Mobile tjenester - en kort innføring i noen begreper (v4.0)

Transkript

1 - en kort innføring i noen begreper (v4.0) Selv om det etter hvert finnes en hel del mobile tjenester tilgjengelige i markedet har de inntil nylig hatt marginal suksess med tanke på reiselivsnæringen. Denne artikkelen er skrevet av Stein Runar Bergheim ved Avinet AS og Steinar Høseggen ved Geomatikk AS. Den ble sist revidert i oktober 2008 av Stein Runar Bergheim. Artikkelen søker å gi en beskrivelse av området mobile tjenester og den tekniske sjargong og de uttrykk som er assosiert med temaet. Mobile enheter og teknologier For at det skal være interessant å bruke mobile tjenester er det en grunnleggende og selvskreven forutsetning som må møtes. Konsumenten i vårt tilfelle den reisende må ha en mobil enhet. Vanligst vil dette være en vanlig mobiltelefon, men den kan også være en vilkårlig enhet innen følgende tre kategorier: 1. Ordinære mobiltelefoner Siemens M65 Nokia 3200 Ericsson T630 og de fleste andre telefoner i lavere prissjikt 2. Smarttelefoner Nokia N95, N90 Sony Ericsson Smartphone Palm TREO/Tungsten HTC TyTN II / Touch Apple iphone Eten Glofish Etc 3. Håndholdte PC er Palm Tungsten palmone ipaq Etc 4. Ultraportable PC er Acer Aspire One Asus EEE Etc I det siste året har det blitt mindre og mindre forskjell på smarttelefoner og håndholdte datamaskiner. I tillegg finnes det også i økende grad innebygd teknologi i biler i form av navigasjonssystemer. Disse har som regel sin egen proprietære programvare, virkemåte og egne datasett. Side: 1/14

2 Laptop er er ikke egnet for mobile tjenester de er i realiteten bare flyttbare stasjonære PC er. Selv om forretningsreisende i økende grad medbringer laptop-pcer vil slike maskiner bruke vanlige internettjenester og disser er således ikke omtalte eller behandlet i dette notatet. I 2007 og 2008 har såkalte ultraportable PC er gjort sin entré i markedet. Disse har i utgangspunktet de samme egenskapene som en vanlig PC men med noe mindre skjerm. Disse PC ene har blitt spesielt populære blant unge, fritids- og forretningsreisende samt andre som primært trenger å aksessere Internett og e-post. Ulike typer mobile tjenester Når man har utstyrt seg med en av de mobile enhetene som er beskrevet ovenfor må man ta stilling til hvilken type tjenester man kan benytte seg av. Det er seks ulike typer mobile tjenester som dominerer i konsummarkedet. Disse er SMS, MMS, WAP, HTML-baserte, JAVA-baserte og Windows Mobile/Pocket PC-baserte tjenester. SMS-tjenester Denne typen tjenester tillater overføring av korte tekstmeldinger på inntil 160 tegn fra mobiltelefon til mobiltelefon eller mellom mobiltelefoner og servere på Internett. Kommunikasjonen i slike tjenester er svært grunnleggende og enkel og tillater overføring av tekst eller ved binær SMS ringetoner og meget enkle bilder. En bruker sender en melding til et aksessnummer som svarer til en gitt server som betjener tjenesten. For eksempel kan man sende meldingen tlf til 1881 og få returnert navnet på innehaveren av telefonnummeret. Tjenesten er effektiv og tillater brukerbetaling for hvert kall. Denne typen tjenester krever imidlerid mye markedsføring for å bli kjent blant konsumentene. Tross sine svært begrensede bruksområder har SMS hatt en eventyrlig innvirkning på måten vi kommuniserer med hverandre om enn noe mindre eventyrlig for de som var ansatte i de manuelle call-sentrene slik som nummeropplysningen og lignende. SMS-tjenester leverer primært data ved at en bruker etterspør informasjon (pull). Det er teknisk mulig å sende automatiske SMS-meldinger til en bruker når han eller hun kommer inn i dekningsområdet til en ny telekomoperatør eller et bestemt område (push). Dette er ikke tillatt med mindre brukeren selv har meldt seg som abonnent til tjenesten. Brukeren kan deaktivere denne muligheten ved å sende stopp-melding til leverandøren. Tjenesteformen er fremdeles populær og grunnlag for en meget stor inntektsstrøm målt mot andre tjenester. Kan brukes på: Alle mobiltelefoner MMS-tjenester MMS-tjenester er fra et konsumentperspektiv en utvidelse av SMS som tillater brukere å sende bilder, lyd og video sammen med tekster. Prinsippene for tjenesten er ellers like, prisen noe høyere pr melding. Tjenesteformen har i de siste to årene blitt tilgjengelige på kryss av de fleste nettverk og systemer og er således mer fleksibel enn tidligere. Mange operatører har imidlertid beholdt en vesentlig høyere pris samtidig som volumet på data som sendes (størrelsen og oppløsning på bilder etc.) er begrenset. Kan brukes på: Så godt som alle mobiltelefoner. Forutsetter GPRS nettverk. Det kan tidvis vere problemer med å laste ned innnholdet i MMS meldinger sendt mellom ulike nettverk og ulike land. Side: 2/14

3 WAP-tjenester WAP-protokollen ble etablert for å lage interaktive tjenester for enheter med begrenset grafikk og brukergrensesnitt. Den er basert på en slags HTML for mobiltelefoner som heter WML. WAP-tjenester tillater navigasjon mellom ulike sider ved hjelp av menyer, søk i databaser, registrering av data gjennom skjema og visning av grafikk i form av WBMP- eller GIF-filer. Et eksempel på en WAP-tjeneste er Oslo lufthavns oversikt over ankomster og avganger hvor man kan: Angi en internettadresse (URL) wap.bitreiseliv.no Få vist i menyer hvilken informasjon som er tilgjengelig Velge å laste de relevante sider som automatisk gjør oppslag i en eller flere databaser Lese informasjon som returneres til den mobile enheten WAP tillater både at brukeren etterspør informasjon (pull), men også at en server kan sende ut informasjon til brukeren uten at han eller hun har spurt om dette (push). I det siste tilfelle mottar brukeren en lenke til WAP-innhold på sin telefon ved hjelp av en SMS-lignende melding. WAP har ikke hatt like stor gjennomslagskraft i konsummarkedet som SMS, men tillater langt mer avansert bruk. Mange av de tidlige tjenestetilbyderne har falt fra. I 2007 og 2008 har det tilkommet få nye tjenester. Mange telefoner er imidlertid fremdeles konfigurerte for WAP-lesing fra leverandøren. Kan brukes på: Så godt som alle mobiltelefoner samt en del PDAer. Forutsetter GSM/GPRS nettverk eller internettilgang. HTML-tjenester HTML er egentlig ment for vanlige PC er men ved lanseringen av de såkalte smarttelefoner ble mer og mer datamaskinfunksjonalitet integrert i telefonene samtidig som skjermstørrelsen økte. Dette medfører at man på slike enheter kan bruke vanlig HTML for å utforme grensesnitt og lage mobile applikasjoner. Slike applikasjoner kan gjøre ALT det en vanlig internettapplikasjon kan gjøre. Eneste forskjellen er de beskrankninger som settes av den relativt begrensede skjermstørrelsen på de nåverende smarttelefonene. I tillegg er det en begrensning at de fleste telefoner ikke støtter avansert HTML/plugins slik som JavaScript, DHTML, Flash etc. HTML-tjenester er primært myntet på at brukere aksesserer en side og finner den informasjonen de ønsker der. Kan brukes på: smarttelefoner og PDA er. Forutsetter internettilgang. JAVA-tjenester / PalmOS / Symbian tjenester Dette er egne programmer og som sådan mer kompliserte enn HTML-applikasjoner. De gir en rekke avanserte muligheter men medfører at løsningen må installeres på den mobile enheten og kan således bidra til å heve brukerterskelen noe. En annen mulig problemstilling med slike programmer er at de kan vise variasjon mellom ulike plattformer og at man tidvis må vedlikeholde flere programvareversjoner rettet mot spesifikke enheter. Når disse to forhold er belyst er det klart at denne typen tjenester vil gi flere muligheter til å lage innovative løsninger enn de foregående tre. Side: 3/14

4 Windows Mobile / Pocket PC-tjenester De to siste årene har smarttelefoner som benytter Windows Mobile som operativsystem blitt mer vanlige i konsummarkedet. Med dette operativsystemet får man mellom anne tilgang til en nedskalert utgave av Microsoft sitt utviklingsrammeverk.net for mobile enheter. Dette gjør til at en rekke programmerere som har erfaring med denne teknologien fra stasjonære plattformer kan ta den med seg over i mobile løsninger. På samme måte som Java gir slike applikasjoner et langt større sett av muligheter på kostnad av at løsningene ikke blir portable og favoriserer andre enheter med samme plattform. Det er rimelig å anta at Windows Mobile med bakgrunn i sitt øvrige markedsinngrep vil komme til å forbli en av de dominerende operativsystemene også på mobil plattform. Mobil internettilgang I gjennomgangen av de ulike typene av tjenester er det forutsatt at den mobile enheten er tilknyttet Internett. Det er også brukt begreper som GSM, GPRS og WLAN. Foruten å være uforståelige forkortelser er dette begreper som benyttes om ulike former for mobil internettilgang. Mobile enheter kan tilknyttes internett på flere ulike måter: oppringte forbindelser ved hjelp av en eller flere GSM-kanaler, GPRS tilknytning, bluetooth eller for noen avanserte enheter WLAN. I tillegg til de nevnte teknologier finnes også EDGE og 3G/UTMS, men disse diskuteres ikke her for en forklaring av begrepene se ordlisten bak i rapporten. Internett via GSM medfører tellerskritt som belastes brukeren over egen telefonregning. På samme måte som et gammeldags modem ringer man opp et telefonnummer som gir internettaksess. For en utenlandsk turist vil gjerne telefonen være oppsatt til å ringe et nummer i hjemlandet noe som vil medføre høye utgifter ved bruk. Tilgjengelig så godt som over alt hvor man kan benytte en mobiltelefon. Internett via GPRS er vanligvis priset basert på overført datamengde og ikke på tilknytningens varighet. Dette er derfor en langt mer interessant teknologi med tanke på bruk fra turister. Man kan være pålogget i en time uten å betale noe som helst uten at man faktisk laster data. De store teleselskapene har såkalte roaming avtaler som gjør at man som turist kan få GPRS aksess til lokal pris også ved reiser i utlandet. Internett via bluetooth vil for konsumenten ikke medføre kostnader med mindre dette ordnes gjennom en betalingstjeneste i en wap eller html applikasjon. Slik aksess har begrenset rekkevidde da Bluetooth typisk bare gir dekning i en radius på 5-10 meter fra aksesspunktet. Offentlige aksesspunkter er ikke utbredt. Internett via WLAN er som for bluetooth, men vil ha en betydelig større dekningsradius fra aksesspunktet. Slike aksesspunkter er økende populære og en del byer bestreber etter hvert full dekning innen eget område. Tilgang til slike punkter er gjerne betalt da ofte ved kortbetaling over Internett eller gjennom avtaler med egen telekomoperatør. Ulempen her er at det er relativt få mobiltelefoner som har støtte for WLAN direkte, slik tilgang er i dag primært tilgjengelig gjennom mer avanserte pda-enheter. I 2007 ble det innført et EU-direktiv som regulerer mobiloperatørenes adgang til å ta skyhøye avgifter for bruk av taletjenester i andre operatørers nettverk i utlandet. Direktivet regulerer ikke prising av datatjenester slik det er fremlagt, men det er en intensjon i direktivet at mobiloperatørene på eget initiativ selv skal redusere prisene på datatjenester. Ett år senere har dette kunn bidratt til å ta bort toppene og urimelig høye tellerskrittkostnader mens datatrafikk fortsatt er svært kostbar. Side: 4/14

5 Mulige mobile applikasjoner innen reiselivet Vi har da utstyrt oss med en mobil enhet, vi har funnet ut om vi kan benytte WAP, SMS, MMS eller HTML-/ JAVA-baserte tjenester og vi har funnet en måte å kople oss til Internett på. Neste steg er å finne en tjeneste eller en applikasjon som kan gjøre noe for oss. I det følgende diskuteres eksisterende og mulige mobile applikasjoner. Informasjons- og søketjenester De vanligste mobile tjenestene som er tilgjengelige i dag er fremdeles SMS/MMS-informasjons- og søketjenester hvor en bruker sender et kodeord og en id til et gitt SMS-aksessnummer og får returnert et svar i form av en tekst, en ringetone eller en operatørlogo som kan benyttes på egen telefon. Eksempel 1: Send SMS ferje flakk rørvik til 2177, svar som SMS Fra Flakk til Rørvik ) ) ) Eksempel 2: Send SMS kart nedre bakklandet 12 til 2177, svar som MMS Kart for Nedre B ak kland et 12 i Trondheim kommune Oversiktskart Kart middels målestokk Detaljkart Betaling skjer for hver mottatte melding og brukeren dekker også kostnadene med å sende forespørselen til tjenesten til vanlig SMS-takst. Hver tjenesteleverandør står fritt til å fastsette prisen på mottatte meldinger. Samme type tjeneste er vanlig på WAP også hvor det tillates noe mer sofistikerte tjenester med menyer og toveiskommunikasjon. Her er det gjerne informasjonsportaler som gir adgang til oppdatert informasjon innen en rekke kategorier slik som vær, nyheter, reiseinformasjon og sport. Det samme gjelder for HTML, forskjellen er at det er mulig med mer avanserte brukergrensesnitt. Side: 5/14

6 Eksempel 3: MOVEmap. J2MM applikasjon fra MOVE-prosjektet Kart og klikkbare interessepunkter. Detaljinformasjon vises ved valg av interessepunkt. Reine Rorbuer 8390 Reine Overnatting Telefon: Kart i ulike målestokker, navigere kart sidelengs, forstørre og forminske ved valg av symboler Når en bruker ønsker å benytte en slik tjeneste må han eller hun manuelt skrive inn lenken til informasjonen på sin håndholdte enhet. Siden blir da lastet. Da input av tekst kan være tungvint på enkelte mobile enheter vil det nok være et aktivum om tjenesten er lenket opp fra innholdsportalene til de store nettverksoperatørene. Det samme gjelder for navigasjon i tjenesten. Side: 6/14

7 Mulige tjenester for reiselivet: Oversikt over og søk etter overnatting Oversikt over og søk etter attraksjoner Oversikt over og søk etter gjøremål Oversikt over og søk etter aktiviteter/events Oversikt over og søk etter transport Oversikt over og søk etter spisesteder Oversikt over og søk etter service/andre Abonnerte varslingstjenester Begreper som push og pull benyttes ofte i sammenheng med mobile tjenester. Med pull forstås at informasjon må trekkes ut av en løsning av brukeren selv; han eller hun må gå inn på et nettsted å se etter informasjonen. Med push forstås det at informasjonen blir sendt ut til brukeren uten at han eller hun har spurt om akkurat dette (men brukeren har ofte angitt generell interesse for noe, f.eks. abonenment på radarvarsling eller vitser). Etter norsk lovgivning er push bare tillatt for abonnerte varslingstjenester hvor brukeren selv har autorisert utsending for en periode. Slike tjenester kan sende ut informasjon på et gitt klokkeslett hver dag eller når det skjer en endring i en database og er populære blant ortodokse fotballtilhengere for varsling av scoring i fotballkamper. Man har også i en årrekke eksperimentert med varsling av stengte veier, ras og andre former for hindre. Enkelte nyhetsredaksjoner tilbyr også slike tjenester for varsling av nye saker etc. Eksempel 4. En bruker abonnerer på trafikkmeldinger fra NAF for Hedmark fylke Stengte Veger: Fv 505 ELVERUM-VÅLER, Grønnkilen: Stengt pga bilberging. Omkjøring er skiltet. Ventes åpnet i løpet av morgenen.(naf :16) Mulige tjenester for reiselivet: Abonnement på aktivitet/event-informasjon innen en bestemt kategori Eksempel 1: Turistekskursjoner i Hardanger Eksempel 2: Kulturarrangementer innen 60 km (1 times kjøring) fra Lom Slike tjenester kan leveres både til SMS, MMS og WAP men støttes ikke av HTML. Om man ønsker å simulere slik funksjonalitet i et HTML grensesnitt må man sette siden til å oppdateres etter et gitt tidsintervall slik at den hele tiden reflekterer endringer som skjer i bakenforliggende database. Betaling skjer pr utsendt melding og fastsettes av tjenesteleverandør i tillegg til en fast grunnpris fra nettverksoperatør. En slik tjenestes nytte vil hvile på hvordan den kan spisses inn mot brukernes interesser. Dette må gjøres i form av å hente inn informasjon om brukeren gjennom en personlig profil hvor brukeren kan bestemme hvilke typer informasjon og hvilke emner han eller hun er interesserte i etc. Når en slik profil er opprettet og aktivert kan brukeren automatisk motta meldingar som stemmer med kriteriene. Side: 7/14

8 Lokasjonsbaserte tjenester Dette er tjenester som gjør seg nytte av at en kan bestemme den geografiske posisjonen for en mobil enheten. Posisjonsinformasjonen brukes så direkte eller indirekte for å søke frem en bestemt informasjon. Ved indirekte bruk geokodes posisjonen til et stedsnavn, en kommune, et fylke eller et annet forhåndsdefinert geografisk område, denne informasjonen brukes så for videre søk i databaser. Populære applikasjonsområder er å vise nærmeste minibank, vinmonopol eller bensinstasjon og eventuelt hvordan man kommer seg dit til fots eller bil. Det er to ulike måter mobilnettet eller mobile enheter bruker til å bestemme posisjonen. De to måtene er GPS- og GSM-posisjonering. GSM-posisjonering er den minst nøyaktige av disse to metodene og kan i stor grad bare benyttes for mobilbrukere med operatørtilknytning i det norske telenettet. Posisjonering er ikke uten videre en tjeneste som er tilgjengelig for roaming brukere slik som turister. Programvaren for posisjonering ligger sentralt hos teleoperatøren og fungerer noe ulikt: Ved hjelp av å finne basestasjon og signalstyrke kan man grovt estimere posisjonen til mobilcellen. Kombinert med punktet over, kan man på østlandet også vite hvilken sektor (grov retning) mobiltelefonen er i forhold til basestasjonens posisjon. Dette gir mer nøyaktig posisjon. Side: 8/14

9 Eksempel. Telenor Mobils posisjonsberegning Mobilcellen for en basestasjon Sektor (grov retning) som mobilenheten befinner seg i Område justert for avstand fra basestasjon Kvaliteten på posisjonen som returneres kan variere og er generelt høyere i områder med stor dekningstetthet og mange alternative basestasjoner enn i spreddbygde strøk. Nøyaktigheten til posisjonene avhenger av hvor tett basestasjonene står. Typisk er meters usikkerhet i byer, 1-3 km i grisgrendte områder. Feilmarginen kan i noen tilfeller vere uakseptabel, avhengig av hvor utbygd mobiloperatørenes nettverk er på det aktuelle stedet. I det siste året har GPS enheter blitt vanligere å finne i mobiltelefoner for konsummarkedet. Problemet med at enheten bruker mye strøm og at det tar tid å få en posisjon fra satellittene har blitt løst gjennom å integrere en tid/sted applikasjo i enheneten som gjør det lettere å bestemme posisjonen til alle GPS-satellittene basert på hvor man er og til hvilken tid. Dette har redusert tiden det tar å få en posisjon fra fire til ett minutt og dermed redusert batteriforbruket med 75%. Side: 9/14

10 For at man skal bruke posisjonsinformasjon i mobile tjenester må man kunne kommunisere mellom applikasjonen og GPS-mottageren på den mobile enheten gjennom en javakomponent eller tilsvarende. Det er ikke uten videre mulig å kommunisere med en GPS-enhet via standard WAP, HTML eller SMS. Da må man benytte applikasjoner skrevet i Java eller såkalte plug-in komponenter som må installeres på den mobile enheten. Noe av utfordringen med mobile tjenester er at man har mye å formidle mens man har svært liten plass til rådighet. Derfor er det viktig å prøve å snevre inn informasjonsvolumet til et minimum før man presenterer det for brukeren. Her er lokasjonsbaserte tjenester uvurderlige for turister da man kan presentere kun den informasjonen som har geografisk relevans. Eksempel: Google Maps Mobile Google har laget en applikasjon som gjør det mulig å se på deres kart og satellittbilder fra hele verden fra mobiltelefonen. Denne tjenesten er integrert med GPS-enheter i telefonene den benyttes på og kan vise brukerens posisjon i kartet. Applikasjonen er av utviklet i flere versjoner for Windows Mobile/PalmOS/Symbian og koster ingenting å bruke utover datatellerskritt som benyttes ved nedlasting av bildedata. Google Maps gjør det mulig å se på kart- og satellittdata fra store deler av verden fra mobiltelefonen din. Det koster ingenting å bruke karttjenesten utover tellerskritt for datanedlasting Eksempel: Nokia Maps Med lanseringen av sine GPS-telefoner har Nokia bygget en ny forretningsmodell rundt salg av kartdata og ruteberegninger for sine abonnenter. Side: 10/14

11 Nokia Maps gir brukeren mulighet til å navigere i vegnettet i mange land. Brukeren må betale for å laste ned ruter og for å få tilgang til points-of-interest. Kartene inneholder en mengde informasjon om reiselivsvirksomheter Mulige tjenester for reiselivet Med fremveksten til nye lokasjonsbaserte tjenestene som Google Maps Mobile og Nokia Maps med flere er det meget interessant for reiselivet å sikre seg at den enkelte bedrift er mulig å gjenfinne i de databasene som blir benyttet som kildedata for løsningen. Informasjons og søketjenester: Hvor er nærmeste overnattingssted og hvordan komme seg dit? Hvilke attraksjoner ligger i nærheten og hvordan kommer jeg meg dit? Hvilke ekskursjoner kan jeg delta på her? Hva skjer her i kveld? Hvordan kan jeg komme meg herifra til Hvorsomhelst? (Ruteplanlegger) Hvor kan jeg spise og hvordan kommer jeg meg dit? Man kan selvsagt kombinere de spørsmålene ovenfor med ekstra kriterier for eksempel trenger man ikke bare søke etter overnattingssted man kan gjerne søke etter campingplasser eller hytter. Abonnerte informasjonstjenester er også mulig ved hjelp av lokasjonsbaserte tjenester, men da primært hvis man benytter GSM-posisjonering. Her kan man virkelig lage spennende tjenester som for eksempel sender ut forslag til gjøremål til brukeren basert på hvor han eller hun er, minner om aktiviteter/events eller tilsvarende. GeoCaching (se ordliste) har blitt tiltagende populær over de to siste årene og er interessant fordi dette konseptet introduserer potensialet for mobile tjenester som selvstendige aktiviteter og ikke bare som et medie for å finne reiselivsinformasjon. Den viktigste observasjonen over de to siste årene er likevel at teknologiutviklingen og prismekanismene går i retning av at man nå kan implementere en rekke gamle idéer som tidligere falt på at brukerne ikke hadde den riktige teknologien og/eller at kostnaden med å bruke tjenestene var for høy. Antallet nye idéer og bruksområder som er lanserte i samme tidsperiode bærer preg av at man mangler en kritisk masse av brukere som kan drive en slik utvikling. Side: 11/14

12 Ord- og uttrykksliste Ord/uttrykk: 3G [x] Aksessnummer Attributt EDGE EPOC GeoCaching GPRS GPS GSM HDML HTML HTTP Javascript LBS MIME Forklaring: 3G er en spesifikasjon for tredjegenerasjons mobil kommunikasjonsteknologi. I denne sammenhengen er analoge mobiletelefoner første generasjon og digitale mobiltelefoner andre generasjon). Tillater teoretisk overføringshastigheter >= 384 Kbps. Teknisk benevnelse for trådløs nettverksteknologi. Se WLAN Et aksessnummer er i denne sammenheng et telefonnummer som fungerer som en bro mellom SMS-klienter og (Internett)servere. Eksempelvis 1881 for nummeropplysning etc. En hver verdi som er angitt inne i en tag. Eksempel: <tag attributt= verdi >. Se HTML, XML. Enhanced Data GSM Environment. En raskere utgave av GSM nettverket som bruker TDMA multiplexing for å oppnå båndbredde inntil 384 Kbps. Se 3G Operativsystem for mobile enheter fra Psion Software GeoCaching er en aktivitet hvor en person legger ut en boks med en gjestebok og eventuelt noen småting oppi et sted i terrenget. Personen merker så av posisjonen til boksen (som han eller hun leser av fra GPS en sin) på et nettsted som for eksempel GeoCaching.com. Andre GeoCachere som deltagerne kaller seg kan så finne boksen ute i terrenget, skrive seg inn i boken og legge igjen en ting til eieren. General Packet Radio Service. Et raskere trådløst kommunikasjonsnettverk som tillater overføringshastigheter på inntil 119 Kbps. Global Positioning System. Et system bestående av 24 satelitter som går i bane rundt jorden i km høyde og som kontinuerlig sender ut radiosignaler hvor de angir sin egen posisjon. Mottakere på bakken krysspeiler så sin egen posisjon og rapporterer disse i lengde- og breddegrader. Global System for Mobile communications. Det vanligste trådløse kommunikasjonsnettverket for mobiltelefoni som tillater overføringshastigheter på 9.6 Kbps med mulighet for åtte samtidige forbindelser på samme radiofrekvens. Handheld Device Markup Language. Proprietært språk for å skrive internettsider for mobile enheter. Se WML Hyper Text Markup Language. Det vanligste språket for koding av dokumenter på Internett. Hyper Text Transfer Protocol. Instruksjonssett for å overføre sider fra www-servere til nettlesere Lett programmeringsspråk for å lage funksjoner som kjøres på klientsiden; dvs på den PC en brukeren sitter på. Location Based Services. Betegnelse for tjenester som bruker en mobil enhets posisjon som kriterium for å lete frem andre typer informasjon. Multipurpose Internet Mail Extensions. System for å kode filer som ikke er encodet på Ascii-format slik at de kan sendes over Internett. Side: 12/14

13 MMS Open source PalmOS QoS Roaming Ruteplanlegger Smarttelefon SMS SOAP Symbian UDDI UMTS URI URL WAP WBMP Web Services Windows CE WLAN WML WMLscript Multimedia Messaging Service. En måte å overføre grafikk, lyd, video og korte tekstmeldinger over trådløse nettverk. Programvare hvor kildekoden er tilgjengelig for alle og hvor programmereren eller lisensholderen ikke kan kreve royalties for mangfoldiggjøring av og bruk av koden. Det er også tillatt å modifisere hele eller deler av koden. Operativsystem for mobile enheter fra Palm Software Quality of Service. Et begrep som benyttes om den minste garanterte overføringshastighet i et nettverk. Begrep som benyttes når man som kunde av ett operatørselskap slik som Telenor får tilgang til nettverks tjenester fra andre utenlandske operatørselskap gjennom avtaler operatørselskapene har gjort seg imellom. Slike avtaler gjør det mulig å få GPRS aksess via lokale nettverksleverandører under reiser. Verktøy for å finne korteste eller raskeste rute mellom to eller flere destinasjoner ved hjelp av et nettverk hvor n noder er knyttet sammen ved hjelp av retningsbestemte forbindelseslinjer. Håndholdt enhet som integrerer funksjoner fra håndholdte PC er med en mobiltelefon. Short Message Service. Tjeneste som tillater sending av korte tekstmeldinger til mobiltelefoner. Simple Object Access Protocol. Et XML-basert format for å kode forespørsler til og svar fra web services før informasjon sendes over et nettverk. Se Web services, XML Operativsystem for mobile enheter. Brukes utrstrakt i smartphones. Universal Description, Discovery and Integration. En web basert distribuert katalog som tillater virksomheter å registrere seg på Internett og gjenfinne hverandre på samme måte som en tradisjonell telefonkatalog/gule sider. Universal Mobile Telecommunications System. En 3G teknologi som teoretisk tillater overføringshastigheter inntil 2Mbit/sec. Se 3G Uniform Resource Identifier. Generell betegnelse for alle typer adresser eller navn som viser til objekter på www. Se URL. Uniform Resource Locator. Den globale, unike adressen til en ressurs på www. Se URI. Wireless Application Protocol. Instruksjonssett for å overføre sider fra www-servere til mobile enheter Wireless BitMap. Et format for visning av bilder på tofargeskjermer. Benyttes i WAPapplikasjoner. Se WML, WAP. Standardisert måte å integrere web baserte applikasjoner ved hjelp av XML, SOAP, WSDL og UDDI standardene over internet. Operativsystem for mobile enheter fra Microsoft. Kalles også Pocket PC eller PPC. Wireless Local-Area Network. Tidvis også kalla LAWN. Protokoll for trådlaus høghastigheits nettverkstilknytting. Wireless Markup Language. Et språk for å definere internettsider for mobile enheter. Ein liten del av javascript spesifikasjonen for bruk på mobile plattformer. Se javascript Side: 13/14

14 WSDL WWW XML XSD Web Services Description Language. Et XML format som beskriver hvilke funksjoner og kall som er mulige oppimot en Web Service. Se Web Services. World Wide Web. Et system av datamaskiner som er knyttet sammen ved hjelp av et nettverk og som støtter en gitt type formaterte dokumenter. Se HTML. Også kalt web eller internet. Extensible Markup Language. Tekstbasert format for utveksling av informasjon mellom datamaskiner og programmer. XML Schema Definition, et språk for å definere og validere data på XML-format. Se XML. Side: 14/14