Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen.

Transkript

1 Tretorget arbeidsnotat 1 2 / 2008 Tretorget AS : Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen. Ola Rostad, 14. juni 2008 Sammendrag Mangel på teorigrunnlag og vitenskapelig støtte til å tolke virkeligheten og prioritere tiltak har vært et opplevd savn hos administrasjonen i Tretorget AS (Rostad 2008a). Jeg har opplevd det som både frustrerende og oppklarende selv å finne fram til teorigrunnlag som har bidratt til økt mulighet for å forstå vår arbeidssituasjon, men jeg stiller samtidig spørsmålstegn både ved hensiktsmessigheten ved og holdbarheten ved at læring skal skje på denne måten. Samtidig kan det stilles spørsmålstegn ved hvorfor det har tatt så lang tid for virkemiddelapparatet å tilpasse seg ny kunnskap. Mye av problemforståelsen rundt næringsutvikling har vært knyttet til teorier om FoU sin rolle for denne type virksomheter. Innovasjonspolitikk og programmer (for eksempel ARENA-programmet) har lenge vært kraftig preget av tenkning knyttet til førstegenerasjons, linenære innovasjonsmodeller. Suksess ble og blir målt i andel av omsetning brukt til FoU ( push ) og eksportandel ( pull ). Modeller som kanskje kan passe godt til andre bransjer, men som neppe er dekkende for å forstå innnovasjonsprosessene i skog- og trebransjen. I den sammenheng reises også spørsmålet om hvor relevant det er å bruke klyngemodeller som er utviklet for helt andre kontekster og geografisk områder. FoU spiller en viktig rolle for skog- og trebransjen og det kan med rette stilles spørsmål ved om bransjen bruker tilstrekkelig med ressurser innenfor dette området, men samtidig må en ha fokus på at FoU i forhold til denne type bransje og kunnskapsbase først og fremst er knyttet til konkret problemløsning. En viser her til blant annet den forskning og de modeller som professor Aasheim mfl (for eksempel Asheim et al. 2005) ved CIRCLE ( har utarbeidet og til resultatene fra PILOT-prosjektet (for eksempel Hirsch-Kreisen 2006). Det teorigrunnlag som det her vises til er på et regionalt systemnivå. Utfordringen for Tretorget AS som operatør er å operasjonalisere disse teoriene både på regionalt nivå og i forhold til enkeltsaker og enkeltbedrifter. I forhold til dette er det ønskelig å få tilført mer kompetanse med hensyn til operasjonalisering samtidig som det er ønskelig at våre egne forsøk nøye blir fulgt opp av følgeforskerer for å bidra til mer læring. Status for operasjonaliseringen er satt opp i et eget notat (Rostad 2008c). Notatets hensikt Dette notatet oppsummerer etter drøye fem år, noen av daglig leders erfaringer med å initiere utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap. Sitatet er hentet direkte fra gjeldende forretningside for Tretorget AS. Dette notatet tar for seg noe av utfordringen med å forstå hvorfor vi ikke fikk forslagene fra den første klyngeanalysen (Vikesland et al. 2003) til å 1 Arbeidsnotatet presenterer foreløpige resultater og innholdet i arbeidsnotatet står helt for forfatterens egen regning. 2 FoU = Forskning og utvikling Tretorget AS

2 fungere og hvorfor tiltak overfor skog- og trebransjen ikke stemte med de krav ARENA-programmet hadde til sine prosjekt. Det understreker betydningen av at tiltak for å stimulere til nyskaping, må være tilpasset til den aktuelle kunnskapsbasen og det presiserer FoU sin vanligste rolle innenfor skog- og trebransjen. Notatet er også et bidrag til å kommentere og komplettere sider ved Tretorgets historie og utvikling Dette notatet står for daglig leders egen regning. Det er et forsøk på å bearbeide videre erfaringene fra arbeidet i Tretorget AS slik det tidligere har vært presentert i noen presentasjoner holdt for blant annet Innovasjon Norges Arena Tre og The Norwegian Cluster Tour Det er også et forsøk på å dokumentere erfaringer som så langt ikke er dekket opp av den følgeforskning som har vært foretatt av VS 2010 Innlandet siden 2002, gjennom årsrapporter for virksomheten eller på annen måte. I dette notatet er det tatt med noe teori, men teoridelen er ikke uttømmende. Teoridelen bygger videre på mye av den teori som ble benyttet i en masteroppgave høsten 2006 (Rostad & Hauge 2006). Notatet er en syntese ut fra forfatterens praktiske erfaringer og er slik sett ikke annet enn et partsinnlegg i forsøkene på å forstå en utvikling. Forfatterens har vært en vesentlig del av den virkelighet som søkes analysert, og rent vitenskapelig kan vel forfatteren beskrives som det Johannesen et al. (2004) beskriver som observerende deltaker (Johannessen et al. 2004, s. 122) og med de fordeler og ulemper dette må ha. Erfaringene som dette notatet baserer seg på er forfatterens erfaringer med utviklingsarbeid i skog- og trebransjen over lang tid, og da særlig perioden som daglig leder ved Tretorget AS fra desember Ut over funksjonen som daglig leder har forfatteren blant annet hatt følgende oppgaver i denne perioden: Først prosjektansvarlig og avslutningsvis prosjektleder for ARENA-prosjektet Trepiloten ( ) Prosjektleder ved Interreg III A prosjektet Ved tregrensen ( ) Ansvarlig for Tretorget inkubator ( ) Driver på Arena skog- og tre i Innlandet 2010 (2004/2005) Student ved studiet Master of Innovation Management ( ) Sekretariat for Lokal styringsgruppe for RDA-midler i Solør (2004-) Sekretariat for Bransjeprogrammet Trefylket (2005-) Troen på FoU og internasjonalisering Sett i etterpåklokskapens lyse var nok noe av problemet med prosjektbeskrivelsen til ARENAprosjektet Trepiloten at prosjektbeskrivelsen var skrevet vel så mye for å passe til de daværende retningslinjer for ARENA-programmet, enn for å bidra til å løse utfordringer i skog- og trebransjen slik næringsaktørene så det. En tilpasning ikke for bevisst å jukse til seg midler, men fordi både ARENA-programmet og forskningen (f eks Vikesland et al. 2003) på det tidspunktet var svært fokusert på førstegenerasjons lineære innovasjonsmodeller med fokus på push (FoU) og pull (internasjonalisering) (se også Rostad 2008 a). Dette er et synspunkt som andre sikkert vil nyansere, men det er min opplevelse at det var slik. For min del mener jeg at det riktig å hevde at vi manglet kunnskap om alternative modeller for å analysere de lokale behov, og en valgte derfor å følge med på det som var på moten i innovasjonspolitikken på dette tidspunkt. Slik sett fulgte vi opp den tradisjon som er søkt beskrevet i arbeidsnotat (Rostad 2008 a). Kunnskapens plass i økonomisk utvikling og innovasjon kan tydelig sees ut fra den klassiske lineære innovasjonsmodellen. Figur 1 viser en slik lineær, sekvensiell (oppdelt i faser) push -modell der forskningen som kunnskapsleverandør er driveren. Dette er etterkrigstidas modell som la hovedvekten på FoU sin betydning for innovasjon i næringslivet (Broch et al. 2002). I følge Fagerberg (2004) ble modellen første gang presentert av Kline & Rosenberg (1986). Denne modellen avløste den individuelle innovatør-/ entreprenørmodellen for innovasjon som blant annet Schumpeter beskriver Tretorget AS

3 (Kuusisto 2005). Pavitt (2003) kritiserer denne lineære push-modellen fordi den framstiller forskningen som en skaper av innovasjon for industrien. Figur 1. Lineær modell for innovasjon. (OECD 1996, s. 15 viser til Klein & Rosenberg 1986) Modellen er erstattet med nyere modeller (se tabell 1), men denne modellen ligger like vel igjen i mye politisk tenkning med hensyn til innovasjon. Eksempler er den stor oppmerksomheten som rettes mot andel av brutto nasjonalprodukt/andel av bedriftsomsetning som nyttes til FoU og det store fokuset på såkalt high-tech virksomheter som forsknings- og vitenskapsdrevne nøkkeldrivere for økonomisk utvikling (Hirsch-Kreinsen et al 2005). Slik Trott (2005) oppsummerer det i tabell 1, ble den lineære push modellen med vekt på FoU som driver i løpet av 70-årene komplettert med en lineær modell med fokus på marked. Troen på betydningen av satsing internasjonalt er nok for en stor grad forankret i en slik innovasjonsmodell med fokus på markeds pull. Tabell 1. Den kronologiske utvikling for innovasjonsmodeller. (Trott 2005, s. 25 med kilde Rothwell 1992) Tid Modell Kjennetegn årene Teknologi push Lineær modell, med fokus på bedriften R&D (forskning og utvikling. Markedet er mottakere av R&D sitt arbeid. 70 årene Markeds pull Også en lineær modell med fokus på marked. Markedet er kilden for R&D sitt arbeid. R&D har en reaktiv roll. 80 Koblingsmodell Fokus på å integrere R&D og marked 80/90 Interaktiv modell Kombinasjon av push og pull Nettverks modell Fokus på kunnskaps akkumulering og eksterne linker Disse modellene har fortsatt praktisk relevans, men mitt poeng er at de ikke er tilstrekklig når en skal analysere et næringsmiljø for å kunne iverksette tiltak for mer utvikling. Jeg er enig i at næringsaktørenes kontakt med FoU miljøene fortsatt bør styrkes og at det ville være gunstig med enda flere aktører med internasjonale ambisjoner, men vi erfarte raskt at dette ikke kunne være hovedfokus for vårt arbeide. På elendig vis prøvde vi i søknaden til ARENA-programmet for et tredje år å kommunisere at medisinen i Trepilot-prosjektet de to første årene ikke hadde virket, men at vi kunne ane at andre tiltak (de RDA-finansierte tiltakene og da opprinnelig særlig knyttet til Lokal styringsgruppe i Solør) kunne bidra til økt innvasjonsevne. Det kritiske i denne situasjonen var ikke at treklyngen og Tretorget ramlet ut av ARENA-programmet, men at vi ikke fikk hjelp til å forstå at kartet (prosjektplanen og den forutgående klyngeanalysen) vi arbeidet ut fra ikke stemte med terrenget (næringslivets behov). På jakt etter et teoretisk rammeverk for Tretorgets arbeid klyngeutvikling som løsningen Den kronologiske utviklingen av innovasjonsmodellene reflekterer trolig den generelle samfunnsutviklingen. Globaliseringen som vi har sett i slutten av forrige århundre, har gjort at vi har fått radikale endringer innen både økonomisk, kulturell, sosial og politisk sektor. Informasjon flyter raskere, kunder og markedene endrer seg oftere og flyt av varer og tjenester opptrer annerledes. Broch et al. (2002) viser til at det var OECD som i 1991 (OECD 1991) gjorde systemisk evolusjonær innovasjonsteori kjent for bredere kretser. Med presentasjonen av moderne innovasjonsteori ble Tretorget AS

4 perspektivet flyttet fra forskningsmiljøene til bedriftene (Broch et al. 2002). En har etter hvert funnet at ideer til innovasjon kan stamme fra mange kilder (OECD 1996), og det er utviklet mer dynamiske, interaktive modeller. I disse modellene betraktes forskningsaktivitetene og bruken av forskningsresultater som et av mange ledd i bedriftenes læringsprosesser (Broch et al. 2002). Innovasjonsprosessen blir drevet av interaksjonen mellom produsenter, brukere og FoU-miljø gjennom utveksling av både kodifisert ( codified /eksplisitt) og taus ( tacit ) kunnskap (OECD 1996). I tillegg til det komplekse samspillet med omgivelsene peker mange (for eksempel Riederer et al. 2005, Trott 2005) på at det samtidig er komplekse interne prosesser i virksomhetene knyttet til innovasjon. Innovasjonsprosessen kan sees på som en prosess av kunnskapsakkumulering (Rothwell 2004). Asheim & Coenen (2004 s. 3) henter sin beskrivelse av innovasjon fra Lundvall (1992): In a learning economy innovation is basically understood as an interactive learning process, which is socially and territorially embedded and culturally and institutionally contextualized. Fokuset blir da mye på innovasjon som en prosess der eksisterende og ny kunnskap kombineres på nye måter. I følge Aalbers et al. (2006) er dette et av Schumpeters poeng. I følge Asheim (2005) representerer en førstegenerasjons innovasjonsmodell med stort fokus på FoU en top-down modell for innovasjon og Asheim (2005) mener at triple helix modellen er et eksempel på en slik tilnærming. Dette i motsetning til konseptet med lærende regioner ( learning regions ) som er en bottom-up, interaktiv innovasjonsmodell. Gjerne som regionale utviklingskoalisjoner ( regional development coalitions ) basert på en bred sosial mobilisering. Asheim (2005) framhever betydningen av å bygge opp sosial kapital som fremmer kunnskapsoverføring. I moderne innovasjonsteori går en ut fra at en bedrifts evne til nyskaping hviler på bedriftens og de ansattes evne til å lære, fordi læring åpner opp for endret atferd (Broch et al. 2002). Broch et al. (2002) går langt i å definere innovasjon som endret atferd ved at bedriftene løser problemer på nye måter, de tar i bruk ny kunnskap og ny teknologi og blir på den måten i stand til å komme fram med forbedrede eller nye produkter, prosesser og tjenester. Få bedrifter kan ha kunnskap og kompetanse på alle områder, og bedriftens evne til å samarbeide med andre blir derfor avgjørende. Det systemiske aspektet ved moderne innovasjonsteori - innovasjonssystemet - ligger i dette: At bedriftene aktivt inngår i nettverk av bedrifter, offentlige institusjoner og kunnskapsinstitusjoner, og at deres evne til å ta i bruk ny kunnskap er avhengig av deres evne til å ta dette nettverket i bruk (Broch et al. 2002). Asheim (2005) viser til Lundvall (1992) sin definisjon av innovasjon der han ser innovasjon hovedsakelig som en sosialt og geografisk fundamentert, interaktiv læringsprosess som ikke kan forstås uavhengig av den institusjonelle og kulturelle kontekst. I følge Asheim (2005) karakteriseres en systemtilnærming til innovasjon av en erkjennelse av at innovasjoner gjennomføres av nettverk av ulike aktører støttet av et institusjonelt rammeverk. Det er denne dynamiske og komplekse interaksjonen som representerer det som vanligvis blir betegnet som innovasjonssystem. Asheim (2005) viser til at det regionale innovasjonssystemet kan bli sett på som den institusjonelle infrastrukturen som støtter innovasjon innenfor produksjonsstrukturen ( production structure ) i en region. Mariussen & Ørstavik (2005) peker på at det som først og fremst holder geografisk lokaliserte klynger sammen over tid, er mennesker som har kunnskaper, ferdigheter og nettverk. Sett i forhold til alle skiftningene som skjer i det globale markedet, er mennesker en forbausende stabil geografisk og sosial faktor. Mariussen & Ørstavik (2005) lister opp følgende forhold ved klynger som kan ha potensial for å fremme innovasjonsevnen: Kan bidra til å etablere betingelser for kommersialisering av forskningsbasert kunnskap gjennom samvirke og samhandling FoU/næringsliv Kan fremme informasjonsutveksling gjennom nettverkseffekter ( local buzz og personmobilitet) Kan preges av en felles kultur, en felles visjon om fremtiden og av en høyere grad av tillit mellom aktørene Tretorget AS

5 Kan gi grunnlag for nyetableringer fordi man deler kunnskap og informasjon Kan legge grunnlaget for at hele verdikjeder transformeres fordi mange aktører gjør endringer som er konsistente i forhold til hverandre. Kan danne grunnlag for utskilling av nye virksomheter og innovasjon av nye produkter. Mariussen & Ørstavik (2005) understreker viktigheten av at lokale nettverk ikke blir en begrensning og gir fastlåsing ved at det utvikles over-regionale relasjoner og og flyt av kunnskap fra aktører utenfor klyngen. Når en mangler det Mariussen & Ørstavik (2005) kaller globale produksjonsnettverk som en viktig forutsetning av kunnskapoverføring, må slike punkter for kunnskapsoverføring ( global pipelines ) etableres på annen måte. Med henvisning til særlig Bathelt et al (2004) drøfter Mariussen & Ørstavik (2005) kunnskapsoverføring/læring gjennom lokale nettverk ( local buzz ) og fra kunnskapsleverandører utenfor regionen ( global pipelines ). Med henvisning til Cohen & Levintal (1990) påpeker Mariussen & Ørstavik (2005) at å utnytte global pipelines som kan gi mer radikale innovasjoner, krever større absorpsjonskapasitet eller mottakerkompetanse. Tretorgets oppgave er: Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk. En oppgave som har vært tett knyttet opp mot klyngeutvikling, men der praksis har vist at en må trenge dypere ned i detaljer og finne sin lokale tilpasninger i forhold til generelle kokebøker i klyngeutvikling (slik som NUTEK 2002, Ffowcs-Williams 2004, CLOE 2007). Et teoretisk fundament for Tretorget mener jeg derfor må ta mer utgangspunkt i innovasjonssystemet slik Mariussen & Ørstavik (2005) beskriver dette enn i klyngen. For Mariussen & Ørstavik (2005) er klynge en konsentrasjon av enheter som har relasjoner som kan beskrives med kombinasjoner av verdikjeder og innovasjonssystem. Innovasjonssystemet beskriver de som en vev av kommunikasjon og interaksjon som skaper og driver fram forandringer i teknologier, produkter, verdikjeder og produksjonssystem over tid, altså læring. Samtidig presiserer Mariussen & Ørstavik (2005) at klyngeteori og teorier om innovasjonssystemer langt på veg handler om de samme tingene og at bedriftene må evne å plassere seg både innenfor et produksjonssystem og i et innovasjonssystem. Jeg har erfart at bedriftene vi har kontakt med har en svært praktisk innfallsvinkel til klyngeutvikling. De avviser alt pratet om klyngeeffekter og stiller konsekvent spørsmålet. What`s in it for me/us?. I praksis fører dette til at en gjerne samarbeider i nettverk om å løse konkrete, felles problemer, men at en ikke ser stort andre positive effekter av en klynge enn forenklet tilgang til utviklingsressurser økonomisk, kompetansemessig og ellers. Jeg mener derfor at det er grunnlag for å stille spørsmål ved relevansen av å både analysere status og prøve å iverksette tiltak ut i fra teorier om klyngeutvikling som først og fremst er utviklet for andre forhold/kontekster. Isaksen (2007 s. 4)) referer til Malmberg & Power (2006, s. 57) sine 4 kriterier for en ekte klynge: 1. Geografisk opphopning ( spatial agglomeration ) 2. Identitet og handlekraft ( self-identity and policy action ) 3. Beviselige resultater ( proven success ) 4. Lokalt funksjonelt samspill ( functional interaction of local collaboration and competition ) De viser ellers (Isaksen ibid s. 12) til Reve (2007) og Wolfe & Gertler (2004) sin blodprøve ved at det finnes internasjonalt eide virksomheter som aktivt bruker den lokale kunnskapsbasen. Isaksen (2007 s. 13) konkluderer med at suksessfulle norske klynger er stimulert av nasjonale institusjoner og politikk. Ser en dette opp med hvordan treklyngen beskrives i den første klyngeanalysen (Vikesland et al. 2003) så er avstanden enorm. En kan her ellers vise til at verken Reve & Jakobesen (2001) eller European Cluster Observatory (2008) ( har med treklyngen som noen næringsklynge. Avslutningsvis vil jeg her vise til Isaksen (2007 s. 14) som konkluderer med: It seems difficult to build competitive regional clusters bottom up in countries like Norway, i.e. to rely mostly on reginal actors and regional dynamics. Jeg mener at dette ikke utelukker at en kan finne elementer som utvilsomt har overføringsverdi. For eksempel de oppgraderingsmekanismer som Isaksen (2007 s. 5 og 6) og behovet for å identifisere hvilke bedrifter som definerer nettverkets absorpsjonskapasitet (konf Tretorget AS

6 Isaksen 2007 s. 6 sin henvisning til Giuliani & Bell 2005). Jeg advarer bare mot den generelle moten i næringsutvikling som er basert på mer eller mindre klare tanker om klyngeutvikling. Kunnskapsbasen som et utgangspunkt for å forstå hva som skjer I vårt arbeid med å forstå hvilke tiltak som kan bidra til å styrke innovasjonsevnen til de bedrifter vi arbeider med har jeg hatt nytte av særlig to teoretiske innfallsvinkler i forhold til bransjens særtrekk. Begge tar utgangspunkt i det unike for kunnskapsbasen til den type virksomhet som skal ytes bistand, og teoriene klargjør blant annet forholdet til FoU. Den grunnleggende innfallsvinkelen er knyttet til den utpakking av agglomerasjoners betydning for innovasjon og konkurransekraft som er gjort av professor Asheim med flere ved CIRCLE (Centre for Innovation, Research and Competence in the Learning Economy, se Asheim et al. (2005) argumenterer for at innovasjonsprosessen i ulike typer virksomheter blant annet avhenger av deres spesifikke kunnskapsbase. De skiller mellom analytical, synthetic and symbolic knowledge som utgangspunkt for ulike kunnskapsbaser. Disse skiller seg blant annet med ulike blandinger av taus og kodifisert kunnskap ( tacit and codified knowledge ), dokumentasjonsmuligheter og - begrensninger, kvalifikasjoner og ferdigheter og hvilke organisasjoner og institusjoner som er nødvendig å involvere. Denne opplistingen angir hva som inngår i begrepet kunnskapsbase (se ellers for eksempel Hansen et al. 2005). Virkkala (2006) viser til de samme modellene når hun ser på finsk tremekanisk industri. Virkkala (2006) referer ellers til mange av de samme vurderinger mht lav innovasjon og lite innovasjon i tremekanisk sektor som klyngeanalysen. Virkkala (2006) viser til at entreprenørene, deres intuisjon, deres initiativ og dere evne til å kombinere kunnskap var avgjørende for innovasjon innenfor tremekanisk sektor. Innovasjon i denne bransjen skjer ofte ved å ta i bruk ny teknologi som leder til nye produkt. Ekspertene har mindre betydning. Det er kundene og deres behov som er drivkraften i innovasjonsprosessene. De ulike industrielle kunnskapsbasene representerer kun en av de fem dimensjonene som Asheim et al. (2006) benytter seg av. De øvrige fire er ulike territorielle kompetanse baser ( territorial competence bases ), perspektivet med distribuert kunnskapsbase ( distributed knowledge base ), betydningen av kreativt kunnskapsmiljø ( creative knowledge environments ) og ulike institusjonelle rammeverk ( institutional framework ). Trolig ville også et dypdykk i disse 4 andre dimensjonene ha hatt mye å bidra med for forståelsen av vårt arbeid i Hedmark / Glåmdalsregionen. En kompletterende teoretisk innfallsvinkel har jeg hentet fra PILOT-prosjektet (Policy and Innovation in Low-tech) ( (for eksempel Hirsch-Kreinsen et al. 2005a og 2005b, Bender 2006, Hirsch-Kreisen 2006) som belyser hvordan innovasjon skjer i virksomheter som kun benytter begrensede ressurser til FoU. Hirsch-Kreisen (2006 p. 2) benytter begrepet LMT ( low-tech and medium-low-tech) for denne type virksomhet. Et begrep som henviser til virksomhet som har FoU investeringer som er mindre enn 3 prosent slik OECD deler industrien inn i fire grupper (OECD 2002 p. 205) og definerer gruppene. I sin gjennomgang av innovasjonsmekanismene for denne type industri henviser Hirsch-Kreisen (2006 p. 2) spesifikt til treindustrien ( the wood and furniture industry ) som et eksempel på slik virksomhet. Nylig har det kommet to britiske rapporter (NESTA 2006 og NESTA 2007) fra NESTA (National Edowment for Science, Technology and the Arts) som understøtter mange av de samme resonementene. Jeg viser her til tittelen i en av rapportene (NESTA 2006): The innovation Gap. Why policy needs to reflect the reality of innovation i the UK. Det må likevel bemerkes at dette ikke representerer noen ny tenkning. Fagerberg (2003) viser til Pavitt (1984) sin taksonomi med virksomheter der utviklingen ble drevet vitenskapsbasert ( science-based ), ut fra spesialiserte leverandører ( specialized suppliers ) eller er skaladrevet ( scale-intensive sectors ). I følge Fagerberg (ibid.) var det viktigste resultatet av Pavitts analyse at det er ulike faktorer som fører til innovasjonssuksess i ulike bransjer. Fagerberg (ibid.) viser ellers til Nelson & Winter Tretorget AS

7 (1982) sin betydning i forhold til seinere arbeider med blant annet kunnskapsbase ( knowledge-based firms ) og industriell dynamikk ( industrial dynamics ). I lys av dette vil jeg stille spørsmål ved hvorfor det er konsulenten Porter sine modeller som har fått dominere analysen i den grad de har fått gjøre dette (se for eksempel Vikesland et al. 2003, Johnstad & Leirvik 2006). Tiltak må tilpasses kunnskapsbasen - CIRCLE sin utpakking av dette perspektivet Perspektivet med innovasjonssystem handler om hva som påvirker innovasjoner (Edquist 2004). For eksempel i modeller basert på et kunnskapsbaseperspektiv. Asheim et al. (2005) argumenterer som nevnt for at innovasjonsprosessen i ulike typer virksomheter blant annet avhenger av deres spesifikke kunnskapsbase og skiller altså mellom analytical, synthetic and symbolic knowledge som utgangspunkt for ulike kunnskapsbaser. Asheim et al. (2005) hevder blant annet at de ulike kunnskapsbasene har ulike utfordringer med hensyn til innovasjon og ulikt trykk fra en globalisert økonomi. Figur 2 viser deres visualisering av hvilke kunnskapsbaser ulike typer virksomheter antas å ha: Figur 2. Ulike virksomheters plassering i forhold til ulike kunnskapsbaser. (Asheim et al. 2005, s. 10) I forhold til "analytical knowledge base er vitenskapelig kunnskap svært viktig. Det er særlig for denne type virksomhet at forskning og systematisk produkt- og prosessutvikling er viktig. Denne type virksomheter har derfor stor nytte av kontakt med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. "Knowledge inputs and outputs er her oftere dokumentert. Dette oppfatter jeg å beskrive mye av en teknologidrevet push-modell for innovasjon. Dette er etter min oppfatning fortsatt virkemiddelapparatets og politikernes idealvirksomheter. Jeg mener at mye av Vikesland et al. (2003) mfl. sine vurderinger og anbefalinger opp mot treindustrien baserer seg modeller som passer bedre for virksomheter som har en "analytical knowledge base enn for treindustrien. Hvorfor har ingen rundt oss fortalt oss det, eller tar jeg feil? Virksomheter knyttet til symbolic knowledge base er såkalte kreative virksomheter (kulturindustri) (Hansen et al. 2005). Siden vår innfallsvinkel er industri, drøftes ikke disse nærmere her, men med økende fokus på blant annet design, finnes det viktige grenseflater også mot denne type virksomheter også for tradisjonell industri. For eksempel vil en bevisst og kraftfull designstrategi/-satsing kunne plassere enkeltbedrifter nærmere en slik kunnskapsbase. I virksomheter med en synthetic knowledge base skjer innovasjoner hovedsaklig ved bruk av eksisterende kunnskap og ved nye kombinasjoner av kunnskap (Asheim 2005). FoU er generelt Tretorget AS

8 mindre viktig enn for virksomheter i en "analytical knowledge base, kontakten med forsknings- og utdanningsinstitusjoner er som regel knyttet til brukerstyrt forskning i tilknytning til produkt- eller prosessutvikling. More D than R (Hansen et al. 2005, s. 8). I denne type virksomheter er taus kunnskap viktigere fordi kunnskap ofte er resultatet fra erfaringer på arbeidsplassen (Asheim & Vang 2005, s. 26): "learning-by-doing, -using and -interacting. Kunnskapsproduksjonen/-overføringen er mer knyttet til konkret know-how, håndverk og praktiske ferdigheter. Innovasjoner kommer ofte for å løse spesifikke problemer og ved kontakt med kunder og underleverandører, og er ofte knyttet til effektive og pålitelige nye løsninger og/eller praktisk nytte og brukervennlighet for kunden. Dette fører til heller inkrementelle innovasjoner som hovedsakelig finner sted i eksisterende virksomheter. Spinnoffs er her sjeldnere. Dette oppfatter jeg å beskrive en mer markedsdrevet pull-modell for innovasjon. Asheim 2005 peker på at i denne type kunnskapsbaser så akkumuleres kunnskap som er bygd opp gjennom interaktiv læring i arbeidsmiljøet (de ansatte og teknologien) og han hevder at nordisk økonomi har en fordel i forhold til dette. Treindustrien i Innlandet vil vi jeg ut fra egne erfaringer plassere klart i retning av synthetic knowledge base -hjørnet i figur 2. Uten å gå dypere inn i kunnskapsbaseperspektivet, mener jeg at det er riktig å trekke den konklusjon at det å jobbe med innovasjonsledelse i/for denne type virksomheter må skje på andre måter enn i forhold til typiske high-tech virksomheter med en "analytical knowledge base. Etter min mening trekker Hansen et al. (2005, s. 9) fram et poeng som er svært viktig: The tacit knowledge has an embedded cultural aspect and therefore creation and use of new knowledge within synthetic knowledge based industries require a cultural understanding. LMT innfallsvinkelen gir ytterligere forståelse Hirsch-Kreisen (2006) peker på at kunnskap som er relevant for LMT virksomheter kan betraktes som praktisk kunnskap ( practical knowledge ). Dette er kunnskap med validitetskriterier som bruksmulighet, funksjonalitet, effektivitet og feilfri bruk ("practicability, functionality, efficiency and failure-free use ) i motsetning til vitenskapelig kunnskap med kriterier som teoretisk relevans og universell gyldighet. Det er kunnskap som er skapt i en arbeidsprosessrelatert kontekst og vis gyldighet er avhengig av konteksten. Det er kunnskap som omfatter både eksplisitt, kodifisert og formalisert kunnskap, men ikke minst taus, implisitt kunnskap tett knyttet til hverdagsefaringer og prosesessene for erfaringsbasert læring: learning by doing og learning by using. Vitenskapelig kunnskap og ny teknologi er uunnværlig for innovasjoner, men da for å løse praktiske innovasjonsutfordringer. Hirsch-Kreisen (2006) argumenterer for at hver enkelt bedrift sin kjernekompetanse ( core competence ) er sentral for den enkelte bedrift sin innovasjonsevne ("innovation capability ) og på bakgrunn av sine case-studier så deler han bedriftene inn i: [min fortolkning med hensyn til vår bransje] 1. Standardprodusenter ( standard manufacturer ) som evner å håndtere bestemte materialer på en systematisk måte [for eksempel sagbruk og limtre]. 2. Prosess spesialister ( process specialist ) med evne til feilfri produksjon ved komplekse produksjonslinjer [for eksempel plater og parkett]. 3. Service orienterte virksomheter ( service-oriented company ) som er kraftigere markedsorientert i sin logistikk og prosess og som også må håndtere større grad av markedsavhengig fleksibilitet [for eksempel produksjon og distribusjon av vinduer, dører og hus]. For disse typene så mener Hirsch-Kreisen at det finnes blant annet forskjeller med hensyn til kunnskapsbærere og spredning av kunnskap ( knowledge carriers and dissemination of knowledge ), innovasjonsevne ( innovative capability ) og nettverk og samhandling med high-tech sektoren. Hirsch-Kreisen (2006) peker på at eksterne kunnskapskilder er meget relevante, og viser til at alle empiriske funn foreslår at hovedkilden til kunnskapsdannelse og derved innovasjon hos LMT-firma skjer på bakgrunn av en distribuert kunnskapsbase ( distributed knowledge base ) som inkluderer Tretorget AS

9 aktører som er uavhengige av hverandre og som ofte kommer fra ulike branjser. Særlig synes salg og kunder å være viktige, og de utløser ikke kun kundeorienterte produktinnovasjoner, men også prosessinnovasjoner knyttet til for eksempel lager og logistikk. I tillegg peker Hirsch-Kreisen (2006) på betydningen av den innflytelse som ulike typer leverandører har i en slik distribuert kunnskapsbase gjennom for eksempel leveranser av teknisk utstyr. Innovativ evne ( innovative capability ) knytter Hirsch-Kreisen (2006) til absorpsjonsevne ( absorptive capacity ) slik Cohen & Levinthal (1990) drøfter dette. Se også tidligere henvisning øverst på side 6 til Isaksens 2007 s. 6 som referer til Giuliani & Bell 2005 angående at enkeltbedrifter kan bestemme absorpsjonskapasiteten til bedriftsnettverk. LMT bedrifter har ofte begrensninger her og dette påvirker innovasjonsevnen. Bedriftenes dynamiske evne påvirkes av: 1. Evnen til å bruke og distribuere kunnskap som er i bedriften 2. Evnen til å rekombinere tilgjengelig kunnskap og teknologi 3. Evnen til å integrere ny kunnskap. Disse forholdene påvirkes av de interne virksomhetsforholdene slik som interne kommunikasjonskanaler, handlingsrom, slack (i alle fall for noen av de ansatte) og ledelsens holdning. Hirsch-Kreisen (2006) peker på betydningen av å forbedre bedriftenes kunnskapsbase og evne til å utnytte denne, stimulere til flere fellesprosjekter med tilhørende kanaler for kommunikasjon og utvikling av ledelse i forhold til evnen til strategiske valg og en infrastruktur som støtter en slik dynamikk. Fra teori til praktisk handling Kunnskapsbasemodellen til CIRCLE (Asheim et al. 2005) gir oss et utgangspunkt for å forstå hvilke mekanismer som fungerer når vi skal arbeide med nyskaping innenfor treindustrien. Ytterligere forståelse kan vi få ut fra studier av innovasjon i LMT virksomhter (Hirsch-Kreisen 2006 mfl.) og erfaringene fra Storbritannia med Hidden Innovation (NESTA 2007) mv. Vi kan ellers vise til Fagerberg (2003 pp ) sin oppsummering: How innovation differs. Like vel gjenstår utfordringen med å omsette teori til praksis. På dette punktet skulle vi gjerne ha hatt ytterligere bistand og hatt kunnskapsmiljøene tettere på oss. Vi er overbevist om at det i de nevnte teoriene finnes praktiske føringer for hvordan vi mer effektivt kan nå våre mål. I en operativ hverdag drukner dessverre altfor ofte muligheten til å drøfte og ikke minst å teste ut ulike handlingsalternativer basert på ulike teoretiske rammeverk. Per i dag skjer vår egen læring i hovedsak gjennom erfaringsbasert læring ( learning by doing og learning by using ) med kun sporadiske muligheter til refleksjon og teoriinput. Vi tilbys penger til å iverksette aktiviteter, men det er heller sparsomt med vitenskapelig funderte råd til hvordan vi skal kunne opptre mest mulig rasjonelt. De som har noe å tilby her er velkomne til å ta kontakt, for vi er klar over at ERFARING = LÆRING = IKKE SANT! (Kaufmann & Kaufmann 2003, s. 198) og at læringssirkler kan være manglefulle (March & Olsen 1975). Ut over undertegnedes deltakelse i studiet i Master of Innovation så har prosjektet Nordisk benchlearning vært den viktigste arenaen for erfaringsutveksling og læring. Nordisk benchlearning har vært en læringsarena for klyngeinititativene The Paper Province, The Graphic Valley, The Packaging Arena fra Sverige og Bluelight, Lettmetallklynge/TotAL-gruppen, Tretorget fra Norge og forskere fra VS 2010 Innlandet og CERUT i Karlstad. Denne gruppen har møttes om lag en gang i halvåret fra august 2004 til mars Etter min mening er like viktig som økonomiske midler til å drive klyngeutvikling, at det tilføres kompetanse som kan støtte slike initiativ. Det er med tilfredshet at vi registrerer at ARENAprogrammet nå tar dette mer på alvor enn mens Trepiloten inngikk i programmet, men innenfor dette området har virkemiddelapparatet svært mye å gå på. Det finnes mye god praktisk erfaring rundt omkring i norsk næringsutvikling, men fram til nå er det svært få som kan bidra med Tretorget AS

10 situasjonstilpasset teoretisk påfyll til oss praktikere. Ta kontakt med oss på Tretorget dersom noen mener at de har noe å bidra med. Gjennom vårt praktiske arbeid har vi endt opp med å arbeide mye med det Ståhle et al (i Malinen 2006) peker på at er sentrale element i innovasjonsomgivelsene ( the innovation environment ): Innvasjonssystemet, Local buzz, Global knowledge pipe lines og en delt verdiramme for de lokale aktørene. Vi har vi erfart at Uus & Kriaucioniene (2006) har riktig når de peker på at innvasjonsledelse mye handler om å framskaffe rasjonell tilgang til og bruk av kunnskapskilder som er relevante for handling i forhold til problemløsning ( contextually connected to action ). Framover må vi strukturere oss ytterligere for å kunne arbeide enda mer systematisk og aktivt i forhold til de hovedelementer som i følge Malinen (2006) innovasjonsevnen består av: kompetanser, prosesser, IKT evne (infrastruktur og løsninger), samarbeid (nettverk), nøkkeltall ( business intelligence ), kreativitet og evnen til å fornye. Eller eventuelt strukturere oss i forhold til Smits & Kuhlmann (2006) sine funksjoner som er sentrale i ledelse av innovasjonsprosesser: 1. Ledelse av grensesnitt ( interfaces ) 2. Konstruksjon og organisering av innovasjonssystem 3. Tilbud om en plattform for læring og eksprementering 4. Stimulering av behovssignaler, strategi og visjonsutvikling Noe av utfordringen blir å se hvordan vi kan skaffe oss ressurser til et slikt mer systematisk arbeid i en fortsatt prosjektifisert tilværelse. La meg avslutningsvis vise til noen finske erfaringer. Tretorget kan defineres som det Kolehmainen (2006) kaller spesialiserte utviklingsorganisasjoner og er slik sett en megler ( mediators ) for virksomheter innen sammen bransje, leverandører og kunder, universitet, forskningsinstitusjoner mv. Kolehmainen (2006) peker på at kravet til denne type organisasjon tilsier en ytterligere spesialisering for å kunne møte sine kunders behov og at en da heller må øke det geografiske arbeidsområdet for å ha en tilstrekkelig kundemengde. Kolehmainen (2006) understreker betydningen av å ha de riktige nøkkelpersoner på plass i denne type spesialiserte utviklingsorganisasjoner og at dette er et forhold som har vært viet for liten oppmerksomhet. Det er noe undertegnede er ubetinget enig i. Litteratur Aalbers, R.; Koppius, O. & W. Dolfsma (2006): On and Off the Beaten Path: Transferring Knowledge through Formal and Informal Networks. Paper no. 2006/08. CIRCLE Electronic Working Paper Series. Paper. Asheim, Bjørn T. (2005): Clusters, regional innovation systems and learning regions: A synthesizing overview. Artikkel presentert på MIM forelesning Asheim, B. T. & L. Coenen (2004): The Role of Regional Innovation Systems in a Globalising Economy: Comparing Knowledge Bases and Institutional Frameworks of Nordic Clusters. Paper at the DRUID Summer Conference 2004 on INDUSTRIAL DYNAMICS, INNOVATION AND DEVELOPMENT. Paper. Asheim, B.; Coenen, L; Moodysson & J. Vang (2005): Regional Innovation System Policy: a Knowledge-based Approach. CIRCLE paper no 2005/13. Paper. Asheim, Björn T.; Coenen, Lars; Moodysson; Jerker & Jan Vang (2006): Constructing knowledgebased regional advantage: Implications for regional innovation policy. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (status ). Tretorget AS

11 Asheim, B. & J. Vang (2005): Talents and Innovative Regions: Exploring the importance of Faceto-Face Communication and Buzz. Paper no. 2005/14. CIRCLE Electronic Working Paper Series. Paper. Bathelt, H., Malmberg, A., and Maskell, P. (2004): Clusters and knowledge: local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation. Progress in Human Geography 28: Bender, Gerd (2006): Peculiarities and Relevance of Non-Research-Intensive Industries in the Knowledge-Based Economy. Final Project Report, Dortmund (status ). Broch, M.; Aanstad, S. & P. Koch: Nye virkemidler for innovasjon hva gjøres I andre land. STEP rapport R-09, Oslo. CLOE (2007): Cluster Management Guide Guidelines for the Development and Management of Cluster Initiatives. (status ). Cohen & Levinthal (1990) Se Hirsch-Kreisen (2006) Cohen, W. M., Levinthal, D. A. 1990: Absorptive Capacity: A New Perspective on Learning and Innovation. Administrative Science Quarterly, 35 (1), pp Edquist, C. (2004): Interaktivt lärande präglar innovationssystemen. Estrad URL: (Status: oktober 2006). European Cluster Observatory (2008): Cluster Mapping Database. Fagerberg, Jan (2003): Innovation: A Guide to the Litterature. Paper to be presented at the Workshop The Many Guises of Innovation: What we have learnt and where we are heading, Ottawa, October Fagerberg, Jan (2004): What do we know about innovation? Lessons fram the TEARI project. TEARI prjoct, Report No. 1 (2 nd Draft). Ffowcs-Williams, Ifor (2004): Klusterutveckling: Fem faser, tolv steg. I: Cristensen, Lars & Peter Keminsky (eds.) (2004): Att mobilisera för regional tillväxt. Regionala utvecklingsprocesser, kluster og innovationssystem. Studentlitteratur, Lund. Giulinai, E. & M. Bell (2005): The micro-determinants of meso-level learning and innovation: evidence from a Chilean wine cluster. Research Policy, 34, Hansen, H. K.; Vang, J. & B. Asheim (2005): The Creative Class and Regional Growth: Towards a Knowledge Based Approach. Paper no CIRCLE Electronic Working Paper Series. Paper. Hirsch-Kreinsen, Hartmut; Jacobson, David & Staffan Laestadius (eds) (2005a): Low-tech Innovation in the Knowledge Economy. Peter Lang GmbH, Frankfurt am Main. Hirsch-Kreinsen, Hartmut; Jacobson, David & Paul L. Robertson (2005b): Low-Tech Industries: Innovativeness and Development Perspectives. A Summary of a European Research Project. PILOT Project Consortium, Dortmund. (Status ). Hirsch-Kreisen, Hartmut (2006): LOW-TECHNOLOGY : A FORGOTTEN SECTOR IN INNOVATION POLICY. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Tretorget AS

12 Isaksen, Arne (2007): The Innovation Dynamics of Global Competitive Regional Clusters: The Case of the Norwegian Centres of Expertise. Accepted for publication in Regional Studies. (Status 15. juni 2008) Johannessen, A.; Tufte, P. A. & L. Kristoffersen (2004): Introduksjon til samfunnsvitenskaplig metode. 2. utgave, Abstrakt forlag as, Oslo. Johnstad, Tom & Birgit Leirvik (2006): TotAl-gruppen fra dugnad til forening. Samarbeidsrapport: NIBR/Østlandsforskning. (Status 15. juni 2008). Kaufmann, G. & A. Kaufmann (2003): Psykologi i organisasjon og ledelse. 3. utg., Fagboklaget, Bergen. Klein, S. J. & N. Rosenberg (1986): An Overview of Innovation. I: Landau, R. & N. Rosenberg (Eds.): The Positive Sum Strategy: Harnessing Technology for Economic Growth. National Academy Press, Washington, DC. Kolehmainen, Jari (2006): Specialised Development Organisations Facing New Challenges: Business and Cluster Development Services under the Sptlight. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Kuusisto, J. (2005): Theoretical context of the Forenel case studies. I: Kuusisto, J. (Ed.) (2005): Knowledge-intensive Service Activities in the Finnish Forest and Related Engineering and Electronics Industries (Forenel) Cluster. Final draft. URL: (Status: november 2006). Lundvall, B.-Å. (Ed.) (1992): National Systems of Innovation: Towards a Theory of Innovation and Interactive Learning. Pinter, London. Malinen, Pekka (2006): Key drivers of innovation management. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Malmberg, A. & D. Power (2005): True clusters. A severe case of conceptual headache. I Asheim, B. T.; Cooke, P. & R. Martin (eds.) (2005): Clusters and Regional Development. Critical reflections and explorations. Routledge, London and New York. March, J. G. & J. P. Olsen (1975): The Uncertainty of the Past: Organizational Learning under Ambigueity. European Journal of Political Research, 3, Elsevier Scientific Publishing Company, Amsterdam. Mariussen, Åge & Finn Ørstavik (2005): Utfordringer ved utviklingsprosesser i klynger. NIFU STEP, arbeidsnotat 41/2005. Nelson, R. R. & S. G. Winter (1982): An Evolutionary Theory of Economic Change. Cambridge, Mass: Harvard University Press. NESTA (2006): The Innvation Gap. Why policy needs to reflect the reality of innovation in the UK. Research report, October Tretorget AS

13 NESTA (2007): Hidden Innovation. How innovation happens in six low innovation sectors. Research report, June NUTEK (2002): Atta ge kluster kraft en inspirationsskrift til klustermotorer. NUTEK, utredning B 2002:5. OECD (1991): Technology in a changing world. Paris. OECD (1996): The Knowledge-Based Economy. General distribution, OCDE/GD (96)/102. OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard for Surveys on Research and Experimental Development. Sixth revision, Paris. (Status ). Pavitt, K. (1984): Patterns of Technical Change: Towards a Taxonomy and a Theory. Research Policy 13, Pavitt, K. (2003): The Process of Innovation. SPRU Electronic Working Paper Series, Paper no. 89. I: Fagerberg, J.; Mowery, D. & R. Nelson (Eds.) (2004): The Oxford Handbook on Innovation. Oxford University Press, USA. Second draft of Chapter 4. Reve, T. & E. W. Jakobsen (2001): Et verdiskapende Norge. Universitetsforlaget, Oslo. Reve, T. (2007): 15 år med klyngestudier hva har vi lært? In Spilling, O. R. (2007): Kunnskap, næringsutvikling og innovasjonspolitikk. Fagbokforlaget, Bergen. Riederer, J. P.; Baier, M. & G. Graefe (2005): Innovation Management An Overview and some Best Practices. C-LAB Report Vol. 4 (2005) No. 3, Cooperative Computing & Communication Laboratory. Whitepaper. URL: LAB_Reports/C-LAB-TR _Innovation Management.pdf (Status: januar 2006). Rostad, Ola (2008a): Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i en trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem. Tretorget arbeidsnotat 1/2008. Rostad, Ola (2008c): Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak. Tretorget arbeidsnotat 3/2008. Rostad, Ola & Thor Arne Hauge (2006): Effekter av kunnskapsdeling og ideforvaltning på innovasjon. Studie hos en produksjonsavdeling i et industrikonsern (NorDan AS avd. Arneberg). Masteroppgave til Master of Innovation Management, Karlstads universitet. Rothwell, R. (2004): Towards the Fifth-generation Innovation Process. I: Henry, J. & D. Mayle (edit.) (2004): Managing Innovation and Change. Second Editon. SAGE publications, London et al. Smits, Ruud & Stefan Kuhlmann (2006): The rise of systemic instruments in innovation policy. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Trott, P. (2005): Innovation Management and New Product Development. Third editon. Pearson Education Limited, Essex. Uus, Inga & Monika Kriaucioniene (2006): Efficient problem solving as an ideology facilitating evolvement of innovative company networks. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Tretorget AS

14 Vikesland, Martin; Dirdal, Tore & Morten Ørbeck (2003): Skog- og trenæringen i Glåmdalen en analyse av status og utfordringer for næringsmiljøet i regionen. Senter for verdiskaping, Handelshøyskolen BI, Oslo. Virkkala, Seija (2006): What is the role of peripheral areas in a knowledge economy? A study of the innovation processes and networks of rural firms. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland. (Status ). Wolfe, D. A. & M. Gertler (2004): Clusters from the inside and out: local dynamics and global linkages. Urban Studies, 41, Tretorget AS