ST-nytt. Raskere diagnose. 10 år med prøverør. Tre fag samles i MSK. Topp krefttrening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST-nytt. Raskere diagnose. 10 år med prøverør. Tre fag samles i MSK. Topp krefttrening"

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 13 Desember 2012 STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark Raskere diagnose Et drøyt år etter at ST i Skien tok i bruk den første CT-Spect-maskinen i Skandinavia, er fagmiljøene førnøyd: 1100 pasienter er undersøkt med kombinasjonsmaskinen som utfører to hjerte-undersøkelser i en og samme operasjon. Nå skal de forske for å finne ut om den nye maskinen gir like presise diagnoser som det som ellers er gullstandarden - hjerteunderøkelser ved inføring av kateter i blodårene til hjertet. Nymaskinen avlaster Arendal for unødige invasive undersøkelser-og gir engstelige hjertepasienter raskere svar enn før. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Tre fag samles i MSK Fra 2013 organiseres fagene medisinsk biokjemi, blodbank og radiologi ved Kragerø, Notodden og Rjukan som del av Medsinsk Serviceklinikk ved ST.-Fordelen er at vi kan utnytte f. esk radiologisk kapasitet bedre på tvers av sykehusene enn i dag, sier MSK-sjef Henrik Høyvik. Raskest i landet Ambulansene og AMK i Vestfold og Telemerak kommer best ut i Norge på akuttoppdrag, viser undersøkelse. - Vi har hatt overraskende resultater der vi har avdekket at relativt unge pasienter med i utgangspunktet lav risiko, faktisk har viste seg å ha høg risiko for å utvikle hjertesykdomog motsatt, understreker kardiolog Magnus Topper. Overlege Jan Dag Solli ser det som en fordel at ny-maskinen avlaster Arendal slik at hjertemiljøet der kan utnytte sin kapasitet til pasienter som trenger tilbudet de kan gi der. Mer på side 11. Topp krefttrening 10 år med prøverør Et-40-talls kreftpasienter gir treningen de får på Pusterommet toppkarakter. Mer enn 2600 babyer. Det er fasit ti år etter at ST satset på prøverørstilbud.

2 Fra Volvo til sykehus -Det blir utrolig spennende å å jobbe på Sykehuset Telemark. Sykehus er noe som betyr utrolig mye for folk flest, konstaterer systemdirektør Anette Fure. Hun er siden november siste tilskudd til stabsledelsen ved STHF og kommer fra en direktørstilling i Volvo-konsernet tilbake til hjembyen Skien. 42 åringen er kommet hjem i dobbel forstand: Den nye direktøren er datter av Anne Fure som var en markert sykepleier som mange ST-veteraner fortsatt husker. Nå kommer den sosial-økonomiutdannete datteren inn i en ny direktørstilling på det samme sykehuset etter 17 år i Gøteborg med tung lederballast. Fra Volvo-ledelsen til STHF Der var hun Executive Vice President for Business Intelligence and Strategic Planning i det multinasjonale Volvokonsernet som i dag produserer lastebiler, busser, gravemaskiner og båtmotorer. Det er et stort sprang fra et globalt konkurranseutsatt industriselskap til et middelstort sykehus i Telemark. Men Anette Fure snakker allerede med entusiasme og glød om sin nye jobb: Som direktør for systemledelse skal hun ha ansvar for et 30-talls ansatte med ansvar for innkjøp, IKT og medisinskteknisk utstyr. Tanken bak den nye direktørstillingen er at IKT-verktøyene og det avanserte medisinsk-tekniske utstyret bidrar godt til at noen tusen ST-ansatte skal kunne gi kvalitetsbehandling med høg sikkerhet til telemarkingene. ST er et flott sykehus, men vi har som alle andre fremdeles utfordringer på noen områder. Avdeling for systemledelse skal jobbe med å sikre en god teknologisk base og gi grunnlag for å forbedre og trygge pasientsikkerheten, og sørge for en god og kvalitetssikret dokumentflyt gjennom sykehuset. For å få økt pasientsikkerhet må vi sørge for at verktøyene vi har innen IKT og medisinsk-teknisk utstyr fungerer godt sammen. Vi skal sikre at de blir brukt riktig og optimalt, og at vi utnytter den systemfunksjonalitet som finnes der det er hensiktsmessig for å trygge behandlingskvaliteten, påpeker Anette Fure. Målet er god pasientkvalitet Målet er at pasientene ikke bare skal oppleve behandling av god kvalitet men at tilbudet er sammenhengende også over avdelingsgrensene. Den nye direktøren er spesielt opptatt av at strategiene - som er bedriftens kart for å nå målene sine, må forankres ved at ansatte blir involvert med all sin kompetanse: - Det nytter ikke med flotte strategier som utvikles på et kontor men som så blir stående som et fint dokument i hylla. Ansatte må være med på å utvikle strategiene innen sine områder hvis det skal bli resultater. STHF har fått ny styreleder 2 Tom Jørgensen (60) er utnevnt til STs nye styreleder. Vår nye styreleder er fra Vestsida i Porsgrunn, bor i Bergsbygda, og har særdeles tung ledererfaring bl.a fra Orkla Media, Bærlingske-konsernet i Danmark og fra en rekke styrelederverv i ulike private selskaper. Jørgensen er siviløkonom med lang fartstid i lederstillinger fra næringslivet og da særlig mediebransjen der han bl.a var direktør for avisa Varden fra 1986 til 1998 før han gikk over i en lederstilling i Orkla Media. Fra 2001 til 2007 var Jørgensen en del av konsernledelsen for Bærlingske- et av Danmarks største medieselskap.de siste årene har den nye styreformannen vært styreleder for mange selskaper bl.a entreprenørfirmaet HRL med utgangspunkt i sitt rådgivingsfirma Teria Consulting A/S. Nå overtar han styrelederroret i forkant av en periode der STHF er nødt til å foreta store driftsinnsparinger over en fireårsperiode. -Hva tenker du om utfordringene du har takket ja til? Et spennende oppdrag - Dette blir spennende. Det å være styreleder for et helseforetak er riktignok et litt annet oppdrag på vegne av offentligheten enn det jeg har arbeidet med tidligere. Her blir utfordringen å arbeide for å få mest mulig helse utav de skattekronene man får til forvaltning. Sånn sett er det noe som gjør meg litt ydmyk i forhold til oppgaven. Men jeg regner med at jeg skal samarbeide med og lytte til en masse flinke ledere, fagfolk og andre ansatte i den nye styrelederjobben. Her handler det om å ivareta viktige samfunnsinteresser. Dette kommer helt sikkert til å bli en spennende erfaring selv om jeg ikke har forventninger om at det bare skal bli en dans på roser, sier den nye styrelederen. Tom Jørgensen var i sitt første møte med adm. dir Bess Frøyshov allerede 23. november - dagen etter HSØ-styret hadde oppnevnt ham til ny styreleder for en av Telemarks største bedrifter med ca 4000 ansatte og et årsbudsjett på drøyt 3.5 milliarder.

3 Høg jobbtilfredshet i MU Den årlige medarbeiderundersøkelsen for STHF endte på en totalskår på 73 som er på nivå med resultatet året før. Jobbtilfredsheten på 77 er også på samme nivå som i fjor. Dette er en høy score på en skala fra Vi ligger på topp når det gjelder hvor mange som svarer sammenlignet med andre sykehus i Helse Sør Øst. Det er også god framgang når det gjelder andel ansatte som opplever at de har vært involvert i oppfølging etterpå. Det er svært positivt, synes Bente Grindrud. Mange får MU-oppfølging Et sprang fra 61 til 67 prosent viser at stadig flere ansatte krysser av for at de føler at lederne har tatt med medarbeiderne når de har fulgt opp den årlige undersøkelsen: - Dette er ganske høge tall sammenlignet med andre sykehus, oppsummerer Grindrud. Spesialkonsulenten i HR-enheten understreker at det viktigste med kartleggingen er at den blir fulgt opp etterpå. Hun gleder seg også over økningen når det gjelder ansatte som har vært gjennom medarbeidersamtale med sin leder. Den gikk opp fra 69 til 75 prosent. Høg andel som svarer ST har i mange år hatt høg svarandel og i år fikk vi svar fra 79 prosent av de ansatte som fikk tilbud om å delta. Her har STHF de høgeste tallene blant sykehusene i Helse Sør Øst, påpeker Grindrud. Den høge deltagelsen i arbeidsmiljøundersøkelsen gir ledere og ansatte et representativt grunnlag for å jobbe videre med forbedringer lokalt. Det anbefales både å jobbe med tiltak for å bevare det som fungerer bra, og at ledere og ansatte finner tiltak som kan få til bedring på de punktene der ting ikke fungerer godt nok på arbeidsplassen. Må bruke MU lokalt for å bli bedre -På Sykehusnivå for STHF er totalskåren vår 73 mot 72 i fjor. Det er et stabilt resultat og ingen signifikant forbedring. Men det som er mest interessant å merke seg er at det er store forskjeller mellom enhetene rundt om. Det er også en viss forskjell mellom klinikkene. Men det viktigste etter at lederne har presentert de lokale resultatene for sine medarbeidere, er å se på hvordan den enkelte enhet utvikler seg fra 2011 til Poenget er ikke å sammenligne tallene med andre enheter, men at hver enhet ser hva de kan jobbe videre med for å få et bedre arbeidsmiljø i løpet av Nå skal lederne legge de prioriterte tiltakene inn i den elektroniske HMS-handlingsplanen som ligger med lesetilgang på Pulsen. Hele hensikten med medarbeiderundersøkelsen er oppfølgingen i etterkant, understreker spesialkonsulenten. Roser ledernes MU-innsats Mai Torill Hoel er svært fornøyd med arbeidet lederne ved STHF har lagt ned i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen. HR-direktøren gleder seg også over høy jobbtilfredhset, høy svarprosent og at mange sier de har opplevd at MU-resultatene er fulgt opp i etterkant. - Lederne på STHF har gjort en god jobb med å motivere medarbeiderne til å delta i undersøkelsen. Svarprosenten er høy, likeledes jobbtilfredsheten. I tillegg viser undersøkelsen at lederne tar på alvor det arbeidet som skal gjøres for å skape forbedringer. Stadig flere medarbeidere involveres når det settes opp gode handlingsplaner med konkrete tiltak. Og stadig flere medarbeidere har kvalitetsmessig gode medarbeidersamtaler med sin nærmeste leder, understreker HR-direktøren før hun fortsetter: Involvering er nøkkelen -Skal vi lykkes med forbedringene må både ledere og medarbeidere involvere seg. Lederen har et ansvar for å tilrettelegge for gode prosesser. Men medarbeiderne må også være aktive i forhold til å konkretisere både hva og hvordan de ønsker å forbedre ting. Vi har lenge snakket om at lederskap er viktig, men medarbeiderskap er vel så viktig for å få til positive tiltak, mener Mai Torill Hoel. HR-direktøren oppfordrer medarbeiderne til å være ivrige i arbeidet med handlingsplanene som nå skal settes opp. Hun gir Arbeidsmiljøutvalget på ST ros for de involverer seg i arbeidet med resultatene av undersøkelsen, og håper at AMU i år vil ha stort fokus på suksesshistoriene og hva de som har lykkes faktisk har gjort. Kan lære noe av de med god skår -De som har gode skår over lang tid, jobber antagelig på en måte som andre kan lære av. Jeg har store forventinger til arbeidet som skal skje både i den enkelte enhet og i AMU i 2013, sier Mai Torill Hoel. Resultatene av den årlige medarbeiderundersøkelsen ligger nå tilgjengelig på Pulsen. 3

4 Tre fag samles i MSK Fra 1. januar 2013 skal fagområdene medisinsk biokjemi, blodbank og radiologi ved Kragerø, Notodden og Rjukan organiseres som del av Medisinsk Serviceklinikk ved ST. Direktør Bess Frøyshov og ledergruppa gikk inn for den løsningen i ledergruppemøtet allerede den 18. oktober. Gir flere gevinster -I dag er de tre fagområdene fordelt på tre ulike klinikker. Gevinsten ved en slik samordning er at vi i større grad kan samordne ressurser, få til bedre pasientflyt og kvalitet, enn ved å fortsette som før. Samling i en klinikk gir bedre mulighet til å dele kunnskap og utnytte knappe ressurser på tvers mellom ST i Grenland og lokalsykehusene. Det trengs når vi vet at kravene til effektivitet, pasientsikkerhet og kvalitet bare vil øke de nærmeste årene. I Skien er de i gang med et arbeid som sikter mot at radiologisk seksjon blir ISO-sertifisert innen utgangen av Det at miljøet i Grenland er i gang med den prosessen blir også et pluss for miljøene ved lokalsykehusene. Det vil komme nye krav til kvalitet og sertifisering, og da er det en fordel at Skiensmiljøet er i gang og at vi er en samlet organisasjon- og ikke fordelt på flere sykehus, sier MSK-leder Henrik Høyvik. Kan gi bedre rekruttering En avgjørende forutsetning for å få til samling av de tre fagområdene i en klinikk, kom på plass da felles PACSRIS-røntgen-dataprogramløsning ble innført tidligere i år.- Noe av bakgrunnen for sammenslåingen er flere utfordringer som f. eks at bemanningsnivået er marginalt i forhold dagens beredskapsnivå. Vi trenger investeringer i nytt utstyr ved lokalsykehusene for å komme på et akseptabelt kvalitetsnivå. I tillegg er det vanskelig å rekruttere radiologer f. eks til lokalsykehus som f. eks Rjukan, påpeker Høyvik.ST-styret ble orientertom omorganiseringssaken i møtet den 14. november. MSK-lederen understreker at de skal bruke tida fram til midten av mars 2013 på å finne gode løsninger for den nye MSK-organisasjonen. Skal gi sammenslåingsgevinster Felles ventelister for pasienter og bedre utnyttelse f. eks av radiologisk kapasitet på tvers, er noen avfordelene ved å samle blodbank, radiologi og medisinsk biokjemi i Medisinsk Serviceklinikk, mener MSK-leder Henrik Høyvik. -Fordelen ved en sammenslåing er at vi kan utnytte f. eks den radiologiske kapasiteten bedre på tvers av sykehusene enn i dag. Bedre kapasitetsutnyttelse -Vi får felles ventelister som f. eks åpner for at en radiologisk enhet med ledig kapasitet, kan tilby seg å ta pasienter som venter ved et annet sykehus i Telemark. Rjukan kan få hjelp til granskning av et bilde fra miljøet i Skien- og vice versa. Vi vil også få mulighet til å utvikle et 4 sterkere faglig felleskap og få til mer kompetanseutvikling på tvers, oppsummerer Høyvik. Må ha bedre video-løsninger - Vi har behov for å få på plass driftssikkert videokonferanseutstyr og effektive transportløsninger mellom lokasjonene. Det er også en faglig fordel at vi skal innføre felles styrings-og kvalitetssystemer, forsikrer Høyvik. En arbeidsgruppe med fagfolk fra laboratoriemedisinmiljøet på STHF har gjort en risiko-og sårbarhetsanalyse i forhold til hvordan det fagområdet bør organiseres.

5 Realistisk traumetrening Stemningen er spent inne på stue 10 i Akuttmottaket. En 24år gammel mann har kjørt ut på motorsykkel og kommer inn med pusteproblemer og store smerter. Denne gangen er det heldigvis bare øvelse med en superavansert elektronisk dukke som reagerer på behandlingen den får. Får den dårlig behandling så kan den faktisk dø... - Han har store smerter på venstre side av thorax. Tar du ansvar for å få på plass hode-nakke-kragen, spør kirurgen. Avansert elektronisk pasient - Au. Det gjør vondt! Har dere ikke noe smertestillende, kommer det fra Emil Skjelbred. Fagutviklingssykepleieren sitter over en laptop i hjørnet og gir den første traume-øvelsen med en avansert Anne-dukke et ytterligere anstrøk av realisme.på en skjerm i taket kommer verdiene til den elektroniske pasienten opp: Blodtrykk, puls og O2-metning som forteller om behandlingen virker som den skal. Får virkelighetsnær trening - Metning 82, puls på Hei! Er du våken? Du er på sykehus nå, roper anestesilegen Christina Dahl Solberg. Snart klippes jakka opp og pasienten får en smertestillende sprøyte. En ortoped undersøker om pasienten har rygg eller bekkenskader. Så kommer en radiograf inn med et mobilt ultralydapparat. Et kateter blir lagt inn-og en sykepleier konstaterer at det kommer klar urin ut. Kirurgen legger inn et thorax-dren for å tømme lungehulen for væske og luft. Så rulles pasienten ut for å få tatt en CT. Dermed er den første øvelsen med den avanserte dukka til en halv million kroner avsluttet. Etter øvelsen var det tid for en debriefing i STs traume-team. Her gikk de gjennom øvelsen med henblikk på å lære mest mulig. Hyppig og virkelighetsnær trening, må til for å bli enda bedre på traumehåndtering for et allsidig akuttsykehus som ST. Kirurgisk klinikk har investert i Sim-Man-dukken, men det er Akutt-og intensivseksjonen som har driftsansvaret for dukken som har fått plass på et eget simulerings-rom: - Øvelsene blir langt mer realistisk og krev- ende med denne dukka. Får den dårlig behandling, så kan den faktisk dø. Den kan blø fra ulike steder på kroppen, avgi urin, og den responderer på behandlingen den får. Dukken er ideell for helsepersonell som vil trene realistisk f. eks på avansert hjerte-lunge-redning, sier Emil Skjelbred. Seksjon akuttmottak-intensiv mener andre fagmiljø på ST også kan dra nytte av den avanserte Anne-dukka. Færre armsmykker på ST Det går definitivt i riktig retning for smittevernet på ST nå. I hvert fall når det gjelder bruk av armsmykker blant de hvit-og grønnkledte:mens en telling i mai landet på at 84.3 prosent ikke brukte armsmykker, var tallet i oktober oppe på 93.8 prosent. Dette er veldig bra, mener Kristin Broch Dahl.Hygienesykepleieren er strålende fornøyd med sine smittevernkontakter. De har gjort den store jobben med å sjekke om mer enn 500 ansatte som jobber med pasienter etterlever forbudet mot å gå med klokke, ring eller armsmykker. Tallene er fra Porsgrunn, Skien, Kragerø, Notodden og TRS og dekker alle yrkesgrupper:bare Rjukan har ikke sendt tall- og er derfor ikke med i undersøkelsen.-portørene var best med 100 prosent både ved tellingen i mai og i oktober. Også pleiepersonel- let ligger veldig godt an. Her er det 98.7 prosent som følger forbudet mot håndsmykker. Legene som i mai lå på 69 prosent er nå kommet opp på 81.5 prosent. Her går det i hvert fall riktig veg. Jeg har inntrykk av at mange nå er flinkere til å minne hverandre på at vi ikke skal bruke armsmykker på jobb. Det virker som det faktisk har skjedd en holdningsendring på Sykehuset Telemark i det siste, sier en fornøyd Kristin Broch Dahl. slutten av oktober. Etter fokus på håndhygiene internt var det utrolig nok bare en ansatt med ring et par uker seinere. En hygiene-quis-konkurranse internt pluss en boks som avslører om du har spritet hendene godt nok, bidro også til å øke fokuset på god håndhygiene. Både enhetsleder Janicke Stordalen og Kristin Broch Dahl er imponert over innsatsen for å øke fokuset på god håndhygiene på sengeposten. Slag-nevrologi med godt resultat Hun er spesielt imponert over smittevernkontaktene sine på enhet for Slagnevrologi i Skien. De hadde satset tungt på å få oppmerksomhet rundt håndhygiene november. Smittevernkontaktene Ane Sørensen og Mette Haldorsen hadde talt smykker og klokker en uke i 5

6 Bedre pasientsikkerhet og kvalitet Innføringen av DIPS er en av de største IKT-investeringene i STHF og Betaniens historie og det er knyttet store forventninger til hva sykehusene får igjen for den omfattende investeringen. Av Kristine Mellefoss Helgen Det overordnede målet med innføringen av DIPS er ikke å spare penger, men å få et system som sikrer en best mulig behandling av pasientene. Bedre informasjonstilgang Med innføringen av DIPS får sykehusene et helintegrert pasientjournalsystem. Det innebærer at ansatte får tilgang til nødvendig informasjon om pasienten uansett hvor de befinner seg på sykehuset. - DIPS er et moderne verktøy som gir oss mange muligheter. Ved å samle all pasientinformasjon ett sted blir det lettere 6 å holde oversikt. Informasjonen vil være søkbar og lett tilgjengelig når vi trenger det. Vi får standardmaler som alle kan benytte, og mye bedre rapporteringsmuligheter enn vi har i dag, sier Mauritzen. Økt informasjonssikkerhet Med DIPS følger beslutningsstyrt tilgang for helsepersonell. - Dette utgjør en ekstra sikkerhet for pasienten. Det vil kun være de som skal behandle pasienten som har innsyn i pasientens journal, og det føres logg over hvem som til enhver tid er inne i journalen. Pasienten kan be om å få en utskrift av logg. DIPS vil også gi bedre integrasjoner mellom ulike systemer på sykehusene og langt bedre muligheter for elektronisk samhandling. Innebærer nye rutiner Mulighetene i DIPS er mange og gevinstene kan bli store. Det forutsetter imidlertid at systemet blir brukt på rett måte. Leder for Delprosjekt Gevinst, Anne May Mauritzen. Foto: Raymond Mosken - Innføringen av DIPS innebærer nye rutiner for ansatte ved sykehusene. Det er avgjørende for å hente ut gevinstene at alle som skal benytte systemet er lojale mot disse rutinene. Er vi det, vil mange av dagens administrative oppgaver ta kortere tid og vi vil få mer tid til pasientene, sier Mauritzen. Bred deltagelse for best løsning I løpet av prosjektperioden vil nærmere 130 mennesker være involvert i DIPS Hovedprosjekt. Prosjektdeltagernes roller og oppgaver er ulike, men felles er målet om å etablere en best mulig løsning for STHF og Betanien. Av Kristine Mellefoss Helgen Mange av prosjektetdeltagerne er engasjert i Delprosjekt Løsning som er ansvarlig for utforming av nye arbeidsprosesser og rutiner knyttet til innføringen. Delprosjektet består av 60 personer fordelt på åtte arbeidsgrupper. - Bakgrunnen for at vi har valgt å involvere så mange, er for å fange opp viktige behov og innspill. Prosjektdeltagerne har ulik kompetanse og rolle til daglig. Sammen med eksterne representanter fra DIPS og Deloitte har de bredt sammensatte arbeidsgruppene gode forutsetninger for å finne frem til de beste løsningene for våre sykehus, sier leder for Delprosjekt Løsning, Elisabeth Sagafos. Viktig med kontinuitet Trond Høie er en av deltagerne i arbeidsgruppe Løsning, poliklinikk. - Etter å ha vært involvert i forprosjektet, var det hyggelig å kunne takke ja til å delta videre i hovedprosjektet. Jeg tror det er viktig å ha kontinuitet i slike prosjekter. Som superbruker i IMX-Lege har jeg lang erfaring med dagens system som jeg har vært godt fornøyd med. Systemet vil imidlertid ikke kunne driftes fremover. Lege Trond Høie Med DIPS får vi et felles og innholdsrikt system. Enkelte vil nok oppleve det som noe vanskelig å bruke i starten. Min skepsis til DIPS er imidlertid betraktelig redusert, og jeg tror at vi med gode prosedyrer vil kunne innføre et system som oppleves som nyttig og godt å bruke, sier Høie som til daglig jobber som ØNH-lege i Kirurgisk klinikk. Nyttig samarbeid på tvers Enhetsleder på Nevrologisk poliklinikk, Cecilie Gulla deltar i arbeidsgruppen som jobber med å utarbeide prosedyrer for henvisning, venteliste og skanning. - Å delta i prosjektet har vært en hyggelig og nyttig erfaring. I prosjektet jobber vi på tvers av fag, avdeling og rolle, og det har vært spesielt interessant å bli kjent med hvordan andre faggrupper og avdelinger løser oppgavene. Førstehåndskjennskapen til DIPS vil være nyttig videre, og jeg ser frem til innføringen som jeg tror vil være med å løse mange av våre utfordringer i tiden som kommer, sier Gulla.

7 Opplæringsplanen klar i januar Opplæringsplanen for DIPS vil være klar 15. januar. Planen vil inneholde en detaljert oversikt over organisering og gjennomføring av e-lærings- og klasseromskurs for vel 3000 ansatte ved STHF og Betanien. Av Kristine Mellefoss Helgen I løpet av seks uker fra 2. april skal alle ansatte som skal ta i bruk DIPS gjennomføre brukertilpassede e-lærings- og klasseromskurs ved ulike lokasjoner i Telemark. Tilpasses arbeidsprosessene Å få den omfattende kurskabalen til å gå opp har vært en krevende utfordring. - Bakgrunnen for at opplæringsplanen ikke vil foreligge før i januar er at DIPS-opplæringen må tilpasses de nye arbeidsprosessene og rutinene som utarbeides parallelt med opplæringsplanen. DIPS innføres etter HSØ-standard, men arbeidsprosesser, omfang og rutiner vil variere mellom de ulike helseforetakene, sier leder for Delprosjekt Opplæring Berit Aaser Torp. Drar nytte av andres erfaringer - Vi har hatt stor nytte av erfaringer gjort ved andre helseforetak. Vi har bygget vi- Berit Aaser Torp leder for Delprosjekt Opplæring. dere på disse og vil lansere en tilpasset og gjennomarbeidet opplæringsplan over nyttår, sier, Berit Aaser Torp. Viktige datoer for opplæring Opplæringsaktivitet Dato Målgruppe Gjennomføring Kanal Omfang Oversikt over instruktører Instruktører og deres ledere Instruktører og deres ledere kontaktes direkte. Informasjon sendes ut på e-post. Informasjon om endelig opplæringsplan Påmelding til klasseromskurs E-læringskurs Alle ansatte og ledere som skal benytte DIPS Alle ansatte og ledere som skal benytte DIPS Alle ansatte og ledere som skal benytte DIPS Informasjon om påmelding, og gjennomføring av e-lærings- og klasseromskurs, type kurs og lengde på kurs. Påmelding skjer via ledere. E-læringskurs vil bli tilgjengelig for alle ansatte ved STHF og Betanien via Læringsportalen. Informasjon vil bli gitt i ledermøter, i informasjonsmøter, på e-post og på intranett. E-post. Informasjon gis på e-post og på intranett. Datoer og antall informasjonsmøter vil bli konkretisert. Omfanget varierer i forhold til rolle og oppgaver. Instruktøropplæring Klasseromskurs Alle instruktører Alle ansatte og ledere som skal benytte DIPS Instruktørene vil få opplæring og utforme klasseromskurs. Gjennomføres hovedsakelig på dagtid på ulike lokasjoner. Informasjon vil bli gitt i ledermøter, i informasjonsmøter, på e-post og på intranett. Fulltid Beregnet omfang fra 3 til 16 timer avhengig av den ansattes rolle, ansvar og oppgaver. 7

8 10-års-feiring for fertilitet 26.november 2002 åpnet STs fertilitetsklinikk med en håndfull ansatte. 10-år etterpå kunne gründerne Jarl Kahn, Paula Faye Rode og de 14 ansatte glede seg over å ha hjulpet 2618 nye små mennesker til verden ved hjelp av prøverørsmetoden- 650 av dem fra Telemark. - I dag er vi nr 2 i Norge etter Rikshospitalet målt i antall behandlinger. Det er ganske respektabelt. Gratulerer til alle mine 14 medarbeidere, til pasientene som har valgt oss og til alle våre støttespillere sa Kahn etter å ha gjennomgått klinikkens ti-årshistorie med en frodig powerpoint-presentasjon av høydepunktene. Det skjedde etter at han hadde servert marsipankake og kaffe sammen med seksjonsleder Paula Faye Rode og de medarbeiderne som tok seg tid til bursdagsfeiringen der mange inviterte gjester var på plass for å markere begivenheten. Prøverørspionerer fra Trondheim til ST Kahn og Paula Faye Rode var sammen med Arne Sunde pionerer i forhold til eventyret med prøverørsmetoden i Norge. De stod bak da da det første prøverørsbarnet kom til i Trondheim i 1984.Etter at de ble ansatt ved ST la Kahn sensommeren 2002 fram planene om å satse på en klinikk som skulle hjelpe barnløse med å få barn i Porsgrunn. Daværende direktør Arne Rui ga straks klarsignal og stilte nødvendige midler til rådighet for nyskapningen. Nest størst i landet Etter den tid har den lille enheten levert resultater år for år - og i dag utfører bare Rikshospitalet flere prøverørsbehandllinger i året. Årlig klarer de et sted mellom 800 og 900 prøverørsbehandlinger.og i år 2011 ble fertilitetsklinikken ISO-sertifisert. Fertilitetseventyret startet med to rom i underetasjen i en fløy av sykehuset i Porsgrunn i Siden den tid har de bygget om og utvidet virksomheten to ganger- sist for et år siden. I løpet av ti år har nesten pasienter fått behandling- nær 3000 av dem er fra Telemark. De øvrige som søker hjelp i Porsgrunn kommer fra hovedsaklig Vestfold og Agder-fylkene, men også fra Oslo, Akerhus og Østfold. Storparten av kvinnene som blir henvist til Fertilitetsklinikken er fra 30 til 39 år. Ventetida er i snitt tre måneder og hver kvinne får inntil tre behandlinger finansiert av det offentlige. Syv av ti kvinner som søker hjelp fra Fertilitetsklinikken, blir gravid. Sekretærer på stresskurs 1.november var en hel fagdag viet stressmestring, motivasjon og arbeidsglede for nærmere et 50-tallssekretærer fra ST-psykiatrien. Kurset fikk veldig god tilbakemelding, forteller Hege Vigger Pedersen. Det er andre år på rad at en viktig yrkesgruppe med mange stressmomenter i hverdagen fikk møte hverandre, dele erfaringer og få litt påfyll. I år var Norsjø hotell på Akkerhaugen stedet for kontorfaglig personell fra Notodden/Seljord DPS og Psykiatrisk klinikk og Psykiatrisk klinikk i Grenland. Det startet muntert med et rollespill der Helen Resch Brækken, Mai Lisbeth Gundersen og Hege Vigger Pedersen gjennom sitt rollespill demonstrerte 8 hvor trasig hverdagen kan bli med èn negativ sekretær som legger en demper på stemningen allerede ved morgenkaffen. Rollespillet, som satte tingene på spissen, vakte allmenn munterhet i forsamlingen. Kurs for å takle stress og få bedre miljø Deretter var det holdt psykologspesialist Ann Irene Øyra som holdt et veldig godt innlegg om hva som stresser oss, hvordan vi kan mestre slike utfordringer og hvordan vi selv kan påvirke omgivelsene rundt oss positivt og bidra til å få et godt arbeidsmiljø. Gjennom grup- pearbeidene etterpå så vi at det er ganske sammenfallende hva som stresser oss og skaper negativ arbeidskultur rundt om. Vi fikk med oss mange fine innspill til hvordan vi kan bidra til å øke trivselen og arbeidsgleden på arbeidsplassene våre, oppsummerer Hege Vigger Pedersen.

9 De er best på akuttoppdrag AMK og Ambulansetjenesten i Vestfold-Telemark kommer best ut i landet på akutte oppdrag. Det viser nylig offentliggjorte nasjonale data på responstider. Tekst Øistein Bjørvik Sykehuset i Vestfold Klinikksjef Jørgen Einerkjær i Prehospital klinikk gir uttrykk for at det er jobbet systematisk i mange år med dette og at resultatene ikke har kommet av seg selv. - Først og fremst skal æren gå til AMKoperatørene og ambulansepersonellet, sier klinikkoverlege Jon Erik Steen- Hansen. Han presiserer at det er viktig at man både er raske, presise og leverer god kvalitet. Han mener at det er mulig å bli enda bedre, fordi det innenfor sykehusområdet er flere kommuner der responstidene er for lange. Raskest i landet - I første tertial 2012, hadde vår tjeneste både landets raskeste AMK-reaksjonstid, det vil si utspørring, beslutning og varsling i AMK, og raskeste prehospitale responstiden, det vil si tid fra nødtelefonen ringer til ambulanse er fremme på adressen. Dette på tross av at Vestfold og Telemark er som et Norge i miniatyr, med tettbygde byer langs kysten, og store grisgrendte innlandsområder, forteller Steen-Hansen. Målt siden 1995 Steen- Hansen forteller at allerede i 1995 vedtok Fylkestinget i Vestfold, som da eide sykehusene, at det skulle være fokus på responstid, uten at dette egentlig ble kontrollert. - Siden den gang har responstid vært et kvalitetsmål som har vært brukt internt. Det kom faglige råd om responstider i en NOUrapport i 1998, som ble noe lempet i en Stortingsmelding noe senere, sier han.de anbefalte responstidene ble da å nå 90 prosent av befolkningen innen 12 minutter i tettbygde større byer og innen 25 Jon Erik Steen-Hansen- her på et bilde med kolleger fra Kragerø. AMK og ambulansetjenesten i Vestfold og Telemark kom best ut på akutte oppdrag. minutter i grisgrendte strøk. - Fylkeslegene i Telemark og Vestfold satte krav om at vi definerte forsvarlighetsgrenser i forhold til anbefalingene ved en systemrevisjon i 2008, forteller Steen-Hansen. Tilbyr krefthjelp hjemme Flere kreftpasienter i Telemark får hjelp i eget hjem etter at de er kommet ut fra sykehuset. Nå kan fire kreftkoordinatorer svare på spørsmål, følge opp og bistå de som har en kreftdiagnose i Telemark. Årlig får ca 1100 den skumle kreftdiagnosen i Telemark. Sigrid Skarholt som tidligere har vært fagutviklingssykepleier på ST vet hvor stort arbeidspresset bl.a på kreftpoliklinikken i Skien er. Derfor er hun opptatt av at alle som jobber med kreft på ST skal være oppmerksom på at de kan samarbeide med kreftkoordinatorene som fra i høst har vært på plass i Porsgrunn, Skien, Bamble og Notodden kommune. Ønsker tett ST-samarbeid Vi ønsker et nært samarbeid med fagfolk på STHF. Dette er en satsing helt i tråd med samhandlingsreformen, konstaterer Skarholt. Onsdag 21. november var hun på kreftpoliklinikken i Skien for å presentere seg og det nye tilbudet lever med kreft i Norge og en undersøkelse har avdekket et stort behov for oppfølging ute i kommunene for de som er ferdigbehandlet: Kan hjelpe pasientene hjemme - Mange opplever at omgivelsene ikke skjønner hva de har vært gjennom. Nå som du er frisk, kan du jo begynne på jobb, får noen høre. De vet ikke at mange kreftpasienter sliter psykisk og at de kan ha ettervirkninger av kreftbehandlingen. Noen sliter f. eks med et utmattelsessyndrom. Som kreftkoordinatorer kan vi være til hjelp. Kreftpasienten har noen å ringe til som vet litt om hvilke tilbud som fins og hvilke rettigheter de har. Vi er et lavterskeltilbud som også kan svare på en del faglige spørsmål som kreftpasienten måtte ha, sier Sigrid Skarholt. Kreftkoordinatorstillingene kommer i tillegg til nettverket av kontaktsykepleiere for kreftpasienter i Telemark. -Disse blir gjerne kontaktet først når det er behov for å koble inn hjemmesykepleien. Vi kan bistå pasienter tidligere i behandlingsforløpet og i rehabiliteringsfasen, sier Skarholt. Det er ikke nødvendig med søknad eller vedtak for å kontakte kreftkoordinator. Både pasienter og helsepersonell kan kontakte oss, understreker Sigrid Skarholt. 9

10 Toppskår for krefttrening Et 90-talls fagfolk var på plass i STs storsal i Skien 27. november: Da var temaet den positive virkningen fysisk aktivitet har på kreftpasienter. Elisabeth Oredalen fikk spontan applaus da hun på tampen la fram en knallgod evaluering fra et 40-talls kreftpasienter som har hatt stort utbytte av å trene på Pusterommet på Moflata. Blant trekkplastrene på seminaret var Inger Thune og Sissi Espetvedt Finstad som har forsket lenge på sammenhengen mellom kreft og fysisk aktivitet. I salen var et tredvetalls ST-ansatte og pluss kreftsykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre fagfolk fra 11 Telemarkskommuner. God hjelp i å trene... Her fikk vi oppdatert kunnskap fra to av landets fremste forskere på sammenhengene mellom kreft og fysisk aktivitet, konstaterer Karine Hansen. Enhetslederen var glad for at emnet trakk så stort publikum nettopp fordi hun mener at mange faglige krefter må samarbeide om å gi pasientene mulighet for å være fysisk aktive. Elisabeth Oredalen som er fyioterapeut og fagansvarlig for Pusterommet la fram sine positive erfaringer med å tilby kreftpasienter regelmessig trening. Etter at treningstilbudet ble åpnet av Grethe Waitz har flere hundre kreftpasienter fått fysioterapi-ledet tilpasset trening i kjelleren på Moflata Skien. Knallgod pasientevaluering I sitt tre-kvarters foredrag la hun bl.a fram en evaluering fra i vår der 48 pasienter ga nær toppskår på tilfredshet- 9.6 der 10 er max. Det poenget høstet naturlig nok spontan applaus fra salen. Men Oredalen som lenge har vært en ildsjel for å bruke fysisk aktivitet i forhold til pasientene trakk også fram forbedringstips. Det gjorde inntrykk da hun trakk fram sterke enkeltkommentarer fra kreftpasientene. Jeg tror at jeg holder sykdommen mer i sjakk når jeg trener, skrev en pasient, mens en annen følte at treningen fikk henne tilbake til sitt normale jeg etter utmattende cel legiftkurer. En tredje pasient skrev at hun følte at hun ble sterkere og fikk mer overskudd av treningen. Dermed ga det lokale resultatet støtte til det forskerne kunne si om det positive ved fysisk aktivitet for den pasientgruppa. - Stikkordsmessig kan vi si at forskning dokumenterer at trening gir kreftpasientene en bedre fysisk funksjon og livskvalitet i hverdagen.i tillegg kan fysisk trening bidra til å forebygge en rekke alvorlige sykdommer som f. eks tykktarmskreft og brystkreft, oppsummerte forsker Inger Thune. Hotellet feiret 3-års-bursdag 9.november var det kake og feiring av pasienthotellets tre-årsbursdag. Samtidig kunne leder Trine Bjørnstad legge fram en evaluering der pasientene har gitt karakteren meget fornøyd på de fleste spørsmålene. - Dere er virkelig et hotell i særklasse, konstaterte Anne May Mauritzen. Lederen for sykepleiefaglig seksjon i Kirurgisk klinikk viste til at den lille enheten med 12 medarbeidere også skåret helt topp på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. Gode tilbakemeldinger Jeg er stolt av ha dere i min seksjon. Dere har vist at pasienthotellet fyller en viktig funksjon i sykehuset og dere skårer dessuten høgt på de fleste spørsmålene i pasientsikkerhetskulturundersøkelsen og pasienttilfredshetsundersøkelsen, sa 10 Anne May Mauritzen som bare fant et punkt med lavere skår hos pasientene. De var mindre fornøyd med legetilsynet ved pasienthotellet. Det er vår største utfordring. Vi ligger langt unna mange av sengepostene i Nordfløyen. Og legene der har et stort arbeidspress og må naturlig nok prioritere de sykeste pasientene før våre pasienter som ikke er så syke. Men vår største utfordring er at mange av våre pasienter må vente så lenge på legetilsyn, fastslår Trine Bjørnstad. Kan øke belegget enda mer Hun er overbevist om at belegget kan økes enda mer- hvis sengepostene blir bedre til å overflytte de pasientene som hotellet egner seg best for-og ikke venter til det er fullt på sengeposten.pasienthotellet i 2.etasjen på Moflata ble åpnet for å avlaste sengepostene for pasienter som har behov for sykehus-tilknyttet undersøkelse og behandling, men som ikke trenger å ligge på en fullt bemannet sengepost. Pasienter som kommer dagen før en operasjon, eller som trenger noen dager å komme seg på etter behandling, før de utskrives, er eksempler på hvem som kan ha nytte av den lette sengeposten. I september hadde hotellet med sine 578 liggedøgn nesten 90 prosent belegg.

11 Milepæl for CT-Specttilbudet Et drøyt år er gått siden Skandinavias eneste CT-Spect-maskin ble tatt i bruk på ST i Skien pasienter er undersøkt så langt. Fagmiljøene mener nyinvesteringen har innfridd forventningene :- Vi har nådd en milepæl med 1100 undersøkelser. Det viser at vi har fått til et godt tverrfaglig samarbeid, fastslår Fredrik Paulsen. Lederen for radiologisk seksjon er imponert over samarbeidet som er utviklet mellom nukleærmedisinsk enhet, bioingeniører, kardiologer, radiologer, radiografer og andre faggrupper. Det må nemlig fungere for å få til godt samspill rundt pasientene hjertepasienter er undersøkt En jevn strøm av pasienter fra Telemark, Vestfold og Agder-fylkene henvises til den avanserte hybrid-maskinen dedikert for hjerteundersøkelser som ST er først ut med i Skandinavia. 17.oktober i fjor var det offisiell avdukning av maskinen med MSK-leder Henrik Høyvik, mens leder for Medisinsk klinikk Per Urdahl lot seg hjerte-diagnostisere for å vise hva dette handler om. Nå oppsummerer fagmiljøet etter at 1100 pasienter har vært gjennom undersøkelser med CT- Spect-maskinen. Gir pasientene raskere svar Maskinen som kan kjøre to undersøkelser- en CT-undersøkelse av hjertets anatomi og en spect-undersøkelse av hjertets funksjon, gir engstelige pasienter raskere svar. Dermed slipper flere å reise til Arendal eller Oslo for å gjøre en krevende invasiv undersøkelse der et kateter føres inn for å undersøke blodåren til hjertet. -Fordelen er at Arendal slipper å ta pasienter som ikke trenger invasiv behandling fordi vi kan avklare den medisinske tilstanden her i Skien med den nye hybridmaskinen, påpeker overlege Jan Dag Solli. Kardiolog Magnus Topper legger til :-Vi har også hatt overraskende resultater der vi har avdekket at relativt unge pasienter med i utgangspunktet lav risiko, faktisk har vist seg å ha høg risiko for å utvikle hjertesykdom. Med en tidlig diagnose kan de legge om livsstil og få forebyggende behandling i tide, før de utvikler alvorlig hjertesykdom som f. eks infarkt. Vi har også avdekket motsatte tilfeller der pasienter som så ut til å ha høg risiko for hjertesykdom, faktisk ikke var i risikosonen, forklarer Magnus Topper. Rask diagnose for hjertesyke - Vi som kjører spect-delen av undersøkelsene med CT-Spect-maskinen er veldig fornøyd. Undersøkelsene som før krevde to ganger 15 minutter, er nå gjort med en undersøkelse på seks minutter, understreker Roar Westlund. Lederen for nukleærmedisinsk enhet er full av lovord om den nye hybrid-maskinen og ikke minst det brede tverrfaglige samarbeidet som er etablert i Skien. Spect-undersøkelsen viser hvordan hjertets blodforsyning er: Det skjer ved hjelp av radioaktivitet som injiseres i pasienten for å avdekke hvor problemet i kransårene sitter ved å finne fram til områder med nedsatt blodtilførsel som i verste fall kan ende med infarkt. Undersøkelsen med en moderne 64-snitts CT fremstiller de anatomiske kransårene der det f. eks fins kalkavleiringer som kan indikere risiko for hjertesykdom eller alvorlig trange områder som trenger utblokking.av de 1100 pasientene som er undersøkt med den nye maskinen er bare ti prosent undersøkt både med CT og Spect-undersøkelsen som maskinen er i stand til å utføre i en og samme operasjon. Fagfolkene velger ut hvilken undersøkelse som egner seg for hver pasient ut fra risiko etter den såkalte Skiensmodellen. De kan velge å supplere med den andre metoden hvis undersøkelsen ikke gir endelig avklaring. Skiensmodellen er utarbeidet for å oppnå best mulig kost-nytte-effekt. Vil forske på CT-Spect-pasientene Kardiolog Magnus Topper har tro på at det å kjøre CT- og Spect-undersøkelsene i en og samme operasjon, gir bedre resultater enn å kjøre de to undersøkelsene hver for seg i separate maskiner slik praksis i dag er på andre sykehus. Men for å avklare om hypotesen stemmer - skal ST gjøre en forskningsstudie: - Vi Tverrfaglighet bak CT-Spect-satsingen: Fra venstre Kirsti Skårdal, Roar Westlund, Siv Riis Paulsen, Jan Dag Solli, Magnus Topper, Tikomar Mika og Fredrik Paulsen. har laget et kvalitetsregister som kan bygges om til et forskningsregister basert på medisinsk informasjon om de pasientene vi undersøker i CT-Spect-maskinen.Hovedspørsmålet vi ønsker besvart er å finne ut hvor god presisjon maskinen har i forhold til hjertekatererisering som regnes som gullstandarden, forklarer Magnus Topper. 11

12 Førjulsstemning på ST... Førjulstradisjonene starter når julegrana tennes på ST. Inne i Trekøveren barnehage sitter de minste rundt langbordet og lager julegaver. I naborommet øves det på et heftig julespill med Jesusbarnet, Maria og Josef.Pluss noen skikkelig tullete små sauer som krever mye av de to små gjeterne på marken. I 5.etasjen inne på skolestua til barneavdelingen støpes det vokslys og snart lukter det nybakte lussekatter i korridoren. Det er smakebiter på førjulsstemingen som spres på sykehuset i Skien.I Porsgrunn, Kragerø, på Rjukan, Notodden, har de ganske sikkert sine Når ST-Nytt kommer ut til ST-ansatte på fem sykehus og enda flere driftssteder, så er det bare noen ganske få dager igjen til julefreden senker seg over Kongeriket. For de heldigste av oss betyr det noen velfortjente fridager på årets mørkeste tid- før vi igjen kan se fram mot lysere dager. For andre - de som jobber med det STHF handler om- pasienter og brukere- betyr det at de må jobbe i hele eller deler av jule-og nyttårshelga. Når vi andre pakker opp gaver hjemme i stua eller feirer nyttår med gode venner, er det noen som sitter på vakt: De jobber på et akuttmottak, en sengepost eller på måter å stemme sinnet mot julehøytiden som ligger noen travle uker fram i tid. Et adventslys i vinduskarmen, en rød løper på bordet eller et juletre på venterommet. Det er mange måter å lyse opp i adventsmørket for store og små sykehus i tradisjonsfylket Telemark.På kreftpostens pauserom i 3.etasje på Moflata og i i intensivenhetens årlige førjulsbuffet er det en felles tradisjon: Her får sykehuspresten lese kloke førjulsord fra Solan og Ludvig og salig Kjell Aukrusts univers. Andre avdelinger har sin spesielle måte, å markere adventstida på. Julespill for foreldrene For mammaer og pappaer som jobber med å redde liv og lindre sykes lidelser inne i sykehuset, kan vi røpe at de har noe å glede seg til når julespillet framføres17.desember: Da ST-Nytt var innom satt en platinablond engelen Ariel -sammen med tre blonde små-engler, i en tett sirkel med Maria og Josef pluss et par viltre får som ga de to gjeterne på marken litt å henge fingrene i..- Jeg gleder meg mest til julaften jeg, hvisket Katja- en av de to hyrdene. De minste i barnehagen gjør ihvertfall sitt for at julas budskap ikke skal drukne i bare nisser og kommers... Fredelig jul til hele STHF DPS akuttenheten for å ta imot og god behandling til pasienter som trenger nettopp den hjelpen bare de kan gi. Takk til alle som jobber i jula... For en som alltid har fri i høgtidene, er det grunn til å sende en takk til alle som er på vakt- når det trengs. ST-Nytt sender et oppriktig ønske om at alle ST-ansatte- uansett, stand og stilling, får en fredfull og trivelig jule-og nyttårshelg. Vi får krysse fingerne for at 2013-også blir et Godt Nytt år... Julehilsen fra ST-Nytt-redaktøren Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: Nå finner du alle tegninger på Pulsen Snart kan du klikke deg inn på Pulsen- hvis du trenger en plantegning av en bestemt bygning på ST. Det forteller leder for bygg og eiendom Einar Ramsli. Hans etat får stadig spørsmål fra ulike hold fra ansatte som trenger en plantegning. Sjekk din bygning på nett Fra januar 2013, er det bare å gå inn på teknisk behov på Pulsen og klikke på plantegning. Der får du også kjenskap til rømningsveger i tilfelle brann. Slutt med IP-koordinator på STHF Fra 1. januar 2013 opphører ordningen med en 20 prosent stilling som Individuell plan-koordinator for hele Sykehuset Telemark. Medisinsk klinikk har bidratt med denne stillingen som en drahjelp for alle aktuelle enheter til å bygge opp gode systemer og rutiner for å ivareta arbeidet med Individuell Plan. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering vil ivareta nettverkssamlinger videre framover, opplyser fagdirektør Halfrid Waage. Skien og Porsgrunn vant trimlotteriet Enhetsleder Cecilie Gulla som jobber ved ST i Skien var den heldige vinner av trim-gavekortet for oktober. Vinneren i november ble anestesisykepleier i Porsgrunn Audun Draugedalen. Neste trekning blir rett før jul, lover Hege Kongsgaard. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Implementering av handlingsplanen ved SSHF

Implementering av handlingsplanen ved SSHF Implementering av handlingsplanen ved SSHF Kreftbehandling var ett av fem satsingsområder for Sørlandet sykehus i strategiplanperioden 2012 2014, og videreføres om strategisk satsingsområde også i gjeldende

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Anskaffelse av CT til Skien Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 23-2016 Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak 06.04.2016 Rønning Trykte vedlegg:

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF Dato og tid: Torsdag 13. februar 2017 kl. 09.30 15.30 Sted: Direktørens møterom, Skien Tilstede: Per Anders Oksum, styreleder Marit Kasin, nestleder Kari

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF

VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF Medisinsk biokjemi RoS analyse Medisinsk Serviceklinikk Postadresse: Ulefossveien 3701 Skien Beskrivelse Ansvarlig Utført av: Risikovurdering

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 05.12. 2013 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2012 Rapport for. Sykehuset Telemark

Medarbeiderundersøkelsen 2012 Rapport for. Sykehuset Telemark FORSIDE Medarbeiderundersøkelsen 2012 Rapport for Sykehuset Telemark 1 Denne rapporten representerer en mulighet til å praktisere godt leder- og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø er viktig for oss

Detaljer

Operasjonsprosjektene i Arendal

Operasjonsprosjektene i Arendal Operasjonsprosjektene i Arendal Styremøte SSHF Klinikkdirektør Berit Grønning Nielsen 13.10.2016 To overlappende prosjekter ved SSA 2015/2016 1. Operasjonspasientprosjekt 2. Logistikk og samhandling -

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF Tid: Tirsdag 23. mai 2017 kl. 09.30 15.30 Sted: Direktørens møterom, Skien Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Per Anders Oksum Styreleder Marit Kasin

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Treningslogg 07. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Treningslogg 07. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig motivert til å klare det. Jeg følte meg lett og fin før vi begynte å løpe. Jeg var ganske spent. Jeg var også litt avslappet. Men jeg var litt kald før jeg startet men det

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Takk for invitasjonen! Min bakgrunn Spesialist i barnesykdommer

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

A) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)

A) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene) Medarbeiderundersøkelse blant overleger ved OUS gjennomført fra mars til mai 2013 Alle overleger uten lederansvar invitert til å delta via e-post. 766 svar fra 1180 inviterte (64,9 %) Undersøkelsen er

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Saksframlegg til styret Møtedato 14.11.13 Sak nr: 056/2013 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Rapportering på status og kritiske faktorer i DIPS prosjektet og gevinstrealisering knyttet til implementering av DIPS Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark Post/enhet /område Klinikk STHF STHF Organisering på Sykehuset Telemark Kampanjeleder Informasjon, pådriver,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Møteprotokoll. 075/2012 Innkalling og saksliste ble godkjent.

Møteprotokoll. 075/2012 Innkalling og saksliste ble godkjent. Møteprotokoll Styre: Sykehuset Telemark HF Møtested: Sykehuset Telemark, Rjukan Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: Kl 1100 Følgende medlemmer møtte: Stein-Are Agledal Elisabeth A. Nilsen Ellen Årøen Thor Helge

Detaljer

SAMBA (SAMmen om BArna)

SAMBA (SAMmen om BArna) SAMBA SKIEN Kommune SAMBA (SAMmen om BArna) Fra ide til nyskapning Ordfører- kollegiet i Grenlandskommunene, 2003 et prosjekt. Det ble i 2004 omdefinert til et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Telemark

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 06/01284-9 Vedtak - KLP Kommunenes Landspensjonskasse Dok. dato: 11.05.2016 Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt produsert, 03/00673-11 Vedtak - KLP Kommunenes Landspensjonskasse

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

ALLE HF (ALLE) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE(TOP)

ALLE HF (ALLE) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE(TOP) Medarbeiderundersøkelsen 2014 Rapport ALLE HF (ALLE) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE(TOP) Svarprosent: 69% Utsendt: 5965 Svar: 4131 Introduksjon Medarbeiderundersøkelsen (MU) kartlegger trivsel, motivasjon

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 HelArt samling for 3 Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 11 HelArt samling for 3 Vi feirer Tiril som ble 2 år 29.12 HURRA Pitapizza 12 Laks m/poteter og grønnsaker

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF Dato og tid: Torsdag 15. desember 2016 kl. 09.30 14.00 Sted: Direktørens møterom, Skien Tilstede: Per Anders Oksum, styreleder Marit Kasin, nestleder Kari

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer