Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre

Transkript

1 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Knut H. Storeide/Terje Adde Saksframlegg Namsos som syngende samfunn - Singing City. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune erklærer seg som Syngende samfunn/singing City. 2. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Krafttak for sang innen den økonomiske rammen som er for prosjektet og i henhold til kommunens økonomiplan. Hjemmel for vedtaket er:

2 Saksopplysninger: I Stortingsmelding nr. 47 ( ) - Samhandlingsreformen - pekes det på at den demografiske og epidemiske utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Dette gjelder ikke minst innenfor den ressurskrevende demensomsorgen. Disse utfordringene kan vanskelig løses av en sektor alene. Kulturarbeid er også samfunnsarbeid. HUNT 3-undersøkelsen ( ) dokumenterte at kulturaktive mennesker holder seg friskere lenger. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har HUNT-forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon. Frivilligheten har en viktig rolle for tilrettelegging og gjennomføring av kulturtiltak. Samarbeid mellom offentlig og frivillig kunst- og kulturarbeid vil være nødvendig for å nå større deler av befolkningen, også de som i dag ert lite kulturaktive. Det er derfor et stort behov for å utvikle tverrsektorielt samarbeid, bidra til økt aktivitet for utsatte seniorer, kultur som bærende element for ungdom som har behov for oppfølging og økt aktivitet blant annet gjennom tilbud om økt kompetanse og utdanning innen kulturpleie mv. At kulturtiltak på ulike måter kan bidra positivt innenfor helse og omsorg både innenfor offentlig og frivillig arbeid, - beskrives i Stortingsmelding 25 ( ). Under Framtidas utfordringer står det i Kap : En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Vi har de senere år fått undersøkelser av høy kvalitet som indikerer at aktiv deltakelse i kulturaktivitet kan redusere forekomst av demens, øke livslengde og gi økt livskvalitet. Sang, musikk og andre kulturuttrykk har få bivirkninger og er egnet til å kombinere med medikamentell og kirurgisk behandling, og med andre miljøtiltak. Integrering av kulturelle tiltak i helsevesenet og skoleverket kan gi oppmuntring til målgruppen og bedre ansattes tilfredshet i arbeidssituasjonen. En time ekstra musikkundervisning i uka kan redusere stressnivået hos barn og bedre det sosiale miljøet i klassen. Det er dokumentert at særlig sang har positiv innvirkning på mennesker som kan ha problemer med språk og det å huske og fokusere. Prosjekter som Kulturpatruljen (NAV/Folkeuniversitetet), har vist til enestående resultat for ungdom som gjennom musisk aktivitet finner motivasjon til forsterket livslyst. Nyere forskning forteller en stadig sterkere historie om sangens effekt og potensial. Vi vet i dag at sang styrker helsen, øker livslengden og gir den enkelte en følelse av mening og sammenheng. Felles sang styrker grupper, bryter ned kulturelle barrierer og bygger identitet og trygghet. Sang skaper glede, inspirasjon og kan gi gode lokalsamfunn, positivt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og styrke læringsresultatene i skolen.

3 Ved behandling av Meld. St 10 ( ) knyttet Familie og kulturkomiteen merknader til blant annet Krafttak for sang og utfordret Namsos kommune på å være et «Nasjonalt kulturlaboratorium» i perspektivet «fra vogge til grav». Tiltak som Namsos kommune startet opp på bakgrunn av øremerkede midler, som Kulturskoletimen og Den kulturelle matpakken, har falt bort. I stedet er det kommet en satsing der sang som middel og mål settes i sentrum. Namsos kommune har siden våren 2013 deltatt i et internasjonalt kulturprosjekt gjennom Kreativt Europa, Singing Cities, som fikk tildelt euro fra EUs kulturprogram. Byene Newcastle /Gateshead, Brüssel, Berlin og Namsos ble bedt om å utveksle utøvere og fagpersoner og beskrive en modell der levende sangkultur kan forsterke lokalsamfunn. Singing Cities er den internasjonale delen av Krafttak for sang som er lansert av Musikkens studieforbund i samarbeid med en rekke norske kulturorganisasjoner og institusjoner. Partnere i Namsos er NUMI Norsk underholdningsmedisinsk institutt, kulturskolen, kulturhuset, Rock City, Namsos kammerkor, Spillum Damekor, Namsos Sangforening, Otterøy skolekor. Kine Kvalstad, Stina Moltu, Even Moen Jensen, Bendik Ulla representerer Norge/Namsos som artister. Seniorrådgiver kultur og delvis Faglig leder grunnskole har representert administrasjonen. Prosjektet avsluttes i Berlin 21. mars i år. Woodlandfestivalen som startet i 2014 og som forventes å bli en årlig høstfestival, vil eventuelt være Namsos sin arena for møtet mellom lokale, nasjonale og internasjonale deltakere når det gjelder fremføring, konkurranse og faglige seminar og workshops. Den internasjonale merverdien av «Singing Cities/Syngende Byer» ligger i nettverket av prosjektpartnerne, grasrot-organisasjoner og innbyggere. Prosjektet skal fremme aktiviteter, rekruttere deltakere og formidle resultater i samarbeid med personer og institusjoner fra ulike land og kulturer, og til bruk i europeisk sangrepertoar og database. EUs bevilgning har ført til at de fire byene gjennom aktiv deltakelse, felles seminarer, faglige rapporter og erfaringsutveksling kan ferdigstille det europeiske prosjektet. Prosjektet avsluttes med at rapporten «veien videre» leveres til EU per 1.mai d.å. Det søkes om videreføring til nye byer og land, samt om tilskudd til utveksling av sangere. De fire byene/landene som hittil har deltatt, vil for ettertiden stå som pionerer for et arbeid som skal føre til etablering over hele verden og bli en organisasjon forankret i Unesco/FN. I Norge har Musikkens studieforbund og Namsos kommune ledet prosjektet som ledd i initiativet Krafttak for sang. Målsettingen er å gi flere kommuner mulighet til å delta i samspillet og styrke den levende sangkulturen. For Namsos er dette en mulighet til å delta i et internasjonalt utviklingsprosjekt forankret i oppdraget fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget: å være et «Kulturelt laboratorium» i perspektivet «fra vogge til grav». Både det europeiske og det nasjonale prosjektet tar utgangspunkt i følgende erklæring: Alle mennesker har som deltaker i samfunnet rett til sosial trygghet og krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for vedkommendes verdighet og fri utvikling av personlighet, blir tilrettelagt gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjoner og ressurser. Alle har sin egen stemme.

4 Musikkopplæring og utdanning gjennom sang og framføring skal ta sikte på å utvikle personligheten og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle naboskap, nasjoner og etniske eller religiøse grupper. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, få tilgang til sangtilbudene i sin hjemby, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder. Alle syngende byer skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske livet, og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for sang gjennom kulturelle-, kunstneriske-, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. De ti Byer i Midt-Norge er et faglig nettverk som med utgangspunkt i erfaring og forskning skal samarbeide med Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg (i Levanger). Ved ordførerne er det tidligere søkt om statlige midler til å etablere et felles prosjekt der erfaringene fra prosjektet Fra pilot til skvadron videreføres inn i ny satsing knyttet til kultur og helse. Midt-Norge kan gjennom et slikt samarbeid innenfor kultur, helse og frivillighet, bli en nasjonal kraft på området og dokumentere erfaringer som vil kunne få overføringsverdi til andre kommuner og regioner, også internasjonalt. Målsettingen er: - at kommunene i fellesskap utvikler en regional strategi for samhandling forankret i Meld. St. 10 Kultur, inkludering og deltaking og St. meld 47 Samhandlingsreformen, - å utarbeide en overordnet strategi for hver av bykommunene i Midt-Norge for kultur, helse og frivillighet, - å utvikle tiltak som sikrer at det friske og skapende i alle kan vokse og utvikles slik at kultur og aktiv deltakelse fremmer egen helse og folkehelse, - å utvikle lokale arenaer for å bedre samhandlingen mellom kommunenes fagområder, frivilligheten og innbyggerne for øvrig. Krafttak for sang er en åpen og bred samhandlings- og aksjonsplattform for aktører over hele landet og omfatter mer enn 20 nasjonale frivillige organisasjoner. Krafttak samarbeider tett med offentlige og private institusjoner på sang- og musikkområdet. Formålet er å reformere og styrke sangens stilling i Norge. Krafttak mener at sang er et sterkt virkemiddel både for kunstnerisk opplevelse og deltakelse, sosialisering, integrasjon, helseforebygging, tradisjonsskapning - og formidling. Krafttak for sang sin visjon er et syngende samfunn der alle mennesker får del i sangen som kilde til glede, kreativitet, identitet, helse og egenutvikling. Gjennom bevilgninger over statsbudsjettet for 2014 og 2015 på henholdsvis 1,5 og 5 millioner kroner, har Stortinget og regjeringen gitt Krafttak for sang det oppdrag å utvikle Norge til et syngende samfunn. Syngende skoler og Sang i eldreomsorgen særlig prioritert. Formelle nasjonale operatører med hovedansvar for programmene, er Musikkens studieforbund, Folkeakademienes landsforbund og Musikk i skolen.

5 De fem hovedprogrammene innenfor Krafttak for sang, er: Sang for barn og unge Sang i eldreomsorgen Sang og inkludering Sang og helse Sang i lokalsamfunn. Vurdering: Krafttak for sang ønsker å inngå et samarbeid med utvalgte kommuner i Norge. Dette skal være kommuner som velger sang som satsingsområde, og der sang implementeres i kommunale fagområder og i det frivillige musikklivet. Målet er at alle kommunens innbyggere skal gis bedre mulighet til å synge aktivt og til å oppleve sang til hverdag og fest, fra vugge til grav. For Namsos kommune vil det eventuelt være aktuelt særlig å prioritere to områder i første omgang: Syngende skoler er en sentral del av Krafttak for sang og bestilling fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Modell er under utvikling i samarbeid med pilotskoler over hele landet, deriblant i Namsos. Skolene som deltar per dato er Otterøy skole, Sørenget oppvekstsenter, Namsos kulturskole. Namsos barneskole, som også er deltaker, har allerede erklært seg som Syngende skole. Alle elever skal synge minst en gang hver dag og hele skolen skal synge sammen i løpet av skoleåret. Skoler i Namsos kommune synger mye fra før, sangen styrker læringsmiljøet i praksis. Pilotkommunene får finansiert metodisk opplæring med sentrale ressurspersoner. I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen står det blant annet: «Opplæringen må gi rom for elevenes skapendetrang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst.» «..vår kulturelle tradisjon, knyttet til menneskets formidling ved kropp og sinn, i idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur, i teater, sang, musikk og dans. I den forenes innlevelsesevne og uttrykkskraft.» Timefordelingsplanen viser at gjennom grunnskoleløpet har elevene i snitt i underkant av en time musikk i uken. Det skapende mennesket får altså ikke mange minuttene gjennom et grunnskole-liv på å utvikle seg slik læreplanen forutsetter. Kulturskoletimen innført fra skoleåret 2013/2014 skulle rette på dette, men ble tatt bort igjen av regjeringen fra og med skoleåret 2014/2015. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter andre årstrinn): bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser delta i framføring med sang, samspill og dans

6 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter fjerde årstrinn): holde en jevn puls i ulike tempi imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger spille enkle ostinater og melodier etter gehør beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter syvende årstrinn): oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid beherske noen norske danser og danser fra andre land delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter tiende årstrinn): bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk. Det sier seg selv at dette er vanskelige mål å nå ved i underkant av en time musikk i uken gjennom grunnskolen. Mange elever går også i kulturskolen, men det er langt fra alle. Krafttak for sang vil ikke bare kunne bidra til å utvikle det skapende mennesket, men også hjelpe elevene til å nå kompetansemålene innenfor den nasjonale lærerplanen for opplæring. Gjennom ytterligere deltakelse i korsang og øvrig frivillig virke vil de lettere få tilgang til og kunnskap om en livslang aktivitet. Sang og helse (med særlig vekt på eldre innbyggere), er et annet område der det er forskning og dokumentasjon på sangens helsemessige effekter. Sangens verdi i eldreomsorgen og for demente spesielt er særlig veldokumentert. Enkle verktøy og veiledninger og kurs gir stor effekt. Sang bidrar til identitet, fellesskap, mening og sammenheng og gi et verdifullt bidrag når den blir en integrert del av livet i en eldreinstitusjon. Både når det gjelder Syngende skoler og i institusjoner må ansatte blir integrert del av satsingen slik at en oppnår helsegevinst og bedre trivsel for målgruppen og ansatte. Gjennom skapende samspill lærer partnerne av hverandre, av utenlandske forbilder og fra forskning. Aktørene bidrar med ideer, initiativ og en åpen og frivillig koordinering av

7 eksisterende innsats. Myndighetene bidrar med politisk prioritering og med økonomiske ressurser som sammen med partnernes egne ressurspersoner gir grunnlag for å skape noe grunnleggende nytt. Slik kan en sammen både realisere Krafttak for sangs visjon om det syngende samfunn og gi et nyskapende bidrag til kulturpolitikken. Namsos kommune forplikter seg til å gjennomføre de tiltak som avtales i samarbeidsavtalen med Krafttak for sang. De frivillige organisasjonene må også finne sin plass i utviklingsarbeidet, uten forsterket samarbeid med korene er Namsos ikke et fullverdig syngende lokalsamfunn. 1. Obligatoriske tiltak. Pilotkommunen utnevner en kontaktperson og setter av tidsressurs til denne. Dette blir den person som Krafttak og sang forholder seg til vedrørende administrative spørsmål. Pilotkommunen nedsetter en lokal koordineringsgruppe som sikrer at arbeidet med sang blir forankret og koordinert lokalt. Pilotkommunen sikrer at to konkrete planleggingsmøter med Krafttak for sang kan gjennomføres. Her bør minimum den lokale kontaktpersonen samt koordineringsgruppen delta. Pilotkommunen legger til rette for at ansatte i kommunen kan delta i inspirasjonsseminaret. Pilotkommunen gjennomfører en kartlegging av eksisterende, lokale sangtiltak, samt av de områder som har lite eller ikke noe sangtilbud per i dag. Pilotkommunen forplikter seg til, gjennom Krafttak for sang, å dele informasjon, dokumentasjon (bilder, opptak m.m) og annet som er av verdi for den nasjonale satsingen. Pilotkommunen forplikter seg til å rapportere på gjennomført sangtiltak samt bruk av midler innen 1.desember 2015 for 2015-tiltakene. Kommunen sørger for politisk og administrativ forankring av satsingen som syngende kommune. 2. Egendefinerte tiltak Hver pilotkommune iverksetter minst fire sangtiltak fordelt på minst tre av de fem hovedprogrammene i Krafttak for sang. Kommunen står fritt til å velge sangtiltak, men de skal forankres i en kortfattet langsiktig plan for utvikling av kommunen som syngende kommune. Blant kommunens samarbeidspartnere skal det være frivillige organisasjoner. Det er ønskelig at profesjonelle utøvere, fortrinnsvis lokale, inngår i samarbeidet der det er naturlig. Det er et mål at aktivitetene inngår i en planmessig ramme for videreføring og utvikling av varige lokale tradisjoner. Som Syngende kommune vil Namsos eventuelt få tilført følgende ressurspakke fra Krafttak for sang: Økonomisk stimulansebidrag til å starte opp enkelte tiltak. Bidragets størrelse er på kr ,- og vil bli nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunen og Krafttak for sang. Det gjennomføres oppstarts- og inspirasjonsseminar for kommuneansatte samt andre lokale

8 ressurspersoner innenfor sangmiljøet lokalt. Målsetningen med seminaret er å gi inspirasjon og motivasjon, å forankre ambisjonen om å utvikle en syngende kommune, samt å gi sangfaglige tips, påfyll og metodikk. Det gjennomføres to planleggingsmøter med Krafttak for sang med sentrale fagpersoner som kan bistå i planleggingsarbeidet, koordinering og med nødvendige faglige avklaringer, tips, ideer og råd om planlegging og gjennomføring av sangtiltak, planleggingsverktøy, skjemaer, fagmateriell, veiledninger og annet som er til hjelp når sangtiltak skal planlegges og iverksettes. Det gjennomføres et nasjonalt seminar (en dag) for alle pilotkommuner høsten 2015, det etableres kanaler og nettsted for erfarings- og idéutveksling hele året. På mange måter må en si at Namsos allerede er et syngende samfunn. Her er organiserte og uorganiserte tilbud til store deler av befolkningen: i barnehagene, i skolen, i korbevegelsen, som frie artister med egne tekster og sanger, i rockeverksted, i eldreomsorgen. Det denne saken handler om, er om Namsos kommune ser verdi av å videreutvikle de gode tiltakene som allerede er, lære av andre og dele erfaringer med andre. Gjennom et eventuelt nytt EU-prosjekt kommer en i posisjon til å søke om eksterne EU- midler til å utveksle fagpersoner gjennom festivaler og konserter, til forskning og utvikling. Det er ikke forutsatt investeringer som trenger å føre til øremerkede kommunale penger ut over det som ligger i kommunens budsjetter og økonomiplan. Det vil være naturlig med et tverrfaglig utvalg der også sangorganisasjonene er representert. Det vil også være naturlig at det det rapporteres til Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Det er et sterkt ønske både fra de Europeiske og det nasjonale miljøet at nettopp Namsos med sin sterke sangtradisjon bli den første bykommune som erklærer seg som Et syngende samfunn/singing City. Det vises til saksfremlegg og rådmannens innstilling. Miljømessig vurdering: Ingen spesielle i denne saken.1 Sofienberg, 0506 Os