Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat. Befaring Hennummarka barnehage kl

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bente Gravdal Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring Hennummarka barnehage kl

2 SAKSLISTE: Saksnr 28/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 49/2014 Melding rapport barnevern, juli /2014 Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Mai og Juni /2014 Endring i tilbudet om leksehjelp i grunnskolen 52/2014 Rapportering på kartlegging av digital kompetanse på 4.trinn 53/2014 Melding om Prosjekt Nettbrett på Hennummarka skole 54/2014 Prosjektmidler til bedre læringsmiljø i lierskolen 55/2014 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker nedsatt funksjonsevne 30/2014 SU Høvik skole - valg av nytt varamedlem

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1060 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 28/2014 Tjenesteutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:55 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Bjørg Myran Nestleder FRP Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Mari Espedal Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Per-Otto Olsen Varamedlem H Oda Strand (H) Knut Røssum Medlem A Ove Andreas Solberg Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Ninnie Bjørnland Medlem SV Hans Kristen Solberg Medlem SP Anders G Opsahl Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bjørn Harry Støle Bente Gravdal Kommunalsjef Kommunalsjef Ingeborg Rivelsrud Kultur og fritid Hege Larsen Kultur og fritid Sissel G. Røine Kulturskolen

5 Diverse tatt opp under møtet: Orientering kl på Haugestad om prosjektet «Barn som bekymrer» ved forsker Karin Gustavsen. Merknad til innkallingen: Sak 19/2014: Dekning av omsorgstjenestenes ufordelte omstillingskrav ble trukket før møtet. Melding om saker som trekkes fra sakslisten før møtet må også sendes medlemmene i utvalget. Bestiller melding: Ninnie Bjørnland (SV) bestiller følgende meldinger: «Hvordan anbefalingene fra prosjektet «barn som bekymrer» skal implementeres i virksomhetene som arbeider med barn og unge i Lier kommune.» «På side 1 i melding står det at vi har 5 barn i institusjon. På side 3 i melding står det at vi har 1 barn i institusjon 4-12 og , altså 3 barn i alt. Har vi 5 eller 3 barn i institusjoner? Bestiller sak: Utvalget sluttet seg til Karl Bellen sin bestilling av sak: «Tjenesteutvalget ber om en sak der rådmannen vurderer tiltak som kan settes inn for å få bedre mangfold og integrering i Lier som er høyere enn landsgjennomsnittet.» Sak 21/2014, 22/2014, 23/2014, 24/2014 og 25/2014 ble behandlet før meldinger og øvrige saker. Per-Otto Olsen ble permittert kl. 20:25 under behandling av melding 47/2014. Spørsmål til rådmann: Rådmann besvarte spørsmål vedrørende mobbing i lierskolen. Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 17/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 41/2014 Forskningsprosjektet "barn som bekymrer". 42/2014 Sluttrapport forprosjekt Heltid/deltid for medarbeidere i omsorg 43/2014 Pasienter innlagt i Vestre Viken - April /2014 Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av april /2014 Barnas Stasjon med tilbud i Lier 46/2014 Etter- og videreutdanning i lierskolen 47/2014 Status for arbeidet med mangfold og integrering i Lier kommune 48/2014 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 19/2014 Dekning av omsorgstjenestenes ufordelte omstillingskrav 20/2014 Evaluering av dialogmøter i skolekretsene 21/2014 Rammeplan for kulturskolen - høring 22/2014 Plan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Lier for skoleårene 2014/15 til 2018/19, rullering 23/2014 Hegg kultursal/scene - driftsopplegg og ambisjoner 24/2014 Nye tildelingskriterier for tilskudd til private idrettsanlegg /2014 Politiske representanter til prosjekt Lierdagene /2014 Evaluering av og forslag til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer, fra og med valgperioden Drøftingssak. 27/ tertialrapport 2014 Lier kommune

7 17/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Tjenesteutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Tjenesteutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 18/2014 Meldinger 41/2014 Forskningsprosjektet "barn som bekymrer". Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 41: Forskningsprosjektet "barn som bekymrer" tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 42/2014 Sluttrapport forprosjekt Heltid/deltid for medarbeidere i omsorg Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 42: Sluttrapport forprosjekt Heltid/deltid for medarbeidere i omsorg, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 43/2014 Pasienter innlagt i Vestre Viken - April 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 43: Pasienter innlagt ved sykehus i Vestre Viken - april 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 44/2014 Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av april 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 44: Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av april 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 45/2014 Barnas Stasjon med tilbud i Lier Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 45: Barnas Stasjon med tilbud i Lier, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 46/2014 Etter- og videreutdanning i lierskolen Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 46: Etter- og videreutdanning i lierskolen, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

8 47/2014 Status for arbeidet med mangfold og integrering i Lier kommune Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 47: Status for arbeidet med mangfold og integrering i Lier kommune, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 48/2014 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 48: Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 19/2014 Dekning av omsorgstjenestenes ufordelte omstillingskrav Tjenesteutvalgets vedtak: Saken ble trukket før møtet. Tjenesteutvalgets behandling: Saken ble trukket før møtet. 20/2014 Evaluering av dialogmøter i skolekretsene Tjenesteutvalgets vedtak: 1. Dialogmøtene videreføres som et årlig dialogmøte mellom politikere, elever, foresatte, rektor og skolens ansatte. 2. Forslag til endringer: a. Tidsrammen utvides med 30 minutter. b. Rollen som ordstyrer avtales i forkant. c. Til oppsummering velges fortrinnsvis en politiker. Tjenesteutvalgets behandling: Karl Bellen (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende endring: «Punkt 1: som rådmannens Punkt 2a: som rådmannens Punkt 2b: strykes Punkt 2c: flyttes til punkt 2b Nytt punkt 2c: Til oppsummering velges fortrinnsvis en politiker.» Forslaget ble enstemmig vedtatt.

9 21/2014 Rammeplan for kulturskolen - høring Tjenesteutvalgets vedtak: Lier kommune sender høringsuttalelsen til Norsk kulturskoleråd Tjenesteutvalgets behandling: Knut Røssum (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. 22/2014 Plan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Lier for skoleårene 2014/15 til 2018/19, rullering Tjenesteutvalgets vedtak: Forslag til ny rullert plan for Den Kulturelle Skolesekken i Lier vedtas som foreslått og gjelder fra og med høsten 2014 til og med våren Tjenesteutvalgets behandling: Reidar Lauritsen (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. 23/2014 Hegg kultursal/scene - driftsopplegg og ambisjoner Tjenesteutvalgets vedtak: Hegg kultursal/scene skal være en aktiv og attraktiv arena for kulturaktivitet, opplevelser og arrangementer. Lier kommune skal legge til rette for dette ved: Lave leiepriser for lokalt kulturliv på linje med idrettens hall-leie og dagens utleieprinsipper, som belyst i foreliggende sak. Driftsrammer som dekker behov for teknisk kompetanse og ressurser til tilrettelegging, koordinering, markedsføring og arrangementer, i samsvar med sakens alternativ 2 som har en netto driftsramme på ca kr 1 mill. og der driftsinntektene inngår fullt ut. Drift og utleie skal forvaltes av Kultur og fritid. Dette skal legges til grunn for videre planlegging fram mot budsjettvedtak i HP og åpning av salen i september Tjenesteutvalgets behandling: Reidar Lauritsen (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt.

10 24/2014 Nye tildelingskriterier for tilskudd til private idrettsanlegg 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Søknader om støtte til private idrettsanlegg for 2014 og kommende år sendes til LIR for behandling. Søknadene må være dokumentert med revisorgodkjent regnskap for siste år. Tilskuddsrammen på kr årlig fordeles etter søknad med tilstrekkelig og godkjent dokumentasjon til søkerne etter følgende prinsipper: NOK 7500,- fordeles likt til alle søkere. Resterende tilskuddsramme fordeles prosentvis på grunnlag av anleggenes andel av de summerte driftsutgifter. Tjenesteutvalgets behandling: Anders Opsahl (KRF) fremmet rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. 25/2014 Politiske representanter til prosjekt Lierdagene 2015 Tjenesteutvalgets vedtak: Som politiske representanter til å planlegge og gjennomføre Lierdagene juni 2015, velges følgende: Per-Otto Olsen Kjeld Fjeld Knut Roar Bakken Anlaug Røine Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent Tjenesteutvalg valgte følgende representanter: Per-Otto Olsen, Kjeld Fjeld, Knut Roar Bakken, Anlaug Røine.

11 26/2014 Evaluering av og forslag til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer, fra og med valgperioden Drøftingssak. Tjenesteutvalgets vedtak: Tjenesteutvalgets innspill til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement: 1. Kommunestyrets sammensetning bør være: 49 medlemmer. 2. Deling av Tjenesteutvalget i 2 utvalg: Dagens Tjenesteutvalg har i løpet av 2012 hatt 10 møter og 72 saker. Saker utenom protokoll og melding er 52. I 2013 hadde Tjenesteutvalget hatt 10 møter og 67 saker. Reelle saker utenom protokoll og meldinger er 47. Hittil i 2014 har vi til sammen behandlet 27 saker på 5 møter. Tar vi bort protokoll og melding blir det 17 saker. Gjennomsnitt reelle saker på 25 møter er 4,64 saker pr. møte. Flertallet av dagens Tjenesteutvalg finner det ikke fornuftig å dele denne saksmengden opp på to utvalg. Hele tjenestetilbudet må sees i sammenheng i ett utvalg. 3. Dersom man beholder antall utvalg og kommunestyrets antall er 49, bør antall medlemmer i utvalg være Det bør innføres dialogmøter i større tjenesteområder som skole, omsorg og miljø og eventuelle andre tjenester der temamøter ikke er tilfredsstillende for best mulig dialog med berørte parter. Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok innspill til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement.

12 27/ tertialrapport 2014 Lier kommune Tjenesteutvalgets vedtak: 1. tertialrapport 2014 tas til orientering med følgende justeringer: Budsjettjusteringer i 1. tertialrapport 2014 Driftsbudsjettet 1. Bevilges opp en 40 % feltsykepleier 2. Økte kostnader ved vask av personaltøy 3. Inndekning av underskudd ved Betsy krisesenter Punktene 1-4 kompenseres bed bruk av disposisjonsfond. Kompensasjon av rammene fra 2015 behandles i Handlingsprogrammet. Tjenesteutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.

13 29/2014Meldinger

14 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3250 Saksbehandler: Elisabeth Lyshaug 49/2014 Tjenesteutvalget Melding rapport barnevern, juli 2014 Rapportering Lier barnevern, 2014.

15 RAPPORTERING Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember LIER BARNEVERN, MELDING: Antall meldninger Antall henlagte UNDERSØKELSE: Antall aktive undersøkelser Antall henlagte TILTAK I HJEMMET (frivillige): Tiltak totalt TILTAK UTENFOR HJEMMET: Omsorgstiltak, tvang Frivillig plassering: Oppfølging åringer - Hvorav antall er plassert (f.hj/inst) - Hybel Annen oppfølging

16 5 ANNET Antall saker besluttet/ sendt fylkesnemnda Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ANTALL BEHANDLINGER I HHV: Fylkesnemnd Tingrett/Lagmannsrett MELDERINSTANS Tannhelsetjenesten Skole Krisesenter Barnevernvakt NAV Barnehage ATV Politi/ lensmann Barneverntjenesten Lege/ Sykehus/psykolog Familie forøvrig Mor/ far/ foresatte PPT Anonym Psykisk helse barn/ung/voksen Helsestasjon/ skolehelsetjenesten Barnet selv Frivillige org

17 Habilitering Familievernkontor Nabo Fysioterapeut Bupa Privat melder Totalt ÅRSAK TIL MELDING: Annet Omsorgssvikt/ mishandling Forholdene i hjemmet/ særlige behov Atferdsavvik hos barnet Totalt EMI Bo-tiltak Oppfølging i fosterhjem Oppfølging i hybel Oversikt over plasseringsparagraf/plasseringsalternativ fra januar tom juli 2014:

18 Paragraf Januar Februar Mars April Mai Juni 4-4.4l Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. 6 barn -4 kommunalt f. hj -1 familieplassert -1 institusjon 6 barn -3 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 institusjon 6 barn -3 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 6 barn -3 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 5 barn -2 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 5 barn -2 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. 3 barn 3 barn (4-6,2l) (hvorav 1 plassert i fam) 1 barn 1 barn (4-6,2l) (fam plassert) 0 barn 0 barn 0 barn 0 barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn. 37 barn -24 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 36 barn -23 kommunalt f hj -8 familieplassert -4 statlig f.hjem -1 institusjon 36 barn -23 kommunalt f hj -8 familieplassert -4 statlig f.hjem -1 institusjon 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. (Atferd og rus) Hvem loven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 8 ungdom: -3 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -1 institusjon

19 Paragraf Juli August September Oktober November Desember 4-4.4l Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. 4 barn -1 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. 0 barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem Hvem loven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. 5 ungdom: -3 kommunalt f hj -2 familieplassert

20 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/1202 Saksbehandler: Torill E. Groth 50/2014 Tjenesteutvalget Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken - Mai og Juni 2014 I 2013 ble det i gjennomsnitt utskrevet ca. 62 personer pr. mnd., i første halvår, mens det så langt i 2014 er blitt skrevet ut vel 65 personer fra sykehuset: År Jan Feb Mars April Mai Juni Snitt , , ,2 Ca. 3 % har ikke hatt behov for kommunale tjenester, og vel 30 % har mottatt tjenester fra hjemmetjenesten. De øvrige har fått sine tjenester fra våre institusjoner og bofellesskap. Vel 20 % av de som er skrevet ut, er pasienter som er innlagt fra kommunens institusjoner og bofellesskap, og er blitt tilbakeført disse ved utskrivning. I 2013 måtte Lier kommune betale for 10 døgn, der det ved tidspunktet for utskrivning ikke var etablert et kommunalt tilbud (2012: 22 døgn). Så langt i 2014 har alle utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, fått et tilbud innen de fastsatte frister. Nedenfor vises oversikt over innleggelser i sykehus, fra kommunale omsorgstjenester, sammenlignet med gjennomsnittet i 2012 og Innleggelse i sykehus fra omsorg Snitt Snitt Jan Feb Mars April Mai Juni Snitt Fra langtidsplass i sykehjem 2,3 1, Fra korttidspl i sykehj, inkl. rehab 4,0 4, Fra bofellesskap 4,3 5, Fra hjemmetjenesten 12,4 16, Fra psykisk helse 4,1 4, Totalt 27,1 32, ,17 4,17 4,67 12,00 5,67 28,67

21 Årsakene til innleggelsene har vært: (Det kan være flere årsaker til en innleggelse) Årsak til innleggelsene Jan Feb Mars Apr Mai Juni Snitt 13 Bevissthetstap 2,5 1, Fall m.smerte 4,2 4, Kjent brudd 0,5 1, Mistanke om lungebet. 3,5 3, Mistanke om urinv.i 1,7 1, Tungpusten 5,1 6, Mistanke om dehyd 0,9 1, Surkling 1,8 1, Hjerte/brystsm 2,5 2, Feber 2,1 2, Kvalm/svimmel 2,8 2, Pareser 0,8 1, Rusprobl /psyk lidelse 3,4 3, Planlagt innl. 2,8 4, Annet blødn m.m 8 11, Sum 42,4 50, ,17 3,33 1,17 2,17 1,67 4,83 0,50 2,00 2,17 4,33 3,67 0,67 4,50 2,67 9,50 46,33 Mobilt røntgen. Prosjektet Mobilt røntgen hadde sin oppstart den 1. januar Så langt i år har den i Lier vært lite benyttet: (ikke fått tall for juni.) Mobilt røntgen 2014 Jan Feb Mars April Mai Totalt Frogner sykehjem Liertun sykehjem Nøstehagen bo- og omsorgsenter Villa Skaar Totalt Lier - Sykehjem Omsorgsboliger Jan Feb Mars Apr Mai Bratromveien bof Frogner bof Tranbylia Øvre Lier bofellesskap

22 Sauerveien bofellesskap Lierstranda bofellesskap Eikeli Total Lier - Omsorgsboliger

23 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3318 Saksbehandler: Marianne Støa 51/2014 Tjenesteutvalget Endring i tilbudet om leksehjelp i grunnskolen Lierskolen har siden tilbudt leksehjelp til elever på trinn i tråd med bestemmelsene. Fra vil tilbudet bli endret. Bakgrunn: Stortinget vedtok våren 2010 lovforslaget fra regjeringen om å lovfeste plikt til leksehjelp på årstrinn med virkning fra Kommunen plikter å tilby elever på årstrinn i den offentlige grunnskolen gratis leksehjelp etter opplæringsloven 13-7a. Paragraf 13-7a lyder: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. Regelen i 10-9 første, andre og fjerde ledd gjeld tilsvarande for dei som skal gi leksehjelp. 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kilde: Utdanningsdirektoratet Tilbudet om leksehjelp i grunnskolen på trinn har vært gjenstand for debatt. Både lærere og foreldre har engasjert seg, og mange har vært kritiske til ordningen. Mange har hevdet at leksehjelp til de minste barna ikke har den ønskede effekten. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fikk i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere ordningen med leksehjelp. Noe av det som kommer fram i rapporten er følgende: Blant skolelederne og skoleeierne er det svært få som mener at leksehjelpen er til stor nytte for elever på første trinn bare ti prosent. Men de er mer positive til leksehjelpen jo eldre barna er.

24 Forskerne mener dette må tas med i betraktning når leksehjelpen utvikles videre. Det er et åpent spørsmål om førsteklassinger profiterer nok på leksehjelp som et universelt tilbud slik det er utformet i dag, sier Elisabeth Backe-Hansen. Referanse: Elisabeth Backe-Hansen, Anders Bakken & Lihong Huang, Evaluering av leksehjelptilbudet trinn. Sluttrapport, NOVA Rapport 6/13 Ordningen med tilbud om leksehjelp ble foreslått endret, og var oppe i Stortinget 12. juni Det ble vedtatt endring i opplæringsloven. Nå kan skoleeier fordele timene til leksehjelp fritt på trinn oppheves a første ledd skal lyde: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbudet om leksehjelp i lierskolen fra høsten 2014 Et drøftingsmøte i rektorgruppa kom fram til et forslag om å tilby leksehjelp til elever på 5., 6., 7. og 8. trinn med to timer pr. uke. Det er på disse årstrinnene leksehjelp vil være mest hensiktsmessig og til beste for elevene. Den nye ordningen med tilbud om leksehjelp i Lier blir fra høsten 2014: 5. trinn: 2 timer pr. uke 6. trinn: 2 timer pr. uke 7. trinn: 2 timer pr. uke 8. trinn: 2 timer pr. uke Totalt gis det tilbud om leksehjelp 8 timer pr. uke, i tråd med kravene i 1A-1. Organiseringen av tilbudet gjøres lokalt på skolene. I forbindelse med bygging av Hegg skole, vil det bli en annen organisering på de skolene som har elever som hører til Hegg. Dette har sammenheng med busstilbudet til disse elevene.

25 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3303 Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen 52/2014 Tjenesteutvalget Rapportering på kartlegging av digital kompetanse på 4.trinn Lier kommune har over flere år satset på bruk av digitale verktøy for å utvikle elevens digitale kompetanse jfr. kompetansemålene i læreplanen. Utdanningsdirektoratet tilbyr frivillige kartleggingsprøver i digitale ferdigheter til elever på 4. trinn. Disse prøvene er obligatoriske i lierskolen. Prøven måler elevenes grunnleggende digitale ferdigheter og skal gjennomføres elektronisk. De aller fleste oppgavene er spørsmål med flere alternativer, mens noen oppgaver består av bilder eller symboler som skal plasseres riktig. Oppgavene knytter seg til følgende områder; Digital kommunikasjon Digital dømmekraft Digital informasjon Digital produksjon Det ligger eksempler på oppgaver her; Eksempeloppgaver Det er utarbeidet veiledningsmateriell til lærerne som beskriver hvordan resultatene fra prøven kan følges opp i klasserommet. Resultater Skolene har rapportert til skoleeier gjennom en grupperapport. Det er fastsatt en bekymringsgrense fra Udir. Skolene rapporterer på hvor mange elever som ligger på eller under denne grensen. Kartleggingsprøver er utformet slik at de skiller godt mellom de som kan trenge ekstra oppfølging og de noe flinkere elevene, mens de ikke skiller godt blant de flinkeste. Skolene beskriver i sin rapportering hvordan de skal følge opp elever som befinner seg under bekymringsgrense. Ifølge UDIR vil de fleste elever som skårer lavt på kartleggingsprøven, gjøre det fordi de mangler tilgang til og erfaring med bruk av teknologi eller har generelle eller spesifikke lærevansker. De anbefaler å hjelpe eleven videre gjennom å legge til rette for at eleven har god tilgang til datamaskin og andre digitale hjelpemidler. Der det er nødvendig må hjelpemidlene tilpasses elevens situasjon. Totalt er det 276 elever som har deltatt på prøvene og 34 av disse skårer på eller under bekymringsgrensen. Det tilsvarer ca. 12 %. Det er bekymringsverdig, og andelen bør bli lavere. Det er imidlertid store forskjeller skoler og klasser imellom. En av skolene har ingen elever under bekymringsgrensen, mens en klasse på en annen skole har 45 % av elevene under denne grensen. Skoleeier følger opp skolene og er opptatt av at skolen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I de tilfeller der tilgangen til digitale verktøy hjemme er utfordringen for elever, må skolene bidra for at elevene når de oppsatte målene.

26

27 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3304 Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen 53/2014 Tjenesteutvalget Melding om Prosjekt Nettbrett på Hennummarka skole Kort om prosjektet I perioden januar til mai 2014 har Hennummarka skole gjennomfør et prosjekt med bruk av nettbrett i opplæringen. Brettene er av typen Surface RT med tastatur. Nettbrettet har mange av de samme funksjonene som en bærbar pc. Deltakere i prosjektet: 34 elever på 4.trinn 4 lærere (2 kontaktlærere og 2 spes-lærere) Tidsramme: Oppstart januar 2014 med avslutning mai Timer: Flest mulig der det er naturlig å bruke nettbrettet. Elevene er delt i 2 grupper og må finne en organisering som fungerer slik at brettene deles på en hensiktsmessig måte. Prosjektmål: Utvikle elevenes kompetanse til å bruke digitale verktøy i sitt læringsarbeid der det er hensiktsmessig Prøve ut nettbrett som et verktøy i arbeidet med å utvikle digital kompetanse jamfør LK06 og med de endringer som er gjort i læreplanene i 2013.

28 Prøve ut ulike arbeidsformer som fremmes gjennom bruk av digitale verktøyherunder o samskriving i faget norsk o utprøving av apper til bruk i matematikkundervisningen Vurdere om nettbrett kan helt eller delvis erstatte en tradisjonell pc Prosjektet har primært vært knyttet til fagene; matematikk, norsk og kunst og håndverk. Prosjektet med mål og måloppnåelse er beskrevet i sin helhet i vedlagte prosjektrapport.

29 Prosjektrapport- Nettbrett Hennummarka skole 2014 Rapportering av prosjekt på Hennummarka skole januar mai 2014 Rapporten gir en beskrivelse av gangen i prosjektet. Den beskriver hva har elevene gjort i periodenog hvordan de har opplevd å arbeide med nettbrett. 0

30 Prosjektrapport- Bruk av nettbrett på Hennummarka skole våren 2014 Denne rapporten består av følgende: En beskrivelse av prosjektet, herunder hvilke fagområder elevene har vært innom i perioden Hva elevene har arbeidet med innenfor de ulike fagområdene En kort beskrivelse av ulike apper som har vært i bruk i perioden Generell beskrivelse knyttet til digital kompetanse som grunnleggende ferdighet. Beskrivelse av mål for perioden og en subjektiv beskrivelse av måloppnåelse Tilbakemeldinger fra elever og lærer Kort beskrivelse av prosjektet 4.trinn på Hennummarka skole har i perioden januar 2014-mai 2014 brukt nettbrettet Surface 1 med Windows 8.1 i undervisningen. Det er 34 elever på trinnet fordelt på 2 klassegrupper. Brettene har vært delt likt mellom de to gruppene. 4 lærere har deltatt- 2 kontaktlærere og 2 spesialpedagoger. Faglig fokus har vært knyttet til matematikk, norsk og Kunst og håndverk Brettene har vært tatt i bruk i flere fag der det har vært det har vært naturlig slik læreplanen beskriver Generell digital kompetanse For å opparbeide digital kompetanse må elevene lære å bruke verktøyene før de tar det i bruk i eget læringsarbeid. I prosjektet har elevene lært: Å logge inn med hver sin konto på nettbrettet. Å logge seg inn på One Drive via internett og opprettet dokumenter Dele dokumenter med lærer. Endre bakgrunnsfargen på forsiden sin, endret størrelser og plassering på flisene, og lagt til noen nye fliser. Laste ned ulike apper. Bruke OneNote som kladdebok-med de funksjoner som finnes i OneNote. Funksjonen delt side- i arbeidet med dikt der de hadde diktet på halve skjermen og så seg selv på video-opptak på den andre siden. Å oppgi kilder og bruke flere ulike kilder når de skal finne informasjon. Ta printscreen på nettbrett. Sende og motta mail. Ta opp lyd Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

31 Norsk Eksempel fra arbeid med substantiv Tatt bilde av leseleksen i leseboka - lest inn leseleksen og lyttet til den. Bøying av substantiv i kombinasjon med bilde og tekst. Lest og tatt opptak. Brukt samme metodikk for bøying av verb. Skrevet fortellinger Jobbet med ulike oppgaver på Salaby-lisensiert programvare Skrevet dikt i OneNote. o Da de var ferdige brukte de det innbygde videokameraet og leste inn diktet sitt. Laget tankekart med appen Novamind Laget bok med multimodal tekst; bilder/tegninger, lyd og video i Create bok o Elevene satt i grupper og ga hverandre ideer til en fortelling. o Noen leste inn teksten de hadde laget, mens andre la inn passende lydeffekter og video med noe dramatisering. Laget lydbok o Elevene har fått hver sin side i en billedbok o Siden leste de inn på nettbrettet med appen My voice o Lærer og elev hørte på det de hadde lest inn og ble enige om hva de skulle øve på - intonasjon, lese nøyaktig, tydelig, pause ved punktum, mm o Opptaket sendte de videre til lærer som vedlegg på mail o Opptakene ble satt sammen i Smart Notebook(SmartBoard verktøy) o Elevene skrev flere nye kapitler i boka Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

32 Eksempel fra arbeidet med Create book Matematikk Brukt i stasjonsundervisning i matematikk. o Nettsider der de jobbet med matte o imath-jobbet på tid med de 4 regneartene Jobbet med mangekanter i appen Geoboard. o Elevene jobbet to og to med å lage ulike figurer -kvadrat, rektangel, rettvinklet trekant, likesidet trekant, parallellogram. Laget mattefilm med appen Arcsoft Showbiz. o Oppdraget var å lage en opplæringsfilm i matematikk om emnene lengdemåling, omgjøring mellom enheter, mangekanter, omkrets og areal. o Elevene lagde videoer og bilder som de satt inn i appen, la på tekst og la til morsomme overganger og effekter. o Elevene viste filmene sine for hverandre Laget forklaringer med ixplain. o Elevene skrev og forklarte oppgaver med subtraksjon av store tall med veksling. o De lagret filmen og sendte eller delte den med lærer. Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

33 Eksempel hentet fra arbeidet med Geoboard Engelsk Let`s learn lære ord knyttet til ulike temaer Bruk av appen Kids story builder - ta bilde av tegneserien i engelskboka, skrive setningen som hører til hvert bilde og lese den inn etterpå. Samfunnsfag Har jobbet med tema; fakta om dyr o Elevene brukt en tankekart app som grunnlag for å skrive PowerPoint. Dette gjorde de ved å brukte delt skjermfunksjon for å se begge deler samtidig. o Presentasjon for resten av klassen Eksempel på delt brett-bruk av tankekart i skrivearbeid Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

34 Kunst og håndverk Create book ble brukt til å lage bok om Edvard Munch og lage en bok om han. Målet var da å lære om Edvard Munch. o Brukt nettbrettene til å finne informasjon på internett o Bearbeidet informasjon o Laget bok i Create book. Apper Nedenfor er det listet opp apper som har vært brukt i prosjektet. De aller fleste appene som har vært i bruk har vært gratis. Kids story builder- Enkel programvare for å lage små innslag med bilde, video og lyd Novamind- tankekart Adobe Photoshop Express -bilderedigering Arcsoft showbiz -lage film Geoboard -digitalt geobrett OneNote -appen som er litt mer tilpasset nettbrett Create book-lage bok Here maps-karttjeneste istorybook- høre engelsk bok Kodu-Programmering av spill ixplain- opptak av det en skriver og sier-lyd og bilde Evaluering av prosjektet knyttet til målene i prosjektplanen Prosjektet hadde som overordnet formål å utvikle elevenes digitale kompetanse i tråd med læreplanen og rammeplan for grunnleggende ferdigheter. Rammeverket for digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet har 4 ferdighetsområder. Disse områdene går på å tilegne seg og behandle informasjon, å produsere eget materiale og bearbeide dette, å kommunisere et budskap og å utvikle digital dømmekraft. Læringsmålene for 4.trinn er utgangspunkt for det pedagogiske innholdet. For å nå disse målene skulle vi prøve ut nettbrett med de funksjonene et nettbrett har med kombinasjonen av tradisjonelle Office programvare og læringsapplikasjoner (apper). Prosjektmål * Prøve ut nettbrett som et verktøy i arbeidet med å utvikle digital kompetanse jamfør LK06 og med de endringer som er gjort i læreplanene i Endringene tydeliggjør bruk av digitale verktøy i alle fag. * Prøve ut ulike arbeidsformer som fremmes gjennom bruk av digitale verktøy- herunder samskriving i faget norsk og utprøving av apper til bruk i matematikkundervisningen Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

35 Prosjektet har lykkes med å jobbe med digital kompetanse slik beskrevet i læreplanen. Dette skyldes i stor grad at elevene har hatt god tilgjengelighet av verktøy. Det at det ligger et verktøy tilgjengelig i klasserommet som elevene kan bruke når de har behov er viktig for å oppnå målet. Det har nok også vært avgjørende at lærer har vært opptatt av bruk av digitale verktøy og har hatt fokus på det i denne perioden. Det har i slutten av perioden vært gjennomført samskriving i PowerPoint. Det ble gjort i forbindelse med gruppearbeid om Lier. I matematikk var et av hovedpunktene å prøve ut Dragon Box for å jobbe med ligninger- ta en for og - ettertest for å se på en eventuell læringseffekt. Dette ble ikke noe av da leverandøren ikke klarte å levere tjenesten som flerbrukslisens. I stedet er nettsidene til læreverkene brukt mye, appen imath og apper til å ta opp og beskrive hvordan de tenker når de utfører en regneoperasjon. Delmålene i prosjektet har stort sett blitt nådd. De Har brukt OneNote som digital arbeidsbok og delt denne med læreren slik at læreren kunne komme med tilbakemeldinger der. Elevene har vært veldig motiverte og det er ingen tvil om at motivasjonen til å jobbe med grammatikk eller skrive tekster har økt ved bruk av nettbrettene. De har også brukt verktøy for å dokumentere eget arbeid med både lyd, bilde og tekst. De har ikke fått testet ut FreshPaint til bruk i Kunst og håndverk. Enkeltelever har prøvd den ut på egen hånd. Det er vanskelig å måle effekten på elever i spesialundervisningen, men elevene er uten tvil mer motiverte når de bruker brettet og viser også større utholdenhet i arbeidet med fag. Hva sier elevene? Elevene fikk sendt ut en undersøkelse de skulle svare på digitalt. Undersøkelsen ble besvart anonymt. Spørsmålene som ble stilt til elevene var: Hva har vært bra med å jobbe med nettbrett? Hvorfor har det vært bra? Hva har ikke vært så bra? Har du forslag til hva som kunne ha vært gjort annerledes? Er du gutt/jente På spørsmålet om det har vært bra å jobbe med nettbrett svarer de aller fleste positivt på en eller annen måte. Det er kun en elev av 33 som har svart at det er dårlig- med begrunnelse i at det var for lite spill. En overvekt av elevene liker at det er enkelt å komme i gang på brettene. Det å bruke touch funksjon på brettet fremheves av flere. Det er enkelt å skrive historier på brett fordi det er praktisk da man ikke trenger å viske bort blyant! Elevene fremhever de forskjellene som er på pc og brett med at det går raskt og at det er gøy å ha apper. Videre svarer de at det er veldig gøy, og at man har lært mye nytt. Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

36 Det som er negativt knytter seg til tekniske ting som at noen kontoer har blitt stengt og at det har vært dårlig nettverk på skolen. Flere av elevene gir uttrykk for at de ønsker å få installere de appene de selv ønsker og å kunne spille mer spill. Elevene ønsker seg et nettbrett til hver. Bare en elev svarer at den gjerne skulle ha skrevet mer for hånd. Sett under ett er elevene veldig fornøyde med bruk av nettbrett og elevene er udelt positive. De som er negativer knytter det til at de ikke har fri tilgang til apper. Dette ser vi på som en bekreftelse på at skolen har arbeidet med dette på en pedagogisk måte der det er det faglige som har fokus. Brett vs PC Tabellen under viser en sammenligning utført av lærer mellom bruk av Pc og nettbrett i undervisningssammenheng. For å konkludere kan man si at det er enkelt å ta i bruket brett og lett å komme i gang med arbeidet fordi det er kjapt å komme på. Det er ved store skriveoppgaver ikke tilfredsstillende å skrive på nettbrettets tastatur på grunn av størrelse. Fordeler med PC: Bedre å skrive på når man skal skrive lengre tekster Mange kjente programmer man kan bruke. Tastaturtreningsprogram stor skjerm bedre tastatur Fordeler ved nettbrett Rask oppstart Touch skjerm Enkel tilgang til kamera og video-opptak Lett å ta med seg rundt og evt. hjem Mange morsomme apper Kan ta av tastaturet når man ikke behøver det Kan bruke Office-programmene (Word, Excel, PowerPoint, OneNote) som noen er vant med fra før eller vil bruke senere. Kan dele skjermen slik at man kan ha to sider oppe samtidig. Elevene har ikke hatt tilgang til PC i det hele tatt de siste 3 månedene av prosjektet. Elevene har ikke etterspurt PC. Oppsummering fra lærer Det har vært spennende å prøve ut ulike arbeidsmåter i fagene. Det har vært motiverende for både lærere og elever og bruke brett som digitalt verktøy i arbeidet med den digitale kompetansen. Spesielt er det opptak og bruk av kombinasjonen lyd og bilde som har gitt en merverdi. Fargerike apper er også mer motiverende for elevene og de synes det er stas å jobbe med. Brettene er enkle å håndtere og lette å ha med seg rundt. Prosjektrapport Nettbrett på Hennummarka skole

37 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/2848 Saksbehandler: Marianne Støa 54/2014 Tjenesteutvalget Prosjektmidler til bedre læringsmiljø i lierskolen Lierskolen har fått tildelt prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet. I tildelingsbrevet fra Fylkesmannen står det: Utdanningsdirektoratet har tildelt midler til prosjekter for bedre læringsmiljø etter utlysning tidligere i år. Det kom inn 184 søknader. 30 søknader fikk tildelt midler. Fra Buskerud kom det inn 9 søknader fra enkelt-kommuner, fra samarbeidende kommuner og fra videregående skoler. Søknadene ble sendt via Fylkesmannen som foretok en prioritering av søknadene. Utdanningsdirektoratet fulgte denne og tildelte det som det var søkt om til følgende: Prosjekt i Lier kommune hvor det skal gis kompetanseheving overfor alle skolene. PPtjenesten i Lier er sentral i ledelsen av prosjektet. Det ble tildelt kr Prosjekt i Modum, Sigdal og Krødsherad. Prosjektet er knyttet til videreføring i bruk av LPmodellen. Prosjektet ble tildelt kr Bakgrunn for søknaden: Gjennom skoleåret er det jobbet med å lage kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. Representanter fra skolene, skoleeier, tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og ppt har jobbet sammen i en god prosess for å utarbeide disse kjennetegnene. Målet for arbeidet ble formulert slik: Lage gode og hensiktsmessige standarder/kjennetegn for lierskolen som har elevenes læringsutbytte i fokus I prosessen har man sett et behov for å videreutvikle disse kjennetegnene samt sikre forankring og implementering. Kommunen søkte om prosjektmidler til dette arbeidet fra Utdanningsdirektoratet.

38 Prosjektet fikk navnet: «Kjennetegn for god læringsledelse i lierskolen. Forankring og implementering.» I begrunnelsen for søknaden står det: Et godt læringsmiljø bygger på: - støttende relasjoner, - motivasjon og forventning, - en sterk læringskultur - gode, implementerte regler, rutiner og systemer. Elevene arbeider for sin egen læring skolegangen er deres eget læringsprosjekt der de ser læreren som en veileder og en faglig og sosial ressurs. Skoledagen er faglig fokusert. Skolens ordninger, arbeidsmåter og organisering er internalisert hos eleven. Det beste vi kan gjøre for elevenes kompetanseutvikling i grunnskolen og deres motivasjon for videre utdanning, er å arbeide målretta for et slikt godt læringsmiljø. Nøkkelen til det ligger i lærere som er bevisste, motiverte og kyndige i dette arbeidet. Prosjektet tar sikte på å fremme slik bevissthet, motivasjon og kyndighet. Prosjektet vil bli ledet av Kristin Eggum Ege og Erling Sørli, begge fra Pedagogisk veiledningsteam, som er en del av PPT. Prosjektet vil avsluttes høsten 2015, og evalueres i februar Vedlegg: Prosjektsøknaden

39 Prosjektsøknad midler til bedre læringsmiljø Skoleeier Lier kommune v/kommunal-sjef for skole: Bente Gravdal. Skoler Kontaktperson Alle skolene i kommunen: 1. Egge skole (1. 7. klasse) 2. Gullaug skole (1. 7. klasse) 3. Hallingstad skole (1. 7. klasse) 4. Hegg skole (1. 7. klasse) 5. Heia skole (1. 7. klasse) 6. Hennummarka skole (1. 7. klasse) 7. Høvik skole ( klasse) 8. Lierbyen skole ( klasse) 9. Nordal skole (1. 7. klasse) 10. Oddevall skole (1. 7. klasse) 11. Sylling skole ( klasse) 12. Tranby skole ( klasse) Liv Astrid Egge, rådgivningsenheten. E-post: liv-astrid.egge@lier.kommune.no Telefonnummer: Navn på prosjekt Kjennetegn for god læringsledelse i Lierskolen. Forankring og implementering. Bakgrunnsinformasjon -Begrunnelse for søknaden: Et godt læringsmiljø bygger på: - støttende relasjoner, - motivasjon og forventning, - en sterk læringskultur - gode, implementerte regler, rutiner og systemer. Elevene arbeider for sin egen læring skolegangen er deres eget læringsprosjekt der de ser læreren som en veileder og en faglig og sosial ressurs. Skoledagen er faglig fokusert. Skolens ordninger, arbeidsmåter og organisering er internalisert hos eleven. Det beste vi kan gjøre for elevenes kompetanseutvikling i grunnskolen og deres motivasjon for videre utdanning, er å arbeide målretta for et slikt godt læringsmiljø. Nøkkelen til det ligger i lærere som er bevisste, motiverte og kyndige i dette arbeidet. Prosjektet tar sikte på å fremme slik bevissthet, motivasjon og kyndighet. Prosjektsøknad fra Lier kommune Side 1

40 Prosjektsøknad midler til bedre læringsmiljø -Hvilke utfordringer skal prosjektet bidra til å bedre? Vi vil peke på ei negativ og ei positiv utfordring. Først den negative: I skolehverdagen er det som kjent store muligheter for å miste grepet og glemme visjonen. Bare et mindretall av elevene er sjølmotiverte eller har foresatte som uten videre støtter opp om skolens mål. Flertallet er avhengige av å få lærere som kan skape et godt læringsmiljø (slik det er definert ovenfor). I hverdagen skjer det fort at mål forskyves. Utfordrende elever omskapes til hindringer for lærerens arbeid. Klassemiljøet forskyves i mange klasserom fra et verksted for læring til en arena for kamp om makt og kontroll. En slik grunnskole skaper dårlige arbeidsvaner og ujevne, til dels svake læringsresultater. I neste omgang skaper den stygge tall for skoleavbrudd i videregående skole og i fortsettelsen lite studieføre studenter. Den positive utfordringa: Vi ønsker å bygge videre på at Lier kommune allerede i snart tre år har hatt klasseledelse som satsningsområde. Parallelt med dette har kommunen satset på et pedagogisk veiledningsteam med samme formål. Lier kommune har fra sommeren 2013 som et ledd i denne satsningen arbeidet med å utvikle et dokument om «Kjennetegn ved god læringsledelse». En høring ved alle skolene er i gang. Før sommerferien skal vi ha et ferdig dokument. Prosjektets mål Denne søknaden passer i tid: Dersom vi får midler til dette prosjektet, vil det gi nye muligheter og økt kraft i forankrings- og implementeringsarbeidet kommende to skoleår. -Hva vil dere oppnå med prosjektet? I dette prosjektet ønsker vi: - Å utvikle bevissthet, motivasjon og kyndighet hos lærere og skoleledere for arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø. - Å sikre god læringsledelse. Lierskolens definisjon av god læringsledelse er definert i «Kjennetegn for god læringsledelse i lierskolen et verktøy for utvikling og refleksjon», under arbeid - se vedlegg. Kriterier for måloppnåelse: Gjennomførte - skoleringstiltak - veiledningstiltak - evalueringstiltak «Avsløre» god praksis og synlig læring i klasserommene gjennom: - pedagogisk veiledning - skolevandring - kollegavandring Prosjektsøknad fra Lier kommune Side 2

41 Prosjektsøknad midler til bedre læringsmiljø Organisering -Hvordan skal prosjektet forankres? Prosjektgruppa består av: - Pedagogisk veiledningsteam, som også er tenkt som prosjektledere (se nedenfor). - Kommunalsjef for skole Bente Gravdal - Stab- og støtteavdeling: Unn Wahl Karlsen, Marianne Støa, Ann Eva Jacobsen og Sissel Gravdal, samt Liv Astrid Egge fra rådgivningsenheten. Utviklingsarbeidet i lierskolen forankres blant skolelederne i Lier i månedlige møter i «Faglig arena grunnskole». I tillegg ønsker prosjektet å danne nettverk av representanter fra hver skole. Skolelederne driver utviklingsarbeidet ved skolene. Videre trekker kommunalsjefen ulike personalgrupper inn i samlinger på kommunalt nivå. Lærere, tillitsvalgte og mellomledere har vært samlet i arbeidet med klasseledelse som satsningsområde. Alle lærere i Lier har vært med på kursøkter. Slike arbeidsmåter vil en fortsette med for å implementere kjennetegn for god læringsledelse. Dersom vi får prosjektmidler, kan arbeidet med forankring og implementering få økt bredde og dybde. -Hva slags rolle skal skoleeier ha i prosjektet? Skoleeier ved kommunalsjefen sitter i prosjektgruppa. Informasjon mot rådmann og politisk nivå sikres gjennom vanlige rapporteringsformer. Dessuten informeres FAU og SU (dermed foresatte og elever) ved skolene direkte av skolenes personale og ledelse. -Hvem skal lede prosjektet? Kristin Eggum Ege og Erling Sørli, begge fra Pedagogisk veiledningsteam, som er en del av PPT. -Hva slags rolle skal ledelsen på skolen(e) ha i prosjektet, og hva slags kjennskap har ledelsen til å drive utviklingsarbeid? Rektorene ved nesten alle skoler og mange av inspektørene har gjennomført (eller er i gang med) «rektorskolen» ved BI eller UiO. I utdanninga inngår arbeid med skoleutvikling. Hele skoleledergruppa har deltatt i kommunens satsning siden H-2011 på klasseledelse med bistand fra IMTEC, studiebesøk i Storbritannia og gjenbesøk av ressurspersoner fra det offentlige britiske Ofsted-systemet. En arbeidsmåte har vært skolevandring med henblikk på veiledning om klasseledelse. Vi regner derfor med at alle lierskolene har ledere som kan lede utviklingsarbeid. Representanter for skolelederne har tidlig vært inne i arbeidet med standarder/kjennetegn for god læringsledelse, og hele gruppa har drøftet framdriften flere ganger i «Faglig arena grunnskole». I disse dager leverer skolene (ledelse OG lærerne) høringsuttalelser. I tillegg har utkastet vært drøftet i klubbene (Utdanningsforbundet). Nå kommer vi over i forankring- og implementeringsfasen. I dette tilfellet vil den kreve at skoleledere og lærere er både kreative og målretta. (Fortsetter under neste punkt.) Prosjektsøknad fra Lier kommune Side 3

42 Prosjektsøknad midler til bedre læringsmiljø -Er prosjektet skoleomfattende og involverer hele skolen? Ja prosjektet handler om kjernevirksomheten i skolen. Arbeidet for alle lærere går ut på å utløse læring hos elevene, og dette dreier seg om god læringsledelse. Prosjektets mål og tiltak handler dels om å utvikle bevissthet, motivasjon og kyndighet, men dette er ikke tilstrekkelig. Derfor handler det også om å oppnå eierskap i hele skolen gjennom tiltak for forankring og implementering. Endringsarbeid som griper inn i grunnleggende vaner, holdninger og verdier, vekker motstand, og krever derfor motiverte deltakere og ledere med både tyngde og evne til dialog. Det blir viktig å få hele personalet med. Arbeidet med å utvikle god læringsledelse er nesten alle lærere egentlig for, men noen oppfatter likevel det å ta i bruk slike verktøy som kontrolltiltak ovenfra. Derfor blir det viktig å underbygge prosjektet med solid faglig tyngde, og bruke nok tid på dialoger i kollegagrupper, gjerne også på tvers av skoler. Derfor har vi tatt sikte på å opprette nettverk med representanter fra hver av skolene. Tiltak -Hvordan skal tiltakene bidra til å fremme målene for prosjektet? 1.PPT og pedagogisk veiledningsteam: Formålet med alle PPT-tiltakene er å utvikle PPT-arbeidet fra et ensidig individorientert sakkyndig-arbeid til et systemrettet arbeid med fokus på tilpasset opplæring og forebygging av behov for spesialundervisning. 1.1 Kompetanseutvikling for PPT: Kurs v/ Thomas Nordahl: Teoribasert om systemorientert arbeid for PPT. Juni Videre kompetanseutvikling for PPT: Praksisbasert om systemorientert arbeid. (a)pedagogisk veiledningsteam kurser PP-rådgivere. (b) PP-rådgiver hospiterer med veiledningsteamet for å lære om læringsmiljø/ kontekst i klasserom, samspill og synergier. 1.3 Skoleeier driver et utredningsarbeid for å utvikle PPTs arbeid i disse retningene. 2.Skoleledelse og lærere: Formålet med disse tiltakene går direkte på prosjektets målsetting og involverer hele skolen(e)s pedagogiske personale(r), jfr. avsnittet «Organisering», siste punkt. 2.1 Gjennomføre skolevandring med ulike aspekter av læringsmiljø (jfr. vedlegg om «Kjennetegn for god læringsledelse.) som tema. 2.2 Gjennomføre kollegavandring med ulike aspekter av læringsmiljø som tema. 2.3 Oppstartkurs med Thomas Nordahl interkommunal kursdag om klasseledelse august Opprette og drive nettverk av representanter for skolenes ressursteam. I nettverket deltar personer som har ansvar for hver sin skoles arbeid med forankring og implementering av kjennetegnene. En form for godtgjørelse til deltakerne: Frikjøp eller funksjonstillegg. Vi vil vurdere å inkludere nye nettverksdeltakere dersom dette ser ut til være ønskelig. 2.5 Avsparkseminar med Fønix kompetanse a/s ved Kristin Haftorn Johansen høsten 2014 for nettverksrepresentanter, skoleeier, skoleledere og representant for de tillitsvalgte. Prosjektsøknad fra Lier kommune Side 4