KLAR FOR Å ØVE B BLAD

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2009 FORSVARETS FORUM NR 3 09 MARS PORTRETT Forsvarets mann i Midtøsten SIDE 38 AKTUELT Når krig bare er lek SIDE 16 VITEN Fly treffer fugl SIDE 42 Kr. 39,- ISSN X KLAR FOR Å ØVE Under Cold Response bytter brulegger Erlend Hoøen ut trening i simulator med øving i felt. Soldatene øver mindre, men øver de bedre? SIDE 30-37

2 annonse annonser Flytte - og lagertjenester inn og utland Bodø Norge Tlf: Faks: E-post: info@svenn.no Spør oss om tilbud 2 F MARS

3 annonse 3

4 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt I fremtiden skal han fly F-35 Andreas Grindvoll har reist til USA for å bli kampflypilot. Det koster Norge minst 15 millioner kroner. 22 Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN aktuelt Arkivfoto: ARNE FLAATEN dokument portrett Smart nok? Mindre øving, færre skudd men til gjengjeld smartere trening. Hva gjør det med Forsvaret? 30 Børstet og klar for Jerusalem Robert Mood brummer som en bass, men synger bare i lystig lag. Selv hører han på klassisk og jazz. Nå er den nye sjefen for FNs observatørstyrke på plass i Midtøsten. 38 Vil ha ny krisepakke Festningene ble tildelt 88 mill. kroner. Forsvaret fikk ingenting til egne kaserner. Det reagerer Vernepliktsrådet på MARS 2009 F

5 innhold FORSIDEN: Brulegger Erlend Hoøen under øvelse Vintermauk. Foto: ARNE FLAATEN. AKTUELT 12 Kan knuse gevær 12 Mer forskning i Forsvaret 12 Lite kunnskap gir hodebry 14 Utsatt to måneder 14 Porsanger taper lønnskampen 16 Lekekrig i skogen 20 Ti år etter Nato-bombing 26 Øver brann i gammel leir 28 Bjørnetreff på Grønland TEKNIKK OG VITEN 42 Slik unngår Forsvaret fuglekrasj 44 Stridsbåt ble havnebåt UTENRIKS 46 Albania klar for Nato 51 Ingen snar løsning på Filippinene MENINGER 13 Kommentar nå: Aslak Bonde 15 Akkurat nå: Ragnhild Mathisen 21 Livet: Trygve Tyreid 50 Utsyn: Bodil Michelsen 59 TMO-kommentar: Steffen Rogstad KULTUR 62 Tok sluttpakke ble forfatter 64 Diktskriving ble terapi SPORT OG FRILUFT 60 Løp hvor du vil redaksjonelt «DET ER VIKTIG Å SYNE KVA SAMFUNNET FÅR ATT FOR DEI RUNDT 30 MILLIARDANE STORTINGET LØYVER KVART ÅR» Pengar, pengar, pengar Då major Erik Torp byrja i Forsvaret, var dei utstyrte med AG3 og spisebestikk, som han uttrykkjer det. I dag er utstyret langt meir komplisert. Vi trenar betre og meir realistisk i 2009 enn for ti år sidan. Men samstundes vert samvirkesystemet trena mindre enn før, seier den fungerande stabssjefen i Hærens taktiske treningssenter på Rena. Torp er intervjua i ein større reportasje om øvingar i denne utgåva av F. Han siterer ein av Napoleon sine generalar: Det er tre ting du treng for å drive krig; pengar, pengar, pengar. Det kostar pengar å øve og, mykje pengar. Trening og øvingar, og så meir trening og fleire øvingar, må til for at ein soldat skal meistre jobben sin. Difor er det lett å forstå kvifor militære leiarar på alle nivå ynskjer meir trening og fleire pengar. Forsvaret har fått meir pengar i år enn i fjor, og har blitt lova budsjett som følgjer kostnadene i åra som kjem. Alle forsvarsgreinene får tilført nytt materiell. Ut frå langtidsplanen som Stortinget vedtok i fjor og det sentrale politikarar har uttala, ser det faktisk ut å vere ei større forståing i samfunnet for kva Forsvaret treng og at ein treng Forsvaret. Likevel vil det ta eit par år til før budsjettauken tek att kostnadene og omstillinga i Forsvaret har gitt full utteljing. Det inneber stramme driftsbudsjett, også for øvingar. No er det viktig å syne kva samfunnet får att for dei rundt 30 milliardane Stortinget løyver kvart år. Kvifor skulle militære leiarar få meir pengar om dei ikkje får noko ut av dei pengane dei alt har? Løyvingane og omstillinga gjev resultat; eit moderne innsatsforsvar som kan møte utfordringane heime og bidra med høg kvalitet i internasjonale operasjonar. I midten av mars byrjar Cold Response, den største øvinga i Noreg i år, med 7000 soldatar. Styrker frå 13 land er til stades i Troms og Finnmark. Det gjeld å øve dei som treng det mest, og gjere det på måtar som gir mest for pengane. For det er som kjent ved å øve at ein blir meister. God øving! FASTE SPALTER 11 Fire kjappe: Arild-Inge Skram 52 Forsvaret og jeg: Jørn Holme 54 Hvor ble de av: Sigurd Frisvold 71 Forsvarets informasjonssider 96 Forsvarets organisasjon og kapasiteter, presentert i samarbeid med Forsvarsdepartementet. DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. FEBRUAR Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra eieren, Forsvars staben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association F MARS

6 sideblikk I ein gymsal ved Isaf-hovudkvarteret i Kabul sit to tobarns - mødre frå Noreg på innbytarbenken og varmar opp før den siste av i alt ni julekonsertar. Stemninga er avslappa, det same er dei elleve musikarane frå Forsvarets stabsmusikk. Kontrastfylt. Det blei mykje lyd kvar gong dei varma opp og spilte skalaer i alle moglege varianter. Eg blei fascinert av dette motivet då eg såg kontrastane; profesjonelle musikarar som opptrer på ukonvensjonelle stader, fortel F sin fotoreporter Christian Nørstebø. Kong Haakon. Nørstebø trur reisefølgje gløymde at dei var i eit krigsherja land. Me følte oss trygge heile tida, men i tillegg var det veldig norsk. Me fekk ribbe, sørlandschips, Kong Haakon-sjokolade og julebrus. I og med at me var omringa av nordmenn, fekk me ikkje heilt kjensla av å vera i ein annan verdsdel. Spesiell jul. Fotografiet frå Kabul er ikkje forseggjort, men eit augeblikksbilete. Nørstebø meiner det er noko grafisk og symmetrisk over det dei to benkene og musikarane som sit med beina i kryss. Etter oppvarminga fekk musikantane i gymsalen på seg gallauniform, og konserten kunne starta til glede for dei internasjonale styrkane som var på jobb i høgtida. Les meir om Forsvarets stabsmusikk si reise til Afghanistan på VIDAR HOPE vh@fofo.no 6 MARS 2009 F

7 FOTOGRAFEN CHRISTIAN NØRSTEBØ (28) Har vore tilsett som fotoreporter i F sidan september Fotoreporter Christian Nørstebø vil aldri gløyma musikkopplevingane han fekk i Afghanistan. Tut-tut i Kabul F MARS

8 nyhetsbildet GODE NABOAR: Nordisk forbrødring på ekstraordinært utanriksministermøte. Thorvald Stoltenberg omfamnar den islandske utanriksministeren ved overleveringa av rapporten «Nordisk samarbeid om utanriks- og sikkerheitspolitikk», 9. februar. Rapporten inneheld 13 konkrete forslag som treff dei nordiske landa i eit 15 års perspektiv. Blant dei viktigaste forslaga er opprettinga av ein felles innsatsstyrke som kan brukast i område prega av krise og uro samt tettare militært samarbeid om materiell, øvingsfelt og utdanning. Tonen var jovial under pressekonferansen, og den finske ministeren takka Jonas Gahr Støre for det strålande vêret og skitur i Holmenkollen. Forslaga frå rapporten skal diskuterast på eit møte mellom ministrane i Reykjavik i april. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 20 år siden 50 år siden 8 Februartala frå Arbeids direkto - ratet synte ein nedgong i talet på arbeidsløyse soldatar. Ein av tre hadde kome seg ut av køen og alle fylke utanom Oslo kunne vise til færre dimitterte utan arbeid. Størst var nedgongen hos dimitterte som hadde gått ledige i 13 veker eller meir. Medan talet i januar var 1146, var talet for februar 650. Førstegongstenesta i Luft - forsvaret skulle reduserast frå 15 til 12 månader frå sommarinntaket 1989, ifølgje regjeringas stortingsproposisjon. Den nye ordninga vil bli permanent, med atterhald om at det ikkje skulle bli mangel på mannskap ein gong i framtida, sa oberst II Bjørn Neråsen i Luftforsvarsstaben i Forsvarets overkommando. MARS 2009 F FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 6, 11. mars 1989 Fjoråret gav ein merkbar framgong for arbeidet i tillitsmannsutvala, melde Mannskapsavisa i mars Trass merkbar framgong på fleire område var ikkje alt berre rosenraudt. Diverre er det enno ein del avdelingssjefar som ikkje fullt ut innser fordelen av å ha eit godt arbeidande tillitsmannsutval ved si avdeling, heiter det i O-nemnda si melding til Stortinget. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 5-6, 16. mars 1959 Statistikken over ulukker i Forsvaret for 1958 syner at 48 mann mista livet fire av desse var vernepliktige. Dette var ei fordobling av talet frå året før og fem dødsfall meir enn i 1956 då talet på ulukker blei karakterisert som skremmande stort under ein debatt i Stortinget.

9 dette skjer mars JUBILEUMSÅR: Ubåtvåpenet markerer 100 år med en rekke arrangementer i Bergen, Horten, Oslo, Tromsø og Trondheim. Arkivfoto: ARNE FLAATEN 100 år under vann MØTER & SEMINARER 3-4/3: Miljøvernseminar på Sjøforsvaret feirer undervannsbåtvåpenet med blant annet jubileumsbok, flåtebesøk og ball. 28. november er det 100 år siden kommandoen ble heist på den første Kobben-ubåten, bygd i USA. Jubileet skal markeres i fire byer utover i 2009, og i Trondheim blir det ubåtbesøk og visning av den legendariske filmen «Das Boot» i den gamle Dora-bunkeren fra 6. til 8. mars. Det vil bli holdt en rekke arrangementer i forbindelse med feiringen av at vi har hatt undervannsbåter i Norge i 100 år. Foruten Trondheim i mars, blir det Bergen i mai, Oslo og Horten i juni, Tromsø i august og avslutning med jubileumsball i Bergen 28. november, forteller kommandør Erik Bøe, sjef for ubåtvåpenet. Han håper Norge skal ha ubåter også de neste 100 årene. En utredning som ledes av Forsvarsdepartementet avleveres til høsten, så 2009 blir viktig i dobbel forstand for ubåtvåpenet. Dagens seks Ula-ubåter nærmer seg 20 år og vil bli utdatert på 2020-tallet hvis det ikke gjøres levetidsforlengelse. Akkurat nå oppgraderes fartøyene skipsteknisk. Bøe røper at interessen for jubileet er stor, men det er grenser for hva et lite våpen med 132 lønnsposer og knapt 30 menige kan makte. Til jubileumstreffet i Arenum i Bergen den nest siste helgen i mai kommer drøyt 1000 personer, mens det mest omfattende flåtebesøket vil være i Oslo fra juni. Det jobbes også med en jubileumsfilm og ei jubileumsbok. KNM Ula og KNM Uredd deltar i vinterøvelsen nordpå, og hvis du vil vite mer om ubåtenes fremtidsvyer, kan du gå på møte i regi av Forsvarets forskningsinstitutt i Oslo 31. mars. Der er problemstillingen hvorvidt Forsvaret skal ha ubåter også etter TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Sessvollmoen. 4/3: Folk og Forsvar, ungdomskonferanse i Bodø. 5-6/3: Utenriksministermøte i Nato i Brussel, Belgia. 9/3: Pensjonert generalløytnant Wilhelm Mohr i Oslo Militære Samfund om et langt liv i flyvning og luftfart. 13/3: EU-ministermøte i Tsjekkia. 16/3: Ambassadør Benson Whitney om USA og Norge i Oslo Militære Samfund. 23/3: Utenriksriksminister Støre i Oslo Militære Samfund om status og utfordringer. 24/3: FFI-seminar i Gamle Logen i Oslo om samarbeid med Kazakhstan. 30/3: Brigader Jon Einar Hynaas i Oslo Militære Samfund om ny sesjonsordning. 31/3: FFI-forum i Oslo Militære Samfund: Skal Forsvaret ha ubåter også etter 2020? 1-2/4: Konferanse om stråling (CBRN) på Sessvollmoen. 3-4/4: Nato-toppmøte i Strasbourg, Frankrike. KULTUR 11/3: Seriestart på NRK1 på realityprogrammet «330-skvadronen» kl. 19:55, reprise NRK 2 tirsdager kl /3: Forsvarets musikkorps Vestlandet med festkonsert i Grieghallen i Bergen. 26/3: Stabsmusikken med franske nytelser i Ridehuset, Akershus festning. 27/3: Mest Brahms i Harstad kulturhus med Forsvarets musikkorps Nord-Norge. 28/3: NM i Janitsjar, festkonsert med Luftforsvarets musikkorps i Olavshallen, Trondheim. IDRETT 14/3: Barentsskirennet rundt Treriksrøysa. ANDRE BEGIVENHETER 8/3: Kvinnedagen. 11/3: Avhendingsprosjektet har auksjon på Hovemoen ved Lillehammer over kjøretøyer og løsøre /3: Øvelse Cold Response i Troms. 20/3: Vårjevndøgn. NB! ombord, og de får se både land, sjø og luftstridskrefter, samt spesialstyrker, før de flyr hjem med Hercules. 18. mars skal spesielt inviterte sivile og militære gjester overvære en demonstrasjon av militære kapasi - teter under øvelse Cold Response. En fransk og en norsk fregatt seiler fra Harstad med inntil 60 VIP-er F MARS

10 10 4 tall måneders ekstra frist har Forsvaret fått fra Arbeidstilsynet for å få balanse mellom oppgaver og ressurser. Foreløpig har Forsvaret ikke datagrunnlag for å svare på spørsmålene Arbeids tilsynet har stilt, derfor iverksettes nå en spørre undersøkelse. Jeg tror ikke situasjonen har blitt noe bedre. Signalene jeg får gjennom verne apparatet gir klare signaler om ubalanse, først og fremst i deler av Hæren. Og det bekymrer meg at den politiske ledelse lover vekk personell både til Tsjad og Kongo, sier hovedverneombud Geir Arne Nordstrand. I ytterste konsekvens kan Forsvaret bli pålagt dagbøter for å bryte arbeidsmiljøloven kroner kostet det Forsvaret å få hånd om hele det bebygde området på Porsangmoen. Det har nemlig vært uklarhet om eiendomsgrensene fra 50-tallet. Med tinglysing koster det oss rundt fem millioner kroner å få skjøte på de siste 1150 dekar grunn som det har vært tvist om. Forsvaret har egentlig brukt et større areal uten å eie det. Men skytefeltet vil vi fortsatt bare ha leieavtale på, sier oberstløytnant Per Siem i Forsvarsbygg Utleie kroner har Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) fått i oppdrag å spare inn på energi i år. Dette kommer i tillegg til energiøkonomisering som allerede er igangsatt. Vi skal gjøre hva vi kan. Selv om energiprisene har gått noe ned, må vi bli flinkere å slå av lyset og senke temperaturen når bygninger står tomme. Det har med holdninger å gjøre, og et eksperiment gjort på Rena viser at det nytter, sier oberstløytnant Arve C. Talseth, kontorsjef for infrastruktur i Flo. Nå planlegges en grønn kampanje for å bevisstgjøre personellet. Flo varmer opp 1,5 millioner kvadratmeter gulvareal, og har bedt Forsvarsbygg bistå med råd klingende kroner ble utbyttet på salg av militær eiendom i 2008, melder Skifte Eiendom på sine nettsider. Dette betyr at forsvarsbudsjettet siden etableringen i 2001 har blitt tilført om lag 2,5 milliarder kroner for overskuddseiendom. Trenden de siste årene viser imidlertid en betydelig nedgang i tilføringen av eiendom fra forsvarssektoren. Kostnadskrevende miljøprosjekter har ført til at nettobeløpet i 2008 gikk kraftig ned. Slik vil det også fortsette, bekrefter fungerende kommunikasjonssjef Ivan Fjeldheim- Pettersen. Totalt ble det avhendet kvadratmeter bygningsmasse i fjor. Skifte avhender også eiendom for andre offentlige etater. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MARS 2009 F Håper på ny KRITIKKVERDIG: Høsten 2008 stengte Hærens hovedverneombud militærpolitiets kaserne i Heggelia i Indre Troms. Det er en av flere kaserner som må oppgraderes. Bildet viser en kaserne på Harald Haarfagre i Stavanger. Arkivfoto: KRISTIAN HÆGELAND Vernepliktsrådet mener Forsvaret må bedre boforholdene til soldatene. Landstillitsvalgt Steffen Rogstad (bildet) sier at de vernepliktige følte seg oversett da Forsvarsdepartementet ga 88 millioner kroner til Nasjonale festningsverk. Han mener pengene i stedet burde ha blitt brukt på å bedre boforholdene til soldatene. Vi ønsker at Forsvaret skal være attraktivt, og derfor vil vi at boforholdene skal være representative for Det er de ikke nå, sier Rogstad. Han frykter at standarden på kasernene på sikt vil svekke rekrutteringen til Forsvaret. Så lenge det ikke går ut over helsa, så klager ikke de vernepliktige. De er vant med at det er dårlig standard på kasernene. Likevel er det flere som sier at de er bekymret for temperatur og inneklima, forteller Rogstad. Han etterlyser grep slik at byggene hvor de vernepliktige bor og oppholder seg, får en etterlengtet totalrenovering. Får nye midler. Ragnhild Mathisen, politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, mener det er feil å sette vernepliktiges boforhold opp mot tiltakspakken til Nasjonale festningsverk. Ifølge Mathisen har ikke festningsverkene blitt prioritert på bekostning av soldatene. Likevel medgir hun at standarden på flere av kasernene er for dårlig: Noe av Forsvarets bygningsmasse er gammel, og standarden på kasernene er lavere enn ønskelig. Dette er det behov for å gjøre noe med, skriver Mathisen i en e-post til F. Hun påpeker at det jobbes for å heve standarden. I løpet av 2009 vil kaserner på Setermoen, Skjold og Andøya få tilført i underkant av 60 millioner kroner. I tillegg er det planlagt å modernisere og bygge nye kaserner i løpet av året til en verdi av 210 millioner kroner. Det kommer i tillegg til vedlikeholdet Forsvarsbygg utfører. Nord og ned. I likhet med Vernepliktsrådet reagerer hovedverneombudet i Hæren kraftig på at regjeringen gir penger til oppussing av festningsverk, mens kasernene til vernepliktige forfaller. I noen tilfeller har forholdene vært så dårlige at det har utgjort en helserisiko, forteller hovedverneombud Thomas Norman Hansen. Kasernene her i Indre Troms ligger på russisk nivå. Det ser ut som noe fra 1960-

11 krisepakke Foto: PRIVAT Visste du? Tall fra Forsvars - bygg viser at etaten har nesten fire ganger så høye vedlikeholdskostnader per kvadratmeter som de har utgifter på utvikling. Det betyr at for hver krone som blir brukt for å tilfredstille offentlige krav og påbud, blir fire kroner brukt på vedlikehold. tallet, sier Hansen. Han mener at forholdene bryter med arbeidsmiljøloven. Særlig i Nord-Norge er det et stort etterslep i vedlikeholdet, understreker hovedverneombudet. Ifølge Hansen kreves det derfor mer enn vedlikehold av kasernene. Mange av forlegningene hvor det bor soldater, må totalrenoveres, eller stenges for bruk, mener Hansen. Det tror han ikke vil skje med det første: Vi får vite at de har vedlikeholdsplaner, men planene følges ikke opp med handling. Her er det politikerne som har tatt et valg: De har valgt å pusse opp festningene i stedet, sier Hansen, som mener det vil koste rundt ti millioner kroner per kaserne for å sikre en akseptabel standard. Kartlegger tilstanden. En kort inspeksjon ved en kaserne på Bardufoss sommeren 2008 avdekte 17 mangler som burde utbedres. Rapporter som bladet Soldatnytt fikk tilgang på, viste i tillegg at byggene Forsvaret leier av Forsvarsbygg, hadde flere feil. Thomas Norman Hansen bekrefter at det er flere kaserner hvor det har blitt oppdaget kritikkverdige forhold. Høsten 2008 måtte han stenge militærpolitiets kaserne i Heggelia. Jeg måtte til slutt sette ned foten og stenge hele bygget, sier Hansen. Samme standard. Leder i Forsvarsbyggs utleietjenester, David Halvorsen, forteller at de er i Ny giv for festningene Tiltakspakke og ekstramidler sikrer oppussing av festnings - verkene. Til sammen har vi så store midler at vi får gjort noe med nesten alle festningene, sier direktør i Nasjonale festningsverk, Nina Eidem (bildet). Nasjonale festningsverk disponerer nærmere 170 millioner kroner i ekstraordinære midler til å vedlikeholde festningene. Det inkluderer regjeringens tiltakspakke på 88 millioner kroner. Fra våren 2009 vil pengene gi resultater, noe som vil synes på nesten alle av Norges 14 nasjonale festningsverk, lover Eidem. Nå skal vi starte så fort det er mulig, og vi setter i verk vedlikeholdstiltak allerede fra våren, sier hun. Til tross for gode rammebetingelser gjenstår det mye arbeid før de historiske festningsverkene er i topp stand. Forfallet har i noen tilfeller utgjort en sikkerhetsrisiko for publikum. En tilstandsanalyse av festningsverkene gjort på vegne av Forsvarsdeparte - mentet i 2007, konkluderte at særlig murbygninger og festningsmurer hadde et «betydelig vedlikeholdsetterslep». Nina Eidem mener at det vil kreve milliarder av kroner for å utbedre og vedlikeholde festningene: Vi har mange flere planer og tiltak vi ønsker å gjøre. Derfor er det helt nødvendig at vi får tilført midler i framtiden også. Ifølge Eidem er tiltakspakken en god start for de historiske militæranleggene. Oppussing av fasader og andre sikkerhetstiltak, vil komme publikum til gode, mener hun. Vi har et mål om å holde festningene åpne syv dager i uken. De er en del av kulturhistorien vår, sier hun. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no ferd med å ferdigstille en ny tilstandsrapport om alle forlegninger som leies av Forsvaret. Når resultatene av rapporten foreligger i april 2009, vil det bli tatt stilling til hvilke utbedringer som bør gjøres. Likevel kan ikke de vernepliktige forvente noe særlig bedre standard enn tidligere, varsler Halvorsen: Vedlikeholdet vil aldri heve standarden på et bygg. Det skal i stedet holde tilstanden på det samme nivået. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: TERJE SKÅRE kjappe 4 om: 330-reality Navn: Svein Tore Pettersen (43) Stilling: Oberstløytnant og sjef 330-skvadronen Aktuell: NRK-serie om Redningstjenesten starter 11. mars Hvem kom på ideen om en TV-serie med 330-skvadronen? Mange har gjennom årene ønsket å produsere en serie om skvadronen vår, også TV2. Men alle har ikke vært like seriøse, og Media Circus A/S var villige til å godta våre begrensninger med tanke på pårørende og helselovgivning. Derfor var de noen uker ute på de fem avdelingene våre og fulgte helikoptrene på oppdrag. Blir dette god PR? Jeg har sett serien på åtte episoder, og på meg virker det som god og saklig omtale av det vi gjør. Kanskje får folk innsikt i en tjeneste de ikke har så mye kunnskap om. De er vant til å se Sea King-en i lufta, nå får de også et innblikk i måten vi jobber på, og de møter noen av oss. Dere har en bevisst policy om å filme på oppdrag? Ja, vi filmer for å dokumentere, ikke fordi vi er PR-kåte. Mye av det vi gjør, har almen interesse for publikum, men vi er også påpasselig på at vi ikke viser noe vi ikke bør vise. Redningsmannen har hjelmkamera, og andre kan filme med et håndholdt kamera fra helikopteret dersom det ikke er til hinder for å løse oppdraget. Hvordan blir livet som realitykjendiser? Jeg tror ikke det blir noe kjendisliv. Serien er balansert, og vi møter så mange underveis at ingen enkeltpersoner vil bli framhevet. Her er ingen spesiell vinkling, men hver episode handler om to-tre aksjoner, noen rekonstrueres. Ta for eksempel Sleipner-forliset, hvor våre opptak brukes og pårørende intervjues. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F MARS

12 SKAL VEKK: Forsvaret må kvitte seg med 1400 missiler av det svenske kortdistansevåpenet Robot 70. Arkivfoto: ARNE FLAATEN Knuser gevær Forsvaret kvitter seg med store mengder våpen. Store systemer selges, og automatgeværer knuses. Avhendingsprosjektet (FAP) har knust 1440 AG-3 hos Veolia i Fredrikstad, og nye gevær er på vei inn. AG-3 blir ikke gjenbrukt, men det er mye arbeid i å kontrollere våpennummer, og knusingen skjer under militær kontroll, sier kommandørkaptein Odd Stein Melsæter, sjef for Avhendingsprosjektet. På sikt kan det blir snakk om å destruere så mange som gevær. De fleste er slitte, og politikerne ønsker ikke å selge disse våpnene til andre regimer. Overskudd av bombekastere, maskingevær og maskinpistoler er gitt til Afghani stan, og en ny donasjon er på gang til Afghanistan og sikkerhetsstyrken i Kosovo etter anmodning fra Nato. Mer forskning i Forsvaret Nytt navn er mer enn bare kosmetisk operasjon, lover kontreadmiral Louise Bastviken. Vi skal verne om den akademiske friheten og i tillegg sørge for at vi gir offiserene våre en relevant utdanning, sa skolesjefen under en høytidelig navneseremoni da Forsvarets skolesenter i februar 2009 byttet navn til Forsvarets høgskole. Nå skal vi videreutvikle oss og tilby en eksemplarisk militær utdannelse med et høyt faglig nivå, fortsatte hun. Ifølge Eystein Kvarving, som er sjef for Kompetansekontoret ved Forsvarets høgskole, vil det bli satset sterkere på forskning ved skolen. Blant annet jobber de for å få ti plasser satt av til Forsvarets doktorgradsprogram. Kostbare klaser. Norge var i sin tid største eier av det svenske kortdistansevåpenet Robot 70. Nå selges 40 missiler og seks avfyringsenheter - samt noen Giraffe-radarer til Irland. Men mange land vil bli kvitt Robot-systemet, og over 1400 missiler og et par hundre avfyringsenheter må trolig skrotes. Destruksjon av så store mengder ammunisjon krever godkjenning fra Statens forurensningstilsyn. Et konsulentfirma utarbeider nå en miljøvurdering for Robot 70. Også de over klasebombene som Forsvaret har, blir kostbare å destruere. Tre anbydere har levert tilbud, og målet er at den siste granaten destrueres neste sommer. Fem Hercules. Noe Nasams-utstyr ble via Kongsberg Defense solgt til Nederland, men forsvarssjefen har besluttet å avvente videre salg inntil de har revurdert hva det nasjonale behovet skal være. Utskytningsramper til det trådstyrte panservåpenet TOW er solgt til USA, men missilene må destrueres. På salgslisten står også de fem Herculesflyene, som det nå er elleve interessenter til. Det finnes en mulig ny kjøper til F-5-flyene, og 100 eldre Scania-lastebiler og 300 beltevogner av 206-typen skal vekk til en snittpris på drøyt kroner. I tillegg står KNM Horten, noen minesveiperskrog og havnefartøyer på listen var et stort år for Avhendingsprosjektet, med et overskudd på 45 millioner kroner. Dette året blir nok større, selv om Hercules-flyene kanskje ikke bokføres før neste år, antyder «salgssjef» Melsæter, som understreker at alle våpensalg godkjennes av nasjonale myndigheter og utenlandske produsentland. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no LITEN INTERESSE: Hedda Klemetzei (f.v.), Bård Bergland, Marthe Espolin Sletmo, Ingrid Mørk og Siri Opsahl Haugen ved Universitetet i Oslo mener at sivile arbeids - givere generelt er lite interessert i hva som skjer i Forsvaret. Lite kunnskap gir hodebry Sivile arbeidsgivere vet for lite om Heimevernets innsatsstyrker, ifølge arbeidsgruppe. Det viser et prosjektarbeid utført ved Universitetet i Oslo. Intervjuer vi har gjort med sivile arbeids givere, viser at de generelt er lite interessert i hva som skjer i Forsvaret. De er lite interessert i hva soldatene faktisk tilegner seg av ferdigheter og kompetanse, sier Bård Bergland, en av fem studenter bak rapporten «Hvordan forbedre relasjoner mellom Forsvaret og næringslivet?» på oppdrag fra Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). Problematisk å få fri. Soldater i innsatsstyrkene er inne til militær øving og trening inntil 30 dager i året. Dette fører til enkelte 12 MARS 2009 F

13 Målet er å gjøre Forsvaret mer attraktivt som utdanningsinstitusjon både for sivile og militært ansatte, forteller Kvarving. Vi blir stadig mer synlige med profesjonsutdanningen vår, og vi publiserer forskning gjennom flere kanaler nå enn tidligere. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: ARNE FLAATEN problemer overfor soldatenes daglige arbeidsgivere. I rapporten fremgår det blant annet at 43,3 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen, av og til eller alltid har problemer med å få fri til øvelser og trening. Arbeidsgiverne etterlyste bedre årsplaner for aktiviteten i innsatsstyrkene, for på den måten å være bedre forberedt på hva det vil innebære for arbeidsplassen, forteller Bergland. Studentene kunne også fortelle om soldater som føler at arbeidsopp - gavene hoper seg opp mens de er på militær trening. Enkelte tar ut feriedager når de skal på samlinger. Prosjektgruppen mener at arbeids - givers forhold til Forsvaret, for eksempel om man tidligere har jobbet der selv, har stor betydning. Savner dokumentasjon. «Det blir lite romklarering på jobb», svarte en av soldatene på spørsmål om han fikk bruk for det han lærer i innsatsstyrken i sin sivile jobb. I spørreundersøkelsen kom det frem at 67,3 prosent synes de får bruk for litt eller mye av det de lærer. NYTT NAVN: Kontreadmiral Louise Bastviken åpner for mer forskning. I dybdeintervjuene så tallene ut til å bli litt annerledes. Når soldatene fikk reflektere litt over problemstillingen, var det mange som trakk frem lederskap, samarbeid og effektivitet som overførbart til egen jobb - situasjon, sier Ingrid Cecilie Mørk fra prosjektgruppen. Soldater og arbeidsgivere savner dokumentasjon i form av kursbevis eller vitnemål. Informasjonsbehov. Studentene kom med flere konkrete forslag til hva Forsvaret bør gjøre for å bedre relasjonene til næringslivet: Lag egen, lett tilgjengelig nettside med informasjon. Lag informasjonspakke til arbeidsgivere, med informasjon om hva det innebærer å ha en ansatt i innsatsstyrken. Soldater og arbeidsgivere bør på et tidlig tidspunkt få en årsplan over aktivitet i innsatsstyrken. Opprett et felles forum der representanter fra arbeidsgiversiden og Forsvaret kan møtes for å utveksle erfaringer, problemer og behov. Da rapporten ble presentert for blant andre representanter fra HV, kom det frem at det meste som gjelder informasjon finnes allerede. Dermed er det i distribusjonen av denne det svikter. Verdifulle innspill. Presse- og informasjonsoffiser Harald Rist Aamoth i Heimevernsstaben synes det er verdifullt at utenforstående har sett på saken og kommet med forslag til tiltak. Foreløpig er det innspill vi har tatt til etterretning. Rapporten viser en god organisering og konkretisering av ting vi har tenkt og følt på lenge, sier Aamoth. Han kan ikke love at rapporten vil bli fulgt opp med tiltak med en gang. Den har virket klargjørende på mange av problemstillingene vi står overfor. Likevel kan vi ikke gjøre noe umiddelbart, sier presseoffiseren. LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør i politiskanalyse.no. Bør man ikke styrke Nato i stedet for å styrke Norden? spør Aslak Bonde. Diesen og Norden Jeg vet det. Journalister har en trang til å finne motsetninger enten de er der eller ikke. Det står ikke skrevet noe sted at et fordypet nordisk forsvarssamarbeid kan undergrave Nato. Sverre Diesen, Thorvald Stoltenberg, Carl Bildt og alle de andre kan utmerket godt ha rett i at en nordisk forsvarsunion kan være et supplement til de garantiene og båndene de nordiske land allerede har gjennom Nato, EU og FN. Likevel er det nå så mye positiv retorikk rundt det nordiske at det også bør ryddes plass til de kritiske perspektiver. I hvert fall i teorien kan det være slik at både de nordiske regjeringene og de nordiske forsvarssjefene nå skjønnmaler de sikkerhetspolitiske utfordringene fordi det av andre grunner passer dem så godt å fordype det nordiske forsvarssamarbeidet. Behovet for å bruke pengene mer effektivt er så mye større enn behovet for å demme opp for trusler man ikke vet hvor er. Premisset for den nordiske fordypningen er vel kjent man skal dele oppgaver og kostnader. Thorvald Stoltenberg fastslo i en rapport til de nordiske utenriksministrene at denne delingen kunne bli så omfattende at de nasjonale forsvarene i realiteten ble avhengige av hverandre, og i en slik situasjon er det logisk å supplere det militære samarbeidet med forpliktelser en form for sikkerhetsgarantier mellom de nordiske landene. Sverre Diesens uttrykte forutsetning for samarbeidet er at det ikke svekker Nato-forpliktelsene, men samtidig har han og de andre strategene lenge vært opptatt av at fremtidige angrep på norsk suverenitet kanskje vil være såpass avgrenset i tid og rom at Nato ikke vil rekke eller ønske å reagere. Spesielt ikke fordi Nato nå er så stort og mangslungent at «substansen i den kollektive sikkerhetsgarantien» er blitt svekket, for å si det med Diesens ord. «PREMISSET FOR DEN NORDISKE FORDYPNINGEN ER VEL KJENT MAN SKAL DELE OPPGAVER OG KOSTNADER» Det interessante med denne forutsetningen er at den kan lede til to vidt motsatte konklusjoner: Enten at Norden må forberede seg på å klare seg mer på egenhånd, eller at de nordiske Nato-landene må gjøre alt som står i deres makt for å hindre en regionalisering av Nato. En oppdeling av landgrupper og diver - s ifisering av strategiske interesser kan undergrave den kollektive sikkerhetsgarantien enda mer. Dersom Norden blir sterkere, øker sannsynligheten for at Nato vil drøye i det lengste med å oppfylle sine garantiforpliktelser. Det interessante er at bare tanken om at Nato vil nøle med å forsvare Norden representerer en økt militær sikkerhetsrisiko. Neppe så stor at den bør hindre et samarbeid som er fornuftig av andre grunner, men stor nok til at debatten bør få løpe fritt. F MARS

14 Ribbet på medietreff. 33 journalister og fotografer ble ribbet for alt teknisk utstyr og fotografene avvæpnet for sine kameraer da pressen ble invitert med inn i det aller helligste Situasjonssenteret i Forsvarets ledelsesbygg 18. februar. Vi inviterte pressen fordi vi ser at det er et behov for riktig informasjon og for å kunne gi et helhetsbilde om hva vi gjør politisk og militært i forhold til Afghanistan, sier forsvarssjef Sverre Diesen. Også forsvarsminister Anne Anne-Grete Strøm-Erichsen var til stede. 14 PÅ SESSVOLL: Feltsykehuset står foreløpig trygt plassert på Sessvoll der det brukes til trening av personellet som skal ned. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Utsatt to måneder Det norske feltsykehuset i Tsjad skal være på plass 15. mai. Den 15. mars overtar FN den nåværende EUoperasjonen i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, men det norske sykehuset som skulle være med er ikke klart da. Det ble fort endringer i forutsetningene for vår overtakelse, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. For det første har FN besluttet å flytte sykehuset til en ny tomt, sier hun. Grunnen til ønsket om ny tomt er problemer med oversvømmelser under regntiden. Dessuten er den eksisterende tomten for liten for det norske sykehuset. Vi var i Tsjad for å se om vi kunne overta hele eller deler av det italienske sykehuset, for på den måten å spare tid og penger. Det bestemte vi oss for ikke å gjøre, sier hun. Italia har stilt med feltsykehus til den pågående EU-operasjonen. Dermed skal Norge frakte inn et nytt sykehus og plassere det på en ny tomt. Når vi valgte å komme ned med vårt eget sykehus, og vi ble bedt om å flytte sykehuset, så var ikke lenger 15. mars en realistisk dato, konkluderer hun. Det betyr ikke at det blir en periode uten et vestlig feltsykehus i området. Italienerne sa tidlig at de var klare til å bli til midten av mai. Det er ikke lenge til mai, men det mener man at man skal få til. Vi er avhengige av gravemaskiner for å få gjort grunnarbeidet på en skikkelig måte, siden sykehuset kanskje skal stå der i flere år. Vi er også avhengige av å få fraktet inn alle konteinerne med utstyr, sier hun. Det er anslagsvis 180 konteinere som skal sendes. Selve sykehuset utgjør rundt 45 av dem, mens resten inneholder støttefunksjoner og -materiell. Det er ennå ikke avklart hvem som skal stå for grunnarbeidet. CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no Feltsykehuset Styrkebidraget består av inntil 150 personer, hvorav omtrent 90 av disse er sykehuspersonell. Skal være et fullverdig sykehus for de 7500 FN-ansatte i området og støtte opp om FNs virksomhet. Det vil være det eneste FN-sykehuset i et område på størrelse med mesteparten av Norge. MARS 2009 F BUNNLØNN: Med lønnstrinn 36 er fag - arbeider Steffen Persen og hans tre kollegaer i Porsanger blant de dårligst betalte mekanikerne i Forsvaret. Foto: TORBJØRN LØVLAND Taper lønnskampen Forskjellige tariffsystem skaper misnøye. Fire mekanikere i Porsanger kan ende opp med å forlate Forsvaret. Tungbilmekaniker Steffen Persen (24) og tre andre mekanikere i Porsanger opplever at de har blitt lønnstapere etter at fem kollegaer i Kirkenes nylig fikk et betydelig lønnstillegg. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) vurderer nå om også verkstedene i Finnmark skal komme på Verkstedoverenskomsten som omfatter nesten alle de 1200 mekanikerne i Forsvaret. Forskjellige tariffsystemer i verkstedbransjen har i mange år skapt misnøye. Fellesforbundet har med sin regel om overenskomst fått bedre betingelser for sine arbeidstakere, selv om lønnen regnes ut geografisk for hvert verksted og avspeiler den sivile snittlønnen. Kjempet mot gruver. I Kirkenes tiltrekker et gruveselskap seg store deler av mekanikermarkedet. Derfor måtte Forsvaret fremstå som mer attraktiv. Det ville blitt krise hvis de fem mekanikerne våre hadde sluttet. Sør-Varanger trenger 150 nyansatte, og vi ville neppe fått søkere ved en utlysning. Her er det markedskreftene som rår også sivile verksteder har vært nødt til å øke lønnen til de ansatte. I samarbeid med Forsvarsstaben og personellorganisasjonene valgte vi å løfte lønnen til alle mekanikere i Kirkenes kollektivt, sier major Bjørnar Gabler, personellsjef i Flo i Troms og Finnmark. Vil ha samme lønn. Mekaniker Sten Jarle Olaussen i Kirkenes føler at første runde er vunnet. Trolig takker de fleste av de fem mekanikerne som Forsvaret har i Kirkenes ja og blir værende. Men helst vil han at alle verkstedene i Finnmark skal over på regelen om overenskomst. Da får alle like rettigheter. Trond Eliassen, som er tillitsvalgt for Forsvaret i Fellesforbundet, sier han skjønner at mekanikerne i vårt nordligste fylke har følt seg urettferdig behandlet: Vi krever at verkstedene på Porsangmoen og Kirkenes skal tilhøre Fellesforbundet, fordi de er verksteder på linje med de øvrige i Forsvaret. Over 1200 har overenskomstlønn, mens mellom ti og tolv er på regulativ lønn. Ekstra ille er det at verksteder i samme base har ulikt lønnssystem. Misnøye. Seniorrådgiver Bror Sondresen i Flo påpeker at verkstedene i Finnmark fikk tilbud om overenskomst midt på 90-tallet. Den gang takket de nei, fordi lønnen utenfor Forsvaret var lavere. Nå ligger saken til ny vurdering. Han forteller at de håper å ha et svar i løpet av kort tid. Kostbart personellbytte. Major Tom Nilsskog, som er sjef for logistikk i Finnmark, støtter sine ansatte og påpeker at det er bedre å høyne lønnen enn å bruke penger på å finne nye folk: Å miste en erfaren mekaniker koster fort en halv million. Ofte må man ansette unge folk med lite erfaring, og så lære dem opp. Det betyr tapt produksjon. Vi må også kjøpe verkstedstjenester på det sivile markedet, og da blir prisen mer enn fordoblet, sier Nilsskog. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

15 Av Ragnhild Mathisen akkurat nå Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Kvinner er mer enn bare ofre Akkurat nå sitter jeg igjen med sterke inntrykk fra en reise til Kongo og Tsjad sammen med forsvarsministeren. Krig og konflikt rammer hardt, og det rammer ulikt. Altfor ofte blir kvinner og barn ofre. I Øst- Kongo blir seksualisert vold brukt som et strategisk virkemiddel i krigen. Kvinner og barn blir utsatt for brutale overgrep. Det er mørketall, og eksakte tall på omfanget er derfor vanskelig å gi, men kanskje er så mange som flere hundretusener voldtatt og lemlestet i løpet av konflikten. Systematisk voldtekt som middel i krigføring skjedde også på Balkan på 1990-tallet. Samtidig er kvinner mer enn bare ofre. Kvinner er også en del av løsningen. Kvinner har en viktig rolle i å forebygge og løse konflikter, og derfor må de også tas med i de fora der beslutningene fattes. Det er derfor positivt å se utviklingen i for eksempel Afghanistan. Under Taliban-regimet fikk ikke kvinner delta i det offentlige liv. I dag er godt over 20 prosent av parlamentsmedlemmene kvinner, og kvinner kan være med på å påvirke utviklingen i Afghanistan på en helt annen måte enn tidligere. I 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet. Den er historisk! Den handler om at kjønnsperspektivet må inn i alle deler av konfliktløsningsprosessen. I resolusjonen slås det fast at krig og konflikt rammer menn og kvinner ulikt. Når fred skal skapes og samfunn bygges opp, må vi derfor ta hensyn til at kvinner og menn kan ha ulike behov og erfaringer. Regjeringen har tatt resolusjonen på største alvor og utarbeidet en egen handlingsplan for hvordan Norge skal implementere den. Et viktig tiltak er å «NÅR FRED SKAL SKAPES, OG SAMFUNN BYGGES OPP, MÅ VI DERFOR TA HENSYN TIL AT KVINNER OG MENN KAN HA ULIKE BEHOV OG ERFARINGER» øke kvinneandelen i Forsvaret. Flere kvinner i Forsvaret betyr flere kvinner i de bidrag vi sender ut i internasjonale operasjoner. Samtidig gjennomfører vi en rekke andre tiltak. Blant annet legger vi opp til å ha militære observasjonslag såkalte MOT 1325 med et særskilt ansvar for å følge opp disse problemstillingene ute i operasjonsområdet. Vi legger også opp til egne «gender advisors», som skal fungere som rådgivere for styrkesjefen ute i felt. Både MOT 1325 og «gender advisors» vil være sentrale i våre Afghanistan-bidrag fremover. FNs enkelte medlemsland har et ansvar for å følge opp resolusjon Her må vi alle stille opp. Når vi 8. mars markerer den internasjonale kvinnedagen, bør vi ha fokus på kvinnene i dagens konfliktsituasjoner. I Afghani - stan, i Kongo, i Darfur og i Tsjad. Disse kvinnene fortjener at vi tar et ansvar. klipp Fakta En ting du ikke trenger å vite om musikk: Monacos nasjonale orkester er større enn den nasjonale hæren. Fra Atle Nielsens spalte «Trivelige trivialiteter» i Bergens Tidende Menn og kvinner I I Bardu og Målselv tjener mann - folkene i snitt over kroner mer enn kvinnene. Det skyldes trolig Forsvaret. Nordlys Menn og kvinner II Storsamfunnet har mye å lære frå Forsvaret når det gjeld likestilling. Iris Fivelstad, som både er hotellsjef i Norangsdalen og operasjonsoffiser på «KNM Roald Amundsen», til avisa Sunnmøringen Danmark Forsvarskommissionen og spionvæsenet FE ser ingen grund til at bruge kræfter på det højrøstede Rusland. Ifølge interne papirer er truslerne mod Danmark terror, cyberkrig og folkevandringer. Politiken, København Sverige Risken finns at vi inte uppfattas som seriösa i större europeiska sammanhang om vi inte har militär kraft att försvara oss själva. Mike Winnerstig, Totalförsvarets forsknings institut, som er enig i at antallet soldater i Sverige er for lite, til Svenska Dagbladet, Stockholm Finland Finland är i dag inte närmare ett Nato-medlemskap än det var i förrgår. Det säger försvarsmaktens kommendör admiral Johani Kaskeala. Tvärtom signalalerar ett förhöjt försvaranslag alliansfrihet. Hufvudstadsbladet, Helsingfors Debatt I Forsvarssjef Sverre Diesen gir i Aftenposten en fagmilitær begrunnelse for hvorfor Israels krigføring i Gaza etter hans mening er irrasjonell. Dette gjør Fremskritts partiets forsvarspolitiske ildsjel Per Ove Widt betenkt, fordi forsvarssjefen foretar militærfaglige vurderinger med klare politiske undertoner. Hadde han derimot skamrost krigen, ville det vært rent fag. «På teppet»/klassekampen Debatt II Forsvarssjefen har hamna i ei merkelig rolle... Slagmarka hans er blitt den snakkande og skrivande sfæren, og det er jo forsåvidt bra: Det er betre at generalane bruker penn enn gevær og kanonar. Dei uniformerte er ofte velinformerte, artikulerte og velmodulerte det skal dei ha. Forsvaret får stadig fleire høvdingar og færre indianarar. Andreas Hompland, spaltist, i Dagbladet Integritet Det er få etater innen statsforvaltningen som har så stor integritet, men som samtidig er underlagt så sterk politisk kontroll som Forsvaret. Per Hetty, leder Forsvarets pensjonist - forening i Bodø til Avisa Nordland Krisen I sommer måtte Forsvarsbygg trygle om anbud. Nå overfalles de av mange desperate entre - prenører. Bergensavisen Nederlag Flysaken var Gripens nederlag, ikke vårt. Finansminister og partileder i Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, til Klassekampen Hentet fra historien «I krigstid er sannheten så kostbar at den alltid må omgis med en livvakt av løgn» Winston Churchill F MARS

16 Visste du? Det har skjedd flere ulykker med softgun. Som oftest med barn og unge involvert. Våpenkopiene har 18 års aldersgrense noe medlemmene i Norges Airsoft Forbund registrerer at blir brutt ofte. Disse karene kan lett bli tatt for å være «ekte vare». Men de leker bare. Lekekrigerne 16 MARS 2009 F

17 aktuelt Polititet gjør beslag hver dag Hver dag beslaglegger Oslopolitiet opptil flere våpenkopier på oppdrag i Oslo. Politiinspektør Johan Fredriksen leder felles - operativ seksjon i Oslo-politiet. Han sier de svært virkelighetstro våpenkopiene, som oftest softgun, er i ferd med å skape et stort problem for politiet. Det kommer til å skje en dag at det blir løsnet skudd fra politiets side i en situasjon der våpenkopier brukes til å true politiet. Det er små marginer som skiller tjenestemennene fra å løsne skudd, særlig mot personer i kriminelle miljøer som i økende grad har tatt i bruk våpenkopiene, sier Fredriksen. Ute på jobb er det vanskelig for politiet å skille kopier fra ekte våpen. Hadde våpenkopiene hatt en annen form og farge, ville det gjort vår jobb enklere. Men bransjen som selger dette er kynisk og våpenkopiene vil nok heller ikke være attraktive i miljøene hvis de ser annerledes ut, sier Fredriksen. De etablerte airsoftmiljøene har Oslo-politiet kjennskap til, men de utgjøre ikke noe problem så lenge de opptrer som foreningen i Elverum at de på forhånd varsler om aktiviteten. Rykk fremover mot VKP (veikontrollposten). Den har falt, se opp for fienden, lyder det over sambandet i furuskogen sør for Elverum. Ild, ild, ild! Det knatrer i noe som absolutt ikke høres ut som våpen. Små hvite plastkuler treffer trestammer og det snødekte terrenget. Rundt ligger det SIKRING: Er en av med - spillerne «skutt», kan han vekkes til live med en avansert form for healing. Viktor Danneborg sikrer plassen, mens Lars Jensen (liggende) blir hjulpet av Ola Høieggen og Rolf Valstad. som tilsynelatende ser ut som ekte soldater. Medic, medic! En soldat roper mens han legger en oransje filt over hodet for å markere at han er truffet. Dermed er han ute av spillet til legehjelpen en medic kommer. Bare en medic som tar på brystet hans i to minutter kan hjelpe ham tilbake i spillet. Dette er healing på liksom. Men hvor blir medicen av da? Jo, han er oransje han også etter å ha blitt tatt i bakhold i et «knifekill» nærkamp med kniv. Kniven i denne sammenheng er en hånd som tar på motstanderen. Å, flaut altså, sier mannen som har latt seg overrumple av fienden. Avansert lek. Rollespill med softgun (oftest kalt airsoft) kan best beskrives som en form for avansert cowboy og indianer. Og avansert er det, fordi flere har brukt flere hundre tusen kroner på utstyr som i realiteten er prikk like en del våpen og uniformer som eksempelvis brukes av Forsvaret i dag sågar også av amerikanske styrker. Alexander Kvale (28) er forbundsleder for Norges Airsoft Forbund. I furu - skogen utenfor Elverum møter vi han og rundt 20 andre «airsoftere», som de F MARS

18 MILITÆRT ROLLESPILL PÅFYLL: Ammunisjonen kommer ikke i blytunge kasser, men i poser med 1000 plastkuler i hver. kaller seg. De skal ha rollespill, i miljøet kalt for MilSim (militær simulering). Noen har enkle militære effekter, andre er fullt utstyrt så tett opp mot det ekte som det er mulig å komme. Bare det trente øyet vil på avstand se noen forskjell om det sammenlignes med den ekte vare de som er i Forsvaret på ordentlig. Kvale er utstyrt som en amerikansk soldat, med klær, samband, mikrofon, briller og ikke minst en tro kopi av våpenet det norske Forsvaret tok i bruk i fjor, en Heckler & Koch 416. Bruker mye penger. Det er en hobby. Så enkelt er det, sier Kvale. 28-åringen driver til daglig innen elektroproduksjon i et firma på Gjøvik. Hjemme på gårdsplassen står dessuten den største effekten så langt i airsoftmiljøet: en beltevogn av typen BV202. Den kostet kroner for et par år siden og er kjøpt inn for å være blikkfang på stands og messer. Jeg regner med å ha brukt rundt kroner på utstyret mitt, sier Kvale, mens vi tusler på plass i furuskogen. Andre medspillere har brukt atskillig færre kroner på utstyr for det er mulig å komme i gang med noen få tusenlapper også. Kvale understreker at de ikke ønsker å fremstå som «ekte» soldater, selv om de utvilsomt ser svært ekte ut. «DET HØRES UT SOM OM VI FLYR RUNDT I SKOGEN MED HYSTERISKE SYMASKINER I HENDENE» ANDERS K. MORGAN Horisontal hagl. F følger mannskapene som har fått oppdraget å spille norske og amerikanske styrker regjeringsstyrkene. De skal ta seg fram til et område der en smørkanne utgjør en «kjemisk bombe» de skal kjempe for å uskadeliggjøre. Men for å komme seg dit må de unngå de hvite kulene som snart skal tømmes ut av plastikkgeværene til motstanderne den fæle geriljaen. Pass på flankene, ropes det ut i skogen. Krigerne sitter gjemt bak trestammer og busker. En av dem har hvit kamuflasjedrakt og kan knapt sees i nysnøen som har falt. En grønnkledd prøver seg på fremrykk, men da er det nesten så det begynner å hagle horisontalt. Det øses ut bitte små plast kuler. Likevel; på relativt kort hold er det vanskelig å treffe selv om geværene sies å være treff - sikre på avstander opp mot 100 meter. Det høres ut som om vi flyr rundt i skogen med hysteriske symaskiner i hendene. Utstyret er batteridrevet så det bråker ikke mye når vi trykker på avtrekkerne, sier lederen for airsoftmiljøet i Elverum, Anders K. Morgan. Han innrømmer samtidig at nettopp batteriene er et problem når det er kulde. De går tomme relativt fort. Treffer kompiser. I Bjølsethgrenda sør for Elverum er dagens første angrepslek eller spill i ferd med å avsluttes. Spillerne, som ble delt opp i to lag, begynner å varme batterier og kropper, de spiser litt og «prater skit». Det er veldig sosialt med airsoft. Det sosiale er like viktig som selve spillet, sier Morgan. Han avviser at miljøet er preget av ekstreme miljøer. Vi er veldig på vakt mot mennes- Navn: Ola Høieggen (21) Bosted: Lillestrøm Yrke: Vernepliktig i Garden Airsoftvåpen: Mauser, car 98 sniper Kom med fordi: Jeg skulle lage film, så oppdaget jeg de militære effektene som var i miljøet og ble med. Jeg har brukt kroner på utstyret. Navn: Mathias Riis (21) Bosted: Skien Yrke: Montør/håndverker Airsoftvåpen: SPW (Special forces weapon) automatgevær Kom med fordi: Det var venner som dro meg med. Jeg hadde hørt litt om dette og synes det var en morsom hobby. Navn: Theodor Martinius Granlund (29) Bosted: Løten Yrke: Jobber hos Toro, forfatter Airsoftvåpen: SPW (Special forces weapon) Diemaco C8 Kom med fordi: Jeg og noen kompiser spilte en del paintball, men syntes det var bedre med softgun det blir ikke så mye klin. 18 MARS 2009 F

19 aktuelt Uproblematisk Det bør ikke være problematisk for Forsvaret at det i airsoftmiljøer brukes effekter som er forvekslende like de som brukes i Forsvaret så også våpenkopier som det er lov å omsette og som brukes i kontrollerte former. Det sier oberst Petter Lindqvist i kommunikasjonsenheten i Forsvarsstaben. Om vernepliktige og befal som involverer seg i airsoftmiljøet, sier han: Så lenge aktiviteten er innenfor akseptable rammer og ikke kommer i konflikt med jobben de har i Forsvaret, ser jeg ikke noen problemer med dette. Men Lindqvist understreker at bruk av Forsvarets uniformer eller utstyr ikke er tillatt i aktiviteter som ikke omfattes av den daglige tjenesten. Likevel finnes det gråsoner av hva som er akseptabelt, sier Lindqvist, og peker på at en del militært utstyr faktisk er hylle - varer i spesielle butikker. ker med spesielle holdninger og sjekker gjerne nye medlemmer i samarbeid med politiet. Folk med ekstreme holdninger vil vi ikke ha med her, sier Morgan. Dagens økt holdes på hans eiendom i Bjølsethgrenda. Der har medlemmene i miljøet kriget mot hverandre mange ganger før. Alt under strenge regler og tydelig merket ved veien i tilfelle det skulle komme folk på tur i skogen eller noen skulle mistenke at de flyr rundt med ekte våpen. For når disse gutta leker, ja da ser det nesten helt ekte ut og det kan bli temmelig actionpreget og røft. Navn: Roar Bernhus (32) Bosted: Elverum Yrke: Kjøkkensjef på hotell Airsoftvåpen: M4/A2 m/ris elcamsikte Kom med fordi: Det var via en kamerat, jeg syntes det så gøy ut. Har kjøpt en del utstyr, blant annet en amerikansk feltuniform. Rollespill. Morgan beskriver likevel en episode fra en tidligere samling: Vi hadde to militærpolitisoldater som kom for å se på i sommer. Da var vi i SIBO-huset (Strid i bebygd område) i Rena leir. I milsim er det veldig mye rollespill, og geriljasiden i det spillet hadde gjort det veldig bra så det ble skrevet fredsavtale. Dermed gikk det seks timer uten at det skjedde noen ting. Da stod de der da, MP-soldatene, i to og en halv time og kikket: «OK, det går masse folk rundt her, men det er ingen som skyter på hverandre. Var det ikke det som var konseptet da?» PAAL RAVNAAS pr@fofo.no BRIEF: Alexander Kvale holder kontakten med de andre før spillet tar til. Med seg i sin styrke har han (f. v.) Thomas Jensen, Viktor Danneborg, Mathias Riis, Theodor Granlund og Lars Jensen. Til høyre står Anders K. Morgan. Navn: Rolf Alexander Valstad (23) Bosted: Bærum Yrke: Lærer i grunnskolen Airsoftvåpen: M16 A2, eldre amerikansk standardvåpen i felt Kom med fordi: Jeg ble invitert med i et spill på Toten. Etter det ble jeg helt hekta. Softgun (airsoft) Softgun (ofte kalt airsoft) ble oppfunnet i Japan på 1980-tallet, fordi det der er forbudt for sivile å eie våpen. Et softgunvåpen er en kopi av originalvåpenet ned til minste detalj. I Japan dekker softgunvåpen etterspørselen etter realistiske våpen for samlere og våpen som det går an å spille med. Et softgunvåpen skyter seks millimeter runde plastkuler. Utgangshastigheten er på meter i sekundet. Kulene veier 0,12-0,40 gram og har en diameter på seks-åtte millimeter. Airsoft kan spilles som rollespill (Milsim) eller som konkurranse (hardball). I klubber og foreninger som driver under Norges Airsoft Forbund, er det påbudt med briller/maske under spillene. Kilde: Norges Airsoft Forbund/Politiet F MARS

20 Ti år siden første Nato-krig,, 24. mars 1999 markerte et skille i Natos historie. Fs Jahn Rønne var på vei til Makedonia da Nato-bombingen startet i Her skriver han om det. Det var da bombingen mot serbiske mål startet. Nato gikk til angrep på et land som ikke truet noen innenfor alliansen. Først var bombingen, med FN-velsignelse, en kampanje for å presse president Slobodan Milosevic til å trekke styrker ut av Kosovo og slutte forfølgelsen av og drap på kosovo - albanere. Det var bare at den serbiske presidenten ikke lot seg presse før den 10. juni. Men da hadde kampanjen utviklet seg til krig, noe daværende norske statsminister, Kjell Magne Bondevik, i ettertid har medgitt var riktig betegnelse. OSSE evakuerte. På oppdrag for Forsvarets forum i disse mars - dagene opplevde jeg stemningen og alvoret på en slags trygg avstand i Skopje, men det var dit de OSSE-ansatte, som hadde vært observatører i Kosovo, måtte evakuere til. Det var også i dette grenseområdet en stor del av de kosovoalbanske flyktningene etter hvert samlet seg. Jeg fikk kontakt med noen av nordmennene fra OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. De fortalte at det verste var å bli tvunget til å forlate kosovoalbanere, som hadde jobbet for organisasjonen i Pristina. Nå ante de ikke hvilken skjebne som ventet de lokalt ansatte. EVAKUERTE: OSSE-medarbeiderne Ole Saltvik og Tor Slettebakken måtte forlate Kosovo for ti år siden. Foto: JAHN RØNNE VERNEPLIKTIG INNE TIL FØRSTEGANGSTJENESTE? OPPLEV Normandie 6. juni 1944 ELLER D-DAGEN NORMANDIE WALCHEREN NORSKE COMMANDOS SAMMEN MED NOEN AV DE SOM VAR DER FOR 65 ÅR SIDEN... I år inviterer F til to veteranturer. Dersom du inne til førstegangstjeneste 6. juni eller 4. november i år, kan du bli en av de utvalgte som får bli med på en veterantur av de sjeldne. Send noen ord til F og fortell hvorfor du vil reise til Normandie eller Walcheren. I løpet av noen innholds - rike dager vil du få lære og oppleve historien, send noen ord til: Forsvarets forum, Oslo mil/akershus festning, 0015 Oslo. Merk konvolutten VETERAN 2009 eller send en e-post til: ee@fofo.no FØR 15. APRIL. Serberskyss. Mitt oppdrag var å besøke norske FN-styrker som var i ferd med å pakke sammen etter flere års tilstedeværelse i Make - donia. Underveis til Skopje hadde jeg blitt tvunget til å finne en annen vei inn. Bombingen hadde resultert i stengt flyplass, og kvelden før hadde det vært hissige, serbiske demonstrasjoner der. Etter landing i Sofia i Bulgaria, fikk jeg ved en tilfeldighet skyss med serbere til Skopje. Kjøreturen ble flere timers serbisk argumentasjon. Vel fremme i hovedstaden beklaget de dersom deres engasjement underveis hadde vært for intenst. Helt ok, svarte jeg, det har vært interessant. Nå skulle jeg gjerne hatt noen timers kjøretur med albanere. De tok det pent. JAHN RØNNE j@fofo.no aktuelt annonse I GRÅLYSNINGEN seilte det største landgangsstyrken verden noen gang har sett inn mot strendene i Normandie. Fem divisjoner ble landsatt, mer enn soldater og kjøretøyer ble fraktet på marineskip og transportfartøyer. I alt ble det dannet 75 konvoier. I den store operasjonen deltok også norske marineskip og handelsfartøyer. Walcheren 1. nov VETERAN NORSKE commandosoldater gikk 1. nov - ember 1944 i land på Walcheren. Etter harde kamper klarte de sammen med de allierte styrkene å erobre de stragtegiske stillingene ved inn seilingen til Antwerpen. 20 MARS 2009 F