Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen."

Transkript

1 Tretorget arbeidsnotat 1 2 / 2008 Tretorget AS : Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen. Ola Rostad, 14. juni 2008 Sammendrag Mangel på teorigrunnlag og vitenskapelig støtte til å tolke virkeligheten og prioritere tiltak har vært et opplevd savn hos administrasjonen i Tretorget AS (Rostad 2008a). Jeg har opplevd det som både frustrerende og oppklarende selv å finne fram til teorigrunnlag som har bidratt til økt mulighet for å forstå vår arbeidssituasjon, men jeg stiller samtidig spørsmålstegn både ved hensiktsmessigheten ved og holdbarheten ved at læring skal skje på denne måten. Samtidig kan det stilles spørsmålstegn ved hvorfor det har tatt så lang tid for virkemiddelapparatet å tilpasse seg ny kunnskap. Mye av problemforståelsen rundt næringsutvikling har vært knyttet til teorier om FoU sin rolle for denne type virksomheter. Innovasjonspolitikk og programmer (for eksempel ARENA-programmet) har lenge vært kraftig preget av tenkning knyttet til førstegenerasjons, linenære innovasjonsmodeller. Suksess ble og blir målt i andel av omsetning brukt til FoU ( push ) og eksportandel ( pull ). Modeller som kanskje kan passe godt til andre bransjer, men som neppe er dekkende for å forstå innnovasjonsprosessene i skog- og trebransjen. I den sammenheng reises også spørsmålet om hvor relevant det er å bruke klyngemodeller som er utviklet for helt andre kontekster og geografisk områder. FoU spiller en viktig rolle for skog- og trebransjen og det kan med rette stilles spørsmål ved om bransjen bruker tilstrekkelig med ressurser innenfor dette området, men samtidig må en ha fokus på at FoU i forhold til denne type bransje og kunnskapsbase først og fremst er knyttet til konkret problemløsning. En viser her til blant annet den forskning og de modeller som professor Aasheim mfl (for eksempel Asheim et al. 2005) ved CIRCLE (www.circle.lu.se) har utarbeidet og til resultatene fra PILOT-prosjektet (for eksempel Hirsch-Kreisen 2006). Det teorigrunnlag som det her vises til er på et regionalt systemnivå. Utfordringen for Tretorget AS som operatør er å operasjonalisere disse teoriene både på regionalt nivå og i forhold til enkeltsaker og enkeltbedrifter. I forhold til dette er det ønskelig å få tilført mer kompetanse med hensyn til operasjonalisering samtidig som det er ønskelig at våre egne forsøk nøye blir fulgt opp av følgeforskerer for å bidra til mer læring. Status for operasjonaliseringen er satt opp i et eget notat (Rostad 2008c). Notatets hensikt Dette notatet oppsummerer etter drøye fem år, noen av daglig leders erfaringer med å initiere utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap. Sitatet er hentet direkte fra gjeldende forretningside for Tretorget AS. Dette notatet tar for seg noe av utfordringen med å forstå hvorfor vi ikke fikk forslagene fra den første klyngeanalysen (Vikesland et al. 2003) til å 1 Arbeidsnotatet presenterer foreløpige resultater og innholdet i arbeidsnotatet står helt for forfatterens egen regning. 2 FoU = Forskning og utvikling Tretorget AS

2 fungere og hvorfor tiltak overfor skog- og trebransjen ikke stemte med de krav ARENA-programmet hadde til sine prosjekt. Det understreker betydningen av at tiltak for å stimulere til nyskaping, må være tilpasset til den aktuelle kunnskapsbasen og det presiserer FoU sin vanligste rolle innenfor skog- og trebransjen. Notatet er også et bidrag til å kommentere og komplettere sider ved Tretorgets historie og utvikling Dette notatet står for daglig leders egen regning. Det er et forsøk på å bearbeide videre erfaringene fra arbeidet i Tretorget AS slik det tidligere har vært presentert i noen presentasjoner holdt for blant annet Innovasjon Norges Arena Tre og The Norwegian Cluster Tour Det er også et forsøk på å dokumentere erfaringer som så langt ikke er dekket opp av den følgeforskning som har vært foretatt av VS 2010 Innlandet siden 2002, gjennom årsrapporter for virksomheten eller på annen måte. I dette notatet er det tatt med noe teori, men teoridelen er ikke uttømmende. Teoridelen bygger videre på mye av den teori som ble benyttet i en masteroppgave høsten 2006 (Rostad & Hauge 2006). Notatet er en syntese ut fra forfatterens praktiske erfaringer og er slik sett ikke annet enn et partsinnlegg i forsøkene på å forstå en utvikling. Forfatterens har vært en vesentlig del av den virkelighet som søkes analysert, og rent vitenskapelig kan vel forfatteren beskrives som det Johannesen et al. (2004) beskriver som observerende deltaker (Johannessen et al. 2004, s. 122) og med de fordeler og ulemper dette må ha. Erfaringene som dette notatet baserer seg på er forfatterens erfaringer med utviklingsarbeid i skog- og trebransjen over lang tid, og da særlig perioden som daglig leder ved Tretorget AS fra desember Ut over funksjonen som daglig leder har forfatteren blant annet hatt følgende oppgaver i denne perioden: Først prosjektansvarlig og avslutningsvis prosjektleder for ARENA-prosjektet Trepiloten ( ) Prosjektleder ved Interreg III A prosjektet Ved tregrensen ( ) Ansvarlig for Tretorget inkubator ( ) Driver på Arena skog- og tre i Innlandet 2010 (2004/2005) Student ved studiet Master of Innovation Management ( ) Sekretariat for Lokal styringsgruppe for RDA-midler i Solør (2004-) Sekretariat for Bransjeprogrammet Trefylket (2005-) Troen på FoU og internasjonalisering Sett i etterpåklokskapens lyse var nok noe av problemet med prosjektbeskrivelsen til ARENAprosjektet Trepiloten at prosjektbeskrivelsen var skrevet vel så mye for å passe til de daværende retningslinjer for ARENA-programmet, enn for å bidra til å løse utfordringer i skog- og trebransjen slik næringsaktørene så det. En tilpasning ikke for bevisst å jukse til seg midler, men fordi både ARENA-programmet og forskningen (f eks Vikesland et al. 2003) på det tidspunktet var svært fokusert på førstegenerasjons lineære innovasjonsmodeller med fokus på push (FoU) og pull (internasjonalisering) (se også Rostad 2008 a). Dette er et synspunkt som andre sikkert vil nyansere, men det er min opplevelse at det var slik. For min del mener jeg at det riktig å hevde at vi manglet kunnskap om alternative modeller for å analysere de lokale behov, og en valgte derfor å følge med på det som var på moten i innovasjonspolitikken på dette tidspunkt. Slik sett fulgte vi opp den tradisjon som er søkt beskrevet i arbeidsnotat (Rostad 2008 a). Kunnskapens plass i økonomisk utvikling og innovasjon kan tydelig sees ut fra den klassiske lineære innovasjonsmodellen. Figur 1 viser en slik lineær, sekvensiell (oppdelt i faser) push -modell der forskningen som kunnskapsleverandør er driveren. Dette er etterkrigstidas modell som la hovedvekten på FoU sin betydning for innovasjon i næringslivet (Broch et al. 2002). I følge Fagerberg (2004) ble modellen første gang presentert av Kline & Rosenberg (1986). Denne modellen avløste den individuelle innovatør-/ entreprenørmodellen for innovasjon som blant annet Schumpeter beskriver Tretorget AS

3 (Kuusisto 2005). Pavitt (2003) kritiserer denne lineære push-modellen fordi den framstiller forskningen som en skaper av innovasjon for industrien. Figur 1. Lineær modell for innovasjon. (OECD 1996, s. 15 viser til Klein & Rosenberg 1986) Modellen er erstattet med nyere modeller (se tabell 1), men denne modellen ligger like vel igjen i mye politisk tenkning med hensyn til innovasjon. Eksempler er den stor oppmerksomheten som rettes mot andel av brutto nasjonalprodukt/andel av bedriftsomsetning som nyttes til FoU og det store fokuset på såkalt high-tech virksomheter som forsknings- og vitenskapsdrevne nøkkeldrivere for økonomisk utvikling (Hirsch-Kreinsen et al 2005). Slik Trott (2005) oppsummerer det i tabell 1, ble den lineære push modellen med vekt på FoU som driver i løpet av 70-årene komplettert med en lineær modell med fokus på marked. Troen på betydningen av satsing internasjonalt er nok for en stor grad forankret i en slik innovasjonsmodell med fokus på markeds pull. Tabell 1. Den kronologiske utvikling for innovasjonsmodeller. (Trott 2005, s. 25 med kilde Rothwell 1992) Tid Modell Kjennetegn årene Teknologi push Lineær modell, med fokus på bedriften R&D (forskning og utvikling. Markedet er mottakere av R&D sitt arbeid. 70 årene Markeds pull Også en lineær modell med fokus på marked. Markedet er kilden for R&D sitt arbeid. R&D har en reaktiv roll. 80 Koblingsmodell Fokus på å integrere R&D og marked 80/90 Interaktiv modell Kombinasjon av push og pull Nettverks modell Fokus på kunnskaps akkumulering og eksterne linker Disse modellene har fortsatt praktisk relevans, men mitt poeng er at de ikke er tilstrekklig når en skal analysere et næringsmiljø for å kunne iverksette tiltak for mer utvikling. Jeg er enig i at næringsaktørenes kontakt med FoU miljøene fortsatt bør styrkes og at det ville være gunstig med enda flere aktører med internasjonale ambisjoner, men vi erfarte raskt at dette ikke kunne være hovedfokus for vårt arbeide. På elendig vis prøvde vi i søknaden til ARENA-programmet for et tredje år å kommunisere at medisinen i Trepilot-prosjektet de to første årene ikke hadde virket, men at vi kunne ane at andre tiltak (de RDA-finansierte tiltakene og da opprinnelig særlig knyttet til Lokal styringsgruppe i Solør) kunne bidra til økt innvasjonsevne. Det kritiske i denne situasjonen var ikke at treklyngen og Tretorget ramlet ut av ARENA-programmet, men at vi ikke fikk hjelp til å forstå at kartet (prosjektplanen og den forutgående klyngeanalysen) vi arbeidet ut fra ikke stemte med terrenget (næringslivets behov). På jakt etter et teoretisk rammeverk for Tretorgets arbeid klyngeutvikling som løsningen Den kronologiske utviklingen av innovasjonsmodellene reflekterer trolig den generelle samfunnsutviklingen. Globaliseringen som vi har sett i slutten av forrige århundre, har gjort at vi har fått radikale endringer innen både økonomisk, kulturell, sosial og politisk sektor. Informasjon flyter raskere, kunder og markedene endrer seg oftere og flyt av varer og tjenester opptrer annerledes. Broch et al. (2002) viser til at det var OECD som i 1991 (OECD 1991) gjorde systemisk evolusjonær innovasjonsteori kjent for bredere kretser. Med presentasjonen av moderne innovasjonsteori ble Tretorget AS

4 perspektivet flyttet fra forskningsmiljøene til bedriftene (Broch et al. 2002). En har etter hvert funnet at ideer til innovasjon kan stamme fra mange kilder (OECD 1996), og det er utviklet mer dynamiske, interaktive modeller. I disse modellene betraktes forskningsaktivitetene og bruken av forskningsresultater som et av mange ledd i bedriftenes læringsprosesser (Broch et al. 2002). Innovasjonsprosessen blir drevet av interaksjonen mellom produsenter, brukere og FoU-miljø gjennom utveksling av både kodifisert ( codified /eksplisitt) og taus ( tacit ) kunnskap (OECD 1996). I tillegg til det komplekse samspillet med omgivelsene peker mange (for eksempel Riederer et al. 2005, Trott 2005) på at det samtidig er komplekse interne prosesser i virksomhetene knyttet til innovasjon. Innovasjonsprosessen kan sees på som en prosess av kunnskapsakkumulering (Rothwell 2004). Asheim & Coenen (2004 s. 3) henter sin beskrivelse av innovasjon fra Lundvall (1992): In a learning economy innovation is basically understood as an interactive learning process, which is socially and territorially embedded and culturally and institutionally contextualized. Fokuset blir da mye på innovasjon som en prosess der eksisterende og ny kunnskap kombineres på nye måter. I følge Aalbers et al. (2006) er dette et av Schumpeters poeng. I følge Asheim (2005) representerer en førstegenerasjons innovasjonsmodell med stort fokus på FoU en top-down modell for innovasjon og Asheim (2005) mener at triple helix modellen er et eksempel på en slik tilnærming. Dette i motsetning til konseptet med lærende regioner ( learning regions ) som er en bottom-up, interaktiv innovasjonsmodell. Gjerne som regionale utviklingskoalisjoner ( regional development coalitions ) basert på en bred sosial mobilisering. Asheim (2005) framhever betydningen av å bygge opp sosial kapital som fremmer kunnskapsoverføring. I moderne innovasjonsteori går en ut fra at en bedrifts evne til nyskaping hviler på bedriftens og de ansattes evne til å lære, fordi læring åpner opp for endret atferd (Broch et al. 2002). Broch et al. (2002) går langt i å definere innovasjon som endret atferd ved at bedriftene løser problemer på nye måter, de tar i bruk ny kunnskap og ny teknologi og blir på den måten i stand til å komme fram med forbedrede eller nye produkter, prosesser og tjenester. Få bedrifter kan ha kunnskap og kompetanse på alle områder, og bedriftens evne til å samarbeide med andre blir derfor avgjørende. Det systemiske aspektet ved moderne innovasjonsteori - innovasjonssystemet - ligger i dette: At bedriftene aktivt inngår i nettverk av bedrifter, offentlige institusjoner og kunnskapsinstitusjoner, og at deres evne til å ta i bruk ny kunnskap er avhengig av deres evne til å ta dette nettverket i bruk (Broch et al. 2002). Asheim (2005) viser til Lundvall (1992) sin definisjon av innovasjon der han ser innovasjon hovedsakelig som en sosialt og geografisk fundamentert, interaktiv læringsprosess som ikke kan forstås uavhengig av den institusjonelle og kulturelle kontekst. I følge Asheim (2005) karakteriseres en systemtilnærming til innovasjon av en erkjennelse av at innovasjoner gjennomføres av nettverk av ulike aktører støttet av et institusjonelt rammeverk. Det er denne dynamiske og komplekse interaksjonen som representerer det som vanligvis blir betegnet som innovasjonssystem. Asheim (2005) viser til at det regionale innovasjonssystemet kan bli sett på som den institusjonelle infrastrukturen som støtter innovasjon innenfor produksjonsstrukturen ( production structure ) i en region. Mariussen & Ørstavik (2005) peker på at det som først og fremst holder geografisk lokaliserte klynger sammen over tid, er mennesker som har kunnskaper, ferdigheter og nettverk. Sett i forhold til alle skiftningene som skjer i det globale markedet, er mennesker en forbausende stabil geografisk og sosial faktor. Mariussen & Ørstavik (2005) lister opp følgende forhold ved klynger som kan ha potensial for å fremme innovasjonsevnen: Kan bidra til å etablere betingelser for kommersialisering av forskningsbasert kunnskap gjennom samvirke og samhandling FoU/næringsliv Kan fremme informasjonsutveksling gjennom nettverkseffekter ( local buzz og personmobilitet) Kan preges av en felles kultur, en felles visjon om fremtiden og av en høyere grad av tillit mellom aktørene Tretorget AS

5 Kan gi grunnlag for nyetableringer fordi man deler kunnskap og informasjon Kan legge grunnlaget for at hele verdikjeder transformeres fordi mange aktører gjør endringer som er konsistente i forhold til hverandre. Kan danne grunnlag for utskilling av nye virksomheter og innovasjon av nye produkter. Mariussen & Ørstavik (2005) understreker viktigheten av at lokale nettverk ikke blir en begrensning og gir fastlåsing ved at det utvikles over-regionale relasjoner og og flyt av kunnskap fra aktører utenfor klyngen. Når en mangler det Mariussen & Ørstavik (2005) kaller globale produksjonsnettverk som en viktig forutsetning av kunnskapoverføring, må slike punkter for kunnskapsoverføring ( global pipelines ) etableres på annen måte. Med henvisning til særlig Bathelt et al (2004) drøfter Mariussen & Ørstavik (2005) kunnskapsoverføring/læring gjennom lokale nettverk ( local buzz ) og fra kunnskapsleverandører utenfor regionen ( global pipelines ). Med henvisning til Cohen & Levintal (1990) påpeker Mariussen & Ørstavik (2005) at å utnytte global pipelines som kan gi mer radikale innovasjoner, krever større absorpsjonskapasitet eller mottakerkompetanse. Tretorgets oppgave er: Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk. En oppgave som har vært tett knyttet opp mot klyngeutvikling, men der praksis har vist at en må trenge dypere ned i detaljer og finne sin lokale tilpasninger i forhold til generelle kokebøker i klyngeutvikling (slik som NUTEK 2002, Ffowcs-Williams 2004, CLOE 2007). Et teoretisk fundament for Tretorget mener jeg derfor må ta mer utgangspunkt i innovasjonssystemet slik Mariussen & Ørstavik (2005) beskriver dette enn i klyngen. For Mariussen & Ørstavik (2005) er klynge en konsentrasjon av enheter som har relasjoner som kan beskrives med kombinasjoner av verdikjeder og innovasjonssystem. Innovasjonssystemet beskriver de som en vev av kommunikasjon og interaksjon som skaper og driver fram forandringer i teknologier, produkter, verdikjeder og produksjonssystem over tid, altså læring. Samtidig presiserer Mariussen & Ørstavik (2005) at klyngeteori og teorier om innovasjonssystemer langt på veg handler om de samme tingene og at bedriftene må evne å plassere seg både innenfor et produksjonssystem og i et innovasjonssystem. Jeg har erfart at bedriftene vi har kontakt med har en svært praktisk innfallsvinkel til klyngeutvikling. De avviser alt pratet om klyngeeffekter og stiller konsekvent spørsmålet. What`s in it for me/us?. I praksis fører dette til at en gjerne samarbeider i nettverk om å løse konkrete, felles problemer, men at en ikke ser stort andre positive effekter av en klynge enn forenklet tilgang til utviklingsressurser økonomisk, kompetansemessig og ellers. Jeg mener derfor at det er grunnlag for å stille spørsmål ved relevansen av å både analysere status og prøve å iverksette tiltak ut i fra teorier om klyngeutvikling som først og fremst er utviklet for andre forhold/kontekster. Isaksen (2007 s. 4)) referer til Malmberg & Power (2006, s. 57) sine 4 kriterier for en ekte klynge: 1. Geografisk opphopning ( spatial agglomeration ) 2. Identitet og handlekraft ( self-identity and policy action ) 3. Beviselige resultater ( proven success ) 4. Lokalt funksjonelt samspill ( functional interaction of local collaboration and competition ) De viser ellers (Isaksen ibid s. 12) til Reve (2007) og Wolfe & Gertler (2004) sin blodprøve ved at det finnes internasjonalt eide virksomheter som aktivt bruker den lokale kunnskapsbasen. Isaksen (2007 s. 13) konkluderer med at suksessfulle norske klynger er stimulert av nasjonale institusjoner og politikk. Ser en dette opp med hvordan treklyngen beskrives i den første klyngeanalysen (Vikesland et al. 2003) så er avstanden enorm. En kan her ellers vise til at verken Reve & Jakobesen (2001) eller European Cluster Observatory (2008) (http://www.clusterobservatory.eu/index.php?country_id=norway&region_id=) har med treklyngen som noen næringsklynge. Avslutningsvis vil jeg her vise til Isaksen (2007 s. 14) som konkluderer med: It seems difficult to build competitive regional clusters bottom up in countries like Norway, i.e. to rely mostly on reginal actors and regional dynamics. Jeg mener at dette ikke utelukker at en kan finne elementer som utvilsomt har overføringsverdi. For eksempel de oppgraderingsmekanismer som Isaksen (2007 s. 5 og 6) og behovet for å identifisere hvilke bedrifter som definerer nettverkets absorpsjonskapasitet (konf Tretorget AS

6 Isaksen 2007 s. 6 sin henvisning til Giuliani & Bell 2005). Jeg advarer bare mot den generelle moten i næringsutvikling som er basert på mer eller mindre klare tanker om klyngeutvikling. Kunnskapsbasen som et utgangspunkt for å forstå hva som skjer I vårt arbeid med å forstå hvilke tiltak som kan bidra til å styrke innovasjonsevnen til de bedrifter vi arbeider med har jeg hatt nytte av særlig to teoretiske innfallsvinkler i forhold til bransjens særtrekk. Begge tar utgangspunkt i det unike for kunnskapsbasen til den type virksomhet som skal ytes bistand, og teoriene klargjør blant annet forholdet til FoU. Den grunnleggende innfallsvinkelen er knyttet til den utpakking av agglomerasjoners betydning for innovasjon og konkurransekraft som er gjort av professor Asheim med flere ved CIRCLE (Centre for Innovation, Research and Competence in the Learning Economy, se Asheim et al. (2005) argumenterer for at innovasjonsprosessen i ulike typer virksomheter blant annet avhenger av deres spesifikke kunnskapsbase. De skiller mellom analytical, synthetic and symbolic knowledge som utgangspunkt for ulike kunnskapsbaser. Disse skiller seg blant annet med ulike blandinger av taus og kodifisert kunnskap ( tacit and codified knowledge ), dokumentasjonsmuligheter og - begrensninger, kvalifikasjoner og ferdigheter og hvilke organisasjoner og institusjoner som er nødvendig å involvere. Denne opplistingen angir hva som inngår i begrepet kunnskapsbase (se ellers for eksempel Hansen et al. 2005). Virkkala (2006) viser til de samme modellene når hun ser på finsk tremekanisk industri. Virkkala (2006) referer ellers til mange av de samme vurderinger mht lav innovasjon og lite innovasjon i tremekanisk sektor som klyngeanalysen. Virkkala (2006) viser til at entreprenørene, deres intuisjon, deres initiativ og dere evne til å kombinere kunnskap var avgjørende for innovasjon innenfor tremekanisk sektor. Innovasjon i denne bransjen skjer ofte ved å ta i bruk ny teknologi som leder til nye produkt. Ekspertene har mindre betydning. Det er kundene og deres behov som er drivkraften i innovasjonsprosessene. De ulike industrielle kunnskapsbasene representerer kun en av de fem dimensjonene som Asheim et al. (2006) benytter seg av. De øvrige fire er ulike territorielle kompetanse baser ( territorial competence bases ), perspektivet med distribuert kunnskapsbase ( distributed knowledge base ), betydningen av kreativt kunnskapsmiljø ( creative knowledge environments ) og ulike institusjonelle rammeverk ( institutional framework ). Trolig ville også et dypdykk i disse 4 andre dimensjonene ha hatt mye å bidra med for forståelsen av vårt arbeid i Hedmark / Glåmdalsregionen. En kompletterende teoretisk innfallsvinkel har jeg hentet fra PILOT-prosjektet (Policy and Innovation in Low-tech) (http://www.pilot-project.org/index.html) (for eksempel Hirsch-Kreinsen et al. 2005a og 2005b, Bender 2006, Hirsch-Kreisen 2006) som belyser hvordan innovasjon skjer i virksomheter som kun benytter begrensede ressurser til FoU. Hirsch-Kreisen (2006 p. 2) benytter begrepet LMT ( low-tech and medium-low-tech) for denne type virksomhet. Et begrep som henviser til virksomhet som har FoU investeringer som er mindre enn 3 prosent slik OECD deler industrien inn i fire grupper (OECD 2002 p. 205) og definerer gruppene. I sin gjennomgang av innovasjonsmekanismene for denne type industri henviser Hirsch-Kreisen (2006 p. 2) spesifikt til treindustrien ( the wood and furniture industry ) som et eksempel på slik virksomhet. Nylig har det kommet to britiske rapporter (NESTA 2006 og NESTA 2007) fra NESTA (National Edowment for Science, Technology and the Arts) som understøtter mange av de samme resonementene. Jeg viser her til tittelen i en av rapportene (NESTA 2006): The innovation Gap. Why policy needs to reflect the reality of innovation i the UK. Det må likevel bemerkes at dette ikke representerer noen ny tenkning. Fagerberg (2003) viser til Pavitt (1984) sin taksonomi med virksomheter der utviklingen ble drevet vitenskapsbasert ( science-based ), ut fra spesialiserte leverandører ( specialized suppliers ) eller er skaladrevet ( scale-intensive sectors ). I følge Fagerberg (ibid.) var det viktigste resultatet av Pavitts analyse at det er ulike faktorer som fører til innovasjonssuksess i ulike bransjer. Fagerberg (ibid.) viser ellers til Nelson & Winter Tretorget AS

7 (1982) sin betydning i forhold til seinere arbeider med blant annet kunnskapsbase ( knowledge-based firms ) og industriell dynamikk ( industrial dynamics ). I lys av dette vil jeg stille spørsmål ved hvorfor det er konsulenten Porter sine modeller som har fått dominere analysen i den grad de har fått gjøre dette (se for eksempel Vikesland et al. 2003, Johnstad & Leirvik 2006). Tiltak må tilpasses kunnskapsbasen - CIRCLE sin utpakking av dette perspektivet Perspektivet med innovasjonssystem handler om hva som påvirker innovasjoner (Edquist 2004). For eksempel i modeller basert på et kunnskapsbaseperspektiv. Asheim et al. (2005) argumenterer som nevnt for at innovasjonsprosessen i ulike typer virksomheter blant annet avhenger av deres spesifikke kunnskapsbase og skiller altså mellom analytical, synthetic and symbolic knowledge som utgangspunkt for ulike kunnskapsbaser. Asheim et al. (2005) hevder blant annet at de ulike kunnskapsbasene har ulike utfordringer med hensyn til innovasjon og ulikt trykk fra en globalisert økonomi. Figur 2 viser deres visualisering av hvilke kunnskapsbaser ulike typer virksomheter antas å ha: Figur 2. Ulike virksomheters plassering i forhold til ulike kunnskapsbaser. (Asheim et al. 2005, s. 10) I forhold til "analytical knowledge base er vitenskapelig kunnskap svært viktig. Det er særlig for denne type virksomhet at forskning og systematisk produkt- og prosessutvikling er viktig. Denne type virksomheter har derfor stor nytte av kontakt med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. "Knowledge inputs and outputs er her oftere dokumentert. Dette oppfatter jeg å beskrive mye av en teknologidrevet push-modell for innovasjon. Dette er etter min oppfatning fortsatt virkemiddelapparatets og politikernes idealvirksomheter. Jeg mener at mye av Vikesland et al. (2003) mfl. sine vurderinger og anbefalinger opp mot treindustrien baserer seg modeller som passer bedre for virksomheter som har en "analytical knowledge base enn for treindustrien. Hvorfor har ingen rundt oss fortalt oss det, eller tar jeg feil? Virksomheter knyttet til symbolic knowledge base er såkalte kreative virksomheter (kulturindustri) (Hansen et al. 2005). Siden vår innfallsvinkel er industri, drøftes ikke disse nærmere her, men med økende fokus på blant annet design, finnes det viktige grenseflater også mot denne type virksomheter også for tradisjonell industri. For eksempel vil en bevisst og kraftfull designstrategi/-satsing kunne plassere enkeltbedrifter nærmere en slik kunnskapsbase. I virksomheter med en synthetic knowledge base skjer innovasjoner hovedsaklig ved bruk av eksisterende kunnskap og ved nye kombinasjoner av kunnskap (Asheim 2005). FoU er generelt Tretorget AS

8 mindre viktig enn for virksomheter i en "analytical knowledge base, kontakten med forsknings- og utdanningsinstitusjoner er som regel knyttet til brukerstyrt forskning i tilknytning til produkt- eller prosessutvikling. More D than R (Hansen et al. 2005, s. 8). I denne type virksomheter er taus kunnskap viktigere fordi kunnskap ofte er resultatet fra erfaringer på arbeidsplassen (Asheim & Vang 2005, s. 26): "learning-by-doing, -using and -interacting. Kunnskapsproduksjonen/-overføringen er mer knyttet til konkret know-how, håndverk og praktiske ferdigheter. Innovasjoner kommer ofte for å løse spesifikke problemer og ved kontakt med kunder og underleverandører, og er ofte knyttet til effektive og pålitelige nye løsninger og/eller praktisk nytte og brukervennlighet for kunden. Dette fører til heller inkrementelle innovasjoner som hovedsakelig finner sted i eksisterende virksomheter. Spinnoffs er her sjeldnere. Dette oppfatter jeg å beskrive en mer markedsdrevet pull-modell for innovasjon. Asheim 2005 peker på at i denne type kunnskapsbaser så akkumuleres kunnskap som er bygd opp gjennom interaktiv læring i arbeidsmiljøet (de ansatte og teknologien) og han hevder at nordisk økonomi har en fordel i forhold til dette. Treindustrien i Innlandet vil vi jeg ut fra egne erfaringer plassere klart i retning av synthetic knowledge base -hjørnet i figur 2. Uten å gå dypere inn i kunnskapsbaseperspektivet, mener jeg at det er riktig å trekke den konklusjon at det å jobbe med innovasjonsledelse i/for denne type virksomheter må skje på andre måter enn i forhold til typiske high-tech virksomheter med en "analytical knowledge base. Etter min mening trekker Hansen et al. (2005, s. 9) fram et poeng som er svært viktig: The tacit knowledge has an embedded cultural aspect and therefore creation and use of new knowledge within synthetic knowledge based industries require a cultural understanding. LMT innfallsvinkelen gir ytterligere forståelse Hirsch-Kreisen (2006) peker på at kunnskap som er relevant for LMT virksomheter kan betraktes som praktisk kunnskap ( practical knowledge ). Dette er kunnskap med validitetskriterier som bruksmulighet, funksjonalitet, effektivitet og feilfri bruk ("practicability, functionality, efficiency and failure-free use ) i motsetning til vitenskapelig kunnskap med kriterier som teoretisk relevans og universell gyldighet. Det er kunnskap som er skapt i en arbeidsprosessrelatert kontekst og vis gyldighet er avhengig av konteksten. Det er kunnskap som omfatter både eksplisitt, kodifisert og formalisert kunnskap, men ikke minst taus, implisitt kunnskap tett knyttet til hverdagsefaringer og prosesessene for erfaringsbasert læring: learning by doing og learning by using. Vitenskapelig kunnskap og ny teknologi er uunnværlig for innovasjoner, men da for å løse praktiske innovasjonsutfordringer. Hirsch-Kreisen (2006) argumenterer for at hver enkelt bedrift sin kjernekompetanse ( core competence ) er sentral for den enkelte bedrift sin innovasjonsevne ("innovation capability ) og på bakgrunn av sine case-studier så deler han bedriftene inn i: [min fortolkning med hensyn til vår bransje] 1. Standardprodusenter ( standard manufacturer ) som evner å håndtere bestemte materialer på en systematisk måte [for eksempel sagbruk og limtre]. 2. Prosess spesialister ( process specialist ) med evne til feilfri produksjon ved komplekse produksjonslinjer [for eksempel plater og parkett]. 3. Service orienterte virksomheter ( service-oriented company ) som er kraftigere markedsorientert i sin logistikk og prosess og som også må håndtere større grad av markedsavhengig fleksibilitet [for eksempel produksjon og distribusjon av vinduer, dører og hus]. For disse typene så mener Hirsch-Kreisen at det finnes blant annet forskjeller med hensyn til kunnskapsbærere og spredning av kunnskap ( knowledge carriers and dissemination of knowledge ), innovasjonsevne ( innovative capability ) og nettverk og samhandling med high-tech sektoren. Hirsch-Kreisen (2006) peker på at eksterne kunnskapskilder er meget relevante, og viser til at alle empiriske funn foreslår at hovedkilden til kunnskapsdannelse og derved innovasjon hos LMT-firma skjer på bakgrunn av en distribuert kunnskapsbase ( distributed knowledge base ) som inkluderer Tretorget AS

9 aktører som er uavhengige av hverandre og som ofte kommer fra ulike branjser. Særlig synes salg og kunder å være viktige, og de utløser ikke kun kundeorienterte produktinnovasjoner, men også prosessinnovasjoner knyttet til for eksempel lager og logistikk. I tillegg peker Hirsch-Kreisen (2006) på betydningen av den innflytelse som ulike typer leverandører har i en slik distribuert kunnskapsbase gjennom for eksempel leveranser av teknisk utstyr. Innovativ evne ( innovative capability ) knytter Hirsch-Kreisen (2006) til absorpsjonsevne ( absorptive capacity ) slik Cohen & Levinthal (1990) drøfter dette. Se også tidligere henvisning øverst på side 6 til Isaksens 2007 s. 6 som referer til Giuliani & Bell 2005 angående at enkeltbedrifter kan bestemme absorpsjonskapasiteten til bedriftsnettverk. LMT bedrifter har ofte begrensninger her og dette påvirker innovasjonsevnen. Bedriftenes dynamiske evne påvirkes av: 1. Evnen til å bruke og distribuere kunnskap som er i bedriften 2. Evnen til å rekombinere tilgjengelig kunnskap og teknologi 3. Evnen til å integrere ny kunnskap. Disse forholdene påvirkes av de interne virksomhetsforholdene slik som interne kommunikasjonskanaler, handlingsrom, slack (i alle fall for noen av de ansatte) og ledelsens holdning. Hirsch-Kreisen (2006) peker på betydningen av å forbedre bedriftenes kunnskapsbase og evne til å utnytte denne, stimulere til flere fellesprosjekter med tilhørende kanaler for kommunikasjon og utvikling av ledelse i forhold til evnen til strategiske valg og en infrastruktur som støtter en slik dynamikk. Fra teori til praktisk handling Kunnskapsbasemodellen til CIRCLE (Asheim et al. 2005) gir oss et utgangspunkt for å forstå hvilke mekanismer som fungerer når vi skal arbeide med nyskaping innenfor treindustrien. Ytterligere forståelse kan vi få ut fra studier av innovasjon i LMT virksomhter (Hirsch-Kreisen 2006 mfl.) og erfaringene fra Storbritannia med Hidden Innovation (NESTA 2007) mv. Vi kan ellers vise til Fagerberg (2003 pp ) sin oppsummering: How innovation differs. Like vel gjenstår utfordringen med å omsette teori til praksis. På dette punktet skulle vi gjerne ha hatt ytterligere bistand og hatt kunnskapsmiljøene tettere på oss. Vi er overbevist om at det i de nevnte teoriene finnes praktiske føringer for hvordan vi mer effektivt kan nå våre mål. I en operativ hverdag drukner dessverre altfor ofte muligheten til å drøfte og ikke minst å teste ut ulike handlingsalternativer basert på ulike teoretiske rammeverk. Per i dag skjer vår egen læring i hovedsak gjennom erfaringsbasert læring ( learning by doing og learning by using ) med kun sporadiske muligheter til refleksjon og teoriinput. Vi tilbys penger til å iverksette aktiviteter, men det er heller sparsomt med vitenskapelig funderte råd til hvordan vi skal kunne opptre mest mulig rasjonelt. De som har noe å tilby her er velkomne til å ta kontakt, for vi er klar over at ERFARING = LÆRING = IKKE SANT! (Kaufmann & Kaufmann 2003, s. 198) og at læringssirkler kan være manglefulle (March & Olsen 1975). Ut over undertegnedes deltakelse i studiet i Master of Innovation så har prosjektet Nordisk benchlearning vært den viktigste arenaen for erfaringsutveksling og læring. Nordisk benchlearning har vært en læringsarena for klyngeinititativene The Paper Province, The Graphic Valley, The Packaging Arena fra Sverige og Bluelight, Lettmetallklynge/TotAL-gruppen, Tretorget fra Norge og forskere fra VS 2010 Innlandet og CERUT i Karlstad. Denne gruppen har møttes om lag en gang i halvåret fra august 2004 til mars Etter min mening er like viktig som økonomiske midler til å drive klyngeutvikling, at det tilføres kompetanse som kan støtte slike initiativ. Det er med tilfredshet at vi registrerer at ARENAprogrammet nå tar dette mer på alvor enn mens Trepiloten inngikk i programmet, men innenfor dette området har virkemiddelapparatet svært mye å gå på. Det finnes mye god praktisk erfaring rundt omkring i norsk næringsutvikling, men fram til nå er det svært få som kan bidra med Tretorget AS

10 situasjonstilpasset teoretisk påfyll til oss praktikere. Ta kontakt med oss på Tretorget dersom noen mener at de har noe å bidra med. Gjennom vårt praktiske arbeid har vi endt opp med å arbeide mye med det Ståhle et al (i Malinen 2006) peker på at er sentrale element i innovasjonsomgivelsene ( the innovation environment ): Innvasjonssystemet, Local buzz, Global knowledge pipe lines og en delt verdiramme for de lokale aktørene. Vi har vi erfart at Uus & Kriaucioniene (2006) har riktig når de peker på at innvasjonsledelse mye handler om å framskaffe rasjonell tilgang til og bruk av kunnskapskilder som er relevante for handling i forhold til problemløsning ( contextually connected to action ). Framover må vi strukturere oss ytterligere for å kunne arbeide enda mer systematisk og aktivt i forhold til de hovedelementer som i følge Malinen (2006) innovasjonsevnen består av: kompetanser, prosesser, IKT evne (infrastruktur og løsninger), samarbeid (nettverk), nøkkeltall ( business intelligence ), kreativitet og evnen til å fornye. Eller eventuelt strukturere oss i forhold til Smits & Kuhlmann (2006) sine funksjoner som er sentrale i ledelse av innovasjonsprosesser: 1. Ledelse av grensesnitt ( interfaces ) 2. Konstruksjon og organisering av innovasjonssystem 3. Tilbud om en plattform for læring og eksprementering 4. Stimulering av behovssignaler, strategi og visjonsutvikling Noe av utfordringen blir å se hvordan vi kan skaffe oss ressurser til et slikt mer systematisk arbeid i en fortsatt prosjektifisert tilværelse. La meg avslutningsvis vise til noen finske erfaringer. Tretorget kan defineres som det Kolehmainen (2006) kaller spesialiserte utviklingsorganisasjoner og er slik sett en megler ( mediators ) for virksomheter innen sammen bransje, leverandører og kunder, universitet, forskningsinstitusjoner mv. Kolehmainen (2006) peker på at kravet til denne type organisasjon tilsier en ytterligere spesialisering for å kunne møte sine kunders behov og at en da heller må øke det geografiske arbeidsområdet for å ha en tilstrekkelig kundemengde. Kolehmainen (2006) understreker betydningen av å ha de riktige nøkkelpersoner på plass i denne type spesialiserte utviklingsorganisasjoner og at dette er et forhold som har vært viet for liten oppmerksomhet. Det er noe undertegnede er ubetinget enig i. Litteratur Aalbers, R.; Koppius, O. & W. Dolfsma (2006): On and Off the Beaten Path: Transferring Knowledge through Formal and Informal Networks. Paper no. 2006/08. CIRCLE Electronic Working Paper Series. Paper. Asheim, Bjørn T. (2005): Clusters, regional innovation systems and learning regions: A synthesizing overview. Artikkel presentert på MIM forelesning Asheim, B. T. & L. Coenen (2004): The Role of Regional Innovation Systems in a Globalising Economy: Comparing Knowledge Bases and Institutional Frameworks of Nordic Clusters. Paper at the DRUID Summer Conference 2004 on INDUSTRIAL DYNAMICS, INNOVATION AND DEVELOPMENT. Paper. Asheim, B.; Coenen, L; Moodysson & J. Vang (2005): Regional Innovation System Policy: a Knowledge-based Approach. CIRCLE paper no 2005/13. Paper. Asheim, Björn T.; Coenen, Lars; Moodysson; Jerker & Jan Vang (2006): Constructing knowledgebased regional advantage: Implications for regional innovation policy. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (status ). Tretorget AS

11 Asheim, B. & J. Vang (2005): Talents and Innovative Regions: Exploring the importance of Faceto-Face Communication and Buzz. Paper no. 2005/14. CIRCLE Electronic Working Paper Series. Paper. Bathelt, H., Malmberg, A., and Maskell, P. (2004): Clusters and knowledge: local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation. Progress in Human Geography 28: Bender, Gerd (2006): Peculiarities and Relevance of Non-Research-Intensive Industries in the Knowledge-Based Economy. Final Project Report, Dortmund (status ). Broch, M.; Aanstad, S. & P. Koch: Nye virkemidler for innovasjon hva gjøres I andre land. STEP rapport R-09, Oslo. CLOE (2007): Cluster Management Guide Guidelines for the Development and Management of Cluster Initiatives. (status ). Cohen & Levinthal (1990) Se Hirsch-Kreisen (2006) Cohen, W. M., Levinthal, D. A. 1990: Absorptive Capacity: A New Perspective on Learning and Innovation. Administrative Science Quarterly, 35 (1), pp Edquist, C. (2004): Interaktivt lärande präglar innovationssystemen. Estrad URL: (Status: oktober 2006). European Cluster Observatory (2008): Cluster Mapping Database. Fagerberg, Jan (2003): Innovation: A Guide to the Litterature. Paper to be presented at the Workshop The Many Guises of Innovation: What we have learnt and where we are heading, Ottawa, October Fagerberg, Jan (2004): What do we know about innovation? Lessons fram the TEARI project. TEARI prjoct, Report No. 1 (2 nd Draft). Ffowcs-Williams, Ifor (2004): Klusterutveckling: Fem faser, tolv steg. I: Cristensen, Lars & Peter Keminsky (eds.) (2004): Att mobilisera för regional tillväxt. Regionala utvecklingsprocesser, kluster og innovationssystem. Studentlitteratur, Lund. Giulinai, E. & M. Bell (2005): The micro-determinants of meso-level learning and innovation: evidence from a Chilean wine cluster. Research Policy, 34, Hansen, H. K.; Vang, J. & B. Asheim (2005): The Creative Class and Regional Growth: Towards a Knowledge Based Approach. Paper no CIRCLE Electronic Working Paper Series. Paper. Hirsch-Kreinsen, Hartmut; Jacobson, David & Staffan Laestadius (eds) (2005a): Low-tech Innovation in the Knowledge Economy. Peter Lang GmbH, Frankfurt am Main. Hirsch-Kreinsen, Hartmut; Jacobson, David & Paul L. Robertson (2005b): Low-Tech Industries: Innovativeness and Development Perspectives. A Summary of a European Research Project. PILOT Project Consortium, Dortmund. (Status ). Hirsch-Kreisen, Hartmut (2006): LOW-TECHNOLOGY : A FORGOTTEN SECTOR IN INNOVATION POLICY. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Tretorget AS

12 Isaksen, Arne (2007): The Innovation Dynamics of Global Competitive Regional Clusters: The Case of the Norwegian Centres of Expertise. Accepted for publication in Regional Studies. (Status 15. juni 2008) Johannessen, A.; Tufte, P. A. & L. Kristoffersen (2004): Introduksjon til samfunnsvitenskaplig metode. 2. utgave, Abstrakt forlag as, Oslo. Johnstad, Tom & Birgit Leirvik (2006): TotAl-gruppen fra dugnad til forening. Samarbeidsrapport: NIBR/Østlandsforskning. (Status 15. juni 2008). Kaufmann, G. & A. Kaufmann (2003): Psykologi i organisasjon og ledelse. 3. utg., Fagboklaget, Bergen. Klein, S. J. & N. Rosenberg (1986): An Overview of Innovation. I: Landau, R. & N. Rosenberg (Eds.): The Positive Sum Strategy: Harnessing Technology for Economic Growth. National Academy Press, Washington, DC. Kolehmainen, Jari (2006): Specialised Development Organisations Facing New Challenges: Business and Cluster Development Services under the Sptlight. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Kuusisto, J. (2005): Theoretical context of the Forenel case studies. I: Kuusisto, J. (Ed.) (2005): Knowledge-intensive Service Activities in the Finnish Forest and Related Engineering and Electronics Industries (Forenel) Cluster. Final draft. URL: (Status: november 2006). Lundvall, B.-Å. (Ed.) (1992): National Systems of Innovation: Towards a Theory of Innovation and Interactive Learning. Pinter, London. Malinen, Pekka (2006): Key drivers of innovation management. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Malmberg, A. & D. Power (2005): True clusters. A severe case of conceptual headache. I Asheim, B. T.; Cooke, P. & R. Martin (eds.) (2005): Clusters and Regional Development. Critical reflections and explorations. Routledge, London and New York. March, J. G. & J. P. Olsen (1975): The Uncertainty of the Past: Organizational Learning under Ambigueity. European Journal of Political Research, 3, Elsevier Scientific Publishing Company, Amsterdam. Mariussen, Åge & Finn Ørstavik (2005): Utfordringer ved utviklingsprosesser i klynger. NIFU STEP, arbeidsnotat 41/2005. Nelson, R. R. & S. G. Winter (1982): An Evolutionary Theory of Economic Change. Cambridge, Mass: Harvard University Press. NESTA (2006): The Innvation Gap. Why policy needs to reflect the reality of innovation in the UK. Research report, October Tretorget AS

13 NESTA (2007): Hidden Innovation. How innovation happens in six low innovation sectors. Research report, June NUTEK (2002): Atta ge kluster kraft en inspirationsskrift til klustermotorer. NUTEK, utredning B 2002:5. OECD (1991): Technology in a changing world. Paris. OECD (1996): The Knowledge-Based Economy. General distribution, OCDE/GD (96)/102. OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard for Surveys on Research and Experimental Development. Sixth revision, Paris. (Status ). Pavitt, K. (1984): Patterns of Technical Change: Towards a Taxonomy and a Theory. Research Policy 13, Pavitt, K. (2003): The Process of Innovation. SPRU Electronic Working Paper Series, Paper no. 89. I: Fagerberg, J.; Mowery, D. & R. Nelson (Eds.) (2004): The Oxford Handbook on Innovation. Oxford University Press, USA. Second draft of Chapter 4. Reve, T. & E. W. Jakobsen (2001): Et verdiskapende Norge. Universitetsforlaget, Oslo. Reve, T. (2007): 15 år med klyngestudier hva har vi lært? In Spilling, O. R. (2007): Kunnskap, næringsutvikling og innovasjonspolitikk. Fagbokforlaget, Bergen. Riederer, J. P.; Baier, M. & G. Graefe (2005): Innovation Management An Overview and some Best Practices. C-LAB Report Vol. 4 (2005) No. 3, Cooperative Computing & Communication Laboratory. Whitepaper. URL: LAB_Reports/C-LAB-TR _Innovation Management.pdf (Status: januar 2006). Rostad, Ola (2008a): Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i en trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem. Tretorget arbeidsnotat 1/2008. Rostad, Ola (2008c): Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak. Tretorget arbeidsnotat 3/2008. Rostad, Ola & Thor Arne Hauge (2006): Effekter av kunnskapsdeling og ideforvaltning på innovasjon. Studie hos en produksjonsavdeling i et industrikonsern (NorDan AS avd. Arneberg). Masteroppgave til Master of Innovation Management, Karlstads universitet. Rothwell, R. (2004): Towards the Fifth-generation Innovation Process. I: Henry, J. & D. Mayle (edit.) (2004): Managing Innovation and Change. Second Editon. SAGE publications, London et al. Smits, Ruud & Stefan Kuhlmann (2006): The rise of systemic instruments in innovation policy. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Trott, P. (2005): Innovation Management and New Product Development. Third editon. Pearson Education Limited, Essex. Uus, Inga & Monika Kriaucioniene (2006): Efficient problem solving as an ideology facilitating evolvement of innovative company networks. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Tretorget AS

14 Vikesland, Martin; Dirdal, Tore & Morten Ørbeck (2003): Skog- og trenæringen i Glåmdalen en analyse av status og utfordringer for næringsmiljøet i regionen. Senter for verdiskaping, Handelshøyskolen BI, Oslo. Virkkala, Seija (2006): What is the role of peripheral areas in a knowledge economy? A study of the innovation processes and networks of rural firms. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Wolfe, D. A. & M. Gertler (2004): Clusters from the inside and out: local dynamics and global linkages. Urban Studies, 41, Tretorget AS

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Effekter av kunnskapsdeling og ideforvaltning på innovasjon

Effekter av kunnskapsdeling og ideforvaltning på innovasjon Fakulteten för samhälls- och livsvetenskaperna Avdeling for ökonomi, samfunnsfag og informatik Ola Rostad og Thor Arne Hauge Effekter av kunnskapsdeling og ideforvaltning på innovasjon Studie hos en produksjonsavdeling

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak

Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak Tretorget arbeidsnotat 1 3 / 2008 Tretorget AS 2001-2008: Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)

Detaljer

Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning

Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning Innhold Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning... 12 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Hva er innovasjon?... 13 Utviklingen av innovasjonsfeltet... 14 Den nordiske modellen...

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Forus i en global økonomi. Rune Dahl Fitjar

Forus i en global økonomi. Rune Dahl Fitjar Forus i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Utviklingsforskjeller på ulike nivåer Hva påvirker steders økonomiske utvikling? Sortering Av mennesker Av bedrifter Av kunnskap Utvikling Utvikling av mennesker,

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem

Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem Tretorget arbeidsnotat 1 1 / 2008 Tretorget AS 2001-2008: Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- CV Navn: Jan Ole Rypestøl Adresse: Sildenestangen 43, 4625 Flekkerøy Telefon: 906 31591/38094380 Fødselsdato: 30.08.1963 mail: jan.ole.rypestol@agderforskning.no Familie: Gift, tre barn Nåværende arbeidsgiver:

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid?

Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid? Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid? Bedrift/ organisasjon Nettverk Møte i arbeidsgruppen for NCE Smart Women Morecom, 27.03.12 Forskningsleder PhD Synnøve Rubach, Østfoldforskning

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Tretorget AS har som visjon å være pådrive

Tretorget AS har som visjon å være pådrive Tretorget AS har som visjon å være pådriver for innovasjon og knoppskyting innen skog- og trenæringen. Tretorget AS skal være bransjens eget regionale instrument for å initiere utvikling og nyskaping gjennom

Detaljer

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem.

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Thomas Brekke, Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon Phd. Candidate EDWOR II v/ntnu/iøt. Hvorfor dette

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Bjørn Terje Asheim. Professor University of Stavanger uis.no. Presentasjon på VRI-storsamling Sandnes, 3. desember 2013

Bjørn Terje Asheim. Professor University of Stavanger uis.no. Presentasjon på VRI-storsamling Sandnes, 3. desember 2013 VRI sett fra utsiden: Har VRI bedret forutsetningene for forskningsbasert næringsutvikling i regionene. Hvilke funksjoner bør ivaretas også etter at VRI er over? Bjørn Terje Asheim Professor University

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom

Detaljer

Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse

Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse Innledning Kunnskapsfrokost 11. januar 2007 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Nye retninger Hva vil vi være

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Regional innovasjon i Nordland veien videre. Una Sjørbotten. VRI-samling 17. okt.2013. Foto: Peter Hamlin

Regional innovasjon i Nordland veien videre. Una Sjørbotten. VRI-samling 17. okt.2013. Foto: Peter Hamlin Regional innovasjon i Nordland veien videre. Una Sjørbotten VRI-samling 17. okt.2013 Foto: Peter Hamlin Hvordan jobber vi videre med regional innovasjon? Regional innovasjonsstrategi Ny VRI- periode Utvikling

Detaljer

Tette naborelasjoner eller avstandsforbindelser?

Tette naborelasjoner eller avstandsforbindelser? Tette naborelasjoner eller avstandsforbindelser? Martin Gjelsvik, IRIS Rune Dahl Fitjar, IRIS Introduksjon Storbyregionene er den primære drivkraften i norsk økonomi. Innpå halvdelen av den norske befolkningen

Detaljer

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai Landets vareproduserende industriutfordinger og muligheter ved Ottar Henriksen Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing Globalisering med 3-deling

Detaljer

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik Capabilities for regional innovation in a globalizing world Martin Gjelsvik Utgangspunkt Regional innovasjonsevne er nødvendig for å møte utfordringene fra globaliseringen: mer markedsøkonomi, langt billigere

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen. 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu

Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen. 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu Tre industrielle paradigmer 1 - Næringsliv som industri 2 - Næringsliv som næringsklynger 3 - Næringsliv

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 NCE-supported clusters NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE

Detaljer

Presentasjon for Verdal Formannskap

Presentasjon for Verdal Formannskap Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk

Detaljer

Klynger og omstilling. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 09.06.2015

Klynger og omstilling. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 09.06.2015 Klynger og omstilling Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 09.06.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Kompleks og fleksibel tjenesteproduksjon

Kompleks og fleksibel tjenesteproduksjon Norwegian School of Management The Concours Group Fra sykehus til bli-frisk frisk-hus Kompleks og fleksibel tjenesteproduksjon Partnerforum 4. september 2007 www.espen.com Dr. Espen Andersen Associate

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Presentasjon av sluttrapporten på Økologifagdagen Nofima Mat 8. Oktober 2008 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer