IKT-strategi. for videregående opplæring i Oppland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-strategi. for videregående opplæring i Oppland 2014-2016"

Transkript

1 v IKT-strategi for videregående opplæring i Oppland

2 2

3 Innhold Innledning... 4 Sammendrag... 5 Visjon for IKT-satsingen videregående opplæring i Oppland Infrastruktur Overordnet mål Status Utfordringer, utvikling og strategiske mål Datateknisk infrastruktur Elevenes datamaskiner Administrative datasystemer Interiørløsninger og ergonomi Digital kompetanse Overordnet mål Status Utfordringer, utvikling og strategiske mål Elevenes digitale kompetanse Lærernes digitale kompetanse Digital pedagogikk, arbeidsformer og klasseledelse Overordnet mål Status Utfordringer, utvikling og strategiske mål Digitale læremidler, lærebøker og studieteknikk Klasseledelse Nye former for digitale enheter Nye undervisningsmetoder PC-bruk under eksamen og prøver Kompetanseheving for lærerne Forankring av den pedagogiske IKT-bruken i skolenes ledelse Oversikt over overordnede og strategiske mål Overordnet mål Overordnet mål Overordnet mål VEDLEGG: Handlingsplan

4 Innledning Målet med IKT-strategien er å stake ut kursen for den videre IKT-satsingen i videregående opplæring i Oppland. I tillegg er det et mål at leseren - uavhengig av forkunnskaper - skal kunne danne seg et bilde av hvordan IKT benyttes pedagogisk og administrativt i skolene våre, hvilke muligheter teknologien gir og hvilke utfordringer vi står overfor. Det skal hvert år utarbeides en handlingsplan med utgangspunkt i IKT-strategien. En handlingsplan for året 2014 følger med som vedlegg til strategien. For enkelhets skyld brukes skolen som gjennomgående begrep, men IKT-strategien omfatter også karrieresentrene der det faller naturlig. For enkelhets skyld benyttes konsekvent betegnelsen elev i strategien. Dette begrepet er ment å dekke alle elever i skolen, og vil som regel også dekke lærlinger. Også voksne elever ved karrieresentrene vil ofte dekkes av elev-begrepet, selv om disse ikke omfattes av ordningen med leie-pc-er. Det har tidligere blitt utarbeidet IKT-strategier for videregående opplæring i Oppland i 1996, 2000 og Arbeidet med ny IKT-strategi startet våren 2010, hvor denne arbeidsgruppen hadde tre møter: Camilla Lee Lundemo, Dokka vgs (elev), Turid Vik, Dokka vgs (lærer), Cato Haraldsen, Gausdal vgs (systemansvarlig), Nils Fredrik Pedersen, Gjøvik vgs (mellomleder), Petter Kolstad (leder ved Fagenhet IKT) og Linda Svendsrud (Læringsnettverket). I sluttfasen har Vidar Holm, Raufoss vgs (mellomleder) og Elisabeth Berg Olsen (rådgiver hos fylkesopplæringssjefen) kommet med nyttige innspill. Helge Rabbås (IT-koordinator hos fylkesopplæringssjefen), har vært sekretær for arbeidet. Noen av dokumentene som har hatt vært styrende for den nye IKT-strategien: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet 2012) IKT og grunnopplæringen lokal digital agenda i skolen (KS ) Kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (private PC-er), IKT-senteret 2013 Strategi (IKT-senteret 2013) Mulighetenes Oppland: («konsern») IKT-strategi (Oppland fylkeskommune 2013) Strategiplan for videregående opplæring (Oppland fylkeskommune 2013) I tillegg er resultatene fra SMIL-undersøkelsen 3 (2013) tillagt stor vekt. Dette er den mest omfattende norske studien så langt av pedagogisk IKT-bruk i videregående opplæring elever og lærere har deltatt i undersøkelsen, som ble initiert av ØstlandsSamarbeidet, finansiert av KS og ledet av professor Rune Krumsvik fra universitetet i Bergen. Noen av konklusjonene i SMIL-undersøkelsen: God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte En langsiktig og systematisk digital kompetanseheving for lærere og elever er nødvendig Strategien har vært til høring i skoler og organisasjoner, og mange innspill derfra er tatt med. Fylkesutvalget stilte seg bak strategien, men ba om en skjerpet formulering i tiltak 6 i handlingsplanen for Denne skjerpede ordlyden har blitt innarbeidet i handlingsplanen. 1 IKT-strategi for videregående opplæring i Oppland , ( 2 KS: Kommunenes sentralforbund 3 SMIL: Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring ( 4

5 Sammendrag Utgangspunktet for IKT-strategien er disse tre overordnede målene: Overordnet mål 1 Sørge for felles IKT-løsninger som sikrer stabil drift, tilstrekkelig båndbredde og ønsket funksjonalitet i skolene, både til undervisning og administrative formål. Overordnet mål 2 Sikre en strukturert utvikling av lærernes og elevenes digitale kompetanse Overordnet mål 3 Utnytte alle mulighetene IKT gir for bedre og mer variert læring Siden innføringen av bærbare PC-er som obligatorisk verktøy i videregående skoler i Oppland startet høsten 2008 har det blitt etablert en god og robust IKT infrastruktur i skolene samt mellom skolene og Fagenhet IKT. Siden høsten 2009 måtte alle nye elever leie PC av skolen, og f.o.m. skoleåret 2011/12 har alle elevene hatt bærbar PC som obligatorisk verktøy. Flere fylker har imidlertid i den senere tid åpnet for bruk av private elev-pc-er, og dette er en løsning også vi i Oppland må vurdere. Elevenes og lærernes PC-er fungerer tilfredsstillende. I de fleste fag har man tilgang til gode digitale verktøy og ressurser. Den pedagogiske IKT-bruken i skolene preges først og fremst av to utfordringer, som henger nøye sammen: De pedagogiske mulighetene som teknologien gir blir ikke utnyttet godt nok Mange elever benytter i for stor grad PC-en til utenomfaglige aktiviteter, noe som ødelegger for deres læringsutbytte Begge disse utfordringene har nær sammenheng med mangler i lærernes digitale kompetanse og pedagogiske IKT-kompetanse. En langsiktig, systematisk og målrettet kompetanseheving for lærerne er derfor nødvendig for å komme videre i IKT-satsingen i videregående opplæring. Resultatene fra den omfattende SMIL-undersøkelsen av pedagogisk IKT-bruk i videregående opplæring gir viktige signaler om hvordan IKT-satsingen bør videreføres, og mye av dette følges opp i IKT-strategien. 5

6 6

7 Visjon for IKT-satsingen i videregående opplæring i Oppland «Pedagogisk mangfold og digitale ferdigheter for framtida» 7

8 8

9 1. Infrastruktur Dette kapittelet tar for seg teknisk IKT-infrastruktur og administrativ infrastruktur i form av administrativ programvare. En ny IKT-strategi for Oppland fylkeskommune («konsern IKT-strategi») ble vedtatt (FR-sak, 1357/13). Fagenhet IKT sto bak utviklingen av denne strategien, som blant annet baserer seg på visjon, mål og strategier i «Mulighetenes Oppland» og prioriteringene i KS nylig vedtatte «Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner». Konsern IKT-strategien er styrende for IKT-satsingen i videregående opplæring. Etablering og drift av IKT-infrastruktur knyttet til videregående opplæring styres dermed av prinsippene i konsern IKTstrategien, bl.a. disse: Felles IKT-infrastruktur i fylket er i hovedsak Fagenhet IKTs ansvar Fagenhet IKT etablerer felles prinsipper for dataarkitektur, standardisering og forenkling Fylkesopplæringssjefen er - i tett dialog med skolene - ansvarlig for valg av felles infrastruktur og felles løsninger for de videregående skolene samt finansiering av disse De videregående skolene har ansvaret for lokal IKT-infrastruktur og lokale IKT-løsninger Der lokal infrastruktur er integrert eller samspiller med fellesløsninger skal disse tilpasses fylkets vedtatte standarder 1.1 Overordnet mål 1 Sørge for felles IKT-løsninger som sikrer stabil drift, tilstrekkelig båndbredde og ønsket funksjonalitet i skolene, både til undervisning og administrative formål. 1.2 Status I konsern IKT-strategien understrekes det at vi i størst mulig grad skal satse på felles IKT-løsninger. Dette var også et sentralt mål i forrige IKT-strategi for videregående opplæring, og dette målet har i stor grad blitt nådd. Dette har gitt store gevinster, både økonomisk og med hensyn til blant annet brukeropplæring. Datateknisk infrastruktur De fleste infrastruktur-målene i forrige IKT-strategi for videregående opplæring har blitt nådd, og den datatekniske infrastrukturen er i hovedsak god. En del skoler sliter imidlertid fortsatt med uryddig struktur og/eller foreldede komponenter i nettet sitt. En rekke fellestjenester kjøres hos Fagenhet IKT på fylkeshuset i Lillehammer. Skolene er knyttet til Fagenhet IKT via et datanett («WAN») med høy kapasitet. Fagenhet IKT er knyttet til internett med en kapasitet på 1 Gbps (1 000 Mbps), og denne båndbredden deles via WAN-et mellom sentraladministrasjonen, skolene og andre virksomheter i regi av fylket. Ved behov er det mulig å øke kapasiteten på WAN-et og på internett-tilgangen. 9

10 Utskrifter innebærer store kostnader, og utskrifter med sensitivt innhold som ligger og slenger ved en skriver kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Et system for «follow-me print» er derfor i ferd med å bli innført, både i skolene og i sentraladministrasjonen. Dette betyr at brukeren må møte fysisk opp ved skriveren for å igangsette utskriften, noe som fører til en betydelig reduksjon av både utskriftsvolumet og sikkerhetsrisikoen. Tidligere benyttet både lærerne og elevene skolenes undervisningsnett, men sommeren 2012 ble lærerne flyttet over på administrasjonsnettet, som skolenes øvrige ansatte benytter. Elevene har tilgang til internett via undervisningsnettet på skolen. De kan lagre filene sine trygt på skolens server. Høsten 2013 startet innføringen av en «Skoleportal» i de videregående skolene våre. Portalen gir elever og lærere tilgang til diverse tilrettelagte døgnåpne tjenester, og via internett vil den være tilgjengelig også utenfor skolens nettverk. Elevenes datamaskiner Siden skoleåret 2010/2011 har alle elever i videregående opplæring i Oppland hatt bærbar PC som obligatorisk verktøy. Alle elevene må leie PC av skolen, og kan beholde datamaskinen etter at leien er betalt i tre år. Elevene har administratorrettighet på PC-ene, slik at de kan bruke maskinene helt fritt - både til skolearbeid og private formål. Elevene kan f.eks. selv installere alle de programmene de trenger på PC-en. Enkelte skoler har kjørt forsøk i liten skala med bruk av nettbrett i opplæringen. Voksne som deltar i opplæring ved karrieresentrene får tilgang til nødvendig datautstyr der, eller på den skolen som gjennomfører opplæringen. Administrative datasystemer Skolenes administrative oppgaver dekkes i dag av flere forskjellige fagsystemer, bl.a.: Vigo: opptak av elever til de videregående skolene VigoVoksen: administrasjon av voksne elever ved karrieresentrene Extens: administrasjon av elever, lærere og undervisningsrelaterte oppgaver GP Untis: timeplanlegging med mer Feide/Buddy: nasjonal løsning for identitetsforvaltning; gjør det bl.a. mulig å benytte ett brukernavn og passord for pålogging til flere nasjonale IKT-tjenester Fronter: registrering av elevenes fravær, karakterer med mer brukes også til pedagogiske formål OLKWEB: web-basert løsning for gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen, i skole og i bedrift Det er etablert integreringsløsninger som gjør at nødvendig samhandling mellom systemene fungerer tilfredsstillende, med unntak av at det foreløpig ikke finnes noen integrasjon mellom OLKWEB og relevante administrative systemer. 10

11 Fylkene har i flere år arbeidet med sikte på å etablere et felles studieadministrativt system (SAS), hvor de fleste administrative oppgavene kan løses i ett sømløst fagsystem. Den 16. desember 2013 tegnet fylkene kontrakt med Visma AS, som vant anbudet for etablering og drift av felles SAS. Dette firmaet skal nå utvikle og prøve ut systemet, og målet er at det nye systemet - Visma FLYT Skole - skal tas i bruk i alle fylkene i løpet av Interiørløsninger og ergonomi De fleste klasserommene er gamle, og er i utgangspunktet tilpasset en skolehverdag uten PC-er. Dette gjør det vanskelig å finne gode interiørløsninger og å sikre elevene god ergonomi i dagens digitale skole. 1.3 Utfordringer, utvikling og strategiske mål Datateknisk infrastruktur Bruken av internett-tjenester som krever mye båndbredde øker stadig. En vesentlig del av internettkapasiteten spises opp av elevers misbruk av nettet, f.eks. strømming av video og musikk samt ulovlig nedlasting av filmer. Dette skaper jevnlig behov for å øke kapasiteten i de interne nettene våre og i internett-aksessen vår, noe som innebærer betydelige investeringer, økte driftsutgifter og ustabilt nett i perioder. Det er derfor ønskelig å ta i bruk tekniske løsninger som sikrer tilstrekkelig båndbredde til nyttetrafikken på nettet og begrenser elevenes misbruk. Dette er imidlertid ingen enkel oppgave. Elevene har tidligere ofte funnet veier rundt tekniske sperrer mot misbruk, og i noen tilfeller har dette hatt alvorlige konsekvenser for sikkerheten i skolenes nett. Det er vanskelig å etablere «vanntette» sperrer for utenomfaglig internettbruk, men det er bl.a. mulig å prioritere bestemte former for ønsket trafikk på nettet. Erfaring viser også at misbruket kan begrenses merkbart dersom man i det minste gjør det vanskeligere for elevene å bedrive uønskede aktiviteter på PC-en. Strategisk mål 1 Etablere tekniske løsninger - i samarbeid med Fagenhet IKT - for å prioritere nyttetrafikken mot internett og å gjøre det vanskeligere for elevene å misbruke internett-kapasiteten. Mulighetene for bruk av multimedia - lyd, bilder, video og videokonferanse - er mangfoldige på moderne datamaskiner, og åpner for spennende muligheter både i opplæringen og til administrative formål. Fylkeskommunen har etablert et nett for «tradisjonell» videokonferanse med Tandberg/Cisco- utstyr. I alt 22 videoenheter er i bruk i alle deler av fylkeskommunens virksomheter. Utstyret brukes blant annet til møter og til desentralisert læring med undervisning fra blant annet høgskoler. Video brukes også til undervisningsstøtte i mindre fag. Karrieresentrene i Oppland bruker video aktivt i undervisningen samt ved fagprøver og eksamener, hvor sensor deltar via videokonferanse. Prisen for tradisjonelle videokonferanseløsninger er synkende, og det vil være aktuelt å bygge videre på disse. Videokonferanse ved møter og fjernundervisning kan også i mange tilfeller baseres på enklere samhandlingsverktøy, som Skype og Microsoft Lync - slike verktøy kan benyttes på alle moderne PC- 11

12 er. For å kunne utnytte disse mulighetene på en god måte trengs det imidlertid opplæringstiltak samt noe tilrettelegging av infrastrukturen. En forutsetning for økt bruk av multimedia er at kapasiteten på internett-aksessen vår utvides i takt med behovet for båndbredde. Strategisk mål 2 Legge til rette for økt bruk av multimedia og multimedial kommunikasjon i forbindelse med undervisning, møtevirksomhet o.l. Dersom vi skulle velge å åpne for private elev-pc-er (se kapittel 1.3.2) må vi legge til rette infrastrukturen slik at flest mulig typer datamaskiner og nettbrett kan benyttes i skolenes nett, gjøre utskrifter osv Elevenes datamaskiner Ordningen vår med leie-pc-er til elevene har fungert godt, men er svært ressurskrevende. Siden ordningen ble innført har utbredelsen av bærbare PC-er i landet vårt eksplodert, og mange av de som starter i Vg1 har i dag egen kurant bærbar datamaskin. Da PC rundt 2009 ble obligatorisk verktøy i de fleste fylkenes skoler valgte flertallet å satse på leie-pc-er. Tre fylker satset imidlertid på å åpne for bruk av private datamaskiner 4 i videregående opplæring, og erfaringene deres er i hovedsak positive. Ytterligere to fylker gikk over til private maskiner høsten 2013, og de fleste fylkene med leie-pc vurderer nå om de skal gjøre det samme. Flere forhold tilsier at bruk av private datamaskiner kan være en bedre løsning med hensyn til både elevene og miljøet. I tillegg indikerer erfaringer fra andre fylker at bruk av private maskiner kan kreve mindre ressurser enn leie-pc-er. Private PC-er i skolene innebærer imidlertid også flere utfordringer - bl.a. i forbindelse med vedlikehold av maskiner uten serviceavtale og med programvare som ikke finnes for alle operativsystemer. En eventuell innføring av private elev-pc-er vil innebære omfattende endringer og konsekvenser, og fylkesopplæringssjefen vil i en egen utredning se på hvorvidt vi bør satse på dette i Oppland, eller om vi er bedre tjent med å fortsette med leie-pc-er eventuelt i en modifisert variant. En eventuell innføring av private elev-pc-er i Oppland kan tidligst skje høsten Til enkelte formål i opplæringen trengs det spesielt kraftige datamaskiner og/eller spesielt store skjermer. Så langt har vi i Oppland løst disse utfordringene ved å gi spesielt tilpassede PC-er til elever ved Medier og kommunikasjon og enkelte andre utdanningsprogram. En del fylker har i det siste satset på en annen strategi: å gi alle elever standard PC-er, og å bygge opp data-lab-er på skolene til formål som stiller spesielt store krav til datautstyret. Fylkesopplæringssjefen vil vurdere om vi bør endre praksis på dette området, og dette må blant annet tas med i betraktningen når en eventuell overgang til private elev-pc-er utredes. Strategisk mål 3 Etterstrebe optimale løsninger for anskaffelse og drift av elevenes datamaskiner 4 Det å tillate bruk av private datamaskiner på skoler eller i andre virksomheter kalles ofte BYOD - Bring Your Own Device 12

13 Nye former for digitale enheter Stadig nye «digitale enheter» lanseres og blir en del av hverdagen for mange av oss - ikke minst for ungdommene. Med lanseringen av iphone i 2007 skjøt salget av smartmobiler fart. I dag dominerer disse telefonene markedet, og de har datakraft, funksjonalitet og lagringsmuligheter på høyde med det bærbare datamaskiner hadde for noen få år siden. Håndholdte datamaskiner med berøringsskjerm har eksistert siden tidlig på 2000-tallet, men først etter at ipad ble lansert i 2010 har nettbrett - som de nå kalles - blitt allemannseie. I tillegg til ipad, som drives av operativsystemet ios, finnes i dag nettbrett med operativsystemene Android og Windows 8. Både nettbrett og smartmobiler har stort potensial som verktøy for elevene. Flere skoler over hele landet - også noen i Oppland - har de siste årene prøvd ut nettbrett i videregående opplæring, og det meldes om mange positive erfaringer. Pedagogiske fortrinn med nettbrett omtales nærmere i kapittel Inntil nylig var de ganske entydige konklusjonene fra nettbrett-forsøkene imidlertid at brettene ikke kunne erstatte PC-ene, men bare være supplement. De store kostnadene knyttet til nettbrett i tillegg til PC-er står neppe i noe rimelig forhold til gevinstene, og fylkesopplæringssjefen har derfor lenge vært avventende med hensyn til satsing på nettbrett i våre skoler. Flere utviklingstrekk de siste årene er imidlertid i ferd med å gjøre nettbrett mer interessante for skolebruk: Flere av programmene/verktøyene som skolene våre baserer undervisningen på (f.eks. GeoGebra, ifinger) kommer nå i versjoner som kan benyttes på de fleste nettbrett Videre utvikling av nettbrettene og deres operativsystemer utvider anvendelsesområdene. Ikke minst innebærer introduksjonen av Windows 8 mange muligheter - dette gir nettbrett som har alle PC-ens muligheter, og som kan kjøre alle Windows-programmer. Skoleportalen og det separate undervisningsnettet for elever (jf. kapittel 1.2) gir oss et godt utgangspunkt for å finne fleksible og gode løsninger for IKT-driften i skolene. Uavhengig av om vi velger å la private PC-er erstatte leie-pc-ene bør vi legge til rette for at elevene kan benytte sine private nettbrett og smartmobiler på skolene. Dersom vi åpner for å benytte privat datautstyr i stedet for leie-pc vil nok mange elever etter hvert velge nettbrett. En konsekvens av å tillate privat utstyr vil imidlertid være at det blir vanskelig å basere undervisningen på bruk av f.eks. nettbrett - dersom vi lar elevene selv velge utstyret må vi regne med at de vil ende opp med mange forskjellige digitale enheter - datamaskiner (PC/Mac) og nettbrett. En del program kan bare kjøres på bestemte operativsystem (f.eks. ios, Android), og dermed vil en åpning for privat utstyr - iallfall i en overgangsperiode - trolig også innebære at elevene i enkelte sammenhenger kan bli nødt til å benytte forskjellige program/verktøy til samme formål. Dette kan skape utfordringer for lærerne. Erfaringer fra fylker med private PC-er tyder på at omfanget av dette problemet er overkommelig, men dette bør undersøkes nøye før en eventuell åpning for privat datautstyr. Strategisk mål 4 Følge nøye med på nye digitale enheter og løsninger, og prøve dem ut i skolene dersom de kan ha potensial som verktøy i undervisningen eller til administrative formål. 13

14 1.3.3 Administrative datasystemer Det er ikke noen ideell situasjon at skolenes og fylkesopplæringssjefens administrative oppgaver løses gjennom bruk av så mange forskjellige fagsystemer. Integrasjonene mellom systemene er ressurskrevende og til dels sårbare, og gir ikke optimal brukervennlighet, fleksibilitet og stabilitet. Det mest sentrale verktøyet, Extens, har høy brukerterskel og avtalevilkår som gir begrenset fleksibilitet og høye kostnader ved utvikling av ny funksjonalitet. Når det nye felles studieadministrative systemet (Visma FLYT Skole, jf. kapittel 1.2) er på plass rundt 2017 vil dette trolig gi oss et godt grunnlag for mer effektive og brukervennlige løsninger. Dette vil trolig også gjøre det mulig for oss å fase ut flere av fagsystemene som benyttes i dag. Så snart det nye systemet er på plass bør funksjonene i OLKWEB (gjennomgående dokumentering for lærlingene) enten integreres mot SAS-et, eller funksjonaliteten bør etableres der. Strategisk mål 5 Sikre bedre integrasjon, brukervennlighet, stabilitet og mer rasjonelle løsninger for de administrative datasystemene knyttet til skolesektoren, inklusive karrieresentrene Interiørløsninger og ergonomi Selv om mange PC-er etter hvert har lang batterilevetid trengs det strømforsyning til datamaskinene. Etter som klasserommene ikke er satt opp med tanke på dette, preges de i dag ofte av skjøteledninger på kryss og tvers. Dette gir et rotete inntrykk og kan innebære utfordringer, bl.a. for bevegelseshemmede, allergikere (pga. støvansamlinger) og renholdspersonalet. Mange av elevenes pulter gir ikke god nok ergonomi for elevenes daglige arbeid, blant annet kan det være vanskelig å få plass til både PC-er, lærebøker og annet materiell som benyttes. Med tanke på klasseledelse i den digitale skolen er det ikke gitt at det tradisjonelle klasseromsoppsettet er optimalt. Med mange elever i klasserommet kan det være ekstra vanskelig å få til gode interiørløsninger. Flere av skolene våre har funnet fram til interiørløsninger som fungerer bra, og også i andre fylker har man funnet smarte løsninger. Erfaringsutveksling skolene imellom kan bidra til bedre løsninger i klasserommene. Strategisk mål 6 Etablere gode interiørløsninger i undervisningsarealene, som sikrer god ergonomi for elevene og er egnet for undervisningsformer og klasseledelse i den digitale skolen. 14

15 2. Digital kompetanse I læreplanene - som i stor grad styrer skolens innhold - ble begrepet digitale ferdigheter innført i veiledningsheftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet 2012). Der angis disse digitale ferdighetsområdene: Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett Begrepet «digital kompetanse» er imidlertid godt innarbeidet, og anses å omfatte noe mer enn «digitale ferdigheter» - bl.a. er også digital dannelse og kreativ IKT-bruk omfattet av den digitale kompetansen. IKT-senteret 5 anbefaler derfor at begrepet digital kompetanse benyttes, og vi vil følge denne anbefalingen i IKT-strategien. IKT-senteret forholder seg til denne definisjonen fra sin forløper, ITU 6 i 2005: «Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» I St. meld. nr. 30, «Kultur for læring» ( ) finner vi denne definisjonen: «Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse" Informasjonskompetanse er en særlig viktig del av den digitale kompetansen i forbindelse med aktiviteter i skolen. Noen sentrale områder her er: Strategier for søk på internett Kildekritikk Kildehenvisninger Opphavsrett 5 Senter for IKT i utdanningen (IKT-senteret), opprettet av Kunnskapsdepartementet i Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), etablert av KUD i

16 2.1 Overordnet mål 2 Sikre en strukturert utvikling av lærernes og elevenes digitale kompetanse 2.2 Status Elevenes digitale kompetanse For å kunne benytte PC som verktøy på en god måte i skolen - og orientere seg i den digitale informasjonsjungelen - trenger elevene en god og bred digital kompetanse. Mange tror at alle dagens ungdommer har høy kompetanse på alt som er digitalt. De fleste har imidlertid gapende hull i kunnskapen sin. Mange er flinke på felt knyttet til sin private databruk, f.eks. sosiale medier og dataspill. Men på områder som er viktige i skolen - og i arbeidslivet - har de ofte mangelfulle ferdigheter, f.eks. innen informasjonskompetanse 7, filhåndtering og sikkerhetskopiering. Med innføringen av PC-er og internett i opplæringen har elevenes læremidler og informasjonskilder endret seg radikalt: Før: praktisk talt all kunnskap i skolen kom fra lærebøker. Informasjonen var kvalitetssikret, men hadde begrenset fordypning og ofte bare ett perspektiv Nå: i tillegg til lærebøkene har elevene all verdens kunnskap - på alle språk - noen tastetrykk unna. Bare en del av dette er kvalitetssikret informasjon, den faglige fordypningen er ubegrenset og perspektivene er utallige. Sentrale arbeidsmåter for elevene er å finne informasjon om det aktuelle emnet, vurdere om den er pålitelig, trekke ut og sammenfatte/presentere det som er mest relevant Digital kompetanse inngår i læreplanene for grunnskolen. I vårt fylke - som i de fleste andre - er det imidlertid mange elever som ikke har den nødvendige digitale kompetansen med i skolesekken når de starter i videregående opplæring. Dette kan blant annet skyldes dårlig PC-dekning, mangel på egnede læremidler og manglende kompetanse blant lærerne i grunnskolen og det siste er til dels et resultat av at lærerutdanningen ikke har klart å tilpasse seg den digitale virkeligheten i skolen og samfunnet for øvrig. Det at IKT ikke er et eget fag i opplæringen har også ført til at ansvaret for IKTopplæringen har blitt pulverisert, derfor kan det bli nokså tilfeldig hvilken digital kompetanse elevene får - både i grunnskolen og i videregående opplæring. Lærernes digitale kompetanse Etter en tung satsning initiert av fylkesopplæringssjefen nådde skolene våre i 2006 full dekning med bærbar PC til lærerne. Gjennom den daglige bruken av PC i lærergjerningen -hvor stadig nye digitale verktøy har blitt innført - har de aller fleste lærerne bra kompetanse i grunnleggende bruk av PC og digitale ressurser/verktøy. Når det gjelder digital kompetanse på høyere nivå - blant annet det sentrale området informasjonskompetanse - er det stor forskjell lærerne imellom. I skolene er det tradisjonelt 7 Definisjon av informasjonskompetanse fra VIKO (NTNU): "Evnen til å vite når du behøver informasjon, hva slags informasjon du trenger og hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte." 16

17 bibliotekarene som har hatt best informasjonskompetanse, og ved noen skoler har de kurset lærerne. Mange lærere har i dag god informasjonskompetanse, men det finnes fortsatt en god del lærere i skolene våre som ikke har god nok kunnskap, og som ikke er tilstrekkelig bevisste på dette feltet. 2.3 Utfordringer, utvikling og strategiske mål Elevenes digitale kompetanse Skolens arbeid med å utvikle elevenes selvstendighet og kritiske tenkning er særlig utfordrende og viktig i et moderne mediesamfunn. Det er derfor en viktig oppgave for lærerne å veilede elevene i hvordan de finner relevant informasjon, og å utvikle en kritisk holdning til informasjonskildene - m.a.o. å gi elevene informasjonskompetanse. I fagenes læreplaner angis de digitale ferdighetene/den digitale kompetansen elevene skal gis - ofte med heller vage formuleringer, og det finnes ikke noe eget fag for digital kompetanse eller noen samlet oversikt over ferdighetene elevene skal tilegne seg. Dette utgjør en utfordring med hensyn til organisering av opplæringen. Elevenes digitale kompetanse skal i utgangspunktet utvikles gjennom arbeidet i alle fag. Derfor må alle lærere ha tilstrekkelige kunnskaper på dette området, slik at IKT kan benyttes på faglig relevante måter. Elevene må gis en god innføring i de forskjellige emnene som inngår i digital kompetanse, og så må lærerne i den daglige undervisningen veilede elevene slik at de lærer å anvende denne kunnskapen i praksis. De voksne elvene ved karrieresentrene våre har ofte svakere digital kompetanse enn ungdomselevene. Det kan være utfordrende for disse å forholde seg til de digitale ressursene og hjelpemidlene som benyttes i dagens skole. Karrieresentrene må ha et bevisst forhold til dette, og legge til rette for at voksne elever får den digitale kompetansen de trenger for å følge undervisningen på en god måte, og å takle den stadig mer digitaliserte hverdagen vår. Ved ansettelse av lærere må man sikre at nødvendig digital kompetanse i forbindelse med fagene dekkes godt nok. Det finnes fritt tilgjengelig lærestoff på internett som dekker det aller meste av «pensum» i digital kompetanse. I 2008 sendte Fylkesopplæringssjefen ut en oversikt til skolene med en mengde nettressurser som dekker de fleste felt knyttet til digital kompetanse. Disse ressursene er imidlertid spredd på en rekke forskjellige nettsteder, og er derfor ikke enkle å bruke som læremidler. Mange av ressursene på nett blir heller ikke vedlikeholdt, og går etter hvert ut på dato eller forsvinner. På Nasjonal digital læringsarena (NDLA, finnes en del ressurser for digital kompetanse, men de dekker på langt nær hele «pensum». IKT-senteret har nylig etablert nettstedet som veileder lærere i å utvikle digital kompetanse hos elevene og som tilbyr ressurser for innøving av digitale ferdigheter i grunnskolen. IKTplan skal med det første utvides med læringsressurser tilpasset læreplanenes mål for digital kompetanse i videregående opplæring. Dette nettstedet kan etter hvert vise seg å bli en verdifull læringsressurs for digital kompetanse, og det vil trolig dekke de meste sentrale emneområdene. 17

18 Den digitale utviklingen skjer svært raskt. Kompetansebehovet knyttet til digitale verktøy og arbeidsmåter er derfor også i stadig utvikling. Læreplanene revideres med noen års mellomrom, men de klarer neppe fullt ut å fange opp de raske endringene i det digitale samfunnet. I tillegg til å dekke den digitale kompetansen som læreplanene krever må skolen bestrebe seg på å gi elevene nødvendig kompetanse også på de nye digitale feltene som etablerers etter hvert - den digitale kompetansen er et dynamisk begrep. Bruken av sosiale medier har f.eks. eksplodert i løpet av få år, og både elevene og skolene må forholde seg til de muligheter og utfordringer disse representerer men det kan ta lang tid før slike nye fenomen fanges opp i læreplaner o.l. Strategisk mål 7 Skolene skal gi elevene den digitale kompetansen som læreplanene krever, samt nødvendig digital kompetanse også på nye felt som ikke er fanget opp i læreplanene Lærernes digitale kompetanse For å være i stand til å gi elevene den digitale kompetansen som beskrives i kapittel må lærerne - som et minimum - ha denne kompetansen inne selv. Mange lærere har imidlertid for svak digital kompetanse, og det er derfor nødvendig å heve kunnskapsnivået deres. SMIL-undersøkelsen viser også at lærernes digitale kompetanse er en viktig forutsetning for å få til god læring i det digitale klasserommet Det finnes ikke noe «pensum» som én gang for alle kan gi lærerne - eller elevene - en «komplett» digital kompetanse. Nye tider og ny digital virkelighet gjør det nødvendig å jevnlig utvide lærernes kompetanse og bevissthet på dette feltet. Nettstedet (jf. kapittel 2.3.1) kan trolig bli et godt verktøy for å heve lærernes digitale kompetanse når det har blitt utvidet til også å dekke videregående skoles nivå. I tillegg til den generelle digitale kompetansen som alle må ha, trenger lærerne påfyll med fagspesifikk kompetanse knyttet til digitale ferdigheter som kreves i sitt/sine fag. Det vil være naturlig at de faglige nettverkene står sentralt i arbeidet med å utvikle og oppdatere lærernes fagspesifikke digitale kompetanse. Strategisk mål 8 Alle lærerne skal ha oppdatert generell digital kompetanse samt spesiell IKT-relatert kompetanse som kreves i de enkelte fag. 18

19 3. Digital pedagogikk, arbeidsformer og klasseledelse 3.1 Overordnet mål 3 Utnytte alle mulighetene IKT gir for bedre og mer variert læring 3.2 Status IKT som verktøy i opplæringen Elevene benytter PC-ene til en mengde forskjellige formål i de fleste fag. Gjennom datamaskinene får de tilgang til digitale verktøy og fagressurser. De utarbeider oppgavebesvarelser på PC-en, leverer disse inn og får dem rettet via den digitale læringsplattformen Fronter. Lærerne formidler fagstoff og oppgaver digitalt, blant annet via Fronter. De benytter også PC-en og projektor/høyttalere til å framføre presentasjoner, vise informasjon fra relevante nettsteder og fagrelaterte videoer/lydklipp. Interaktive tavler («Smart Board») finnes ved de fleste skolene, og mange lærere benytter disse aktivt i undervisningen. Det er imidlertid sterkt varierende omfang av IKT-bruken i opplæringen, og dette skyldes primært at det er stor spredning i lærernes pedagogiske IKT-kompetanse. SMIL-undersøkelsen viser at det på dette området er større forskjeller innad mellom lærerne på hver skole enn det er mellom skolene/fylkene. Hvis IKT brukes lite i undervisningen kan det også skyldes andre forhold, som redsel for at elevene skal bruke PC-en til underholdning, at lokal IKT-støtte er for dårlig eller tekniske problemer med elevenes PC-er. De omfattende, kvalitetssikrede og gratis nettressursene fra Nasjonal digital læringsarena (NDLA) benyttes i mange fag, hovedsakelig som tilleggsressurs til lærebøkene. Det finnes også en mengde andre ressurssamlinger på internett, noen av dem er knyttet til lærebøker. Mange av disse er gratis og noen må man betale for å bruke. Det benyttes en rekke digitale verktøy spesielt innrettet mot de enkelte fag og utdanningsprogram, f.eks. matematikkprogram, digitale ordbøker samt digitale verktøy for tegning og konstruksjon. Mange lærere og elever benytter i tillegg program de selv har anskaffet, f.eks. verktøy for skjermfangst og for opptak og redigering av lyd, bilder og video. Flere av lærerne våre har eksperimentert med å benytte sosiale medier i opplæringen. Dette dreier seg først og fremst om FaceBook, som blir brukt til kommunikasjon lærer/elev(er) og elever/elever, som et supplement eller alternativ til Fronter. Som nevnt i kapittel har noen av skolene våre de siste par årene gjort begrensede forsøk med nettbrett som verktøy i opplæringen. 19

20 Utenomfaglig IKT-bruk De fleste elevene bruker - i varierende grad - også PC-en til utenomfaglige aktiviteter som sosiale medier, spill, videoer på YouTube og surfing på internett. Slikt misbruk av datamaskinen i skoletimene distraherer både synderen og medelever, og dersom de utenomfaglige aktivitetene er omfattende kan det få alvorlige følger for elevenes læring. SMIL-undersøkelsen viser at elever med svake resultater fra ungdomsskolen i større grad misbruker PC-en i timene enn sterke elever - utenomfaglig PC-bruk kan dermed bidra til å øke forskjellen i resultater mellom svake og sterke elever. PC-bruk under eksamen og prøver Ved de fleste eksamener og prøver er «alle hjelpemidler» tillatt. Dette innebærer at også PC kan brukes, men det er forbudt å bruke internett, å kommunisere med andre og å benytte oversettelsesprogram i fremmedspråkene. Det er umulig å helgardere seg mot at elevene fusker ved hjelp av PC-en; selv om skolens nett er stengt under eksamen kan f.eks. én smartmobil enkelt gi et titalls elever internett-tilgang. Mange frykter derfor at bruk av PC-er kan medføre omfattende fusk på eksamener. 850 elever fra 5 fylker deltok våren 2012 i en undersøkelse av fusk og plagiat ved hjelp av PC. Etter som antallet deltakere var så lavt er det ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner, men dette var resultatene: ca. 21 % av elevene opplyste at de hadde fusket i forbindelse med innleveringer ca. 24 % hadde fusket på prøver under 2 % hadde fusket på eksamener andelen elever som fusket var om lag den samme i alle de fem fylkene de aller fleste som fusket hadde gjort det bare sporadisk de som hadde benyttet oversettelsesprogram (forbudt i fremmedspråkene) skilte seg imidlertid ut med en høy andel som fusket ofte Våren 2012 og 2013 har Utdanningsdirektoratet gjort forsøk med eksamen hvor bruk av internett var tillatt, men ikke kommunikasjon med andre, og erfaringene sies å være positive. Under eksamen våren 2014 vil flere av våre skoler delta i forsøk med internettbruk. 3.3 Utfordringer, utvikling og strategiske mål Både erfaringene fra skolene og resultatene i SMIL-rapporten tyder på det er stor variasjon lærerne imellom med hensyn til omfanget av digitale verktøy og ressurser som benyttes i undervisningen. Den pedagogiske IKT-bruken i opplæringen er en funksjon av lærerens digitale kompetanse og pedagogiske IKT-kompetanse. I tillegg styres IKT-bruken av fagets egenart. I de aller fleste fagene kan bruk av digitale ressurser og verktøy bidra til å gi bedre, mer variert og mer stimulerende opplæring. 20

21 3.3.1 Digitale læremidler, lærebøker og studieteknikk Det finnes digitale læremidler - blant annet i NDLA - som dekker pensum i de fleste fag, men de aller fleste lærerne velger å bygge opp undervisningen sin rundt ei lærebok i faget. I Oppland kjenner vi bare til noen få tilfeller av lærere som baserer undervisningen på digitale ressurser. I noen andre fylker finnes det flere lærere som velger å droppe læreboka, og satse utelukkende på digitale ressurser. Noen av disse baserer seg på NDLA, og tilbakemeldingene fra både lærere og elever - også i Oppland - er at disse ressursene nå har blitt veldig bra, spesielt i de fagene som har eksistert en stund, f.eks. norsk, engelsk og naturfag. NDLA-bruken har hatt en jevn og kraftig økning i Oppland, og det siste året hadde Oppland den største økningen av alle fylkene, med hele 114 %. I september 2013 hadde NDLA besøk fra våre elever. Noen av lærerne våre benytter kommersielle digitale «lærebøker» i undervisningen, og disse ressursene har også jevnt over høy kvalitet. Mange lærere er skeptiske til å forlate læreboka, blant annet fordi de mener at det er lettere å lese tekster på papir enn på skjerm. Det finnes forskning som indikerer at elevene lærer bedre av å få lærestoffet presentert på papir, men omfanget av denne forskningen er lite og resultatene er omstridt. Mange av dem som har tatt spranget bort fra læreboka rapporterer at elevene har få problemer med å forholde seg til digitale læremidler. Det viser seg imidlertid at det ikke fungerer særlig godt å bare digitalisere læreboktekstene, f.eks. ved å lage PDF-filer av bøkene. Digitale læremidler bør utvikles med tanke på at de skal formidles via skjerm, noe som fungerer best med en annen layout og strukturering av stoffet enn i ei lærebok. Blant annet ser det ut til at digitale tekster fungerer best dersom hver «artikkel» har relativt lite omfang. Videre er det et stort fortrinn at digitale tekster gir store muligheter med multimedia og hypertekst (lenker) til forklaring og utdyping av lærestoffet. Men bøker og digitale læremidler har begge sine fordeler og ulemper, og hva som fungerer best kan nok være avhengig av bl.a. læringssituasjonen, tema og den enkelte elevs læringsstrategi/-stil. Her finnes neppe noen fasit, og lærerne må prøve seg fram. Med digitale læremidler som basis kan eleven i prinsippet ha alle læremidlene tilgjengelig på PC-en til enhver tid, enkelt søke i tekstene, bruke «gultusj» for å markere innhold (hvilket de ikke kan i lånte lærebøker), gjøre digitale notater i teksten og kopiere sentrale tekstelementer til digitale sammendrag og notater. Det er viktig at lærerne hjelper elevene med å etablere læringsstrategier som er tilpasset bruken av digitale læremidler. Det å lese digitale tekster er for øvrig også en tilvenningssak og etter som stadig mer av det vi leser presenteres digitalt er det viktig at elevene blir fortrolige med å forholde seg til digitale tekster. OneNote et er verktøy for å skrive notater samt å strukturere dem og dele dem med andre. Alle elevene våre har OneNote, som inngår i Microsoft Office, men i Oppland har vi i liten grad promotert dette verktøyet. På landsbasis er det etter hvert mange skoler som benytter OneNote aktivt i forbindelse med undervisningen. Tilbakemeldingene tyder på at dette kan være et svært nyttig verktøy for elevene. Utviklingen av digitale ressurser og verktøy egnet for bruk i skolen skjer raskt, dette gjelder både læremidler og andre ressurser som kan være nyttige i undervisningen. Det er knapt mulig for den enkelte lærer å følge med på alt som kan være relevant for fagene sine. For å kunne fange opp og 21

22 spre kunnskap om nye eller forbedrede digitale ressurser er det nødvendig at lærerne er flinke til å dele sin kunnskap og sine erfaringer. Strategisk mål 9 Legge til rette for at lærerne kan følge med i utviklingen av NDLA og andre digitale læremidler, ressurser og verktøy i sine fag, og at de kan ta dem i bruk i undervisningen der dette er hensiktsmessig. Strategisk mål 10 Sikre at lærerne har kompetanse til å veilede elevene med hensyn til læringsstrategier og studieteknikk knyttet til digitale læremidler, og at elevene gjøres kjent med digitale verktøy som kan hjelpe dem med å strukturere læringsarbeidet sitt Klasseledelse Det finnes i liten grad etablerte retningslinjer for hvordan lærerne bør lede elevenes arbeid i det digitale klasserommet, og mange lærere er usikre på dette området. Vi vet imidlertid etter hvert en god del om hvordan klasseledelse 8 i det digitale klasserommet bør være. Klasseledelse i den digitale skolen - eller i «teknologirike læringsmiljø», som det nå gjerne kalles - dreier seg først og fremst om å benytte digitale verktøy og ressurser for å gi elevene engasjerende og variert undervisning, og å lede elevenes bruk av disse på en hensiktsmessig måte å ha kontroll over elevenes aktiviteter, slik at utenomfaglig IKT-bruk begrenses Lærernes undervisningsstiler er individuelle, og det finnes neppe noen fasit for hvordan klasseledelse i teknologirike omgivelser bør foregå. Gjennom de seinere års erfaringer fra IKT-bruk i skolen har man imidlertid registrert en del tilnærminger som later til å fungere for de fleste lærerne. Et av de prioriterte satsningsområdene i IKT-senterets strategi er å formidle god praksis for å benytte IKT til å øke læringsutbyttet i opplæringen. IKT-senteret utga i august 2013 publikasjonen «Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser» ( som primært er rettet mot videregående opplæring. Her gis det en rekke konkrete eksempler på og tips om hvordan opplæringen i det digitale klasserommet kan organiseres, og det gis også en innføring i teori og forskning knyttet til klassestyring og relasjonell læringsledelse. I tillegg til de generelle metodene og prinsippene for klasseledelse trenger lærerne kjennskap til digitale verktøy og arbeidsformer som egner seg spesielt godt til bruk i fagene sine. Både SMIL-undersøkelsen og andre studier slår fast at en regelmessig underveisevaluering bidrar til økt læringsutbytte. I det digitale klasserommet er det enkelt for lærerne å gi elevene hyppige og 8 I den senere tid har begrepet «læringsledelse» dukket opp som alternativ til «klasseledelse». Læringsledelse er i og for seg en bedre betegnelse, etter som læring ikke bare skjer i klasserommet. Begrepet klasseledelse er imidlertid godt innarbeidet, og vi velger derfor å benytte dette 22

23 strukturerte tilbakemeldinger med hensyn til den faglige utviklingen. I læringsplattformen og i mange digitale læremidler finnes også digitale tester (f.eks. flervalgstester) som gir elevene umiddelbar tilbakemelding, og som kan tas flere ganger for å drille inn kunnskapen. Teknologien åpner også for nye muligheter, som f.eks. å gi eleven muntlig tilbakemelding i form av lydfiler. Lærerne må også evaluere elevenes digitale kompetanse - som jo inngår i kompetansemålene, og til dette trenger de en digital vurderingskompetanse. Fremdeles er det nok mange lærere som ikke har godt nok grunnlag her. Mange lærere ser på sosiale medier - FaceBook, Twitter, chatting, blogger osv. - først og fremst som forstyrrende elementer og tidstyver i opplæringen. Men mange forsøk med sosiale medier i skolene har vist at de med hell kan benyttes faglig, og disse mulighetene bør utforskes nøye. Fylkesopplæringssjefen har sammen med Kommunikasjon (fylkets informasjonsavdeling) tatt initiativ til å etablere en egen kompetansegruppe som bl.a. skal arbeide med bruk av sosiale medier i skolene, og det er planlagt en startsamling for denne gruppen i april Utenomfaglig IKT-bruk De senere årene har det blitt stadig større fokus på elevenes utenomfaglige IKT-bruk. Dette oppleves av mange lærere som den største utfordringen knyttet til bruken av IKT i skolen. Elevenes utenomfaglige aktiviteter har ikke kommet inn i skolen med PC-en; også før den ble obligatorisk verktøy tok elevene ofte «friminutt» i timene, f.eks. gjennom dagdrømming, lappeskriving og SMS-er. Innføringen av PC som verktøy har imidlertid gjort elevenes fokus på andre ting enn det faglige mer synlig og PC-en er selvsagt en underholdningsmaskin som utgjør en stor fristelse for mange elever. I en artikkel fra IKT-senteret heter det: «Den uønskede databruken er ikke hovedproblemet, men heller et symptom på at noe ikke fungerer i klasserommet. For at vi skal få bukt med den utenomfaglige IKT-bruken må læreren være sjefen i klasserommet!» Det er delte oppfatninger i skolen om hvordan man bør håndtere den utenomfaglige IKT-bruken. Det ene ytterpunktet befolkes av dem som helst vil fjerne elev-pc-ene helt og holdent, eller i det minste underlegge dem et jernhardt teknisk kontrollregime for å unngå misbruk. På det motsatte ytterpunktet finner man dem som mener at elevene alltid - og uten begrensninger - skal ha tilgang til internett og få bruke all slags digitalt utstyr. De fleste i skolen befinner seg et eller annet sted mellom disse ytterpunktene. Forsøk på å hindre utenomfaglig IKT-bruk vha. tekniske sperrer har ofte vist seg å innebære større ulemper enn fordeler. Elevene ligger ofte et hestehode foran, og knepene deres for å komme rundt sperrene har bl.a. medført store virusproblemer i skolene. Med tekniske sperrer hindrer man også ofte elevenes faglige - og ønskede - bruk av datamaskinen som verktøy. Blant dem som er opptatt av IKT-bruk i skolen er det i skrivende stund et voksende flertall som anbefaler stor «digital frihet» for elevene, men som samtidig legger stor vekt på god og tydelig klasseledelse for å unngå at den utenomfaglige IKT-bruken undergraver læringen. Noen eksempler på hvordan klasseledelse kan begrense utenomfaglig IKT-bruk: starte timen konsekvent uten PC, for å fange elevenes oppmerksomhet 23

24 elevene får bruke PC-en bare når den faktisk er til nytte når læreren vil ha oppmerksomhet: be elevene lukke skjermen! høyt tempo i undervisningen, gjerne kombinert med små tester/oppgaver eller andre krav om resultater: elevene får ikke tid til å tøyse! dersom læreren beveger seg rundt i klassen - og ser elevenes skjermer - blir det mindre misbruk Både erfaring og forskning tilsier at et tydelig reglement for PC-bruken bidrar til å begrense utenomfaglig IKT-bruk. Fra flere hold hevdes det at det er en fordel dersom elevene deltar i prosessen med å utforme IKT-reglene - da får de et eiendomsforhold til dem. På den annen side bidrar et felles IKT-reglement i alle fylkets skoler til oversiktlige kjøreregler og tilhørende sanksjoner. Det er altså fordeler og ulemper med de to tilnærmingene, men inntil videre ønsker vi i Oppland å beholde vårt felles IKT-reglement. Det er imidlertid ønskelig at vi finner gode løsninger for også å involvere elevene i etablering av regler for IKT-bruk. Strategisk mål 11 Lærernes kompetanse i klasseledelse i teknologirike læringsmiljø må heves, slik at alle blir i stand til å integrere digitale hjelpemidler i undervisningen og lede elevenes bruk av disse i læringsarbeidet på en slik måte at utenomfaglig IKT-bruk begrenses til et akseptabelt nivå Nye former for digitale enheter Interaktive tavler De aller fleste av skolene våre har gått til anskaffelse av interaktive tavler 9, og ved noen av skolene finnes slike tavler i de fleste klasserom. Interaktive tavler har mange anvendelsesmuligheter, som kan utvides ytterligere ved hjelp av egen programvare. Forskning bekrefter det mange lærere har erfart: når undervisningen baseres på digitalt innhold framvist i plenum gir interaktive tavler en mye bedre kontakt med elevene enn hvis læreren sitter bak skjermen på PC-en sin. Det krever imidlertid noe kompetanse å utnytte funksjonaliteten i tavlene, og en del av lærerne bruker dem primært bare som vanlige tavler/whiteboards. Mye tyder på at mange lærere ville tjene på å utnytte potensialet i de interaktive tavlene bedre - her trengs det opplæring og erfaringsdeling. Trådløs overføring fra PC til projektor Med trådløs overføring fra PC til projektor kan skjermbilder fra elevenes PC-er enkelt og hurtig vises på lerret eller interaktiv tavle. Det finnes løsninger for både PC (WiDi, Miracast) og Mac (Apple TV). Dette er en teknologi som har mange interessante anvendelsesområder i undervisningen, og som blant annet kan bidra til langt større elevmedvirkning i opplæringen. 9 Interaktive tavler er trykkfølsomme. Ved hjelp av projektor kan internett eller andre skjermbilder fra PC vises på tavlene, og lærerne kan bl.a. trykke på tavlen for å følge ei lenke. De kan også tegne på eller markere deler av skjermbildet for å illustrere sine poenger. Det mest utbredte merket av interaktive tavler er «Smart Board» 24

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Varden skoles IKT plan

Varden skoles IKT plan Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

Detaljer

Private elev-pc-er - «BYOD»

Private elev-pc-er - «BYOD» Private elev-pc-er - «BYOD» framtidas løsning også i Oppland? 22.08.13 Helge Rabbås, IT-koordinator Dagens ordning for elev-pc-er i Oppland Forsøk med elev-pc startet høst 2006 blanding private PC-er og

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn 7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE 2018-2021 1 INNLEDNING Digitalisering handler mest om endring av prosesser, og det er nødvendig å ha klare mål og strategier for de valg

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2 IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring Versjon 2 28. september 2017 Innledning Dette dokumentet er underordnet: «IKT strategi for barnehagene og skolene i Færder kommune». Det legger føring for

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Skoleeiers mulighetsrom -

Skoleeiers mulighetsrom - Skoleeiers mulighetsrom - Om initiativ og utvikling på skoleeiernivå Skolelederkonferansen 2018 «Skolen i digital utvikling» Av Geir Olsen, seksjonsleder skole Velkommen til Tromsø og Tromsø kommune! Digital

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Brukerkontaktseminar 12-13 nov. 2013

Brukerkontaktseminar 12-13 nov. 2013 Brukerkontaktseminar 12-13 nov. 2013 Spørsmål fra systemansvarlige Vår IKT lærling Pål Morken noterte spørsmål og noen kommentarer som ble tatt opp i brukerkontaktseminaret. Mange av spørsmålene ble besvart

Detaljer

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018 PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018 HAUGESUND KOMMUNE IKT STRATEGI KOMPETANSE FOR DIGITAL FREMTID IKT-strategi for Haugesundskolen skal legge premissene for en målrettet og systematisk opplæring

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid/itu Monitor Digital kompetanse: fem

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

Digital tidsalder også i skolen?

Digital tidsalder også i skolen? Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november

Detaljer

Til Elever og foresatte Dato: INFORMASJON OM NETTBRETT PÅ SKOLENE I ØYER KOMMUNE

Til Elever og foresatte Dato: INFORMASJON OM NETTBRETT PÅ SKOLENE I ØYER KOMMUNE Til Elever og foresatte Dato: 11.01.17 INFORMASJON OM NETTBRETT PÅ SKOLENE I ØYER KOMMUNE Det er bestemt at alle skolene i Øyer kommune skal ta i bruk ipad som et pedagogisk verktøy i undervisningen. Alle

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Om digitale læremidler og ressurser generelt og NDLA spesielt Presentasjon for kontrollutvalget

Om digitale læremidler og ressurser generelt og NDLA spesielt Presentasjon for kontrollutvalget Om digitale læremidler og ressurser generelt og NDLA spesielt Presentasjon for kontrollutvalget 14.12.18 v/helge Rabbås og Mari-Louise Pabsdorff, fylkesopplæringssjefen i Oppland Generelt om digitale læremidler

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Digitale fristelser og åndelig fravær

Digitale fristelser og åndelig fravær Digitale fristelser og åndelig fravær IMPULSKONFERANSEN 21. oktober 2014 Hilde Hultin og Tone Anett Dahlsrud Senter for IKT i utdanningen Agenda Digital uro i skolen - Identitet og skole - Den polariserte

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Gunstein Egeberg Digital modenhet Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2002 Bruker- og driftsstøtte. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2002 Bruker- og driftsstøtte. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2002 Bruker- og driftsstøtte Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

Sikkerhet ved PC-basert eksamen

Sikkerhet ved PC-basert eksamen Sikkerhet ved PC-basert eksamen Eksamener som gjennomføres med digitale hjelpemidler stiller høye krav til sikkerhet. Både fusk og tap av data er aktuelle problemstillinger som skolen må forholde seg til.

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2001 Drift og vedlikehold

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2001 Drift og vedlikehold Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2001 Drift og vedlikehold Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument

Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument 2017-2020 I dette strategidokumentet redegjøres det for Kristiansund kommunes mål og tiltak for strategi for IKT- satsing i skolene. IKT

Detaljer

Slå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever. Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole

Slå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever. Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole Slå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Rælingen kommune 340 elever og 40 ansatte Innføringstilbud fra 2011

Detaljer