Strategi for barnehage- og skolekapasitet

Transkript

1 Strategi for barnehage- og skolekapasitet Asker kommune Rett bygg - på rett sted til rett tid Høringsversjon

2 Innhold 1. Innledning Hovedfunn Prinsipper og målsetning Prinsipper for Strategi for barnehage- og skolekapasitet Lokale føringer Nasjonale føringer Tidsperspektiv og avgrensning Tallmaterialet og analysene Mulige strategiske grep Barnehage Innledning barnehage Nasjonale og lokale føringer FutureBuilt Normer for arealbruk og barnehagestørrelse Barnetall og barnehagedekning i dag Nye Asker Barnehagesonene Borgensonen Solvangsonen Torstadsonen Hovedgårdensonen Landøyasonen Risengasonen Vollensonen Sammendrag - behov for barnehagekapasitet i planperioden Skole Nasjonale og lokale føringer Nærskole prinsippet, skolekretsgrenser og fritt skolevalg Nærskoleprinsippet Skolekretsgrenser Fritt skolevalg Skoleskyss

3 6. Skolesonene Borgen Borgensprosjektet Solvang Torstad Landøya Risenga Vollen Hovedgården Sammendrag en vurdering av kapasiteten i hele kommunene Barnetrinnet Ny skole sentrumsskolen Ungdomstrinnet Nye Asker Vedlegg Skolekretser med bakgrunn i grunnkretser Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser. HMK Harald 1. Innledning Prosess Med bakgrunn i sak om prinsipper og fremdrift vedtatt i kommunestyret er det utarbeidet en strategi for barnehage- og skolekapasitet i Asker kommune Prosessen med å fremskaffe datagrunnlag og skissere rammer for strategien starte høsten Saksordfører Oddvar Igland ble utnevnt i møte for komité oppvekst I løpet av vinteren 2016 gjorde Eiendomsdrift og Forvaltning (EDF) en kartlegging av alle skolene og samfunnsteamet (Strategi og samfunn) utarbeidet befolkningsprognoser. Barnehagenes godkjenninger av leke- og oppholdsarealer er gjennomgått av godkjenningsansvarlig, og bygningenes standard er vurdert av EDF. Private barnehager er kontaktet om deres planer for fremtidig drift. 3

4 Arbeidet med å analysere dataene og gjøre vurderinger har pågått fra våren 2016 og frem til august. Bidragsytere Strategien er utarbeidet av en prosjektgruppe på vegne av rådmannen og direktør for oppvekst og utdanning. Prosjektgruppen har bestått av: - Ingvild Becke (samfunnsplanlegger) - Roar Nygaard (virksomhetsleder Eiendomsdrift og forvaltning) - Marit Alma Aaby (rådgiver barnehage) - Sigrun Wiig (rådgiver barnehage) - Jo-Rasmus Holt Zachariassen (rådgiver skole) Det har også vært en utvidet prosjektgruppe hvor, i tillegg til de overnevnte, har følgende deltatt: - Kai Erik Lund (direktør for oppvekst og utdanning) - Tor Arne Midtbø (kommuneplansjef) - Marit Eikemo (rådgiver Eiendom) Kartleggingen av alle skolene har vært gjort av Agata Kaminska-Malkowska på oppdrag for Eiendomsdrift og forvaltning og Oppvekst. 1.1 Hovedfunn Barnehage Den totale barnehagekapasiteten i kommunen vil være god frem til Imidlertid er det utfordringer i enkelte områder. Dette gjelder i Borgensonen der det er knapp kapasitet i dag og liten tilgang til egnede tomter. I Hovedgårdensonen blir kapasiteten knapp fra dersom videre boligbygging fortsetter i samme tempo, og ved kommunesammenslåingen. Andre områder har bedre tilgang på utbyggingsmuligheter. Rehabilitering av eldre barnehager kan være nødvendig for å opprettholde kapasiteten og gi økt fleksibilitet. Skole Kapasiteten i Asker er i dag totalt sett god, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Fremskrivningene viser oss at kapasiteten vil bli mer presset mot For å møte denne utfordringen er det planlagt å bygge to nye skoler som skal erstatte eksisterende skoler på ungdomstrinnet og på barnetrinnet er det planlagt å bygge en helt ny skole. Ved en del skoler er det i dag kapasitetsproblemer eller de vil få underkapasitet i løpet av få år. Skolene dette gjelder på barnetrinnet er Billingstad, Blakstad, Heggedal, Hofstad, Mellom-Nes og Rønningen. For å løse kapasitets utfordringer ved disse skolene forslås det endringer i skolenes inntaksområder. En forutsetning for at Asker kommune skal kunne gjøre de endringene i inntaksområder for skolene med begrenset kapasitet er den nye sentrumsskolen som er planlagt bygget i på Landås/Hønsjordene. På ungdomstrinnet er kapasiteten bedre og ny Landøya ungdomsskole (2018) og ny Risenga ungdomsskole (2022) vil gi en god kapasitetssituasjon. Vi ser likevel at det i løpet av perioden frem til 2028 vil bli kapasitetsutfordringer ved Hovedgården og Solvang ungdomskoler. 4

5 1.2 Prinsipper og målsetning Formålet med denne strategien er å skape et grunnlag til å fatte gode beslutninger for å møte framtidens kapasitetsbehov og utnytting av eksisterende bygg. Målsettingen er å bidra til at kommunen lykkes i målsettingen om å ha Rett bygg - på rett sted til rett tid. Strategiene er nær knyttet til Kommuneplan, og de er gjensidig avhengige av hverandre for å realisere og imøtegå område- og boligutviklingen i Asker kommune. Strategi for barnehage og skolekapasitet er en strategiplan. Kommunedelplaner og kommunale strategiplaner er overordnede planer og virkemidler knyttet til større geografiske eller tematiske områder. Kommunedelplanene er juridisk og prosessuelt forankret i plan - og bygningsloven. Kommunedelplanene og strategiplanene kan være sektorbasert eller tversektorielle og skal alltid vedtas av kommunestyret. Planene utarbeides med et 12 års perspektiv, i utgangspunktet med rullering hvert 4. år Målene baseres på relevante mål i kommuneplanen og handlingsprogrammet. Eventuelle endringer av målene utredes i forbindelse med utarbeidelse av planene og dette vil i så fall gi innspill til revisjon av målene i kommuneplanen og handlingsprogrammet. 5

6 I kommunedelplan og strategi skal det pekes på overordnede tiltak som følges opp i temaplan/handlingsprogram eller gjennom konkrete gjennomføringstiltak. Ansvaret for oppfølging skal avklares Prinsipper for Strategi for barnehage- og skolekapasitet Det ble vedtatt i kommunestyret sak 91/15 at strategien skal følge noen vedtatte prinsipper og medvirke til å realisere politiske vedtak: Felles prinsipper: Ved rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg må det defineres hvilke områder som egner seg til og kan avgrenses til flerbruk (soneinndeling) og hvilke områder som ensidig skal brukes av hhv barnehage og skole Realiserer vedtakspunkter fra Formannskapsmøte Kretsgrenseendring (egen lokal drøfting før evt. høring) Vurdering av begrenset fritt skolevalg Prinsipper barnehage: Bestemmelse i kommunal forskrift 8 Opptakskrets: «Opptakskrets for de kommunale barnehagene er hele Asker kommune» videreføres Asker kommune skal innen 2018 ha en barnehagedekning som minimum tilbyr plass til barn født etter 31.8 det året de fyller ett år og innen 1.2 påfølgende år Praksis med løpende opptak, skal videreføres For å sikre alle askerbarn barnehageplass søkes følgende prinsipp innarbeidet i ny samarbeidsavtale med de private barnehagene i Asker: - rett til plass etter 12 A i Lov om barnehager og samme målsetting som kommunale barnehager - prioritering av barn bosatt i Asker kommune Det tilstrebes et mangfold av kommunale, private og ideelle barnehager i Asker Prinsipper skole: Nåværende struktur med ungdomsskolesoner og barneskolekretser videreføres For å utnytte samlet kapasitet på ungdomsskolene kan elever fra en barneskole sogne til ulike ungdomsskoler ut fra bostedsadresse Asker kommune har en kommunal forskrift som gir forutsigbarhet for foreldre og elever, men som kan utnytte ledig kapasitet på naboskoler slik at investeringsbehovet i skolen minimaliseres Ved behov for økt kapasitet ved en skole vurderes det om behovet kan dekkes gjennom - bedre utnyttelse av eksisterende skolebygg - oppfylling av ledig kapasitet på naboskoler ( 4.3 i Kommunal forskrift om skoleplass) 6

7 - eventuell endring av skolens inntaksområde (kretsgrenseregulering) - deretter vurderes alternative løsninger ut fra kostnader, hvor hurtig behovet må dekkes og hvor langvarig behovet ser ut til å være Lokale føringer Kommuneplan Strategi for barnehage- og skolekapasitet er nær knyttet til Kommuneplan, og de er gjensidig avhengige av hverandre for å realisere og imøtegå område- og boligutviklingen i Asker kommune. Asker er en del av Osloregionens felles bolig- og arbeidsmarked som er inne i en periode med kraftig befolknings- og næringsvekst. Prognosene viser at denne utviklingen vil kunne vedvare i lengere tid og vil prege utviklingen av Askersamfunnet i årene som kommer. Analyser viser at det er rom for høyere vekst i årene fremover. Dette vil bidra til å opprettholde en balansert befolkningssammensetning og gi et større boligpolitisk- og boligsosialt handlingsrom. Det legges opp til en årlig befolkningsvekst på rundt 1,5 % i den nye kommuneplanperioden. Kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur, barnehagekapasitet, primært skolekapasitet og transportkapasitet, er en begrensende faktor for vekst. Det er vesentlig at statlige, regionale og kommunale myndigheter sikrer økt kapasitet i de områdene man ønsker vekst. I dag er kapasiteten geografisk sett svært varierende både innen skole og transport. Det fastsettes derfor rekkefølgebestemmelser som medfører at boligbyggingen og næringsutviklingen kanaliseres til de områdene som anses å ha tilstrekkelig kapasitet. Den største boligveksten tidlig i planperioden vil skje rundt Asker sentrum og i Heggedal. Heggedal og Vollen er områder som særlig vil bli berørt av kommunesammenslåing mot Røyken. Utviklingen av Dikemarkområdet kan igangsettes når planene for området er avklart. Den store utviklingen i Holmen- /Billingstadområdet vil bli skjøvet lengere ut i planperioden. Vollen har vært gjennom en relativt omfattende vekst, kapasiteten på skole og transport er anstrengt, og området vil dermed ha begrenset vekst i årene som kommer. Som nevnt over er denne strategien viktig i sammenheng med rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanens del 3, Bestemmelser og retningslinjer. Nåværende rekkefølgekravene (2.1 a) sier om barneskolekapasitet at: Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter, kan ikke finne sted i barneskolekretsene Mellom-Nes, Hofstad, Blakstad og Arnestad, før nødvendig skolekapasitet er etablert, eller sikret etablert. Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter, kan ikke finne sted innen planområdet for kommunedelplan Holmen Slependen, før nødvendig skolekapasitet er etablert, eller sikret etablert. Ved regulering av færre enn 10 boenheter vurderes behov for rekkefølgebestemmelse knyttet til skolekapasitet, i det enkelte planarbeid Enhetlig standard for kommunale formålsbygg Det skal i Asker innføres en enhetlig standard for kommunale formålsbygg. Den overordnede målsetningen er at formålsbyggene i Asker kommune skal være fremtidsrettede bygg som gir tilfredsstillende forutsetninger for god tjenesteutøvelse, samt dekker de definerte behovene til Askers befolkning i dag og i framtiden. For å sikre en forsvarlig kommuneøkonomi, i tråd med handlingsregelen for investeringer, er det av avgjørende betydning at det ses på tiltak for å få redusert kostnaden med formålsbyggene. For skoler skal det legges opp til stor grad av sambruk av arealer, dvs. 7

8 skole, kultur og idrett skal kunne sambruke arealer. Det skal ikke være egne lokaler til hverken idrett eller kultur, med unntak av eventuelle lagerlokaler. Felles prinsipp fra sak 91/15 vedtatt i kommunestyret Ved rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg må det defineres hvilke områder som egner seg til og kan avgrenses til flerbruk (soneinndeling) og hvilke områder som ensidig skal brukes av hhv barnehage og skole. Dette prinsippet vil ikke bli behandlet i denne strategiplanen, men vil bli håndtert gjennom prosessen med utvikling av en enhetlig standard for kommunale formålsbygg og inngå som en del av denne. Strategi for kvalitet i oppvekst I Strategi for kvalitet i oppvekst tilrettelegges det for vekst og utvikling på alle arenaer i det tidlige utviklingsforløpet. Vi vet at dette påvirker direkte den enkeltes mulighet for aktiv deltagelse i samfunnslivet. Asker kommune ønsker å legge til rette for at barn og unge skal være «rause og robuste» i dag og for framtida. Et aktuelt perspektiv for denne strategien er «Nabolaget mitt». Miljøet der barn og unge bor er viktig for en god oppvekst. Ikke alle kommunale tjenester dekker dette området. Innbyggerne skaper gode nabolag selv i samarbeid med lokale lag, foreninger og frivillige. Foruten gode omsorgspersoner er et trygt og godt nabolag avgjørende for å fremme god folkehelse, gode oppvekstsvilkår og kunne forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge. Samarbeid mellom innbyggere, lag/foreninger og kommunens tjenester er viktig for å lykkes i arbeidet med gode og åpne arenaer og aktiviteter for alle på fritiden. Man trenger en landsby for å oppdra et barn. Vedlikeholdsplan Vedlikeholdsplan er en årlig gjennomgang av tilstand på kommunale formålsbygg. Den vil ligge inn under tjenesteområde Eiendom, som skal utarbeide en Enhetlig standard kommunale formålsbygg. I temaplanen for «Forvaltning-Drift-Vedlikehold og Utvikling» vil det blant annet lages en plan for vedlikehold som beskriver nødvendige tiltak og behov på kort og lang sikt Nasjonale føringer Barnehage Lov om barnehage (Barnehageloven) 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Skole Regler for rett til skoleplass ved en kommunal grunnskole i nærmiljøet står i Opplæringslova 8-1. Skolen. Den sier at: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.» I Asker kommune har vi benyttes oss av retten til å utarbeide lokal forskrift for å organisere inntaksområder for skolene, fremfor at geografiske forhold skal være styrende. 8

9 «( ) Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til». Enten en kommune har fritt skolevalg eller ikke, ligger det i loven rett for elever til å søke seg til en annen skole enn den de sogner til. 1.3 Tidsperspektiv og avgrensning Strategien og analysene skal følge samme perspektiv og rullering som kommuneplan. Perspektivet er da på 12 år, fra 2016 til 2028, og strategien skal rulleres hvert 4. år med nye analyser. Strategiene fokuserer hovedsakelig på kapasitetssituasjonene i barnehagene og ved skolene i kommunen. For barnehagene vurderes kapasiteten i hele kommunen og med fokus på soner der det er underdekning. For skole vurderes kapasiteten både for den enkelte skole, for skolene i ungdomsskolesonene og kommunen som helhet. Strategien for barnehage- og skolekapasitet kommer ikke til å gå inn på rehabiliteringsbehov, så sant det ikke har en direkte betydning for kapasitetssituasjonene. Strategien vil skissere mulige løsninger på kapasitetssituasjonene, men vil ikke foreslå konkrete kretsgrenseendringer for skolene. Strategien for barnehage- og skolekapasitet vil skissere mulig kretsgrenseendringer, men konkrete endringer av skolekretsgrensene vil bli fremmet som egne politiske saker. Skolekretsgrensene i Asker kommune er forskriftsfestet og må ved endringer sendes på offentlig høring Jf. forvaltningslovens 37 2.ledd og opp til politisk behandling i kommunestyret. 1.4 Tallmaterialet og analysene Framskrivinger Befolkningsprognosene ble utarbeidet april 2016 av Asker kommune, ved hjelp av IT-verktøyet KOMPAS. Prognosene er til dels utarbeidet etter samme modell som Akershus fylkeskommunes framskrivinger fra I modellen knyttes tilflytting til Asker fra andre kommuner opp til antall boliger som bygges. Fremtidig tilflytting fra andre kommuner er dermed styrt av planlagt boligbygging (boligbyggeprogrammet). Flytting til Asker fra utlandet antas ikke å være særlig påvirket av boligbygging. Hypotesen er at majoriteten av tilflyttere fra utlandet ikke kjøper seg egen bolig i første omgang, men heller leier bolig. Beregning av framtidig tilflytting fra utlandet tar utgangspunkt i dagens tall, og tillagt en synkende kurve i framskrivingsperioden (loglineær). Antall fødte og døde i framskrivingsperioden beregnes automatisk i KOMPAS. Programmet beregnes også folkemengde etter alder og skolekrets, blant annet basert på planlagt boligbygging. Prognosens resultat ligger på nivå med Akershus fylkeskommunes middelalternativ (2014), og SSBs høyalternativ (2014). SSB utga nye framskrivinger juni 2016, og Askers fremtidige befolkningstall er justert til noe høyere. Vår egen prognose ligger likevel nærmere SSBs nye høyalternativ. Grunnen til at Askers egen prognose ligger høyere enn SSBs er at Asker står foran noen betydelige boligbyggeprosjekter i framskrivingsperioden. Vestre Billingstad, Høn/ Landås og Føyka/ Elvely vil utgjøre over 3000 nye boliger. I tillegg fortsetter utbyggingen i Heggedal samt flere mindre prosjekter i Asker. SSBs framskriving bygger på historiske tall og tar ikke høyde for denne boligveksten. Faktiske elevtall Faktiske elevtall er hentet ut fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Grunnskolens Informasjonssystem samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge. Det samles inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. 9

10 Andel i privatskoler eller ved skoler i andre kommune Med bakgrunn i tellinger i Asker kommune sitt barnehage- og skoleadministrasjonssystem (Oppad) har vi hentet ut hvor mange elever som bor ved folkeregistret adresse i Asker, men som har skoleplass ved en privatskole eller ved en skole i en annen kommune. Når vi har tatt et gjennomsnitt av denne andelen med elever over de siste tre årene, har vi kommet til at 5,3% av elevene som skulle gått ved en kommunal grunnskole i Asker kommune går på en privat skole eller en skole i en annen kommune. Siden dette tallet slår veldig ulikt ut fra skole til skole og kan variere får år til år, så vi har valgt å ikke trekke fra denne prosentandelen i våre analyser. Da dette vil øke usikkerheten ved elevprognosene ytterligere. Kapasitet ved skolene Kapasiteten ved skolene i kommunen er kartlagt av Eiendomsforvaltning og Drift (EDF) i Asker kommune. I løpet av vinteren er alle skoler blitt kartlagt ut i fra hvor mange klasserom, grupperom, spesialrom, skolebiblioteker, auditorier, SFO-arealer de har og hvor store arealer som er til elever, administrasjon, kommunikasjon, teknisk, SFO, kroppsøving/idrett og andre formål. Med bakgrunn i disse dataene er det gjort analyser på hva som er skolens elevkapasitet. Disse analysene er igjen diskutert med rektorer/skoleledelsen ved alle skoler. I Asker regner vi en skole som full når den er 85% full, dette er den samme fyllingsgraden som Oslo kommune har lagt seg på i sin enhetlig standard for kommunale formålsbygg. I utviklingen av en enhetlig standard for kommunale formålsbygg i Asker er det inngått et samarbeid med Oslo kommune, som er den kommunen som er kommet lengst i å utvikle slike standarder. Kapasitet barnehage Kapasiteten i barnehagene er beregnet ut fra dagens kapasitetsutnyttelse slik den er rapporter inn i BASIL (Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning). 1.5 Mulige strategiske grep Mulige strategiske grep i arbeidet med denne analysen har følgende strategiske grep vært i fokus for å sikre en elevtallskapasitet ved skolene i samsvar med forventet behov: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg. I den grad en naboskole har kapasitet til å avlaste i forhold til kapasitetsutfordringer, vil dette i mange tilfeller være en god løsning. Dette gjøres ved å endre skolenes inntaksområder (skolekretsgrenser). - Rehabilitere og utvide kapasitet i eksiterende barnehager og skoleanlegg. Utvendige arealer og de eksisterende bygningsmessige løsningene setter ofte en begrensning på hvilke utvidelser det er mulig å gjøre ved et skoleanlegg. Når utvidelse er mulig, og den varige kapasitetssituasjon tilsier dette, bør permanent utvidelse velges fremfor midlertidige løsninger. - Etablere nye barnehager og skoler i områder med liten kapasitet eller for å møte en stor barne- og elevtallsvekst. - Erverve egnede tomter i områder nær knutepunkt og offentlig kommunikasjon. Noen tomter i kommuneplanen er av eldre dato og ikke knyttet opp mot områder nær kommunikasjon. - Etablere større og mer effektive enheter. Stor befolkningsvekst, arealknapphet og hensynet til økonomi tilsier at det etableres større barnehager og skoler enn tidligere. Noe som innebærer 10

11 å: a. Utnytte potensialet i eksisterende og nye anlegg b. Slå sammen eksisterende barnehager og skoler c. Oppnå en mer ressurseffektiv arealbruk 2. Barnehage 2.1 Innledning barnehage Planen gir en oversikt over dagens kapasitet og prognoser for antall barn i barnehagealder fram til Det beskrives status for utvikling i hele kommunen og i hver ungdomsskolesone. Retten til barnehageplass er knyttet til plass innenfor bostedskommunen. De fleste søker plass i eget nærmiljø, og det er derfor vurdert hvilke områder hvor kapasiteten byr på størst utfordringer med hensyn til barnehageplass, samt tilgjengelige og egnede barnehagetomter for videre utbygging. Rehabilitering av eksisterende barnehager blir omtalt der det har betydning for kapasiteten. Dette gjelder fortrinnsvis barnehager av eldre dato, 30 år eller mer. 2.2 Nasjonale og lokale føringer Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. Barnehageloven 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. ( 8 Kommunens ansvar i Barnehageloven) Kommunen er pålagt ansvaret for å sikre utbygging og drift av barnehager i kommunen. Kommunen må utvikle barnehagetilbudet i tråd med lokale forhold og prioriteringer, samtidig som det tas hensyn til nasjonale føringer. Barnehagetilbudet må ha den kvalitet, det innhold og det omfang som brukerne etterspør og lokale forhold tilsier, innenfor rammen av regelverket. Dette betyr at kommunen må arbeide aktivt for å nå målet om full barnehagedekning, dvs. at det må minimum tilbys plass til alle barn med rett etter lovens 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Kommunen er ikke pålagt å ha et bestemt antall barnehageplasser eller en bestemt dekningsprosent, men må selv fastsette det reelle behovet for barnehageplasser i sin kommune. I prinsippene for strategien har kommunestyret vedtatt mål for barnehagedekningen i Asker slik: Asker kommune skal innen 2018 ha en barnehagedekning som minimum tilbyr plass til barn født etter 31.8 det året de fyller ett år og innen 1.2 påfølgende år. Praksis med løpende opptak, skal videreføres 11

12 Etter at dette prinsippet ble vedtatt, har retten til plass ifølge loven blitt utvidet til å gjelde barn som blir ett år i september og oktober. Samordnet opptaksprosess gir kommunen informasjon om det samlede behovet for barnehageplasser. I kommunens arealplanlegging vil behovet for tomter til nye barnehager stå sentralt. Dette er ivaretatt i Askers kommuneplan , og framkommer i de sonevise kartene. I noen tilfeller er det et krav til private utbyggere av større felt, at det er avsatt areal til barnehage. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og må bygge på forhold som boligbygging, tettstedsutvikling, knutepunkter og transport. Driftsformene, dvs. åpningstid, daglig organisering mv., må også søkes tilpasset brukernes behov så langt det er mulig. Dette betyr at det bør være et tilbud om både heltids- og deltidsplasser, og at det finnes barnehager med åpningstider tilpasset foreldrenes behov. I prinsippene for strategien er det vedtatt at de skal tilstrebes et mangfold av kommunale, private og ideelle barnehager i Asker. I dag er det 21 kommunale barnehager delt inn i 8 virksomheter. Det er et mangfold av 39 private barnehager med ulike eierformer: 4 menighet/trossamfunn 2 kvinne- og familieforbund 3 stiftelse 2 pedagogisk/ideologisk organisasjon 2 enkeltperson foretak 15 foreldreeiet 11 konsern/aksjeselskap Det er syv private familiebarnehager, og disse er enkeltperson foretak. Det er 1 kommunal familiebarnehage i drift som sannsynligvis nedlegges sommeren I prinsippene for planen er det fattet følgende vedtak: For å sikre alle askerbarn barnehageplass søkes følgende prinsipp innarbeidet i ny samarbeidsavtale med de private barnehagene i Asker: sikre rett til plass etter 12 A i Lov om barnehager og samme målsetting som kommunale barnehager prioritering av barn bosatt i Asker kommune Bakgrunnen for dette er at private eiere ikke er forpliktet til å prioritere barn med rett til plass etter lovens 12a i forhold til bosted i kommunen og alder. Dette gir kommunen utfordringer med å oppfylle retten til plass i perioder med stor etterspørsel og knapp kapasitet. Nåværende fordeling av kommunale og private plasser pr er følgende: 2013 plasser i private barnehager 1554 plasser i kommunale barnehager 12

13 Det vil si en fordeling 56 % - 44% Et alternativ kan være å bygge kommunalt på kommunal eiendom, og at private utbyggere/tomteeiere står fritt til valg av utbygger ved sine prosjekter. I Kommuneplanen for Asker er det satt av 12 tomter hvorav ni på kommunal grunn. Det er to soner i dag som ikke har kommunal eller privat barnehage i sonen. Det gjelder Hovedgården sonen hvor det kun er kommunale barnehager i dag. Her kan det for eksempel foreslås at neste utbygging er i privat regi. Det samme gjelder i Vollensonen hvor det kun er private barnehager. Her foreslås det kommunal barnehage på tomt ved Skjæret som står ferdig Vepsebolet barnehage (kommunal) har leieavtale som utgår i leide lokaler på tidligere Blakstad sykehus (Vestre Viken HF) FutureBuilt Asker kommune ble partner i FutureBuilt programmet 1. januar FutureBuilt er et tiårig program fra Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg, områder og arkitektur med høy kvalitet. Det er vedtatt at Kistefossdammen bygges som et forbildeprosjekt i FutureBuilt og oppfylle kriterier for plusshus. Dette innebærer blant annet at prosjektet skal redusere klimagassutslippene for energibruk, transport og materialbruk. Barnehagen skal etter planen stå ferdig våren Barnehagen ligger nær Vikingjordet barnehage og Heggedal stasjon. 2.3 Normer for arealbruk og barnehagestørrelse Utdrag fra forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (del 1.8): Utforming av det fysiske miljø ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Barnehagens fysiske miljø utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljø må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalder har stort behov for tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon. Utformingen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming. Ifølge merknader til lov om barnehager er den veiledende normen for barns lekearealer inne 4 m2 per barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. Til dette regnes ikke personal/administrasjonsrom, grovgarderober, toaletter, lager, korridorer med mer. Asker kommune følger denne normen per barn. Utearealet til barnehagen bør være om lag 6 ganger så stort som netto leke- og oppholdsarealet inne. Her kommer parkeringsareal, tilkjørsels vei ol i tillegg. Barnehagebyggene har holdt fast ved prinsippene om funksjonalitet, tilgjengelighet, fleksibilitet, møteplasser og universell utforming. 13

14 Barnehagen bør også ha tilgang til rekreasjonsarealer innen gangavstand solrike uterom med mulighet for skygge mye lys og gi god romfølelse, glass for oversikt og innsyn, og lave vinduer som de minste kan se ut av rom som gir muligheter for fleksibilitet i innhold og innredning Størrelsen på den enkelte barnehage er utvidet siden tidligere barnehageplaner. Fireavdelingsbarnehager er blitt til seks avdelinger eller mer, såfremt tomtestørrelsen tillater dette. Noen få er store, som for eksempel Vendla barnehage (kommunal), med totalt ni avdelinger og i overkant av 150 barn. Tomtestørrelse til seks avdelings barnehage: Kistefossdammen barnehage blir en kommunal seks avdelings barnehage med ca. 94 barn og netto leke- og oppholdsareal på 536 kvm. Brutto areal bygg er ca kvm og tomtens størrelse er 7,5 mål. Inkludert i dette er parkeringsplass, veier, søppel- og vognskur, sykkel og sykkelvognparkering under tak som det tilrettelegges for ved nybygg. Totalt arealbehov til tomt er i samsvar med Kunnskapsdepartementets veiledende norm. Utearealet i barnehage fremtrer som stadig viktigere for et nærmiljø som urbaniseres og fortettes. Krav til personalfasiliteter er endret. Det ansettes flere pedagoger i barnehagene og det er større krav til dokumentasjonsarbeid og tverrfaglig samarbeid. Dette medfører behov for kontorplasser, møterom, grupperom og personalfasiliteter. I planen blir behov for utbedringer og rehabilitering av eksisterende barnehager omtalt der det kan få konsekvenser for kapasiteten. Ved større rehabiliteringer er det behov for midlertidige lokaler. Her kan det være behov for å se etter egnede hus med uteområde innen kommunens bygningsmasse. Tjenesteområde Eiendom skal utarbeide Enhetlig standard for kommunale formålsbygg, herunder barnehager. Dette vil gi føringer for hvordan disse skal planlegges, utformes og bygges fremover. 2.4 Barnetall og barnehagedekning i dag KOSTRA 2015 Barnehage Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr Prioritering Driftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-2 år med barnehageplass 80,6 80,9 86,6 78,4 83,3 82,3 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,9 96,8 96,2 95,6 98,2 97,2 Produktivitet Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager

15 Asker Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Asker Kapasitet vs. framskriving 95% etterspørsel 90% etterspørsel Her er nye plasser i 2016 og 2017 innarbeidet. I perioden januar juni 2016 var det 108 barn bosatt i andre kommuner med privat barnehageplass i Asker. I løpet av høsten 2015 var tallet 119. Ca. 5 hadde personalplass i kommunale barnehager. 74 Askerbarn hadde pr januar 2016 plass i privat barnehage i annen kommune. Drifts og kapitaltilskudd Asker kommune skal sørge for at private barnehager behandles likeverdig ved tildeling av offentlig tilskudd. Tilskudd til private barnehager er regulert i forskrift om tilskudd til barnehager. I følge forskriften skal kommunenes tilskudd til private ordinære barnehager beregnes årlig med bakgrunn i gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Ordinære driftsutgifter knytter seg til de utgiftene kommunen har til basistilbudet. I tillegg skal kommunen gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet. Dette for å dekke alle utgifter de private barnehagene har ved barnehagebygget. 2.5 Nye Asker I Røyken kommunes strategiplan for barnehagene anslås følgende utvikling: 15

16 Innen 2025 er det beregnet å være totalt 852 i aldergruppen 0-5 år, som vil si en netto økning på 175 gjennom hele perioden. Prognosene ansees å være usikre i forhold til boligbygging. I strategien framkommer følgende prinsipper som berører utbygging: Større kommunale barnehager, men fremdeles med hovedvekt på privat tilbud. Kommunen skal ha løpende opptak til barnehager Barnehagetilbudet utbygges løpende. Utbyggingen søkes i fremtiden lagt nære knutepunkter som skoler, sentrum eller kollektivknutepunkter Andelen offentlige plasser økes fra dagens 17 % til mellom 25 % og 30 %. Dette gjøres ved å fortsette strategien med etablering av oppvekstsentre Det går pr i dag 61 barn med Røykenadresse i Askers barnehager. I Hurum kommunes handlingsprogram fram til 2019 beskrives det ledig kapasitet og nedgang i antall barn. Det er ikke foreslått nye investeringer på området. 16

17 3. Barnehagesonene 3.1 Borgensonen 17

18 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Brendsrud barnehage Brendsrudtoppen 29 b K 50 Borgen barnehage Vardefaret 38 K 60 Borgen Skog Barnehage Finkefaret 1 P 50 Lilleborgen barnehage Jutemyrveien 10 P 37 Frelsesarmeens bhg, Trollstua Brendsrudtoppen 60 P 66 Engelsrud barnehage Nordvannslia 29 P 26 Vardåsen barnehage Slottsberget 6 P 64 Østhellinga barnehage Østhellinga 21 K 50 Snoopy familiebarnehage Drengsrudveien 40 P 4 Søndre Borgen barnehage Søndre Borgen 10 K 57 Samlet kapasitet pr : 464 plasser Borgen Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Borgen Kapasitet vs. 95% etterspørsel 90% etterspørsel framskriving Kapasitetssituasjonen Kapasiteten er utfordrende, og det må planlegges for utbygging tidlig i perioden. Avlastes inntil videre noe av kapasitet i Solvangsonen. Tomter i kommuneplan og muligheter Søndre Borgen barnehage (underetasjen ved sykehjemmet) er en kommunal barnehage som startet opp i august 2012, og erstattet Hagaløkka barnehage(kommunal) som ble nedlagt. Det er behov for at barnehagen fortsatt kan beholde sine nyoppussede og egnede lokaler. Hvis ikke, haster det med å få regulert tomt til ny barnehage. Søndre Borgen har i dag 57 plasser for barn i alderen 0-6 år. 18

19 Lilleborgen barnehage er en privat to avdelings naturbarnehage som avvikles juli Høsten 2016 etableres Lilleborgen barnehage, avd. Trettestykket i et oppusset Vardåsen grendehus med 42 barn i alderen 1-6 år. En småbarnsavdeling og to naturgrupper for barn fra 3 år. Bygget har tidligere vært brukt til park og barnehage, men har de senere årene vært utleid til annen virksomhet. Østhellinga barnehage ble bygd i 1972 og er en kommunal tre avdelings barnehage. Barnehagens tomt er bratt, og det er ikke rom for påbygging. Ut fra dagens barnehagedrift vurderes oppussing/rehabilitering, alternativt erstattes med ny barnehage på annen tomt i sonen. Et alternativ er å rehabilitere Østhellinga og bygge ny barnehage på tomt ved Bondivann stasjon (liten tomt) Barnehage på Elgen-tomt i Borgenveien synes lite aktuelt grunnet sammensatte grunneierforhold og høyspentledning over tomten Grendehuset i Vardåslia mulig plass for utvidelse enten av eksisterende hus eller nybygg Engelsrudtomt må sees i sammenheng med Dikemark-utbygging (liten tomt) Bedre kapasitet i Borgenområdet haster. Sonen kan avlastes noe av tilgrensende områder i Solvangsonen, f.eks. ved rehabilitering og utvidelse av Føyka barnehage. Ut fra statistiske opplysninger i forbindelse med Borgensprosjektet går det fram at færre som bor her disponerer bil, og de trenger derfor barnehageplass i sitt nærområde. 19

20 3.2 Solvangsonen 20

21 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Føyka barnehage Gamle Drammensvei 252 K 94 Føyka bhg avd Ånnerudveien Ånnerudveien 11 K Frydendal barnehage Nedre Frydendal 88 P 60 Furuly barnehage Øvre Askerhagen 8b P 30 L Eikestua barnehage Eikeveien 62 P 32 Sem barnehage Semsveien 137 P 41 Solgården barnehage Kirkeveien 100 K 145 Ånnerudtoppen barnehage Ånnerudtoppen 2 P 74 Ånnerud Barnehus Gml. Drammensvei 308 P 27 NaKuHel barnehagen Semsveien 168 P 36 Hanevold Barnegård Hanevoldv 9 B P 27 Asker Gård barnehage Askerveien 17 P 13 Samlet kapasitet pr : 579 plasser Solvang Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Solvang Kapasitet vs. 95% etterspørsel 90% etterspørsel framskriving Kapasitetssituasjonen Kapasiteten i sonen demmer opp for underkapasitet i Torstad- og Borgensonen, og for mangel på plasser til barn over 3 år i Risengasonen fram til Bleikerfaret barnehage står ferdig våren Tomter i kommuneplan og muligheter Tomt på Hønsjordet ved planlagte Sentrumsskolen kan gi plass til en barnehage med 6-8 avdelinger totalt kvm skole/barnehage. 21

22 NaKuHel barnehagen er i dag en privat to avdelings barnehage i leide lokaler i Sem grendehus. De skal bygge ny tre avdelings barnehage på Nedre Sem. Utvider med en småbarnsavdeling som etter planen står ferdig i august Hanevold Barnegård er en privat to avdelings barnehage som vil utvide barnehagen. Prosjektet er noe forsinket men utvidelsen vil være seks småbarnsplasser, seks store barn og ny naturgruppe med 12 barn over tre år. Utvidelsen vil skje i tre etapper i perioden Føyka barnehage er Askers eldste barnehage fra Bygget er nedslitt, og det må vurderes rehabilitering i forbindelse med foreslått utvidelse jf. Investeringsbudsjett HP økonomisk konsekvens og midlertidige lokaler. Dette foreslås fremskyndet. Tilstand på nåværende bygningskropp og parkeringsforholdene må vurderes i forbindelse med utvidelse. Kan sees i sammenheng med kapasitetssituasjonen i Borgensonen. Solgården barnehage er en kommunal barnehage fra Ut i fra dagens tilstand og barnehagedrift må det vurderes oppussing/rehabilitering. Det er fire bygg rundt barnehagen som er omgjort til avdelinger. Totalt er det 153 barn i alderen 0 6 år. Noen av avdelingene, eks. avd. Lillestua og paviljong, bør på sikt avvikles og innlemmes i ett barnehagebygg. Et alternativ kan være å bygge ut med en etasje over inngangspartiet som kan være personalavdeling med kontorer, møterom og arbeidsplasser m.m. tilrettelegges. Dette vil frigjøre areal med plass til flere barn. Kapasiteten kan vurderes opp mot Landås/Høn-utbyggingen. 22

23 3.3 Torstadsonen 23

24 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Billingstad barnehage Billingstadveien 60 P 82 Holmen barnehage Torstadveien 1 K 78 Hval Gård barnehage m. naturav Hvalsveien 35 K 112 Hvalstad barnehage Hvalstadveien 21 K 95 Rudolf Steinerbarnehagen Hvalstadlia 3 P 48 Solstad barnehage Solstadveien 77 K 50 Tertitten barnehage Solstadveien 79 P 18 Læringsverkstedet bh Billingst Åsløkkveien 76 P 17 Læringsverkstedet bh Bjørndale Bjørndalveien 9 P 76 Samlet kapasitet pr : 576 plasser Torstad Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Torstad Kapasitet vs. 95% etterspørsel 90% etterspørsel framskriving Kapasitetssituasjonen. Kapasitet kan sees i sammenheng med Landøyasonen. Ved utbygging av boligfelt på Vestre Billingstad er det lagt inn plan for barnehage i rekkefølgebestemmelser. Tomter i kommuneplan og muligheter Læringsverkstedet barnehage Billingstad er en privat én avdelings barnehage som bygger ny barnehage på tomten. Den utvides til fire større avdelinger med til sammen ca. 80 plasser i alderen 0-5 år. Eksisterende barnehage rives når den nye er innflytningsklar i løpet av høsten Barnehagen får ny adresse; Bekkeveien 1, 1396 Billingstad. 24

25 Ved utbygging på Vestre Billingstad er det avsatt tomt til bygging av barnehage i etapper på fem+ fem avdelinger, - byggeperiode Kapasiteten må sees opp mot tilgrensende områder i Landøyasonen. Solstad barnehage er en kommunal barnehage fra 1981 som foreslås rehabilitert. Barnehagen har stedvis stor slitasje og lite hensiktsmessige løsninger for kjøkken og personalfasiliteter, bør oppgraderes og vurderes i henhold til utvidelse. Barnehagen ligger gunstig til nær togstasjonen. 25

26 3.4 Hovedgårdensonen 26

27 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Heggedalskogen barnehage Heggedalskogen 8 K 69 Stinaløkka Kanvasbarnehage Verkensveien 21 P 64 Vikingjordet barnehage Åmotåsen 1 K 131 Barnas Hus Gullhella Bukkemyrveien 3 P 45 Espira Gullhella barnehage Korpefaret 3 P 113 Gullhella familiebarnehage Eriks vei 16 P 4 Samlet kapasitet pr : 426 plasser Hovedgården Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Hovedgården Kapasitet vs. framskriving 95% etterspørsel 90% etterspørsel Kapasitetssituasjonen Her er det knapp kapasitet også videre etter bygging av ny barnehage i 2017, og det bør vurderes hvilke alternativer som møter behovene best. Eksisterende tomter ligger noe uheldig til i forhold til offentlig kommunikasjon og boligbygging i området. Samtidig forventes økt etterspørsel fra deler av Røyken fra Tomter i kommuneplan og muligheter Kistefossdammen barnehage er en ny kommunal seks avdelings barnehage med plass til barn avhengig av alder. Barnehagen vil stå ferdig våren Vikingjordet barnehage har oppussingsbehov og avdelinger i leide lokaler utenfor hovedhuset legger ned når Kistefossedammen er klar. Skjellestadjordet, g/bnr 81/109 - ca kvm. Arealet er delvis regulert til barnehage, boligtomter og adkomstvei, delvis uregulert men avsatt til barnehage i kommuneplanen. Ligger 27

28 ikke så gunstig til i forhold til offentlig kommunikasjon. Bør evt. planlegges for etablering senest Heggedalskogen barnehage er en kommunal tre avdelings barnehage fra 1980 med avdelinger også utenfor hovedhuset (Friluft123-avd i eldre parkbygg). Friluftsavdeling bør nedlegges ved bedre kapasitet i området. Rehabilitering/erstatningstomt må vurderes i slutten av perioden, alternativt bygge ny barnehage på Nyhustomta. Denne ligger ikke gunstig til i forhold til offentlig kommunikasjon. Behov i området bør også sees i forhold til nye Asker der det anslås at etterspørsel vil øke fra områdene Hallenskog, Stokkerskogen og langs Røykenveien forbi dagens kommunegrense. Det bør kartlegges om det er mulig å erverve tomt nærmere og vest for Heggedal stasjon. Dette er aktualisert med tanke på nye Asker og Hallenskogområdet i tillegg til større utbygginger i Heggedal. 28

29 3.5 Landøyasonen 29

30 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Bikuben barnehage Rosenkrantzvei 39 P 43 Holmentoppen barnehage Nesbruveien 55 P 14 Landøya barnehage Nesbukta 19 K 76 Nesbru barnehage Langkroken 13 P 27 Nesøya barnehage Vestre vei 3 K 50 Regnbuen Steinerbarnehage Nesvangen 4 P 46 Vendla barnehage Søndre vei 12 K 163 Vekstbarnehagen Årengveien 3 P 28 Lille Sol familiebarnehage Granveien 67 P 4 Mellom-Nes FUSbarnehage Nesbruveien 70 P 93 Samlet kapasitet pr : 544 plasser Landøya Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Landøya Kapasitet vs. 95% etterspørsel 90% etterspørsel framskriving Kapasitetssituasjonen. God kapasitetssituasjon inntil videre og avlaster Torstadsonen. Tomter i kommuneplan og muligheter. Holmen/Nesbru-området må sees i sammenheng med utbyggingen på Vestre Billingstad der det er avsatt tomt til barnehage(r) i tilknytning til boligfeltet. Landøya barnehage, kommunal fire avdelings barnehage med naturgruppe trenger mer plass i form av personalfasiliteter og garderobe/lager til naturgruppen, alternativ å redusere kapasitet (naturgrupper) Utbygging vil kreve investeringsmidler. Tomt avsatt ved Landøya ungdomsskole 30

31 3.6 Risengasonen 31

32 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Åby barnehage Åbyfaret 201 K 76 Morellveien barnehage Morellveien 52 K 76 Nedre Bleiker Barnehus Ridderkleiva 49 P 76 Leikvoll barnehage Bleikerveien 71 K 51 Risenga barnehage Risengveien 11 P 42 Båstadmyra barnehage Haldensvingen 61 P 66 Bondi barnehage Idunns vei 47 K 12 Lotus & Leela familiebarnehage Kalkfjellet 19 P 8 Espira Blakstad barnehage Strandveien 57 P 95 Samlet kapasitet pr : 502 plasser Risenga Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Risenga Kapasitet vs. 95% etterspørsel 90% etterspørsel framskriving Kapasitetssituasjonen God kapasitet med nye Bleikerfaret barnehage i Barnehager er sentrumsnære og kan avlaste tilgrensende soner. Tomter i kommuneplan og muligheter Bleikerfaret barnehage, kommunal syv avdelings barnehage med spesialavdeling der avlastningstilbud kan inngå. Spesialavdelingen i Føyka barnehage overflyttes til Bleikerfaret. Leikvoll barnehage, kommunal tre avdelings barnehage nedlegges når Bleikerfaret er ferdig og plassene overflyttes. Kapasiteten utvides med ytterligere 55 plasser fra Vurdere Bondi barnehage opp mot kapasitet ved ny barnehage i Bleikerfaret. Behov for utvidelse av Morellveien barnehage for personalfasiliteter/møterom samtidig som kapasiteten opprettholdes. Utvidelse vil kreve investeringsmidler. Tomt ved Granerudbakken må vurderes ved utbygging i området. Tomt ved Risenga terrasse kan vurderes opp mot sentrumsnære behov. 32

33 3.7 Vollensonen 33

34 Barnehage Adresse type(kommunal/privat) kapasitet Bjerkås barnehage Høymyrmarka 9 P 65 Høymyrmarka familiebarnehagehøymyrmarka 58 P 4 Nansentunet Musikkbarnehage Håkavikveien 9 P 50 Torp Høymyr barnehage Torpmarka 156 P 58 Vepsebolet barnehage Strandveien 43 K 51 Vollen montessoribarnehage Vollenveien 34 P 84 Østenstad menighets barnehageg. Blakstadsvei 40 P 15 Vollen familiebarnehage Råengveien 3a P 4 Nilsemarka barnehage Nilsemarka 31 P 88 Sommerfuglen familiebarnehag Baglerveien 24 P 4 Vollen Kystkulturbarnehage Eternitveien 27 P 45 Samlet kapasitet pr : 468 plasser Vollen Framskriving barnetall Utvikling 0-4 år Vollen Kapasitet vs. 95% etterspørsel 90% etterspørsel framskriving Kapasitetssituasjonen. God kapasitet inntil nye boligprosjekter blir realisert. Avlaster noe manglende kapasitet i Hovedgårdensonen. Tomter i kommuneplan og muligheter Tomt i Vollen v/ Skjæret (kan på sikt erstatte Vepsebolet ). Vepsebolet barnehage er kommunal tre avdelings barnehage som leier bygg av Vestre Viken helseforetak. Leieavtalen utgår Barnehagen er i et nedslitt bolighus ominnredet til 34

35 barnehage. Må vurdere rehabilitering/erstatningstomt i slutten av perioden. Dersom rekkefølgebestemmelser og skolekapasitet åpner for flere utbyggingsplaner i Vollen, vil kapasitetsbehovet bli endret betraktelig og man må vurdere nye tomter evt. krav til utbygger. 4. Sammendrag - behov for barnehagekapasitet i planperioden Utbygging Antall nye barnehager Ungdomskolesoner Torstad Hovedgården Borgen Solvang? Solvang? Torstad Risenga Hovedgården Torstad Vollen Solvang Rehabilitering/påbygging kommunale barnehager Ungdomskolesoner Solvang* Borgen* Solvang* Torstad* Landøya * Hovedgården* Risenga* *Nybygg eller rehabilitering/påbygging 2016: Læringsverkstedet barnehage Billingstad 2017: Kistefossdammen, Bleikerfaret og NaKuHel barnehager 2020: Ny barnehage på Borgen. Ny barnehage i Heggedal/ Skjellestadjordet. Rehabilitere/påbygging Føyka bhg og påbygging Landøya bhg. 2021: Rehabilitere Østhellinga bhg og evt. Heggedalskogen hvis ikke det bygges ny bhg. 2022: Ny barnehage, Vestre Billingstad I. Rehabilitere Solgården bhg og bygge på Morellveien bhg : Ny barnehage på Hønsjordet. 2023: Rehabilitere Solstad bhg. 2026: Ny barnehage i tilknytning til utbyggingen på Vestre Billingstad II. Erstatning for Vepsebolet barnehage(pt ved Blakstad sykehus) vurderes på tomt i Vollen (Skjæret). 35

36 5. Skole Strategiene fokuserer hovedsakelig på kapasitetssituasjonene ved skolene i kommunen både for den enkelte skole og for skolene i ungdomsskolesonene. Strategien for skole kommer ikke til å gå inn på rehabiliteringsbehov, så sant det ikke har en direkte betydning for kapasitetssituasjonene ved skolene. Strategien vil skissere mulige løsninger på kapasitetssituasjonene, men vil ikke forslå konkrete kretsgrenseendringer. Når skolekretsgrenser skal endres, vil dette bli behandlet i egne politiske saker. 5.1 Nasjonale og lokale føringer Regler for rett til skoleplass ved en kommunal grunnskole i nærmiljøet står i Opplæringslova 8-1. Skolen. Den sier at «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.» I Asker kommune har vi benyttes oss av retten til å utarbeide lokal forskrift for å organisere inntaksområder for skolene, fremfor at geografiske forhold skal være styrende. «( ) Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til». Enten er kommune har fritt skolevalg eller ikke, ligger det i loven rett for elever til å søke seg til en annen skole enn den de sogner til Nærskole prinsippet, skolekretsgrenser og fritt skolevalg Alle barn som står i folkeregisteret blir innskrevet i skolen og får tildelt skoleplass i oktober det året de fyller fem år. Kommunen er inndelt i skolekretser og barn har rett til skoleplass i den skolekretsen de tilhører så langt den aktuelle skolen har kapasitet. Tildeling av skoleplass skjer ved innskriving i skolen. Foresatte har rett til å søke barnet inn på hvilken som helst skole i kommunen. Retten til plass ved en annen skole er blant annet betinget av at denne skolen har kapasitet på det aktuelle årstrinnet Nærskoleprinsippet Retningslinjer ved tildeling av skoleplass er regulert gjennom «Forskrift om rett til skoleplass» som ble vedtatt av Asker kommunestyre mai 2011 i medhold av opplæringsloven 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Elevene har rett på skoleplass i den skolekretsen/inntaksområdet hvor elev er bosatt. Retten betinges av skolers kapasitet. Der en skole ikke har plass til alle elever som er bosatt i skolekretsen/ inntaksområdet, skal de av kretsens elever som har søsken ved skolen ha fortrinnsrett til plass. Utover det kommer lovens prinsipp om nærhet til anvendelse Skolekretsgrenser Inntaksområdet for barneskoler defineres gjennom skolekretser. Flere skolekretser kan utgjøre ett felles inntaksområde for de ungdomsskolene som kretsene er knyttet til. Inntaksområdet for ungdomsskoler defineres gjennom de skolekretser som kommunestyret fastsetter. En skolekrets kan være delt, og danne inntaksområde for flere ungdomsskoler. Elevens bostedsadresse i henhold til folkeregisterloven avgjør hvilken skolekrets eleven er bosatt i. 36

37 Strategien for barnehage- og skolekapasitet vil komme med forslag til mulig kretsgrenseendringer, men konkrete endringer av skolekretsgrensene vil bli fremmet som egne politiske saker. Skolekretsgrensene i Asker kommune er forskriftsfestet og må ved endringer sendes på offentlig høring Jf. forvaltningslovens 37 2.ledd og opp til politisk behandling i kommunestyret. Utdanningsdirektoratet informerer i rundskriv Udir om saksbehandlingsregler i forbindelse med skolenedleggelser og kretsgrenseendringer. I pkt 3. presiserer rundskrivet forvaltningsrettslige prinsipper om at saken skal være behandlet på forsvarlig måte, at den skal være tilstrekkelig opplyst før det treffes vedtak og at den skal være tilstrekkelig klarlagt før den avgjøres. Det siste innebærer at kommunestyret skal ha kjennskap tilsynspunktene til de som berøres av kretsgrenseendringer før saken avgjøres. Dette betyr at forslag til endring av skolekretsgrenser skal legges ut til høring. Rundskrivet sier også nærmere hvem som er naturlig høringsparter og framhever her foreldre og nærmiljø i de berørte kretsene. Asker kommune er inndelt i 7 ungdomsskole kretser med tilhørende barneskolekretser. Det er 15 barneskolekretser. Ungdomsskolesoner med tilhørende barneskolekretser er: - Borgensonen: Hagaløkka, Rønningen og Vardåsen - Hovedgårdensonen: Heggedal, Solberg og del av Blakstad - Landøyasonen: Mellom-Nes og Nesøya - Risengasonen: Bondi og Vettre - Solvangsonen: Drengsrud og Jansløkka - Torstadsonen: Billingstad, Hofstad og Hvalstad - Vollensonen: Arnestad og del av Blakstad 37

38 38

39 5.1.4 Fritt skolevalg Så langt lovens bestemmelser om rett til skoleplass tillater, har grunnskoleelever i Asker rett til plass ved den skolen som de foresatte velger. Denne retten er betinget av at det er plass ved skolen eleven søker plass ved. Der en skole ikke har kapasitet til alle søkere fra andre skolekretser, skal elever med søsken ved skolen ha fortrinnsrett. Fortrinnsretten skal særlig anvendes for elever på lave årstrinn, og der aldersforskjell mellom søsken er liten. På ungdomstrinnet skal deretter eksterne søkere som har vært elever ved inntaksområdets barneskoler ha fortrinnsrett. De foresattes skolevalg skal ikke påføre kommunen ekstra utgifter. Bakgrunnen for at Asker innførte fritt skolevalg var opprinnelig for å gi foreldrene den valgfriheten som opplæringsloven gir rom for. «Forskrift om rett til skoleplass» som ble vedtatt av kommunestyret 25. november 2008 ga kommunene mulighet til å utnytte kapasitet ved naboskolen når en nærskole var full, uten at det krevde en endring av kretsgrensene. Denne forskriftsendringen ble gjort får å løse kapasitetsutfordringer ved skolene i kommunen. Det kom en revidering av denne forskriften som gikk på inndeling av paragrafene, uten at innholdet ble endret, som ble vedtatt av kommunestyret 24. mai Det er denne forskriften som i dag er den gjeldene. Gjennom forskriften velger kommunen å ha egne bestemmelser for hvor barna i ulike områder av kommunen har rett til skoleplass, fremfor at det er geografisk nærhet som avgjør hva som er nærskolen. Kommunen har også rett til å utnytte kapasiteten ved naboskoler uten at det gjøres endringer i kretsgrensene, men at retten til fritt skolevalg med reservasjon for kapasitet er opprettholdt. Ved skolene i kommunene benytter elevene seg i varierende grad av dette tilbudet. For Asker som helhet er det 9% av elevene i barneskolene som går på en annen skole enn nærskolen og for ungdomskolene er det 10% som benytter seg av denne muligheten. Dette betyr at det er et elevtall tilsvarende cirka to skoler som er på drift mellom de ulike skolene, i stedet for at de benytte retten til skoleplass ved skolen som ligger i den kretsen de er hjemhørende. Tendensen i Asker er at hovedtyngden av de elevene som går på en annen skole enn skolen de sogner til, enten bor nær eller helt opp til kretsgrensene ved skolen de søker seg til. Et eksempel er Hagaløkka, som har en stor andel av elever fra sin krets ved andre skoler. 80% av de som søker seg til andre skoler, søker seg til naboskolen. Av disse igjen bor Andel elever som søker seg til andre Barneskole Ungdomsskole skoler Drengsrud 15 % 6 % Arnestad 2 % 2 % Heggedal 8 % 10 % Hofstad 12 % 12 % Billingstad 5 % 10 % Jansløkka 5 % 3 % Nesøya 1 % 2 % Solberg 30 % 35 % Vettre 9 % 8 % Bondi 11 % 13 % Rønningen 11 % 21 % Mellom-Nes 3 % 14 % Hagaløkka 26 % 16 % Vardåsen 7 % 15 % Blakstad 9 % 20 % Hvalstad 10 % 10 % 71% helt opp mot skolekretsgrensen. Med bakgrunn i det bildet vi ser for Asker generelt og Hagaløkka spesielt, så er motivasjonen for å benytte seg av fritt skolevalg at elever og foreldre føler en geografisk tilhørighet til en annen skole enn den de sogner til. I en artikkel i tidsskriftet Magma nr. 1/2005 skriver forsker Kjell J. Sunnevåg ved Stiftelsen og Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen blant annet: I debatten om fritt skolevalg har et sentralt argument mot ordningen vært at det vil føre til elevsortering og A- og B-skoler. Dette samsvarer med økonomisk teori, som sier at det vil være en tendens til elevsortering i en situasjon med økt konkurranse mellom skolene. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere 39

40 dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Det er grunn til å regne med at fritt skolevalg kan ha en uheldig fordelingseffekt. I grunnskolen vil riktig nok retten til å gå på nærskolen begrense en slik tendens. På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. Det er grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli forsterket. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå. I avveiningen om innføring av fritt skolevalg ser det altså ut til at man kan står overfor positive effektivitetsgevinster på den ene siden og uheldige fordelingseffekter på den andre siden. Å redusere de uheldige og maksimere de positive sidene i størst mulig grad representerer en utfordring i den praktiske utformingen av fritt skolevalg dersom det vedtas innført. Erfaringene fra Asker synes å indikere at mange av de effektene av fritt skolevalg som presenteres i denne artikkelen har liten påvirkning. Den primære grunnen til at elever søker seg til en annen skoler er knyttet til hvor de bor i forhold til hvor skolekretsgrensene går. Det er få som søker seg til skoler som ikke ligger i en tilstøtende krets. Rådmannen har blitt bedt om i forbindelse med behandlingen av skolebehovsplanen (Strategi for barnehage- og skolekapasitet) å utrede om retten til å bytte skole i Asker bør begrenses til å gjelde elever fra 3. trinnet og oppover, eventuelt for en avgrenset periode. Sak 33/15 om «Borgenprosjektet spørsmål om tiltak vedrørende velkomstklasse, skolekretsgrenser/fritt skolevalg, realfagssatsing og eventuelt ny skoleutbygging» vedtak i formannskapet Ut i fra kapasitetshensyn synes det lite hensiktsmessig å ha en begrensning på kun noen trinn. For at det skal skape en kapasitetsmessig forutsigbarhet, vil en begrensing eller fjerning av denne retten på hovedtrinnene trinn (barneskolene) eller trinn (ungdomskolene) eller for hele grunnskolen ha den beste effekten. Asker er en del av Osloregionens felles bolig- og arbeidsmarked som er inne i en periode med kraftig befolknings- og næringsvekst. Prognosene viser at denne utviklingen vil kunne vedvare i lengere tid og vil prege utviklingen av Askersamfunnet i årene som kommer. Det vil derfor i årene som kommer være viktig å ha en større forutsigbarhet i elevtallene ved skolene i kommune. En innstramming i retten til fritt skolevalg vil kunne bidra til en bedre og mer forutsigbar kapasitetsoversikt for den enkelte skole og kommunen som helhet. Som kan øke muligheten for å ha skolekretser som gir de fleste elever plass ved den skolen som ligger geografisk nærmest. Slik retten til fritt skolevalg nå er nedfelt i «Lokal forskrift om rett til skoleplass» har den ikke ført til store utfordringer for planlegging av skolekapasitet i Asker kommune så langt. For de første går de fleste barn ved nærskolen og for det andre ligger det en forutsetning om kapasitet ved skolen det søkes til En innstramming eller fjerning av ordningen vil som sagt føre til en større forutsigbarhet i forhold til elevtall ved skoler og i ungdomsskolesoner, som vil lette arbeidet med å sikre en god kapasitet ved skolene i kommunen. Slik ordningen er i dag må det være kapasitet ved skolen det søkes til og barn som bor i skolekretsen har forrang foran søkere fra andre skolekretser. Barn med søsken ved skolen det søkes til vil også bli prioritet. Om retten til fritt skolevalg fjernes vil det fortsatt være mulig å søke om plass ved en annen skole utfra ulike hensyn, jf. Opplæringslova ledd. Tatt disse forutsetningene i betraktning er det sannsynlig at de fleste elever og foreldre ikke vil oppleve mindre valgfrihet om denne retten begrenses. Det vil også sikre at elever og foreldre ikke søker seg til andre skoler på bakgrunn av utfordringer ved skoler som ikke har sin bakgrunn i geografiske forhold. 40

41 Mulige konsekvenser ved å fjerne denne retten er en større motstand hos innbyggerne i å akseptere endringer av kretser, når muligheten for å fortsatt kunne gå ved tidligere nærskole fjernes. Det kan også føre til at flere velger å søke sine barn inn ved private skoler, om det er forhold ved nærskolen de er misfornøyd med eller på grunn av nærskolens inntaksområde. I dag er det tre private barneskoler i Asker kommune. Rådmannen foreslår å fjerne retten til fritt skolevalg på trinn. Det vil ha den største effekten på forutsigbarhet i beregninger av kapasitet, da det flest barneskoler og det er her 2/3 av elevene går. Retten til fritt skolevalg vil opprettholdes for trinn, da det ikke er de samme kapasitetsutfordringene ved ungdomsskolene. Når elevene kommer på ungdomstrinnet begynnere mange å søke seg utover sitt nærområde og knytte flere sosiale bånd på tvers av kommunen gjennom for eksempel fritidsaktiviteter. Det vil derfor være flere forhold som gjør at elever på disse årstrinnene har et ønske om å gå ved en annen ungdomsskole enn den de er tildelt skoleplass ved. Rett til skoleplass i Asker kommune er forskriftsfestet og må ved endringer sendes på offentlig høring Jf. forvaltningslovens 37 2.ledd og opp til politisk behandling i kommunestyret. Rådmannen foreslår at arbeidet med å endre forskrift om rett til skoleplass i Asker kommune starter opp i januar Det legges opp til en evaluering av konsekvensene ved denne forskriftsendringen 4 år etter at den har trådt i kraft Skoleskyss For å ha rett på skyss til skolene i Asker må et av følgende tre kriterier oppfylles: - Er elev på 1. årstrinn med mer enn 2 kilometer til skolen - Er elev på årstrinn med mer enn 4 kilometer til skolen - Har særlig farlig skolevei I Asker får elever med rett til skoleskyss gratis skyss begge veier, men retten til fri skoleskyss gjelder ikke skolefritidsordning. For elever som trenger skyss på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom gjelder egne regler. Retten til fri skoleskyss gjelder ikke når det er foreldrene selv som har utløst behovet ved å søke eleven til en skole utenfor kretsen hvor de er bosatt. De foresattes skolevalg skal ikke påføre kommunen utgifter. Der skolevalget utløser økt behov for skoleskyss, dekkes utgiftsøkningen til vanlig av elevens foresatte, jf. Asker kommunes forskrift om rett til skoleplass 4. Etter opplæringsloven 7-1 gis elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei mulighet for gratis skyss til skole uavhengig av lengde på skolevei. Forhold som legges til grunn får å avgjøre dette er trafikktetthet, fartsnivå, veimerking, fartsdumper, belysning, barnets alder og modenhet. Det er kommunen som måler avstanden mellom den enkelte skole og elevenes boligadresse. Skoleveien regnes fra dør til dør etter farbar vei. Det er ikke korteste bilvei eller den trasé bussen kjører som legges til grunn, men den korteste vei som eleven kan benytte for å gå til og fra skolen som legges til grunn ved måling av avstand. Ved endring av kretsgrenser må det tas med i vurderingen både forhold som kan føre til særlig farlig eller vanskelig skolevei for større grupper med elever eller at mange elever får uforholdsmessig lang vei til sin nærskole. 41

42 6. Skolesonene Asker kommune er inndelt i 7 ungdomsskole kretser med tilhørende barneskolekretser. Det er 15 barneskolekretser. 6.1 Borgen Sonens avgrensning Borgensonen går fra Dikemark langs E18 til Asker sentrum og fra Vardåsen/Bondivann til Drengsrud. 42

43 Sonen består av Hagaløkka, Rønningen og Vardåsen barneskoler og Borgen ungdomsskole. Planlagte utbygninger Av større utbygninger er det totalt sett planlagt 360 nye boliger i Borgensonen i perioden frem til I tillegg til dette kommer mindre utbygginger og generell fortetting. Hovedtyngden av utbygginger kommer i skolekretsen til Hagaløkka skole, mens det lite planlagte utbygginger i Rønningen skolekrets. Kapasitetssituasjon Kapasiteten ved barneskolene i sonen er totalt sett god. Rønningen skole som er skolen med minst kapasitet, skiller seg ut fra de andre ved å være bortimot full. Framskrivingene viser også at den i løpet av perioden frem til 2028 vil ligge helt på grensen av det den har kapasitet til ut i fra estimert elevtall. Hagaløkka har i dag god kapasitet, men vil i perioden få et økende elevtall. Ut fra framskrivingene vil Hagaløkka være full rundt 2023, men denne skolen har flere elever ved andre skoler i kommunen eller ved private skoler og skoler i andre kommuner. Det er derfor en større differanse mellom det elevtallet vi får i framskrivingene og det faktiske elevtallet, og dette skaper en usikkerhet rundt når skolen vil være full. Vardåsen har god kapasitet og har i perioden små endringer i elevtallet. Elevtallet ved Borgen ungdomsskole vil også øke i perioden fram til 2028, men den største utviklingen her er de nærmeste årene. Skolen vil nærme seg full, men det vil ikke skape store kapasitets utfordringer. Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Hagaløkka Barneskole Rønningen Barneskole Vardåsen Barneskole Totalt Barneskole Borgen Ungdomsskole Fremskriving elevtall Fremskriving elevtall Utvikling 5-11 år Hagaløkka Rønningen Vardåsen Utvikling år Borgen

44 Kapasitet vs. Kapasitet vs. Hagaløkka Rønningen Vardåsen fremskriving fremskriving Borgen Vurderinger og mulige strategiske grep Kapasitetsutfordringene i Borgensonene er ved Rønningen og det kan muligens også bli underkapasitets ved Hagaløkka mot midten av perioden. Grepet for å sikre kapasitet ved begge skolene er endring av inntaksområder. For Rønningen kan skolekretsgrensene endres mot Hagaløkka ved at større deler av grunnkrets 1204 (områdene på oversiden av Borgenveien) og/eller resten av grunnkrets 1206 (Huldreveien 33-43) blir lagt i skolekretsen til Hagaløkka. Kapasitetssituasjonen kan også lettes ved å flytte deler av grunnkrets 1203 over til Bondi skolekrets (nedsiden av Vassbunnveien fra avkjøringen til Kullebunnveien). Mot midten av perioden viser fremskrivingene at det kan bli press på kapasiteten til Hagaløkka skole, dette samsvarer med ny sentrumsskole på Høn/Landås. Det vil da være mulig å flytte kretsgrensene slik at elever fra grunnkretsene 1205, 0907 og 0904 (de nederste blokkene i Fredbos vei og områdene i Asker sentrum) kan gå til den nye sentrumsskolen. 44

45 Et annet alternativ som møter det bildet fremskrivningene viser av kapasitetssituasjonene ved Rønningen og Hagaløkka skoler, er å flytte større del av inntaksområdet til Rønningen mot Hagaløkka. Forut for realisering av sentrumskolen er det mulig å flytte deler av Hagaløkka skolekrets til Bondi skole, for å frigjøre kapasitet til flere elever fra Rønningen. Dette kan gjøre ved å flytte kretsgrensene for Hagaløkka slik at elever fra grunnkretsene 1202, 0907 og 0904 (de nederste blokkene i Fredbos vei og områdene i Asker sentrum) kan gå til Bondi skolen. For Rønningen kan skolekretsgrensene endres mot Hagaløkka ved at større deler av grunnkrets 1204 (områdene på oversiden av Borgenveien) og/eller resten av grunnkrets 1206 (Huldreveien 33-43) blir lagt i skolekretsen til Hagaløkka Borgensprosjektet Borgenprosjektet ble etter innspill fra innbyggerne etablert i 2013, med mål om å styrke leve- og oppvekstsvilkårene på Borgen. Som en del av prosessen om Borgen ble sak 33/15 om «Borgenprosjektet spørsmål om tiltak vedrørende velkomstklasse, skolekretsgrenser/fritt skolevalg, realfagssatsing og eventuelt ny skoleutbygging behandlet i formannskapsmøte Vedtakspunkt 2. og 3. skal behandles i denne strategien Vedtak 2: Eventuelle endringer i gjeldende skolekretsgrenser som berører elevene i Borgenområdet vurderes i forbindelse med behandling av helhetlig skolebehovsplan. Det er i strategien for barnehage- og skolekapasitet foreslått kretsgrenseendringer for å lette på kapasitetsproblemene ved Rønningen skole. Her er det geografiske begrensninger som bare åpner opp for to mulige skoler å endre grensene opp mot. For Hagaløkka sin del er det ikke noen kapasitetsutfordringer før mot midten av perioden, cirka Dette er samtidig med at ny sentrumsskole er planlagt å stå ferdig, og det vil være naturlig at deler av Hagaløkka sitt inntaksområde mot Asker sentrum går dit. Da dette er en av skolene som vil grense opp til den nye sentrumsskolen. Hvis det skal legges forhold som jevnt sammensatt elevgruppe på Hagaløkka skole til grunn for kretsgrenseendringer, er det mulig å gjøre kretsgrensereguleringer mot alle tilstøtende skoler. Om dette vil føre til de endringene som er beskrevet i saksfremlegget til formannskapet ( ), har vi ingen mulighet til å forutse. Eksempelvis kan skolekretsene mellom Rønningen og Hagaløkka endres slik at flere av elevene som i dag sogner til Rønningen går til Hagaløkka. Inntaksområdet for Hagaløkka kan endres opp mot Bondi skole, slik at elever i og rundt 45

46 sentrumsområdene kan gå til Bondi. Dette løser imidlertid bare deler av kapasitetsutfordringene nå og senere i perioden ved disse skolene, og kan påvirke andre muligheter for endringer av inntaksområder knyttet til Bondi skole. Vedtak 3 I forbindelse med behandlingen av skolebehovsplanen utreder rådmannen om retten til å bytte skole i Asker bør begrenses til å gjelde elever fra 3. trinnet og oppover, eventuelt for en avgrenset periode. Det skal innhentes uttalelser fra FAUene ifbm. utredningen, dvs. i forkant av en evt. formell høring. Utredningen skal også vise hvordan man ved en slik begrensning allikevel kan gjøre unntak i helt særskilte tilfeller. Se diskusjon under kapitelet om Fritt skolevalg. Det var også et vedtak om å utrede en mulighetsstudie for eventuell ny barneskole på Borgen, til erstatning for Hagaløkka og Rønningen skoler. Konklusjonene fra denne studien var at det ikke ble anbefalt å etablere en ny skole på Borgen ut i fra en tomteanalyse av den mest aktuelle plasseringen for en slik skole, og en helhetlig betraktning der også hensynet til å begrense kommunens samlede investeringsnivå er ivaretatt. 46

47 6.2 Solvang Sonens avgrensning Solvangsonen går fra Brendsrud til Vakås og fra Asker sentrum til Haveråsen, men det er få som bor nordvest for Semsvannet. Sonene består av barneskolene Drengsrud og Jansløkka og Solvang ungdomsskole. 47

48 Planlagte utbygninger Utbygginger i Solvangsonene er store og utgjør samletsett 920 nye boliger og kommer enten i Asker sentrum eller på Høn/Landås. Utbyggingsområdene ligger i inntaksområdet for Jansløkka skole, men den økte elevveksten som følge av disse vil gå til den nye Sentrumskolen. Det vil som i de andre sonene også i tillegg komme mindre utbygginger og en genrell fortetting i denne sonen. Kapasitetssituasjon Kapasiteten i sonen er god for barneskolene, men mer utfordrende for ungdomsskolen. Drengsrud har en stabilt god kapasitet i hele perioden frem til Jansløkka vil få et økt elevtall, og vil mot slutten av perioden nærme seg full. Det er for denne skolen en stor differanse mellom fremskrivingene og det faktiske elevtallet, som kommer av at skolene har mange barn fra andre kretser. Solvang har en utfordring med kapasiteten allerede i dag og ut fra framskrivingene vil det være fullt neste år, og denne utviklingen forverrer seg for hvert år i perioden. Hvis vi ser på det faktiske elevtallet er skolen nesten full allerede i dag. Grunnen til forskjellen på disse tallene er at elever fra andre ungdomsskoler har fått skoleplass ved Solvang. Dette er en 4 parallell skole og har sammenlignet med de fleste andre ungdomsskolene i Asker forholdsvis lav kapasitet. Den lave kapasiteten gjør det vanskeligere å håndtere en underkapasitet med så mange elever. Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Drengsrud Barneskole Jansløkka Barneskole Totalt Barneskole Solvang Ungdomsskole Framskriving elevtall Framskriving elevtall Utvikling 5-11 år Drengsrud Jansløkka Utvikling år Solvang

49 Kapasitet vs. Kapasitet vs. Drengsrud Jansløkka framskriving framskriving Solvang Vurderinger og mulige strategiske grep Jansløkka har ikke et kapasitets problem, men inntaksområdet vil bli påvirket av den nye sentrumsskolen. Deler av grunnkrets 0902 (Askerjordet) og grunnkretsene 0901 (Asker terrasse, Landås), 0804(Trollhaugen, Lerkeveien) og 0507 (Høn på oversiden av jernbanen) vil kunne gå til den nye sentrumsskolen. Kretsgrensen vil så bli trukket mot Hvalstad skole, og muligens inkludere hele eller deler av grunnkretsene 0504, 0508 (området på oversiden av jernbanen bort til Hvalstadlia). Solvang ungdomsskole er i dag full og vil få en økende underkapasitet i årene som kommer. Her er det to mulige grep. Endring av inntaksområdet slik at områdene rundt Asker sentrum med grunnkretsene 0901 (Asker terrasse, Landås) og 0804 (Trollhaugen, Lerkeveien) går til Risenga ungdomsskole. Det andre alternativet er å øke kapasiteten ved å bygge ut Solvang ungdomsskolene med en ny fløy. Dette har tidligere vært prosjektert og mulige tegninger til dette foreligger. På den annen side er ikke en utbygging av Solvang fastsatt i Kommuneplan for Asker

50 6.3 Torstad Sonens avgrensning Torstadsonen strekker seg fra Leangbukta til Billingstad og fra Vakås til Holmen. Sonen har Hofstad, Hvalstad og Billingstad barneskoler og Torstad ungdomsskole. 50

51 Planlagte utbygninger Torstadsonen er det området med de største planlagte utbyggingene i perioden frem til 2028, med 1479 nye boliger. Hundre av boligene kommer ved Johs. Hartmannsvei på Hvalstad (ACEM) og de resterende kommer på Vestre Billingstad (Berger). I tilleg kommer det minder utbygginger og genrell fortetting. Kapasitetssituasjon Alle barneskolene i sonen har en presset kapasitet. Billingstad skole har i dag fortsatt ledig kapasitet, men i løpet av de neste 4 årene vil denne skolen være full. Hofstad skole har i dag begrenset kapasitet, men her vil situasjonen bli noe bedre i løpet av perioden. På den annen side er en del av skolen i paviljonger som har begrenset levetid, og må erstattes. Så lenge disse kan brukes vil skolen greie å håndtere elevtallet i sonen. Hvalstad har i dag underkapasitet, men her skal det settes opp en ekstra paviljong med tre nye klasserom som vil være klar til bruk fra skoleåret 17/18. Dette vil lette på kapasiteten ved denne skolen. Totalt sett så vil barneskolene i Torstadsonen få en stor underkapasitet. Torstad ungdomsskole har i dag overkapasitet, men framskrivingene viser at denne skolen også vil fylles opp i løpet av perioden frem til 2028 uten at det fører til noen dramatisk underkapasitet. Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Billingstad Barneskole Hofstad Barneskole Hvalstad Barneskole Totalt Barneskole Torstad Ungdomsskole Fremskriving elevtall Fremskriving elevtall Utvikling 5-11 år Billingstad Hofstad Hvalstad Utvikling år Torstad

52 Kapasitet vs. Kapasitet vs. Billingstad Hofstad Hvalstad fremskriving fremskriving Torstad Vurderinger og mulige strategiske grep Bakgrunnen for underkapasiteten som vil komme, slik Torstadsonen er i dag, er de store utbyggingene på Vestre Billingstad. På den annen side ligger sonen opp mot områdene for den nye sentrumsskolen, som vil hjelpe på kapasitetssituasjonene. Elevtallsøkningen på grunn av utbyggingene på Vestre Billingstad må løses ved at grunnskolekretsene trekkes mot den nye sentrumsskolen. For Billingstad betyr det inntaksområdet trekkes nærmere skolene ved at områder som i dag ligger i skolekretsen går til Hvalstad. Hele eller deler av grunnkrets 0304, hvor mye av utbygningen på Vestre Billingstad kommer, går til Hvalstad og tar dermed mye av den elevtallsveksten som fremskrivingene viser for Billingstad. For at Hvalstad skal ha kapasitet til å ta imot elevene som vil komme fra Vestre Billingstad, vil noen av de grunnkretsene som i da ligger i dette inntaksområdet gå til Jansløkka eller Hofstad. Det vil være mulig at elevene i grunnkretsene 0508 (Hvalstadåsen og Hvalstaddalen) og 0504, (Klokkerjordet og Brusetkollen) går til Jansløkka. Grunnkretsene 0704, (området fra jernbanene langs Kirkeveien ned til E-18) og en liten del av 0505 (Vakåsveien) vil kunne gå til Hofstad. Hofstad vil avgi inntaksområder til den nye sentrumsskolen. Deler av grunnkrets 0801 (Hønskogen) og grunnkretsene 0805, 0802, 0803 (området mellom E18, Hagaveien og Slemmestadveien) vil kunne gå til den nye sentrumsskolen. 52

53 6.4 Landøya Sonens avgrensning Landøyasonen strekker seg fra Slependen/Nesøya til Holmen og fra E-18 og ned til kysten/fjorden. Sonene består av barneskolene Nesøya og Mellom-Nes og Landøya ungdomsskole. 53

54 Planlagte utbygninger Alle planlagte større utbygninger i denne sonene er på Holmen og kommer i inntaksområdet til Mellom-Nes skole. Det skal komme 280 nye boliger i dette området, i tillegg kommer det mindre utbyggninger og generell fortetting i hele sonen. Kapasitetssituasjon Kapasiteten ved barneskolene er i dag presset. Nesøya skole stod ferdig nybygget ved skolestart høsten 2015 og har i dag nesten fylt opp kapasiteten ved skolene. Ved Nesøya vil elevtallet gå ned de kommende år og fra 2020 ha god kapasitet. Mellom-Nes er i dag full og kapasitetssituasjonene vil bli mer presset for hvert år i perioden frem til Fremskrivingene for disse to skolene ligger litt høyere enn det reelle elevtallet. Bakgrunnen for det er at en del elever går ved den private Steinerskolen som ligger i denne sonen. Det skal bygges ny Landøya ungdomsskole og byggearbeidene starter opp fra januar Når elevene er tilbake i nybygget skole fra høsten 2018 vil det være god kapasitet ved skolen og elevtallsutviklingen viser at dette vil vedvare ut perioden frem til Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Mellom-Nes Barneskole Nesøya Barneskole Totalt Barneskole Landøya Ungdomsskole Framskriving elevtall Framskriving elevtall Utvikling 5-11 år Mellom-Nes Nesøya Utvikling år Landøya

55 Kapasitet vs. Kapasitet vs. Mellom-Nes Nesøya framskriving framskriving Landøya Vurderinger og mulige strategiske grep Utfordringen i denne sonen er Mellom-Nes skole. Her er kapasiteten presset i dag og denne situasjonen vil bli enda vanskeligere i årene som kommer. Fremskrivingene viser at elevtallet vil øke med over 20% de neste 12 årene. Et mulig grep for å løse denne situasjonen er å endre inntaksområdet ved at noen områder går til Hofstad skole. Siden Hofstad skole kommer til å avgi en del elever til den nye sentrumsskolen, vil det der bli kapasitet til elever som i dag sogner til Mellom-Nes skole. Vårt forslag er at deler eller hele grunnkrets 0205 (Fekjan/Holmen) går til Hofstad skole. Dette vil lette presset på Mellom-Nes, siden alle av de større utbygningene i denne skolekretsen ligger i dette området. 55

56 6.5 Risenga Sonens avgrensning Risengasonen går fra Bondivann og ut til tuppen av Konglungen og fra Blakstad til Asker sentrum og Leangbukta. Barneskolene i sonen er Bondi og Vettre og ungdomsskolen er Risenga. 56

57 Planlagte utbygninger Av større utbygginger i sonene er det planlagt fleste i inntaksområdet til Bondi skole, men også Vettre skolekrets får noe utbygging i perioden. Det skal bygges 356 nye boliger i Bondi skolekrets og 150 i Vettre i perioden frem til 2028, i tillegg kommer mindre utbygginger og generell fortetting. Kapasitetssituasjon Kapasiteten ved alle skolene i sonen er god. Bondi skole har i dag overkapasitet, men denne vil i løpet av perioden fylles opp. Rundt 2022 vil skolen ha fylt opp sin kapasitet. Det samme er tilfellet for Vettre skole, men her er det mindre overkapasitet. På den annen side er elevtallsutviklingen i denne skolekretsen mindre, så kapasitetsbehovet endrer seg lite. Risenga ungdomsskole har stor differanse mellom faktiske elevtall og fremskrivingene. Grunnen til dette er at mange elever fra andre ungdomsskoler søker seg til denne skolen, men vi kan ikke regne med at denne tendensen vil vedvare. Det er fastsatt å starte bygging av ny Risenga ungdomsskole på egen tomt i 2019, som vil erstatte dagens bygg som er veldig nedslitt. Kapasiteten ved skolen er i dag god og den vil øke med ny skole. Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Bondi Barneskole Vettre Barneskole Totalt Barneskole Risenga -nå Ungdomsskole Risenga -ny Ungdomsskole Framskriving elevtall Framskriving elevtall Utvikling 5-11 år Bondi Vettre Utvikling år Risenga

58 Kapasitet vs. Kapasitet vs. Bondi Vettre framskriving framskriving Risenga Vurderinger og mulige strategiske grep Det er i dag ingen store kapasitetsutfordringer ved noen av skolene i sonen og elevtallsutviklingen indikerer ikke at det i perioden vil bli noen store utfordringer med kapasiteten. Bondi skole vil mot midten av perioden fylles opp, samtidig kan Bondi hjelpe til med å løse kapasitetsutfordringene ved Blakstad skole. For å frigjøre kapasitet til dette, kan elever som i dag hører til Bondi sitt inntaksområde gå til den nye sentrumsskolen. Vårt forslag er å flytte elever fra grunnkretsene 0805 (Båstad Øvre), 0806 (Bondibråten, Daletoppen) og deler av 0807 (Fusdal) til inntaksområdet for den nye sentrumsskolen. Bygging av ny Risenga ungdomsskole som starter opp i 2019, er med på å sikre en bedre kapasitet for ungdomsskolen i sentrale deler av kommunen. 58

59 6.6 Vollen Sonens avgrensning Vollensonen strekker Østenstad til Bjerkås og fra Yggeseth/Torp og ut til kysten/fjorden. Sonene består av Arnestad barneskole og cirka halve Blakstad skolekrets og Vollen ungdomsskole. 59

60 Planlagte utbygninger I denne sonen er det ingen større utbygginger som er planlagt (50 boliger eller flere). Det er generell fortetting og noen mindre utbygginger, men det er lite av dette også. Kapasitetssituasjon Denne sonen har en liten nedgang i elevtallet, noe som vil lette kapasitetssituasjonen utover i perioden frem til Arnestad er i dag full og vil ha en sprengt kapasitet de neste par årene. Det vil bli bygget en ny paviljong i løpet av skoleåret 2016/17 som skal erstatte den nåværende paviljongen ved skolene. Begge paviljongene vil bli brukt i en overgangsperiode. Blakstad er pr i dag nesten full, men vil i løpet av de neste årene ha en liten økning i elevtallet. Vollen ungdomsskole har i dag fylt opp kapasiteten og vil være i samme situasjon de nærmeste årene, men utover i perioden vil elevtallet gå noe ned og kapasiteten bli noe bedre. Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Arnestad Barneskole Blakstad Barneskole Totalt Barneskole Vollen Ungdomsskole Framskriving elevtall Framskriving elevtall Utvikling 5-11 år Arnestad Blakstad Utvikling år Vollen

61 Kapasitet vs. Kapasitet vs. Arnestad Blakstad framskriving framskriving Vollen Vurderinger og mulige strategiske grep Kapasiteten er i dag fullt utnyttet ved alle skolene i sonen. Ved Arnestad vil litt synkende elevtall bedre kapasitetssituasjonen utover i perioden. Ny paviljong ved Arnestad vil løse utfordringene ved skolene de nærmeste årene, og det vil derfor ikke være behov for noen tiltak knyttet til kapasitetssituasjonene ved denne skolen. Blakstad er også så godt som full, men her øker elevtallet utover i perioden. Et grep for å løse kapasitetsutfordringene vil være å endre kretsgrensen mot Bondi. Ved at kapasiteten ved Bondi blir økt, når elever fra denne skolens gjeldende inntaksområder går til den nye sentrumsskolen, kan den være en løsning på kapasitetssituasjonen ved Blakstad (se kap. om Hovedgårdsonene for beskrivelse av hvordan disse endringene kan bli) Vollensonen grenser opp mot Røyken kommune og vil bli påvirket ved kommunesammenslåingen med Røyken og Hurum. Det ligger en barneskole og en ungdomsskole nærme kommunegrensen, så i dette området vil det være korte avstander mellom skolene i Vollensonen og i Røyken. Det kan synes som det er god kapasitet på barneskolene opp mot kommunegrensen, og ungdomsskolen har også noe kapasitet. Dette kan ha en positiv effekt på kapasitetssituasjonene i Vollensonen. Røyken kommune - Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall Differanse Nærsnes skole Barneskoler Slemmestad skole Barneskoler Sydskogen skole Barneskoler Torvbråten skole Barneskoler Slemmestad Ungdomsskole Ungdomsskole

62 62

63 6.7 Hovedgården Sonens avgrensning Hovedgårdensonene strekker seg fra Dikemark til Yggeseth og Torp, og fra Gullhella til grensen mot Røyken kommune. Sonen består av følgende skoler: Solberg skole, Heggedal skole, deler av skolekretsen til Blakstad skole. Disse skolene sogner til Hovedgården ungdomsskole. 63

64 Planlagte utbygninger Hovedgårdsonene har hatt en kraftig utbygging de siste årene, og det vil de kommende årene også være en en del større utbyggninger i denne sonene. Totalt er det planlagt 867 nye boliger i Hovedgårdensonen. Det er planlagt flest nye boligere i inntaksområdet for Heggedal skole. Her er det i perioden frem til 2028 planlagt 400 nye boliger. I Solberg sin skolekrets er det planlagt 267 nye boligere på Dikemark og i Blakstad sitt inntakområde er det planlagt 200 nye boliger i Kodalen. Kapasitetssituasjon Det vil i løpet av perioden bli kapasitetsutfordringer ved alle skolene i Hovedgårdensonen, når vi ser kapasiteten opp mot framskrivingene. Framskrivingene ligger litt høyere enn det faktiske elevtallet. Hvis vi justerer for andel som går på private skoler eller skoler i andre kommuner (5.3% av elevene) ligger det faktiske elevtallet litt nærmere fremskrivingene. Blakstad er pr i dag nesten full og vil i løpet av de neste årene ha en liten økning i elevtallet. Heggedal skole startet rehabilitering og utbygging høsten 2014 og skal stå ferdig til nyttår Kapasiteten ved skolene vil de nærmeste årene være god, men vil fylles opp mot 2020 og vil i årene etter dette få utfordringer med å ha plass til elevene i skolekretsen. Solberg skole har også pr i dag god kapasitet og vil ha dette frem til slutten av perioden, da skolene vil nærme seg full. Tendens vi ser på barneskolene i sonene gjenspeiles også ved Hovedgården ungdomsskole. Med bakgrunn i fremskrivingene vil Hovedgården ha dårlig kapasitet fra rundt Her er det et lite forbehold, siden det faktiske elevtallet ligger langt lavere enn fremskrivingene. Noe av grunnene til dette er at mange elever har søkt seg til ungdomskoler i tilstøtende kretser, men de siste årene har denne tendensen endret seg. Så vi kan ikke regne med at denne praksisen vil vedvare. Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Blakstad Barneskole Heggedal Barneskole Solberg Barneskole Totalt Barneskole Hovedgården Ungdomsskole

65 Fremskriving elevtall Fremskriving elevtall Utvikling 5-11 år Blakstad Heggedal Solberg Utvikling år Hovedgården Kapasitet vs. Kapasitet vs. Blakstad Heggedal Solberg fremskriving fremskriving Hovedgården Vurderinger og mulige strategiske grep Med bakgrunn i fremskrivingene vil det fra bli utfordringer knyttet til kapasitet ved både Heggedal og Blakstad barneskoler. Ved Solberg er det overkapasitet i dag, og den vil vedvare helt til slutten av perioden til For å løse kapasitetsutfordringene ved barneskolene i denne sonen forslås det å flytte kretsgrenser for å utnytte kapasitet ved naboskoler. Den ledige kapasiteten som kan komme ved Bondi skole ved at noe av dagens inntaksområde går til den nye sentrumsskolen, gjør at vi kan flytte noe av inntaksområdet for Blakstad skole til Bondi. Et strategisk grep er at hele eller deler av grunnkrets 1305 (Korpåsen/Gullhella) går til inntaksområde for Bondi skole. For å lette kapasitetssituasjonen ved Heggedal skole, vil flytting av grunnkretsene 1509 (Underland) og 1507 (Sætre terrasse) til Solberg skole være en mulig løsning. 65

66 Hovedgården ungdomsskole vil også bli fylt opp i samme tidsrom, men her er det litt større usikkerhet knyttete til tallene da en del av elevene i sonene har pleid å søke seg til andre ungdomsskoler. Denne tendens har de siste årene sett ut til å være avtagende. Kapasitetssituasjonene ved Hovedgården kan muligens løses ved å flytte noe av inntaksområde til Risenga ungdomsskole. Nye Asker Dette er en av de sonene som vil bli sterkes berørt ved kommunesammenslåingen med Røyken og Hurum. Det ligger større boligområder opp mot kommunegrensen mellom Asker og Røyken og elevene i disse områdene vil få kortere vei til Heggedal skole og Hovedgården ungdomsskole, en de har til skolene de sogner til i Røyken i dag. Særlig vil Hallenskog området kunne påvirke elevkapasiteten ved skolene i Hovedgårdensonen. I tillegg til den geografiske nærheten til skolene i Hovedgårdensonen viser kapasitetstall for skolene elevene i områdene opp mot kommunegrensen sogner til, at det er begrenset kapasitet ved disse skolene i dag. Røyken kommune - Elevkapasitet Skole Type Reell kapasitet Elevtall Differanse Midtbygda skole Barneskoler Røyken Ungdomsskole Ungdomsskole

67 67

68 7. Sammendrag en vurdering av kapasiteten i hele kommunene Strategi for barnehage- og skolekapasitet er nær knyttet til Kommuneplan, og de er gjensidig avhengige av hverandre for å realisere og imøtegå område- og boligutviklingen i Asker kommune. Det legges opp til en årlig befolkningsvekst på rundt 1,5 % i den nye kommuneplanperioden. Kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur, barnehagekapasitet, primært skolekapasitet og transportkapasitet, er en begrensende faktor for vekst. Realisering av nye skoler og endringer i inntaksområdene for skolene er viktig for å møte elevtallsøkningen, som den vedtatte årlige befolkningsveksten vil føre til. For å sikre kapasiteten ved skolene i Asker er kretsgrenseendringer det strategisk grepet som i hovedsak er valgt ut fra målet om en forsvarlig kommuneøkonomi, i tråd med handlingsregelen for investeringer, og prinsippet om å utnytte eksiterende kapasitet ved skolene i kommunen. For å få en større forutsigbarhet over elevkapasiteten ved skolene i Asker foreslår rådmannen å fjerne retten til fritt skolevalg på trinn. Dette vil ha den største effekten på forutsigbarhet i beregninger av kapasitet, da det er flest barneskoler og det er her 2/3 av elevene går. Retten til fritt skolevalg vil opprettholdes for trinn, da det ikke er de samme kapasitetsutfordringene ved ungdomsskolene. Strategien skisserer hensiktsmessige kretsgrenseendringer, men konkrete endringer av skolekretsgrensene vil bli fremmet som egne politiske saker. Skolekretsgrensene i Asker kommune er forskriftsfestet og må ved endringer sendes på offentlig høring Jf. forvaltningslovens 37 2.ledd og opp til politisk behandling i kommunestyret. Kapasiteten i Asker er i dag totalt sett god, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Fremskrivingene viser oss at kapasiteten vil bli mer presset mot Men for å møte denne utfordringen er det planlagt å bygge nye skoler som skal erstatte eksisterende skoler på ungdomstrinnet og på barnetrinnet er det planlagt å bygge en helt ny skole. Men nå er det ikke slik at elevtallet fordeler seg likt på skoler, trinn og klasser. Så det som er mest interessant er hvordan elevene i Asker fordeler seg på ungdomsskolesoner og på den enkelte skolen. Elevkapasitet - Asker kommune Skole Type Reell kapasitet Elevtall 15/16 Differanse Asker Barneskole Asker Ungdomsskole Asker Totalt

69 Fremskriving elevtall Utvikling Asker barneskole Asker ungdomsskole Asker totalt Kapasitet vs. fremskriving Asker barneskole Asker ungdomsskole Asker totalt Barnetrinnet Ved mange av barneskolene i Asker er det god kapasitet og det vil i perioden frem til 2028 ikke bli noen store kapasitetsutfordringer. For andre igjen er det i dag underkapasitet og en negativ utvikling med hensyn til kapasitet til elevene i inntaksområdene. - Billingstad skole har i dag litt kapasitet, men vil med dagens inntaksområde ha en underkapasitet rundt For å løse denne utfordringen foreslås det at skolens kretsgrenser endres. - Blakstad skole har i dag en presset kapasitet, og vil med dette utgangspunktet få en underkapasitet rundt 2019 selv om elevtallsveksten ikke er så stor i denne skolekretsen. For å løse denne underkapasiteten foreslås det at skolens kretsgrenser endres. - Heggedal skole har blitt bygget ut og vil stå ferdig til årsskifte 2016/17. Selv om skolen har fått økt kapasitet, greier ikke den å møte den økte elevtallsveksten som kommer av store utbygninger de siste årene og kommende utbygginger. I dag har skolen god kapasitet, og vil mot 2022 få en underkapasitet. Grepet for å løse kommende underkapasiteten ved denne skolen er å endre på kretsgrensene. 69

70 - Hofstad er i dag full. Selv om elevtallet ikke øker så mye i denne skolekretsen, så vil underkapasiteten vedvare. Kapasiteten ved denne skolen er også avhengig av paviljonger som har en kortere levetid og som nå begynner å bli gamle. Tiltak for å bedre situasjonen her er å endre på kretsgrensene og å bytte ut eller oppgradere paviljonger. - Mellom-Nes skole har i dag underkapasitet og denne situasjonen vil forverres for hvert år som kommer. Forslaget for å bedre situasjonen her er å endre på kretsgrensene, siden det ikke er mulig verken å bygge på skolen eller sette opp paviljonger. - Rønningen skole er i dag full og selv om det er liten elevtallsvekst vil denne sitasjonen bli vanskeligere. Dette er en forholdsvis liten skole, som har mindre fleksibilitet til å kunne takle en underkapasitet. For å lette på kapasitetssituasjonen kan skolekretsgrensene endres. - En forutsetning for at Asker kommune skal kunne gjøre de endringene i inntaksområder for skolene med begrenset kapasitet er den nye sentrumsskolen som er planlagt bygget i på Landås/Hønsjordene. Kapasitet vs. fremskriving Arnestad Billingstad Blakstad Bondi Drengsrud Hagaløkka Heggedal Hofstad Hvalstad Jansløkka Mellom-Nes Nesøya Rønningen Solberg Vardåsen Vettre Tabellen over viser når det utfra fremskrivingene vil være ønskelig å gjøre endringer i skolekretsene for å sikre kapasiteten ved de skolene som er presset eller vil bli det i løpet av noen år. Den nye sentrumsskolen er planlagt ferdige en gang i tidsrommet 2022 til Utfra den kapasitetssituasjonen fremskrivingene viser vil det å kunne øke kapasiteten med den nye sentrumsskolen i 2022 være det hensiktsmessige. Nå er det stor usikkerhet knyttet til både fremskrivingene og utbyggingstakten i Asker, så dette behovet må vurderes årlig og ha en grundig gjennomgang ved rullering av strategien i

71 Andre mulige strategiske grep for å løse kapasitetssituasjonen ved barneskolene er å bygge paviljonger eller å utvide eksisterende skolebygg. Hvis en holder fast ved dagens kretsgrenseinndeling i Asker, må kapasiteten ved 7 av kommunens barneskoler økes gjennom påbygg eller paviljonger. Et minimumsanslag for å dekke denne underkapasiteten i perioden er millioner kroner. Anslaget er basert på kostnader ved bygging av paviljonger ved skoler i Asker de siste 4 årene Ny skole sentrumsskolen På noe sikt legges det opp til en omfattende befolkningsvekst i nordre del av kommunen. For å sikre skolekapasitet, både i de sentrale deler av kommunen og i nord, etableres ny sentrumsskole på Hønsjordet i Denne vil overta noe av Jansløkka sitt inntaksområde, og avlaste kapasiteten ved Hofstad skole. Den økte kapasiteten ved Hofstad vil avlaste den pressede situasjonen ved Mellom-Nes. Hvalstad skole vil kunne avgi deler av inntaksområdene som grenser opp til Jansløkka og Hofstad, til disse skolene. Det vil føre til at Hvalstad kan avlaste den kommende underkapasiteten ved Billingstad skole. Dette, sammen med en utvidelse av Hvalstad skole, medfører tilstrekkelig skolekapasitet for planlagt boligbygging i området Asker sentrum Bærum grense også utover kommuneplanperioden En ny sentrumsskole vil også avlaste Bondi skole, som igjen kan avlaste kapasitetssituasjonene ved Blakstad skole og lette på utfordringene i Heggedal. For at få til den kapasitetsøkningen en ny skole vil gi kommunen, vil det kreve omfattende endringer på kommunens gjeldende inndeling i skolekretser. 71