninger for arbeidstakerne unngås. Arbeidsmiljøloven 4-4 (2) tar sikte på å fastslå arbeidsgivers plikter når det gjelder å redusere belastningsskader. Dette må sees i sammenheng med lovens krav om at arbeidsgiver skal stille nødvendige hjelpemidler til arbeidstakers rådighet for å hindre uheldige fysiske belastninger. Pensjoner - OTP Generelt har alle arbeidsgivere med minst en ansatt i tillegg til bedriftseieren krav om å opprette en privat pensjonsordning som supplement til folketrygden, OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Tjenestepensjon innebærer at arbeidsgivere tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av godtgjørelsen for arbeidet. Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgiveren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en rettighet. OTP kan være en foretakspensjon som ytelsesbasert alderspensjon, eller en innskuddsbasert ordning. Det finnes ulike varianter både av foretakspensjon og innskuddspensjon, men den sentrale forskjellen mellom disse to typene av pensjon, knytter seg til om det er pensjonsytelsene eller innbetalingen til ordningen, som er fastsatt på forhånd. Minstekravet er at bedriften årlig skal betale innskudd tilsvarende 2 prosent av de ansattes lønn mellom 1G og 12 G. I tillegg til sparebeløpet på 2 prosent av lønn, må bedriften dekke kostnaden ved pensjonsordningen. Bedriften skal også dekke kostnadene ved innskuddsfritak ved uførhet, dvs. at Skjermbilde av Compendia Personal pensjonssparingen fortsetter selv om den ansatte blir ufør. Ledernes juridiske oppslagsverk Alle medlemmer av Lederne har tilgang til oppslagsverket Compendia Personal. Dette oppslagsverket tar for seg alle temaer fra denne artikkelen, i tillegg til mye annet. Logg inn på Min side på lederne.no for å lese mer eller se hvilke rettigheter og plikter som gjelder disse og andre temaer. Kilder: Ledernes juridiske oppslagsverk (Compendia Personal) på min side Fafo Arbeidstilsynet.no Regjeringen.no Nav.no Lederne JUNI

19 OLF tilbød generelt tillegg på 1,5 % - Beskylder organisasjonene for manglende økonomisk forståelse - Brudd i sokkelforhandlingene Vulkankrøll for Ledernes barnehagelederkonferanse Ledernes barnehagelederkonferanse ble arrangert på Gardermoen april 2010 med over 60 engasjerte deltakere, som heldigvis var ankommet konferansehotellet dagen før vulkanaske fra Island lammet all luftfart i Nord-Europa. Hovedavtaleforhandlinger mellom Lederne og SAMFO på historisk grunn Lederne og SAMFO arrangerte samarbeidskonferanse med hovedavtaleforhandlinger på historiske Oscarsborg i Oslofjorden 10. og 11. februar Tekst: Marit Garmannslund Tekst: Sverre Simen Hov Det ble brudd i forhandlingene mellom OLF og Lederne mai 2010 om revisjon av sokkeloverenskomsten. Lederne brøt på grunn av tilbudet på skift- og konferansetillegget samt det generelle tillegget. Tekst: Sverre Simen Hov Ledernes forhandlingsrom i OLF-bygget i Stavanger. (Foto: Arne Reidar Danielsen og Nils Helland) OLF skriver på sine websider at det er bekymringsverdig at fagbevegelsen ikke i større grad tar innover seg den økonomiske virkeligheten industrien befinner seg i.. OLF tilbød 1,5 prosent på grunnlønnen for Ledernes grupper. Dette er under halvparten av andre sentrale oppgjør som er gjennomført i år. Samtidig melder selskapene om store resultatforbedringer og varsler nye og lukrative bonusutbetalinger til toppledelsen. Dette er den økonomiske virkeligheten vi befinner oss i. - Tilbudet vi fikk etter fire dager var enkelt og greit ikke godt nok, sier en enstemmig forhandlingsdelegasjon. Tilbudet på det generelle tillegget til Ledernes medlemmer hadde en ramme på under 1,5 prosent, noe som er langt under andre oppgjør. - Vi er ikke fornøyd med profilen på skifttillegget i forhold til våre krav, og Coop Norge Handel AS har kjøpt tomt for nytt lager på Gardermoen av Bergmoen AS. F.v.: Tore Espe (adm.dir. i Bergmoen AS), Halvor Nassvik (logistikkdirektør i Coop Norge Handel), Hans-Christian Jahren (eiendomsdirektør i Bergmoen, Hege Galtung (direktør i Kistefos AS) og Svein Fanebust (adm.dir i Coop Norge Handel). Foto: John Terje Pedersen. særlig for de tradisjonelle fagarbeiderne i operatørbedriftene er tilbudet for dårlig. Tilbudet inneholdt også begrensninger på det lokale oppgjøret. Det var langdryge forhandlinger med få eller ingen tegn til gjennombrudd over de fire dagene. OLF og Lederne, Industri Energi og SAFE utvekslet mandag 3. mai sine krav. OLFs forhandlingsleder Jan Hodneland beskrev allerede ved forhandlingsstart avstanden mellom partene som stor. Oppgjøret går nå til mekling. Ytterligere informasjon legges ut på www. lederne.no/oljeoggass når den er klar. Forhandlingsutvalget bestod av forhandlingsleder Jan Olav Brekke (Lederne), Per Helge Ødegård (Statoil), Ingelill Handeland (Statoil/OFS), Arne Reidar Danielsen (ConocoPhillips), Werner Frøland (Shell), Finn Roger Døvik (Statoil), Knut Inge Isaksen (Statoil), Terje Herland (Statoil) og Nils Helland (Statoil). I tillegg deltok områdelederne Gudmund Gulbrandsen (Lederne) og Norvald P. Holte (Lederne) samt kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov (Lederne). Nytt Coop-lager på Østlandet Coop Norge Handel AS (datterselskap av Coop Norge SA, eks-coop NKL BA), har kjøpt tomt på 200 mål for bygging av nytt lager på Gardermoen. Lageret skal på sikt erstatte dagens lager på Grorud i Oslo, og skal tas i bruk tidligst i Kjøpet er i følge en pressemelding gjort for å sikre økt kapasitet i Coops lageranlegg totalt og spesielt på Østlandet. Coop Norge Handel AS forsyner Coopbutikkene med varer og hadde i 2009 en omsetning på 27,7 milliarder kroner. I tillegg er bedriften ansvarlig for kjede- og formatkonseptene, innkjøps- og logistikkvirksomhet, samt markedsog medlemskommunikasjonen i Coop. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var invitert til konferansen for å foredra om departementets visjon for gode barnehageledere, men måtte dessverre melde avbud på grunn av regjeringsmøte. I hennes sted møtte statssekretær Lisbet Rugtvedt. Hennes innlegg skapte engasjement og mange interessante spørsmål. Advokat Nikolai Norman i Norman & Co redegjorde om temaet Jus i hverdagen, som var spesielt rettet mot barnehageledere, og deres daglige juridiske utfordringer. Han refererte fra aksjeloven, barnehageloven, arbeidsmiljøloven, samt Ledernes lover og tariffavtaler, og belyste deretter flere generelle juridiske eksempler fra barnehagene. Programmet for dagen ble stokket om flere ganger på grunn av de uforutsette hendelsene med kansellert flytrafikk og usikkerhet med hensyn til hjemreise for deltakerne. Gruppeoppgaver, ble derfor valgt som dagens siste tema, for å gi deltakerne en god anledning til oppsummering av konferansen, diskutere viktige og relevante bransjerelaterte utfordringer, og til å komme med relevante forslag og innspill til bransjeutvalget for barnehageledere. Lederne ba gruppene se på hvilke hovedområder som bør fokuseres på, og arbeides målrettet mot fremover. Vi tør avsløre at besvarelsene ga oss svært mange og konstruktive innspill, som bransjeutvalget vil jobbe videre med. Sverre Simen Hov, kommunikasjonsleder i Lederne, skulle orientere om mediehåndtering, men ble dessverre forhindret fra å komme på grunn av problemene vulkanasken skapte for flytrafikken. Spørsmål vedrørende konferansen kan rettes til Marit Garmannslund på tlf: , e-post Forelesningsnotater kan lastes ned fra Under forrige runde med hovedavtaleforhandlinger mellom Lederne og SAMFO ble det gjennomført et omfattende utvalgsarbeid som munnet ut i endringer for å gjøre hovedavtalen mer tidsriktig. Det var derfor ikke store revisjoner denne gangen. Den nye hovedavtalen gjelder fra 1. januar 2010 til 31. desember 2013, med gjensidig svarfrist tirsdag 16. februar Endringene er disse: 3-2 Oversikt over tariffbundne bedrifter endres første avsnitt til Lederne og SAMFO skal i revisjonsåret utveksle oversiktslister pr. 1. februar over tariffbundne bedrifter.. Det vil si at det i overenskomstens revisjonsår, som er annethvert år, skal leveres ut oversikt over tariffbundne bedrifter. 5-1 Representasjon endres til Om ikke annet er avtalt, kan Ledernes medlemmer velge inntil: 2 tillitsvalgte for butikksjefer/salgssjefer og 1 tillitsvalgt for administrative ledere pr. bedrift.. I 8-3 Varsel om permittering, endres nr 7 første punktum til Dersom en permitteringsperiode avbrytes, og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 6 uker, skal ny permitteringsperiode anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsen om vilkår, drøftelser, varsler, mv.. 12 Seniorpolitikk får nytt siste avsnitt: Fra det år medarbeideren fyller 57 år skal det gjennomføres en årlig seniorsamtale dersom medarbeideren ønsker det. Samtalen skal være en fortrolig samtale og ha som mål å kartlegge den enkelte ansattes ønsker, ambisjoner, fremtidsutsikter og behov for kompetanseutvikling. Samtalen skal danne grunnlag for planlegging av den videre arbeidssituasjonen.. Foruten hovedavtaleforhandlingene ble det gjennomført seminar om konflikthåndtering, herunder relasjonsbygging og kroppsspråk. Fra SAMFO deltok på samarbeidskonferansen forhandlingsleder Torgeir Kroken (direktør i SAMFO), Njål Stokkenes (styreleder i SAMFO og administrerende direktør i Coop Vestviken), Vuokko Hassel (HR-direktør i Coop Norge), Jan Aksel Knudsen (HR-leder i Coop Trondos), Sølvi Jensen (styreleder i Coop Nord), Svein Helland (administrerende direktør i Coop Lofoten), Grete Marie Eikebu (styreleder i Coop Orkla Møre), Merete Furesund (advokat i SAMFO), Astrid Flesland (advokatfullmektig i SAMFO og Laust Poulsen (juridisk rådgiver i SAMFO). Fra Lederne deltok på samarbeidskonferansen forhandlingsleder Jan Olav Brekke (forbundsleder i Lederne), Kåre Jon Langberg (regionutvalgsleder for region FLF og driftssjef i Coop Oppdal), Susanne Persson (områdeleder i Lederne), Ann Marit Sletnes (butikksjef i Coop Orkla Møre), Hege Wold (butikksjef i Coop Oppdal), Ivar Dvergsdal (varehussjef i Coop Vest), Thor-Ivar Kaldhussæther (butikksjef i Coop Vestfold og Telemark), Helge Sørum (eiendomssjef i Coop Øst), Sverre Simen Hov (kommunikasjonsleder i Lederne), Christen Wallekjær Olsen (områdeleder i Lederne) og Alf Kåre Knudsen (advokat for Lederne). Lederne JUNI

20 Region FLFs kvartalsmøte i Trysil Regionutvalget i Ledernes region FLF avholdt sitt kvartalsmøte i vakre Trysil mars. Med på møtet var det også invitert avdelingsledere fra Midt-Troms, Rogaland og Agder, Øst og Vestviken. Årsmøte i Ledernes avd 1 Trondheim 9. mars Ledernes avdeling 1, Trondheim, avholdt årsmøte 9. mars 2010 på Sandmoen Kro, Heimdal. Det var åtte fremmøtte til årsmøtet, og dette var et skuffende lavt antall tatt i betraktning av at avdelingen har 250 aktive medlemmer. Bransjeutvalget for offentlig sektor i Lederne. F.v.: Jan Christian Nordhus, Christen Wallekjær Olsen, Marit Garmannslund, Tova Kjæmpenes og Nicholas Williams. Emil Hansen var dessverre forhindret fra å delta. Stor nok til reell innflytelse, liten nok til personlig service - nå også i offentlig sektor! Den 25. mars 2010 ble det første møtet i bransjeutvalget for offentlig sektor i Lederne avholdt. Lederne har opprettet et samarbeid med KS og er tilsluttet KS sin hovedavtale og hovedtariffavtale fra 1. november Dette er en gledelig utvikling som medfører muligheten til å kunne imøtekomme nåværende og potensielle medlemmers forventninger om at deres fagorganisasjon må ha forhandlingsgrunnlag på tariffavtaler for at de skal kunne stå som medlem i Lederne. Tekst:Tova Kjæmpenes Foto: Marit Garmannslund Bransjeutvalget for offentlig sektor består av primæransvarlig Marit Garmannslund, sekundæransvarlig Christen Wallekjær Olsen og fire medlemmer fra ulike virksomheter i offentlig sektor: Nicholas Williams, Jan Christian Nordhus, Emil Hansen og Tova Kjæmpenes. Utvalget har som mål å være et arbeidsutvalg for medlemmene innenfor offentlig sektor, i tillegg til å være høringsinstans for høringer fra det offentlige. I mandatet ligger bl.a. også det å være ansvarlig for koordinering og behandling av aktiviteter og saker i tillegg til å arrangere og avholde bransjekonferanser for medlemmene. Bransjeutvalget for offentlig sektor skal også innstille til forbundsledelsens syn på bransjerelaterte saker av faglig politisk og prinsipiell karakter, med betydning for Lederne. Videre skal utvalget søke og opprettholde kontakt med arbeidsgiverorganisasjonene, som en viktig del av arbeidsområdet til utvalget. Offentlig sektor er et stort og utfordrende fagområde med mange store aktører, og bransjeutvalget er ivrig etter å komme i gang med arbeidet. Det er planlagt ytterligere tre møter i år der utvalget bl.a. skal jobbe med å få på plass handlingsplan, strategiplan, økonomiske rammer og å planlegge den første bransjekonferansen for medlemmer i stat og kommune, som forhåpentligvis vil kunne avholdes i Utover dette vil utvalget i etableringsfasen ha fokus på å få på plass struktur og rammer rundt eget arbeidsområde og de ulike funksjonene, samt å utarbeide en strategi som kan virke over tid. Markedsføring og rekrutteringskampanjer vil derfor være viktige virkemidler for å kunne arbeide strategisk og målrettet. Et tett samarbeid med våre medlemmer er essensielt, og gode forslag og innspill blir imøtesett. Mer informasjon om utvalget og medlemmene finnes på under Bransjer og Offentlig sektor. Olje- og gasskonferansen/regionmøtet på Kielferja Ledernes region Olje og gass avholdt olje- gasskonferansen på Kielferja mars. Det var god deltakelse med påmeldte fra alle distrikter. Det ble lagt opp til orienteringer og godt faglig program med fokus på aktiviteter i forbundet, regionen og pensjonsordninger. Tekst: Norvald P. Holte Lokalitetene ga en hyggelig ramme med god mat og prat. Havet var stort sett nesten helt flatt og medvirket til at ingen ble sjøsyke. En av våre advokater Vidar Lindbekk fra firmaet Norman & Co var også med i tillegg til forbundet ledelse. Tema om AFP og pensjon ble gjennomgått og var utfra engasjementet veldig interessant og aktuelt. Neste regionmøte skal være i Haugesund i tidsrommet 31. august til 1. september Tekst & foto: Susanne Persson Regionutvalgsmedlem Erling Rønning hadde lagt til rette for et flott arrangement for oss. Vi bodde i en storhytte der møtet også ble holdt. Temaene for møtet var LederneUka og planlegging av paneldebatten om medbestemmelse i Coop og debatten Lederne mot de neste 100 år". Det ble friske debatter og spennende vinklinger som kom frem under møtet. Alle avdelinger skal innen 15. mai, ha sendt inn sine skriftlige svar. Årsmøte i Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil arrangerte sitt årsmøte på Forus i Stavanger 17. og 18. februar Tekst & foto: Sverre Simen Hov I forbindelse med presentasjonen av avdelingens beretning for 2009 fortalte avdelingens leder Per Helge Ødegård om et krevende år, der den mest arbeidskrevende oppgaven var integrasjonsprosessen i selskapet. Samtidig har avdelingen hatt en god medlemstilgang i 2009 som har kompensert for bortfallet av mange 58+-pensjonister. - Summa summarum har vi prestert veldig bra i 2009 under vanskelige forhold, poengterte Ødegård. Beretning, regnskap og revisjonsberetning for 2009 samt budsjett for 2010 ble godkjent. Nils Helland ble gjenvalgt som nestleder og Alle svar fra hele region FLF skal sys sammen til en felles rapport som overleveres til organisasjonsutvalget i Lederne. Dersom høringssvaret krever forslag til endringer av vedtektene, må dette sendes til forbundskontoret i god tid før 15. mai. I forbindelse med møtet, var det også lagt til rette for en felles motivasjonsdag i flotte Gørdalen i Sverige. Se bildene fra den flotte turen på fjellet. Leder for Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil, Per Helge Ødegård foran. Tekst: Marit Garmannslund (områdeleder) Møtet gikk gjennom årsmøtesakene, og kunne konkludere med at det har vært god deltakelse på både lokale og sentrale kurs i løpet av Deretter orienterte områdeleder Marit Garmannslund om aktuelle saker fra sentralt hold. Selv om deltakelsen var lav, ble det gode og Gudmund Olsen som kasserer, begge ved akklamasjon. Valgkomiteens innstillinger til revisor og ny valgkomité ble også enstemmig godkjent. Forhandlinger 2010 Det skal forhandles sentralt i år. Lederne har i mange år arbeidet med skifttilleggproblematikken, og dette prioriteres i årets forhandlinger. Årsmøtet ga forhandlingsutvalget nødvendige fullmakter til å sluttføre årets forhandlinger. Det ble dessuten orientert om handlingsplan for 2010, HMS-rapport og organisering av Ledernes avdeling 158. Jens Petter Egeland, som leder Statoil UPNs enhet for styringsenheter, orienterte om hvordan konstruktive diskusjoner i møtet. Kjell Engelsås, som har vært medlem siden januar 1990, fikk utdelt 20-årsmerket med diplom. Kjell har vært en sentral kontaktperson i avdelingen i mange år, og har god kunnskap om avdelingens arbeid og historie. Med sin lange erfaring har han vært et bindeledd og en viktig ressurs i avdelingsstyret med å involvere unge og nye styremedlemmer i avdelingen og i styret. F.v. områdeleder Marit Garmannslund, Kjell Engelsås som fikk 20-årsmerket og avdelingsleder Tore Kristiansen. UPN nå jobber for å få det beste ut av styringssystemene fra gamle Statoil og Hydro. Orienteringer fra forbundet sentralt Nestleder Tor Hæhre orienterte om medlemsutviklingen og debattopplegget Lederne mot de neste 100 år, mens kommunikasjonsleder Sverre Simen ga en status om forbundets kommunikasjonskanaler internt og eksternt. Forbundsleder Jan Olav Brekke orienterte om forbundets økonomi, 100-årsjubileet, nye avtaleforhold. Lederne JUNI

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter

En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter Mer enn 1000 ledere i Vekst- og attføringsbedrifter har meldt seg inn i Lederne. Her får du vite hvorfor

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll. arb

Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll. arb Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll arb En organisasjon for eidsfolk Det vil si at vi kjemper for ei skikkelig lønn å leve av, og at vi skal ha det bra på jobb. Det klarer man ikke alene. Eirik

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF N O P E F på flyteriggene Faktafolder fra NOPEF NOPEF - fagforbundet for ansatte i oljeindustrien Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund er det desidert største og mest innflytelsesrike fagforbundet for

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Du er fremtiden. Hjelp når du trenger det. Flere fordeler med medlemskap. Hva det koster IT -FORUM. Innmelding

Du er fremtiden. Hjelp når du trenger det. Flere fordeler med medlemskap. Hva det koster IT -FORUM. Innmelding Vi er framtiden Du er fremtiden Hjelp når du trenger det Flere fordeler med medlemskap Hva det koster IT -FORUM Som ansatt i IT-bransjen tilhører vi en sektor som hele tiden er i forandring. Det som er

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer