«fl-no--7 4s NO N I NO Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996

Transkript

1 «fl-no--7 4s NO N I NO i Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996

2 " - BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel WS-dagene, Norges Varemesse, Oslo 10. Oktober 1996 OF im DOCUMENT» WLMWED

3 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document*

4 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Innhold: Forord 5 Kvaliteter og renhetskrav til biobrensel 7 Einar Kjerschow, SFT Råstofftilgang for biobrensler i Norge 17 Ingunn Saur, Stiftelsen Østfoldforskning Skogsflis - tilgang og produksjonsmuligheter 21 Kjetil Lage, Norges Skogeierforbund Tilgang og marked for industriavfall og treavfall 25 Morten Næss, Norsk Gjenvinning Råstofftilgang og marked for pellets i Norge 31 Arne Veggum, Cambi Bioenergi Erfaringer fra et pelletsanlegg i Røros 35 Gisle Ødegaard, Vi-Tre A/S Kildesortert papir som brensel Biobrenselanlegget i Vik Kommune 39 Eivind Helleland, Vik kommune Bruk av bio-karbon i ferrolegeringsindustrien 43 Halvard Tveit, Ferrolegeringsind. Forskningsforening Biobrensel og avfall i sementindustrien Tekniske krav og brukserfaringer 45 Per Brevik, Miljøindustri as Foredlet avfallsbasert biobrensel - mulige markedsnisjer 49 Helge Rosvold, AITOS as Bioenergiprosjektet i Hedmark 55 Eiliv Sandberg, HE AS NEXT PAG ~IS) teft BLANK Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

5 Forord BIOBRENSELDAGEN '96 arrangeres av Norsk Bioenergiforening i forbindelse med WS-dagene på Norges Varemesse, Oslo den 10. oktober. Biobrenseldagen arrangeres av Norsk Bioenergiforening, og er Norges største og viktigste konferanse innenfor bioenergiområdet. Hovedtema for BIOBRENSELDAGEN '96 er råstoff og marked for biobrensel. Konferansen gir en bred presentasjon av tilgang, produksjon og pris på ulike typer biobrensel fra skogen, industri og avfallsbransjen. Videre vil utvalgte brukergrupper presentere praktiske erfaringer ved bruk av pelletsanlegg, samfyring av flis/returpapir og bruk av biobrensel i industrien og til oppvarming. Konferansen avsluttes med en energi- og næringspolitisk paneldebatt om mål og virkemidler for introduksjon av bioenergi. Hovedtemaene for debatten vil være: energifleksibilitet, CO -målsetninger, rammebetingelser for bioenergi og virkemiddelbruk for introduksjon av bioenergi. De siste årene har flere aktører arbeidet for introduksjon av bioenergi i nye sektorer. I regjeringens ldimaplan er introduksjon av bioenergi sått opp som et prioritert virkemiddel for å redusere de nasjonale CO -utslippene. Samtidig legges det strategier for å utvikle bioenergi som et nytt satsingsområdet innenfor landbruket. Bioenergi blir også trukket frem som en viktig faktor i forbindelse med målsetningene om økt fleksibilitet i det norske energisystemet. På BIOBRENSELDAGEN '96 blir sentrale forutsetning for introduksjon av bioenergi nærmere drøftet. Dette kompendiet inneholder deltar på Biobrenseldagen '96. innlegg/sammendrag fra foredragsholderne som Hellerud, 2 oktober 1996 Arnold Kyrre Martinsen Daglig leder i Norsk Bioenergiforening NHXT PAOE(S) feft BLANK Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

6 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Kvalitetskrav og miljøkrav til biobrensel Når er biomasse avfall og når er det brenselsprodukt? Hvorfor trenger vi å være opptatt av om man kaller et biobrensel for avfall eller et brenselsprodukt? Er mye av de store mengdene som idag brennes i biobrenselanleggene faktisk avfall etter avfallsdefinisjonen eller er det produkter? Hva med all barken som går inn i de store anleggene på f.eks. Folium eller Saugbruksforeningen og andre, eller flisen/sponet fra alle sagbrukene? Nå høres det kanskje ut som om SFT vil forsøke å dempe den stigende entusiasmen for bioenergi som er i ferd med å bre seg. Dette er jo stikk i strid med de signalene som kommer fra Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen om avgift på ikke fornybare energibærere og lekkasjer fra Olje- og energiminister Jens Stoltenberg om ca. 50 millioner kroner på statsbudsjettet for '97 til bioenergi innenfor den økte ENØK-satsingen, samt nedsetting av interdepartementalt utvalg for bioenergi med representanter fra Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Næring-, olje- og energidepartementet. Einar Kjerschow SFT Postboks 8100 Dep 0032 OSLO Tlf: SFT ønsker å medvirke til at denne utviklingen fortsetter og blir varig. SFTs oppgave er imidlertid å påse at denne utviklingen skjer på en miljømessig forsvarlig måte og påvirke til en samfunnsøkonomisk mest effektiv utnyttelse av disse ressursene. Dersom denne utviklingen skjer på en miljømessig uheldig måte kan vi fort oppleve store tilbakeskritt for denne fornybare energibæreren. Vi nevner kort støvplager i tettbygde strøk, høye PAH-nivåer (tjærestoffer) fra vedfyring i Elverum i en undersøkelse for noen år tilbake. Hva slags vilkår kan man forvente at SFT kan sette for at utviklingen skal bli mest mulig i tråd med de politiske signalene? Først og fremst er det viktig å påpeke at ingen i h.h.t. forurensningslovens 7 må sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Etter 8 i forurensningsloven er vanlig forurensning fra nærmere angitte virksomheter eller bygninger tillatt, og etter 9 kan forurensningsmyndighetene gi forskrifter om bestemte typer anlegg eller virksomheter. Andre anlegg må ha tillatelse etter forurensningslovens 11, såkalt utslippstillatelse. Dette gjelder bl.a. biobrenselanlegg over ca. 4 MW innfyrt effekt, men kan også gjelde for mindre anlegg som f.eks skal brenne utsorterte avfallsfraksjoner eller har spesielle sprednings- og resipientforhold. Alle etableringer av biobrenselanlegg skal meldestil SFT med opplysninger om kapasitet, hva som skal brennes, utslippsforhold Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

7 BIOBRENSELPAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel og spredningsforhold. Praksis idag er at de mindre anleggene får brev fra SFT om at etableringen ikke er konsesjonspliktig dersom det ikke er spesielle forhold som tilsier full konsesjonsbehandling. Veiledende retningslinjer for utslippsgrenser blir da oversendt. (Se vedlegg 2). Innblanding av avfallsfraksjoner kan føre til at det må søkes om tillatelse etter forurensningslovens 11. Noe strengere krav for slike fyringsanlegg kan da bli aktuelt avhengig av hva som skal gå inn i anlegget. Her er Vik kommunes anlegg i Sogn og Fjordane et eksempel. (Se vedlegg 3). Alle avfallsforbrenningsanlegg skal ha tillatelse etter forurensningsloven uavhengig av kapasitet. Her differensieres det på nye og eksisterende anlegg. Eksisterende anlegg har nylig fått revidert sine utslippstillatelser i henhold til gjeldende EU-direktiver. SFT har sått strengere grenser for enkelte parametre og strenge krav til utslipp til vann. (Se vedlegg 4). Planlagte anlegg som Bergensanlegget har fått tillatelse etter det SFT forventer av nye EU-direktiver eller strengere på enkelte parametre. (Se vedlegg 5). I tillegg settes det også visse tekniske vilkår som går bl.a. på temperatur i etterbrennkammer, oppholdstid i etterbrennkammer og utglødning av slagg. For BiR ble det også sått et foreløpig minimumskrav til energiutnyttelse på 50 %. Dette er første gang det settes konkrete krav til energiutnyttelse i Norge. SFT forbereder for tiden en egen forskrift om fyringsanlegg. Denne forskriften vil dekke fiere typer energibærere som olje, gass, biobrensel etc. og det er meningen at denne forskriften skal sette klare miljøvilkår for biobrenselanlegg. Forskriften forventes å være klar i Vi vil ellers nevne at det er vedtatt nye norske standarder for utslippsgrenser for lukkede vedfyrte ildsteder NS Disse vil bli innlemmet i de nye byggeforskriftene som gjelder fra , men med kortere overgangsordninger. (Se vedlegg 6). Prinsippene som følges når det evt. gis tillatelse om sambrenning av avfall i biobrenselanlegg kan bl.a. være: Forurensningene skal gi så små ulemper for miljø og mennesker som mulig, og de samlede utslipp i nærmiljøet bør ligge godt under visse anbefalinger for bl.a. luftkvalitet. Utslippene bør være tilnærmet de samme uavhengig om de kommer fra virgine bioenergiprodukter eller avfallsbaserte brensel eller kombinasjoner av disse. Energiutnyttelsen bør skje med en så høy effektivitet som mulig, dvs. så høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet som mulig. Så tilbake til de innlcdende spørsmålene om hvorfor vi må skille mellom hva som er avfall og hva som er brenselsprodukter. Etter forurensningslovens definisjon er avfall bl.a. kasserte eller overflødige løsøregjenstander eller stoffer fra produksjon. Forurensningsloven definerer ikke tenner som biprodukt. I forbrenningssammenheng er det store forskjeller mellom utslippsgrenser for avfall og utslippsgrenser for biobrensel i utslippstillatelsene. Ved beregning av energiutnyttelse og årlig rapportering til SFT om gjenvinning i forbindelse med bransjeavtalene for emballasjeavfall. Oppfyllelse av forventede EU-regelverk om forbrenning av avfall, bl.a. ved innblanding av utsorterte avfallsfraksjoner til energiutnyttelse i biobrenselanlegg. Oppfyllelse av EUs regelverk om grensekryssende transport av avfall. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

8 Hva skal til for at en avfallsfraksjon skal kunne konverteres til et brenselsprodukt? SFT har utarbeidet forslag til kriterier for dette skillet: Brenselet må tilfredsstille forhåndsfastlagte spesifikasjoner i markedet. Brenselet skal fremkomme som resultat av en planlagt produksjonsprosess. Det må finnes et reelt marked med positiv økonomi over tid. SFT foreslår at et brenselsprodukt må tilfredsstille alle dissse kriteriene for at en definert avfallsfraksjon skal kunne konverteres til et brenselsprodukt. Disse kriteriene er tilsvarende det man bruker generelt for å skille mellom avfall og produkter. Innenfor pkt. 1 vil bl.a. spesifikasjoner om innhold av f.eks. tungmetaller eller andre miljøkrav ligge. SFT arbeider for tiden med å se nærmere på hvordan definerte avfallsfraksjoner kan konverteres til brenselsprodukter. Her ser man bl.a. konkret på innhold og potensiale for utslipp for om mulig å godkjenne enkelte fraksjoner som brenslesprodukter. I hovedsak ser man på følgende 3 avfallsgrupper: Papir Treavfall Plast Videre gjennomgår man diverse litteratur med forbrenningsforsøk, og spesielt følger man med på et svensk REFORSK- program med sambrenning av spesifikke avfallsfraksjoner i biobrenselanlegg. Dette arbeidet forventes å være ferdig i SFT ser også på muligheten for å gjøre tilsvarende forsøk på representative anlegg i Norge i samarbeid med industrien og andre aktører. Formålet med dette bør være at man, i tillegg til å kartlegge inngående og utgående mengder av miljøgifter, også ser på de forbrenningstekniske forhold når papir og evt. andre fraksjoner innblandes i biobrenselet. SFT tar gjerne imot innspill til opplegg og forslag til representative anlegg, måleprogram og mulige samarbeidpartnere. Det er for tiden en vanskelig situasjon på returpapirmarkedet og det er økt interesse for å utnytte denne ressursen til energiformål i avfallsanlegg og biobrenselanlegg. Generelt gjelder imidlertid prinsippet om at ethvert biobrenselanlegg som ønsker å starte opp med innblanding av returpapir må søke SFT om dette. Det vil bli stilt en del vilkår for slik innblanding. Disse kan f.eks.bli krav om at anlegget skal ha gjeldende konsesjon, krav om prøvebrenning, at anlegget skal kunne oppfylle visse utslippskrav og anlegget skal være godt egnet for papirinnblanding. På sikt kan det tenkes at det kan bli generelt tillatt å forbrenne f.eks. rent returpapir etter bestemte vilkår. Hvilken utvikling ser vi for oss? På kort sikt ser vi for oss en økende interesse for flere biobrenselanlegg i fjernvarmesentraler og større bygg. En viss utvikling mot mindre biobrenselanlegg i småhus er også tenkelig. Videre forventer vi en økende interesse for sambrenning av returpapir i biobrenselanlegg. På litt sikt ser vi også for oss en økende interesse fra industrien til å bygge anlegg som skal energiutnytte visse avfallsfraksjoner. Spesielt vil dette være i prosessindustri som har et jevnere termisk energiforbruk over året. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

9 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Videre ser vi også for oss en økende interesse fra enkelte store kommuner eller interkommunale avfallsselskap til å bygge avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeanlegg for utnyttelse av energien. Dette bla. med bakrunn i at det etterhvert vil bli sart sterke begrensninger for deponering av alt organisk avfall. SFT vil i fremtiden sette krav om energiutnyttelse på grunnlag av samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger på samme måte som for Bergen. Vi ser også for oss en utvikling mot flere alternative tekniske løsninger som er mer effektive både når det gjelder energiutnyttelse og samfunnsøkonomi og har lavere utslipp enn dagens teknologi, f.eks. våtoksydasjon, pyrolyse, fluidised bed, forbrenning med ren oksygen, anaerobe prosesser etc. Vedlegg 1 Anbefalte utslippskrav for biobrenselanlegg Anleggsstørrelse Støv (mg/nm 3 ) NO, (mg/nm 3 ) CO (mg/nm,) 20 kw - 0,5 MW 200 0,5-4 MW MW MW Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

10 Vedlegg 2 f Krav til utslipp til luft for anlegg med kapasitet større enn 3 tonn/time ^ N. f (kommunalt avfall, eksist anlegg) > TABELL1 Parameter Stav HB Cd Pb+Cr+Cu+MN CO SO, TOC VJ Olokilner KONSESJONSKRAV Krav" 30 0,05 0,05 i ] KA 4 2*> 12 timemmdel Tlmemlddel nofhm 1 100*1 UTSUPP TIL LUFT Kontroflmållnger Måle TWI- VØflS Arlki århg artig érug å rita årmg årikj årtla Antall praver -3 1(ont i t 4 3 Mldlingstld pr prøve Itlme Itlme 1tlme itima 1 j lim» lima kont 1Um«Itlme i itf Itlme «étmmtmm w ultlwl Drlftslnstmmenter for kontlnuerllge månnaer Loggefra kvern Itlme 5 min j ti,-. 1 Mldllngatid pr prreg. 1 Urne 1 time 1» Referert til 11 vol% O^Temp. 273K, Trykk 101,3 Pa 2 > 1/2-times middelverdier opp til 150 mg/nm 3 dilates 3 > Eventuelt dokumenteies pa annen mate * Som SO a») ng/nm 1 237B TCDO-ekvivlvalenter (Nordisk standard) ti Vedlegg 3 UtsUppsgrcBser bl luft for Vik i Sogn. TABELL 1 KONSESJONSKRAV Timemiddel mgfnm? UTSLIPP TIL LUFT Parameter Krav" 12timesrrnddd KonlrollmiliBgci Milefrekvens j AntaD prøver pr. milling MkDingstid pi. prøve Støv CO ' Mi* Mg 4 : kont. min.frekvens 2 min ltimc ltiine I) Referat til 11 wl % 02, temp. 273K, trykk 101,1 kpk. Vi timers middelverdierral ikte overskride 130 % av gjekknde tpnenuddclvenli. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

11 - - BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel r Vedlegg 4 Krav til utslipp til vann fra våtvasker (uavhengig av størrelse) TABELL3 KONSESJONSKRAV UTSUPP TIL VANN Krav Mlarrakvans MIdllngatldpr pravautuk DrMsiMtnimantar PH H«Cd Pb mga mg/l mg/l kontlnuarilg ukanttlg manoilq manadllg k>ggaa~ovar 12 h uka- Ninbpr*va<> uk* blaimiprw. ti uka- kontinuarllg tamp suapjtoff 3O 4 ' Cl- 50% 10mgfl Komm. krav KoffliH. krav mlnadlkj månadlkj måiwdllg manadllg loøgtaovtr " Hit uka- Mand«wi<> ukabltndpwve'i ukabtendpnva'» kofihnuartkj Milavardlana ratatarat til 250 Wonn avtall. Norsk Standart for pnmtaldng og irulyu akal banytta dar dalta akttotartr. 11 Hvart enkar uttak ralataraa til vmnalram i tiriaggat Vedølegg tølegg 5 Utsflppstillatelse til Bi R av TABELL 2 KONSESJONSKRAV UTSLIPP TIL LUFT Parameter Krav 1» (maksimale konsen.) I/2liroeiniddel mg/nm 1 Sløv (PM») HK Cd + Tl Pb+Cr+Cu+Mii* StH-As+Co+ Nl+V+Sn CO HF(uorp.nuociil) HCKuorR.Uorid(R)) TOC NO, (NO,) NH, SO. (SO.) Dtofcjina 24 timen mkklcl mg/mm O.05 0,5 50 I to » 10 50«0.1» » KontiaUiuUlnger tolig åriig «rill ftrtig årlig MJR Wig Wig arur MjjL flrli» Refcrcn til 11 vol * O r Temp. 273K, Trykk kpa "SomNd 11 Evtniueh Uokumentnet pl annen rota "Som SO, ' ng/nm' 2378 TCDD-ekvivalenler (Nordisk slantlwd) AntaU piøver/ analyser pr inming kom cl. konl. 3 MklUngs iwpr. piøve min. t tirac likne (lime Itlme lllnie Itlme 1 time I lime tllrne Itlme 3tin»er Milefrekvens Driftsinslruniemer for kontinucrlige mauneer Loggcfrtkvens pr. reg. Midlingstid min. 30 min 2 min 30 min' 30 min 24 timer 1/2 lime 24lbner 24 Ulster 12 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

12 Vedlegg 6 NS 3059 Utslippskrav for lukkede vedfyrte ildsteder Ildsteder med katalysator Catalyst-equipped wood heaters Ildsteder uten katalysator Non-catalyst wood heaters Hayesle IWatto umvpp for en prøving Maximum a#ow»wt emission for on» tett 10 g/kg 20 g/kg St»rsltv«ldemtødetvBrdl - Maximum weighted mean value 5 g/kg 10 g/kg Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

13 Kommunene Avfallsselskapene Fylkesmennene Vedlegg 7 Brev fra SFT til kommunner, avfallsselskaper og fylkeskommuner KOPI Statens forurensningstilsyn Postadresse: Pb Dep, 0032 Oslo Kontoradrease: Strømsveien 96 Telefon: Telefax: Ofganisasjonsnr.: Dercircf. Vår irf. (Be» oppgin vtd tvu) Duo Disponering av returpapir Henstilling om å opprettholde innsamlingsordningene og prioritere energiutnyttelse Det er viktig at dagens innsamlingsordninger opprettholdes, tfl tross for lave priser på returpapir til materialgjenvinning. Energiutnyttelse i biobrenselanlegg eller kommunale avfallsforbrenningsanlegg med høy energiutnyttelse er et godt supplement til materialgjenvinning. Forbrenning med lav energiutnyttelse er å føretrekke framfor deponering. Deponering må betraktes som absolutt siste utvei. Papirinnsamlingen må opprettholdes Bruken av returfiber har økt betydelig de siste årene, allikevel har innsamlingen av returpapir økt sterkere. Mange kommuner må betale for å levere papiravfallet til materialgjenvinning, samtidig som papiret hopcr seg opp på lager. SFT hcnsriller kommunene om å opprettholde etablerte innsamlingsordninger for å holde folks motivasjon til kildesortering oppe. Prisen på og bruken av returpapir svinget på verdensmarkedet, og det er vanskelig å si når situasjonen endrer seg igjen. Gjenvinning skal prioritere? Avfall skal gjenvinnes når det er berettiget ut fra en aweining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold. Materialgjenvinning eller energiumyttelses skal velges når dette gir lavest totalkostnad for samfunnet Totalkostnaden er summen av transport-, behandlings- og miljøkostnader. SFT har vurdert miljøkostnadene for forskjellige disponeringsmåter. Miljøkostnader for gjenvinning ligger vesentlig lavere enn ved forbrenning og deponering. Materialgjenvinning eller energiutnyttelse er derfor miljømessig klart å føretrekke framfor forbrenning eller deponering. Ved deponering av returpapir anslås kostnaden å ligge på kr pr. tonn. 14 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax

14 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Tilsvarande anslag for forbrenning er på ca. 300 kr pr. tonn. Ved energiutnyttelsc i kommunale avfallsforbrenningsanlegg eller biobrcnselanlegg vil god utnyttelse av energien oppvcie for miljøkostnadene. I perioder med balanse mellom innsamlet mengde og bruk av returpapir har erfaring vist at matcrialgjenvinning er den beste løsningen. I dag betaler noen kommuner for å levere innsamlet papir til materialgjenvinning. For samfunnet kan dette allikevel være en god løsning fordi miljøkostnadene ved forbrenning og deponering er høye. Energiutnyttelse i biobrcnselanlegg eller kommunale avfallsforbrenningsanlegg med høy utnyttelsesgrad er et godt supplement til materialgjenvinning. Bare i enkelte perioder vil det være ledig kapasitet ved avfausforbrenningsanleggene. Det finnes flere biobrenselanlegg knyttet til treforedlingsindustrien. Det vil i løpet av uke 40 bli igangsatt forsøk med brenning av utsortert papir ved biobrenselanlegget på Saugbruksforeningen i Halden. Blir dette vellykket kan avsetning til anlegget komme raskt i gang og avhjelpe leveringsvanskene. Forbrenning i anlegg uten eller med lav energiutnyttelse og deponering på fyllplass innebærer som nevnt høye miljøkostnader. Forbrenning er likevel å foretrekke framfor deponering som har de høyeste miljøkostnadene. Deponering må derfor betraktes som siste utvei når alle andre muligheter er prøvd. SFT forutsetter at all behandling av avfall skjer i henhold til gitte tillatelser. Med hilsen anne Sollie Kopi til: \l MD Norsas Saugbruksforeningen Norske skog Norsk returpapir NEXT PAQE(S) («ft BLANK Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

15 Råstofftilgang for biobrensel i Noreg STØ har kartlagt råstofftilgangen for visse typar biobrensel i Noreg gjennom prosjektet "Økt bruk av biokarbon i norsk silisium- og ferrolegeringsindustri". Prosjektet er betalt av Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF). Under kartlegginga har vi difor konsentrert oss om fast brensel som kan brukast som reduksjonsmiddel etter pyrolyse, og ikkje vanleg avfall, papir, gjødsel, deponigass eller energivekster som gir flytande biobrensel (rapsolje o.l.). Vi har fatt data frå rna. NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging), NISK (Norsk institutt for skogforskning), Statistisk sentralbyrå, Trelastindustriens landsforening, NoBio og frå varmeplaner og avfallsplaner i fylka. I tillegg har vi sendt ut spørreskjema til fylke, kommunar og avfallsselskap. Dei fleste tal er frå 1993 og fram til i dag. Vi har delt inn biobrensla i desse kategoriane : - Tynningsvirke - Hogstavfall - Biprodukt frå trelastindustrien (bark/sag-/kutterflis) -Halm - Bygge- og rivingsvirke - Ekstra awirking Ingunn Fagerås Saur Stiftelsen Østfoldforskning Postboks Fredrikstad Telefon I kartlegginga har vi kun tatt med ressursar som er tilgjengelege no, dvs. at vi ikkje har rekna med tiltak for å auke ressursane (planting av energiskog osv.). Når det gjeld "ekstra awirking" har vi brukt 10 % av auka skogvolum (tilvekst minus noverande awirking) som eksempel for å sjå potensialet som ligg i å auke awirkinga. Dei fleste kategoriane blir i liten grad brukt i dag, men det har vore ein sterk vekst i etterspørselen av biprodukt frå trelastindustrien og bygge- og rivingsavfall dei siste 1-2 åra. Ein stor del av desse ressursane går til pellets- og brikettproduksjon. Vi har ikkje tatt med celluloseflis frå trelastindustrien som tilgjengeleg karbonkjelde fordi denne ressursen i hovudsak blir brukt i treforedlingsindustrien. For å få realistiske tal på kva som i praksis er tilgjengeleg har vi redusert for : - kva som ikkje er biologisk forsvarleg å ta ut - kva som ikkje er mogleg å ta ut med maskin - diverse svinn - den delen av halmen som går til for og strø eller blir pløyd ned - den delen av bygge- og rivingsavfallet som er vanskeleg å sortere ut eller som skal til overdekking på fyllplass Råstofftilgangen er gitt som effektiv brennverdi for heilt tort virke. STØ har også starta kartlegginga av kostnadene for kvar kategori, men dette arbeidet er ikkje ferdig enno. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

16 Som ein del av prosjektet skal vi også kartlegge tilgangen av biokarbon i dei nære nabolanda våre (Sverige, Finland og Russland). I tillegg skal vi kartlegge behovet for biokarbon i norsk industri, sjå på tekniske løysingar og kva som er optimal mengde bio-c i prosessane. Dette vil Halvard Tveit frå Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening snakke meir om seinare i dag. Utdrag av resultata : Vi vil presentere dei ferske og endelege tala på biobrenseldagen. Total tilgang av biomasse i Noreg (per. 20/9-96) : 1,8 mill. tonn TS/år som tilsvarer 0,35 eller 9,2 TWh/år mill. tonn fix-c/år Råstofftilgang av biomasse i Noreg Fordeling på kategori (foreløpige tal) f Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

17 Tilgang på biobrensel som reduksjonsmiddel oppsummering for Norge «n N - s. a. O r*l GO 3 <t *r\ ^ a *e r- 3 3 r* "r %o (*i r- O Ct 00 «I oo C CQ' O O O O rs 2 a o o 00 OG r- IN ce > Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

18 Råstofftilgang av biomasse i Noreg Fordeling på fylke (foreløpige tal) 20 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, «f: , fax:

19 Skogsflis - tilgang og produksjonsmuligheter. Det har ikke vært mulig å finne en entydig definisjon av begrepet skogsflis i tilgjengelig norsk litteratur. I foredraget vil begrepet Kjetil Løge skogsflis være ensbetydende med begrepet grønnflis. For grønnflis finnes følgende definisjon: Norges Grønnflis: Skogeierforbund Ferskt virke hogget av ubarket og ukvistet virke. Følgende viktige kilder ~ omfattes: Postboks 1438, Vika m ~., 0115 OSLO * Tynningsvirke * Lauvtrevirke * Hogstavfall Tlf: Tilgang Det er gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge potensiale av grønnflis i Norge. I en utredning av markedet for bioenergi har NISK kommet fram til effektiv brennverdi på ca 62 TWh/år basert på total tilvekst i norske skoger på ca 32 mill m3 inkludert mermasse i form av kvist og topp. Det meste av dette virket vil ikke være tilgjengelig for bioenergiformål. Det er i dag ca 50% av tilveksten som awirkes basert på tekniske og økonomiske forutsetninger. Av total awirkning på mellom 8 og 10 mill m3 benyttes ca 50% til sagtømmer og 50% til massevirke. Nyere undersøkelser viser et potensiale for utnyttelse av skogsflis på mellom 6-8 TWh/år eller 3-4 mill m3. Potensialet omfatter i første rekke tynningsvirke, løvtrevirke og hogstavfall. Tillegg for stubbe- og rotvirke trekkes også inn i beregningene. Vurderingene er basert på teoretiske vurderinger av tilgjengelige kvantiteter og vil være beheftet med stor usikkerhet. For uttak av tynningsvirke til energiformål vil alternativ avsetning for skogeier være avgjørende. Tynningsvirke leveres tradisjonelt til masseindustrien. Figuren nedenfor viser utviklingen av tynningsvolumet gjennom skogeierforeningenes driftsapparat de siste 5 år. Som det framgår av figuren er volumet tilnærmet halvert de siste 5 år. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

20 J3IOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Tynnlngsvolum gjennom skogeierforeningenes driftsapparat r) I I I H ' ' I Tilsvarende tendens gjelder trolig også for øvrige leverandørgrupper. Det er sterk reduksjon av tynninger grunnet lave massevirkepriser og ustabile avsetningsforhold. Muligheter for utnyttelse av tynningsvirke til bioenergi vil variere med framtidige avsetningsmuligheter og -priser. På løvtresiden finnes innen geografiske områder et stort potensiale. Figuren under viser utviklineg av total tilvekst og volum basert på takster fra Landskogtakseringen og NIJOS. Både volum og tilvekst av løv øker klart sterkere enn for gran og furu. Total avgang av løv har endret seg lite i samme periode. Alternativ utnyttelse av løv varierer geografisk. Noe avsetning finnes for spesialsortimenter og for massevirke. I tillegg utnyttes bjørk i stor grad til vedproduksjon. Det er likevel et betydelig potensiale, og dette er sterkt økende. Utvikling av tilvekst fra Produksjonsmuligheter. I Norge er det i dag svært begrenset kommersiell produksjon og utnyttelse av grønnflis. For skogeierforeninger tilsluttet Norges Skogeierforbund er kun to anlegg i drift. I Vestfold produseres ca Im3 grønnflis til Agnes Fabrikker for utnyttelse i plateindustrien. I Trøndelag produseres også ca Im3 med leveranse til smelteverksindustrien i Elkem Meråker. Ingen anlegg produserer i dag flis til bioenergiformål. 22 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

21 BIOBRENSELDAGEN '96 Råstoff og marked for biobrensel Prinsippene for flisproduksjon er de samme enten det leveres som råstoff til plateindustri, smelteverk eller bioenergi. Alternative driftsformer eksisterer, men i Norge er det begrenset erfaringsmateriale. I Vestfold benyttes terrenggående flishogger med tømming i container ved velteplass og etterfølgende transport med lastebil til industritomt. En stor del av uttaket består av løvtrær fliset opp langs jordekanter i tillegg til hogstavfall og andre mindre kvantiteter. Følgende erfaringer har kommet fram med denne driftsformen: * Betydelig logistikkutfordring. Forutsetter kort avstand fra flishogging til container og god koordinering mellom flishogger og lastebil. * Planlegging av drifter. Flishoggeren er effektiv og baserer seg på produksjon av ca 1000 Im3 pr uke. Det forutsettes god planleggingfor å unngå mye forflytning av tungt utstyret. Med våre mange skogeiere og lave gjennomsnittlige uttak gir dette store utfordringer for effektiv driftsplanlegging. * Maskinen veier ca 30 tonn. Dette gir begrenset framkommelighet i fuktig vær og ved mye snø. Her finnes i dag utstyr som er betydelig lettere. Driftsform er ett av elementene som har betydning for lønnsom utnyttelse av grønnflis til bioenergiformål. I tabellen under er det sått opp brenselkostnader for ulike sortimenter basert på Gardemoenutredningen gjennomført av NISK. Sortiment Virktpris kr/ftn3 Virkespris øre/kwh Flishogging kr/fm3 FKshoggmg øre/kwh Transport 3 mil Bre/KWh Som øre/kwh Bark 40 2,6 2 4,6 RA sagflis 40 2,6 2 4,6 Tørr sagflis 120 6,0 2 8,0 Celluloseflis ,0 2 12,0 Løv terreng ,6 Løv bilvei ,5 2 12,0 Bult,topp, bilvei 150 7,9 50 2,5 2 12,4 For skogeier vil leveranse av løvtrevirke være et aktuelt alternativ til tross for lave priser. En stor del av virket har liten alternativ anvendelse og inntjening. Sammenlignet med flis fra sagbrukene synes kjøp av grønnflis i dag å være et kostbart alternativ. Utvikling av priser mellom ulike sortimenter er ikke statisk og må sees i sammenheng med alternativ anvendelse og etterspørsel, ukt utnyttelse av bioenergi vil i første omgang gi økt etterspørsel etter rimelig sagbruksflis. Dette kan medføre konkurranse om sagbruksflis mellom plateindustrien, som i dag er hovedavtaker, og bioenergibrukere. Utviklingen kan i neste omgang styrke grønnflis som konkurransedyktig alternativ. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

22 Oppsummering. * Det er kartlagt et potensiale på mellom 6-8 TWh/år eller 3-4 mill m3. Hogstavfall og løvtrevirke kan være stabile kilder for utnyttelse. Bruk av tynningsvirke vil konkurrere med alternativ omsetning fra annen virkesforbrukende industri. * Teknologien er under utvikling. Dette vil redusere kostnadene ved produksjon av flis. Til tross for dette vil grønnflis på kort sikt ikke være konkurransedyktig i forhold til flis fra sagbruksindustrien. * Økte kostnader for tradisjonelt rimelige energikilder vil endre forutsetningene for grønnflis som konkurransedyktig alternativ. * Utnyttelse av skogsflis krever effektiv drifts- og logistikkorganisering. Dette vil være en utfordring for norsk skogbruk med små eiendommer og lave volumuttak sammenlignet med Sverige og Finland. * Skogsflis må profileres som en miljøvennlig og fornybar energikilde - dette vil framover være viktige fortrinn i konkurranse med alternative energikilder. 2 4 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

23 Tilgang og marked for sortert industriavfall og treavfall. Politisk grunnlag. Moderne menneskelig aktvitet fordrer energi og efterlater seg avfall. Jo mer velutviklet en nasjon er, jo mer energi fordres det og jo mer avfall blir det. I Vest-Europa går denne utviklingen fort - i Skandinavia meget fort - og i Norge kansje ekstremt fort. Det er bare 50 år siden vi bar melken hjem i spann, lagret vinterforsyningen av poteter i potetkjelleren og sorterte ut skyller til bondens gris i husholdningsavfallet. Bonden kom og hentet skyllene seiv. Paradoksalt nok må vi regne med at utviklingen fra dette stadiet frem til idag vil fortsette i samme spor en god stund til, på tross av at vi har en politisk elite i Norge som ville prioritert annerledes om det hadde vært mulig. Det brede lag av befolkningen prioriterer fremdeles større kjøpekraft, hvilket fører til større energiforbruk og mere avfall. Morten Næss HOLD Norsk Gjenvinning, Oslo Boks 153 Økern 0509 OSLO Tlf: Energi, har vi alltid hatt nok av. Ren, billig vannkraft. Uten kabler til kontinentet og uten fornuftige overføringsmuligheter gjennom Sverige og Danmark, har vi vennet oss til å la el.kraften ta alle energibehovene på land. Overskuddet i sommerhalvåret har vi solgt til meningsløst lave priser til Sverige. Her er vi nå ved en korsvei i Norge, en korsvei som delvis henger sammen med energi-situasjonen i Sverige. Både i Sverige og Norge er det fattet politiske beslutninger om begrensninger i videre utbygging av vannkraft og reduksjon i CO2-utslippene, d.v.s lavere oljeforbruk. Likeledes er det besluttet å avvikle de svenske kjernekraftanleggene i løpet av relativt kort tid, senest innen år Kjernekraften står for ca 50 % av den svenske el.kraftproduksjonen, d.v.s. ca 70 TWh/år Teknisk sett er det da ingen andre resurser å ty til enn: Vindenergi, Bølgeenergi og Solenergi, som er forurensningsfrie, og Biobrensel som regnes som CO2- messig nøytral. Ingen av disse resurser vil på kort sikt kunne dekke bortfallet av kjernekraften, og det er opp til enhver å gjette på hvilke av de nevnte politiske beslutningene som vil vike i retning av: Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

24 Større utbygging av vannkraften som er ren. Større oljeforbruk, d.v.s. større utslipp av CO 2 Utvidet bruk av kjernekraft. Under enhver omstendighet vil disse løsningene sannsyligvis bli belagt med miljøavgifter som, prismessig, vil favorisere biobrensel. Dertil har vi for første gang fått et internasjonalt kraftmarked, hvilket betyr at norsk vannkraft i alle fall vil bli priset langt høyere enn før. Til nå har biobrenselet ikke hatt noen mulighet for å konkurrere med vannkraft prismessig. Med den nye markedssituasjonen, og spesielt iår med svak fylling av vannmagasinene, vil prisen på norsk vannkraft kunne komme til å stige med % i forhold til nivået frem til Økningen vil være størst for strøm til elektrokjeler og større anlegg. Spesielt for Norge er at en meget stor del av vannkraften går til smelteverksindustrien. Dersom denne industrien er avhengig av billig elektrisk energi for å kunne konkurrere, noe som fordrer politisk enighet om særbehandling i form av dagens lavere avgifter etc, vil endringer i politisk innstilling kunne føre til at smelteverk nedlegges med betydelige økte vannkraft-ressurser for andre formål som følge. Våre naboland har ikke en tilsvarende industristruktur, og har ikke samme mulighet for å styre vesentlige deler av energiressursene. Dette er det nye grunnlaget for økt anvendelse av foredlet biobrensel, f.eks. i form av treverk som flis eller pellets, og i form av kvernet avfall, løst eller presset, eventuellt brikettert, basert på sortert industriavfall og restavfall. Det er skranker på det meste i dagens samfunn, så også på brenning av avfall. En overgang til nye, og hittil ukjente brenseltyper vil ha SFT's bevåkenhet og krav til definisjoner og kvali-tetskontroll hengende over seg Tilgang Industriavfall og industrielt treavfall. All økonomisk virksomhet innebærer avfall i en eller annen form. Fra vanlig industrielt næringsliv, er eksempler på ulike fraksjoner : treverk, tekstil, polyetylen, pvc, polystyren, gummi, glassvatt, steinull, glass, jern og metall, jord og stein foruten papir og papp som sorteres og presses for gjenbruk. Papir og papp har en positiv verdi over tid. Prisene er, imidlertid, utsatt for de samme svingninger som papirmasseprisene på verdensmarkedet, og er svake for tiden. Ennu er det ikke så vanlig, men det kan nok være at papiret i nedgangstider kan ha større verdi som energikilde enn som råstoff. 2 6 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

25 Med unntak for jern og metaller og delvis treverk, er de øvrige avfallsstoffene et problem idet de ikke kan gjenvinnes, hverken med tanke på gjenbruk, som råstoff, som fyllmasse eller i form av energiutnyttelse uten at det koster mer å behandle dem enn hva markedet vil betale. Totalt genereres ca 13,2 mill. tonn avfall i Norge pr år. Av dette kommer ca 1,6 mill tonn fra husholdningene (12 %) mens ca. 5,1 mill tonn gjelder bergverk (39 %) og spesialavfall. Resterende 6,6 mill. tonn er næringsavfall som hentes inn av avfallsselskapene eller leveres av avfallsbesitter til godkjente mottaksstasjonen Det er dette kvantum vi har som basis for gjenbruk og energigjenvinning. A propos - husholdningsavfall: Det lar seg gjøre å foredle husholdningsavfall til brensel, men energiinnholdet er lavt og det er få forbrenningsanlegg som kan brenne det. Vi har ert anlegg i Norge som briketterer husholdningsavfall, nemlig Søndre Vestfold Avfallsselskap i Larvik. Produksjonen er 9000 tonn/år og Sande Paper Mill er eneste kunde. Brenselsfraksjonen i husholdningsavfallet er ca 55 %, fukthalten ca 40 %. Dette innebærer at man må sortere fra 45 % som deponeres, og fukthalten må ned til ca 15 % før brikettering. Dette foregår i Larvik ved hjelp av en tørketrommel som drives hovedsakelig med deponigass. Hvordan det blir med salget hvis Sande Paper Mill stopper, er sikkert spennende. Virksomheten er ca 10 år gammel. Produksjonen kan utvides til ca tonn/ år med relativt små tilleggsinvesteringer, hvilket ikke er blitt gjort i disse 10 årene og det sier kanhende endel om lønnsomheten frem til idag. Anlegget er interkommunalt og betjener Larvik/Sandefjord samt Andebu og Stokke, tilsammen ca mennesker. Tilbake til de 6,6 mill tonn industriavfall: Hva består nå denne store avfallsdyngen av? Hva skal til for å få lønnsom energi ut av virvaret? La oss først ta vekk tonn papir og papp som gjenvinnes allerede idag. Videre kan rent treverk anses som fullt disponert. For 12 mnd. siden var treflis en over-skuddsfraksjon - idag har markedet problemer med å møte etterspørselen. Dette er en god illustrasjon på hvor jomfruelig markedet for biobrensel er. Omsetningen av treavfall i Norge skjer først og fremst i form av flis som brennes sammen med bark og slam. Dominerende kundegruppe er bedriftene i Norske Skogindustrier AS. Treverk som brensel for mindre kjeler fordrer videreforedling av flisen til pellets eller briketter. Dette er også en ung industri i Norge og baserer seg på foredling av skogsflis og sagbruksavfall i hovedsak. Øvrige fraksjoner forutsetter sortering, enten fra avfallsbesitter, f.eks tonn betong og tonn asfalt, eller ved grovsortering på mottaksplassen med kran kombinert med sorteringsbånd, slik at det skilles ut tonn jord- og steinmasser, tonn jern og metaller samt glass, hvitevarer og EE-avfall etc. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

26 Det blir igjen en udefinert blanding av ca 1.5 mill. tonn brennbart avfall. Denne fraksjonen kan vi gjøre noe med i energisammenheng: Sammensetningen er høyst variabel, typisk illustrert her: Treverk Papp / papir Tekstil Plast Isopor / skumplast Mineralull Søppel (kantineavfall etc) % Avfallet er relativt tørt, ca 20 % fuktighet, men også dette kan variere fira 5 % til 30 %. Brennverdien varierer tilsvarende, snittet ligger på ca 4,2 Mwh/tonn. D.v.s. vi har her en energikilde som tilsvarer 6,3 Twh/år. Hvis energien utnyttes i fjernvarmeanlegg eller i kombinert turbinkrafiv fjernvarmeanlegg vil virkningsgrad på 85 % kunne påregnes, og vi kan dermed dekke opp 8 % av den svenske kjernekraften ved hjelp av norsk avfallsforbrenning. Om vi betrakter dette i lys av dagens markedspris på el kraft : 30 øre/kwh, (som er 170 % opp fra 1995), representerer dette en verdi på ca 1,7 milliarder NOK/år. Hva skal til for å gjøre dette brenselet attraktivt for markedet? Følgende faktorer teiler: 1) Gunstig pris. 2) Leveringssikkerhet. 3) Automatisering av innmating til kjele. 4) Bemanning av fyringsanlegget (stell, rensing, driftssikkerhet). 5) Lagring av brenselet i tilknytning til kjele.. 6) Brenselslogistikk. 7) Nødvendige investeringer i fyringsanlegget. For bare å ta ert eksempel på nødvendige tilpasninger for biobrensel til en oljefyrt kjele, kan nevnes: Investeringer til maling og innblåsning av tremel fra pellets i en 50 MW oljefyrt kjele, eksklusive lagringstank for brensel, andrar til ca NOK 1 mill. Med de prisene som gjaldt i Sverige i fyringssesongen 95/96 kunne man da spare inntil NOK ,- pr døgn ved å bruke biobrensel fremfor olje. 2 8 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

27 Kjelen kan da brenne bio eller olje i fritt valg. Hva forholdene blir i kommende fyringssesonger er det ingen gitt å si. Det meste av grunnlaget for prisdannelsen er politisk bestemt, og kan derfor endres relativt raskt. Marked. Som tidligere nevnt, er markedet for biobrensler i Norge lite utviklet. I Sverige og Danmark er forholdene helt annerledes. I begge land har markedet for biobrensel vokst usedvanlig fort de siste 5-10 år. Ved utgangen av 1994 var situasjonen : Norge 94 TWh 95 Sverige TWh 94 Forventet utvikling Danmark Twh 94 Forventet utvikling Olje Naturgass Kull Trebrensel Avfall Annet 14,6 14,6 - ( ( 8,3 ( 14,7 14,2-8,3 7,33 3,74 6,66 8,45 4,06 19,9-41 % +/- 0 % - 46 % % + 25 % 1,49 4,59-40 % % - 45 % % + 100% Totalt 37,5 37,2 50,1 + 15% -15% Kjernekraft Vannkraft 101,3 104,2 70,0 70,0 I Danmark eksperimenteres det med energiskog i form av hurtigvoksende pil uten at dette har betydning for energidekningen foreløpig. Skogen utgjør 12 % av Danmarks areal idag, hvilket er 3 ganger så mye som for 200 år siden, og det er en målsetting å tilplante marginal) ord slik at skogarealet dobles i løpet av de neste år. Man kommer derved opp i minst 3 Twh for trebrensel. Det er bygget 22 nye fjernvarmeverk basert på flis siden 1984 i tillegg til et stort antall institusjonsanlegg. Dessuten er ca 25 tidligere kullfyrte verk bygget om til fyring med trepellets fra tørt treavfall. I Sverige er det inngått 10-års avtale mellom Ensyn International og Stockholms Energi AB om levering av bioolje fra et nytt pyrolyseanlegg i Sverige fra høsten 97. Dette er et nytt avsnitt i utnyttelse av fornybar energi i Skandinavia. Rask pyrolyse ved gr. C maksimerer utbyttet av oljefraksjonen opp til ca 80 %. Rask pyrolyse ved mere enn 700 gr.c maksimerer utbyttet av gassfraksjonen opp til ca 80 % av tørr vekt. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

28 I Norge har vi fatt en ny stor kjele ved Saugbrugsforeningen som skal brenne bark, slam og flis til erstatning for olje. Denne kjelen alene bruker tonn flis/ år og har skapt en ny situasjon for avsetning av flis på Østlandet. Det er flere mindre anlegg under bygging eller under planlegging i Norge nå, og det må være en utfordring for alle som har brennbart avfall fra skogsdrift eller fra innsamling av produksjonsavfall å finne lønnsom avsetning for dette i årene som kommer. For første gang er det mulig å kalkulere uavhengig av spillkraftprisen på norsk vannkraft. Vi vil i alle fall ha et marked i Sverige som kan betale en akseptabel pris for energien. 3 0 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

29 Råstofftilgang og marked for pellets i Norge Pellets i bioenergisammenheng er komprimert, tørt trevirke med en diameter på 6,8,10 eller 12 mm og en lengde på 6-25 mm. Den fremstilles enten på konvensjonell måte til hvit pellets eller ved Cambi-metoden. Hvit pellet fremstilles ved at tørr eller tørket flis blir kvernet i hammerkverner og komprimert i en pelletpresse. Tørking kan også foregå etter kverning. Ved Cambi-metoden blir virket defibrert og ligninet i veden frilagt ved en dampeksplosjonsprosess i en reaktor. Man kan benytte tørt eller tørket virke eller tørke massen etter prosessering. Arne Veggum Norges Skogeierforbund Postboks 1438, Vika 0115 OSLO Råstofftilgang Råstofftilgang til pelletproduksjon i Norge er avhengig av hvilken teknologi som brukes for å fremstille pellets. Tlf: Ved produksjon av tradisjonell hvit pellets er råstofftilgangen begrenset til pussestøv, sagspon og kutterflis. Benytter man seg av Cambi-metoden er råstoffgrunnlaget bredere. I tillegg til de samme råstoffkilder som benyttes ved produksjon av hvit pellets, kan man benytte seg av alle andre fliskvaliteter fra ved uten forurensninger i tillegg til bark. I grove trekk kan man dele dette opp i sagbruksavfall, skogsflis og rivningsvirke. Hovedårsaken til at det tidligere ikke har vært nevneverdig pelletproduksjon i Norge er at det ikke eksisterer tilstrekkelige råstoffinengder på økonomisk tilgjengelige transportavstander som gjør konvensjonell pelletproduksjon til storskalamarkedet økonomisk forsvarlig. Har man muligheten til å benytte flere råstoffkilder eller opererer hovedsakelig i husholdningsmarkedet stiller situasjonen seg annerledes. En annen årsak som har begrenset potensialee for tradisjonell pelletproduksjon er dynamikken i råstoffmarkedet. Av de aktuelle kvalitetene for produksjon av tradisjonell pellets finnes det bare en annen industriell avtaker her i landet, sponplateindustrien. De senere år har sponplateindustrien vært nærmest monopolist som kjøper av dette råstoffet. Resultatet er at det i dagens råvaremarked er svært lave priser på f.eks. sagspon. Omregnet til energipriser betaler sponplateindustrien i dag ca. 2,7 øre pr, kwt. Når en råvare blir så rimelig, må ingen være overrasket over at den blir interessant til alternative formål. Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

30 Spørsmålet er hvor lenge prisene vil ligge på dette nivået. Trolig vil prisene stabilisere seg på et nivå som gjør at storforbrukere av energi ikke lenger vil finne investeringer i fyranlegg for direkte bruk av «uforedlet» bioenergi interessant. Kjøpergruppene som har den største verdiskapningen og den beste fleksibiliteten i sluttmarkedet vil stå sterkere i kampen om råstoffet. Volumpotensialet for råstoff til bioenergi er i overskuelig fremtid større enn den etterspørsel man realistisk sett kan forvente seg. Man må imidlertid regne med at den industrielle verdiskapning må være stor nok til at man får økonomisk styrke til å kjøpe de råvarene som koster noe mer enn det sagbruksavfallet som i hovedsak hittil har vært omtalt. Samtidig er det en helt grunnleggende sammcnheng i alle råvaremarkeder at prisene har en tendens til å stige når etterspørselen stiger. Marked for pellets i Norge Det eksisterer pr. idag ikke noe marked for pellet i Norge. Utviklingspotensialet er imidlertid absolutt til stede. I Sverige har de drevet med pelletproduksjon i mer enn 10 år. Stockholm Energi og Vattenfall er idag de største kjøperne i Nord-Europa. I Danmark ønsker kullkraftverkene å benytte en større andel bioenergi i sine eksisterende anlegg. Det foreligger utbyggingsplaner både i Sverige og Danmark til nye store forbrenningsanlegg for pellets. Blir alle realisert vil det Skandinaviske marked for pellet kunne være fordoblet i løpet av to til tre år. Derfor skal man ikke bygge kjempeanlegg for pelletforbrenning i Norge. De volumer som vi av markedsmessige årsaker ønsker å levere til storforbrukere kan eksporteres. I den grad man bygger større anlegg vil det være avgj ørende for pelletindustrien at man seiv gjør dette. Da sikrer man seg kontroll med hele verdiskapningskjeden, og leverer et ferdig produkt i form av kwt til forbruker og ikke et halvfabrikata i form av pellets. Vi skal heller se til USA som er verdens største marked for pellets. Mer enn halvparten av forbruket går til husholdningmarkedet. De har de høyeste energiprisene i dette markedssegmentet der som i de fleste andre land. Logistikken koster noe mer enn for leveranser til storforbrukere, men i forhold til energiprisene er likevel ikke det avskrekkende. Energipellets er en miljøvennlig energibærer som i forhold til det totale energimarkedet vil være en liten grønn nisje i mange år fremvoer. Denne nisjen vil imidlertid relativt raskt kunne utvikle seg til å bli en betydelig avtager av virke fra skogbruket og trelastindustrien. Derfor er det viktig at vi sørger for at dette produktet havner hos den forbrukeren som i størst grad setter «pris» på det. 3 2 Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax:

31 CAMBI prosessen Ny produksjonsprosess Mens tradisjonell pelletsproduksjon er basert på sammenpressing av flis og ofte er avhengige av kunstige bindemidler, satser Cambi Bioenergi på en prosess der man defibrerer veden i en reaktor ved hjelp av damp og trykk. Med denne prosessen får man en mørkere pellets med så god bindingsevne og overflate at den i en viss utstrekning tåler vann uten å bli forringet. Prinsippskisse produksjon av energipellets. ENERGI PELLETS Reaktor Ttorfce Råstoff Egen energiientral Transport ferdig pellets Energipellets som erstatning for olje, elektrisitet og kull. Hva er energipellets? Energipel/ets er et foredfet biobrensel som i dag produseres på basis av trerester i en eller annen form. Det brukes restprodukter fra sagbruk og hogstavfall. I fremriden vil andre råvarer kunne være aktuelle i prosessen, som f. eks. papir og andre restprodukter fra skogsindustrien. En pellets er en søyfeformet, komprimert brennstav med en diameter på maksimalt 25mm. Størsteparten av produksjon; diameter 6,8,10 og 12 m For villakunder er det 6 som passer best og gir brennverdi...fremtidens brensel Hvordan brukes energipellets? Energipellets brukes i dag i mellomstore og store fyr kjeler og varmeanlegg, samt i villaer. Største delen av pelletsproduksjonen går til varmeverk som erstatning for kull. I privatboliger kan oljebrennere byrtes ut eller kompleteres med en pelletsbrenner Pelletskamin kan også være et fornuftig alternativ i privatboliger. Miljøvenlig og økonomisk rdeler med pellets lettlagret ilig forbrenning É av fornybare råvarer y jhet - lett å trsfoortere - økonorrmbønnsomt alternativ, både i litsi&tor skala pellets dskrevende fyring et med e^ og olje Norsk Bioenergiforening, postboks 247, 2013 Skjetten, tlf: , fax: