«Staten må tenke annerledes for å gjøre oss til flinkere brukere» -motivasjon og barrierer for digital kommunikasjon med det offentlige

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Staten må tenke annerledes for å gjøre oss til flinkere brukere» -motivasjon og barrierer for digital kommunikasjon med det offentlige"

Transkript

1 «Staten må tenke annerledes for å gjøre oss til flinkere brukere» -motivasjon og barrierer for digital kommunikasjon med det offentlige Difi notat 2014:05 ISSN

2 Forord Sammenlignet med andre land har Norge digitalt modne innbyggere. Det er mange som både vil og kan kommunisere med det offentlige digitalt. Samtidig er det en del innbyggere som i mindre grad bruker nett, digitale tjenester og verktøy. Difi har sett nærmere på noen av disse innbyggerne, for å finne ut mer om hvor skoen trykker. Alle kjenner en som ikke vil eller kan bruke pc, internett og digitale tjenester. Kanskje en søster, en bestefar eller kollega. For å hjelpe disse må vi vite mer om dem. Dette notatet inneholder noe av den kunnskapen vi har behov for. I sommer publiserte Difi et notat om hvor mange innbyggere som kanskje ikke er digitale nok. Nå ser vi nærmere på noen av disse innbyggerne de eldre. Gjennom intervju med 17 eldre, i tillegg til utvalgte fagpersoner med spesiell kunnskap om digitalisering, har vi forsøkt å finne ut mer hva som kan motivere innbyggere med lav bruk av digitale tjenester til økt bruk, og hvordan virksomhetene kan bidra i denne sammenhengen. Deltasenteret i Barne- ungdoms og familiedirektoratet innhenter også kunnskap om lignende tema, og vi samarbeider rundt noen av problemstillingene for å kunne utfylle hverandres arbeid. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gir på oppdrag fra Deltasenteret ut rapporten: «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer», i desember Denne kvantitative studien bekrefter og tallfester flere funn fra vår studie. Seksjonsleder i seksjon for digitaliseringsfakta Marit Mellingen er prosjekteier. Prosjektgruppen har bestått av: Hege Andersen (prosjektleder), Mona Hovland Jakobsen, Erik Hornnes, Cecilie Njøs, Sarah Jane Hails, Aud-Sølvi Botn og Lisbeth Udland Hansen. Oslo, desember 2014 Ingelin Killengreen direktør

3 Direktoratet for forvaltning og IKT Difi notat 2014:05 Innhold 1 Sammendrag Innledning Hvorfor fokusere på de som ikke deltar digitalt? Bakgrunn for prosjektet Metode og datagrunnlag Eldre ønsker å delta i samfunnet Redsel for å bli tilsidesatt og digitale brobyggere motiverer til bruk Mange er motiverte, men ikke motiverte nok Dataterminologi oppleves som vanskelig og lite folkelig Kjøp, oppstart og vedlikehold skaper usikkerhet og frustrasjon Aldring kan utfordre bruk og læring Mange eldre trenger digitale støttespillere Rettes det nok oppmerksomhet mot de som ikke deltar? Alltid rett med kunnskap om hovedmassen først? Kan bedre samordning redusere antallet som ikke deltar? Hvor ligger ansvaret for å heve den digitale kompetansen? Hvordan får vi flere med? Involver brukerne også de ikke digitale Inkluder de ikke-digitale i kommunikasjonsplanene Utnytt og del kunnskap internt og eksternt Gjør opplæringsmateriell lett tilgjengelig Tilby en testversjon av tjenesten Fra motivert til aktiv bruker Referanser Referanseark for Difi

4 Direktoratet for forvaltning og IKT Difi notat 2014:05 1 Sammendrag Knyttet til den da forestående endringen av Forvaltningslovens forskrift om eforvaltning som gjorde kommunikasjon på internett som hovedregel, startet Difi høsten 2013 et eget-initiert prosjekt for å få mer kunnskap om innbyggerne med lav grad av digital deltakelse. Prosjektets mål var å finne ut mer om hva som hindrer og motiverer bruk av digitale tjenester, og hva som skal til for å få flere til å kommunisere med forvaltningen digitalt. Prosjektets første leveranse var et notat som så på eksisterende statistikk om bruk av internett og digitale ferdigheter, og hvor mange innbyggers som kan tenkes å ha utfordringer med å kommunisere med det offentlige digitalt. Dette notatet er prosjektets andre hovedleveranse, og baserer seg på kvalitative intervjuer med 17 eldre innbyggere (innbyggerintervjuer) om hva de opplever som motivasjon og barrierer for å bruke digitale tjenester. Formålet var å få mer kunnskap om denne gruppen som i følge statistikken er de som bruker internett minst, og å få belyst noen sider av det som kan ligge bak disse tallene. I tillegg gjengir vi synspunkter fra intervjuer med ansatte, i privat eller offentlig virksomhet, knyttet til tema offentlig digitalisering (ekspertintervju). I disse intervjuene snakket vi om utfordringer i digitaliseringsarbeidet, kjennskap til brukere med lav digital kompetanse og arbeid med denne gruppen innbyggere. Formålet med ekspertintervjuene har ikke vært å kartlegge tilstanden i den enkelte virksomhet, men å belyse og peke på aktuelle problemstillinger som kan gjelde flere virksomheter, og som andre statlige virksomheter kan se nærmere på i sitt digitaliseringsarbeid. Datagrunnlaget i denne studien er av en størrelsesorden som ikke gir grunnlag for statistisk generalisering, men det gir likevel klare indikasjoner på noen sentrale trekk knyttet til eldres digitale deltakelse. Mer utdypende analyser og konklusjoner vil imidlertid kreve ytterligere datainnsamling. I kapittel 3 presenterer vi funn fra innbyggerintervjuene, og i kapittel 4 funn fra ekspertintervjuene. Avslutningsvis (kapittel 5) har vi pekt på noen råd den enkelte virksomhet kan vurdere å ta med seg i sitt digitaliseringsarbeid for å få med flere av de som i dag i liten grad kommuniserer med det offentlige digitalt. Følgende hovedpunkter kan kort oppsummere notatet: Eldre sitt ønske om å delta digitalt er et ønske om å være en del av samfunnet. De ønsker å følge med på det som skjer, både i samfunnsutviklingen og i familien. Men for noen blir terskelen for å komme i gang eller vedlikeholdelsen av ferdighetene for stor. Vanskelig begrepsbruk i eller om tjenester, lav motivasjon og utfordringer knyttet til kjøp og vedlikehold av utstyr, er vanlige barrierer. Mangel på digitale støttespillere kan også være et hinder for å få utført tjenester på internett. Digitale hjelpere i familie og omgangskrets er viktige brobyggere over i den digitale verden. I tillegg er kurs og støttefunksjoner knyttet til de enkelte tjenestene viktige for brukere med begrensede ferdigheter. 2

5 Direktoratetfor forvaltningog IKT De somikke deltar må få økt oppmerksomheti digitaliseringsarbeidet. Det er viktig at manikke kun konsentrerersegom å nå gjennomsnittsinnbyggeren, menogsåer bevisstpåhvordanmanskal forholdesegtil brukernesomperi dagikke deltar, harbegrensede ferdighetereller ikke ønskerå delta. Mer brukerinvolvering kan gjøre at vi får med flere. Involveresogså brukeremedlaveredigital kompetanse,somkanskjestiller andrekrav til kvalitet og brukervennlighet,alleredevedutformingav tjenestene,kandette gi nyeperspektiverog innsikt. Denneinnsiktenkanbidratil å bedre kvalitetenpåtjenesteneogsåfor gjennomsnittsbrukerne. Innbyggerneer ikke like. Det er viktig at ogsådesomi liten graddeltardigitalt involveres, at tjenesterog budskapmålrettesmot demog at dettilretteleggesfor å hjelpei gangdesomtrengerdet. 2 Innledning Digitalt førstevalgkanikke realiseresutenat innbyggerneblir medog benytter detjenestenesomtilbys digitalt. Da trengerdemotivasjonog nødvendige digitaleferdigheter.ikke alle hardet.forvaltningentrengerå vite merom dem somikke kaneller vil deltadigitalt, for å kunnebetjenebedreog flere. Vi har settnærmerepånoenav dem,somi følgestatistikkendeltarminst,deeldste (Slettemeås2014,Difi -notat2014:1,ingulfsenog Gilje 2014). 2.1 Hvorfor fokusere på de som ikke deltar digitalt? Majoritetenav norskeinnbyggereserut til å værei standtil å betjenesegselv påinternett(jf. Difi notat1: 2014),såhvorfor problematisereat deresterende ikke kaneller vil deltadigitalt? Digitaliseringav detnorskesamfunnetforutsetteri økendegradat alle innbyggerehargodenok digitaleferdigheter, til å ivaretalovfestederettigheter og plikter. Fleregrupperinnbyggere,for eksempelendel eldre,mangler digitaleferdigheterog motivasjontil å lære. Det blir enutfordringvi ikke kan overse.digitale ferdigheterer i dagenforutsetningfor deltakelsei utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Digitalt førstevalg;at statog kommunegårovertil å kommuniserepåinternett medinnbyggerne,kanikke realiseresutenat innbyggerneer påinternettog har nødvendigedigitaleferdigheter.det å hadigitaleferdigheterer derforknyttettil demokratiskeprinsipperom grunnleggendesamfunnsdeltakelsesomdetå holde segorientert,kunnepåvirkeegenlivssituasjonog deltai samfunnslivet. Digital kommunikasjoner nåhovedregeleninnenforforvaltningslovens virkeområdeetterat endringeri Forvaltningslovenog eforvaltningsforskriftentrådtei kraft 7. februar Lovdata(2014):Forvaltningsloven 15a,Elektroniskkommunikasjon. 3

6 Direktoratetfor forvaltning og IKT Det er dessutenøkonomiskekostnaderforbundetmed ikke å væredigitalt deltakende.for deflestevirksomhetervil digital selvbetjeningvære kostnadsbesparende sammenliknetmedmanuellekanaler.for innbyggeren innebærerdigital selvbetjeningat tjenesterkanbli mertilgjengeligenårdeer uavhengigeav tid og sted. En del privatetjenesterer dyrereå brukehvis manikke bruker selvbetjeningsløsningene påinternett. Banktjenester,bestillingav reiserog billetter påinternetter eksemplerpåtjenesterhvor manuellbetjeningofte er dyrereenndedigitale. Noenoffentligetjenesterer ikke tilgjengeligei analogt format.for eksempelkan mankun søkedigitalt om studielån i Statens lånekassefor utdanning. Å reduseredeanalogekanalenekantvingeflere til å bli digitale.samtidigharinnbyggernesomharreservertsegmot digital kommunikasjonkrav pået alternativ. Derfor er detviktig for forvaltningenå ha kunnskapom dem somikke eller i liten graddeltardigitalt, og hvilke konsekvenserdigitaliseringvil hafor dissegruppene. En virksomhetsomsenderut brevperår vil i løpetav fire år anslagsvissparemerenn200000påå sendedissedigitalt2 2.2 Bakgrunn for prosjektet Høsten2013startetDifi et prosjektfor å få merkunnskapom innbyggernemed lav gradav digital deltakelse.bakgrunnenvar dendaforeståendeendringenav Forvaltningslovensforskrift om eforvaltning. En endringsomgjorde kommunikasjonpåinternettsomhovedregel,og fjernetkravetom samtykkefra mottaker.prosjektetsmål var å finne ut merom hindringerog motivasjonsfaktorerfor bruk av internett,digitaletjenesterog digital kommunikasjon.siktemåletvar ogsåå få svarpåhvasomskaltil for å få flere til å ta i bruk offentligedigitaletjenesterog til å kommuniseremed forvaltningendigitalt. Prosjektet«Digital nok?hindringerog motivasjonfor digital kommunikasjon mellominnbyggerog forvaltning»er delt oppi to faser.førstefaseer ferdigstilt og resultertei Difi -notat2014:1«kor mangeinnbyggjararkankommunisere medforvaltningadigitalt? Ein gjennomgangav statistikk ominternettbrukog digitale ferdigheitarhjå innbyggjarane».her såvi påeksisterendestatistikkom bruk av internettog digitaleferdigheter.vi fant at detfortsatter enstorgruppe somvil få utfordringernårdeskalkommuniseremedforvaltningen digitalt. Dettenotateter andrehovedleveranse i prosjektet,og presentererresultatenefra prosjektetskvalitativestudie.eldre utgjørdenstørstegruppenav innbyggere medlav bruk og lavedigitaleferdigheter(slettemeås2014,difi -notat2014:1, Ingulfsenog Gilje 2014).Vi harderforvalgt å konsentrereossom deeldrei prosjektetsandrefase.studiensomdettenotateter basertpåbestårav intervjuermedinnbyggerei innbyggerei pensjonsalderfra sluttenav 60- årene 2 JamførDifi (2014): Gevinstkalkulatorfor digital postkasse 4

7 Direktoratetfor forvaltningog IKT til sluttenav 80-årene, og intervjuermedfagpersonerfra virksomhetersompå ulike måterberøreseller er enaktøri detoffentligedigitaliseringsarbeidet. I 2010var 4,5 prosentav befolkningenover80 år, og antalletpersoner over67 år forventeså doblesinnen Metode og datagrunnlag Formålet medstudiener å identifisereog beskrivesynspunkterog erfaringertil dem somi liten graddeltar i detdigitalesamfunnet.for å gi mulighettil å være utforskendeog fleksiblei tilnærmingentil prosjektetshovedspørsmål, valgtevi enkvalitativ tilnærmingmedstrategiskutvalgsprosedyreog delvisstrukturerte intervjuer. Datainnsamling Informantenebestårav innbyggerei pensjonsalderfra sluttenav 60-årenetil sluttenav 80-årene,og fagpersonerfra privat og offentlig virksomheteller organisasjon. Intervjuermedfagpersonerefereresi detvideretil som ekspertintervjuer,mensintervjuer meddeeldrerefererestil som innbyggerintervjuer.totalt ble detgjennomført25 ekspertintervjuer og 20 innbyggerintervjuer i periodenmai oktober2014.intervjueneble gjennomført av prosjektetsmedarbeidere,og hoveddelenav intervjueneble gjennomførti Oslo-området. Innbyggerintervjuenehaddesomsiktemålå få økt kunnskapom deeldste innbyggerne, somi følgestatistikkeni liten eller begrensetgradbrukerinternett og digitaletjenester.innbyggerintervjuenetok blantannetoppfølgendetemaer: erfaringmeddigitaleverktøyog tjenester,interesse, kursog opplæringsbehov, motivasjonsfaktorer,hindringerog kontaktmeddetoffentlige. I innbyggerintervjuenevalgtevi i hovedsakå intervjueeldremednoeerfaringi bruk av internettog digitaletjenester. Informanteneble rekruttertvia ulike organisasjonerog virksomheter,og mednoeulik geografisktilhørighet.vi tok først kontaktmedaktuelllederi enkeltevirksomheter, presenterteformåletmed undersøkelsenog bademom bistandtil rekruttereinformanter.deretter kontaktetvi selvinformantenedirektefor avtaleom intervju eller lagetavtaler via ledernesomhjalp osså rekruttereinformanter. Ekspertintervjuenehaddesomsiktemålå sepåutfordringeri digitaliseringsarbeidet, kunnskapom brukeremedlav digital kompetanseog arbeidmeddennegruppeninnbyggere.ekspertintervjuenetok blantannetopp følgendetemaer: hvordanvirksomheteneinnhenterkunnskapom innbyggerne, hvadevet om demog deresdigitalekompetanse,hvordandeimøtekommer behovenetil innbyggeremedbegrensededigitaleferdigheterog hevingav innbyggernesdigitalekompetanse.samtaleguidenble justerti forhold til virksomhetensrolle, oppgaveog ansvarsområde. 3 JamførSlettemeås(2014):IKT-bruk i befolkningenog barrierer for digital inkludering. 5

8 Direktoratetfor forvaltningog og IKT til I ekspertintervjuene sluttenav 80-årene, valgte og intervjuermedfagpersonerfra vi å informanter virksomhetersompå spesielt ulike engasjement måterberøreseller og fagkunnskap er enaktøri om offentlig detoffentligedigitaliseringsarbeidet. digitalisering. For å få innspill fra informanter med ulikt ståsted og ulike roller rekrutterte vi på grunnlag av følgende I 2010var utvalgskriterier: 4,5 prosentav befolkningenover80 år, og antalletpersoner - offentlige over67 år virksomheter forventeså som doblesinnen2060 selv tilbyr digitale 3 innbyggertjenester - offentlige virksomheter som ikke selv er tilbydere av tjenester, men som 2.3likevel Metode er berørt og av offentlig datagrunnlag digitalisering - virksomheter som representerer konkrete brukergrupper med lave digitale Formålet ferdigheter medstudiener å identifisereog beskrivesynspunkterog erfaringertil dem - virksomheter somi liten graddeltar som jobber i detdigitalesamfunnet.for med forskning og rådgiving å på gi mulighettil digitalisering å være av utforskendeog offentlige tjenester fleksiblei tilnærmingentil prosjektetshovedspørsmål, valgtevi enkvalitativ - kommersielle tilnærmingmedstrategiskutvalgsprosedyreog foretak som lager spesifikke digitale løsninger delvisstrukturerte for bruk i intervjuer. offentlig sektor Datainnsamling Innbyggerintervjuene bestod av 17 intervju med menn og kvinner hovedsakelig Informantenebestårav i årene, hvorav 11 innbyggerei var under 80 pensjonsalderfra år og seks over sluttenav 80 år. I tillegg 60-årenetil ble det sluttenav intervjuet 3 80-årene,og personer som fagpersonerfra på ulike måter privat har erfaring og offentlig med virksomheteller å være «digitale organisasjon. hjelpere»; en ansatt Intervjuermedfagpersonerefereresi ved en omsorgsbolig, en verge og detvideretil en privatperson. som ekspertintervjuer,mensintervjuer Intervjuene hadde en varighet på 1-1,5 meddeeldrerefererestil timer, og ble gjennomført som etter avtale innbyggerintervjuer.totalt med den enkelte informant; ble enten detgjennomført25 hjemme hos informanten, ekspertintervjuer på annet og avtalt 20 sted innbyggerintervjuer eller i Difis lokaler. i periodenmai oktober2014.intervjueneble gjennomført av prosjektetsmedarbeidere,og hoveddelenav intervjueneble gjennomførti Oslo-området. Ekspertintervjuene bestod av 10 intervju med ansatte i forvaltningsorganer i stat eller kommune, fem intervjuer med egen brukerstøtte og 10 intervju med Innbyggerintervjuenehaddesomsiktemålå ansatte i medlems- og interesseorganisasjoner, få økt private kunnskapom tjenesteleverandører deeldste eller innbyggerne, virksomheter somi med annen følgestatistikkeni tilknytning til liten staten. eller Ekspertintervjuene begrensetgradbrukerinternett varte alt fra og 45 digitaletjenester.innbyggerintervjuenetok min til to timer, og ble i hovedsak gjennomført blantannetoppfølgendetemaer: ute hos de respektive erfaringmeddigitaleverktøyog virksomhetene. tjenester,interesse, kursog opplæringsbehov, motivasjonsfaktorer,hindringerog kontaktmeddetoffentlige. Bearbeiding og tolkning av data I Intervjuene innbyggerintervjuenevalgtevi ble tatt opp på bånd etter i hovedsakå samtykke intervjueeldremednoeerfaringi fra den enkelte informant. Noen bruk intervjuer av internettog ble simultan-transkribert, digitaletjenester. mens Informanteneble andre ble transkribert rekruttertvia i etterkant ulike av organisasjonerog intervjuet, basert på virksomheter,og båndopptak. Alle mednoeulik informantene geografisktilhørighet.vi er anonymiserte i notatet. tok først Etter kontaktmedaktuelllederi gjennomført datainnsamling enkeltevirksomheter, og transkribering ble presenterteformåletmed intervjuene kodet og undersøkelsenog sortert ut fra tema bademom og funn. bistandtil rekruttereinformanter.deretter kontaktetvi selvinformantenedirektefor avtaleom intervju eller lagetavtaler via Innbyggerintervjuene ledernesomhjalp osså består rekruttereinformanter. i hovedsak av intervjuer med eldre med begrenset erfaring med å bruke pc, internett eller smarttelefon, men med noe eller mye Ekspertintervjuenehaddesomsiktemålå interesse for å lære seg dette. Både erfaring sepåutfordringeri og interesse varierte blant digitaliseringsarbeidet, informantene, og noen har kunnskapom mer erfaring brukeremedlav enn andre. Ved digital videre kompetanseog studier ville det arbeidmeddennegruppeninnbyggere.ekspertintervjuenetok vært interessant å se nærmere på andre grupper som i liten grad blantannetopp deltar digitalt, følgendetemaer: samt de innbyggerne hvordanvirksomheteneinnhenterkunnskapom som aldri deltar digitalt. Samtidig antar vi at innbyggerne, mange av hvadevet våre funn også om demog vil gjelde deresdigitalekompetanse,hvordandeimøtekommer for andre grupper innbyggere som i liten eller behovenetil begrenset grad innbyggeremedbegrensededigitaleferdigheterog bruker digitale verktøy og deltar digitalt. Erfaringene hevingav fra innbyggernesdigitalekompetanse.samtaleguidenble informanter som lærte å bruke pc, internett eller smarttelefon justerti etter forhold at de til ble virksomhetensrolle, pensjonert, har tilført oppgaveog nyttig informasjon ansvarsområde. om utfordringene digitale nybegynnere møter og hva som motiverer disse til å lære seg digitale verktøy og delta i samfunnet digitalt. Mange av disse funnene kan også tenkes å gjelde for andre grupper innbyggere med kort fartstid eller lav digital kompetanse. 3 JamførSlettemeås(2014):IKT-bruk i befolkningenog barrierer for digital inkludering. 65

9 Direktoratetfor forvaltningog og IKT til Ekspertintervjuene sluttenav 80-årene, utfyller og intervjuermedfagpersonerfra innbyggerintervjuene på den måten virksomhetersompå at enkelte ulike ekspertinformanter måterberøreseller representerer er enaktøri ulike detoffentligedigitaliseringsarbeidet. grupper av innbyggere som i liten grad deltar digitalt. Ekspertintervjuene gir i tillegg grunnlag for å peke på mulige problemområder I 2010var 4,5 og prosentav utfordringer befolkningenover80 for offentlig sektor i år, digitalisering og antalletpersoner av innbyggertjenester. over67 år forventeså doblesinnen Datagrunnlaget Metode i denne og studien datagrunnlag er av en størrelsesorden som gir mulighet til å peke på noen sentrale trekk knyttet til eldres digitale deltakelse. Mer utdypende Formålet analyser og medstudiener konklusjoner å vil identifisereog imidlertid kreve beskrivesynspunkterog ytterligere datainnsamling. erfaringertil dem somi liten graddeltar i detdigitalesamfunnet.for å gi mulighettil å være utforskendeog 3 Eldre fleksiblei ønsker tilnærmingentil å delta i prosjektetshovedspørsmål samfunnet, valgtevi enkvalitativ tilnærmingmedstrategiskutvalgsprosedyreog delvisstrukturerte intervjuer. Våre innbyggerintervjuer antyder at mange eldre ønsker å delta i det digitale samfunnet, men liten erfaring og behov for mer kunnskap er blant barrierene for Datainnsamling læring og lav bruk. Informantenebestårav innbyggerei pensjonsalderfra sluttenav 60-årenetil sluttenav 80-årene,og fagpersonerfra privat og offentlig virksomheteller 3.1 Redsel for å bli tilsidesatt og digitale brobyggere organisasjon. Intervjuermedfagpersonerefereresi detvideretil som ekspertintervjuer,mensintervjuer motiverer til bruk meddeeldrerefererestil som innbyggerintervjuer.totalt ble detgjennomført25 ekspertintervjuer og 20 innbyggerintervjuer Til tross for begrenset i periodenmai bruk våre informanter oktober2014.intervjueneble opptatt av at digitale gjennomført verktøy av kan prosjektetsmedarbeidere,og føre til at de sparer tid og får hoveddelenav en enklere hverdag. intervjueneble Ønsket om gjennomførti å være med i Oslo-området. samfunnsutviklingen, ha mulighet til å følge med og være oppdatert er en motivasjonsfaktor som går igjen i intervjuene. Innbyggerintervjuenehaddesomsiktemålå få økt kunnskapom deeldste innbyggerne, Å være aktiv og somi deltakende følgestatistikkeni på internett, liten synes eller begrensetgradbrukerinternett og å gi digitaletjenester.innbyggerintervjuenetok en merverdi ved å stimulere blantannetoppfølgendetemaer: "Du føler deg utenfor erfaringmeddigitaleverktøyog mestringsfølelse, nysgjerrighet og tjenester,interesse, interesse. - helt kursog utenfor. opplæringsbehov, Det er motivasjonsfaktorer,hindringerog Både de informantene som veldig sjelden kontaktmeddetoffentlige. akkurat som om du bruker internett, og de som bruker internett ikke er med i Inoe innbyggerintervjuenevalgtevi oftere, opptatt av å føle at ide hovedsakå henger intervjueeldremednoeerfaringi samfunnet mer når du bruk med i av et internettog samfunn som digitaletjenester. blir stadig mer digitalt. Informanteneble rekruttertvia ulike blir gammel" organisasjonerog Spesielt de som bruker virksomheter,og internett minst, mednoeulik gav geografisktilhørighet.vi tok først uttrykk kontaktmedaktuelllederi for en opplevelse av å gå enkeltevirksomheter, glipp av den presenterteformåletmed undersøkelsenog digitale informasjonen, bademom og at de bistandtil derfor blir rekruttereinformanter.deretter stilt litt utenfor i dagens samfunn. kontaktetvi selvinformantenedirektefor avtaleom intervju eller lagetavtaler via I undersøkelsen ledernesomhjalp «Svenskarna osså rekruttereinformanter. och internet» kommer det fram at følelsen av å være delaktig i det nye digitale samfunnet synker med alderen. Blant Ekspertintervjuenehaddesomsiktemålå pensjonister over 76 år føler fire av fem seg sepåutfordringeri bare litt eller ikke delaktige digitaliseringsarbeidet, (Findahl 2013b). Flere av kunnskapom våre informanter brukeremedlav utrykker også digital en skepsis kompetanseog til arbeidmeddennegruppeninnbyggere.ekspertintervjuenetok utviklingen, de er redd for å bli "hekta" og avhengig av teknologien. blantannetopp Som en følgendetemaer: informant sa det: hvordanvirksomheteneinnhenterkunnskapom "Jeg liker folk, ikke data!". Flere ønsker å mestre innbyggerne, pc en som hvadevet et verktøy til omde demog mest nødvendige deresdigitalekompetanse,hvordandeimøtekommer oppgaver, men ser ikke bruk av internett som behovenetil et mål i seg selv. innbyggeremedbegrensededigitaleferdigheterog Nødvendigheten i digital deltakelse påpekes av hevingav enkelte som innbyggernesdigitalekompetanse.samtaleguidenble medaljens bakside begrunnet med at «de som ikke brukere justertiav forhold nettet til blir satt virksomhetensrolle, enda mer til side». oppgaveog ansvarsområde. 3 JamførSlettemeås(2014):IKT-bruk i befolkningenog barrierer for digital inkludering. 75

10 Direktoratetfor forvaltningog IKT Blant svenskepensjonister(75 +) føler fire av fem seglite eller ikke i det heletatt delaktigi «detnyeinformasjonssamfunnet» 4 Oppfordringog oppfølgingfra familie serut til å virke inn påbruk, og pc en blir brukt til å følgemedpådetsomskjer,spesieltmedfamilien,og som underholdning. "Barnebarn har størreinnflytelse enn all reklame!" Sværtmangeav våreinformanternevnerkontakt medbarnebarnog omverdenenellerssomenav de viktigsteårsakenetil at deer påinternett.i følgeflere er detbarnebarnasomskalhamyeav ærenfor at de er kommetpåinternett. Når nærfamilie støtterog hjelpermedå løseproblemerunderveis,får deeldre mertrygghettil å ta i bruk internett.flerepåpekerat detvar familien som oppfordretdemtil å prøve;«datterenmin sa: du kanbareprøve,deter ikke farlig du kanikkegjørefeil!». Informantenesomreferertetil dennetypestøtte fra familien mentedeharlærtmyepåkort tid, og hjelpenharværtavgjørende for å endreadferdenog holdningentil internett. Sosialerelasjonersomfamilie og vennerer altsåviktige digitalehjelpere.de kansieså fungeresombrobyggeremellomdeeldresvelkjenteverden,og den nyedigitaleverden. Særligi startener dennetypehjelp viktig. En dansk kvalitativ studieblantpersonersomdekaller it-fremmede(bl.a.personeri pensjonsalderen) viserat litt hjelp fra familie og vennerkangjøreat mangetør litt mer,og gårlitt lengreenndevanligvisville gjort (Niras2013). Når devet at defår denhjelpendetrengernårdestårfast,og får hjelp pået språkdeforstår, blir dekomfortablemedå lærenoehelt nytt (ibid). 3.2 Mange er motivert e, men ikke motivert e nok De flesteinformantenevi harsnakketmedbrukerinternettog digitaletjenesteri begrensetgrad.disseser allikevel nytteni å kommepåinternett,bådefor seg selvog jevnaldrendebekjente. Basertpåegneerfaringerpåpekerflere viktighetenav å finne interessenog lystfølelsen, fordi detvar slik deselvble motiverttil å bruke internett.mangeeldreer i følgevåreinformanter skeptiskeog engstelige, kanskjepågrunnav manglendedigital kompetans eller lav digital selvtillit. Selvpåpekerflere av våreinformanter at detvar gjennomå sebruksområderog «Ikke alle somhar lyst, demå bli fortalt hva dekan få til på internett. Noe somengasjerer dem» muligheterat deselvfikk frem læringslysten.de menerat detmåtas utgangspunkti denenkeltesbehovog interesser,for pådenmåtenå finne det somengasjerertil å ta internetti bruk. 4 Findahl(2013b):Svenskarnaochinternet

11 Direktoratetfor forvaltningog og IKT Blant svenskepensjonister(75 +) En føler del fire informantene av fem seglite refererer ellerogså ikketil i det «Ingen av mine venner kan heletatt delaktigi «detnyeinformasjonssamfunnet» bekjente som ikke kan 4 bruke internett i noe om dette, og har heller det hele tatt, og som heller ikke er Oppfordringog ikke hatt jobber oppfølgingfra der de har familieinteressert serut til åi virke å ta internett inn påbruk, i bruk. og pc en I følge blir brukt dette. til å følgemedpådetsomskjer,spesieltmedfamilien,og Da blir det ikke våre informanter er de ikke kjent sommed underholdning. til at man bryr seg om å mulighetene og fordelene internett kan lære det» gi, og de har ofte sterke og negative Sværtmangeav holdninger våreinformanternevnerkontakt til bruk av IKT. Som en informant "Barnebarn sa: «De har som ikke medbarnebarnog er interessert, er omverdenenellerssomenav gjerne bastant ikke-interessert». de Manglende størreinnflytelse interesse er en viktigsteårsakenetil utfordring flere av våre at deer informanter påinternett.i har kjent følgeflere på. I en svensk enn all undersøkelse reklame!" om digital er detbarnebarnasomskalhamyeav delaktighet, ble manglende interesse ærenfor oppgitt at de som den viktigste årsaken er til kommetpåinternett. at ikke-brukerne lot være å bruke internett (Findahl 2013). Når nærfamilie støtterog hjelpermedå løseproblemerunderveis,får deeldre mertrygghettil Motivasjon viktig å ta ifor bruk bruk, internett.flerepåpekerat men å bli klar for å ta i detvar bruk internett familienog som digitale oppfordretdemtil tjenester er også en åmodningsprosess. prøve;«datterenmin En del sa: av duvåre kanbareprøve,deter informanter er ikke farlig førstegangsbrukere du kanikkegjørefeil!». av internett Informantenesomreferertetil og har aldri brukt internett i yrkesaktiv dennetypestøtte alder. fra Dette familien gjør at mentedeharlærtmyepåkort det blir et stort løft å sette seg tid, inn og i alt, hjelpenharværtavgjørende og det påvirker deres for holdninger å endreadferdenog forventninger holdningentil bruk av internett. og digitale tjenester. Mange gir uttrykk for at de har vært eller fortsatt er skeptiske til internett. Alt er helt nytt Sosialerelasjonersomfamilie for dem, og de føler seg lett hjelpeløse og vennerer og litt altsåviktige engstelige overfor digitalehjelpere.de det ukjente. kansieså Enkelte er fungeresombrobyggeremellomdeeldresvelkjenteverden,og redde for å gjøre feil, for å spørre spørsmål virker dumme og den nyedigitaleverden. velger å bortforklare Særligi eller opp startener i stedet dennetypehjelp for å ta tak i utfordringene. viktig. En dansk Andre kvalitativ igjen virker studieblantpersonersomdekaller mer interesserte og engasjerte, og it-fremmede(bl.a.personeri ser nytten av å bruke internett til pensjonsalderen) for eksempel å sende viserat e-post litt og hjelp søke fraetter familie informasjon. og vennerkangjøreat mangetør litt mer,og gårlitt lengreenndevanligvisville gjort (Niras2013). Når devet at defår Enkelte denhjelpendetrengernårdestårfast,og informanter sier ikke får satt får hjelp pået språkdeforstår, blir av tid dekomfortablemedå til å lære seg å bruke lærenoehelt internettet. nytt (ibid). «Behovet har ikke vært Selv om de er interessert, oppleves ikke stort nok til at jeg har tatt 3.2 behovet som Mange stort nok er motivert til at de e, men ikke meg motivert selv i nakken. e nokkanskje nedprioriterer andre aktiviteter. Andre nærmer det tidspunktet seg De regner flesteinformantenevi med at det vil ta tid harsnakketmedbrukerinternettog og nå.» digitaletjenesteri begrensetgrad.disseser anstrengelser å komme i gang, allikevel og føler nytteni at å kommepåinternett,bådefor seg selvog det blir jevnaldrendebekjente. for krevende. Basertpåegneerfaringerpåpekerflere I stedet finner de andre praktiske løsninger, som å reservere seg mot digital viktighetenav kommunikasjon, å finne bruke interessenog avtalegiro, la lystfølelsen, venner bestille reisen «Ikkeetc. alle Nytte somhar og ulempe fordi ved å detvar bli digital slik veies deselvble for og motiverttil imot, og fordelene å bruke eller presset lyst, demå til å ta bli internett i internett.mangeeldreer bruk oppleves ikke som tilstrekkelig i følgevåreinformanter til å endre adferd. fortalt De viktigste hva dekan behovene få skeptiskeog dekkes allikevel. engstelige, kanskjepågrunnav til på internett. Noe manglendedigital kompetans eller lav digital Selv om den digitale utviklingen somengasjerer selvtillit. og presset fra "Den tid Selvpåpekerflere den sorg! av våreinformanter samfunnet øker, antar noen dem» at også at kravet om å Jeg detvar forbereder gjennomå sebruksområderog muligheterat deselvfikk frem bruke læringslysten.de internett ikke vil menerat skje før detmåtas de er blitt for gamle meg ikke før jeg utgangspunkti denenkeltesbehovog til bli digitale. interesser,for I stedet skyves pådenmåtenå problemstillingen finne det somengasjerertil må" å ta internetti foran bruk. seg; "Den tid den sorg!". 4 Findahl(2013b):Svenskarnaochinternet

12 Direktoratetfor forvaltning og IKT 3.3 Dataterminologi oppleves som vanskelig og lite folkelig Flereav informantenepåpekerat språkog begrepsbrukkanværeenutfordring nårdeskallæresegå brukeinternettog digitaletjenester. Dataspråkhari lengretid blitt påvirketav «Detblir somå leseen amerikanskengelskog er et fagfelt somde bruksanvisningpå et sistetiåreneharutviklet enegenterminologi (Klein 2001, Språkrådet2001). Begrepermed språkman ikke kan» engelskutgangspunktkanvirke fremmedgjørende påmangeeldre. Våreinformanterbrukerbegrepersom fremmedord, fagterminologiog et språksomfolk forstår nårdesnakkerom deresønskeom et enklere«dataspråk». De språkligebarrierenesomvåreinformantervisertil, harnoenlikhetstrekk medfunn fra endanskundersøkelse somnirashargjennomførtpåoppdragfra Digitaliseringsstyrelsen (2012:45). I likhet medvårefunn, viserogsådenne undersøkelsen at endel harvanskeligfor å forstådataspråketog ulike begreper. Mangebegrepersombrukeser i tillegg engelske.i dendanskerapportenpeker depåat «Det er mangenyeord, når mansomit-fremmedbegynderat stifte bekendskabmedit. Hvader usb,vindue,hardware,firefox, browsereller Facebook?» (Ibid:45). En av våreinformantersa til sammenligningf.eks.at «Ikkebruk såmangefremmedord»og «De kansnakkenorsk klart og godt». En annenforklarte at hanmålæresegdetvi kaller stammespråket, somhva f.eks.hvaordet«app» betyr. Vanskeligbegrepsbrukfor nybegynnere:nettleser,adresselinje,fane, vindu,app,hardware Intervjuermedservicesenterfor ID-porteni Difi bekrefterogsåat dataspråker krevendefor brukereav digitale tjenester.mangeeldresomringerbrukerstøtte sliter medå forståforholdsvisgrunnleggendebegrepersomnettleser, adresselinje,faneog minimeringav vindu. Veiledernepåservicesenteret måda forklare og omformulerebegrepenefor å kunnehjelpedem. Språkligebarrierer kanogsåværeenutfordringnåreldreskalforsøkeå forklareproblemersom oppstår.det handlerdaom at mangelpåord,begrep,erfaringog forestillinger somgjør detmulig å forklare hvasom hargåttgalt (Niras2012). En av de «digitalehjelperne»vi intervjuet, påpekteat dengrunnleggendekunnskapen ofte mangler,somhvordanpc og operativsystemer hengersammen:«den primærekunnskapener ikkeder. Det vil si devetikkehvordanenpc fungerer, hvordandisseprogrammenehengersammen.( ) Får dedetteforklart på en grei måte at du måha bensinog vanni bilen for at deti detheletatt skalbli elektrisitetog at deni detheletatt skalfungere,såblir kjøringenveldiggrei for dem- for å ta et veldigbilledlig eksempel». Hindringerknyttettil språkgjelderikke baredataterminologiengenerelt,men ogsånårinformantenesnakkerom språket i bruksanvisningerog veiledninger. En av informantenefortaltei dennesammenhengen at hunblir slitenav at hun ikke forstår,og ikke harnoeni nærhetenå spørre:«for haddejeg heletiden 10

13 Direktoratetfor forvaltningog IKT hatt noensomvar der og forklarte meg,såhaddejeg vel synesdetvar litt mer ålreit». Behovetfor digitalestøttespillereer noesomdeflesteinformantene påpekeri intervjuene. Språkrådetharenegendatatermgruppe.Gruppasoppgaveer å diskutere og kommemedforslagtil norskedatatermer 5 Enkelteav våreinformantervar ogsåinnepåat det kunneværevanskeligå forståinnholdog språkpåenkelteoffentligenettsider.flereundersøkelsersom Difi harfått gjennomførtdesenereåreneharogsåavdekketat språkog begrepersombrukesi forvaltningengenereltgjør detvanskeligfor mangeå forståinformasjonfra detoffentlige(difi -rapport2013:6,difi 2009). Innbyggerundersøkelsen fra 2013vistebl.a.at nærmereen tredjedelav innbyggernevar uenigei at detoffentligesskjemaerer forståeligeog enkleå fylle ut (Difi 2013). Uklart eller upresistspråkkanskapemisforståelserog bidratil unødvendigmerarbeid, bådefor brukerog virksomhet.klart språki statenharværtet temasomharståtthøytpådagsordenendesistefem årene. I klarspråkarbeidetdifi og Språkrådetharjobbetmed siden2009, er detsatti gangenrekketiltak for å stimulereforvaltningentil å brukeet klart språk i all skriftlig kommunikasjon(språknytt2009, Dahleog Ryssevik2013). Det er ogsået mål at statligenettløsningerskalhaet klart og forståeligspråkog værebrukervennlige. I Digital agendafor Norge(Meld St. 23 ( :25) gårdetbl.a.fram at «I digitaliseringsprogrammetblir detlagt vektpå at offentligedigitale selvbetjeningsløsninger skalværeforståeligeog enkleå ta i bruk». Klarspråk: i 2012 endretstatensvegvesenpåteksteni sitt brevom EUkontroll, og fikk 40 6 prosentfærrehenvendelser 3.4 Kjøp, oppstart og vedlikehold skaper usikkerhet og frustrasjon Tilgangtil dendigitaleverdeninnebærerat manmåkunneløsenoen administrativeog tekniskeoppgaver.kjøpssituasjon,oppstart,oppdateringerog vedlikeholder eksemplerpåforhold somkanopplevessomutfordrendefor en del av informantene.i dissesituasjoneneoppsøkerdeofte hjelp fra familie, vennereller bekjente.inntrykketer at utfordringenemedå mestredissetingene, i storgradkommerav at språkog begreperopplevessomvanskeligeå forstå. Noenav informantenegaogsåuttrykk for at detå spørrefamilie og vennerom hjelp ikke alltid var sålett, entenfordi deikke ville væretil bry, eller fordi de ikke haddefamilie i nærheten.men for deflesteav våreinformantertrekkes ikke detå beom hjelp og støttefra familie og venneroppsomet stortproblem. Det er hellermotsatt,og flere oppgir familie somigangsetterefor deresbruk av 5 Språkrådet(2014):Språkrådetsdatatermgruppe. 6 Statensvegvesen(2012):Klart språksparertid. 11

14 Direktoratetfor forvaltningog og IKT hatt IKT. noensomvar En av informantene der og forklarte fortalte f.eks. meg,såhaddejeg at da hun skulle vel kjøpe synesdetvar ny TV, valgte litt mer ålreit». hun bevisst Behovetfor å kjøpe samme digitalestøttespillereer TV og bruke samme noesomdeflesteinformantene leverandør sønnen. påpekeri Begrunnelsen intervjuene. for dette var at det da ville være enklere å få hjelp om hun skulle stå fast med noe. Språkrådetharenegendatatermgruppe.Gruppasoppgaveer å diskutere Oppdateringer og kommemedforslagtil av operativsystemer norskedatatermer og programvare 5 for pc og internett oppleves som en barriere for mange eldre (Slettemeås 2013). For flere av våre Enkelteav informanter våreinformantervar har også nye oppdateringer, ogsåinnepåat nye oppsett det kunneværevanskeligå i programmer, passord og forståinnholdog pin-koder som må språkpåenkelteoffentligenettsider.flereundersøkelsersom huskes og byttes, skapt både forvirring og irritasjon. Difi harfått gjennomførtdesenereåreneharogsåavdekketat språkog begrepersombrukesi forvaltningengenereltgjør Tre av informantene detvanskeligfor forklarte f.eks. mangeå at forståinformasjonfra «Det har stoppet opp detoffentlige(difi fordi oppdateringer -rapport2013:6,difi hadde stått i 2009). veien for å Innbyggerundersøkelsen jeg skjønner at jeg ikke fra 2013vistebl.a.at kunne åpne nærmereen selvangivelsen tredjedelav digitalt, og flere innbyggernevar fikser det helt. uenigei Da blir at detoffentligesskjemaerer ga uttrykk for frustrasjoner forståeligeog rundt enkleå fylle problemene ut (Difi 2013). større Uklart enn eller det upresistspråkkanskapemisforståelserog oppdateringer generelt. Oppgradering av bidratil unødvendigmerarbeid, bådefor operativsystemer brukerog virksomhet.klart f.eks. overgangen språki til å ikke bruke det. Så jeg statenharværtet temasomharståtthøytpådagsordenendesistefem Windows 8, vil for enkelte oppleves årene. så I klarspråkarbeidetdifi har valget mellom og pest Språkrådetharjobbetmed og forskjellige at de siden2009, ikke kjenner erseg detsatti igjen og gangenrekketiltak kolera." for å stimulereforvaltningentil får problemer med å brukeet å klart datamaskinen, språk i all skriftlig kommunikasjon(språknytt2009, ifølge Dahleog en av informantene Ryssevik2013). med erfaring som «digital hjelper». Det er ogsået mål at statligenettløsningerskalhaet klart og forståeligspråkog værebrukervennlige. 3.5 Aldring kan I Digital utfordre agendafor bruk Norge(Meld og læring St. 23 ( :25) gårdetbl.a.fram at «I digitaliseringsprogrammetblir detlagt vektpå at offentligedigitale Flere av informantene selvbetjeningsløsninger påpeker fysiske begrensninger skalværeforståeligeog grunnet alderdom enkleå som ta en i bruk». barriere for læring og bruk. Svekket finmotorikk i fingre, syn og hukommelse er blant de tingene informantene trekker frem som barrierer. Klarspråk: i 2012 endretstatensvegvesenpåteksteni sitt brevom EUkontroll, 6 Når det gjelder svekket og fikk finmotorikk 40 prosentfærrehenvendelser trekkes både vanskeligheter med tastatur og vanskeligheter med touch-skjerm frem. En informant refererte til problemer 3.4 med fingrene Kjøp, sine oppstart og at han derfor og vedlikehold foretrakk nettbrett, skaper mens andre usikkerhet uttrykte at og de synes det frustrasjon var vanskelig å bruke touch-skjerm fordi de sliter med å treffe på riktig plass. Tilgangtil dendigitaleverdeninnebærerat manmåkunneløsenoen administrativeog At motorikk syn tekniskeoppgaver.kjøpssituasjon,oppstart,oppdateringerog kan være en barriere fremkommer i den svenske vedlikeholder undersøkelsen Digidel eksemplerpåforhold som viser at funksjonshindringer somkanopplevessomutfordrendefor syn og motorikk ener del en barriere av informantene.i bruk av dissesituasjoneneoppsøkerdeofte internett blant 3 prosent av ikke-brukerne hjelp fra (Findahl familie, vennereller 2013a). Andelen bekjente.inntrykketer økte med alderen og at utfordringenemedå blant de over 75 år var mestredissetingene, det 10 prosent isom storgradkommerav oppga fysiske utfordringer at språkog som begreperopplevessomvanskeligeå grunn som at de ikke bruker internett forstå. (ibid). Noenav informantenegaogsåuttrykk for at detå spørrefamilie og vennerom hjelp Et par ikke av informantene alltid var sålett, nevnte entenfordi vanskeligheter deikkemed villenettbrettet væretil bry, fordi eller skriften fordi de var ikke så liten. haddefamilie En informant i nærheten.men påpekte at han for visste deflesteav at man kunne våreinformantertrekkes forstørre bokstavene ikke slik at detå ble beom mer hjelp lesbare, og støttefra men at han familie syns det og venneroppsomet kunne være vanskelig stortproblem. å finne Det hvor er man hellermotsatt,og skulle gjøre dette. flere oppgir familie somigangsetterefor deresbruk av 5 Språkrådet(2014):Språkrådetsdatatermgruppe. 6 Statensvegvesen(2012):Klart språksparertid

15 Direktoratetfor forvaltning og IKT Krav om universellutforming:ikt -løsningersomer kjøpt eller bestilt etter1. juli 2014 skalværeuniverseltutformet7 Hukommelsetrekkesogsåfrem av noeninformantersomnoesomkanbli en barriere.de påpekerat hosmangesvekkeshukommelsenmedårene,og at det derforer størrebehovfor repetisjonfor å lærenyeting. Noeninformanterpekteeksempelvispåat hvis detgårfor langtid mellomhver gangmanbrukerinternettkandetbli vanskeligå få detinn i korttidshukommelsen, og at mangenok vil trengeflere gjentakelserjo eldre manblir. Detteble ogsåbekreftetav enav informantenesomer en «digital hjelper»somhaddeerfaringmedat endel eldrekantrengeflere repetisjoner. De eldreselvpekteogsåpåat sviktendehukommelseog ferdigheterpåtastatur gjør at personersomkanskjevar flinke databrukerefor få år sidenikke lenger klarerå hengehelt med. Noenav informantenepåpekerogsåat detå huskepassordog koderer en utfordringsomblir vanskeligeremedalderenog somkanværevanskeligå håndtere:«og deter bra du nevnerdetmedpassord,for deter noesomvirkelig plagerdesomer litt eldre.de huskerikke passordene.og noenhar sagtbruk sammepassordpå alt, og såsier andreat detmådu ikkefinnepå, får deførst tak i desåhar detilgang til alt.» 3.6 Mange eldre trenger digitale støttespillere For mangeer nærfamilie og vennersomer påinternett, enviktig motivasjonsfaktorfor selv å kommepåinternett. At sosialerelasjonerspiller en avgjørenderolle blir bekreftetav dendanskeundersøkelsen «It barrierer, motivasjonog læring»dermanfinner at sosialerelasjonerofte er detsomskal til for at «it-fremmede»skalbegynneå brukeinternett(niras2012). Det er ikke alle somharbarn,barnebarneller andrenærebekjentedekanspørre om hjelp. Det kanværegeografiskeavstandereller et ønskeom ikke å væretil bry, somgjør at flere synesdeter vanskeligå beom hjelp nårdemøterpå problemer.someninformantforklarte,«jeghar jo ensønn,menkanikkebe hanreisedenlangeveienfor å hjelpemeg.da måjeg finneut av detpå en annenmåte.»somvi harsetttidligere,er tekniskefeilmeldinger,oppdateringer, vanskeligspråketc.,alle eksemplerpåproblemstillingersomkanoppstå.flere gir derforoppnårdestøterpådisseutfordringene.når deikke kanspørrenoen nårdestårfast, føler deseglett hjelpeløseog utrygge. Flereav våreinformanterharingeni nærmiljøetå spørre,og oppleverdetsom enhindringfor bruk av digitaleverktøy.de flesteav våreinformanterharvært påeneller annenform for datakurs.informantenegir uttrykk for varierte erfaringermedkurssommetode.flereharopplevdat nivåforskjellenemellom deltakernepåkurseneharværtsåstoreat deharfått lite ut av kurset.noensier at deharværtsåmangepåkursat deikke harfått tilstrekkeligoppfølging. Den 7 Jamførforskrift om universell utformingav IKT -løsningergitt medhjemmeli dtl

16 Direktoratetfor forvaltningog og IKT samme Krav argumentasjonen om universellutforming:ikt-løsningersomer om nivåforskjeller finner man i Danmark kjøpt eller (Niras bestilt 2012). etter1. juli 2014 skalværeuniverseltutformet 7 Hukommelsetrekkesogsåfrem av noeninformantersomnoesomkanbli Samtidig får vi inntrykk av at de eldre en barriere.de «Jeg trenger påpekerat noen hosmangesvekkeshukommelsenmedårene,og som synes kurs er en god måte å lære på, at og det at derforer viser meg størrebehovfor det» repetisjonfor det åer lærenyeting. sosialt fordi de får møte andre i samme situasjon som seg selv. Riktig Noeninformanterpekteeksempelvispåat organiserte kurs synes å være god motivasjonsfaktor. hvis detgårfor Det langtid er tydelig mellomhver at våre gangmanbrukerinternettkandetbli informanter mener at kursene må ha få vanskeligå deltakere og få detinn tydelig inivåinndeling for at korttidshukommelsen de skal være effektive., og De at vil mangenok ha tydelig vil informasjon trengeflere og gjentakelserjo mulighet til å repetere. eldre manblir. Helst ønsker Detteble de at noen ogsåbekreftetav står ved siden enav dem informantenesomer og forklarer dersom en«digital det er noe de hjelper»somhaddeerfaringmedat lurer på. En del av dem ønsker seg kurs endel som eldrekantrengeflere er tilpasset deres behov, repetisjoner. og at man De i kursene eldreselvpekteogsåpåat skal gå grundig inn på sviktendehukommelseog tema slik at er sikker ferdigheterpåtastatur at de forstår. gjør at personersomkanskjevar flinke databrukerefor få år sidenikke lenger klarerå Flere av hengehelt våre informanter med. gir uttrykk for at opprinnelig skepsis til å bruke internett «Når jeg klarte e-post ble Noenav minsket da informantenepåpekerogsåat de opplevde læring og at detå huskepassordog jeg ikke så redd koderer for det en utfordringsomblir de klarte det. Da økte vanskeligeremedalderenog også engasjementet andre. somkanværevanskeligå Lysten til å prøve håndtere:«og og de opplevde deter å få lyst bratil duå nevnerdetmedpassord,for lære mer. kommer når deter man noesomvirkelig mestrer plagerdesomer Også i andre land litt finner eldre.de man at huskerikke etter de passordene.og noe.» noenhar sagtbruk sammepassordpå eldre har fått hjelp, alt, øker ogfortroligheten såsier andreat detmådu ikkefinnepå, får deførst tak med i digitale desåhar verktøy detilgang og de tilgjør alt.» ofte mer på egenhånd (Niras 2012:50). 3.6 Mange eldre trenger digitale støttespillere Flere har en forventning om at det er komplisert og blir vanskelig å lære. Selv For om noen mangeer kan litt, nærfamilie føler de ikke og vennersomer at de behersker påinternett, det godt nok. enviktig Det er et behov motivasjonsfaktorfor både for å lære det «ordentlig», selv å kommepåinternett. og for å bli trygge At brukere sosialerelasjonerspiller av internettet. Flere en avgjørenderolle sa de trenger mange blir repetisjoner bekreftetav og dendanskeundersøkelsen«it jevnlig bruk for å holde kunnskapen barrierer, motivasjonog vedlike. De ønsker læring»dermanfinner å få støtte helt til kompetansen at sosialerelasjonerofte sitter i fingrene. er detsomskal til for at «it-fremmede»skalbegynneå brukeinternett(niras2012). Flere av våre informanter gir uttrykk for å «Det var noe tull med Det er ikke alle somharbarn,barnebarneller foretrekke ansikt andrenærebekjentedekanspørre til ansikt kommunikasjon i om selvangivelsen hjelp. Det kanværegeografiskeavstandereller [ ] Jeg situasjoner der de er et usikre, ønskeom eller ikke vil være å væretil bry, hadde somgjør tenkt atå flere endre synesdeter trygge vanskeligå på at de beom gjør riktig. hjelp nårdemøterpå Da oppsøker de problemer.someninformantforklarte,«jeghar det på nettet, men jeg gjerne offentlige jo kontorer ensønn,menkanikkebe for å få snakke med hanreisedenlangeveienfor «noen». Som en dame sa: «Dersom jeg har tok ikke sjansen.» å hjelpemeg.da måjeg finneut av detpå en annenmåte.»somvi harsetttidligere,er noen endringer tekniskefeilmeldinger,oppdateringer i selvangivelsen, så går jeg til, vanskeligspråketc.,alle eksemplerpåproblemstillingersomkanoppstå.flere Skattekontoret og snakker med dem. Da får gir man derforoppnårdestøterpådisseutfordringene.når informasjon som man kanskje ikke har fått før. Man deikke kan risikere kanspørrenoen en 2- nårdestårfast, timers ventetid, føler men om deseglett du går tidlig hjelpeløseog på morgen, utrygge. så går det greit.» På den måten føler de større trygghet i at de får presentert sin situasjon, sikre at de blir Flereav forstått, og våreinformanterharingeni kan komme med oppfølgingsspørsmål nærmiljøetå for spørre,og å forstå oppleverdetsom deres rettigheter enhindringfor og plikter bedre. bruk Dette av for digitaleverktøy.de å sikre at det de gjør flesteav blir riktig. våreinformanterharvært påeneller annenform for datakurs.informantenegir uttrykk for varierte erfaringermedkurssommetode.flereharopplevdat nivåforskjellenemellom deltakernepåkurseneharværtsåstoreat deharfått lite ut av kurset.noensier at deharværtsåmangepåkursat deikke harfått tilstrekkeligoppfølging. Den 7 Jamførforskrift om universell utformingav IKT-løsningergitt medhjemmeli dtl

17 Direktoratetfor forvaltningog og IKT 4 Krav Rettes om universellutforming:ikt-løsningersomer det nok oppmerksomhet kjøpt mot eller de bestilt som etter1. juli 2014 skalværeuniverseltutformet ikke deltar? 7 Hukommelsetrekkesogsåfrem av noeninformantersomnoesomkanbli en barriere.de Våre ekspertintervjuer påpekeratindikerer hosmangesvekkeshukommelsenmedårene,og at virksomheter har brukerfokus i at sitt det derforer digitaliseringsarbeid, størrebehovfor men repetisjonfor at de konsentrerer å lærenyeting. om å nå bredden i befolkningen, og ikke brukerne som per i dag ikke deltar eller ønsker å delta. Noeninformanterpekteeksempelvispåat hvis detgårfor langtid mellomhver gangmanbrukerinternettkandetbli 4.1 Alltid rett med kunnskap vanskeligå om hovedmassen få detinn i først? korttidshukommelsen, og at mangenok vil trengeflere gjentakelserjo eldre manblir. Detteble ogsåbekreftetav enav informantenesomer en«digital Informantene vi har intervjuet fra offentlig og privat sektor har et bevisst hjelper»somhaddeerfaringmedat endel eldrekantrengeflere repetisjoner. forhold til brukerretting, og mener det er viktig å involvere brukerne i utvikling De eldreselvpekteogsåpåat sviktendehukommelseog ferdigheterpåtastatur av digitale tjenester. Allikevel er det få av informantene som har oversikt over gjør at personersomkanskjevar flinke databrukerefor få år sidenikke lenger brukerne med de svakeste ferdighetsnivåene, og deres forutsetninger for å bruke klarerå hengehelt med. virksomhetens digitale tjenester. Noenav informantenepåpekerogsåat detå huskepassordog koderer en Den alminnelige oppfatningen blant utfordringsomblir vanskeligeremedalderenog informantene synes å være at man ikke «For somkanværevanskeligå de løsningene vi håndtere:«og deter bra du nevnerdetmedpassord,for trenger å fokusere på heving av digital lager skal deter over noesomvirkelig 80 % i plagerdesomer litt eldre.de huskerikke passordene.og noenhar sagtbruk kompetanse, så lenge tjenestene er enkle brukertest klare å bruke sammepassordpå alt, og såsier andreat detmådu ikkefinnepå, får deførst nok å bruke. Et vanlig mål på enkelhet i tak i desåhar detilgang til alt.» løsningen. Da trenger du bruk er oppnådd resultat i brukertester. ikke noe kurs for å bruke En av våre informanter vurderer for 3.6 eksempel Mange at om 80 eldre prosent trenger klarer digitalede støttespillere digitale løsningene.» brukertesten, så er det ikke et behov for mer veiledning. Utsagnet er For illustrerende mangeerfor nærfamilie hvordan enkelte og vennersomer virksomheter påinternett, ser tematikken enviktigrundt digital motivasjonsfaktorfor kompetanse, og at de har selvlite å kommepåinternett. fokus betydningen Atav sosialerelasjonerspiller digital kompetanse som en avgjørenderolle sådan. blir bekreftetav dendanskeundersøkelsen«it barrierer, motivasjonog læring»dermanfinner at sosialerelasjonerofte er detsomskal til En for annen at «it-fremmede»skalbegynneå informant, også fra offentlig sektor, brukeinternett(niras2012). begrunnet lav kunnskap om de lite eller ikke-digitale innbyggerne med allerede tilfredsstillende infrastruktur Det for håndtering ikke alleav somharbarn,barnebarneller disse innbyggerne. Han påpekte andrenærebekjentedekanspørre at hans virksomhet ivaretok om disse hjelp. innbyggerne Det kanværegeografiskeavstandereller i form av fysiske kontorer papirbaserte et ønskeom ordninger, ikke å væretil og at bry, det de somgjør heller manglet at flere synesdeter var en infrastruktur vanskeligå for å beom kunne hjelp håndtere nårdemøterpå behovene til de problemer.someninformantforklarte,«jeghar digitale innbyggerne. jo ensønn,menkanikkebe hanreisedenlangeveienfor å hjelpemeg.da måjeg finneut av detpå en annenmåte.»somvi Kunnskap brukerne harsetttidligere,er og deres digitale ferdigheter tekniskefeilmeldinger,oppdateringer er heller ikke noe, vanskeligspråketc.,alle informantene nevner som eksemplerpåproblemstillingersomkanoppstå.flere en overordnet utfordring i arbeidet med digitalisering. gir En derforoppnårdestøterpådisseutfordringene.når av informantene fra en offentlig virksomhet uttalte at deikke det ikke kanspørrenoen uten videre er nårdestårfast, fornuftig å fokusere følerpå deseglett brukerne hjelpeløseog med lav digital utrygge. kompetanse. Begrunnelsen for dette var at det er svært krevende å få oversikten over denne gruppen:«det Flereav fører gjerne våreinformanterharingeni til at sier at det holder nærmiljøetå å dekke 80 spørre,og prosent, så oppleverdetsom kan vi fokusere enhindringfor på annen behandling bruk av digitaleverktøy.de de resterende 20 prosentene.» flesteav våreinformanterharvært påeneller annenform for datakurs.informantenegir uttrykk for varierte erfaringermedkurssommetode.flereharopplevdat Som en følge av at disse virksomhetene virker å begrenset nivåforskjellenemellom innsikt i ulike deltakernepåkurseneharværtsåstoreat brukeres digitale kompetanse, heller deharfått ikke formulert lite uteksplisitte av kurset.noensier strategier at eller deharværtsåmangepåkursat utformet målrettede tiltak mot deikke svakeste harfått brukergruppene. tilstrekkeligoppfølging. I stedet for Den å jobbe mot den relativt sett mindre gruppen av innbyggere som har lav eller manglende digital kompetanse, velger de å konsentrere seg om de gruppene som allerede har tilstrekkelig kompetanse til å bruke tjenestene. Blant de 7 Jamførforskrift om universell utformingav IKT-løsningergitt medhjemmeli dtl

18 Direktoratetfor forvaltningog og IKT virksomhetene Krav universellutforming:ikt-løsningersomer vi har intervjuet ser vi med andre ord en klar kjøpt tendens elleri bestilt retning av at de i etter1. praksis juli er mest 2014 opptatt skalværeuniverseltutformet av brukerne som allerede 7 har den nødvendige kompetansen til å bruke digitale tjenester, og dermed har forutsetninger for å Hukommelsetrekkesogsåfrem betjene seg selv på internett. av noeninformantersomnoesomkanbli en barriere.de påpekerat hosmangesvekkeshukommelsenmedårene,og at det derforer størrebehovfor repetisjonfor å lærenyeting. 4.2 Kan bedre samordning redusere antallet som ikke deltar? Noeninformanterpekteeksempelvispåat hvis detgårfor langtid mellomhver Informantene fra ekspertintervjuene gir få eksempler på tiltak og strategier som gangmanbrukerinternettkandetbli vanskeligå få detinn i handler om å aktivere eller motivere innbyggerne med lavest digital korttidshukommelsen, og at mangenok vil trengeflere gjentakelserjo eldre manblir. kompetanse. Detteble Flere informanter ogsåbekreftetav etterlyste enav derimot informantenesomer økt samarbeid på en«digital tvers av etater og forvaltingsnivåer, om hvordan man får flere over fra manuelle til hjelper»somhaddeerfaringmedat endel eldrekantrengeflere repetisjoner. De digitale eldreselvpekteogsåpåat kanaler. Områder som sviktendehukommelseog nevnes er: utveksling av data, ferdigheterpåtastatur markedsføring av digitale tjenester og kunnskapsdeling om brukerne. gjør at personersomkanskjevar flinke databrukerefor få år sidenikke lenger klarerå hengehelt med. Utveksling av data på tvers av virksomheter nevnes av flere informanter som et Noenav tiltak for informantenepåpekerogsåat å få til mer brukervennlige tjenester. detå huskepassordog Ved å gjenbruke koderer data vil en brukerne slippe å måtte oppgi samme opplysninger flere ganger. Det kan tenkes utfordringsomblir vanskeligeremedalderenog somkanværevanskeligå håndtere:«og å redusere terskelen deter for bra bruk du nevnerdetmedpassord,for av digitale tjenester. Samordning deter av noesomvirkelig førstelinjetjenester som har overlappende eller beslektede arbeidsoppgaver ble plagerdesomer litt eldre.de huskerikke passordene.og noenhar sagtbruk sammepassordpå nevnt som et konkret alt, forbedringsområde. og såsier andreat Informantene detmådu ikkefinnepå, påpekte at for får å deførst kunne yte brukerne god service er det, spesielt knyttet til enkelte ansvarsområder, et tak i desåhar detilgang til alt.» behov for å vite mer om hverandres tjenester. 3.6 Førstelinjetjenestene Mange eldre har førstehåndskunnskap trenger digitaleom støttespillere brukerne. Dette gjelder både med hensyn til hvilke brukere som sliter og hva de faktisk sliter med. Dette er For imidlertid mangeer innsikt nærfamilie som i liten og grad vennersomer er systematisert påinternett, eller konkretisert, enviktig men motivasjonsfaktorfor hovedsakelig basert på selv den ådaglige kommepåinternett. kontakten medarbeiderne At sosialerelasjonerspiller har med brukerne. en avgjørenderolle Dermed videreføres blirikke bekreftetav nødvendigvis dendanskeundersøkelsen«it denne innsikten til dem som barrierer, motivasjonog ansvarlige for å læring»dermanfinner utvikle digitale tjenestene. at sosialerelasjonerofte Våre ekspertintervjuer er detsomskal gir til allikevel for at «it-fremmede»skalbegynneå eksempel på at virksomheter som brukeinternett(niras2012). har begynt å erfaringer og kunnskap fra førstelinjetjenestene mer aktivt i sitt arbeid med å forbedre Det tjenestene. er ikkedette alle somharbarn,barnebarneller oppleves nyttig, både fordi andrenærebekjentedekanspørre viktig kunnskap og kompetanse hjelp. Det blir kanværegeografiskeavstandereller bedre utnyttet, fordi det fører til et bedre ønskeom tjenester ikkefor å væretil bry, brukerne. somgjør at flere synesdeter vanskeligå beom hjelp nårdemøterpå problemer.someninformantforklarte,«jeghar jo ensønn,menkanikkebe hanreisedenlangeveienfor Kommunikasjon mot potensielle å hjelpemeg.da og eksisterende måjeg brukere finneut preges av av detpå «one en size annenmåte.»somvi fits all», eller «vi går flatt harsetttidligere,er ut» som en av informantene tekniskefeilmeldinger,oppdateringer uttrykker det. Når det, vanskeligspråketc.,alle gjelder markedsføring av eksemplerpåproblemstillingersomkanoppstå.flere digitale tjenester uttrykte en av våre informanter en gir viss derforoppnårdestøterpådisseutfordringene.når frustrasjon over at enkeltvirksomheter konsentrerer deikke seg om kanspørrenoen å markedsføre nårdestårfast, sine egne tjenester føler fremfor deseglett at man hjelpeløseog samler kreftene utrygge. og koordinerer markedsføringen på tvers av virksomhetene i offentlig sektor. Koordinert Flereav markedsføring våreinformanterharingeni vil forsterke effekten av nærmiljøetå budskapet spørre,og synliggjøre oppleverdetsom mange enhindringfor mulighetene digitale bruk av tjenester digitaleverktøy.de gir. Dermed kan flesteav det bidra våreinformanterharvært til at flere brukere tar i påeneller bruk de digitale annenform kanalene forfremfor datakurs.informantenegir de manuelle. uttrykk for varierte erfaringermedkurssommetode.flereharopplevdat nivåforskjellenemellom deltakernepåkurseneharværtsåstoreat deharfått lite ut av kurset.noensier at deharværtsåmangepåkursat deikke harfått tilstrekkeligoppfølging. Den 7 Jamførforskrift om universell utformingav IKT-løsningergitt medhjemmeli dtl

19 Direktoratetfor forvaltning og IKT 4.3 Hvor ligger ansvaret for å heve den digitale kompetansen? Gjennomekspertintervjuene harvi værtinnomtemaetkompetanseheving, både medtankepåbehovetfor kompetansehevingstiltak, hvaslagstiltak somkan væreaktuelleog hvemsombørhaansvaretfor dissetiltakene.det er ikke en generellforventningom å få flyttet samtligeinnbyggereover pådedigitale betjeningskanalene, og vi oppleverat virksomheteneanerkjennerat endel av befolkningenharbehovfor økt digital kompetansefor å hengemedi den digitaleutviklingen.men hvor ligger ansvaretfor at innbyggerei Norgehar tilstrekkelig digital kompetanse? Våreekspertintervjuertyderpåat oppfatningeneom ansvaretfor digital kompetanseheving variererettervirksomhetenesroller og oppgaver.det serut til at detgåret skille mellomdem somproduserereller er ansvarligefor tjenester og dem somharet merinteressepolitiskansvareller jobberfor interessenetil enkeltegrupper.virksomhetersomer ansvarligefor digitale tjenesterserut til å meneat deikke haret spesieltansvarfor kompetanseheving blantsineegnebrukere,mens demerinteressepolitiskevirksomhetenetrekkeri retningav å pekepåat offentlig sektormåta ansvarfor digital kompetanseheving. En offentlig virksomhetvi harværti kontaktmed,mensom ikke haregnedigitaletjenester, etterspøreksempelviskompetansehevingstiltak fra detoffentlige;entensentraliserteeller virksomhetsspesifikke. Kommunene påsin sideharenrekkeinnbyggerrettedetjenester,menhari følgevåre informanterfra enkommunalvirksomhetikke et spesieltopplæringsansvar når detgjelder innbyggernesdigitaleferdigheter. Etterforvaltningsloven 11 haralle forvaltningsorganeren veiledningsplikt.i forvaltningslovforskriftener det ytterligere konkretisertat søknadsskjemaer og liknendeskal gi veiledningom utfylling og dokumentasjonsomskalværevedlagt.forvaltningsorganet skalbiståi utfylling av skjemaernårdetsyneså værebehovfor dette. Ettersomvirksomhetenesomharansvarfor digitaletjenesterikke menerdehar et spesieltansvarfor digital kompetanseheving, hardehellerikke igangsatt spesifikkekompetansehevingstiltak. Jf. ogsåkapittel4.1.fokusligger som tidligerenevntpåat tjenesteneskalværeenkleå brukeog at dendigitale kompetansenopparbeidesvedbruk av tjenestene.flereav informanteneblant offentligevirksomheterserpåtradisjonellkursingog klasseromsundervisning somet lite aktueltvirkemiddel. En av våreinformanterfra ekspertintervjuene påpekerogsåat problemstillingen knyttettil kompetanseheving er todelt.pådenenesidenhardetoffentlige,som enstordistributørav digitaletjenester,et ansvarfor å hevekompetansenivået påbruk av dennetypentjenester.pådenandresidenharogsåinnbyggernevisse forpliktelsertil å læresegå levei detsamfunnetdefaktisk er endel av. Som vedkommendesa:«samfunneti dager digitalt og vi målæreosså forholdeoss til det». 17

20 Direktoratetfor forvaltningog IKT Det finneset varierttilbud av både frivillige og kommersielleaktørersom levererdataopplæringtil innbyggerne.enkeltekommunertilbyr ogsåkurs og opplæringtil sineinnbyggere.for innbyggeresombor i by eller bynære områder er hjelpensjeldenlangtunna- vel og merkehvis manharkjennskaptil opplæringstilbudet.det er enmuligensenutfordringfor bådeeldreog andre innbyggereå finne ut av hvor deter hjelp å få; bådefordi tilbudeter mangfoldig,menogsåfordi detdetikke er ett stedfolk kanoppsøkefor å orientereseg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførernåen utredningfor å kartleggeomfangetav tiltak for å økedendigitale kompetanseni befolkningen.utredningenforventeså foreliggei begynnelsenav Hvordan får vi fler e med? Satsingpåinnbyggernemedlav digital kompetans er et strategiskvalg, men vedinnføringav nyedigitaletjenester, kandetvirke somom denstoremassen ofte får hovedfokus.innbyggernemedlav digital kompetanse,herundermange av deeldste,gis kanskjeikke nok oppmerksomhetnårnyetjenesterutviklesog utbredes. Dettenotatethargitt ennoeninnblikk i hvasomkanværemotivasjon og barrierersettfra deeldres ståsted.i tillegg harvi trukketfrem tankerog synspunkterfra dem somjobbermedeller mot ulike målgrupper, og somvi menerer verdtog reflektererundt.avslutningsvisvil vi skisserenoengenerelle rådtil hvordanog hvorfor offentligevirksomheterkanog børøkesin oppmerksomhetmot deinnbyggernesomharlav eller begrensetdigital kompetanse. 5.1 Involver brukerne også de ikke digitale Digitaliseringenav deoffentligetjenesten er i entidlig fase.det er samtidigen prioritert oppgaveå få økt bruk av digitaletjenesterblantmajoritetenav de potensiellebrukerne.denuttaltestrategiener ofte at dedigitaleløsningeneskal væresåenkleå ta i bruk at alle kanbrukedem. Basertpåfunn fra ekspertintervjuenestiller vi ossspørsmålom hovedfokusoftester rettetmot gjennomsnittsbrukeren,og at gruppenemedingeneller laveredigital kompetansetil nåikke harfått nok oppmerksomhet i utviklingsarbeideti virksomhetene. I utviklingsarbeidetmedå digitalisereoffentligetjenesterer detflott å være brukerorientert,menvår anbefalinger at brukerneogsåmåinvolveresi utviklingsprosessen.gjennombrukerinvolveringvil statligevirksomheterfå tilgangtil informasjon somgjør detmulig å tilpasseløsningenetil brukernes behovog ståsted,og leveremedhøykvalitet. Involveresogsåbrukeremed laveredigital kompetanse, fysiskeutfordringereller ulik etniskbakgrunnkande 8 JamførDoffin.noog anskaffelsen:«kartleggingav sentraleaktørerog deresplanlagteog pågåendetiltak somkanbidratil å økebefolkningensdigitaledeltagelseog kompetanse» 18

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Digitalt først og fremst. Bærum Seniornett 11. Februar 2014. Bekkestua Bibliotek.

Digitalt først og fremst. Bærum Seniornett 11. Februar 2014. Bekkestua Bibliotek. Digitalt først og fremst Bærum Seniornett 11. Februar 2014. Bekkestua Bibliotek. Tema Om Difi Norge.no Digitalt førstevalg og sikker digital post Fakta om Difi Opprettet 1. januar 2008 240 ansatte i Leikanger

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer.

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5-14 Dag Slettemeås Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5-14 Tittel Eldres

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Digital post Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Agenda Digital postkasse Digital post Sikker digital post Hvordan ta i bruk digital post? Larvik Kommune og digital post Noen eksempler Digital

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel. Hva betyr dette for forvaltningen.

Digital kommunikasjon som hovedregel. Hva betyr dette for forvaltningen. Digital kommunikasjon som hovedregel. Hva betyr dette for forvaltningen. Endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Britt Eva Bjerkvik Haaland Juridisk seniorrådgiver Avdeling digital forvaltning,

Detaljer

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Sikker digital posttjeneste Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Bakgrunn «Innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger, og kunne få post fra det

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Digital postkasse og mye attåt

Digital postkasse og mye attåt Digital postkasse og mye attåt Trondheim Bibliotek, 18 november 2015 Seniorrådgiver Mona Hovland Jakobsen Avdeling for digital forvaltning, DIFI. Dagens meny 1 Introduksjon - ca 1 time Om Direktoratet

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i praksis? Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen

Hvordan jobbe med innovasjon i praksis? Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen Hvordan jobbe med innovasjon i praksis? Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen En steg for steg veiledning til innovative anskaffelser 1. Starte tidlig 2. 3. Involvere bredt Beskrive behovet ikke løsningen

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Økt digital deltagelse med biblioteket

Økt digital deltagelse med biblioteket Økt digital deltagelse med biblioteket Ulike eksempler på opplæring og veiledning i IKT for ikke-digitale Folkebibliotekene i Bergen, Trondheim og Stavanger Sverre Helge Bolstad, Lars Abrahamsen, Liv Edel

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

mellom innbyggerne og det offentlige

mellom innbyggerne og det offentlige Regjeringens ambisjoner for møtet mellom innbyggerne og det offentlige Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Avdeling for IKT og fornying, FAD Servicekonferansen 2009, 29. oktober Soria Moria II

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring

Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring Undersøkelse gjennomført for Difi og BLD Februar - april 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Brukertest av utkast til

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

UTFORDRINGER I HVERDAGEN Lysbilde 1 UTFORDRINGER I HVERDAGEN Sted Dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag I dag skal vi snakke om utfordringer vi har i hverdagen, hva det eventuelt er som stopper

Detaljer

Sikker digital post til innbygger

Sikker digital post til innbygger Sikker digital post til innbygger NOKIOS Trondheim 30.oktober 2013 Olav Skarsbø og Stig Hornnes, Difi Bakgrunn Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken?

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken? Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken? Fremdeles mange som står igjen Vox 2011 Norsk Mediebarometer SSB, 2012 Bredbåndsdekning 2013 FAD, 2013 IKT i husholdningen SSB/Eurostat 2013 Program

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Tema Bakgrunn Endret eforvaltningsforskrift Kontakt- og reservasjonsregister Samspelet med KS SvarUT Finansiering Hvordan komme i gang? Informasjon til innbyggere Fra

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sluttrapport. Den digitale borger og biblioteket. Forprosjekt 2013. Bibliotekutvikling Østfold. Prosjektnummer 2013-1086

Sluttrapport. Den digitale borger og biblioteket. Forprosjekt 2013. Bibliotekutvikling Østfold. Prosjektnummer 2013-1086 Sluttrapport Den digitale borger og biblioteket Forprosjekt 2013 Bibliotekutvikling Østfold Prosjektnummer 2013-1086 Prosjekteier: Østfold kulturutvikling Kontaktperson: Anne Berit Brandvold Mål for prosjektet

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10.

Innbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10. Innledende bemerkninger Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? Heldagsseminar AFIN 24.10.2013 Erik Hornnes, Data i presentasjonen er hentet fra flere ulike undersøkelser med ulike formål og

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

FELLES KOMPETANSELØFT I STATEN

FELLES KOMPETANSELØFT I STATEN Direktoratet for forvaltning og IKT tilbyr et felles digitalt opplæringstilbud der vi skal utvikle, dele og gjenbruke de beste digitale læringsressursene. FELLES KOMPETANSELØFT I STATEN Difi skal i samarbeid

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Bilag 6 Vedlegg 6 Kundens organisering og prosesser

Bilag 6 Vedlegg 6 Kundens organisering og prosesser Bilag 6 Vedlegg 6 Kundens organisering og prosesser 1 / 6 Versjonshåndtering Versjon Dato Initiert av Endringsårsak 1.0 16.05.2013 Difi Dokument distribuert til tilbydere 2.0 20.08.2013

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kurs og arrangement 2014 Bruk Difis opplæringstilbud Difi skal fornye og utvikle offentlig sektor. I 2014 setter vi opp tempoet. Gjennom satsing på digital

Detaljer

og tjenesten "Småjobber" hos FINN.no

og tjenesten Småjobber hos FINN.no og tjenesten "Småjobber" hos 22. januar 2015 Ida Maria Haugstveit SINTEF IKT Innhold Om Småjobber Kartlegging av forventet kundereise Kartlegging av reelle kundereiser Tilbakemeldinger fra Om Småjobber

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Digital post (nok engang) Velg mellom Digipost og e-boks og få post fra det offentlige til din elektroniske postkasse

Digital post (nok engang) Velg mellom Digipost og e-boks og få post fra det offentlige til din elektroniske postkasse Digital post (nok engang) Velg mellom Digipost og e-boks og få post fra det offentlige til din elektroniske postkasse Seniornett Larvik 7. september 2015 Stein Kristiansen stekris4@online.no Agenda Politikernes

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

Operatør av Doffin er EU-Supply Holding Ltd. (EU-Supply). Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Operatør av Doffin er EU-Supply Holding Ltd. (EU-Supply). Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) 1 Informasjon om Doffin Den nasjonale publiseringstjenesten www. Doffin.no er databasen hvor oppdragsgivere publiserer innkjøp. Alle innkjøp over den norske terskelverdi, pålydende 500 000 NOK skal publiseres

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012 En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012 Ved underdirektør Ellen Strålberg, Difi Etablert 1. januar 2008 Skal bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Ca. 230 ansatte

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30.

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. mai 2012 Påstander om det offentlige resultater 2012 og 2009 35% Det offentliges

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer Utfordringer og løsninger på offentlig II INF3290 17. oktober 2014 Endre Grøtnes Direktoratet for forvaltning og IKT endre.grotnes@difi.no Hva er spesielt med å utvikle

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Sikker digital posttjeneste

Sikker digital posttjeneste Sikker digital posttjeneste Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Jan Molund November 2014 Bakgrunn «Innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer