«fl-no--7 4s NO N I NO Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«fl-no--7 4s NO9705108 N I NO9705108. Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996"

Transkript

1 «fl-no--7 4s NO N I NO i Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996

2 " - BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel WS-dagene, Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996 OF im DOCUMENT» WLMWED

3 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document*

4 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Innhold: Forord 5 Kvaliteter og renhetskrav til biobrensel 7 Einar Kjerschow, SFT Råstofftilgang for biobrensler i Norge 17 Ingunn Saur, Stiftelsen Østfoldforskning Skogsflis - tilgang og produksjonsmuligheter 21 Kjetil Lage, Norges Skogeierforbund Tilgang og marked for industriavfall og treavfall 25 Morten Næss, Norsk Gjenvinning Råstofftilgang og marked for pellets i Norge 31 Arne Veggum, Cambi Bioenergi Erfaringer fra et pelletsanlegg i Røros 35 Gisle Ødegaard, Vi-Tre A/S Kildesortert papir som brensel Biobrenselanlegget i Vik Kommune 39 Eivind Helleland, Vik kommune Bruk av bio-karbon i ferrolegeringsindustrien 43 Halvard Tveit, Ferrolegeringsind. Forskningsforening Biobrensel og avfall i sementindustrien Tekniske krav og brukserfaringer 45 Per Brevik, Miljøindustri as Foredlet avfallsbasert biobrensel - mulige markedsnisjer 49 Helge Rosvold, AITOS as Bioenergiprosjektet i Hedmark 55 Eiliv Sandberg, HE AS NEXT PAG ~IS) teft BLANK Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

5 Forord BIOBRENSELDAGEN '96 arrangeres av Norsk Bioenergiforening i forbindelse med WS-dagene på Norges Varemesse, Oslo den 10. oktober. Biobrenseldagen arrangeres av Norsk Bioenergiforening, og er Norges største og viktigste konferanse innenfor bioenergiområdet. Hovedtema for BIOBRENSELDAGEN '96 er råstoff og marked for biobrensel. Konferansen gir en bred presentasjon av tilgang, produksjon og pris på ulike typer biobrensel fra skogen, industri og avfallsbransjen. Videre vil utvalgte brukergrupper presentere praktiske erfaringer ved bruk av pelletsanlegg, samfyring av flis/returpapir og bruk av biobrensel i industrien og til oppvarming. Konferansen avsluttes med en energi- og næringspolitisk paneldebatt om mål og virkemidler for introduksjon av bioenergi. Hovedtemaene for debatten vil være: energifleksibilitet, CO -målsetninger, rammebetingelser for bioenergi og virkemiddelbruk for introduksjon av bioenergi. De siste årene har flere aktører arbeidet for introduksjon av bioenergi i nye sektorer. I regjeringens ldimaplan er introduksjon av bioenergi sått opp som et prioritert virkemiddel for å redusere de nasjonale CO -utslippene. Samtidig legges det strategier for å utvikle bioenergi som et nytt satsingsområdet innenfor landbruket. Bioenergi blir også trukket frem som en viktig faktor i forbindelse med målsetningene om økt fleksibilitet i det norske energisystemet. På BIOBRENSELDAGEN '96 blir sentrale forutsetning for introduksjon av bioenergi nærmere drøftet. Dette kompendiet inneholder deltar på Biobrenseldagen '96. innlegg/sammendrag fra foredragsholderne som Hellerud, 2 oktober 1996 Arnold Kyrre Martinsen Daglig leder i Norsk Bioenergiforening NHXT PAOE(S) feft BLANK Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

6 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Kvalitetskrav og miljøkrav til biobrensel Når er biomasse avfall og når er det brenselsprodukt? Hvorfor trenger vi å være opptatt av om man kaller et biobrensel for avfall eller et brenselsprodukt? Er mye av de store mengdene som idag brennes i biobrenselanleggene faktisk avfall etter avfallsdefinisjonen eller er det produkter? Hva med all barken som går inn i de store anleggene på f.eks. Folium eller Saugbruksforeningen og andre, eller flisen/sponet fra alle sagbrukene? Nå høres det kanskje ut som om SFT vil forsøke å dempe den stigende entusiasmen for bioenergi som er i ferd med å bre seg. Dette er jo stikk i strid med de signalene som kommer fra Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen om avgift på ikke fornybare energibærere og lekkasjer fra Olje- og energiminister Jens Stoltenberg om ca. 50 millioner kroner på statsbudsjettet for '97 til bioenergi innenfor den økte ENØK-satsingen, samt nedsetting av interdepartementalt utvalg for bioenergi med representanter fra Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Næring-, olje- og energidepartementet. Einar Kjerschow SFT Postboks 8100 Dep 0032 OSLO Tlf: SFT ønsker å medvirke til at denne utviklingen fortsetter og blir varig. SFTs oppgave er imidlertid å påse at denne utviklingen skjer på en miljømessig forsvarlig måte og påvirke til en samfunnsøkonomisk mest effektiv utnyttelse av disse ressursene. Dersom denne utviklingen skjer på en miljømessig uheldig måte kan vi fort oppleve store tilbakeskritt for denne fornybare energibæreren. Vi nevner kort støvplager i tettbygde strøk, høye PAH-nivåer (tjærestoffer) fra vedfyring i Elverum i en undersøkelse for noen år tilbake. Hva slags vilkår kan man forvente at SFT kan sette for at utviklingen skal bli mest mulig i tråd med de politiske signalene? Først og fremst er det viktig å påpeke at ingen i h.h.t. forurensningslovens 7 må sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Etter 8 i forurensningsloven er vanlig forurensning fra nærmere angitte virksomheter eller bygninger tillatt, og etter 9 kan forurensningsmyndighetene gi forskrifter om bestemte typer anlegg eller virksomheter. Andre anlegg må ha tillatelse etter forurensningslovens 11, såkalt utslippstillatelse. Dette gjelder bl.a. biobrenselanlegg over ca. 4 MW innfyrt effekt, men kan også gjelde for mindre anlegg som f.eks skal brenne utsorterte avfallsfraksjoner eller har spesielle sprednings- og resipientforhold. Alle etableringer av biobrenselanlegg skal meldestil SFT med opplysninger om kapasitet, hva som skal brennes, utslippsforhold Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

7 BIOBRENSELPAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel og spredningsforhold. Praksis idag er at de mindre anleggene får brev fra SFT om at etableringen ikke er konsesjonspliktig dersom det ikke er spesielle forhold som tilsier full konsesjonsbehandling. Veiledende retningslinjer for utslippsgrenser blir da oversendt. (Se vedlegg 2). Innblanding av avfallsfraksjoner kan føre til at det må søkes om tillatelse etter forurensningslovens 11. Noe strengere krav for slike fyringsanlegg kan da bli aktuelt avhengig av hva som skal gå inn i anlegget. Her er Vik kommunes anlegg i Sogn og Fjordane et eksempel. (Se vedlegg 3). Alle avfallsforbrenningsanlegg skal ha tillatelse etter forurensningsloven uavhengig av kapasitet. Her differensieres det på nye og eksisterende anlegg. Eksisterende anlegg har nylig fått revidert sine utslippstillatelser i henhold til gjeldende EU-direktiver. SFT har sått strengere grenser for enkelte parametre og strenge krav til utslipp til vann. (Se vedlegg 4). Planlagte anlegg som Bergensanlegget har fått tillatelse etter det SFT forventer av nye EU-direktiver eller strengere på enkelte parametre. (Se vedlegg 5). I tillegg settes det også visse tekniske vilkår som går bl.a. på temperatur i etterbrennkammer, oppholdstid i etterbrennkammer og utglødning av slagg. For BiR ble det også sått et foreløpig minimumskrav til energiutnyttelse på 50 %. Dette er første gang det settes konkrete krav til energiutnyttelse i Norge. SFT forbereder for tiden en egen forskrift om fyringsanlegg. Denne forskriften vil dekke fiere typer energibærere som olje, gass, biobrensel etc. og det er meningen at denne forskriften skal sette klare miljøvilkår for biobrenselanlegg. Forskriften forventes å være klar i Vi vil ellers nevne at det er vedtatt nye norske standarder for utslippsgrenser for lukkede vedfyrte ildsteder NS Disse vil bli innlemmet i de nye byggeforskriftene som gjelder fra , men med kortere overgangsordninger. (Se vedlegg 6). Prinsippene som følges når det evt. gis tillatelse om sambrenning av avfall i biobrenselanlegg kan bl.a. være: Forurensningene skal gi så små ulemper for miljø og mennesker som mulig, og de samlede utslipp i nærmiljøet bør ligge godt under visse anbefalinger for bl.a. luftkvalitet. Utslippene bør være tilnærmet de samme uavhengig om de kommer fra virgine bioenergiprodukter eller avfallsbaserte brensel eller kombinasjoner av disse. Energiutnyttelsen bør skje med en så høy effektivitet som mulig, dvs. så høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet som mulig. Så tilbake til de innlcdende spørsmålene om hvorfor vi må skille mellom hva som er avfall og hva som er brenselsprodukter. Etter forurensningslovens definisjon er avfall bl.a. kasserte eller overflødige løsøregjenstander eller stoffer fra produksjon. Forurensningsloven definerer ikke tenner som biprodukt. I forbrenningssammenheng er det store forskjeller mellom utslippsgrenser for avfall og utslippsgrenser for biobrensel i utslippstillatelsene. Ved beregning av energiutnyttelse og årlig rapportering til SFT om gjenvinning i forbindelse med bransjeavtalene for emballasjeavfall. Oppfyllelse av forventede EU-regelverk om forbrenning av avfall, bl.a. ved innblanding av utsorterte avfallsfraksjoner til energiutnyttelse i biobrenselanlegg. Oppfyllelse av EUs regelverk om grensekryssende transport av avfall. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

8 Hva skal til for at en avfallsfraksjon skal kunne konverteres til et brenselsprodukt? SFT har utarbeidet forslag til kriterier for dette skillet: Brenselet må tilfredsstille forhåndsfastlagte spesifikasjoner i markedet. Brenselet skal fremkomme som resultat av en planlagt produksjonsprosess. Det må finnes et reelt marked med positiv økonomi over tid. SFT foreslår at et brenselsprodukt må tilfredsstille alle dissse kriteriene for at en definert avfallsfraksjon skal kunne konverteres til et brenselsprodukt. Disse kriteriene er tilsvarende det man bruker generelt for å skille mellom avfall og produkter. Innenfor pkt. 1 vil bl.a. spesifikasjoner om innhold av f.eks. tungmetaller eller andre miljøkrav ligge. SFT arbeider for tiden med å se nærmere på hvordan definerte avfallsfraksjoner kan konverteres til brenselsprodukter. Her ser man bl.a. konkret på innhold og potensiale for utslipp for om mulig å godkjenne enkelte fraksjoner som brenslesprodukter. I hovedsak ser man på følgende 3 avfallsgrupper: Papir Treavfall Plast Videre gjennomgår man diverse litteratur med forbrenningsforsøk, og spesielt følger man med på et svensk REFORSK- program med sambrenning av spesifikke avfallsfraksjoner i biobrenselanlegg. Dette arbeidet forventes å være ferdig i SFT ser også på muligheten for å gjøre tilsvarende forsøk på representative anlegg i Norge i samarbeid med industrien og andre aktører. Formålet med dette bør være at man, i tillegg til å kartlegge inngående og utgående mengder av miljøgifter, også ser på de forbrenningstekniske forhold når papir og evt. andre fraksjoner innblandes i biobrenselet. SFT tar gjerne imot innspill til opplegg og forslag til representative anlegg, måleprogram og mulige samarbeidpartnere. Det er for tiden en vanskelig situasjon på returpapirmarkedet og det er økt interesse for å utnytte denne ressursen til energiformål i avfallsanlegg og biobrenselanlegg. Generelt gjelder imidlertid prinsippet om at ethvert biobrenselanlegg som ønsker å starte opp med innblanding av returpapir må søke SFT om dette. Det vil bli stilt en del vilkår for slik innblanding. Disse kan f.eks.bli krav om at anlegget skal ha gjeldende konsesjon, krav om prøvebrenning, at anlegget skal kunne oppfylle visse utslippskrav og anlegget skal være godt egnet for papirinnblanding. På sikt kan det tenkes at det kan bli generelt tillatt å forbrenne f.eks. rent returpapir etter bestemte vilkår. Hvilken utvikling ser vi for oss? På kort sikt ser vi for oss en økende interesse for flere biobrenselanlegg i fjernvarmesentraler og større bygg. En viss utvikling mot mindre biobrenselanlegg i småhus er også tenkelig. Videre forventer vi en økende interesse for sambrenning av returpapir i biobrenselanlegg. På litt sikt ser vi også for oss en økende interesse fra industrien til å bygge anlegg som skal energiutnytte visse avfallsfraksjoner. Spesielt vil dette være i prosessindustri som har et jevnere termisk energiforbruk over året. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

9 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Videre ser vi også for oss en økende interesse fra enkelte store kommuner eller interkommunale avfallsselskap til å bygge avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeanlegg for utnyttelse av energien. Dette bla. med bakrunn i at det etterhvert vil bli sart sterke begrensninger for deponering av alt organisk avfall. SFT vil i fremtiden sette krav om energiutnyttelse på grunnlag av samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger på samme måte som for Bergen. Vi ser også for oss en utvikling mot flere alternative tekniske løsninger som er mer effektive både når det gjelder energiutnyttelse og samfunnsøkonomi og har lavere utslipp enn dagens teknologi, f.eks. våtoksydasjon, pyrolyse, fluidised bed, forbrenning med ren oksygen, anaerobe prosesser etc. Vedlegg 1 Anbefalte utslippskrav for biobrenselanlegg Anleggsstørrelse Støv (mg/nm 3 ) NO, (mg/nm 3 ) CO (mg/nm,) 20 kw - 0,5 MW 200 0,5-4 MW MW MW Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

10 Vedlegg 2 f Krav til utslipp til luft for anlegg med kapasitet større enn 3 tonn/time ^ N. f (kommunalt avfall, eksist anlegg) > TABELL1 Parameter Stav HB Cd Pb+Cr+Cu+MN CO SO, TOC VJ Olokilner KONSESJONSKRAV Krav" 30 0,05 0,05 i ] KA 4 2*> 12 timemmdel Tlmemlddel nofhm 1 100*1 UTSUPP TIL LUFT Kontroflmållnger Måle TWI- VØflS Arlki århg artig érug å rita årmg årikj årtla Antall praver -3 1(ont i t 4 3 Mldlingstld pr prøve Itlme Itlme 1tlme itima 1 j lim» lima kont 1Um«Itlme i itf Itlme «étmmtmm w ultlwl Drlftslnstmmenter for kontlnuerllge månnaer Loggefra kvern Itlme 5 min j ti,-. 1 Mldllngatid pr prreg. 1 Urne 1 time 1» Referert til 11 vol% O^Temp. 273K, Trykk 101,3 Pa 2 > 1/2-times middelverdier opp til 150 mg/nm 3 dilates 3 > Eventuelt dokumenteies pa annen mate * Som SO a») ng/nm 1 237B TCDO-ekvivlvalenter (Nordisk standard) ti Vedlegg 3 UtsUppsgrcBser bl luft for Vik i Sogn. TABELL 1 KONSESJONSKRAV Timemiddel mgfnm? UTSLIPP TIL LUFT Parameter Krav" 12timesrrnddd KonlrollmiliBgci Milefrekvens j AntaD prøver pr. milling MkDingstid pi. prøve Støv CO ' Mi* Mg 4 : kont. min.frekvens 2 min ltimc ltiine I) Referat til 11 wl % 02, temp. 273K, trykk 101,1 kpk. Vi timers middelverdierral ikte overskride 130 % av gjekknde tpnenuddclvenli. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

11 - - BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel r Vedlegg 4 Krav til utslipp til vann fra våtvasker (uavhengig av størrelse) TABELL3 KONSESJONSKRAV UTSUPP TIL VANN Krav Mlarrakvans MIdllngatldpr pravautuk DrMsiMtnimantar PH H«Cd Pb mga mg/l mg/l kontlnuarilg ukanttlg manoilq manadllg k>ggaa~ovar 12 h uka- Ninbpr*va<> uk* blaimiprw. ti uka- kontinuarllg tamp suapjtoff 3O 4 ' Cl- 50% 10mgfl Komm. krav KoffliH. krav mlnadlkj månadlkj måiwdllg manadllg loøgtaovtr " Hit uka- Mand«wi<> ukabltndpwve'i ukabtendpnva'» kofihnuartkj Milavardlana ratatarat til 250 Wonn avtall. Norsk Standart for pnmtaldng og irulyu akal banytta dar dalta akttotartr. 11 Hvart enkar uttak ralataraa til vmnalram i tiriaggat Vedølegg tølegg 5 Utsflppstillatelse til Bi R av TABELL 2 KONSESJONSKRAV UTSLIPP TIL LUFT Parameter Krav 1» (maksimale konsen.) I/2liroeiniddel mg/nm 1 Sløv (PM») HK Cd + Tl Pb+Cr+Cu+Mii* StH-As+Co+ Nl+V+Sn CO HF(uorp.nuociil) HCKuorR.Uorid(R)) TOC NO, (NO,) NH, SO. (SO.) Dtofcjina 24 timen mkklcl mg/mm O.05 0,5 50 I to » 10 50«0.1» » KontiaUiuUlnger tolig åriig «rill ftrtig årlig MJR Wig Wig arur MjjL flrli» Refcrcn til 11 vol * O r Temp. 273K, Trykk kpa "SomNd 11 Evtniueh Uokumentnet pl annen rota "Som SO, ' ng/nm' 2378 TCDD-ekvivalenler (Nordisk slantlwd) AntaU piøver/ analyser pr inming kom cl. konl. 3 MklUngs iwpr. piøve min. t tirac likne (lime Itlme lllnie Itlme 1 time I lime tllrne Itlme 3tin»er Milefrekvens Driftsinslruniemer for kontinucrlige mauneer Loggcfrtkvens pr. reg. Midlingstid min. 30 min 2 min 30 min' 30 min 24 timer 1/2 lime 24lbner 24 Ulster 12 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

12 Vedlegg 6 NS 3059 Utslippskrav for lukkede vedfyrte ildsteder Ildsteder med katalysator Catalyst-equipped wood heaters Ildsteder uten katalysator Non-catalyst wood heaters Hayesle IWatto umvpp for en prøving Maximum a#ow»wt emission for on» tett 10 g/kg 20 g/kg St»rsltv«ldemtødetvBrdl - Maximum weighted mean value 5 g/kg 10 g/kg Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

13 Kommunene Avfallsselskapene Fylkesmennene Vedlegg 7 Brev fra SFT til kommunner, avfallsselskaper og fylkeskommuner KOPI Statens forurensningstilsyn Postadresse: Pb Dep, 0032 Oslo Kontoradrease: Strømsveien 96 Telefon: Telefax: Ofganisasjonsnr.: Dercircf. Vår irf. (Be» oppgin vtd tvu) Duo Disponering av returpapir Henstilling om å opprettholde innsamlingsordningene og prioritere energiutnyttelse Det er viktig at dagens innsamlingsordninger opprettholdes, tfl tross for lave priser på returpapir til materialgjenvinning. Energiutnyttelse i biobrenselanlegg eller kommunale avfallsforbrenningsanlegg med høy energiutnyttelse er et godt supplement til materialgjenvinning. Forbrenning med lav energiutnyttelse er å føretrekke framfor deponering. Deponering må betraktes som absolutt siste utvei. Papirinnsamlingen må opprettholdes Bruken av returfiber har økt betydelig de siste årene, allikevel har innsamlingen av returpapir økt sterkere. Mange kommuner må betale for å levere papiravfallet til materialgjenvinning, samtidig som papiret hopcr seg opp på lager. SFT hcnsriller kommunene om å opprettholde etablerte innsamlingsordninger for å holde folks motivasjon til kildesortering oppe. Prisen på og bruken av returpapir svinget på verdensmarkedet, og det er vanskelig å si når situasjonen endrer seg igjen. Gjenvinning skal prioritere? Avfall skal gjenvinnes når det er berettiget ut fra en aweining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold. Materialgjenvinning eller energiumyttelses skal velges når dette gir lavest totalkostnad for samfunnet Totalkostnaden er summen av transport-, behandlings- og miljøkostnader. SFT har vurdert miljøkostnadene for forskjellige disponeringsmåter. Miljøkostnader for gjenvinning ligger vesentlig lavere enn ved forbrenning og deponering. Materialgjenvinning eller energiutnyttelse er derfor miljømessig klart å føretrekke framfor forbrenning eller deponering. Ved deponering av returpapir anslås kostnaden å ligge på kr pr. tonn. 14 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax

14 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Tilsvarande anslag for forbrenning er på ca. 300 kr pr. tonn. Ved energiutnyttelsc i kommunale avfallsforbrenningsanlegg eller biobrcnselanlegg vil god utnyttelse av energien oppvcie for miljøkostnadene. I perioder med balanse mellom innsamlet mengde og bruk av returpapir har erfaring vist at matcrialgjenvinning er den beste løsningen. I dag betaler noen kommuner for å levere innsamlet papir til materialgjenvinning. For samfunnet kan dette allikevel være en god løsning fordi miljøkostnadene ved forbrenning og deponering er høye. Energiutnyttelse i biobrcnselanlegg eller kommunale avfallsforbrenningsanlegg med høy utnyttelsesgrad er et godt supplement til materialgjenvinning. Bare i enkelte perioder vil det være ledig kapasitet ved avfausforbrenningsanleggene. Det finnes flere biobrenselanlegg knyttet til treforedlingsindustrien. Det vil i løpet av uke 40 bli igangsatt forsøk med brenning av utsortert papir ved biobrenselanlegget på Saugbruksforeningen i Halden. Blir dette vellykket kan avsetning til anlegget komme raskt i gang og avhjelpe leveringsvanskene. Forbrenning i anlegg uten eller med lav energiutnyttelse og deponering på fyllplass innebærer som nevnt høye miljøkostnader. Forbrenning er likevel å foretrekke framfor deponering som har de høyeste miljøkostnadene. Deponering må derfor betraktes som siste utvei når alle andre muligheter er prøvd. SFT forutsetter at all behandling av avfall skjer i henhold til gitte tillatelser. Med hilsen anne Sollie Kopi til: \l MD Norsas Saugbruksforeningen Norske skog Norsk returpapir NEXT PAQE(S) («ft BLANK Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

15 Råstofftilgang for biobrensel i Noreg STØ har kartlagt råstofftilgangen for visse typar biobrensel i Noreg gjennom prosjektet "Økt bruk av biokarbon i norsk silisium- og ferrolegeringsindustri". Prosjektet er betalt av Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF). Under kartlegginga har vi difor konsentrert oss om fast brensel som kan brukast som reduksjonsmiddel etter pyrolyse, og ikkje vanleg avfall, papir, gjødsel, deponigass eller energivekster som gir flytande biobrensel (rapsolje o.l.). Vi har fatt data frå rna. NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging), NISK (Norsk institutt for skogforskning), Statistisk sentralbyrå, Trelastindustriens landsforening, NoBio og frå varmeplaner og avfallsplaner i fylka. I tillegg har vi sendt ut spørreskjema til fylke, kommunar og avfallsselskap. Dei fleste tal er frå 1993 og fram til i dag. Vi har delt inn biobrensla i desse kategoriane : - Tynningsvirke - Hogstavfall - Biprodukt frå trelastindustrien (bark/sag-/kutterflis) -Halm - Bygge- og rivingsvirke - Ekstra awirking Ingunn Fagerås Saur Stiftelsen Østfoldforskning Postboks Fredrikstad Telefon I kartlegginga har vi kun tatt med ressursar som er tilgjengelege no, dvs. at vi ikkje har rekna med tiltak for å auke ressursane (planting av energiskog osv.). Når det gjeld "ekstra awirking" har vi brukt 10 % av auka skogvolum (tilvekst minus noverande awirking) som eksempel for å sjå potensialet som ligg i å auke awirkinga. Dei fleste kategoriane blir i liten grad brukt i dag, men det har vore ein sterk vekst i etterspørselen av biprodukt frå trelastindustrien og bygge- og rivingsavfall dei siste 1-2 åra. Ein stor del av desse ressursane går til pellets- og brikettproduksjon. Vi har ikkje tatt med celluloseflis frå trelastindustrien som tilgjengeleg karbonkjelde fordi denne ressursen i hovudsak blir brukt i treforedlingsindustrien. For å få realistiske tal på kva som i praksis er tilgjengeleg har vi redusert for : - kva som ikkje er biologisk forsvarleg å ta ut - kva som ikkje er mogleg å ta ut med maskin - diverse svinn - den delen av halmen som går til for og strø eller blir pløyd ned - den delen av bygge- og rivingsavfallet som er vanskeleg å sortere ut eller som skal til overdekking på fyllplass Råstofftilgangen er gitt som effektiv brennverdi for heilt tort virke. STØ har også starta kartlegginga av kostnadene for kvar kategori, men dette arbeidet er ikkje ferdig enno. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

16 Som ein del av prosjektet skal vi også kartlegge tilgangen av biokarbon i dei nære nabolanda våre (Sverige, Finland og Russland). I tillegg skal vi kartlegge behovet for biokarbon i norsk industri, sjå på tekniske løysingar og kva som er optimal mengde bio-c i prosessane. Dette vil Halvard Tveit frå Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening snakke meir om seinare i dag. Utdrag av resultata : Vi vil presentere dei ferske og endelege tala på biobrenseldagen. Total tilgang av biomasse i Noreg (per. 20/9-96) : 1,8 mill. tonn TS/år som tilsvarer 0,35 eller 9,2 TWh/år mill. tonn fix-c/år Råstofftilgang av biomasse i Noreg Fordeling på kategori (foreløpige tal) f Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

17 Tilgang på biobrensel som reduksjonsmiddel oppsummering for Norge «n N - s. a. O r*l GO 3 <t *r\ ^ a *e r- 3 3 r* "r %o (*i r- O Ct 00 «I oo C CQ' O O O O rs 2 a o o 00 OG r- IN ce > Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

18 Råstofftilgang av biomasse i Noreg Fordeling på fylke (foreløpige tal) 20 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, «f: , fax:

19 Skogsflis - tilgang og produksjonsmuligheter. Det har ikke vært mulig å finne en entydig definisjon av begrepet skogsflis i tilgjengelig norsk litteratur. I foredraget vil begrepet Kjetil Løge skogsflis være ensbetydende med begrepet grønnflis. For grønnflis finnes følgende definisjon: Norges Grønnflis: Skogeierforbund Ferskt virke hogget av ubarket og ukvistet virke. Følgende viktige kilder ~ omfattes: Postboks 1438, Vika m ~., 0115 OSLO * Tynningsvirke * Lauvtrevirke * Hogstavfall Tlf: Tilgang Det er gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge potensiale av grønnflis i Norge. I en utredning av markedet for bioenergi har NISK kommet fram til effektiv brennverdi på ca 62 TWh/år basert på total tilvekst i norske skoger på ca 32 mill m3 inkludert mermasse i form av kvist og topp. Det meste av dette virket vil ikke være tilgjengelig for bioenergiformål. Det er i dag ca 50% av tilveksten som awirkes basert på tekniske og økonomiske forutsetninger. Av total awirkning på mellom 8 og 10 mill m3 benyttes ca 50% til sagtømmer og 50% til massevirke. Nyere undersøkelser viser et potensiale for utnyttelse av skogsflis på mellom 6-8 TWh/år eller 3-4 mill m3. Potensialet omfatter i første rekke tynningsvirke, løvtrevirke og hogstavfall. Tillegg for stubbe- og rotvirke trekkes også inn i beregningene. Vurderingene er basert på teoretiske vurderinger av tilgjengelige kvantiteter og vil være beheftet med stor usikkerhet. For uttak av tynningsvirke til energiformål vil alternativ avsetning for skogeier være avgjørende. Tynningsvirke leveres tradisjonelt til masseindustrien. Figuren nedenfor viser utviklingen av tynningsvolumet gjennom skogeierforeningenes driftsapparat de siste 5 år. Som det framgår av figuren er volumet tilnærmet halvert de siste 5 år. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

20 J3IOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Tynnlngsvolum gjennom skogeierforeningenes driftsapparat r) I I I H ' ' I Tilsvarende tendens gjelder trolig også for øvrige leverandørgrupper. Det er sterk reduksjon av tynninger grunnet lave massevirkepriser og ustabile avsetningsforhold. Muligheter for utnyttelse av tynningsvirke til bioenergi vil variere med framtidige avsetningsmuligheter og -priser. På løvtresiden finnes innen geografiske områder et stort potensiale. Figuren under viser utviklineg av total tilvekst og volum basert på takster fra Landskogtakseringen og NIJOS. Både volum og tilvekst av løv øker klart sterkere enn for gran og furu. Total avgang av løv har endret seg lite i samme periode. Alternativ utnyttelse av løv varierer geografisk. Noe avsetning finnes for spesialsortimenter og for massevirke. I tillegg utnyttes bjørk i stor grad til vedproduksjon. Det er likevel et betydelig potensiale, og dette er sterkt økende. Utvikling av tilvekst fra Produksjonsmuligheter. I Norge er det i dag svært begrenset kommersiell produksjon og utnyttelse av grønnflis. For skogeierforeninger tilsluttet Norges Skogeierforbund er kun to anlegg i drift. I Vestfold produseres ca Im3 grønnflis til Agnes Fabrikker for utnyttelse i plateindustrien. I Trøndelag produseres også ca Im3 med leveranse til smelteverksindustrien i Elkem Meråker. Ingen anlegg produserer i dag flis til bioenergiformål. 22 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

21 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Prinsippene for flisproduksjon er de samme enten det leveres som råstoff til plateindustri, smelteverk eller bioenergi. Alternative driftsformer eksisterer, men i Norge er det begrenset erfaringsmateriale. I Vestfold benyttes terrenggående flishogger med tømming i container ved velteplass og etterfølgende transport med lastebil til industritomt. En stor del av uttaket består av løvtrær fliset opp langs jordekanter i tillegg til hogstavfall og andre mindre kvantiteter. Følgende erfaringer har kommet fram med denne driftsformen: * Betydelig logistikkutfordring. Forutsetter kort avstand fra flishogging til container og god koordinering mellom flishogger og lastebil. * Planlegging av drifter. Flishoggeren er effektiv og baserer seg på produksjon av ca 1000 Im3 pr uke. Det forutsettes god planleggingfor å unngå mye forflytning av tungt utstyret. Med våre mange skogeiere og lave gjennomsnittlige uttak gir dette store utfordringer for effektiv driftsplanlegging. * Maskinen veier ca 30 tonn. Dette gir begrenset framkommelighet i fuktig vær og ved mye snø. Her finnes i dag utstyr som er betydelig lettere. Driftsform er ett av elementene som har betydning for lønnsom utnyttelse av grønnflis til bioenergiformål. I tabellen under er det sått opp brenselkostnader for ulike sortimenter basert på Gardemoenutredningen gjennomført av NISK. Sortiment Virktpris kr/ftn3 Virkespris øre/kwh Flishogging kr/fm3 FKshoggmg øre/kwh Transport 3 mil Bre/KWh Som øre/kwh Bark 40 2,6 2 4,6 RA sagflis 40 2,6 2 4,6 Tørr sagflis 120 6,0 2 8,0 Celluloseflis ,0 2 12,0 Løv terreng ,6 Løv bilvei ,5 2 12,0 Bult,topp, bilvei 150 7,9 50 2,5 2 12,4 For skogeier vil leveranse av løvtrevirke være et aktuelt alternativ til tross for lave priser. En stor del av virket har liten alternativ anvendelse og inntjening. Sammenlignet med flis fra sagbrukene synes kjøp av grønnflis i dag å være et kostbart alternativ. Utvikling av priser mellom ulike sortimenter er ikke statisk og må sees i sammenheng med alternativ anvendelse og etterspørsel, ukt utnyttelse av bioenergi vil i første omgang gi økt etterspørsel etter rimelig sagbruksflis. Dette kan medføre konkurranse om sagbruksflis mellom plateindustrien, som i dag er hovedavtaker, og bioenergibrukere. Utviklingen kan i neste omgang styrke grønnflis som konkurransedyktig alternativ. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

22 Oppsummering. * Det er kartlagt et potensiale på mellom 6-8 TWh/år eller 3-4 mill m3. Hogstavfall og løvtrevirke kan være stabile kilder for utnyttelse. Bruk av tynningsvirke vil konkurrere med alternativ omsetning fra annen virkesforbrukende industri. * Teknologien er under utvikling. Dette vil redusere kostnadene ved produksjon av flis. Til tross for dette vil grønnflis på kort sikt ikke være konkurransedyktig i forhold til flis fra sagbruksindustrien. * Økte kostnader for tradisjonelt rimelige energikilder vil endre forutsetningene for grønnflis som konkurransedyktig alternativ. * Utnyttelse av skogsflis krever effektiv drifts- og logistikkorganisering. Dette vil være en utfordring for norsk skogbruk med små eiendommer og lave volumuttak sammenlignet med Sverige og Finland. * Skogsflis må profileres som en miljøvennlig og fornybar energikilde - dette vil framover være viktige fortrinn i konkurranse med alternative energikilder. 2 4 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

23 Tilgang og marked for sortert industriavfall og treavfall. Politisk grunnlag. Moderne menneskelig aktvitet fordrer energi og efterlater seg avfall. Jo mer velutviklet en nasjon er, jo mer energi fordres det og jo mer avfall blir det. I Vest-Europa går denne utviklingen fort - i Skandinavia meget fort - og i Norge kansje ekstremt fort. Det er bare 50 år siden vi bar melken hjem i spann, lagret vinterforsyningen av poteter i potetkjelleren og sorterte ut skyller til bondens gris i husholdningsavfallet. Bonden kom og hentet skyllene seiv. Paradoksalt nok må vi regne med at utviklingen fra dette stadiet frem til idag vil fortsette i samme spor en god stund til, på tross av at vi har en politisk elite i Norge som ville prioritert annerledes om det hadde vært mulig. Det brede lag av befolkningen prioriterer fremdeles større kjøpekraft, hvilket fører til større energiforbruk og mere avfall. Morten Næss HOLD Norsk Gjenvinning, Oslo Boks 153 Økern 0509 OSLO Tlf: Energi, har vi alltid hatt nok av. Ren, billig vannkraft. Uten kabler til kontinentet og uten fornuftige overføringsmuligheter gjennom Sverige og Danmark, har vi vennet oss til å la el.kraften ta alle energibehovene på land. Overskuddet i sommerhalvåret har vi solgt til meningsløst lave priser til Sverige. Her er vi nå ved en korsvei i Norge, en korsvei som delvis henger sammen med energi-situasjonen i Sverige. Både i Sverige og Norge er det fattet politiske beslutninger om begrensninger i videre utbygging av vannkraft og reduksjon i CO2-utslippene, d.v.s lavere oljeforbruk. Likeledes er det besluttet å avvikle de svenske kjernekraftanleggene i løpet av relativt kort tid, senest innen år Kjernekraften står for ca 50 % av den svenske el.kraftproduksjonen, d.v.s. ca 70 TWh/år Teknisk sett er det da ingen andre resurser å ty til enn: Vindenergi, Bølgeenergi og Solenergi, som er forurensningsfrie, og Biobrensel som regnes som CO2- messig nøytral. Ingen av disse resurser vil på kort sikt kunne dekke bortfallet av kjernekraften, og det er opp til enhver å gjette på hvilke av de nevnte politiske beslutningene som vil vike i retning av: Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

24 Større utbygging av vannkraften som er ren. Større oljeforbruk, d.v.s. større utslipp av CO 2 Utvidet bruk av kjernekraft. Under enhver omstendighet vil disse løsningene sannsyligvis bli belagt med miljøavgifter som, prismessig, vil favorisere biobrensel. Dertil har vi for første gang fått et internasjonalt kraftmarked, hvilket betyr at norsk vannkraft i alle fall vil bli priset langt høyere enn før. Til nå har biobrenselet ikke hatt noen mulighet for å konkurrere med vannkraft prismessig. Med den nye markedssituasjonen, og spesielt iår med svak fylling av vannmagasinene, vil prisen på norsk vannkraft kunne komme til å stige med % i forhold til nivået frem til Økningen vil være størst for strøm til elektrokjeler og større anlegg. Spesielt for Norge er at en meget stor del av vannkraften går til smelteverksindustrien. Dersom denne industrien er avhengig av billig elektrisk energi for å kunne konkurrere, noe som fordrer politisk enighet om særbehandling i form av dagens lavere avgifter etc, vil endringer i politisk innstilling kunne føre til at smelteverk nedlegges med betydelige økte vannkraft-ressurser for andre formål som følge. Våre naboland har ikke en tilsvarende industristruktur, og har ikke samme mulighet for å styre vesentlige deler av energiressursene. Dette er det nye grunnlaget for økt anvendelse av foredlet biobrensel, f.eks. i form av treverk som flis eller pellets, og i form av kvernet avfall, løst eller presset, eventuellt brikettert, basert på sortert industriavfall og restavfall. Det er skranker på det meste i dagens samfunn, så også på brenning av avfall. En overgang til nye, og hittil ukjente brenseltyper vil ha SFT's bevåkenhet og krav til definisjoner og kvali-tetskontroll hengende over seg Tilgang Industriavfall og industrielt treavfall. All økonomisk virksomhet innebærer avfall i en eller annen form. Fra vanlig industrielt næringsliv, er eksempler på ulike fraksjoner : treverk, tekstil, polyetylen, pvc, polystyren, gummi, glassvatt, steinull, glass, jern og metall, jord og stein foruten papir og papp som sorteres og presses for gjenbruk. Papir og papp har en positiv verdi over tid. Prisene er, imidlertid, utsatt for de samme svingninger som papirmasseprisene på verdensmarkedet, og er svake for tiden. Ennu er det ikke så vanlig, men det kan nok være at papiret i nedgangstider kan ha større verdi som energikilde enn som råstoff. 2 6 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

25 Med unntak for jern og metaller og delvis treverk, er de øvrige avfallsstoffene et problem idet de ikke kan gjenvinnes, hverken med tanke på gjenbruk, som råstoff, som fyllmasse eller i form av energiutnyttelse uten at det koster mer å behandle dem enn hva markedet vil betale. Totalt genereres ca 13,2 mill. tonn avfall i Norge pr år. Av dette kommer ca 1,6 mill tonn fra husholdningene (12 %) mens ca. 5,1 mill tonn gjelder bergverk (39 %) og spesialavfall. Resterende 6,6 mill. tonn er næringsavfall som hentes inn av avfallsselskapene eller leveres av avfallsbesitter til godkjente mottaksstasjonen Det er dette kvantum vi har som basis for gjenbruk og energigjenvinning. A propos - husholdningsavfall: Det lar seg gjøre å foredle husholdningsavfall til brensel, men energiinnholdet er lavt og det er få forbrenningsanlegg som kan brenne det. Vi har ert anlegg i Norge som briketterer husholdningsavfall, nemlig Søndre Vestfold Avfallsselskap i Larvik. Produksjonen er 9000 tonn/år og Sande Paper Mill er eneste kunde. Brenselsfraksjonen i husholdningsavfallet er ca 55 %, fukthalten ca 40 %. Dette innebærer at man må sortere fra 45 % som deponeres, og fukthalten må ned til ca 15 % før brikettering. Dette foregår i Larvik ved hjelp av en tørketrommel som drives hovedsakelig med deponigass. Hvordan det blir med salget hvis Sande Paper Mill stopper, er sikkert spennende. Virksomheten er ca 10 år gammel. Produksjonen kan utvides til ca tonn/ år med relativt små tilleggsinvesteringer, hvilket ikke er blitt gjort i disse 10 årene og det sier kanhende endel om lønnsomheten frem til idag. Anlegget er interkommunalt og betjener Larvik/Sandefjord samt Andebu og Stokke, tilsammen ca mennesker. Tilbake til de 6,6 mill tonn industriavfall: Hva består nå denne store avfallsdyngen av? Hva skal til for å få lønnsom energi ut av virvaret? La oss først ta vekk tonn papir og papp som gjenvinnes allerede idag. Videre kan rent treverk anses som fullt disponert. For 12 mnd. siden var treflis en over-skuddsfraksjon - idag har markedet problemer med å møte etterspørselen. Dette er en god illustrasjon på hvor jomfruelig markedet for biobrensel er. Omsetningen av treavfall i Norge skjer først og fremst i form av flis som brennes sammen med bark og slam. Dominerende kundegruppe er bedriftene i Norske Skogindustrier AS. Treverk som brensel for mindre kjeler fordrer videreforedling av flisen til pellets eller briketter. Dette er også en ung industri i Norge og baserer seg på foredling av skogsflis og sagbruksavfall i hovedsak. Øvrige fraksjoner forutsetter sortering, enten fra avfallsbesitter, f.eks tonn betong og tonn asfalt, eller ved grovsortering på mottaksplassen med kran kombinert med sorteringsbånd, slik at det skilles ut tonn jord- og steinmasser, tonn jern og metaller samt glass, hvitevarer og EE-avfall etc. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

26 Det blir igjen en udefinert blanding av ca 1.5 mill. tonn brennbart avfall. Denne fraksjonen kan vi gjøre noe med i energisammenheng: Sammensetningen er høyst variabel, typisk illustrert her: Treverk Papp / papir Tekstil Plast Isopor / skumplast Mineralull Søppel (kantineavfall etc) % Avfallet er relativt tørt, ca 20 % fuktighet, men også dette kan variere fira 5 % til 30 %. Brennverdien varierer tilsvarende, snittet ligger på ca 4,2 Mwh/tonn. D.v.s. vi har her en energikilde som tilsvarer 6,3 Twh/år. Hvis energien utnyttes i fjernvarmeanlegg eller i kombinert turbinkrafiv fjernvarmeanlegg vil virkningsgrad på 85 % kunne påregnes, og vi kan dermed dekke opp 8 % av den svenske kjernekraften ved hjelp av norsk avfallsforbrenning. Om vi betrakter dette i lys av dagens markedspris på el kraft : 30 øre/kwh, (som er 170 % opp fra 1995), representerer dette en verdi på ca 1,7 milliarder NOK/år. Hva skal til for å gjøre dette brenselet attraktivt for markedet? Følgende faktorer teiler: 1) Gunstig pris. 2) Leveringssikkerhet. 3) Automatisering av innmating til kjele. 4) Bemanning av fyringsanlegget (stell, rensing, driftssikkerhet). 5) Lagring av brenselet i tilknytning til kjele.. 6) Brenselslogistikk. 7) Nødvendige investeringer i fyringsanlegget. For bare å ta ert eksempel på nødvendige tilpasninger for biobrensel til en oljefyrt kjele, kan nevnes: Investeringer til maling og innblåsning av tremel fra pellets i en 50 MW oljefyrt kjele, eksklusive lagringstank for brensel, andrar til ca NOK 1 mill. Med de prisene som gjaldt i Sverige i fyringssesongen 95/96 kunne man da spare inntil NOK ,- pr døgn ved å bruke biobrensel fremfor olje. 2 8 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

27 Kjelen kan da brenne bio eller olje i fritt valg. Hva forholdene blir i kommende fyringssesonger er det ingen gitt å si. Det meste av grunnlaget for prisdannelsen er politisk bestemt, og kan derfor endres relativt raskt. Marked. Som tidligere nevnt, er markedet for biobrensler i Norge lite utviklet. I Sverige og Danmark er forholdene helt annerledes. I begge land har markedet for biobrensel vokst usedvanlig fort de siste 5-10 år. Ved utgangen av 1994 var situasjonen : Norge 94 TWh 95 Sverige TWh 94 Forventet utvikling Danmark Twh 94 Forventet utvikling Olje Naturgass Kull Trebrensel Avfall Annet 14,6 14,6 - ( ( 8,3 ( 14,7 14,2-8,3 7,33 3,74 6,66 8,45 4,06 19,9-41 % +/- 0 % - 46 % % + 25 % 1,49 4,59-40 % % - 45 % % + 100% Totalt 37,5 37,2 50,1 + 15% -15% Kjernekraft Vannkraft 101,3 104,2 70,0 70,0 I Danmark eksperimenteres det med energiskog i form av hurtigvoksende pil uten at dette har betydning for energidekningen foreløpig. Skogen utgjør 12 % av Danmarks areal idag, hvilket er 3 ganger så mye som for 200 år siden, og det er en målsetting å tilplante marginal) ord slik at skogarealet dobles i løpet av de neste år. Man kommer derved opp i minst 3 Twh for trebrensel. Det er bygget 22 nye fjernvarmeverk basert på flis siden 1984 i tillegg til et stort antall institusjonsanlegg. Dessuten er ca 25 tidligere kullfyrte verk bygget om til fyring med trepellets fra tørt treavfall. I Sverige er det inngått 10-års avtale mellom Ensyn International og Stockholms Energi AB om levering av bioolje fra et nytt pyrolyseanlegg i Sverige fra høsten 97. Dette er et nytt avsnitt i utnyttelse av fornybar energi i Skandinavia. Rask pyrolyse ved gr. C maksimerer utbyttet av oljefraksjonen opp til ca 80 %. Rask pyrolyse ved mere enn 700 gr.c maksimerer utbyttet av gassfraksjonen opp til ca 80 % av tørr vekt. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

28 I Norge har vi fatt en ny stor kjele ved Saugbrugsforeningen som skal brenne bark, slam og flis til erstatning for olje. Denne kjelen alene bruker tonn flis/ år og har skapt en ny situasjon for avsetning av flis på Østlandet. Det er flere mindre anlegg under bygging eller under planlegging i Norge nå, og det må være en utfordring for alle som har brennbart avfall fra skogsdrift eller fra innsamling av produksjonsavfall å finne lønnsom avsetning for dette i årene som kommer. For første gang er det mulig å kalkulere uavhengig av spillkraftprisen på norsk vannkraft. Vi vil i alle fall ha et marked i Sverige som kan betale en akseptabel pris for energien. 3 0 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

29 Råstofftilgang og marked for pellets i Norge Pellets i bioenergisammenheng er komprimert, tørt trevirke med en diameter på 6,8,10 eller 12 mm og en lengde på 6-25 mm. Den fremstilles enten på konvensjonell måte til hvit pellets eller ved Cambi-metoden. Hvit pellet fremstilles ved at tørr eller tørket flis blir kvernet i hammerkverner og komprimert i en pelletpresse. Tørking kan også foregå etter kverning. Ved Cambi-metoden blir virket defibrert og ligninet i veden frilagt ved en dampeksplosjonsprosess i en reaktor. Man kan benytte tørt eller tørket virke eller tørke massen etter prosessering. Arne Veggum Norges Skogeierforbund Postboks 1438, Vika 0115 OSLO Råstofftilgang Råstofftilgang til pelletproduksjon i Norge er avhengig av hvilken teknologi som brukes for å fremstille pellets. Tlf: Ved produksjon av tradisjonell hvit pellets er råstofftilgangen begrenset til pussestøv, sagspon og kutterflis. Benytter man seg av Cambi-metoden er råstoffgrunnlaget bredere. I tillegg til de samme råstoffkilder som benyttes ved produksjon av hvit pellets, kan man benytte seg av alle andre fliskvaliteter fra ved uten forurensninger i tillegg til bark. I grove trekk kan man dele dette opp i sagbruksavfall, skogsflis og rivningsvirke. Hovedårsaken til at det tidligere ikke har vært nevneverdig pelletproduksjon i Norge er at det ikke eksisterer tilstrekkelige råstoffinengder på økonomisk tilgjengelige transportavstander som gjør konvensjonell pelletproduksjon til storskalamarkedet økonomisk forsvarlig. Har man muligheten til å benytte flere råstoffkilder eller opererer hovedsakelig i husholdningsmarkedet stiller situasjonen seg annerledes. En annen årsak som har begrenset potensialee for tradisjonell pelletproduksjon er dynamikken i råstoffmarkedet. Av de aktuelle kvalitetene for produksjon av tradisjonell pellets finnes det bare en annen industriell avtaker her i landet, sponplateindustrien. De senere år har sponplateindustrien vært nærmest monopolist som kjøper av dette råstoffet. Resultatet er at det i dagens råvaremarked er svært lave priser på f.eks. sagspon. Omregnet til energipriser betaler sponplateindustrien i dag ca. 2,7 øre pr, kwt. Når en råvare blir så rimelig, må ingen være overrasket over at den blir interessant til alternative formål. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

30 Spørsmålet er hvor lenge prisene vil ligge på dette nivået. Trolig vil prisene stabilisere seg på et nivå som gjør at storforbrukere av energi ikke lenger vil finne investeringer i fyranlegg for direkte bruk av «uforedlet» bioenergi interessant. Kjøpergruppene som har den største verdiskapningen og den beste fleksibiliteten i sluttmarkedet vil stå sterkere i kampen om råstoffet. Volumpotensialet for råstoff til bioenergi er i overskuelig fremtid større enn den etterspørsel man realistisk sett kan forvente seg. Man må imidlertid regne med at den industrielle verdiskapning må være stor nok til at man får økonomisk styrke til å kjøpe de råvarene som koster noe mer enn det sagbruksavfallet som i hovedsak hittil har vært omtalt. Samtidig er det en helt grunnleggende sammcnheng i alle råvaremarkeder at prisene har en tendens til å stige når etterspørselen stiger. Marked for pellets i Norge Det eksisterer pr. idag ikke noe marked for pellet i Norge. Utviklingspotensialet er imidlertid absolutt til stede. I Sverige har de drevet med pelletproduksjon i mer enn 10 år. Stockholm Energi og Vattenfall er idag de største kjøperne i Nord-Europa. I Danmark ønsker kullkraftverkene å benytte en større andel bioenergi i sine eksisterende anlegg. Det foreligger utbyggingsplaner både i Sverige og Danmark til nye store forbrenningsanlegg for pellets. Blir alle realisert vil det Skandinaviske marked for pellet kunne være fordoblet i løpet av to til tre år. Derfor skal man ikke bygge kjempeanlegg for pelletforbrenning i Norge. De volumer som vi av markedsmessige årsaker ønsker å levere til storforbrukere kan eksporteres. I den grad man bygger større anlegg vil det være avgj ørende for pelletindustrien at man seiv gjør dette. Da sikrer man seg kontroll med hele verdiskapningskjeden, og leverer et ferdig produkt i form av kwt til forbruker og ikke et halvfabrikata i form av pellets. Vi skal heller se til USA som er verdens største marked for pellets. Mer enn halvparten av forbruket går til husholdningmarkedet. De har de høyeste energiprisene i dette markedssegmentet der som i de fleste andre land. Logistikken koster noe mer enn for leveranser til storforbrukere, men i forhold til energiprisene er likevel ikke det avskrekkende. Energipellets er en miljøvennlig energibærer som i forhold til det totale energimarkedet vil være en liten grønn nisje i mange år fremvoer. Denne nisjen vil imidlertid relativt raskt kunne utvikle seg til å bli en betydelig avtager av virke fra skogbruket og trelastindustrien. Derfor er det viktig at vi sørger for at dette produktet havner hos den forbrukeren som i størst grad setter «pris» på det. 3 2 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

31 CAMBI prosessen Ny produksjonsprosess Mens tradisjonell pelletsproduksjon er basert på sammenpressing av flis og ofte er avhengige av kunstige bindemidler, satser Cambi Bioenergi på en prosess der man defibrerer veden i en reaktor ved hjelp av damp og trykk. Med denne prosessen får man en mørkere pellets med så god bindingsevne og overflate at den i en viss utstrekning tåler vann uten å bli forringet. Prinsippskisse produksjon av energipellets. ENERGI PELLETS Reaktor Ttorfce Råstoff Egen energiientral Transport ferdig pellets Energipellets som erstatning for olje, elektrisitet og kull. Hva er energipellets? Energipel/ets er et foredfet biobrensel som i dag produseres på basis av trerester i en eller annen form. Det brukes restprodukter fra sagbruk og hogstavfall. I fremriden vil andre råvarer kunne være aktuelle i prosessen, som f. eks. papir og andre restprodukter fra skogsindustrien. En pellets er en søyfeformet, komprimert brennstav med en diameter på maksimalt 25mm. Størsteparten av produksjon; diameter 6,8,10 og 12 m For villakunder er det 6 som passer best og gir brennverdi...fremtidens brensel Hvordan brukes energipellets? Energipellets brukes i dag i mellomstore og store fyr kjeler og varmeanlegg, samt i villaer. Største delen av pelletsproduksjonen går til varmeverk som erstatning for kull. I privatboliger kan oljebrennere byrtes ut eller kompleteres med en pelletsbrenner Pelletskamin kan også være et fornuftig alternativ i privatboliger. Miljøvenlig og økonomisk rdeler med pellets lettlagret ilig forbrenning É av fornybare råvarer y jhet - lett å trsfoortere - økonorrmbønnsomt alternativ, både i litsi&tor skala pellets dskrevende fyring et med e^ og olje Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Bioenergiseminar Honne 20. august 2003 Kjetil Løge Norges Skogeierforbund NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Energi i trelastindustrien

Energi i trelastindustrien Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Ressurser Ren forbrenning Resirkulering

Ressurser Ren forbrenning Resirkulering Ressurser Ren forbrenning Resirkulering 3R NÆRVARME LOKALT FRA LOKALE ENERGIKILDER 3R Bærekraftig kollektiv varmeforsyning lokalt fra lokale energikilder 3R varmeservice er den eneste varmeforsyningen

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer