Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre
|
|
- Pål Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Knut H. Storeide/Terje Adde Saksframlegg Namsos som syngende samfunn - Singing City. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune erklærer seg som Syngende samfunn/singing City. 2. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Krafttak for sang innen den økonomiske rammen som er for prosjektet og i henhold til kommunens økonomiplan. Hjemmel for vedtaket er:
2 Saksopplysninger: I Stortingsmelding nr. 47 ( ) - Samhandlingsreformen - pekes det på at den demografiske og epidemiske utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Dette gjelder ikke minst innenfor den ressurskrevende demensomsorgen. Disse utfordringene kan vanskelig løses av en sektor alene. Kulturarbeid er også samfunnsarbeid. HUNT 3-undersøkelsen ( ) dokumenterte at kulturaktive mennesker holder seg friskere lenger. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har HUNT-forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon. Frivilligheten har en viktig rolle for tilrettelegging og gjennomføring av kulturtiltak. Samarbeid mellom offentlig og frivillig kunst- og kulturarbeid vil være nødvendig for å nå større deler av befolkningen, også de som i dag ert lite kulturaktive. Det er derfor et stort behov for å utvikle tverrsektorielt samarbeid, bidra til økt aktivitet for utsatte seniorer, kultur som bærende element for ungdom som har behov for oppfølging og økt aktivitet blant annet gjennom tilbud om økt kompetanse og utdanning innen kulturpleie mv. At kulturtiltak på ulike måter kan bidra positivt innenfor helse og omsorg både innenfor offentlig og frivillig arbeid, - beskrives i Stortingsmelding 25 ( ). Under Framtidas utfordringer står det i Kap : En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Vi har de senere år fått undersøkelser av høy kvalitet som indikerer at aktiv deltakelse i kulturaktivitet kan redusere forekomst av demens, øke livslengde og gi økt livskvalitet. Sang, musikk og andre kulturuttrykk har få bivirkninger og er egnet til å kombinere med medikamentell og kirurgisk behandling, og med andre miljøtiltak. Integrering av kulturelle tiltak i helsevesenet og skoleverket kan gi oppmuntring til målgruppen og bedre ansattes tilfredshet i arbeidssituasjonen. En time ekstra musikkundervisning i uka kan redusere stressnivået hos barn og bedre det sosiale miljøet i klassen. Det er dokumentert at særlig sang har positiv innvirkning på mennesker som kan ha problemer med språk og det å huske og fokusere. Prosjekter som Kulturpatruljen (NAV/Folkeuniversitetet), har vist til enestående resultat for ungdom som gjennom musisk aktivitet finner motivasjon til forsterket livslyst. Nyere forskning forteller en stadig sterkere historie om sangens effekt og potensial. Vi vet i dag at sang styrker helsen, øker livslengden og gir den enkelte en følelse av mening og sammenheng. Felles sang styrker grupper, bryter ned kulturelle barrierer og bygger identitet og trygghet. Sang skaper glede, inspirasjon og kan gi gode lokalsamfunn, positivt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og styrke læringsresultatene i skolen.
3 Ved behandling av Meld. St 10 ( ) knyttet Familie og kulturkomiteen merknader til blant annet Krafttak for sang og utfordret Namsos kommune på å være et «Nasjonalt kulturlaboratorium» i perspektivet «fra vogge til grav». Tiltak som Namsos kommune startet opp på bakgrunn av øremerkede midler, som Kulturskoletimen og Den kulturelle matpakken, har falt bort. I stedet er det kommet en satsing der sang som middel og mål settes i sentrum. Namsos kommune har siden våren 2013 deltatt i et internasjonalt kulturprosjekt gjennom Kreativt Europa, Singing Cities, som fikk tildelt euro fra EUs kulturprogram. Byene Newcastle /Gateshead, Brüssel, Berlin og Namsos ble bedt om å utveksle utøvere og fagpersoner og beskrive en modell der levende sangkultur kan forsterke lokalsamfunn. Singing Cities er den internasjonale delen av Krafttak for sang som er lansert av Musikkens studieforbund i samarbeid med en rekke norske kulturorganisasjoner og institusjoner. Partnere i Namsos er NUMI Norsk underholdningsmedisinsk institutt, kulturskolen, kulturhuset, Rock City, Namsos kammerkor, Spillum Damekor, Namsos Sangforening, Otterøy skolekor. Kine Kvalstad, Stina Moltu, Even Moen Jensen, Bendik Ulla representerer Norge/Namsos som artister. Seniorrådgiver kultur og delvis Faglig leder grunnskole har representert administrasjonen. Prosjektet avsluttes i Berlin 21. mars i år. Woodlandfestivalen som startet i 2014 og som forventes å bli en årlig høstfestival, vil eventuelt være Namsos sin arena for møtet mellom lokale, nasjonale og internasjonale deltakere når det gjelder fremføring, konkurranse og faglige seminar og workshops. Den internasjonale merverdien av «Singing Cities/Syngende Byer» ligger i nettverket av prosjektpartnerne, grasrot-organisasjoner og innbyggere. Prosjektet skal fremme aktiviteter, rekruttere deltakere og formidle resultater i samarbeid med personer og institusjoner fra ulike land og kulturer, og til bruk i europeisk sangrepertoar og database. EUs bevilgning har ført til at de fire byene gjennom aktiv deltakelse, felles seminarer, faglige rapporter og erfaringsutveksling kan ferdigstille det europeiske prosjektet. Prosjektet avsluttes med at rapporten «veien videre» leveres til EU per 1.mai d.å. Det søkes om videreføring til nye byer og land, samt om tilskudd til utveksling av sangere. De fire byene/landene som hittil har deltatt, vil for ettertiden stå som pionerer for et arbeid som skal føre til etablering over hele verden og bli en organisasjon forankret i Unesco/FN. I Norge har Musikkens studieforbund og Namsos kommune ledet prosjektet som ledd i initiativet Krafttak for sang. Målsettingen er å gi flere kommuner mulighet til å delta i samspillet og styrke den levende sangkulturen. For Namsos er dette en mulighet til å delta i et internasjonalt utviklingsprosjekt forankret i oppdraget fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget: å være et «Kulturelt laboratorium» i perspektivet «fra vogge til grav». Både det europeiske og det nasjonale prosjektet tar utgangspunkt i følgende erklæring: Alle mennesker har som deltaker i samfunnet rett til sosial trygghet og krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for vedkommendes verdighet og fri utvikling av personlighet, blir tilrettelagt gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjoner og ressurser. Alle har sin egen stemme.
4 Musikkopplæring og utdanning gjennom sang og framføring skal ta sikte på å utvikle personligheten og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle naboskap, nasjoner og etniske eller religiøse grupper. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, få tilgang til sangtilbudene i sin hjemby, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder. Alle syngende byer skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske livet, og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for sang gjennom kulturelle-, kunstneriske-, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. De ti Byer i Midt-Norge er et faglig nettverk som med utgangspunkt i erfaring og forskning skal samarbeide med Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg (i Levanger). Ved ordførerne er det tidligere søkt om statlige midler til å etablere et felles prosjekt der erfaringene fra prosjektet Fra pilot til skvadron videreføres inn i ny satsing knyttet til kultur og helse. Midt-Norge kan gjennom et slikt samarbeid innenfor kultur, helse og frivillighet, bli en nasjonal kraft på området og dokumentere erfaringer som vil kunne få overføringsverdi til andre kommuner og regioner, også internasjonalt. Målsettingen er: - at kommunene i fellesskap utvikler en regional strategi for samhandling forankret i Meld. St. 10 Kultur, inkludering og deltaking og St. meld 47 Samhandlingsreformen, - å utarbeide en overordnet strategi for hver av bykommunene i Midt-Norge for kultur, helse og frivillighet, - å utvikle tiltak som sikrer at det friske og skapende i alle kan vokse og utvikles slik at kultur og aktiv deltakelse fremmer egen helse og folkehelse, - å utvikle lokale arenaer for å bedre samhandlingen mellom kommunenes fagområder, frivilligheten og innbyggerne for øvrig. Krafttak for sang er en åpen og bred samhandlings- og aksjonsplattform for aktører over hele landet og omfatter mer enn 20 nasjonale frivillige organisasjoner. Krafttak samarbeider tett med offentlige og private institusjoner på sang- og musikkområdet. Formålet er å reformere og styrke sangens stilling i Norge. Krafttak mener at sang er et sterkt virkemiddel både for kunstnerisk opplevelse og deltakelse, sosialisering, integrasjon, helseforebygging, tradisjonsskapning - og formidling. Krafttak for sang sin visjon er et syngende samfunn der alle mennesker får del i sangen som kilde til glede, kreativitet, identitet, helse og egenutvikling. Gjennom bevilgninger over statsbudsjettet for 2014 og 2015 på henholdsvis 1,5 og 5 millioner kroner, har Stortinget og regjeringen gitt Krafttak for sang det oppdrag å utvikle Norge til et syngende samfunn. Syngende skoler og Sang i eldreomsorgen særlig prioritert. Formelle nasjonale operatører med hovedansvar for programmene, er Musikkens studieforbund, Folkeakademienes landsforbund og Musikk i skolen.
5 De fem hovedprogrammene innenfor Krafttak for sang, er: Sang for barn og unge Sang i eldreomsorgen Sang og inkludering Sang og helse Sang i lokalsamfunn. Vurdering: Krafttak for sang ønsker å inngå et samarbeid med utvalgte kommuner i Norge. Dette skal være kommuner som velger sang som satsingsområde, og der sang implementeres i kommunale fagområder og i det frivillige musikklivet. Målet er at alle kommunens innbyggere skal gis bedre mulighet til å synge aktivt og til å oppleve sang til hverdag og fest, fra vugge til grav. For Namsos kommune vil det eventuelt være aktuelt særlig å prioritere to områder i første omgang: Syngende skoler er en sentral del av Krafttak for sang og bestilling fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Modell er under utvikling i samarbeid med pilotskoler over hele landet, deriblant i Namsos. Skolene som deltar per dato er Otterøy skole, Sørenget oppvekstsenter, Namsos kulturskole. Namsos barneskole, som også er deltaker, har allerede erklært seg som Syngende skole. Alle elever skal synge minst en gang hver dag og hele skolen skal synge sammen i løpet av skoleåret. Skoler i Namsos kommune synger mye fra før, sangen styrker læringsmiljøet i praksis. Pilotkommunene får finansiert metodisk opplæring med sentrale ressurspersoner. I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen står det blant annet: «Opplæringen må gi rom for elevenes skapendetrang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst.» «..vår kulturelle tradisjon, knyttet til menneskets formidling ved kropp og sinn, i idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur, i teater, sang, musikk og dans. I den forenes innlevelsesevne og uttrykkskraft.» Timefordelingsplanen viser at gjennom grunnskoleløpet har elevene i snitt i underkant av en time musikk i uken. Det skapende mennesket får altså ikke mange minuttene gjennom et grunnskole-liv på å utvikle seg slik læreplanen forutsetter. Kulturskoletimen innført fra skoleåret 2013/2014 skulle rette på dette, men ble tatt bort igjen av regjeringen fra og med skoleåret 2014/2015. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter andre årstrinn): bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser delta i framføring med sang, samspill og dans
6 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter fjerde årstrinn): holde en jevn puls i ulike tempi imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger spille enkle ostinater og melodier etter gehør beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter syvende årstrinn): oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid beherske noen norske danser og danser fra andre land delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (etter tiende årstrinn): bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk. Det sier seg selv at dette er vanskelige mål å nå ved i underkant av en time musikk i uken gjennom grunnskolen. Mange elever går også i kulturskolen, men det er langt fra alle. Krafttak for sang vil ikke bare kunne bidra til å utvikle det skapende mennesket, men også hjelpe elevene til å nå kompetansemålene innenfor den nasjonale lærerplanen for opplæring. Gjennom ytterligere deltakelse i korsang og øvrig frivillig virke vil de lettere få tilgang til og kunnskap om en livslang aktivitet. Sang og helse (med særlig vekt på eldre innbyggere), er et annet område der det er forskning og dokumentasjon på sangens helsemessige effekter. Sangens verdi i eldreomsorgen og for demente spesielt er særlig veldokumentert. Enkle verktøy og veiledninger og kurs gir stor effekt. Sang bidrar til identitet, fellesskap, mening og sammenheng og gi et verdifullt bidrag når den blir en integrert del av livet i en eldreinstitusjon. Både når det gjelder Syngende skoler og i institusjoner må ansatte blir integrert del av satsingen slik at en oppnår helsegevinst og bedre trivsel for målgruppen og ansatte. Gjennom skapende samspill lærer partnerne av hverandre, av utenlandske forbilder og fra forskning. Aktørene bidrar med ideer, initiativ og en åpen og frivillig koordinering av
7 eksisterende innsats. Myndighetene bidrar med politisk prioritering og med økonomiske ressurser som sammen med partnernes egne ressurspersoner gir grunnlag for å skape noe grunnleggende nytt. Slik kan en sammen både realisere Krafttak for sangs visjon om det syngende samfunn og gi et nyskapende bidrag til kulturpolitikken. Namsos kommune forplikter seg til å gjennomføre de tiltak som avtales i samarbeidsavtalen med Krafttak for sang. De frivillige organisasjonene må også finne sin plass i utviklingsarbeidet, uten forsterket samarbeid med korene er Namsos ikke et fullverdig syngende lokalsamfunn. 1. Obligatoriske tiltak. Pilotkommunen utnevner en kontaktperson og setter av tidsressurs til denne. Dette blir den person som Krafttak og sang forholder seg til vedrørende administrative spørsmål. Pilotkommunen nedsetter en lokal koordineringsgruppe som sikrer at arbeidet med sang blir forankret og koordinert lokalt. Pilotkommunen sikrer at to konkrete planleggingsmøter med Krafttak for sang kan gjennomføres. Her bør minimum den lokale kontaktpersonen samt koordineringsgruppen delta. Pilotkommunen legger til rette for at ansatte i kommunen kan delta i inspirasjonsseminaret. Pilotkommunen gjennomfører en kartlegging av eksisterende, lokale sangtiltak, samt av de områder som har lite eller ikke noe sangtilbud per i dag. Pilotkommunen forplikter seg til, gjennom Krafttak for sang, å dele informasjon, dokumentasjon (bilder, opptak m.m) og annet som er av verdi for den nasjonale satsingen. Pilotkommunen forplikter seg til å rapportere på gjennomført sangtiltak samt bruk av midler innen 1.desember 2015 for 2015-tiltakene. Kommunen sørger for politisk og administrativ forankring av satsingen som syngende kommune. 2. Egendefinerte tiltak Hver pilotkommune iverksetter minst fire sangtiltak fordelt på minst tre av de fem hovedprogrammene i Krafttak for sang. Kommunen står fritt til å velge sangtiltak, men de skal forankres i en kortfattet langsiktig plan for utvikling av kommunen som syngende kommune. Blant kommunens samarbeidspartnere skal det være frivillige organisasjoner. Det er ønskelig at profesjonelle utøvere, fortrinnsvis lokale, inngår i samarbeidet der det er naturlig. Det er et mål at aktivitetene inngår i en planmessig ramme for videreføring og utvikling av varige lokale tradisjoner. Som Syngende kommune vil Namsos eventuelt få tilført følgende ressurspakke fra Krafttak for sang: Økonomisk stimulansebidrag til å starte opp enkelte tiltak. Bidragets størrelse er på kr ,- og vil bli nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunen og Krafttak for sang. Det gjennomføres oppstarts- og inspirasjonsseminar for kommuneansatte samt andre lokale
8 ressurspersoner innenfor sangmiljøet lokalt. Målsetningen med seminaret er å gi inspirasjon og motivasjon, å forankre ambisjonen om å utvikle en syngende kommune, samt å gi sangfaglige tips, påfyll og metodikk. Det gjennomføres to planleggingsmøter med Krafttak for sang med sentrale fagpersoner som kan bistå i planleggingsarbeidet, koordinering og med nødvendige faglige avklaringer, tips, ideer og råd om planlegging og gjennomføring av sangtiltak, planleggingsverktøy, skjemaer, fagmateriell, veiledninger og annet som er til hjelp når sangtiltak skal planlegges og iverksettes. Det gjennomføres et nasjonalt seminar (en dag) for alle pilotkommuner høsten 2015, det etableres kanaler og nettsted for erfarings- og idéutveksling hele året. På mange måter må en si at Namsos allerede er et syngende samfunn. Her er organiserte og uorganiserte tilbud til store deler av befolkningen: i barnehagene, i skolen, i korbevegelsen, som frie artister med egne tekster og sanger, i rockeverksted, i eldreomsorgen. Det denne saken handler om, er om Namsos kommune ser verdi av å videreutvikle de gode tiltakene som allerede er, lære av andre og dele erfaringer med andre. Gjennom et eventuelt nytt EU-prosjekt kommer en i posisjon til å søke om eksterne EU- midler til å utveksle fagpersoner gjennom festivaler og konserter, til forskning og utvikling. Det er ikke forutsatt investeringer som trenger å føre til øremerkede kommunale penger ut over det som ligger i kommunens budsjetter og økonomiplan. Det vil være naturlig med et tverrfaglig utvalg der også sangorganisasjonene er representert. Det vil også være naturlig at det det rapporteres til Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Det er et sterkt ønske både fra de Europeiske og det nasjonale miljøet at nettopp Namsos med sin sterke sangtradisjon bli den første bykommune som erklærer seg som Et syngende samfunn/singing City. Det vises til saksfremlegg og rådmannens innstilling. Miljømessig vurdering: Ingen spesielle i denne saken.1 Sofienberg, 0506 Os
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerKultur og helse i Levanger og tverrfaglig senter for kultur og helse (2011-2012) Kommunestyret i Levanger 20. juni 2012
Kultur og helse i Levanger og tverrfaglig senter for kultur og helse (2011-2012) Kommunestyret i Levanger 20. juni 2012 Odd Håpnes, prosjektleder tverrfaglig senter for kultur og helse Kultur og helse
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.
Årsplan i musikk for 6. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET lokal læreplan i faget Musikk
FORMÅL MED FAGET Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt av oss.
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerÅrsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017
Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike
DetaljerÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal
DetaljerÅrsplan i musikk 3.trinn
Årsplan i musikk 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Nettressurser: www.korarti.no www.nrkskole.no / www.nrksuper.no Uke Musisere Komponere Lytte Kompetansemål Elevene skal
DetaljerLæreplan i musikk. til den individuelt tilpassede opplæringen?
Læreplan i musikk 1 2 Trinn vokal framføring I tillegg dreier det seg og dans Skriving benyttes også til å med språklig rim, rytme og form å reflektere over kunnskap i faget symboler, tegn og notasjon
DetaljerVisjon. Et syngende samfunn der alle mennesker får del i sangen som kilde til glede, kreativitet, identitet, helse og egenutvikling.
Sang hele livet . Visjon Et syngende samfunn der alle mennesker får del i sangen som kilde til glede, kreativitet, identitet, helse og egenutvikling. Hvorfor? Det synges mindre i Norge i dag enn tidligere
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018
LOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, 1.-2. TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018 Planen er veiledende, ikke endelig. Revidert juli 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/VURDERINGSKRITERIER Økt 1-2 Sang og sanglek Læringsstrategier/metode:
DetaljerMuntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerMorgensamling Mykje skole. Mål og mening
Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i Musikk 2007/2008
Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging
DetaljerNORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk
Læreplan i musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerHovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Musisere 7 uker - Teoriprøve Bjørnar beskrive musikalske stiltrekk fra
Fag: Musikk Trinn: 9.trinn Lærere: Bjørnar Olsen, Jørgen Torp og Marthe Elise Ekroll Solberg Hovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Musisere 7 uker - - gjenkjenne og
DetaljerKRAFTTAK FOR SANG 2012-2016. Et rikere liv, et rikere land gjennom sang!
KRAFTTAK FOR SANG 2012-2016 Et rikere liv, et rikere land gjennom sang! DET ER TID FOR EN NASJONAL STORSATSING PÅ SANG! Syng for Livet er en bred samarbeidsplattform som har som formål å reformere og styrke
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
DetaljerÅrsplan i musikk for 4. klasse
Årsplan i musikk for 4. klasse 2019-20 Antall timer pr : 1 time Lærer: Sondre Rue, Hanne Holm Tilgjengelig læreverk: Musikkisum Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i musikk er integrert
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i musikk for 4. klasse
Årsplan i musikk for 4. klasse 2018-19 Antall timer pr : 1 time Lærer: Helene Venheim Foss Tilgjengelig læreverk: Musikkisum Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i musikk er integrert
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfari, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerKORPS I SKOLE OG SFO. Kragerøkonferansen 2015 Birgitte Grong
KORPS I SKOLE OG SFO Kragerøkonferansen 2015 Birgitte Grong God kontakt med skolene Mange ulike typer samarbeid med skole Korpskonserter for skolen Felles prosjekter m.m. Denne økten hovedsakelig om hvordan
DetaljerSammen om positiv lek og læring
Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte
DetaljerÅrsplan i musikk 4. klasse 2018/2019
Årsplan i musikk 4. klasse 2018/2019 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: 33-40 Sang, dans og show/ forestilling Lytte holde en jevn puls i ulike tempo beherske
DetaljerÅrsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
DetaljerÅrsplan for 4. trinn i musikk
Årsplan for 4. trinn i musikk 2019/2020 Lærere: Nora Madelaine Aanonsen / Robert Løkketangen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Uke Kompetansemål Tema / Innhold Ferdighetsmål Læremidler Arbeidsmåter
DetaljerÅrsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
DetaljerLOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN
LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring.
DetaljerÅrsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl
Årsplan i musikk, 7. trinn, 2018 2019 Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl Forventninger til eleven: Det forventes at eleven møter til timen med den instilling
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling
DetaljerÅrsplan i musikk trinn
Årsplan i musikk 2019-2020 7.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-39 Dans 40-45 Musikaler Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi,
DetaljerUtdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk
Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt
DetaljerLokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2
Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2 TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Folkemusikk Lære om: Høy Middels Lav måloppnåelse Hverdagsmusikk (bruksmusikk) Dans måloppnåelse Høy måloppnåelse
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
Detaljeruke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Bli kjent og lære rutiner i musikksamling
ÅRSPLAN I MUSIKK 2017/2018 1.TRINN uke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Sangleker regler 35 Delta i leker med et variert regler Bli kjent og lære rutiner
DetaljerUke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse
Fag: Musikk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-42 e - Klappeleker - Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, TRINN, RYE SKOLE 2018/2019
LOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, 3.-4. TRINN, RYE SKOLE 2018/2019 Planen er veiledende, ikke endelig. Revidert juni 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/VURDERINGSKRITERIER Økt 1-2 Sang og stemmebruk Læringsstrategier/metode:
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, TRINN, RYE SKOLE 2017/2018
LOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, 3.-4. TRINN, RYE SKOLE 2017/2018 Planen er veiledende, ikke endelig. Revidert juli 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/VURDERINGSKRITERIER Økt 1-2 Sang og stemmebruk Læringsstrategier/metode:
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerMusisere. Komponere. Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerImprovisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp.
Årsplan i Musikk, 3.trinn 2018-2019 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Sangleker/dans Kunne delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. 35 Musisere
DetaljerKommunal tiltaksplan for utvikling av Steinkjer kommune som syngende lokalsamfunn
Kommunal tiltaksplan for utvikling av Steinkjer kommune som syngende lokalsamfunn Krafttak for sang i Steinkjer Krafttak for sang er et nasjonalt initiativ i regi av 15 landsomfattende organisasjoner.
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerLokal læreplan «Musikk»
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Lokal læreplan «Musikk» Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud og Cordula Kilfitt Norheim Tidspunkt Tema/Innhold
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Heidi M. Bråthen. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende
DetaljerFAGPLAN I MUSIKK FOR 1. ÅRSTRINN, GOL SKULE. MÅL FOR TRINNET Kva skal elevane lære, kunne, mestre innanfor kompetansemålet
FAGPLAN I MUSIKK FOR 1. ÅRSTRINN, GOL SKULE KOMPETANSEMÅL FRÅ L-06 ETTER 2. ÅRSTRINN MÅL FOR TRINNET Kva skal elevane lære, kunne, mestre innanfor kompetansemålet Musisere Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerTønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen
Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljer