Postboks 4710, Sluppen 7468 Sluppen Trondheim, 05. juni 2015 SØKNAD OM TILLATELSE TIL SORTERING OG MELLOMLAGRING AV FARLIG AVFALL

Transkript

1 'à k TRONDHEIM RENHOLDSVERK Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Sigrid Lund Drage Postboks 4710, Sluppen 7468 Sluppen Trondheim, 05. juni 2015 SØKNAD OM TILLATELSE TIL SORTERING OG MELLOMLAGRING AV FARLIG AVFALL Trondheim Renholdsverk AS, tidligere Renholdsverket AS, er nå i ferd med å bygge ny gjenvinningsstasjon på Heggstadmoen. Denne er planlagt ferdigstilt rundt årsskiftet 2015/16. Når gjenvinningsstasjonen åpner, vil gjenvinningsstasjonen og avdelingen for farlig avfall samlokaliseres, med felles bygg og felles avfallsmottak. Gjenvinningsstasjonen driftes i dag i henhold til «Tillatelse til drift av gjenvinningsstasjonen», gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i Avdelingen for farlig avfall styres av flere tillatelser, blant annet «tillatelse til å drive innsamling av spesialavfall innenfor egne kommunegrenser», samt «Utvidelse av lagringskapasitet>>, begge gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i På bakgrunn av at avdelingene nå vil driftes mer som en enhet, med felles lokasjon og mottak, vil vi herved søke om en felles tillatelse til sortering og mellomlagring av farlig avfall, gjeldende for både gjenvinningsstasjonen og avdelingen for farlig avfall. Nærmere beskrivelse av område og aktiviteter finnes i vedlagte søknadsskjema («Søknad om utslippstillatelse»). Tema som ikke er aktuelle for aktivitetene ved gjenvinningsstasjonene og mottaket for farlig avfall, er ikke besvart i skjemaet. Med vennlig hilsen Trondheim Renholdsverk AS Marit Cecilie Samset Elvebakk Fagleder HMS og kvalitet Postadresse: Besøksadresse: Postboks 2380 Heggstadmoen 53 Telefon: Org.nr.: MVA kildesortering@trv.no 7004 Trondheim 7080 Heimdal Bankgiro:

2 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls gt. 10 Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til fmstpostmottak@fylkesmannen.no eller i postgang. Dersom dere benytter post ber vi om at kart eller andre vedlegg med format større enn A4 vedlegges i minst 3 eksemplarer. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn Trondheim Renholdsverk AS Telefon (sentralbord) Gateadresse Heggstadmoen l Postadresse Postnr., -sted 7080 Heimdal Telefon (kontaktpersol Kontaktperson Marit Cecilie Samset Elvebakk Kommunenr Kommune Trondheim I 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bed riftsnr. 1.5 Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold X Annet, spesifiser: Samlokalisering a gjenvinningsstasjon og mottaksanlegg for farlig avfall

3 2 U Endret produksjon U Avfallsdisponering 1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) Gjenvinningsstasjonen: Farlig avfall: 17, Ansatte: Antall 1.9 Driftstid: Timer pr. Døgn pr. år personer døgn I dag 22 I dag Søkes om 30 Søkes om Lokalisering Gårdsnr. 217 Bruksnr Kartvedlegg Målestokk Heggstadmoen 57 1;2000 UTM-angivelse: Sonebelte Tegning av nytt anlegg Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater l l I Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja D Nei Avstand til nærmeste bebyggelse 2 km Type bebyggelse Næring Avstand til nærmeste bolig Type bolig Er det fastsatt sikringssone? Ja D Nei Fastsatt av l Er området regulert til industri? Ja Neiü Annet l 2.8 Transportmiddel/-midler råstoffer/ produkter for Truck og lastebil Er redegjørelse angående transport vedlagt? Jam Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert ut fra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X

4 3 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: (mottatt og mellomlagret avfall fra husholdninger) Produkt Produsert mengde (volum) pr. år I dag Søkes om Isopor 24 tonn 40 tonn Plast 80 tonn 130 tonn Trevirke 6320 tonn 1100 tonn Papir 215 tonn 360 tonn Metall 1415 tonn 2500 tonn Papp 435 tonn 750 tonn Gips 270 tonn 450 tonn Eternitt 160 tonn 300 tonn Impregnert trevirke 1060 tonn 1800 tonn Inerte masser 1350 tonn 2250 tonn Rene masser 0 tonn 1200 tonn EE-avfall 1250 tonn 2100 tonn Klorparafinerte ruter 85 tonn 1500 tonn PCB-ruter 20 tonn 35 tonn Restavfall 6800 tonn tonn Gjenbrukstorg 470 tonn 800 tonn Farlig avfall mottatt og deklarert ut 485 tonn 850 tonn Risikoavfall 7 tonn 10 tonn Døde dyr 15 tonn 25 tonn Totalt tonn tonn Til informasjon: Tallene i tabellen viser mengder innkommet avfall i løpet av ett år. Mengder mellomlagret avfall finnes i rapporten fra Cowi, i vedlegg Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: Vedlegg 6 og 7 (interne prosedyrer) 3.3 Qversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg.

5 4 3.4 Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om 3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller avfall vurdert? Ja, beskrivelse vedlagtl] Nei 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: Vedlegg 3 og 4

6 5 4. Utslipp til vann - Ikke aktuelt (se vedlegg 3 og 4) 4.1 Prosessavløpsvann: Utsiippskiide Utslippsted I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp ph I 1 Aviøpsstrøm (m3/h) Er renseanlegg for dette avløpsvannet Ja, beskrivelse vedlagt Nei forutsatt i søknaden? _ Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/i) Utshpps' I dag Søkes om I dag Søkes om komponenter G].snItt G].snItt Makslmalt Gj.snltt Gj.snltt Makslmalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt [j Nei D 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagtü Nei D Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagtl:] Nei D 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av Ja, beskrivelse vedlagt Nei utslippets størrelse og virkning vurdert?

7 6 4.5 Kjølevann: Utslippssted Utslippsdyp Vannstrøm (m3/h) I dag Søkes om Temperaturøkning Tilsetningskjemikalier ( C) Idag Søkes om Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt D Nei 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse D Nei vedlagt 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett D Direkte til vassdrag U Direkte til sjø E] Lokalt vassdrag l l Hovedvassdrag l l Vannføring min. normal maks. Lokalt fjordområde Hovedfjord Eventuelt terskeldyp Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja U Nei U Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja U Nei U Beskrivelse vedlagt U Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten): Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp? Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt. hvordan?

8 7 o Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene forå oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021? 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt X Direkte til resipient nett Resipient Rensemetode Mulighet for tilknytning til kommunal nett..

9 Utslipp til luft - Ikke aktuelt (se vedlegg 4) Prosessavgasse UtSlipDSkilde r:..... Utslippssted Idag Søkes om Idag Søkes om Utslippshøyde over Avgasstrøm bakken.. (Nm3/h) Utslippshøyde over tak Avgasstemperatur ( C).. Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt I: Nei K Utslippskompone nter Mengde (kg) pr. time Konsentras (mg/nm3) jon I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittli Gj.snittlig Maksimal g t 5.2 Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet ove (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)..... Vil støtutslipp forekomme? { l Tli l Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning vurdert? Ja, beskrivelse vedlagt Nei

10 9 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk Brensel/fyringso Utslipps- Mengde (kg) Konsentrasjon / Ije komponent pr. døgn (mg/nm3) kapasitet (t pe) er I dag Søkes I dag Søkes I dag Søkes I dag Søkes om om om om I dag Søkes om Utslippshøyde bakken.. Utslippshøyde over over tak Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja U Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagtl:l Nei l:l 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponen Utslippsmengde (kg) pr. ter time I dag Søkes om 5.8 Er det gjennomført/planlagt diffuse utslipp? tiltak mot Ja, beskrivelse vedlagt D Nei E] 5.9 Er spredningsforhold beskrevet? m.v. Ja, beskrivelse vedlagt E Nei U 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt U Nei l:l

11 10 6. Avfall (fra egen drift) 6.1 Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmå I dag Søkes om Restavfall 500 kg 500 kg Héndteres Papir 100 kg 100 kg internt gjennom Plast 50 kg 50 kg egen avfallsløsning te Evt. nærmere spesifisering av avfallet 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg. 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens Ja, beskrivelse vedlagt produksjon? UNei 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/deponering av avfall? :1 Ja, beskrivelse vedlagt UNei Medfører fare for forurensning/ulemper avfalishåndteringen/-disponeringen E! i omgivelsene? I [EE Ja, beskrivelse vedlagt Nei Er det gjennomført/planlagt forurensningene/ulempene? tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt D Nei 7. Støy - Ikke aktuelt (se vedlegg 4)

12 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy Støykildens karakter forårsaker støy ekstern Pr. døgn Pr. uke 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. (ka rtref.) Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Mâlt/ I dag Søkes om beregnet 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt D Nei I] 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp Vurdering av risiko: se vedlegg 3 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: Ja Ne Tiltak I Lagringstanker X Doble tanker med alarm Overfylling/overløp X Alarm for tankanlegget med varsling før tanker må tømmes Lekkasjer til kjølevannsnett X Lekkasjer til grunnen fra X o Tilstrekkelige absorbenter på avløpsnett området o Fast dekke med fall mot sluk som fører til oljeutskiller Gasslekkasjer Utfall av renseanlegg X o Tett dekke o Temperaturstyrt kamera, som også varsler endringer i lufttetthet

13 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja Nei U Bered5kap5planen Vedlagt Oversendt SFT tidligere U el 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Jam Nei Vil bli foretatt l:] Utkast til måleprogram: skal vedlegges. 10. Underskrift Underskrift:

14 13 N 0! U1 -b U N H 11. Vedleggsoversikt Nr. Innhold Anta" sider Kartutsnitt - Heggstadmoen 57 1 Kartutsnitt - tegning av ferdig anlegg 1 Miljørisikovurdering Farlig Avfall 14 Rapport miljøkartlegging Gjenvinningsstasjonen 19 Beredskapsplan (gjelder både gjenvinningsstasjonen, farlig 7 avfall og Returas avfallsbehandlinganlegg) Drift av gjenvinningsstasjonen (intern prosedyrel 1 Mottak av farlig avfall fra rødbokser og miljøstasjoner 1 (intern prosedyre)

15 Side 1 av 1 Utskrift Vfl SITUASJONSKART Gnr: 217 Bnr: 38 Fnr: O Snr: 0 Eiendom: Adresse: Heggstadmoen 57, 7080 HEIMDAL Hj.haver/Fester: Dato: 22/ TRONDHEIM //\=' / o ü Sign: 7 Målestokk V f pm 7 Det tas forbehold kummer m.m. om at det kan forekomme som i forbindelse med feil på kartet, prosjektering/anleggsarbeid bla. gjelder dette eiendomsgrenser, må undersøkes ledninger/ kabler, nærmere

16 r v l

17 vauww s TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILJØRISIKOVURDERING NYI I AVFALLSMOTFAK FARLIG AVFALL, HEGGSTADMOEN FOR COWI ADDRESS COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norway TEL WWW cowi.com PAGE 1/14 GUP L»- AC~5H'~i. A t:R', \Jx.". J `: 1112/! L. >': fj,m i» U1 /lr[if.:idet rf(>h'1 F- Ol_L,FR > (70%V K 'r N T Ann Jeanette Manstad-Hulaas Aage Heie Vibeke Nossum

18 !(l\\l 2/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering INNHOLD Innledning Bakgrunn Formål Omfang Analysegruppens og avgrensninger sammensetning 2 Terminologi Systembeskrivelse- Nytt avfallsmottak for farlig avfall Avfallsmengder Utslipp til vann Mottak, oppbevaring for sortering og emballering av farlig avfall Mottaket for farlig avfall på bakkeplan Regelverk 7 5 Analysemetodikk og akseptkriterier 8 6 Fareidentifisering og risikovurdering 8 Sannsynlighets- og konsekvenskategorier og risikomatrise 6.2 Fareidentifisering 7 Resultat av risikovu rdering 10 Ul-lå -lä 8 Risikovurderingsskjema 10

19 TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILMDRISIKOVURDERINQ 3/14 1 Innledning Denne rapportert innholder en milj ørisikovurdering for fremtidig driftsfase for Trondheim renholdsverk sitt nye avfallsmottak for farlig avfall på Heggstadmoen. Fokus er lagt på mulig skade for ytre miljø fra det nye avfallsmottaket som per i dag er under oppføring. Risikovurderingen er utført på overordnet nivå og er en grovanalyse i samsvar med krav til risikovurdering. Vurderingen inkluderer kun risikoforhold som kan vurderes utfra tegninger og planer etc. for det nye anlegget, siden det er under oppføring. I risikovurderingsskjemaet er det gitt en oppsummering av de farer som ble identifisert når det gjelder fire miljø og miljørisiko. 1.1 Bakgrunn Trondheim renholdsverk (TRV) holder på å bygge et nytt avfallsmottak for farlig avfall på Heggstadmoen, i dag har TRV mottak for farlig avfall på Sluppen. Det nye anlegget vil få større kapasitet enn dagens anlegg. 1.2 Formål Formålet med gjennomgangen er å identifisere farer ved gjennomføringen av de definerte aktivitetene med hensyn på behov for eventuelle risikoreduserende tiltak. Denne risikovurderingen har som mål å kartlegge risikoforhold som kan oppstå når det nye mottaksanlegget for farlig avfall settes i drift. l forbindelse med søknad om driftstillatelse for avfallsmottaket er det krav om miljørisikovurdering. 1.3 Omfang og avgrensninger Denne risikovurderingen er basert på de aktivitetene som er beskrevet i kap. 3. som er aktiviteten hendelser i forbindelse med drift av nytt avfallsmottak for farlig avfall på Heggstadmoen. Risikovurderingen er utført med bakgrunn i opplysninger som fremkom av oppstartsmøter den på Heggastadmoen og risikomøtet den Tegninger for det nye anlegget ble gått igjennom med driftsleder for farlig avfall, Stein Hestnes Jonsrud. 1.4 Analysegruppens sammensetning Identifikasjon og vurdering av mulige farer knyttet til arbeidsoperasjoner og drift ble utført i risikomøtet den Oversikten nedenfor viser deltakere i møtet og hvem som har vært involvert i høringsrunden på risikovurderingen.

20 4/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering Stilling/ funksjon Enhet g. Tilstede Høring Navn L, - V i ' ` ' i risikovurdering Rolf Bjarne Prosjektleder TRV x x Brobak Stein Hestnes Driftsleder farlig avfall TRV x x Johnsrud Marit Cecilie Fagansvarlig HMS og TRV x x Samset Elvebakk kvalitet Aage Hele Miljørådgiver COWI AS x x Ann Jeanett Miljørådgiver COWI AS x Manstad-Hulaas 2 Terminologi Begreper og forkortelser som er benyttet i rapporten er forklart i tabell l. Tabell 1. Terminologi Forkortelse eller uttrykk Forklaring Fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse Sannsynlighet l hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse Risikoakseptkriterium Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. ALARP As low as reasonably practicable. Risikoen skal reduseres til et nivå som er rimelig og praktisk gjennomførbart? TRV Trondheim renholdsverk 3 Systembeskrivelse- Nytt avfallsmottak for farlig avfall Mottaksanlegget er ikke ferdigstilt. men under bygging. Planlagt åpning av nytt avfallsmottak for farlig avfall er tentativt lagt til overgangen 2015/2016. Kapittelet tar for seg planlagt utforming og drift av det nye avfallsmottaket. Det nye mottaksanlegget for farlig avfall legges under dagens bakkenivå på plan 0, men vil ha åpninger via en port i hver ende av kjørekulvert (inn- og uttransport). Over anlegget på plan l, skal det nye mottaket for gjenvinning ligge. Anlegget står delvis på fjell og på løsmasser.

21 TRONDHEIM RENHOLDSVERK MIL] DRISIKOVURDERINlG 5/ Avfallsmengder Avfallsmengdene som er planlagt oppgitt i driftssøknaden vises i tabellen under er maks mengder for mellomlagring av ulike typer avfall: Avfallss Avfallstype. f g.,mengde; L M tofimim. *> V.. mer o i i ' f Spillolije ca l0'0oo kg 7051 Malingsavfall ca 50'000 kg 7092 Blybatterier ca l00'000 kg 7050 Div gass (inkl. spraybokser) l0'0oo kg 7133 Rengjøringsmidler 10'000 kg 7042 Løsemidler 10'000 kg 7023 Drivstoff (fyringsolje og dieselolje) 10'000 kg Div. annet farlig avfall 10'000 kg 7086 Lyskilder (lysstoffrør) 6'000 kg 7211 PCB vinduer 8'000kg 7158 Klorparafinerte vinduer l2'000 kg 7250 Eternitt / Asbest 40'O00 kg 7154 Impregnert trevirke 80'000 kg Totalt Totalt 356'000 kg De 4 siste avfallstypene vil ikke bli lagret i mottaket for farlig avfall, men i gjenbruksstasjonen på bakkeplan. 3.2 Utslipp til vann Hele mottaksanlegget for farlig avfall vil ligge på et plan og ha et tett dekke (støpt gulv) med fall mot sluk. Avløpsvann (spillvann, oljesøl, vasking av beholdere etc.) vil bli ført via en ojeutskiller før det pumpes ut på det kommunale spillvannsnettet og videre til renseanlegget på Høvringen, med Trondheimsfjorden som endelig resipient. Alt overflatevann fra anlegget vil gå via fordrøyningsanlegg (før pâslipp på det kommunale spillvannsnettet. Fordrøyningsanleggene er dimensjonert for å håndtere alt overflatevann og nedbør og de to bassengene er på henholdsvis 88 og 93 m3 og er dimensjonert etter Trondheim kommunes VA-norm. vedlegg 5. Den utvendige vaskeplassen er under tak. sluk herfra er tilknyttet oljeutskiller før påslipp på det kommunale nettet og videre til Høvringen.

22 6/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering 3.3 Mottak, oppbevaring for sortering og emballering av farlig avfall Avfallsmottak Farlig avfall kommer samlet fra privathusholdning i "rødbokser" og mye av avfallet vil komme i små beholdere som bokser. flasker. EE-avfall etc. Avfallet planlegges sortert på et eget definert sorteringsornråde hvor usorterte bokser blir fraktet inn og mellomlagret. En del farlig avfall kommer også fra miljøstasjoner for levering av farlig avfall som er plassert rundt i byen, dette fraktes inn til mottaket i en lukket skapbil. Samt en god del farlig avfall vil komme inn over disk i mottaket på gjenbruksstasjonen på plan 1. Farlig avfall fra næring skal leveres i underetasjen sammen med deklarasjonsskjema og avfallet vil bli sjekket opp mot deklarasjon for det emballeres og pakkes for rnellornlagring i påvente av transport Sortering og oppbevaring Sortering skjer på definert område og gjores for hånd av opplært personell på plassen for så å sorteres i mindre fraksjoner i midlertidige beholdere for så å fraktes til rnellornlager i reoler etc. Spillolje mottas i småentballasje og delvis på fat. For lagring frem til levering til sluttmottaker. tømmes oljen via en trakt rett på utsiden av oljetanken. oljen pumpes så over i den dobbeltbunnede oljetanken. Det er avsatt et eget rom til spilloljetanken som er plassert slik at tanken kan kobles til en påkoblingsenhet på utsiden av anlegget/bygget med likomst fra kjørerampen utenfor for tømming av tanken. Dette for å unngå at avgasser fra tankbil ikke kommer inn i bygget, da kjøretøy må stå med motor i gang ved tømming. Det er planlagt Sstk. IBC (l,1211f ) for påfylling og oppsamling av eks. såpe, frostvæske. losemidler etc. Disse plasseres på egne heve og senkebord med avsug og sluk tilknyttet. Det er også avsatt et eget område for kjemikalietønner med avtrekk. Risikoavfall: Avfall fra apotek kommer til mottaket i gule forseglede bokser. og vil bli pakket på paller og klargjort for transport til nedstrømsmottager. Dyrekadaver: Dette samles inn fra veterinær og fra viltpatruljen/falck/politiet, og blir oppbevart i egnede kar frem til nedstrømsmottager henter, noe som skjer hver 2 uke.

23 i. v \_ TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILJQRISIKOVURDERING 7/ Emballering Det er regler angående emballering av farlig gods for landtransport og stoffene er klassifisert i ADR-regelverket. Det nye avfallsmottaket for farlig avfall vil motta avfall i flere ADR-fareklasser. Avfall emballeres iht. ADR-regelverket og lagres i påvente av transport på definert området. Ferdigemballert farlig avfall hentes av godkjente transportører. 3.4 Mottaket for farlig avfall på bakkeplan Fraksjoner av farlig avfall som kommer til å lagres over bakkeplan er oppsummert under. Klorparafin-vindu: stables løst og lagres i tett kontainer, som fraktes direkte til behandlingsanlegg for denne typen avfall. PCB-vindu: Lagres på eget stativ i en lagerhall, før de emballeres og sendes til behandlingsanlegg for denne typen avfall. Impregnert trevirke: Stables rett i kontainer og fraktes til behandlingsanlegg for denne typen avfall. EE-avfall: Mottak under tak i en lagerhall på tett dekke. Kontainere skal være tydelig merket og kunder vil levere avfallet på ramper tilknyttet de ulike kontainerene. Annet avfall sorteres i kontainere i følgende fraksjoner: Papp og papir, metal]/skrap, plast, rent trevirke, blandet trevirke, glass og restavfall. 4 Regelverk Mottak og håndtering av farlig avfall følger i hovedsak en forskrift med hensyn på ytre miljø. 1. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften), kap l l. l 1-5 Forsvarlig oppbevaring mv. av farlig avfall Farlig avfall skal håndteresforsvarlig... Alle som oppbevarer, transporterer eller håndtererfarli g avfall, skal treffe nødvendige tiltakfor å unngåfare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemerfor den videre håndteringen av avfallet.

24 8/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering 5 Analysemetodikk og akseptkriterier Risikovurderingen er gjennomført i henhold til prinsippene i NS 5814 «Krav til risikovurderinger». Det er vurdert at det er hensiktsmessig å legge en kvalitativ tilnærming til grunn i denne grovanalysen. En hendelse som havner i rødt område i matrisen representerer en uakseptabel risiko, og tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen for hendelsen ut av det rødt området. En hendelse i gult område ligger i ALARP-området, som innebærer at tiltak skal identifiseres innenfor rimelighetens grenser, dvs. at kost~ /nyttebetraktninger skal benyttes. l grønt området er det ikke krav om tiltak så fremt det ikke åpenbart parter. har en nytte effekt eller at det stilles som et krav fra berørte 6 Fareidentifisering og risikovurdering I denne analysen ble det benyttet en femdelt skala for grader-ing av sannsynlighet og konsekvenser knyttet til ulike hendelser. Resulterende risiko er inndelt i tre kategorier - liten -middels - høy og illustrert ved bruk av en risikomatrise. Følgende sannsynlighets- og konsekvenskategorier er benyttet i vurderingen. Sannsynligheten for at hendelser vil kunne inntreffe er knyttet opp mot den fremtidige driften på avfallsmottaket, driftshistorie og deltageres formening om sannsynlig/ konsekvens basert på egne erfaringer. 6.1 Sannsynlighets- og konsekvenskategorier og risikomatrise KONSEKVENSKATEGORI Kl: Ufarlig, ingen iniljøskader, ingen luktulemper, ingen støyulemper (under grenseverdier), ikke registrerbart i resipient. K2: Mindre alvorlig miljøskader "uregelmessighet" som påviselig ikke forårsaker skade på flora eller fauna, registrerbar skade. restaureringstid < l måned, litt lukt, litt støy nær/under grenseverdien. K3: Alvorlige miljøskader, lokale konsekvenser med restaureringstid l måned til l år, utslipp til vann, luft ellerjord som kan forårsake lokal skade på flora og fauna, litt lukt, litt støy over grenseverdier, tilgrising av større områder. K4: Svært alvorlig og langvarige miljøskader, lokale konsekvenser med restaureringstid l-l0 år, store luktplager, store støyplager, tilgrising over et stort område med spredning til omgivelsene. K5: Kritisk, Svært alvorlige og langvarige miljøskader, regionale og lokale konsekvenser, restaureringstid >10 år, utslipp til jord, vann eller luft som kan forårsake varig skade på flora og fauna, alvorlige luktplager, alvorlige støyplager, alvorlig tilgrising over et stort område med stor spredning til omgivelsene.

25 TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILJØRISIKOVURDERIlVG 9/14 SANNSYNLIGHETSSKATEGORI SS: Svært sannsynlig. forventet å kunne skje, minst 10 ganger pr år. S4: Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr. år eller oftere. 53: Sannsynlig. har vært registrert i andre anlegg, minst en gang pr. 2 år eller oftere. S2: Mindre sannsynlig, minst en gang pr 10 år eller oftere. SI: Lite sannsynlig, sjeldnere enn hvert lo år. De ovennevnte kategoriene utgjør følgende risikomatrise: Konsekvens K1 ' K2 ` K3 ' K4 ' KS Sl Middels S2 Middels Middels S3 Middels Middels S4 Middels S5 Middels Figur 1. Risikomurrisc Tabell 2: Vurdering av risiko -tiltak for hendelser som havner i rød, gul eller grønn sone Uakseptabel risiko: MÅ gjøre tiltak for å redusere risiko. Middels risiko Akseptabel risiko: BØR gjøre tiltak for å redusere risiko. i Akseptabel risiko: Ikke vurdert nødvendig med ytterlige tiltak. A\'b0tende tiltak gjennomføres kun nâr nytte-/kostvurderinger tilsier det. 6.2 Fareidentifisering F areidentifiseringen er gjennomført med utgangspunkt fra erfaringer fra denne typen drift. 0 For hver hendelse vurderer vi årsak. konsekvens, sannsynlighetsreduserende- og konsekvensreduserende tiltak. restrisiko I Sannsynlighet for at hendelse vil oppstå vurderes ut fra vår kjennskap og erfaring 0 Konsekvens av en hendelsen vurderes utfra restrisiko, historikk og egen utarbeidet matrise. 0 Konsekvens vurderes for miljø og kostnad/sårbarhet 0 Ved ferdigstilt analyse ender konsekvens enten på grønt (akseptabelt risikonivå). gult (vurder tiltak/aksepter risikonivå) eller rødt (ikke akseptabelt risikonivå/tiltaksplan MÅ utarbeides)

26 10/14 Trondheim renholdsverk Muljorvsxkovurdernng 7 Resultat av risikovurdering Miljørisikovurderingen viser at det er lav risiko forbundet med det nye avfallsmottaket. Tretten punkter er vurdert og det er avdekket tre punkter med risiko i gult (Middels) og ti grønt (Lav). 8 Risikovurderingsskjema Kolonner for sannsynlighet og konsekvens angir restsisiko etter nevnte barrierer er vurdert.

27 konsekvens KONSEKVENSKATEGORI Kl Ufarlig. ingen miljøskader. Ikke registrerbart i resipient. K2: Mindre alvorlige miljoskader Registrerbar skade. restaurermgstid < lmd. N K3. Alvorlig miljoskader Lokale konsekvenser restaureringstid l md -lår K4. Svært alvorlig og langvarige miljoskader Restaureringstid l-l0 ar KS: Kritisk, svært alvorlige og langvarige miljoskader Restaureringstid >l0 år. SANNSYNLIGHETSKATEGORI S5: Svært sannsynlig. forventet å kunne skje. minst 10 ganger pr âr. m, S4: Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr år eller oñere [NG 11/14 S3 Sannsynlig. har vært registrert. minst en gang pr. 2 år eller ofiere S2' Mindre sannsynlig minst en gang pr IO år eller oftere. S1: Lite sannsynlig. sjeldnere enn hvert l0 år l - Sol/ lekkasje av olje under sortering. - Innlevering av oljefat som lekker eks. rustne fat. - Sol/ lekkasje av olje fra spilloljetank ved påfylling av spillolje. - Sol fra lekkasje fra kjøretøy/ utstyr - Mindre oljesøl pa dekket - Mangelfull emballasje/ hull på einballasjen som fører til ol_jelekkas_je. - Oljeholdig vann ut fra anlegget. - Overfylling i páfjvllingirakt. pumpe svikter. - Omradet for sortering skal ha fast l 5 dekke med fall mot sluk. - Spillvann skal gå via oljeutskiller før utslipp til kommunalt nett. - Opplæring av alt personell iht. TRV plan for opplæring - Kun ansatt arbeidere som behersker norsk muntlig og skrifllig. - Utarbeide arbeidsprosedyre for sortering av farlig avfall før oppstart. - Oppsamlingskar under der hvor fat og mindre beholdere mellomlagres. - Tilstrekkelig med absorbenter på sorteringsonrrådet. lage gode rutiner for oppsamling og håndtering av brukte absorbenter - Oppsainlingskar under pâfyllingstrakl. Stein - Utarbeide plan for rutinemessig (årlig) kontroll/sertifisering av kjøretøy' og løfteutstyr. - Søl/ lekkasje av olje fra spilloljetank - Lekkasje fi'a ol_jetanken - Dårlig vedlikehold av tanken og koblinger. - Feil på oljeutskille - Urenset oljeholdig vann går på spillvannsnettet på grunn av stor oljelekkasje eller at oljeutskiller ikke er tømt - Dobbeltbunnet tank 2 - Alarm for tankanlegget - sier ifra når den bør tømmes. - Spillvann skal gå via ol_jeutskiller før utslipp til kommunalt nett. - Tilstrekkelig med absorbenter på omrâdet. lage gode rutiner for oppsamling og håndtering av brukte absorbenter - Utarbeide vedlikeholdsplan hvor spilloljetank. oljeutskiller og motorisert utstyr inngår iht. leverandørens anbefaling. Stein - Utarbeide plan/rutine for tømming av oljetank og ol_jeuskiller - Søl/ lekkasje av kjemikalier under sortering/frakt/ mellomlagring -Utslipp av kjemikaler til omgivelsene og til avløp. - Området for sortering skal ha fast l 5 (ten?) dekke. - Tilstrekkelig med absorbenter på sorteringsornrådet- lage gode rutiner for oppsamling og håndtering av brukte Stein absorbenter - Oppsarnlingskar under kjemikalietonner. - Sorge for lett tilgjengelige datablad i nærheten for "vanlige" hyppig innkomne kjemikalier. DJ

28 Konsekvens KONSEKVENSKATEGORI Kl Ufarlig ingen niiljoskader lkke registrerbart i resipient K2: Mindre alvorlige miljøskader. Registrerbar skade. restaureringstid < lmd. K3: Alvorlig miljøskader Lokale konsekvenser restaureringstid l md -lår K4 Svært alvorlig og langvarige miljøskader Restaureringstid l-lo år. T KS Kritisk, svært alvorlige og langvarige miljøskader. Restaureringstid >lo år SANNSYNLIGHETSKATEGORI S5: Svæit sannsynlig, forventet å kunne skje. minst lo ganger pr år. 54; Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr. år eller oftere S3: Sannsynlig. har vært registrert, niinst en gang pr. 2 år eller oftere S2: Mindre sannsynlig, minst en gang pr 10 år eller oftere. Sl. Lite sannsynlig, sjeldnere enn hvert 10 år '!* '*1am** W Esau lekkasje av olje vcd 4 - Oljesøl på dekket utenfor, behov - Tilstrekkelig med absorbenter på Stein - Tett dekke utenfor der tank tømming av oljetanken, for vask. påkobles for tømming. uteområdet- lage gode rutiner for overfylling. feil med - Ikke tilstrekkelig tett dekke, oppsamling og håndtering av brukte påkoblingsenhet. lekkasje fra oppsamling ute føre til forurensning absorbenter tankbil etc. til grunnen. 5 - Liten kapasitet på anlegget, for - Feil lagring av avfall - Betydelig økt kapasitet på det nye sen avhenting fra - Usorterte bokser blir stående over anlegget i forhold til det nedstrømsmottaker leiigre tid eksisterende. Planlagt kapasistet for - Lengre lagringstid pga. endringer i økte mengder i fremtiden avaler med behandlingsanleggjdeponi. 6 - Røyking på avfallsmottaket. - Lekkasje i grunnen som følge av - Forbud mot røyking på anlegget - S) nlig merking for ansatte og kunder om Stein bruk av åpen ild brann/branutvikling. - Brannstasjon er i nærheten- kort røykeforbudet - Brann i kontainer for innlevert tid for utrykning - Uvedkoinmende setter i gang en tyrverkeri/aminunisjon - Brannvesenet planlegger en i - Brannslukkere tilgjengelig på brann. - Arbtid kl I avdeling for branøvelse før oppstart. avfallsmottaket. farlig avfall, men gjenbruksstasjon - Infrarød kamera på anlegget over er åpen til kl. 20. (farlig avfall (farlig avfall) som viser temperatur ubemannet) og det er røykutvikling. - Tett dekke 7 - Blanding av kjemikalier pga. - Lekkasje i grunnen som følge av - Tett dekke feilsortering avgasser - Infrarød kamera er temperatur - Gasslekkasje fra hensatte styrt. men detekterer også endringer gassflasker i kombinasjon med av lufttetthet. åpen ild. 8 - Feil håndtering av PCB-vindu - PCB-vindu knuses. spredning av - Leveres i tette kontainere - Tydelig merking av PCB vinducr Stein - Feil emballering/ forringet emballering. PCB til miljøet. Økt utslipp av PCB på spillvannsledning (klorparfiner) - Settes på stativ, satt i lagerhall. lkke utvendig lagring

29 konsekvens ha KONSEKVENSKATEGORI t Kl: Ufarlig, ingen miljøskader. lkke registrerbart i resipient. K2; Mindre alvorlige miljøskader. Registrerbar skade. restaureringstid < lmd. I\) K3' Alvorlig miljøskader. Lokale konsekvenser restaureringstid I md -lår K41 Svært alvorlig og langvarige miljøskader.restaureringstid l-10 år. K5 Kritisk, svært alvorlige og langvarige miljøskader Restaurertngstid >lo år. SANNSYNLIGHETSKATEGORI S5: Svært sannsynlig forventet å kunne skje, minst 10 ganger pr àr. M S4: Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr. år eller oftere [NG 13/14 S3" Sannsynlig, har vært registrert, minst en gang pr. 2 àr eller oftere. S2: Mindre sannsynlig, minst en gang pr l0 år eller oftere. Sl: Lite sannsynlig, sjeldnere enn hvert I0 år. 9 - Mottak av PCB-holdige fuger - Forurensing av VPCB til grunn og - Leveres i egen tett beholder Svært lite tas fra privathusholdning. lkke PCB til resipient imot hvert år. nødvendigvis provetatt, uvisst (Trondheinisfjorden) PC B-innhold - Vasking av dekker på - Utslipp rett ut i spillvann - Alt overflatevann går via et avfallsmottak ute. fordroyningsanlegg for utslipp på kommunalt nett. Feil sortering/ emballering a\ - Farlig avfall på avveie - Opplæring av alt personell iht. - Tydelig merking av avfallsfraksjoner på Stein farlig avfall og risikoavfall - Feil oppbevaring og emballering TRV sin plan for opplæring. lagermottak av avfall - Kun ansatt arbeidere som - Få eller ingen - Feil på deklarasjonsskjema. avvik behersker norsk muntlig og klager på feil melloni innlevert farlig avfall og skriftlig. emballering fra deklarasjonskjema over disk. - Alle ansatte har ADR-bevis, 9 nedstrømsmotta ansatte kere. - Mottakskontroll av gule bokser før de sendes ut av anlegget. - Sporing av - Sertifisert ISO l400l og ISO bokser fungerer 9001, fungerende avikshåndteringssystem - Utslipp av støy fra anlegget - Støy ved flytting av kontainere. - Området ligger i et overskridelse av støykrav. næringsområde -Utslipp luft/ lukt - Knust beholder av uorganisk syre - Området skal være tilstrekkelig - Utarbeide egen prosedyrer ved utslipp av Stein dimensjonert for rask ventilering.. kjemikalier etc. inkl. fortyning, varsling til brannvesen, vifler på fult. Rask utskifling av luft.

30 (X EW1 I > COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norway ~» cowi.com ~ 14/14 AO Ann Jeanette Manstad Hulaas Aage Heie Vibeke Nossum

31 Name of the student: Bogdan Glogovac Student number: vuwww CERTIFICATE IN ENVIRONMENTAL MANAGEMENT Candidate report template UNIT EC2 ENVIRONMENTAL PRACTICAL APPLICATION nebosh Student number: Location: Trondheim Renholdsverk AS, Trondheim, Norway, Date of review 27/02/2015 Introduction including overview of area inspected and activities taking place The practical application area for my project is a department of a big company named TRV group from Norway that deals with waste collection, transport, treatment and management. Company s department name is Trondheim Renholdsverk Gjenvinngsstasjon. It represents a waste collection station with the main activity to collect, sort, store and prepare various types of households waste for either re-use, recycling or incineration/landfill phase. It is approximately 1 acre large and is located about 13 km from the city centre of Trondheim, Norway. lt is positioned outside the urban area and surrounded by forest. There are overall 120 people employed in TRV group from which 12 people with permanent contracts are employed in given application area of Trondheim Renholdsverk Gejnvinningsstasjon. From time to time, vicars and students for practice assignments are hired. The waste that is collected is mainly wood, metal, paper, plastics, electric waste (WEEE), hazardous waste, chemical and the category marked as other which is then sorted as burnable or non-burnable waste. Executive Summary This report provides an environmental analysis and evaluation of a working site of Trondheim Renholdsverk Gejnvinningsstasjon. Methods used were based on roughly 3 hours long inspection of working facilities: personal observation, checking internal HSE documentation and interviewing HSE responsible and Chief executive for the given working site about the report topic. All the necessary information gained during personal observations, reading internal documents and conducted interviews were written in the environmental review proforma, given by NEBOSH examiners. With regards to information collected and written, main findings were summed up, conclusions were given and recommendations identified. Overall, report finds the company being mostly successful in environmentally based management within its activities. The company is Certified by ISO The strengths are pointed out through well-defined products and operations of the working site, as well as environmental trainings and systems of work. Moreover, waste management is indicated to be one of the key strengths. Additionally, all the appropriate procedures are followed towards land and property management representing one of the main strengths, together with well identified incident and emergency response. The main weaknesses are also identified within the report. These are: lacking of further chemical analysis for hazardous Substances that might occur occasionally, lacking of planned inspections and testing of storage facilities, disregarding potential significance of air emissions by the working site, disregarding of local biodiversity comparative analysis, lacking of clear environmentally defensive

32 Name of the student: Bogdan Glogovac Student number: strategies against the strong wind conditions and finally, the emergency responses weren t tested up to now by planned exercise for the given practical application area. According to main weaknesses, recommendations are defined and provided as follows: to conduct annually an additional chemical analysis for hazardous substances that might appear on the site, to conduct once per year the analysis for air emissions, to organise every two years planned inspection and testing of storage facilities, to handle defensive strategies versus strong wind conditions during the wind season, to do comparative analysis of local biodiversity once per year and lastly, to test emergency responses by planned exercise at least four times per year. Main findings of the inspection Trondheim Renholdsverk Gjenvinningsstasjon working department looked very transparent and easy to assess. Employees and HSE management were happy to provide any information needed from them. The company is ISO Certified and every year holds revision management meetings in order to improve its EMS business strategy. lt seems that environmental trainings and systems of work are well defined and conducted properly. Products and operations are also well defined. The waste is collected and sorted in different containers, according to its type and size. Environmentaliy significant materials that are coilected and sorted may be: wood, impregnated wood, asbestos bricks, metal, plastics and chemical/hazardous waste in small concentrations. Nonetheless, further analysis should be conducted, since it is reported that other materials/substances (nickel, zinc, chloroparaffin, mercury etc) might occur on the working site. Storage facilities seem to be in good shape. However, storage facilities are not subject to planned inspections and testing which can be a potential environmental threat, long term speaking. Emissions to atmosphere are given very low priority for this practical application area, even though they are defined. The main reason for this is that it has been concluded that there are no significant emissions originating from the working area itself. As for effluent treatment and discharge, through collaboration with external partners, environmental analysis of discharge water is conducted annually and drainage systems are well monitored. Waste management is probably the strongest point of this practical application area. All the required procedures and standards seem to be fulfilled. The working area is well guarded, surrounded by wired fence about 3m in height. Risk Assessment analysis is respected and all the procedures followed towards land and property management. As for noise nuisance, necessary measures are taken in order to identify the noise levels and follow up legal requirements, respecting the noise levels allowed. The facility itself is located outside the urban zone and surrounded by the forest which creates quite effective noise isolation strategy. However, being located close to natural environment, it is fair to assume that the local wildlife might be disturbed. Additionally, there is no strategy defined regarding the potential spread of dust and some of the waste outside the working facility, when it comes to strong wind conditions. Incident and emergency response is another strong characteristic of the working area. Potential environmental incidents/accidents are well identified and necessary precaution or remediation steps/emergency responses well described. However, the emergency responses weren t tested up to now by planned exercise, even though all the response equipment is available and appropriate conditions are met. Conclusions The practical application area Trondheim Renholdsverk Gjenvinningsstasjon, seems to work according to legal requirements, respecting EMS business strategy and fulfilling its tasks/activities appropriately and successfully. However, there is a space for environmental improvements regarding this practical application area. Planned inspections and testing of storage facilities, for example. Also,

33 Name of the student: Bogdan Glogovac Student number: taking into consideration further revision of conclusions regarding the insignificance of air emissions, establishing comparative wildlife analysis around the working site and testing emergency responses via planned exercise. Additionally, further analysis for identifying hazardous substances should be conducted, since it is reported that other materials/substances (nickel, zinc, chloroparaffin, mercury etc) might occur on the working site. Overall, this practical application area justifies its ISO certification and with further improvements it shall represent a good example of EMS business strategy. Recommendations: Recommendation Likely resource implications Priority Review date it can be organised internally In the next 3 2 years after Planned inspections or externally, so the price months inspection and testing of storage may vary facilities In the spring time Year after Testing emissions to organised externally period (the most inspection atmosphere regarding hectic season, a fossil fuel emissions, lot of car traffic) dust concentrations and potential VOCs evaporation. organised externally During summer Year after Wildlife analysis, time inspection comparing results of biodiversity before and after establishing practical application area, also continuous comparative analysis every year. As soon as 3 months after Planned exercise for 4h trainings for all the possible testing emergency employees responses (organised internally) Environmental As soon as Year after analysis for identifying possible inspection traces of other hazardous substances Watering the road, organised internally According to wind Year after using windbreaks, forecast and reducing exposed conditions, during ground the wind season

34 Student name: Bogdan Glogovac Student number: CERTIFICATE IN ENVIRONMENTAL MANAGEMENT CANDIDATE ENVIRONMENTAL REVIEW PROFORMA UNIT EC2 - ENVIRONMENTAL PRACTICAL APPLICATION nebosh Student name Bogdan Glogovac Student number Location Trondheim Renholdsverk, Trondheim, Norway, Date of review 27/02/2015 Section 1 - Environmental policy 1.1 ls there an adequate environmental policy that applies to No N[A the practical application area? A public environmental policy has been created by the company s senior management where it is stated that Trondheim Renholdsverk shall be an environmental company, taking care of health, safety and the environment (HSE) of its employees. 1.2 Are there adequate mechanisms for communicating the No N/A environmental policy to staff, contractors and relevant third parties? Mechanisms for communicating the environmental policy to staff, contractors and relevant third parties are developed through: intranet communication, s, video communication (there are monitors inside the facility with relevant environmental information, updated on daily basis) and annual meetings. 1.3 Are there more clearly defined responsibilities for implementing the environmental policy objectives? No NIA lt is provided in internal documentation of the company (f.e. HSE roles and responsibilities document)

35 Student name: Bogdan Glogovac Student number: is there an environmental management plan which defines No N/A detailed objectives, targets and procedures for implementing the environmental policy? NO There is no specific environmental management plan for the given practical application area. Some fragments of the general environmental plan for entire company (which have 2 more departments) are used. 1.5 Is there an adequate environmental budget for the practical yes No N/A application area? N o No specific environmental budget is planned for the practical application area. However, there is environmental budget plan for the entire company which can be partially applied for the practical application area. 1.6 Is management committed to environmental protection issues? yes No N/A Trondheim Renholdsverk is ISO certified within series. In order to sustain the EMS approach and this certification, management must be committed to environmental protection issues. 1.7 Are environmental issues considered at regular management yes No N/A meetings? There are meetings 4 times per year, where environmental issues are considered and reports are made to the management board.

36 Student name: Bogdan Glogovac Student number: Section 2 Environmental training and systems of work 2.1 Have all tasks/operations that involve significant risks to the yes No N/A environment been identified? All the tasks/operations regarding environmental risks are identified in risk assessment document. 2.2 For all identified tasks/operations, are there appropriate No N/A written systems of work? The above is identified in the procedures document. 2.3 Are all staff who are involved in identifying tasks/operations No N/A appropriately trained in the written systems of work? Written systems of work for identifying tasks/operations are appropriately documented in the procedures documentation to all the staff involved in such task. 2.4 Are all contractors appropriately briefed on environmental yes No N/A aspects/requirements that apply to them? Y es There are regular, repeated meetings regarding environmental debriefing that are applied to all contractors. 2.5 Is the performance of contractors subject to regular monitoring yes No WA to ensure that they meet company and legal requirements? Y es Regular monitoring aiming for performance of contractors regarding company and legal requirements is conducted before every environmental debriefing.

37 Student name: Bogdan Glogovac Student number: Are all employees adequately informed about environmental yes No N/A issues relevant to their work? According to c0mpany s internal documentation, all the employees must have a 40h HSE training, together with specific instructions regarding the specific environmental conditions of their working departments. 2.7 Are all complaints about environmental issues from employees yes No NM and third parties recorded and investigated? Y es Complaints occurvery rarely, but when they do (f.e. employees or third parties are complaining on dust levels sometimes) everything is recorded in a report and investigated within 24h.

38 Student name: Bogdan Glogovac Student number: Section 3 Products and operations 3.1 What environmentally significant materials/substances are used, stored or produced in the practical application area? (continue on another sheet if required) Substance(s) Environmental impact Wood Greenhouse effect/global warming (CO2 emissions) Asbestos Health negative implications, possible land, air and water pollution Impregnated wood (Cu) Land pollution, bioaccumulation, negative effects on humans and animals health, air pollution (CO2 emissions) Land and water pollution, bioaccumulation, negative effects Plastics on humans and animals health PCBs Metal (Al, Pb, Fe...) Bioaccumulation, negative health implications Water, air and land pollution, bioaccumulation, negative health implications Dust Water, air and land pollution, bioaccumulation, negative health implications VOCs Air pollution, bioaccumulation, global warming Gypsum Land and water pollution Cadmium Negative health implications These substances are commonly identified to be used, stored, or produced in the practical application area. However, there are other substances that are not in the list, but are presumed to be present in traces from time to time (mercury, nickel, zinc, chloroparaffin etc.). Note: Asbestos is packed by the special instructions identified by HSE management. 3.2 Are all materials/substances used or produced in the practical yes No N/A application area assessed to identify relevant environmental concerns? All materials mentioned were assessed for their environmental concerns within the risk assessment document. 3.3 Are all operations undertaken in the practical application area yes No N/A designed to have minimum impact on the environment? N o The facility is fenced with around 3m tall Wired fence. Location of the practical application area is placed outside the urban zone. Drainage system is functioning properly. However, noise levels seem to be arguable, especially for the wildlife living around the location. Winds can be strong and there are no well-developed mechanisms except for the PPE, versus dust and waste particles under the wind conditions (dust and some of the waste can spread outside the facility. There is a large group of birds constantly around and inside the application area (seagulls and crows). Potential bioaccumulation can occur.