DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SHIPPING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SHIPPING"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Nr 5 MARS 2014 SHIPPING Les om SCRUBBING Møt miljøkravene med ny renseteknologi 5TILTAK FOR BEDRE MILJØ NY METODE Vannbehandling uten bruk av kjemikalier til kjølevannet på skip REDUSERER UTSLIPP Automatisering av landstrøm skal gjøre Oslo Havn mer miljøvennlig Norge er verdensledende på LNG FOTO: GASNOR LES MER PÅ NETT Bruk av flytende naturgass (LNG) er både miljøvennlig og økonomisk lønnsomt. Innen 2015 skal 50 nye skip over på LNG som drivstoff.

2 2 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Skipsfarten står for omlag tre prosent av de globale utslippene av klimagasser. Når skipsfarten står for hele 90 prosent av godstransporten, må vi kunne kalle dette en miljøvennlig transportform. Skipsfart en miljøvennlig transportform Olav Akselsen Sjøfartsdirektør. FOTO: SJØFARTSDIREKTORATET Et annet område der norsk skipsfart er langt framme, ja faktisk verdensledende, er bruk av flytende naturgass (LNG) til drift av skip. Likevel kan mye gjøres for å bli enda bedre. Jeg tror det er viktig både for skipsfartens omdømme og konkurransekraft. Energieffektiv drift er noe som også vil bli viktigere og viktigere for de som kjøper skipsfartstjenester. Fra 1. januar 2013 innførte FNs sjøfartsorganisasjon IMO, gjennom sin miljøkomité (MEPC), strengere krav for å hindre luftforurensning fra skip. Dette var et historisk vedtak. For første gang ble et bindende globalt regime for reduksjon av klimagasser innført for en internasjonal sektor. Vedtaket inneholder krav om å beregne en indeks for energibruk på definerte skip over 400 bruttotonn en energieffektivitets indeks eller utslippsindeks, kalt EE- DI. Indeksen måler mengde utslipp av CO2 i gram per tonn last som fraktes én nautisk mil. Kravene skjerpes gradvis framover i tid; i 2015, 2020 og Dette betyr at nye skip må bygges mer energieffektive enn det som er standarden i dag. På den måten vil en også få skip som bruker mindre drivstoff enn dagens. I tillegg er det et krav at alle skip over 400 bruttotonn må ha en plan for energieffektiv drift. Gjennom bedre planlegging av måten et skip opererer, kan en med enkle grep spare drivstoff. Dette gir bedre økonomi og redusert utslipp av klimagasser. GASS.. I dag benytter over tretti norske skip naturgass som drivstoff, blant annet tre av Kystvaktens skip. Her ser vi KV Bergen. FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER Norge har svært mange dyktige skipsdesignere og utstyrsleverandører. Disse kan få et konkurransefortrinn fordi de allerede ligger langt framme på design av energieffektive skip. Erfaring har vist at ved å gjøre små endringer på skrog, baug, ror eller propell, kan en spare betydelige mengder drivstoff. Et annet område der norsk skipsfart er langt framme, ja faktisk verdensledende, er bruk av flytende naturgass (LNG) til drift av skip. Ingen andre land har flere skip med LNG-drift enn Norge. Vi har omkring 13 års erfaring med dette drivstoffet, etter at den første gassdrevne fergen, MF Glutra (Fjord1), ble satt i drift så tidlig som i I dag benytter over tretti norske skip naturgass som drivstoff, blant annet tre av Kystvaktens skip. Etter alle disse årene kan vi slå fast at LNG som drivstoff har mange fordeler særlig på miljøsiden. Utslippene av CO2 blir redusert med en fjerdedel, NOx-utslippene reduseres med hele prosent og utslipp av SOx og partikler blir tilnærmet eliminert. LNG fungerer i tillegg veldig bra driftsmessig. Bruk av LNG som drivstoff kommer som følge av dette svært gunstig ut i de nye indeksene som IMO har vedtatt. Det er derfor ikke uten grunn at myndigheter og skipsfartsnæring i mange land har kastet sine øyne på Norge for å lære av vår erfaring. De siste par årene har fagpersoner fra en rekke land vært i kontakt med Sjøfartsdirektoratet og norske rederier for å få kunnskap bruk av LNG på skip. Sjøfartsdirektoratet sin hovedoppgave er å jobbe for sikker skipsfart og for lavest mulig negativ miljøpåvirkning fra skipsfarten. Samtidig slår skipssikkerhetsloven fast at det er rederiene som er ansvarlige for liv, helse og materielle verdier, og at lover og regler blir fulgt. Sjøfartsdirektoratet sin oppgave blir dermed å se til at rederiene driver i tråd med dette. Helga Stormo Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: PRIVAT I DENNE UTGAVEN Med Shipping ønsker jeg å belyse hvordan skipsfarten best kan møte fremtidens miljøkrav. Du kan lese om blant annet teknologi for å redusere utslipp, miljøvennlig drivstoff og vannbehandling. God lesning! Vennlig hilsen Helga Stormo Les mer digitalt! Vi hjelper våre lesere til å lykkes! SHIPPING 5. UTGAVE, MARS 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Helga Stormo Telefon: E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Korrektur: Slett og Rett Distribusjon: Finansavisen Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. NOxCare Marine: World-leading supplier of Marine SCR Systems with over 1200 units installed. World-scale urea production, we ensure our customers a reliable supply of urea solution. NOxCare Marine is the only total solution provider, meeting all your NO X reduction requirements worldwide: A COMPLETE SOLUTION for reducing NO x emissions NOxCare Marine ensures optimal performance and lower operational costs. noxcare.com/marine

3

4 4 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hvordan skal skipsnæringen møte de nye rensekravene for NOx? Svar: Ved å installere velkjent og enkel renseteknologi. RENSER 1 NOX-RENSING SKIPSEKSOSEN MILJØTILTAK TEKNOLOGI Hvis alt går etter planen, vil det fra 2016 komme et nytt regelverk for rensing av NOx innen shipping. I Norge er man langt fremme allerede gjennom NOxfondet, som gir støtte til ombygging av skip til mer miljøvennlig drift. Dette er ikke noe hokus pokus. Teknologien er velkjent og har vært brukt i mange tiår på landbaserte anlegg og i bilindustrien. Også innen maritim næring har vi kommet langt. Dette er en helt vanlig industrialisert teknologi som er tilgjengelig over hele verden, sier Kai Låtun, direktør for maritime prosjekter i YARA International ASA. Selskapet har siden 2004 levert renseteknologi til maritim næring, og har montert NOx-rensing i over 1200 skip så langt. Mange av disse går i Norge. Allikevel møtes de av en viss skepsis i næringen. Noen tviler på om det vil være nok av rensemiddelet urea. Men det vil det. Shippingbransjen vil trenge promiller av verdensproduksjonen. Og urealeveranser er vanlig over hele verden. Det er like enkelt å få tak i som smøreolje eller bunkers. Men shipping er en konservativ bransje, og enkelte er redde for nye ting, uansett, sier Låtun. YARA har utviklet standardiserte moduler som skreddersys til hver enkelt motor. Skipsmotorer er unike og har helt egne utslippsdata. Hvis vi ikke tilpasser renseanlegget, risikerer du utslipp av ammoniakk. Vi er opptatt av å optimalisere hver enkelt installasjon, sier Låtun. Også service og vedlikehold er forholdvis enkelt. Det aller meste kan folkene ordne om bord, under normal drift, sier Låtun. Miljøtiltak NOx-rensing er et viktig miljøtiltak. YA- RAs SCR-teknologi kan redusere utslippene med 95 prosent. Teknologien er den samme som sitter i katalysatoren i biler. Bare at ting har litt større dimensjoner. En skipsmotor er gjerne på størrelse med en enebolig, og da er det klart at også renseanlegget må være stort, sier Låtun. Ammoniakk er tilsatsmiddelet SCRteknologien krever. Dette bindes i urea, som løses opp i de-ionisert kjemisk rent vann. Når urealøsningen slippes ut i eksosen, frigjøres ammoniakken som reagerer over katalysatoren med NOx-en. Det som kommer ut av eksosrøret til slutt, er ren nitrogen og vann i stedet for skadelig NOx. Dette er stoffer naturen ikke tar noe som helst skade av, forteller Låtun. PROFILE FOTO: DONALD PYLE Kai Låtun Posisjon: Director Environmental Solutions i Yara International Utdanning: : Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet : London Business School Koblingen mellom gjødsel og utslippsrensing er kort. Ammoniakk er et biprodukt av gjødselproduksjonen. Da er det naturlig å se etter måter å bruke dette på, forteller Låtun. Selskapet er i dag blant de beste i verden innen NOx-rensing på skip. YARA startet opp med maritim NOx-reduksjon som et ledd i en generell strategi om å gå inn i markedet for utslippsreduksjoner (Emissions to air Abatement E2A). YARA har bygget en E2A-plattform siden tidlig på 2000-tallet. I 2008 kom et internasjonalt maritimt regelverk som tilsa globale krav til NOx-utslippsreduksjon i fremtiden, og Norge hadde allerede året før etablert det såkalte NOx-fondet. Det norske regelverket sier at skip som går mellom norske havner enten må ha NOx-rensing eller betale en ganske høy avgift. I tillegg kan rederiene søke om bidrag til NOx-reduserende tiltak og driftsutgifter fra fondet. Dette er et svært godt miljøtiltak. Og den norske shippingindustrien har vært positiv. Til tross for tøffe tider med finanskrisen, har vi fått det til. Men det er synd at slike endringer må drives frem av reguleringer, sier Låtun. SJUR FRIMAND-ANDA GRØNN GRENSE. Fra 1. januar 2015 er det sat 95% reduksjon av NOx ved bruk av SCR Kvalitetsflagg En attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS t en grense på 0,1 % svovelinnhold i drivstoffet når man seiler i ECAs. FOTO: CLEAN MARINE MONTERT I SKORSTEINEN. Modell av hele EGCS sett fra innsiden av fartøyet. FOTO: CLEAN MARINE Nye og strengere regler for utslipp av svoveldioksider åpner for ny renseteknologi, forklarer Nils Christian Høy-Petersen i Clean Marine. Lavere svovelutslipp med scrubbere FNs sjøfartsorganisasjon IMO fastsatte 10. oktober 2008 strengere krav til utslipp til luft gjennom å endre den såkalte MARPOL-konvensjonen. Disse kravene trådte i kraft 1. juli 2010, og inneholder blant annet nye regler om utslipp av svoveldioksider fra shipping. Fra og med 1. januar 2015 er det satt en grense på 0,1 % svovelinnhold i drivstoffet tilsvarende svoveldioksidinnholdet i eksos når man seiler i såkalte ECAs (Emission Control Areas), som omfatter kystene i USA og Canada, Den engelske kanal, deler av Nordsjøen og Østersjøen. Nils Christian Høy-Petersen CEO i Clean Marine FOTO: PIA MELING Lavere drivstoffpris Med andre ord: De nye reglene åpner for ny renseteknologi, nye investeringer og nye økonomiske avveininger. En slik løsning er scrubbing, eller vasking av eksosen. Slik eksosrensing koster penger i innkjøp og drift, men kan likevel være lønnsomt på grunn av lavere drivstoffpris, forklarer Nils Christian Høy-Petersen, CEO i Clean Marine. Vasker eksosgassen Exhaust Gas Cleaning Systems (EGCS), også kalt scrubbere, er store installasjoner montert i skorsteinen. Systemet pumper sjøvann opp i skipets skorstein, og «vasker» eksosgassen med sjøvann slik at svoveloksidene fra forbrenningen blandes med vannet og danner syreforbindelser som igjen nøytraliseres og omdannes til ufarlige sulfater. Clean Marine har utviklet en scrubberløsning hvor alle skipets eksoskilder (hovedmotor, hjelpemotorer og kjeler) kan knyttes til én enkelt scrubber. Dette gjør løsningen kostnadseffektiv for skip med mange ulike eksoskilder, sier Høy-Petersen. Tilbakebetalingstiden for installasjon av en scrubber kan være så kort som ett til to år for skip som oppholder seg mye i ECA-områdene. For et nytt skip med en hovedmaskin på 10 MW er investeringsbehovet omtrent 20 millioner kroner. HÅVARD NYHUS FAKTA Svovelutslipp og sur nedbør Flere typer svoveloksidgasser (hovedsakelig SO2 og SO3) dannes når svovelholdig brennstoff forbrennes i motorer og slippes ut i atmosfæren gjennom eksosgassene. I atmosfæren vil disse reagere med hydrogen (vann/fuktighet) og danne svovelsyreforbindelser som blir til sur nedbør. I Skandinavia har mengden sur nedbør fra industri, landtransport og skipsfart falt dramatisk de siste 20 årene som følge av effektive rensetiltak og reduserte utslippsgrenser på land. Utslipp av partikler (PM = Particulate Matter) Under forbrenning av marine brennstoff, slippes også en del partikler (PM) ut sammen med avgassen. Dette kan være sot eller andre forbindelser som kan gjøre luftkvaliteten dårlig. Slike utslipp er ikke direkte lovregulert, men er indirekte regulert gjennom svovelregulativet siden svoveldioksid- og sulfatforbindelser øker PM-mengden. Scrubbere reduserer partikkelutslippene både gjennom fangst av svoveldioksider, sulfater, sot og askepartikler. Scrubbersystemet Scrubbersystemet utnytter sjøvannets alkalinitet (base) til å nøytralisere syrenivået og omforme svoveldioksid til sulfat i vann. For å øke vannets evne til å ta opp svoveldioksid, tilsettes gjerne NaOH (kaustisk soda) eller andre basestoffer. I tillegg har scrubbersystemet et filtreringsanlegg som fanger opp bestanddeler i vannet innen gitte grenser for hvor klart vannet er og om det inneholder oljerester. HÅVARD NYHUS Meeting the environmental challenge Ecological solutions for the marine industry Cylinder Oil Management Reduce oil consumption Optimise engine operation Fuel Bunker Control Fuel amount with 0.1 % accuracy Print bunker delivery receipt Fuel Cut Reduce fuel consumption and tax ShipCEMS Comply with MARPOL Annex VI ShipCOLI Monitor drinking water quality Proven by U.S. EPA ShipSULPH Sulphur analysis of MGO to HFO Suited for operation in ECAs Ryenstubben 2, N-0679 Oslo Phone: Moloveien 3, N-3187 Horten Phone:

6 6 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHET MILJØBEVISST. Volstads offshore konstruksjonsfartøy, Grand Canyon, har ikke-kjemisk vannbehandling. Dette sparer miljøet for store mengder kjemisk avfall. KORROSJON. Korrosjon på varmevekselhodet på grunn av dårlig kjølevannbehandling. FOTO: ENWA 2 HINDRE KORROSJON UTEN KJEMIKALIER Grønne valg hos Volstad Rederiet Volstad har valgt ikke-kjemisk vannbehandling for alle sine kjølesystemer. Det vil spare miljøet for store mengder kjemisk avfall. Vi har alltid vært opptatt av å ta vare på miljøet. At vi sparer penger på samme tid, er selvfølgelig en bonus for oss, sier Volstad. VANNBEHANDLING UTEN BRUK AV KJEMIKALIER Tidligere tilsatte man kjemikalier i kjølevannet på skip for å hindre korrosjon. Det trenger man ikke lenger og fordelene er mange, ikke minst på miljøsiden. Bjørn Dørum Direktør i Enwa. FOTO: PETER MAGNUSSON Hele poenget har vært å lage et system der vannet både filtreres og behandles. Tradisjonelt har man brukt ulike typer kjemikalier som hadde forskjellige egenskaper. Men flere av disse var av en slik karakter at man måtte bruke både hansker og briller når man skulle håndtere dem, for dette er spesialavfall, sier direktør Bjørn Dørum i Enwa. Det er over 12 år siden Enwa startet et uttestingsprosjekt i samarbeid med Wärtsila, hvor de sammen skulle teste ut og bekrefte bedre og ikke minst mer miljøvennlige metoder for rensing og behandling av kjølevann om bord på skip. Prosjektet har endt opp i et internasjonalt patent på vannrensing ved hjelp av bearbeidede mineraler, og selges i dag til rederier over hele verden. Bearbeidede mineraler Ved å benytte bearbeidede mineraler får man en vannkjemi som blir ikke-korrosiv, hvor det ikke blir avleiringer og hvor det ikke blir bakterier. Hele poenget har vært å lage et system der vannet både filtreres og behandles. Da tar vi ut alle partikler samtidig som vannet gjøres ikke-agressivt, forklarer Dørum. Teknologien har vist seg å være svært vellykket, og Enwa leverer den samme teknologien til mange ulike vannbårn kjøle- og varmesystemer innen offshore, marint og offentlige bygg. FAKTA I ulike vannbårne kjøle- og varmesystemer har det tradisjonelt blitt tilsatt kjemikalier for å hindre korrosjon, avleiring (Scaling) og bakterier. Når vannbårne systemer tilsatt kjemikalier skal vedlikeholdes eller tømmes, er innholdet å betrakte som spesialavfall. Den nye metoden er å filtrere vannet og samtidig behandle vannet gjennom bearbeidede mineraler. Da blir vannets egenskaper balansert samtidig som partikler fjernes. Mange fordeler Kjemikalier, som er alternativet til vår teknologi, er ustabile, og egenskapene har en viss levetid. Det betyr at man må overvåke vannets kvalitet og tilsette kjemikalier for justering av vannkvaliteten som ledd i en kontinuerlig prosess. Med vårt system tar man riktignok en vannprøve i ny og ne, men ellers er det slik at når utstyret først er montert, passer det seg selv og er nærmest evigvarende. Når skipet går til spiker, kan man demontere utstyret og bruke det i neste skip, smiler Dørum. I tillegg til de rene miljøgevinstene, viser resultatene for eksempel fra cruiseindustrien at energiforbruket som går til kjølesystemene blir vesentlig lavere med dette systemet. Årsaken er at man får et renere anlegg, og da forbrukes det mindre energi, fortsetter han. Også anleggenes pumper og ventiler får forlenget levetid med metoden. Det skyldes at vannet blir uten partikler, avleiringer eller biofilm som ellers ville kunne ødelegge anleggskomponenter. Levetiden på alle metalldeler blir lenger når man unngår korrosjon. Gode erfaringer på land Teknologien er etter hvert blitt bedre kjent i shippingmiljøet, og installasjoner på cruiseskip med store anlegg som Crystal, Hurtigrutene, ColorLine, Pullmann, men også PGS og CC Rieber, er blant kundene. Et annet eksempel på bruk av den samme vannrensemetoden er fra Skottland, hvor man etter lengre tids testing i offentlige bygg i Aberdeen har gått over til å bruke denne metoden fremfor andre basert på gode testresultater. Shippingbransjen er generelt skeptiske til å ta i bruk ny teknologi. Det er grunnleggende at driftssikkerheten av skipet må ivaretas, så derfor er det veldig bra for Enwas teknologi å registrere at Wärtsila nå markedsfører våre produkter. Men det er naturligvis på bakgrunn av et langt samarbeid, som har bestått av langtidstesting og utvikling, forteller Dørum til slutt, men tilføyer: Det er litt artig at vi har et produkt som er utviklet, testet og produsert i Norge, men som samtidig er markedsført internasjonalt og godt mottatt av en krevende internasjonal kundegruppe. TOM BACKE Miljøkrav Når vi bestilte våre to nye skip ved Bergen Group Fosen, var det et sentralt krav fra oss om å redusere utslipp til luft og sjø så mye som mulig, sier Volstad. Dette er et proaktivt skritt for å ivareta miljøet. Som et alternativ til kjemisk dosering, vil kontinuerlig behandling og filtrering forlenge systemets og komponentenes levetid uten fare for miljøet. Tradisjonelt blir vannbehandling for kjølevann utført ved å tilsette forskjellige typer av kjemikalier for å balansere vannkvaliteten og for å unngå korrosjonsskader. Det kan imidlertid føre til groptæring og akselerere korrosjonen. I motsetning til dette, er Enwas teknologi basert på filtrering og behandling av vannet med balansering av mineraler, fjerning av oksygen og nøytralisering av vann. Enheten er helautomatisk og beskytter motorens system innvendig. Fornøyd Volstad forteller at de benytter denne teknologien om bord i deres nylig leverte offshore konstruksjonsfartøy, Grand Canyon. De er så langt veldig fornøyd, og har stor tro på teknologien som har en imponerende referanseliste. De bestemte seg for å installere 11 systemer for vannbehandling i hvert av de to nye skipene ved Bergen Group Fosen. INSTALLASJON. Ved å benytte bearbeidede mineraler får man en vannkjemi som blir ikke-korrosiv, hvor det ikke blir avleiringer og hvor det ikke blir bakterier. FOTO: ENWA

7 LNG. EFFEKTIVT OG RENERE DRIVSTOFF Vi leverer framtidens drivstoff til våre shippingkunder hver dag! Kostnadseffektivt drivstoff Operasjonell effektivitet Renere energi skangass.no LNG (Liquified Natural Gas), flytende naturgass, er ideelt som drivstoff til skip. Med LNG møter skipene eksisterende og framtidige miljøkrav: 80% reduksjon av NOx-utslipp 100% reduksjon av partikkel-utslipp 100% reduksjon av svovel-utslipp 20-25% reduksjon av CO 2 -utslipp Far Solitaire -a green vessel painted red

8 8 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER MILJØUTFORDRING. Ved å rense ballastvannet unngår man å ta med seg organismer som kan skade miljøet i nye farvann. Denne frakten er den femte største miljøutfordringen vi har mot verdenshavet. FOTO: SHUTTERSTOCK 3 SIKRE DET MARITIME MILJØET Nytt regelverk om rensing av ballastvann I 2004 ble konvensjonen om rensing av ballastvann vedtatt av International Maritime Organization (IMO), men regelverket trår tidligst i verk neste vår. Norsk renseteknologi skal redde det maritime miljøet Spørsmål: Hvordan kan man unngå å bringe uønskede organismer i vannet i ballasttanker? Svar: Ved å rense ballastvannet som skal brukes. MILJØ RENSETEKNOLOGI Skip som tar inn og tømmer ut ballastvann, kan utgjøre et stort miljøproblem. Vannet inneholder nemlig en mengde levende organismer. Tor Atle Eiken Chief Commercial Offi cer i Oceansaver. FOTO: AKTIV 1 AS/MORTEN DELBÆK De miljømessige utfordringene er at man transporterer levende organismer fra ett havområde til et annet havområde der disse organismene ikke finnes fra før. Da får de nye vekstvilkår, og det kan påvirke miljøet negativt på mange måter, forteller Tor Atle Eiken, som er Chief Commercial Officer i Oceansaver. Når organismene slippes ut i et miljø hvor de ikke hører naturlig hjemme, kan endrede vekstvilkår også føre til en annen oppblomstring. De kan dø, men enkelte arter i riktig miljø kan også formere seg raskere enn i sitt opprinnelige miljø. I Norge har vi sett oppblomstringen av maneter som har kommet fra andre deler av verden og som mer eller mindre utrydder havbunnen enkelte steder. Næringsgrunnlaget for fisken forsvinner, og med det også fisken, sier Eiken. Sebramuslingen er et annet eksempel på organismer som fraktes over verdenshavene i ballasttanker. Når disse finner veien til vanninntak til for eksempel industribygg, får de svært gode vekstvilkår og tetter til slutt inntakene. Det er viktig å få gjort noe med disse tingene, for dette er faktisk den femte største miljøutfordringen vi har mot verdenshavet, sier Eiken. Renser ballastvannet Problemet med organismer i ballastvann har vært kjent lenge, og det første skrittet på veien mot en løsning har vært å skifte ut ballastvannet ute i havet hvor det er mindre organismer og vannet generelt er renere. Dette har gitt noen resultater, men det må settes inn helt andre tiltak for å få helt bukt med problemet. Da snakker vi om å rense vannet på en slik måte at organismene dør. Ballastvannet kan renses på flere måter. Noen benytter UVstråling, mens vi benytter en kombinasjon av filtrering og elektrodialyse. Vannet renses på vei inn i båten. Fordelen er at da står rederen fritt til å dumpe vannet igjen hvor som helst, for det inneholder ingen levende organismer etter at det er blitt behandlet, forklarer Eiken. Med stadig mer miljøfokus og med et enda strengere regelverk enn det vi har på trappene i dag, ser fremtiden forholdsvis lys ut for den norske produsenten som hittil har levert over hundre systemer. TOM BACKE I korte trekk går regelverket ut på at det ikke er tillatt å slippe ut noen levende organismer fra ballastvann på skip. Årsaken til regelverket er å hindre at organismer flyttes mellom verdenshavene og påvirker økosystemene der de nye organismene kommer. I Den engelske kanal finner man masse liv som ikke hører til der. Det har også kommet kanadisk hummer til Sørlandet. Men det er mange flere eksempler, og dette er en av de virkelig store maritime miljømessige utfordringene som verden står overfor, sier Tore Andersen, som er CEO i Optimarin. Denne våren For at IMOs regelverk skal ratifiseres, må minimum 30 av verdens flaggstater signere avtalen, og de må minimum representere 35 prosent av verdenstonnasjen. I dag har vi kommet til 38 land, og de representerer nesten 31 prosent av verdens tonnasje, så det gjenstår enda litt. Derfor venter vi på at store shippingnasjoner som for eksempel Singapore, Panama og Hong Kong signerer slik at avtalen kan ratifiseres, forklarer Andersen. Når nok stater har signert, er det 12 måneders implementeringstid. Derfor vil det nye lovverket tidligst kunne innføres neste vår. TOM BACKE Blue-C SIMPLE & FLEXIBLE - Ballast Water Treatment Through 20 years of experience the Optimarin Ballast System has become one of the most sold systems for environmental treatment of ballast water. With a vision of supplying high quality products we focus on continuous improvement while keeping in mind that such systems should be simple and flexible. Optimized Ballast Water Treatment Systems OPTIMIZED FOR Filter & UV No chemicals Tailored into any vessel 300 systems sold and 150 installed Type Approved and USCG AMS accepted Optimized by technology: OceanSaver s revolutionary Mark II BWT system is a highperformance, small footprint, low energy consumption ballast water treatment system optimized for retrofits and newbuilds. PERFORMANCE Your Natural Advantage

9 JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter. Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan PAD 300: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr ,- eks mva NÅ 9.990,- KUN 100 STK Telefon: Internett: E- post:

10 10 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER HINDRE BEGROING. Bunnstoff, også kalt AFS (Anti Fouling Systems), benyttes på bunnen av skipet for å hindre begroing. Når marint liv som alger og bløtdyr fester seg til skroget, senker skipets fart og forbruket av drivstoff øker. I tidligere tider brukte man kalk og arsenikk til å belegge skipsskrog, inntil moderne kjemisk industri utviklet effektivt bunnstoff som hindrer begroing ved hjelp metallforbindelser. Disse forbindelsene lekker langsomt ut i sjøvannet og dreper rur og annet marint liv som er festet til skroget. De mest effektive bunnstoffene, som ble utviklet på sekstitallet, inneholder organiske tinnforbindelser (TBT). Studier har vist at disse stoffene vedvarer i vannet. De skader miljøet, dreper sjøliv og går muligens inn i næringskjeden. Det antas at TBT-basert grohemmende bunnstoff benyttes på 70 til 90 prosent av verdensflåten. FNs sjøfartsorganisasjon IMO anbefalte i 1990 at bunnstoff med en utvasking på over 4 mikrogram TBT per cm2/dag bør elimineres. Kilde: sjofartsdir.no/miljo. FOTO: SHUTTERSTOCK

11 Making the maritime industry greener Maritime Cleantech West is located in the Southern area of Western Norway, in the middle of one of the world s most complete maritime commercial hubs. The maritime expertise, built up over generations in this hub, is the springboard for the ongoing development of new energy-efficient environmental technology. The IMO and EU are currently developing regulations to limit air emissions from ships. The changes in the political framework make the development, demonstration and implementation of emission-reduction measures for ships imperative. Through cluster collaboration the partners in Maritime CleanTech West are launching innovative and competitive solutions to reduce environmentally harmful emissions into the air and sea. Maritime CleanTech West emission technologies involving different types of contributors Partners:

12 12 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hva kan gjøres for at norsk skipsfart skal bli så miljøvennlig som mulig? Svar: Norge har allerede kommet langt ved å ta i bruk LNG som drivstoff på skip, men fortsatt er det kun en liten andel som går på LNG. De fleste skipene går fortsatt på tungolje eller diesel. NATURGASS GIR MINDRE UTSLIPP Det er flere aktuelle tiltak for å gjøre norsk skipsfart mer miljøvennlig. Mer energiøkonomisk drift er ett, og for nye skip forskes det mye for å utvikle skrog som gir minimal motstand i sjøen. Det viktigste tiltaket er likevel å bruke et drivstoff som forurenser mindre enn de som er vanlig i dag. Her står flytende naturgass (LNG) frem som en god løsning for både miljø og økonomi. Eilef Stange Administrerende direktør i Gasnor AS. FOTO: GASNOR Gassdrevne ferger Norge er i dag verdensledende i bruk av LNG som drivstoff på skip, og i løpet av året vil over 50 ulike norske skip bruke LNG. Allerede i 2003 kom den første supplybåten, «Viking Energy», med LNG-drift. Markedet er i stadig utvikling, og mange nye typer båter bruker nå LNG, sier administrerende direktør Eilef Stange i Gasnor AS. Firmaet startet opp produksjonen av LNG for snart 11 år siden. Norske myndigheter har gått foran i bruk av LNG. Etter en vellykket periode med drift av verdens første ferge med naturgassdrift, ble det besluttet at fem nye ferger i sambandene mellom Stavanger og Bergen skulle drives med naturgass. Fergene kom i drift i 2007, og erfaringene er svært gode både drifts- og miljømessig. Det er nå i alt 21 slike ferger i Norge. Svovelutslipp skal bort Norge har forpliktelser til å redusere utslippene av den helse- og miljøskadelige gassen nitrogenoksider (NOx). Transportsektoren står for størsteparten av slike utslipp, og med LNG reduseres disse dramatisk. Typisk reduksjon blir oppgitt til prosent ved overgang fra olje til LNG. Fra januar 2015 kommer det krav om lavere utslipp av svovel i belastede områder. Her vil det ikke bli tilllatt å bruke drivstoff med høyere svovelinnhold enn 0,1 prosent, uten å installere renseutstyr om bord for eksosen. Dagens tungolje har gjerne svovelinnhold på 3,5 prosent. De nye miljøkravene er stilt av IMO. Naturgass inneholder knapt målbare mengder svovel, og bruk av LNG vil praktisk talt eliminere utslippene. LNG løser ikke bare utfordringer knyttet til NOx og svovel. CO2 kan også bli redusert med opptil 25 prosent og utslipp av partikler og sot er nærmest eliminert, sier Stange.

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS % reduksjon av nitrogenoksid ved bruk av LNG Spørsmål: Hva kan gjøres for at sjøfarten skal bli enda mer miljøvennlig? Svar: Lær av rederier som ligger helt i front innen miljøvennlig teknologi. Nor Lines vil gjøre sjøfarten enda mer miljøvennlig Nor Lines har i mange år satset mye på å utvikle miljøvennlige løsninger for transport av varer. Dette har blant annet medført at selskapet ble tildelt Miljøprisen 2013 under årets Transport & logistikk-konferanse. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Ved å investere i to naturgassdrevne godsskip som skal settes i fart i løpet av annet halvår 2014, viser de stor vilje til å gjøre en forskjell. Skipenes skrogkonstruksjon og bruk av LNG som drivgass Sigurd Ur Direktør for salg og marked i Nor Lines. FOTO: NOR LINES 70% utslippreduksjon sammenlignet med lastebiler. vil redusere både utslipp til luft og energiforbruk betraktelig.» Innovasjon er viktig Vi setter stor pris på denne tildelingen. Disse skipene vil føre til en utslippsreduksjon på 70 prosent sammenlignet med om transporten skulle foregå med lastebiler. Sot og svovelutslipp forsvinner og nitrogenoksider reduseres med 90 prosent, sier administrerende direktør Toralf Ekrheim i Nor Lines. Innovasjon er viktig Designet, som Rolls Royce har stått for, har allerede vunnet to priser. Dette er en videreføring av det vi har gjort tidligere. Disse skipene kan ta alle typer last. De har samme lastebærere som brukes til jernbane- og veitransportsystemet. Dermed får vi utviklet intermodaliteten, sier direktør for salg og marked i Nor Lines, Sigurd Ur. Selskapets eier, Det Stavangerske Dampskibbselskab AS, er opptatt av innovasjon innen miljøvennlig skipstransport. Morselskapet har eksistert i 160 år og drevet med innovasjon hele tiden, smiler Ekrheim. Nor Lines tilbyr direkte og miljøvennlige transportløsninger fra hele kontinentet til norskekysten. Vi er opptatt av energieffektiv drift. Det er bra for miljøet, men det er også viktig at løsningene er konkurransedyktige, sier Ur. RAGNAR LERFALDET FOTO: SHUTTERSTOCK Ingen rederier som har tenkt å drive skip i fremtiden, kan unngå å vurdere LNG som drivstoff. Norges geografi spiller en viktig rolle i hvorfor produksjon og distribusjon av LNG har blitt så viktig her. LNG fraktes nå i tankbiler eller tankbåter frem til industri som har behov for renere energi uansett hvor de måtte befinne seg. Naturgass utgjør likevel bare 2 prosent av det norske energimarkedet. En av årsakene er at Norge er godt forsynt med elektrisk kraft, og tradisjonen for å bruke olje er også godt forankret. Markedsandelen i Europa er typisk 20 prosent. Økende krav til miljø og økonomi vil føre til økt bruk av naturgass også i Norge, sier Stange. RAGNAR LERFALDET MILJØVENNLIGE SKIP. Nor Lines har investert i to naturgassdrevne skip som vil føre til en betydelig utslippsreduksjon. FOTO: ENOVA RAV består av 40 engasjerte ansatte og har vært ledende innenfor vårt område siden I fjor omsatte vi for 70 mill.

14 14 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Spørsmål 1: Hva er den mest spennende fremtidsteknologien som kan bidra til å redusere utslipp fra skipsfart? Spørsmål 2: Finnes det i dag velkjente, industrialiserte teknologier skipsfarten enkelt kan anvende for å redusere sine utslipp av klimaog giftgasser til luft? Spørsmål 3: Hvilke er de største barrierene når det kommer til å implementere grønn teknologi? Kai Låtun Direktør for maritime prosjekter i YARA International ASA FOTO: DONALD PYLE Tommy Johnsen Daglig leder Næringslivets NOx Fond. Brenselcelleteknologi er veldig spennende. Det er nok vanskelig å se for seg at skipsfartsnæringen alene skal utvikle miljøteknologier på områder næringen har til felles med mye større landbaserte næringer, f.eks. Kraftproduksjon. Eksempelvis brenselcelleteknologien må nok utvikles av et større fellesskap enn skipsfartsnæringen alene. En må huske på at skipsfarten er en moden næring preget av hard konkurranse og små marginer. VÅG Å TENK #FACTS NYTT, TA I BRUK LOREM NY TEKNOLOGI IPSUM OG REDUSER DOLOR LNG-drift er den beste løsningen for å møte UTSLIPP skipsfartens fremtidige utslippskrav, herunder SOx, NOx og PM. Reduserte klimagassutslipp oppnås så lenge metan-slipp unngås. LNG muliggjør også for ytterligere klimagevinster i fremtiden da utbygging av infrastruktur og nye motorer tilrettelegger for innfasing av biogass. Kombinert med energibesparende tiltak vil skipsfarten komme langt på vei som en bærekraftig næring. Under energisparing er hybridløsninger med batterier meget lovende, spesielt der operasjonene krever stor variasjon i motorlast. Vi snakker i første rekke om teknologier som også har fartstid på land, slik som SCR-teknologien (katalytisk fjerning av NOx). Enten vi snakker om fjerning av NOx eller SOx, eksisterer det allerede i dag industrialiserte teknologiløsninger fullt tilgjengelige for skipsfarten. Disse teknologiene har tidvis også positive sideeffekter i utslippssammenheng, f.eks. gjør SCR det mulig å lage skipsmotorene mer drivstoffeffektive, slik at en slipper ut mindre CO2 i tillegg til å fjerne NOx. SOx fjerner man i dag enten ved ganske enkelt å benytte lav-svovel drivstoff, men dette er kostbart. Alle teknologiene nevnt i pkt. 1 er tilgjengelig per i dag. Men det er fremdeles potensiale for forbedringer. Dette jobbes det med kontinuerlig og vi ser stadig bedre teknologi komme på markedet. Dog har biogass fremdeles en lang vei å gå for å kunne bli ansett som et konkurranse-dyktig alternativt drivstoff innen skipsfart. For å få til dette ser jeg ikke annen løsning enn betydelig høyere global prising av CO2-utslipp i alle næringer enn hva vi ser i dag. Kall meg gjerne pessimist, men jeg ser ingen tegn på at dette er i ferd med å skje. Største barriere er uten tvil kostnaden. Unntak finnes, scr tillater jo som nevnt at motorene kan kjøres mer effektivt, slik at kostnaden ved SCR kan tas igjen ved lavere drivstoffkostnader. En annen barriere er «not invented here-syndromet». Det at skipsfarten ikke selv har tatt i bruk en teknologi, får ofte næringen til å si at dette er nytt og uprøvd. Tilsvarende er det en engstelse for at det ikke er tilstrekkelig tilgang til urea-løsning som scr teknologien trenger for å fungere. Men skipsfarten er en liten forbruker av urea og vil forbli liten i fremtiden. God tilgjengelighet, konkurransedyktig pris på gass og lave ekstra investeringskostnader må til. I en overgangsfase er det viktig med finansieringsløsninger som reduserer risiko for redere og last-eier. NOx-fondet et godt eksempel på en ordning som fjerner økonomiske barrierer og gjør at beste miljøløsning blir valgt. Ulike regioner og stater må finne sine løsninger, men for skip som seiler på Norge mener jeg et videreført NOx-fond er veien å gå, fortrinnsvis utvidet til å omfatte internasjonal fart og andre utslipp enn bare NOx. FOTO: MOMENT STUDIO Øyvin Melhus Avdelingsleder, Dr. Ing. i Ecoxy. Gjenoppdagelsen av å bruke naturkreftene i bølger og vind for fremdrift av skip. Bølgeenergi utnyttet av bevegelige foiler ble testet av Einar Jacobsen for ca. 30 år siden og har fått ny aktualitet og blir nå studert bl.a. på NTNU. Vind og bølger kan bidra til vesentlige reduksjoner i behovet for fossil energi og dermed CO2-utslipp. Wind ship utviklet av Lade AS er en kreativ og spennende ide hvor det prosjekteres å dekke ca. 60 % av energibehovet til et fraktfartøy mellom Asia og Europa med vindkrefter direkte virkende på skipsskroget. Den eneste kjente teknologi som vil redusere utslipp av CO2 og andre uønskede komponenter fra forbrenningsmotorer er bruk av kjernekraft. Dessverre har denne bruken en rekke andre uønskede effekter... Det finnes også en rekke metoder man kan bruke for å redusere utslipp av NOx, CO, HC og partikler fra forbrenningsmotorer, men de har alle begrenset reduksjonspotensiale og en eller flere ulemper. Alle må tilpasses bruk i skip og har begrensede muligheter til å redusere utslipp av CO2. Skipsbransjen er en bransje hvor det normalt tar lang tid å innføre ny teknologi. Et eksempel på dette er elektronisk drivstoffinnsprøytning. Dette ble innført på kjøretøymotorer for flere 10-år siden og er i dag helt dominerende på hurtiggående dieselmotorer. På store marine motorer er det fortsatt ikke enerådende. Kravet til driftssikkerhet er høyt og må være det når man ferdes på havet. Derfor kreves det gjennomprøvde systemer som man kan stole 100 % på og som det er mulig å utføre vedlikehold på av skipets normale besetning. FOTO: ECOXY AS

15 Celebrating 10 years of LNG-powered shipping! In 2003, Eidesvik Offshore launched the world s first LNG-powered offshore vessel, opening a new era of reduced NO X and CO 2 emissions. With five LNGpowered ships, we are proud to still have the largest fleet of offshore vessels running on natural gas. Every day, Eidesvik Offhore is doing its utmost to lead the way with advanced, environmentally-friendly maritime technology MV Viking Energy The world s first LNG-powered supply vessel MV Viking Queen Supply vessel with Avant design, powered by LNG MV Viking Lady 500 kwh fuel cell propulsion installed Your partner in shipping OKTAN Stord Photo: Øyvind Sætre MV Viking Lady Supply vessel powered by LNG and fuel cell Viking Prince Viking Princess Our fourth and fifth LNG-powered supply vessels Eidesvik Offshore ASA Tel

16 16 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4BRUK LANDSTRØM Landstrøm må omformes For at skipene skal ha strøm mens de ligger til havn, har det i årevis vært vanlig å bruke skipets dieselgeneratorer, hvilket medfører mye unødvendig forurensning. Color Line bidrar til å gjøre Oslo havn mer miljøvennlig Spørsmål: Hva kan gjøres for å få ned forurensningen fra skip i norske havner? Svar: Ved å bruke strøm fra land, reduseres utslipp fra skipene betraktelig. FORURENSNING Jan Helge Pile Konserndirektør marine i Color Line. FOTO: PRIVAT Color Line har installert anlegg for landstrøm på sine to skip som seiler Oslo Kiel. Dermed slipper skipene å bruke dieselgenerator mens de ligger til havn i Oslo, og dette gir en betydelig miljøgevinst. Bruk av landstrøm fører til reduserte klimautslipp, mindre forurenset luft i havneområdet og mer effektiv energibruk. Utslippene av nitrogenoksid (NOx) og svoveloksid (SOx) blir nesten helt borte, og dette er bra for byen. Det er svært effektivt å gjøre dette på skip, spesielt siden vi ligger så lenge til havn i Oslo. Det er også bra for CO2-regnskapet, sier Jan Helge Pile, som er konserndirektør marine i Color Line. Et godt spleiselag Color Lines landstrømtilkobling reduserer de årlige utslippene med ca tonn CO2 og 50 tonn NOx tonn CO2 i året tilsvarer utslippene fra ca biler. Vi ønsker å være miljøvennlige og ta vår del av kaka. Det er imidlertid viktig at vi ikke må betale alt selv. I Oslo fikk vi til et godt spleiselag, sier Pile. Spleiselaget består i tillegg til Color Line av Transnova og Enova, som har gitt økonomisk støtte. Transnova er et treårig prosjekt finansiert av Samferdselsdepartementet for å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren. I tillegg har Oslo havn betalt for mye av investeringene på land. Internasjonal standard Color Line har i flere år hatt planer om å benytte landstrøm. Imidlertid satte mangelen på teknologiske standarder en stopper for tidligere innføring. Men for ca. tre år siden kom det en internasjonal anbefaling for standarder for høyspent strøm til skip. For oss er det viktig å ha en internasjonal standard å bygge til siden skipene går til havn i mange land. Erfaringene med bruk av landstrøm i Oslo har så langt vært gode. Vi har nå over 90 prosent BRUKER LANDSTRØM. Color Line bidrar til å spare miljøet for unødvendige klimautslipp ved å bruke landstrøm når skipene ligger til havn. FOTO: ENOVA utnyttelse av anlegget, og er godt fornøyd. Automatisering gjør også at vi nå kan koble inn og ut anlegget i løpet av få minutter uten mannskaper på landsiden. Dette sparer bemanningskostnader. Kristiansand neste havn De gode erfaringene har ført til at selskapet nå vil utvide området for bruk av landstrøm. Det nye nå er at vi bygger anlegg for å ta i bruk landstrøm også i Kristiansand. Vi regner med at dette kan tas i bruk til sommeren, sier Pile. Color Line er også i diskusjoner med andre havner i Norge om innføring av landstrøm, mens den første av selskapets utenlandske havner med dette tilbudet trolig blir Kiel. RAGNAR LERFALDET Dette kan imidlertid sterkt begrenses ved at skipene får tilført strøm fra land. Hovedproblemet med å få strøm fra land er at frekvensen og spenningsnivået på land og om bord på skipene ofte er forskjellige. Mens man på land bruker 50Hz og 230 eller 400 volt, er gjerne frekvensen og spenningsnivået om bord på for eksempel supplyskip 60Hz og 440 eller 690 volt, sier salgsingeniør Arve Bruun Olsen i Vacon AS, som er totalleverandør av frekvensomformere. Effektivt Lokalnettet tilkobles en styrt likeretter som omformer strømmen til likestrøm. Så blir likestrømmen vekselrettet og tilkoblet båtens strømnett. Kraftelektronikken kan gjerne være plassert i en eller flere containere på kaia, eller den kan være om bord i båten. Mindre forurensning Til nå har bruk av landstrøm vært mer utbredt i andre land enn i Norge. Men regjeringen Solberg sier i sin erklæring at «de vil legge til rette for landstrøm til ferger og cruiseskip i flere havner». Landstrøm sørger for at utslippene av NOx og CO2 blir mye lavere og at skipene sparer drivstoff. I tillegg reduseres støyforurensningen betraktelig, sier Bruun Olsen. landstrøm med vacon nxp grid converter Havner og skip trenger landstrøm for å redusere utslipp til luft. Landstrøm sparer miljøet, reduserer kostnadene for redere og øker intektene til havnene. Redusert bruk av dieselgeneratorer ved kai Mindre vedlikehold Vacon AS Bentsrudveien 17, 3083 Holmestrand /

17 KEEP YOUR SYSTEM CLEAN WITHOUT CHEMICALS EnwaMatic Maritime For engine cooling water and HVAC systems Fully automatic No scaling No corrosion No bacteria NO CHEMICALS NO PROBLEM Water samples from system treated with EnwaMatic technology. Day 1 to day 30 from left to right.

18 18 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Lars-Roar Masdal Daglig leder i RAV Norge, som utvikler Business Intelligence-systemer. FOTO: RAV Lastingen må dessuten skje på en slik måte at lossingen blir optimal, for dette handler også om grønn shipping. VI TRENGER SMARTERE IT-LØSNINGER Spørsmål: Hvordan bør rederier organisere virksomheten sin for å tjene mest mulig penger? Svar: Ved å implementere Business Intelligence-systemer som overvåker virksomheten og bidrar til bedre analyser. Helhetlig virksomhetsstyring handler om å hente ut korrekt informasjon fra ulike systemer for bedre oversikt og kontroll. Det betyr å samle inn store mengder data og presentere disse på en slik måte at de blir enkle å forstå. Det er dette Business Intelligence-systemer handler om. Slike systemer er utviklet innenfor en rekke forretningsområder, men det er kanskje mindre kjent hva slags systemer som er utviklet for shippingbransjen. Det er spesielt innenfor tre områder vi hjelper kundene våre med løsninger som effektiviserer hverdagen deres, og det er innenfor bemanning, lastoptimalisering og forutsigbart vedlikehold, sier Lars-Roar Masdal. Han er daglig leder i RAV Norge, som utvikler Business Intelligence-systemer. Kommunikasjon Shipping er en spesiell bransje siden virksomheten skjer på flere steder i verden til samme tid. Med hovedkontoret på land og skipene til sjøs blir kommunikasjon et nøkkelord. For det er hovedkontoret som styrer det meste, og da trenger de informasjon om og fra skipene. Kommunikasjonen skjer primært via satellitt, noe som er dyrt. Derfor forsøker vi både å begrense, men også styre datatrafikken mellom skip og land på en slik måte at det blir kostnadseffektivt, sier Masdal. Det er nemlig helt vesentlig at skipene har toveiskommunikasjon. En av de største kostnadsdriverne om bord på skip er mannskapet. Derfor er det viktig med effektive systemer som hjelper til med bemanningsplanleggingen, og dette finnes det systemer for. Hele logistikkoperasjonen med å få folk ut til riktig sted og sørge for at de har den rette kompetansen er avgjørende, for det gjelder å få satt sammen et riktig crew til hvert enkelt skip. I tillegg har vi simuleringssystemer som skal hjelpe kapteinen til å ta riktige avgjørelser slik at skipet kommer frem til riktig tid, for det er svært dyrt å bomme på tidspunktet som er FAKTA Fasene i BI-prosjekter: Når virksomhetsstyringsprosjekter skal skapes, går man ofte gjennom ulike faser. Disse kan for eksempel være: Analyse - hva er behov og muligheter. Design hvilke prosesser og løsninger realiserer disse. Utvikling prosesser og løsninger settes sammen i henhold til planer. Leveranse testing og leveranse av løsninger. Drift løsninger settes i produksjon. 5 BUSINESS INTELLIGENCE LASTEOPTIMALISERING. Ved å bruke Business Intelligence-systemer kan man blant annet planlegge transporten av lasten på skipene. Da sørger man for at lossingen blir opptimalt utnyttet. FOTO: SHUTTERSTOCK tildelt skipet når det kommer til havn, forklarer Masdal. Lastoptimalisering Et annet felt er hvordan man pakker lasten slik at plassen blir utnyttet maksimalt. Lastingen må dessuten skje på en slik måte at lossingen blir optimal, for dette handler også om grønn shipping. Rederiene har stort sett full kontroll på kostnadene på de ulike strekningene, og kan kanskje ikke spare så mye der. Imidlertid kan de tjene store penger på å fylle skipet bedre og differensiere plassen i forhold til hvilke varer og hvilke kunder man tjener mest på, samt å sørge for at man tar ut igjen de varene man tjener minst på dersom skipet blir fullt og noe må stå igjen. Forutsigbart vedlikehold En rekke kritiske komponenter som krever jevnlig vedlikehold er utstyrt med sensorer som sender driftsinformasjon tilbake til hovedkontoret. Der kan de overvåke og planlegge når en del skal skiftes ut, slik at det kan gjøres i en periode der det forstyrrer driften minst mulig. Det er utrolig lønnsomt å ta i bruk disse systemene, for hvis alternativet er å ta ut et skip som er i kontrakt, kan det bli fryktelig dyrt, avslutter Masdal. TOM BACKE BRANSJENYHETER Informasjon er den nye oljen Ved å kombinere IT og forretningsforståelse har vi evnen til å kommunisere begge veier, og kan være tolken som gjør at IT forstår forretning og forretning forstår IT. Utfordringen med dagens datamengde er mengden data. Man sier ofte at man drukner i data, men tørster etter informasjon. Utfordringene med de store datamengdene kan gjerne sammenlignes med det å utvinne olje. Ut fra olje kan man raffinere ulike produkter alt fra den fineste flybensin til avfallsstoffet asfalt. Det samme kan vi gjøre med dataene. Vi kan legge på filtre og hente ut de dataene som passer for den jobben du skal gjøre, sier daglig leder Lars-Roar Masdal i RAV Norge. Begrep i forandring Begrepet «helhetlig virksomhetsstyring» har endret seg over tid. Mange selskaper og organisasjoner har de senere årene hatt sterk fokus på å forenkle og optimalisere ulike interne operasjonelle prosesser som ERP, CRM og SCM. En naturlig aktivitet i forbindelse med dette er å fokusere mye mer på hva man kan få ut av løsningene, slik at ledere og beslutningstakere på alle nivåer kan styre bedre og mer forutsigbart. I det siste har man fått inn nye elementer som foretaksstyring (Corporate Governance) og risikostyring som en naturlig utvidelse av dette begrepet. Skap eierskap til løsningene Et av de viktigste suksesskriteriene i alle typer prosjekter, er at løsningene forankres i alle ledd i organisasjonen. Dette gjelder også for leveranser av Business Intelligence-prosjekter (BI). Andre store utfordringer til BI-prosjekter er å få stor nok utbredelse i egen organisasjon. Analyseselskapet Gartner sier at BI-løsningene har en snittutbredelse på ca. 28 % i europeiske organisasjoner. Det betyr at kun 1/3 av organisasjonen tar del i løsninger som er utviklet for å gi brukerne bedre innsikt og ta bedre avgjørelser. 28% Business Intelligence-prosjekter har bare en snittutbredelse på ca. 28 % i europeiske organisasjoner.

19 Kvalitetssøvn Wonderland gir deg uthvilte medarbeidere Vendbar madrass Product labeling Produktmerking Vaskbar 60 oc Overmadrass Wonderland offshoremadrasser er produsert på kvalitetsfabrikken som ligger i Åndalsnes ved utgangen av Romsdalen. De spesialdesignede madrassene gir deg optimal komfort og hvile. Madrassene er flammehemmede og oppfyller alle kravene i offshoreog marinesektoren. Sertifikater: Achillesgodkjent Alle våre madrasser er godkjent og testet gjennom: Sertifikater:

20 20 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FARLIG GODS. Til enhver tid fraktes det store menger gods på kjøl. En del av dette er farlige stoffer som kan gjøre stor skade på det marine miljøet dersom det lekker ut eller havner i sjøen på andre måter. Flytende kjemikalier fraktes enten i spesielt konstruerte kjemikalietankskip eller i pakket form, for eksempel på fat som stables i en container om bord på et frakteskip. Kjemikalier kan være farlige, enten på egen hånd eller om de blandes. Om det oppstår lekkasjer kan det i visse tilfeller resultere i eksplosjons- og brannfare eller at det oppstår giftige gasser. Kjemikalier kan utgjøre en fare enten for ressurser i havet eller menneskers helse. De kan også forårsake skade på rekreasjonsområder eller skape vansker for annen utnyttelse av havet. Kilde: sjofartsdir.no/miljo. FOTO: SHUTTERSTOCK

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond NOx-reduserende tiltak - virkemidler Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond Stord, 24. oktober 2012 Nox-avgift i Norge siden 2007 Avtale mellom 15 næringslivsorganisasjoner og norske myndigheter

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Fjord Line AS Et moderne rederi som tilbyr trygg og behagelig transport mellom Norge og kontinentet. Vestlandsbasert, med; 450 ansatte, hvorav

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Eksempler VEKST I BEDRIFTER Eksempler: Fornybar energi FEDEM TECHNOLOGY AS 1,15 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å utvikle software for offshore vindkraft Illustrasjon:

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

NOx gassdrift og alternative drivstoff

NOx gassdrift og alternative drivstoff NOx gassdrift og alternative drivstoff Per Magne Einang www.marintek.sintef.no Marintekniske dager 2007 1 Skipsfart og Miljø Avgassutslipp fra skipsfart Globalt regionalt Gassdrift av skip i Norske farvann

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

Transnova Konferansen 2014

Transnova Konferansen 2014 Transnova Konferansen 2014 Ladbare fremdriftsløsninger i skip Energilagring i hybride og elektriske fremdriftssystemer Ingve Sørfonn Vår strategi Wartsila som teknologiselskap IMO regelverk

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) Erik Hennie MARINTEK avd. Energisystemer og teknisk operasjon Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt NOx-tiltak - undersøkelse - brukererfaringer

Detaljer

NOx-fondets støtteordning

NOx-fondets støtteordning NOx-fondets støtteordning Tommy Johnsen, daglig leder Næringslivets NOx-fond ZERO ferge-seminar Bergen, 13. Oktober 2015 Støtte fra NOx-fondet så langt Siden 2008 og frem til i dag er det utbetalt 2,7

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef FISKERSTRAND VERFT AS TEKMAR 2015 ESS Energy Saving System Hva med Havbruksnæringen? Trondheim, 01-02.12.2015 En grønnere teknologi. Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef AGENDA Fiskerstrand

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMOhva, hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMO; SAFE, SECURE AND EFFICIENT SHIPPING ON CLEAN OCEANS IMO er FN's organisasjon for skipsfartssaker IMO's

Detaljer

OceanSaver Ballast Water Treatment System (OS BWTS) Vannforeningen, Ballastvann, 19.09.2012 Aage Bjørn Andersen

OceanSaver Ballast Water Treatment System (OS BWTS) Vannforeningen, Ballastvann, 19.09.2012 Aage Bjørn Andersen OceanSaver Ballast Water Treatment System (OS BWTS) Vannforeningen, Ballastvann, 19.09.2012 Aage Bjørn Andersen Om OceanSaver AS Norsk selskap lokalisert i Drammen Etablert i 2003 etter sammenslåing av

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

Om Eco Water Forretningsidé Visjon & verdier Eco Freshwater John Guest hurtigkoblinger

Om Eco Water Forretningsidé Visjon & verdier Eco Freshwater John Guest hurtigkoblinger Morten Engen Bakgrunn Jobbet 12 år med vannrensning Opparbeidet stort nettverk og mange gode relasjoner. Utvikling Produksjon-salg 2009 oppstart Eco Water AS 2009/2010 Starte utvikling og salg av egenutviklede

Detaljer

NOx og SO2 utslipp til luft. Håkon Rygh AS Ønsker velkommen til fagteknisk seminar innen Utslipp til luft av NOx og SO2

NOx og SO2 utslipp til luft. Håkon Rygh AS Ønsker velkommen til fagteknisk seminar innen Utslipp til luft av NOx og SO2 NOx og SO2 utslipp til luft. Håkon Rygh AS Ønsker velkommen til fagteknisk seminar innen Utslipp til luft av NOx og SO2 Hva er NOx? NOx er en samlet betegnelse for NO og NO2 og kalles nitrogenoksid. Utslipp

Detaljer

Svoveldirektivet. Bra for miljøet, men hva med sjøtransporten? Hans Kristian Haram April 2013

Svoveldirektivet. Bra for miljøet, men hva med sjøtransporten? Hans Kristian Haram April 2013 Svoveldirektivet Bra for miljøet, men hva med sjøtransporten? Hans Kristian Haram April 2013 Sjøkostnad opp 8-10 % => Tapt volum på 5 % for stykkgods Handling nå! SECA* krav SOx < 0.1% i 2015 NOx Tier

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Leif Arne Strømmen, SVP Projects, Oil & Gas and Marine Logistics, Kuehne+Nagel (AG & Co) KG

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet

Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet LNG konferansen 20. november 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Index Commodities Research Distillates demand is driving

Detaljer

Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A

Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A 998-4883_NO.indd 1 2012-08-27 15:51:32 Linergy Evolution gir deg siste nytt på teknologifronten 2

Detaljer

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Adm. direktør Marit Larsen Administrasjon / HMS Liv Axelsen GassTEK

Detaljer

LNG som drivstoff til skip

LNG som drivstoff til skip LNG som drivstoff til skip Økonomiske betingelser for videre utvikling Martin Wold 26.03.2014 1 DNV GL 2013 26.03.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Agenda Status og forventet utvikling Alternative drivstoff

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet. Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power

Detaljer

Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn

Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn Drammen mai 2016 Drammen havn har jobbet i et par år med en ny masterplan for hele Holmen. Dette arbeidet er nå videreført med en reguleringsplan for Holmen med

Detaljer

Batteridrevet Nesoddenferje

Batteridrevet Nesoddenferje Batteridrevet Nesoddenferje Er det gjennomførbart og er det en god idé? Eirik Ovrum 01.08.2014 1 DNV GL 2014 01.08.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Batteries for energy storage can either be used in all-battery

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G O Sars. IMO nr: 9260316

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G O Sars. IMO nr: 9260316 SEEMP G O SARS Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 07.01.2014 Skrevet av: PV Godkjent av: KRR Gjelder fra: 27.03.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For G O Sars IMO nr: 9260316

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Japan - ny vår for den maritime næringa? Jan Børre Rydningen

Japan - ny vår for den maritime næringa? Jan Børre Rydningen Japan - ny vår for den maritime næringa? Jan Børre Rydningen Den maritime næringen i Japan, et overblikk Trender, utvikling Hva betyr dette for norske selskap? 2 «Biter seg fast» med hensyn på volum men

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip.

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Leif-Arne Skarbø Vice President T&D Rolls-Royce Marine, Engines - Bergen NO X 92 % CO 2 23 % SO X 100 % Rolls-Royce Marine Bergen Diesel 2007, litt om

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram MARITIME Grønt kystfartsprogram Havnedagen KSBM 2015 Narve Mjøs, Director Battery Services & Projects 1 SAFER, SMARTER, GREENER Maritim næring er viktig for Norge Global og kompetansebasert 100 000 ansatte

Detaljer

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram MARITIME Grønt kystfartsprogram Et offentlig-privat partnerskapsprogram Narve Mjøs, Director Battery Services & Projects 1 SAFER, SMARTER, GREENER Grønt kystfartsprogram Norge skal etablere verdens mest

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no INs grønne tjenester Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen www.innovasjonnorge.no Innovasjonsaktiviteter for 16,7 mrd kroner Stortinget bevilger: 2,8 mrd. Kr. Innovasjon Norge leverer: 6,1 mrd. Kr. Næringslivet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer Berit Bergslid Salvesen, DNV Maritime Solutions 12. Mars 2009 De neste 20 minuttene

Detaljer

Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea

Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea ULSTEIN INTERNATIONAL AS DR. PER OLAF BRETT DEPUTY MANAGING DIRECTOR VERSION 3 4.& 5. NOVEMBER 2014 HVA ER DET VI HØRER OM DAGEN HVA SKAL

Detaljer

Status for maritim miljøteknologi Marked og muligheter. Wärtsilä 28.Aug 2013 WÄRTSILÄ NORWAY ISø

Status for maritim miljøteknologi Marked og muligheter. Wärtsilä 28.Aug 2013 WÄRTSILÄ NORWAY ISø Status for maritim miljøteknologi Marked og muligheter Global network, local presence More than 1200 motivated employees Wärtsilä Norway AS Wärtsilä Ship Design Norway AS Wärtsilä Moss AS Wärtsilä Oil

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Utfordringer ved ballastvann renseteknologi testing

Utfordringer ved ballastvann renseteknologi testing Utfordringer ved ballastvann renseteknologi testing Prosjekt leder Forum for Miljøvennlig Skipsfart - September 2011 4. oktober 2011 1 Norsk Institutt for Vannforskning 1958 - opprettet i 1958 som statlig

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak September 2013 Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal NOx-avgift og betaling til fondet Fiskal NOx-avgift er 17 kr/kg NOx i 2013 Betaling til fondet

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

Hvordan utvikle og profilere norsk grønn skipsfart

Hvordan utvikle og profilere norsk grønn skipsfart Hvordan utvikle og profilere norsk grønn skipsfart Fagdirektør Sveinung Oftedal Verftskonferansen 06. november 2013 1 Hva er grønn skipsfart? Forståelsen av grønn skipsfart har endret seg over tid. Hovedfokus

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør

RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør Havneplanen 2030 Mål 1: mer transport på sjø Sjøveien er miljøveien Sjøveien har kapasitet De

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Dr. Fridtjof Nansen. IMO nr: 9062934

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Dr. Fridtjof Nansen. IMO nr: 9062934 SEEMP Dr. Fridtjof Nansen Standard Versjon: 3.00 Opprettet: 21.05.2012 Skrevet av: TOF Godkjent av: KRR Gjelder fra: 27.03.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Dr. Fridtjof

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer