1.0 Forord. s Kommunen vår s Skolen vår.. s Klassen vår s Problemstilling.. s Hvorfor er det slik. s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.0 Forord. s. 1. 2.0 Kommunen vår s. 2. 3.0 Skolen vår.. s. 2. 4.0 Klassen vår s. 2. 5.0 Problemstilling.. s. 3. 6.0 Hvorfor er det slik. s."

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Forord. s Kommunen vår s Skolen vår.. s Klassen vår s Problemstilling.. s Hvorfor er det slik. s Vi legger en plan. s Presentasjon av de forskjellige forskergruppene s Plastforskerne planlegger. s Matforskerne planlegger.. s Bedriftsforskerne planlegger s Miljøforskerne planlegger. s Ut for å hente opplysninger s Plastforskerne forsker.. s Våre hypoteser.. s Innsamling av opplysninger.. s Se hva plastforskerne fant ut s Matforskerne forsker.. s Våre hypoteser. s Innsamling av opplysninger.. s Se hva matforskerne fant ut. s Bedriftsforskerne forsker s Våre hypoteser. s Innsamling av opplysninger.. s Se hva bedriftsforskerne fant ut s Miljøforskerne forsker. s Vår hypotese. s Innsamling av opplysninger.. s Se hva miljøforskerne fant ut. s Konklusjon s Etterord fra lærerne.. s Kilder vi har brukt s Viktige ord s. 25 Vedlegg

3 1.0 Forord I årsplanen for skoleåret 2004/05 står det at elevene i klasse ved Onøy/Lurøy skole skal lære mer om avfallshåndtering, kompostering og ellers læres opp til å ta miljøhensyn. I tillegg til dette er det også planfestet at elevene skal jobbe prosjektrettet etter Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Denne metoden har vi jobbet etter noen år nå, og dette med stort hell! De første årene ble prøveår for både elever og lærere. Etter hvert som vi har prøvd ut nye måter å gjøre ting på, har vi kommet fram til en god og målrettet arbeidsform. Elevene har vært motiverte gjennom hele prosessen. Det at vi fikk gjennomført et meget vellykket prosjekt i fjor, har gitt elevene troen på at dette er en fin måte å lære på, og at dette kan de! Mange husket mye om metoden i fjor, og det var et stort pluss for dem da vi begynte arbeidet med årets Nysgjerrigperprosjekt. Disse vil vi spesielt takke for god hjelp, støtte og veiledning underveis; Helgeland Avfallsforedling ved informasjonsleder Hilde Rønningsen Plastretur AS Hallgeir Greger, grafisk tegner og tidligere elev ved skolen Ordfører i Lurøy kommune Steinar Joakimsen Lokalutvalgsmedlemmene Onøy/Lurøy; Håkon Lund, Trond A. Larsen og Anita H. Johannessen Dagligvarebutikken Håkon Lund AS Bilverkstedet Autoservice AS Trevarehandel Ole Johannessen AS Rana Bilopphuggeri Lurøy kommune, vedlikehold, Karsten Pedersen Bonde Bård Arne Bentzen Bonde Bent Harald Sund Bonde Martin Arntsen SeaFarm Invest v/tore Risøy Komposteringsspesialist Tommy Olufsen Renovatør Martin Thorsen Rektor ved Onøy/Lurøy skole Turid Sjøholt Oppvekstkontoret i Lurøy og ellers bygdas befolkning som har deltatt Seks pakker i den sjuende! i spørreundersøkelsen som miljøforskerne laget Elevene i klasse, Onøy/Lurøy skole Lærerne Trine Sandvær, Ingunn Ostad og Elin Nystad 28. april klasse, Onøy/Lurøy skole 1

4 2.0 KOMMUNEN VÅR Lurøy kommune er en kommune på Helgelandskysten. Lurøy kommune er en fiskeri- og landbrukskommune og har i tillegg offentlige kontorer, skoler og alders- og sykehjem. Her trives vi Pr. 1. januar 2005 bodde det 2028 mennesker i hele Lurøy kommune. I Onøy/Lurøy krets bor det 412 mennesker. Det finnes 6 skolekretser i kommunen vår. 3.0 SKOLEN VÅR Onøy/Lurøy skole er en av skolene i Lurøy. For å komme til Onøy/Lurøy, kan man enten ta hurtigbåt fra Sandnessjøen, Nesna eller Stokkvågen. Det er bussforbindelse fra Mo i Rana til Nesna og Stokkvågen. På skolen vår går det 53 elever og det er 10 lærere på skolen. Skolen vår er delt inn i tre trinn; småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomsstrinnet. Vi er glade i skolen vår. Vi har endelig fått nye vinduer og ny bordkledning. Skolen ble fint malt i fjor vår, og vi har fått et nytt lekestativ ute. I friminuttene spiller vi veldig ofte fotball. Av og til spiller vi slåball. Vi ønsker oss mer lekestativ ute, og så håper vi at vi får i gang bassenget slik at vi kan bade hver uke. 4.0 KLASSEN VÅR I vårt trinn, som er klasse, har vi 3 lærere og 2 assistenter. Vi er 20 elever som går på trinnet i lag. Vi leser mange artige bøker, vi har verksted hver uke der vi kan lage mange ting. Etter at vi har laget ting, må vi vise fram, fortelle hva vi har gjort, og så må vi til slutt tegne og skrive om det. Vi liker oss ute i friminuttene, spesielt når det er sommer og fint vær ute. Da spiller vi litt fotball og så leker vi i skuret klasse, Onøy/Lurøy skole 2

5 5.0 PROBLEMSTILLING HVORFOR ER DET AV OG TIL SØPPEL RUNDT CONTAINERNE PÅ ONØY/LURØY? I starten lurte vi på veldig mye rart! Vi valgte til slutt ut alle spørsmålene om søppel og laget vår problemstilling ut fra disse. Containerne på øya vår står på forskjellige steder så lærerne våre kjørte oss rundt på befaring. Ved Lurøybutikken står en glass/metall-container, ved Onøybutikken står container for glass/metall og spesialavfall, på kaia står container for papir og fritidsrenovasjon. Vi så at det lå en del søppel rundt containerne. Søppel rundt papir og fritidscontainer Søppel rundt glasscontainer 6.0 HVORFOR ER DET SLIK (våre hypoteser) A. Vi har ingen steder å levere inn plast folk hiver plast i naturen B. Det blir for tungvint å kildesortere når vi ikke har plastcontainer og når containerne ikke står på samme plass C. Folket kan for lite om kildesortering D. Folk har det så travelt at de bare må sette alt på en plass E. De voksne har glemt det de har lært F. Folk setter det fra seg og tror at andre rydder opp klasse, Onøy/Lurøy skole 3

6 7.0 VI LEGGER EN PLAN For å kunne sjekke ut alle disse hypotesene ble vi enige om å danne grupper, slik at vi fikk jobbe med det vi var mest interessert i. Vi lagde fire forskergrupper. I rapporten velger vi å først presentere gruppene. Så legger hver gruppe fram sitt arbeid. Vi viser de planene vi har jobbet ut fra og det vi har funnet ut. 7.1 Presentasjon av de forskjellige forskergruppene Plastforskerne Fire av oss som går i 1. klasse, to jenter og to gutter, ville gjerne forske på hvorfor vi ikke kan levere plast til resirkulering på Onøy/Lurøy. Vi kan kildesortere mange andre ting og har containere å legge avfallet i, men ikke brukt plast Vi har funnet ut at vi har mye plastavfall på øya vår. Bare en del av denne plasten blir tatt vare på. Hvorfor er det slik? Matforskerne I vår gruppe er det to jenter og fire gutter. Vi har medlemmer fra 1. til 3. klasse. Vi lurte mye på hvordan mat ble til jord. På matgruppa har vi sett kompostering. Vi ønsket å se hvor næringsrik kompost er. Vi gledet oss også til å se hvordan Helgeland Avfallsforedling, HAF, sorterte ut grønne matsøppelposer. Bedriftsforskerne Vi ble bedriftsforskere fordi vi lurte på hva bedriftene gjør med søppelet. Med bedrifter mener vi for eksempel bilverksted, byggvareforetninger, snekkerfirma, dagligvarehandel og bilopphuggere. På gruppa vår var vi seks gutter og ingen jenter. Vi har medlemmer fra klasse. Vi i bedriftsgruppa bestemte oss for å finne ut hva slags søppel det blir mest av på bedrifter og om noe av dette ligger rundt containerne. Miljøforskerne I vår gruppe er det fire jenter. Vi har medlemmer fra 2. til 4. klasse. Noen av oss har jobbet med spørreundersøkelser før, så vi ville gjerne lage en undersøkelse i år også. Vi ville stille spørsmål til husstandene her på Onøy/Lurøy. På vår undersøkelse tok vi også med spørsmål fra de andre gruppene klasse, Onøy/Lurøy skole 4

7 7.2 Plastforskerne planlegger Vi må ringe til HAF og spørre hvorfor vi ikke kan levere plast til resirkulering Spørre folk på Onøy/Lurøy, sende spørreundersøkelse Spørre renovatør om hva han syns om Vi må finne ut hva de gjør med plastavfall på gårdene og på oppdrettsanlegget 7.3 Matforskerne planlegger Jobbe med enkle tekster om forråtning og kompostering Besøke noen som komposterer matsøppel, Tommy Gjøre spireforsøk Besøke Helgeland Avfallsforedling og se hvordan de sorterer ut grønne matsøppelposer 7.4 Bedriftsforskerne planlegger Vi skal besøke tre bedrifter i bygda, Håkon Lund AS, Autoservice AS og Ole Johannessen AS, og finne ut hvordan de håndterer søppel fra sine bedrifter Vi skal intervjue et bilopphuggerfirma Finne ut når restavfallscontainer fra HAF kommer til Onøy/Lurøy, og se hva som blir kastet der Lage en brosjyre som hver husstand kan få slik at de vet hvordan søppelhåndtering skal gjøres En av bedriftsforskerne har funnet en ødelagt vaskemaskin. 7.5 Miljøforskerne planlegger Lage en spørreundersøkelse. Få med spørsmål fra de andre gruppene Dele ut 170 spørreark. Samle inn svar Behandle svar Lage grafiske bilder. Bruke regneark, (Excel) Besøke Lovund Gjenbruksstasjon klasse, Onøy/Lurøy skole 5

8 8.0 UT FOR Å HENTE OPPLYSNINGER 8.1 Plastforskerne forsker Ved containerne har vi sett at det av og til ligger igjen plastsøppel f.eks. tomme dunker og plastposer. Da vi begynte å se etter søppel fant vi også ut at det lå mye plastsøppel langs veien i grøftene. Vi ville finne ut hvorfor brukt plast lå omkring Våre hypoteser A. Vi har ingen steder å levere inn plast folk hiver plast i naturen B. Det blir for tungvint å kildesortere når vi ikke har plastcontainer og når containerne ikke står på samme plass Innsamling av opplysninger Vi begynte med å gå en forskertur langs veien ved skolen. Vi hadde med poser og gikk for å samle plastsøppel. For å finne ut hva folk på Onøy/Lurøy gjorde med plastavfall, sendte vi våre spørsmål til miljøforskerne som tok dem med i sin spørreundersøkelse. Den ble sendt til alle Hva skjer med plasten rundt husstander i bygda. Vi lurte på hva folk rundballene? gjorde med brukt plast, hvilke typer plast de hadde mest av og om de ønsket plastreturordning. Vi måtte i tillegg til å spørre folk på plassen, også finne ut hva gårdeiere og lakseoppdrettsanlegget gjorde med sitt plastsøppel. Vi intervjuet tre bønder og en på lakseoppdrett. Vi ble enige om fire faste spørsmål til alle: Har du mye plastavfall på gården / anlegget? Hva slags plast har du? Hva gjør du med plastavfall? Ønsker du en plastcontainer på Onøy/Lurøy? Vi avtalte tid og alle ville være med på intervju! Vi besøkte også butikken for å se hvordan de tok vare på søppel klasse, Onøy/Lurøy skole 6

9 Siden HAF er ansvarlig for innsamling av søppel i vårt område og sender det videre til resirkulering, ville vi stille dem noen spørsmål. Vi bestemte oss for å sende en fax, for det hørtes ganske spennende ut. Vi ville spørre dem litt mer om plast og hvorfor vi ikke hadde plastreturordning og miljøstasjon på Onøy/Lurøy. Vi bestemte oss for å skrive ned spørsmålene våre og sende dem på fax, for det hadde vi ikke prøvd før. Vi sendte også en e-post. Læreren vår snakket også med NordMiljø, Mo i Rana, som tar vare på brukt plast, og Plastretur sitt kontor i Oslo. Alle var veldig greie og vi fikk svar på mye av det vi lurte på Se hva plastforskerne fant ut På søppelrunden vår fant vi mye plast, både myk og hard.. Plastbokser, poser, plastflasker, isopor og rundballeplast. Det så ut som om den hadde ligget i grøftekanten en stund Noe var poser og flasker som folk hadde kastet fra seg, mens noe så ut til å komme fra f.eks. gårdsbruk. En av bøndene forklarte oss at han brukte plast til å dekke over ulike ting på gården. Siden plast er veldig lett, flyr den lett av gårde dersom den ikke er festet godt nok. På flyturen hekter den seg også fast i kvister, greiner og under steiner fordi det lett går hull i den. Dermed havner den i grøftekantene Vi hadde altså ikke helt rett i hypotese A.. Noe plast kaster nok folk fra seg mens noe blir tatt av vinden fordi plast er lett. Nina på butikken tar vare på emballasjeplast. Fra spørreundersøkelsen fant vi ut at de fleste av de som svarte kastet plast i restavfallet. Dette er jo helt riktig siden vi ikke har container for plast. Mange kildesorterte også søplet sitt. Det er ikke slik at de ikke orker å sortere søplet fordi vi ikke har plastcontainer. Folk er ganske flinke. Noen få svarte at de ikke kildesorterte søppel og dette var fordi det var for tungvint når containerne ikke var samlet. Hypotese B stemte altså bare for noen av folkene. Noen få sorterte plasten i en egen sekk, mens noen få brant det. Vi fant også ut at folk på Onøy/Lurøy mente de hadde mest myk plast. Så til det viktigste! Av de 67 som hadde svart på om de ønsket plastreturordning sa 53 ja og bare 14 nei. Hurra det var det vi håpet på! Hva sa så HAF om plastsøppel? På HAF sitt kontor er det en veldig hyggelig dame som heter Hilde. Hun sendte oss en e-post der vi fikk mange opplysninger. Vi fikk vite at plast er laget av olje. Det fins ca 14 forskjellige klasse, Onøy/Lurøy skole 7

10 typer plast Dersom disse blandes, kan det ikke resirkuleres. Av hardplast kan en lage f.eks. fleecegensere og frisbeer. Vi lurte på om HAF ville starte opp innsamling av plast på Onøy/Lurøy. Hilde svarte at de for tiden ikke samlet inn plast på HAF, men at de vurderte å begynne med innsamling av hardplast. Da kan folk putte slikt som isbokser, klorinflasker, o.l. enten på en miljøstasjon eller i egen pose i avfallsdunken. Dette syns vi høres bra ut!! Vi spurte HAF om det skulle bli miljøstasjon på Onøy/Lurøy. Hilde svarte: Det kan skje snart at vi flytter containerne sammen, og da tror vi at de kommer til å stå i nærheten av ferjeleiet. Dette er fordi ferja venter mens bilene kjører på land for å tømme containerne. Kanskje må mer innsamlingsutstyr skaffes. Det neste vi gjorde, var å dra ut på intervju (vedlegg 1). Vi fant ut at de bøndene som hadde gresset i rundballer, hadde mye plastavfall på gården. Alle bøndene syns det er vanskelig å ta vare på plasten. De hadde ingen steder å levere den. Skulle de levere til resirkulering, måtte plasten samles og kjøres inn til Mo. Bøndene måtte da selv betale ferjeturen og utgifter til kjøring. Dette ble for dyrt og dermed ble plasten brent opp isteden Dette var dumt; vi må prøve å finne en løsning. Bøndene syntes det var lettere med plastdunker, for disse kunne de levere. På lakseoppdrettet hadde de en ordning for resirkulering av plast! Deres sekker var laget av samme type plast, og de kunne presse sammen sekker til en stor pakke. Ca tre ganger i året kom en lastebil fra NordMiljø og hentet alle plastpakkene. Bedriften sparte masse penger fordi de slapp å betale så mye for henting av plast. På butikken hadde de en retursekk for plast. Esker med varer kommer ofte innpakket i plast. Denne plasten tar de av og legger i plastretursekken. På butikken sorterer de også annet søppel Plastforskerne fant plast ferdig til henting på SeaFarm Invest! som papir, plastflasker, papp og bokser. Søppel- eller godsbilen tar med seg ulikt avfall en gang pr. uke. Alle ønsket seg en container for levering av plast. Hva kan vi gjøre? Vi kan selv være med å plukke søppel langs veiene. Lokalutvalget organiserer ryddedag hvert år og sørger for å få søplet levert til HAF. Elever og lærere klasse, Onøy/Lurøy skole 8

11 rydder i skolegården for å holde uteplassen vår fin. Alle har et ansvar for å kaste søppel i søppelkasser og ikke i naturen. Ordføreren sa at vi kunne sende inn gode ideer og forslag til HAF eller kommunen. Vi foreslår en søppeldunk for restavfall ved siden av containerne sånn at folk kan hive skitne plastposer etter at de har levert søplet sitt. Vi foreslår at kommunen ved landbrukskontoret kan hjelpe bøndene med å ta vare på plastsøppel. F.eks. kan det settes opp en felles container som bøndene kan bruke til sitt plastavfall. Når containeren er full, kan kommunen hjelpe til med å betale for henting. Kanskje kan kommunen finne ut om søppelbilen kan ta plasten med på torsdager på restavfallsruta? Vi syns det er dumt at plast brennes eller graves når det kan brukes om igjen og bli til noe nytt. Vi håper det blir plastreturordning på Onøy/Lurøy. Da tror vi det blir mindre søppel både langs veiene og rundt containerne! 8.2 Matforskerne forsker Vi finner fakta Våre hypoteser C. Folk kan for lite om kildesortering. E. De voksne har glemt det de har lært. Rundt containerne har vi ikke sett mye matsøppel. Det ser ut som det er mest emballasje som blir liggende igjen. Noen ganger kaster folk uspist mat fra seg og det blir liggende i grøfter, bl.a. skolefrukt langs skolegjerdet! Vi ville finne ut hvor flinke folk var til å kildesortere, og hva som egentlig skjer med matavfallet etter at det er sortert Innsamling av opplysninger For å finne ut hva som egentlig skjer med matsøppel måtte vi begynne med å lese faktatekster. Vi fikk utdelt en tekst fra læreren og merket oss de viktigste klasse, Onøy/Lurøy skole 9

12 opplysningene. Vi leste om hva som skjer når mat råtner og hvordan en går fram når en skal kompostere. Vi ville se hvordan varmkompostering forgår og avtalte besøk hos Tommy Olufsen som komposterer matavfall. Kompostkassen hans er lagd av en Lurøybedrift, og vi ser kassen godt fra hovedveien. Tommy viste oss hvordan han gjorde det når han la nytt matavfall i kassen, og vi lærte hva som var viktig å huske på. For å finne ut om kompost er god og næringsrik jord, gjorde vi et spireforsøk. Vi hadde tre ulike bokser; en med bare kompost, en med kompostjord blandet med vanlig sandjord og en med bare sandjord. Vi sådde kattegress i alle boksene. Vi passet på at de hadde like vekstforhold, og ventet spent! Tommy sjekker komposten. For å finne ut om folk hadde glemt det de hadde lær,t laget vi spørsmål som miljøforskerne sendte videre til husene på Onøy/Lurøy. Renovatøren var på besøk i klassen vår, og vi intervjuet ham om matavfall og om han syns folk er flinke til å sortere. Vi var på besøk på HAF der vi fikk se hvordan matavfallsposer og restavfallsposer ble sortert Se hva matforskerne fant ut I teksten leste vi at en heim lager mye matsøppel og at det er lurt å sortere søppel. For at matrester skal bli til ny jord, må vi ha matrestene i en egen beholder, en kompostkasse. Matrestene blir spist opp av bakterier og blir til ny jord. I en kompostbinge kan vi legge gress, visne planter, ugress og løv. Vi kan ikke legge døde dyr eller ødelagte ting der. Meitemark og skrukketroll trives der. Kassen må være tett fordi fluer kan ødelegge komposten. Kompostjord er full av næring. Da vi var hos Tommy, fikk vi se hvordan han komposterte. Med det samme han tok lokket av, ble det ei forferdelig lukt! Han brukte ei greip til å vende komposten med før han la i nytt matavfall. Han rotet rundt med greipa igjen og hadde på strø(sagmask). Til slutt la han over lokket og passet på at det var klasse, Onøy/Lurøy skole 10

13 tett. Kompostkassen ble ikke full før etter ca tre år. Han hadde helt ut kompost i et gammelt badekar som han hadde i hagen. Dette lå det plast og trelokk over. Vi fikk lukte på den ferdige kompostjorden. Den luktet bare jord. Vi så at det var litt rester av eggeskall og bein i den. Tommy sa at akkurat dette råtner veldig sakte. Han sa at det var veldig næringsrik jord og vi kunne ikke plante blomster eller så frø rett i denne jorda. Den var altfor sterk og blomstene ville visne etter en stund. Dette måtte vi prøve Vi fikk litt kompostjord av Tommy og satte i gang. Vi hadde jord i tre bokser. En var bare kompost i, en var blandet med halvparten kompost og halvparten sandjord, mens den tredje boksen bare hadde sandjord i. Vi sådde kattegress i alle boksene fordi kattegress vokser fort og blir ganske høyt. I tillegg kom det jo til nytte fordi det Vi studerer kunne bli middag for en katt! Vi sådde og vannet, og lot frøene stå i tre dager. Her er loggen fra forsøket: Jeg ser at det har spirt litt, altså gror det. Jeg ser at de små dyrene har overlevd vannet Planten med kompost er finest og lengst i forhold til de andre Jeg ser at den ene planten med kompostjord er mørkest grønn og full av næring Jeg ser at plantene har begynt å få røtter med hår på. Jeg ser at alle plantene vokser veldig bra Etter 3 uker er plantene med kompost/sandjord blitt 17 cm, med bare sandjord 14 cm og bare kompost 10. Det var som Tommy hadde sagt; det var best med kompost og sandjord blandet. Tommy var i hvert fall flink til å kildesortere og kunne mye om kildesortering. Hypotesene våre passet ikke på ham! Kildesortering Serie1 Hva kunne så spørreundersøkelsen 10 og renovatøren gi oss av 0 MAT PAPIR GLASS SPES. KLÆR opplysninger? Nesten alle, 61 av 68, sa at de var nøye med at det kun ble kastet mat i matsøplet. Dette var bra! Det fordelte seg likt med antall poser: 32 hadde 1 3 poser, mens 35 hadde 4 7 poser klasse, Onøy/Lurøy skole 11

14 matavfall pr uke. Vi har både små og store husholdninger på øya vår. Ni husstander hadde egen kompostering. Folk kan altså ikke lite om kildesortering, i hvert fall ikke om matavfall. (Visste du at du betaler mindre i renovasjonsavgift dersom du komposterer selv?!) Vår faste renovatør heter Martin Thorsen. Vi spurte om han syns det ligger mye søppel rundt containerne, og om folk er flinke med matavfallsposene. Han svarte at det ikke lå mye søppel rundt containerne og at folk var flinke til å kildesortere. Det vi trodde var ikke riktig Han syns det er en trivelig jobb å være renovatør på Onøy/Lurøy. Han sa en del ting vi måtte huske på: dersom det var mye vind ute, kunne søppelboksene stå ved husveggen på søppelhentedagen. Vi måtte være nøye med å knyte posene ordentlig slik at søpla ikke rant utover. Det var også viktig å ikke blande glass i matavfallet (vedlegg 2). Til slutt fikk vi se hva som skjedde med matavfallsposene. Vi var på besøk hos HAF og så hvordan en søppelsorteringsmaskin fungerte. Den het OPTIBAG og kunne lese av fargene på posene. De grønne posene ble sortert ut og sendt videre med bil til Bodø for kompostering, mens restavfallsposene enten ble gravd ned på anlegget på Røssvoll, eller sendt videre til Sverige til forbrenning. De som jobbet med OPTIBAGsortereren på HAF sa at Husholdningssøppel dras opp til OPTIBAGen de av og til hadde problemer med matavfallsposer som ikke var knytt skikkelig for eller inneholdt ting som ikke skulle være i posene (f.eks. glassskår). Vi så at selv om folk på Onøy/Lurøy er ganske flinke når det gjelder sortering, er det mange som må tenke seg bedre om før de leverer søpla. Folk på Onøy/Lurøy kan altså ganske mye om kildesortering selv om noen av og til glemmer det de har lært. For at de skal huske det bedre, foreslår vi å skrive ned viktige ting å huske på om sortering og levering av matavfall, og få det med i informasjonsbrosjyren som vi skal lage klasse, Onøy/Lurøy skole 12

15 8.3 Bedriftsforskerne forsker Rundt containerne så vi at det sto litt større ting som plastdunker, brukte batteri o.l. Kom dette fra bedrifter? Vi i bedriftsgruppa bestemte oss for å finne ut hva slags søppel det blir mest av på bedrifter Våre hypoteser D. Folk har det så travelt at de bare må sette alt på en plass E. De voksne har glemt det de har lært Innsamling av opplysninger For og finne ut det intervjuet vi fire ulike bedrifter: Autoservice AS - bilverksted Håkon Lund AS - dagligvarer Ole Johannessen byggvarer Rana Bilopphuggeri bilopphugging Vi lagde spørsmål til bedriftene, og så dro vi ut og intervjuet dem. Vi bestemte oss også for å undersøke hva kommunen sine vaktmestere gjør med søppelet sitt. Vi intervjuet Karsten Pedersen Se hva bedriftsforskerne fant ut Her kan dere lese hva de ulike bedriftene svarte på våre spørsmål. Hvordan gikk det med hypotesene våre Intervju med Robert Johan Kvitvær,sjef for Autoservice AS. Hva gjør du med gamle motorer? Han sier at han leverer de til opphøgging. Hva gjør du med oljeflaskene? Han sier at han sender det til søppelet. (HAF) Hva slags søppel får du mest av? Han sier at han får mest av papp og oljerester klasse, Onøy/Lurøy skole 13

16 Hvorfor legger du søppelet bak huset? Han legger søppelet bak huset til han får sendt det med en bil. Med jevne mellomrom kommer det en bil for å hente spesialavfallet, men det må være nok før bilene kommer og henter det. Robert Johan synes det er et problem at det er blitt så mye rot på et verksted. Robert Johan sier at det er et mye bedre system for å bli kvitt avfallet nå. Det var ikke så bra før. Intervju med Håkon Lund Vi besøkte Håkon Lund. Vi ville egentlig spørre om hvorfor det noen ganger lå søppel utenfor kiosken. Men den dagen vi var der var det fint. Håkon er opptatt av at det skal se fint ut utenfor kiosken og butikken. Men det er et problem at mange ikke bruker søppelbøtta. Håkon tok oss derfor i stedet inn på butikken. Der fortalte han oss om hvordan de tok vare på emballasjen til matvarene. Han viste oss også hvordan de klemte sammen plastemballasjen så den ikke skulle ta så mye plass. Det ble henta sammen med papiret av søppelbilen. Intervju med Ole Johannessen Hva gjør du med materialet som blir til overs? Treavfall gis bort eller blir brent. Plast går i søppelet eller blir brent. Stålband går i søppelet. Går det an å brenne alt slags treverk? Det er ikke lov å brenne trykkimpregnert matrial fordi det er innsatt med giftige stoffer. Hva slags søppel blir det mest av på din bedrift? Trykkimpregnert matrial og emballasje, mest plastikk og jernband. Intervju med Rana Bilopphuggeri Hva gjør dere med en bil som kommer inn på bilopphuggeriet? Vi tar av alt som er brukbart. Noe blir resirkulert. Hva gjør dere med bilene etter at de har blitt til terninger? De blir karvet opp og blir til skrapjern. Så blir de smeltet om klasse, Onøy/Lurøy skole 14

17 Hvor mange ødelagte biler får dere inn i året? Vi får inn ca biler. Blir noen av tingene fra bilene resirkulert? Alt som er brukbart, resirkuleres. Hvor mye er det i vrakpant på en bil? Det er 1.500,- kr. Elever tenker ut gode spørsmål Intervju med Karsten Pedersen vaktmester i kommunen. Blir det mye søppel når dere reparerer ting i kommunen, f.eks. når dere pusser opp hus? Ja, det blir ofte veldig mye. Hva slags typer søppel blir det? Det blir ulike typer, ofte mye materialer og metall. Hva gjør dere med dette? På torsdager kommer det en søppelbil som henter grovavfall. Vi avtaler med denne at den henter det vi har behov for å levere. Renovatørene sorterer dette avfallet når de kommer til Røssvoll. Vi kan levere det meste her, men ikke elektriske artikler. Hva gjør dere med det? Det samler vi opp til det kommer en bil som kan hente dette. Hva gjør dere med gamle batteri? De leverer vi på miljøstasjonen hos Håkon Lund. Vi har funnet ut at ikke alle bedrifter leverer søppel til gjenbruk. Men noen gjør det. Vi har også funnet ut at søppelet må ligge ei stund før det blir henta av bil fra HAF. Bedriftene må selv bestille bil når de mener de har nok søppel til å fylle en bil. Butikken har en avtale der brukt emballasje blir jevnlig henta. De som har spesialavfall leverer det i containeren. Vi ser at de klasse, Onøy/Lurøy skole 15

18 voksne ikke har glemt det de har lært. De setter ikke fra seg fordi de har det travelt, men venter på oppsamlingscontainer slik at ordninga ikke blir så dyr for dem. Noen bruker også restavfallsruta som søppelbilen kjører. Det er altså ikke bedrifter som legger søplet sitt fra seg utenfor containerne. Hypotese D og E stemte ikke på dem. Vi i bedriftsgruppa foreslår at bedriftene rydder helt opp i alle fall en gang i året, for eksempel om våren. 8.4 Miljøforskerne forsker Hvorfor er det av og til søppel rundt containerne? Vi ville finne ut hva folk på øya vår sa om det. Vi har sett litt forskjellig søppel rundt containerne, kanskje spesielt rundt spesialavfallscontaineren. Noe søppel lå også rundt papircontaineren på kaia. Vi ville prøve å finne ut hvordan det havnet der Vår hypotese Da vi skulle finne hypoteser til problemstillingen vår, var det mange som hadde forskjellige forslag. Det var alt fra at folk ikke visste hvor containerne sto, at containeren var full og de måtte sette posene fra seg utenfor, til at de besvimte og gikk fra søppelposene p.g.a. den stygge lukta.. Vi valgte en annen hypotese; F. Folk setter det fra seg og tror at andre rydder opp Innsamling av opplysninger Vi ville lage en spørreundersøkelse der vi prøvde å få svar på hva folk egentlig tenkte og gjorde.. (vedlegg 3) Det var vanskelig å lage spørsmål! Vi måtte skrive dem slik at folk enkelt kunne krysse av og slik at vi fikk svar på det vi lurte på. Vi jobbet mye med dette og fikk også inn spørsmål fra de andre gruppene. Vi ønsket spesielt å finne ut klasse, Onøy/Lurøy skole 16

19 om folk syns det var mye søppel rundt containerne om de kildesorterte søppel om hvorfor det ble søppel rundt containerne om hva de syns om ordninga med avfallshåndtering om de ville ha en miljøstasjon der alle containerne var samlet Vi ringte til Posten og fikk vite at vi måtte trykke 170 skjema dersom vi skulle ha et til hver husstand på Onøy/Lurøy. Vi kopierte i vei Vi fikk en av foreldrene til å hjelpe oss å kjøre ut spørreskjemaene. Vi ventet i en uke og så kjørte lærerne oss rundt til alle husene for å samle dem inn igjen. Det var både artig og slitsomt! Vi var spente på hvor mange som hadde fylt ut ; vi fikk inn 75 skjema. Noen hadde krysset av i alle boksene, mens andre bare hadde svart på noen av spørsmåla. På noen av svarene gikk det an å krysse av for flere alternativer Se hva miljøforskerne fant ut Vi gikk i gang med å bearbeide skjemaene. Vi fordelte dem i fire bunker og fikk hjelp av en lærer til å sortere svarene og lage tellestreker. Etterpå jobbet vi med regneark på data og laget fine diagrammer for noen av spørsmåla Søppel rundt containerne Serie1 Av de 75 som svarte var det 18 som syns det var mye søppel rundt containerne mens 55 IKKE syns det var mye søppel der. To svarte blankt. 72 av 75 kildesorterte søppel. De som svarte, sorterte mest glass/metall, papir og mat JA Hvorfor søppel rundt containerne? De tror at andre rydder opp Containeren er full All søpla på en plass - travelhet NEI Serie1 Så kom et spørsmål som vi var veldig spente på: Dersom dere ser søppel rundt containerne hvorfor tror dere det er blitt kastet der? Vår hypotese var jo at folk satte fra seg søppel og trodde andre ryddet opp. Ville vi få rett svar? Nei. Av de som svarte, trodde 54 det var fordi containeren var full, 17 mente det var fordi de trodde andre ryddet opp og 2 mente det var fordi folk hadde det travelt klasse, Onøy/Lurøy skole 17

20 Hypotese F stemte altså ikke helt, men kanskje kunne vi ha litt rett likevel? Vi arrangerte en paneldebatt med inviterte gjester. Vi inviterte ordføreren i Lurøy siden han bestemmer mest, og tre fra lokalutvalget siden de bestemmer mye på øya vår. Vi spurte ordføreren vår, Steinar Joakimsen, hva han trodde om problemstillingen vår. Han mente at folk kanskje ikke var flinke nok til å tenke på miljøet. Vi måtte minne hverandre på å rydde opp. Det er ikke tøft å kaste søppel i naturen! Leder for lokalutvalget på Onøy/Lurøy, Håkon Lund, sa også at han ikke trodde folk visste om nøkkelen til spesialavfallsdunken. Kanskje er det grunnen til at spesialavfall ofte står utenfor containeren. Det kan vi gjøre noe med! Han sa også at Tre av medlemmene i Onøy/Lurøy lokalutvalg dersom folk kastet fra seg søppel rundt containerne ved butikken og kiosken, var det ofte han som måtte rydde opp. Her fant vi altså tegn på at vår hypotese kunne stemme.. Vi spurte Trond Arne Larsen, medlem i lokalutvalget og drosjesjåfør, om han noen gang kjørte papir og sånn for gamle folk. Vi hadde nemlig hørt at gamle som sorterer søppel må bestille drosje for å få levert det de har sortert. Trond svarte at han av og til hadde slike turer.. Vi syns det er flott at Trond hjelper til med dette og han kan jo ikke kjøre gratis. Vi syns det er dumt at de som er gamle og dårlige til beins, må betale drosjetur hvis de er flinke og sorterer søplet sitt Vi må prøve å skrive til Hvorda synes du dagens ordning med avfallshåndtering fungerer? HAF og kommunen. Anita H. 70 Johannessen minte oss også på at 60 lokalutvalget arrangerer årlig 50 rydding langs veiene og at det er viktig at alle hjelper til å rydde. 40 Serie Veldig bra Bra Dårlig Bare 1 av de som svarte mente at dagens ordning med avfallshåndtering var veldig bra, 60 syns ordninga var bra og 9 mente den var dårlig. De fleste syns altså at klasse, Onøy/Lurøy skole 18

21 vi har en bra ordning, men siden så få har krysset på veldig bra og også noen på dårlig må det bety at vi kan gjøre ting bedre. Til slutt i undersøkelsen vår spurte vi om folk ønsket en miljøstasjon på Onøy/Lurøy og hvor de ville at den skulle stå. Hele 66 av 75 ville ha en miljøstasjon mens bare 5 mente det ikke var nødvendig. På spørsmål om hvor de helst ville plassere den pekte det seg ut to steder. Vi sorterte det derfor i tre kategorier: Kaia (her tar vi med forslag som steintaket, ved Autoservice, ved Ole Johannessen AS), Håkon Lund A/S Onøy, andre (forslag som utenfor daglig øyesyn, spiller ingen rolle o.l.) Av 75 svarte 32 kaia, 23 Håkon Lund og 7 hadde andre alternativ. Noen svarte blankt. Mange hadde også skrevet at det måtte se fint og ryddig ut på en miljøstasjon. Noen skrev at de ønsket innsamlingspunkter for brukte lyspærer og lysrør, og noen ønsket seg oransje sekker til papir Miljøstasjon Serie1 Vi besøkte Lovund Gjenbruksstasjon for å finne ut hvilke containere de hadde og hvordan de hadde plassert dem. Hvordan var skilting og informasjon? Kunne vi få ideer om hvordan vi kunne tenke oss en miljøstasjon på Onøy/Lurøy. Vi tar med to logger skrevet etter turen. 0 JA NEI I går var vi på Lovund. Vi gikk og leitet etter forskjellige containere. Vi fant mange containere og vi fant en med papir og en med olje, batteri og maling. Og vi fant til å med en med masse rart. Vi badet og gikk på butikken. Det var en gøy tur og på fergen lærte jeg å spille LUGGE. (vedlegg 4) I går var vi i Lovund. Der så vi at containerne nesten var på en plass. Der sto tøy, sko, farlig avfall, papp og papir, glass og metall. Men noe var likt der og her. Farlig avfallsdunkene var låst og det sto ikke hvor vi kunne finne tak i nøkkelen Men det var noe på spesialavfallsdunken som ikke står her på Onøya; det sto hva vi kunne kaste oppi. (vedlegg 4) HAF har skrevet til plastforskerne at de jobber med å få samlet alle containerne til en miljøstasjon. De syns det er mest naturlig at den ligger ved kaia slik at lastebiler som kommer for å hente, tar med søppel/container mens ferja venter. Slik kommer sjåføren seg fort videre og det blir lite ventetid. Det var mange i klassen som tegnet fine tegninger. Vi plukket ut et forslag til hvordan en miljøstasjon kunne se ut. Den er tegnet av Johannes Remøy, 1. klasse. Vi fikk hjelp av en grafisk tegner, Hallgeir Greger, som laget en 3- dimensjonal tegning fra Johannes sitt forslag. Hallgeir gikk på vår skole for klasse, Onøy/Lurøy skole 19

22 noen år siden og jobber nå ved Avisa Tromsø. Kanskje kan vår miljøstasjon bli like fin som den Johannes og Hallgeir har tegnet? Til venstre ser du vår tenkte miljøstasjon. Der kan du levere alt mulig av gjennvinnbare saker. Du kan ta med deg plast, papir, lyspærer, bokser og restavfall og få alt levert på en plass. Kjempelurt og veldig lettvint! Under ser du stasjonen i tredimensjonal utgave, laget av Hallgeir Greger ut fra Johannes sin tegning. Inne i det store miljøhuset formet som en container, finner du hyggelig personale og mange innsamlingspunkter for avfall. Legg merke til hvor fint og ryddig det er! klasse, Onøy/Lurøy skole 20

23 9.0 Konklusjon Vår problemstilling var: Hvorfor er det av og til søppel rundt containerne på Onøy/Lurøy? Ut fra de undersøkelsene vi har gjort tror vi at vår hypotese F Folk setter fra seg og tror at andre rydder opp kan være et svar på vår problemstilling. Vi kan ikke være helt sikre men mange av de undersøkelsene vi gjorde og det vi ble fortalt, tydet på det. De som svarte på spørreundersøkelsen vår mente også at det kunne være et problem at containerne ble fort fulle. Vi håper det går an å gjøre noe med det For at vi skal kunne få det ryddig rundt containerne her i bygda, er det viktig at vi tar et felles ansvar og rydder og holder det fint. Vi bor på en fin plass, og vi ønsker at den skal fortsette å være fin bestandig. Vi må passe på at vi kaster ting der de skal kastes og ikke i naturen. Søppel rundt noen av bedriftene her i bygda kommer av at de har en for dårlig ordning for henting av restavfall. Bedriftene har ofte stort og mye søppel, så de må vente med storrengjøring til de får containere på øya som henter avfallet. Det er kjempeviktig at folket vet mye om kildesortering. Vi kildesorterer mye her ute allerede, men mange ønsker seg en plastreturordning. Vi håper den kommer! Tenk om vi også kunne få en ordning for retur av landbruksplast! Vi har lært at kompostering gir veldig fin jord, så det er lurt å sortere matavfall i egen pose. Vi har laget en brosjyre som alle på Onøy/Lurøy får (vedlegg 5). Miljøforskerne henter makulert papir fra Cato på oppvekstetaten. Gammelt papir skal bli til nytt! I spørreundersøkelsen skrev none på arket at containeren for grovavfall er her for sjelden og på en ugunstig tid på dagen. Mange i bygda ønsker en bemannet miljøstasjon der du på en plass kan levere søppel til gjenvinning hele året. HAF jobber med saken, og lokalutvalget ønsker også en slik miljøstasjon. Det blir viktig at miljøstasjonen kommer opp på en plass slik at den blir klasse, Onøy/Lurøy skole 21

24 brukervennlig for både publikum og renovatører. Noen foreslår at miljøstasjonen bør skjermes med tregjerde slik at det ikke blir stygt for forbipasserende. Vi håper at vår miljøstasjon blir fin og kledelig i miljøet. Vi tror at dersom det ser fint ut, får vi lyst til å fortsette å ha det fint. Vi har skrevet brev til Lurøy kommune der vi kommer med forslag til hvordan man kan forbedre returordningen i kretsen (vedlegg 6). Vi har laget skilt som viser hvor folk kan finne nøkkelen til containeren for spesialavfall (vedlegg 7). Vi har også laget vårt eget papir; gammelt blir til nytt. Makulert papir fra skolen, prestekontoret og oppvekstetaten ble til flotte kort som akkurat nå er sendt i posten for å glede andre (vedlegg 8). Vi har hørt mye på Blekkulf i prosjektperioden. Blekkulf sier at vi må fortelle videre det vi lærer om miljøhensyn. Derfor håper vi at denne rapporten og den brosjyren vi har laget og snart skal dele ut til alle husstandene her i kretsen, vil være med på å gi den informasjonen som mange kanskje mangler for å kunne ta gode miljøhensyn. Her er vi alle sammen! 20 nysgjerrigperer fra Onøy/Lurøy skole! klasse, Onøy/Lurøy skole 22

25 10.0 Etterord fra lærerne Gjennom Nysgjerrigpers arbeidsmetode har vi endelig(!) funnet en måte å lære elevene prosjektarbeid. Vi opplever at elevene er motiverte, engasjerte og aktive i arbeidet. Elevene har lyst til å finne svar, og de går på med stor iver for å gjennomføre prosjektet. Vi har i vår opplevd at både heimene til elevene og folket ellers i bygda stiller opp når elevene trenger hjelp i forskningen sin. Vi håper at vi ved å bruke denne metoden som innfallsvinkel på miljøproblematikken her på plassen, har skapt et engasjement og satt i gang en prosess for å gjøre den enkelte mer bevisst i forhold til å ta vare på miljøet. Elevene sender i disse dager brev til ordfører, avfallsselskap og lokalutvalg, og de venter spent på å høre hvilke svar de får på sin henvendelse. Vi har hatt veldig god hjelp fra Helgeland Avfallsforedling (HAF) og spesielt Hilde Rønningsen. HAF har trykket folderne som elevene skal få dele ut til bygdas befolkning og gitt oss flotte T-skjorter i anledning prosjektet vårt. Onøy/Lurøy skole klasse, Onøy/Lurøy skole 23

26 11.0 Kilder vi har brukt Bøker: Regnbuen 3 Cappelen forlag 1998 Nettsteder: Brosjyrer - brosjyremateriell fra mange firma som driver med gjenvinning klasse, Onøy/Lurøy skole 24

27 12.0 Viktige ord avfall = søppel avfallshåndtering = å sortere og ta vare på avfallet på en best mulig måte så det skal ødelegge minst mulig for naturen. Noe avfall kan gjenvinnes og noe må brennes eller graves ned. Dette gjøres av store firmaer som kommunene betaler for at de skal gjøre jobben på en best mulig måte. bedrift = en arbeidsplass som for eksempel lager, selger eller reparerer noe brosjyre = et lite hefte eller en trykksak som forteller om noe container = en stor beholder disposisjon - å lage en disposisjon = å skrive ned hvordan en planlegger at arbeidet med en oppgave skal gjøres emballasje = innpakningsmateriale. Det kan være enten papir, papp, plast eller isopor. forord = en liten tekst først i ei bok eller ei oppgave. Den forteller kort hva teksten skal handle om forske = undersøke noe vitenskapelig forskning = vitenskapelige undersøkelser gjenbruksstasjon = et sted i lokalmiljøet der en kan levere de fleste typer søppel. Det samme som en miljøstasjon. gjenvinning = det å bruke på nytt verdifulle stoffer i avfall HAF = Helgeland Avfallsforedling firma som tar på seg renovasjon for kommunene Lurøy, Træna, Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy husstand = personer som bor sammen i et hus eller en leilighet hypotese = det vi tror er svaret på det vi lurer på som vi har lyst til å undersøke videre kildesortering = sortere ulike typer avfall hver for seg kompost = jord som er laget av matavfall. Denne jorda er veldig næringsrik. kompostering = å lage jord av matavfall. Vi har to typer kompostering; varm kompostering som foregår i en tett kompostkasse og kald kompostering som foregår ved at en graver ned matavfall i jorda og blander den med jord. kompostkasse = en tett kasse for å kompostere matavfall landbruk = gårdsdrift klasse, Onøy/Lurøy skole 25

28 landbrukskontor = et kommunalt kontor som behandler spørsmål som har med landbruk å gjøre lokalutvalg = ei gruppe mennesker (politisk valgt organ) som behandler saker som er viktig for et lokalsamfunn / ei bygd. En slik sak kan for eksempel være avfallshåndtering miljøstasjon = det samme som en gjenbruksstasjon NordMiljø = leverandør av avfallstjenester til næringslivet på Helgeland næringsrik jord = jord med mye naturlig gjødsel oljeprodukt = en ting eller et materiale som er laget av olje, for eksempel plastikk eller fleece Optibag = en sorteringsmaskin som finnes på avfallsmottak. Den sorterer ut grønne matavfallsposer fra resten av husholdningsavfallet. problemstilling = noe du lurer på prosjektarbeid = et større arbeid etter en bestemt metode rapport = en beskrivelse av et arbeid en har gjort renovatør = en som arbeider med å kjøre bort avfall resirkulering = gjenvinning restavfall = avfall som en ikke har lokale returordninger på rundball = en ball med konservert gress som brukes til mat til storfe og sauer rundballeplast = Plastfolie en har rundt en rundball sagmask = smått treavfall som blir til når en sager sortere = ordne ting etter hvilken sort det er spesialavfall = avfall som kan være farlig for naturen, mennesker og dyr. Dette kan være maling, lim, lakk, batterier og hvitevarer søppelforbrenningsanlegg = et anlegg for brenning av avfall trykkimpregnert materiale = trematerialer som er innsatt med et stoff for at de ikke skal råtne. Før var disse stoffene giftige (krom, arsenikk). Nå er de erstattet av mer miljøvennlige produkter. veileder = en som gir gode råd til som gjør et arbeid vrakpant = en pengesum som en får når en leverer bilen til opphugging. Vrakpanten er i dag 1500 kroner klasse, Onøy/Lurøy skole 26

29 INTERVJU MED BØNDER OG LAKSERØKTER VEDLEGG 1 BLIR DET MYE PLASTAVFALL PÅ GÅRDEN/LAKSEANLEGGET? BÅRD ARNE BENTZEN: JA DET HAR JEG. BENT HARALD SUND: NEI, IKKE MYE MEN LITT. MARTIN ARNTSEN: NEI, IKKE MYE MEN LITT. JEG LEGGER GRAS I SILO OG IKKE I RUNDBALLER. DA BLIR DET LITE PLASTAVFALL. TORE RISØY: JA, VI HAR MASSE PLASTAVFALL. HVA SLAGS PLAST HAR DU? BÅRD ARNE BENTZEN: JEG HAR MEST SILOPLAST OG RUNDBALLEPLAST, MEN OGSÅ GANSKE MANGE PLASTDUNKER. BENT HARALD SUND: JEG HAR PLASTEMBALLASJE SOM HAR VÆRT RUNDT STRØSEKKER OG PLAST FRA EMBALLASJEN RUNDT RUNDBALLENE. JEG HAR IKKE SÅ MYE GRESS I RUNDBALLER SÅ DET BLIR IKKE SÅ MYE PLASTAVFALL. ELLERS FÅR JEG EN DEL TOMME OLJEFLASKER OG OLJEDUNKER. MARTIN ARNTSEN: JEG HAR MEST BYGNINGSPLAST SOM JEG BRUKER FOR Å DEKKE OVER FORSKJELLIGE TING PÅ GÅRDEN. ELLERS HAR JEG BARE VANLIG PLASTAVFALL FRA HUSHOLDNINGEN. TORE RISØY: VI HAR BARE MJUK PLAST STORE SEKKER SOM VI HAR LAKSEFÔR I. HVA GJØR DU MED PLASAVFALL? BÅRD ARNE BENTZEN: SILOPLAST OG RUNDBALLEPLAST BLIR STORT SETT BRENT. RUNDBALLEPLASTEN KAN LEVERES GRATIS TIL GJENVINNING, MEN DET ER INGEN ORDNING HER FOR HENTING AV PLASTRETUR, SÅ DERFOR BLIR DET IKKE LEVERT. DUNKER SOM BRUKES TIL F.EKS. MAURSYRE LEVERES TILBAKE TIL FELLESKJØPET. SPESIALAVFALLSDUNKER (F.EKS. TIL SPRØYTEVÆSKE) SKYLLES OG LEVERES I SPESIALAVFALL-CONTAINER VED BUTIKKEN PÅ ONØY. BENT HARALD SUND: JEG BRENNER DET MESTE AV PLASTAVFALL. NÅR VI KJØPER PLAST TIL RUNDBALLER ER DET EN MILJØAVGIFT MED I PRISEN SÅ DENNE PLASTEN SKAL KUNNE LEVERES INN GRATIS. RETURORDNINGEN FUNGERER IKKE HELT FORDI VI SELV MÅ KJØRE OPPSAMLET PLAST INN TIL MO. DETTE BLIR JO FORT BÅDE TUNGVINT OG DYRT SÅ DERFOR BLIR DET IKKE GJORT. TOMME OLJEDUNKER LEVERER JEG I SPESIALAVFALLS-DUNKEN VED BUTIKKEN. MARTIN ARNTSEN: JEG SAMLER OPP SLIK AT SØPPELBILEN KAN TA DET PÅ TORSDAGER. NOE PLAST BLÅSER BORT MED VINDEN OG NOE BRENNER JEG. TORE RISØY: VI TAR VARE PÅ PLASTEN OG PRESSER DEN SAMMEN TIL STORE PAKKER. FÔRSEKKENE HAR EN INNERSEKK OG EN YTTERSEKK MEN DE ER LAGD AV SAMME TYPE PLAST. DETTE GJØR AT VI KAN PRESSE ALL PLASTEN I SAMME PAKKE DET GÅR 45 SEKKER I EN SAMMENPRESSA PAKKE. VI HAR PAKKENE PÅ LAGER TIL VI HAR CA 20 PAKKER. DA KOMMER DET LASTEBIL FRA NORDNORSK TANKRENS OG HENTER PAKKENE. VI LEVERER CA 3 GANGER PR ÅR. LAKSENÆRINGEN ER KOMMET GANSKE LANGT NÅR DET GJELDER RESIRKULERING AV AVFALL. FOR 7 8 ÅR SIDEN FIKK PRODUSENTENE AV PLASTSEKKER TIL ET SAMARBEID OG DE BEGYNTE Å BRUKE SAMME TYPE PLAST I PRODUKSJONEN. DETTE GJØR AT VI SLIPPER Å SORTERE OG DA BLIR DET ENKELT FOR OSS Å RESIRKULERE. SIDEN VI FIKK ORDNINGEN MED RESIRKULERING AV PLAST REDUSERTE DETTE UTGIFTER TIL AVFALLSHÅNDTERING MED 80 %! VI BETALER LITE FOR Å FÅ PLASTAVFALLET HENTET. Å LEVERE AVFALLET TIL HAF VILLE BLITT VELDIG DYRT. ØNSKER DU EN PLASTCONTAINER PÅ ONØY/LURØY? BÅRD ARNE BENTZEN: JA, JEG ØNSKER EN STOR CONTAINER SOM BLIR OFTE TØMT!! BENT HARALD SUND: JA, DET GJØR JEG! MARTIN ARNTSEN: JA, DET HADDE VÆRT LURT. TORE RISØY: JA, DET GJØR JEG klasse, Onøy/Lurøy skole 27

30 VEDLEGG 2 Vi må skynde oss å få rapporten ferdig bare to dager igjen!! klasse, Onøy/Lurøy skole 28

31 VEDLEGG 3 SPØRREUNDERSØKELSE OM AVFALLSHÅNDTERING Vi på småskolen,1.-4. klasse, holder på med et prosjekt. Vi forsker på: Hvorfor er det av og til søppel rundt søppelcontainerne på Onøy/Lurøy? For å finne svar på dette trenger vi hjelp fra alle dere som bor her, derfor sender vi ut denne spørreundersøkelsen. Vi håper dere vil ta dere tid til å svare. Vi kommer og henter skjemaet i løpet av neste uke. Spørsmål til dere: 1. Syns dere det er mye søppel rundt søppelcontainerne her? Ja Nei 2. Hvis ja - hva slags søppel er det? Batteri Motordeler o.l. Plast Glass/Metall Mat Annet 3. Setter du noen ganger fra deg søppel utenfor containerne? Aldri Av og til Ofte 4. Kildesorterer du søppel? Ja Nei Hvis ja - kryss av for det søppelet du sorterer: Matavfall Papir/ papp Glass/ metall Spesialavfall Klær 5. Hvis nei hvorfor ikke? Vet ikke hvor jeg skal levere det Det tar for lang tid å sortere Det er for tungvint når jeg ikke kan levere alt på samme sted 6. Vet dere hvor de forskjellige containerne står? Ja Nei 7. Dersom dere ser søppel rundt containerne: Hvorfor tror dere det er blitt kastet der? De tror at andre rydder opp Containeren er full De setter all søpla på en plass fordi de har det travelt klasse, Onøy/Lurøy skole 29

32 8. Hvis dere sorterer matsøppel: Er dere nøye med at det kun er mat i matsøplet? Ja Nei Hvor mange poser med matsøppel har dere sånn ca. pr uke? Har dere egen kompostering? Ja Nei 10. Hva gjør dere med brukt plast? Samler det i egen sekk Kaster det i restavfall Brenner det 11. Hvilke typer plast er det mest av i din husholdning? Myk Hard (myk plast er f.eks. poser og hard plast er f.eks. plastflasker) 12. Ønsker dere plastreturordning på Onøy/Lurøy? Ja Nei 13. Hva gjør dere med klær som dere ikke bruker lengre? Gir til andre Leverer i FRETEX container Kaster i søpla 14. Hva gjør dere med ting og tang dere ikke bruker lengre og f.eks. ødelagte hvitevarer? Svar: 15. Hvordan synes du dagens ordning med avfallshåndtering fungerer? Veldig bra Bra Dårlig 16. Ønsker dere en miljøstasjon der alle containerne er samlet? Ja Nei 17. Hvor ønsker dere i så fall at en slik miljøstasjon skal plasseres? TUSEN TAKK FOR HJELPA Vi kommer og henter spørreskjemaene i løpet av neste uke. Hilsen oss i klasse Onøy/Lurøy skole klasse, Onøy/Lurøy skole 30

33 VEDLEGG klasse, Onøy/Lurøy skole 31

34 VEDLEGG 5 brosjyre heftet på klasse, Onøy/Lurøy skole 32

35

36

37 VEDLEGG klasse Onøy/Lurøy skole 8766 LURØY 28. april 2005 LURØY KOMMUNE v/ordfører Steinar Joakimsen 8766 LURØY AVFALLSHÅNDTERING ONØY/LURØY - FORSLAG FRA KLASSE Vi har denne våren jobbet mye med avfallshåndtering. Vi har hatt Nysgjerrigperprosjekt. Vårt prosjektspørsmål har vært; Hvorfor er det av og til søppel rundt containerne på Onøy/Lurøy? Etter at vi har jobbet mye med dette, vil vi nå komme med noen forslag til dere som jobber med avfallshåndtering både i vår krets og i hele Lurøy kommune. 1) De eldre bør få en oransje pose for å ha sitt papir i. De synes det er dyrt å ta drosje for å levere papirsøppel. Derfor havner det ofte i restavfallet. 2) Kan lokalutvalgene i kretsene hjelpe til med en gratis søppelrunde for de eldre som ønsker hjelp til dette? Her kan de eldre levere gjenvinnbart søppel (papir, glass, klær, spesialavfall)? 3) Kan vi få til en ordning der vi kan levere lyspærer, lysstoffrør, små hvitevarer og spesialbatterier? 4) Vi ønsker at kommunen, ved landbrukskontoret, kan hjelpe bøndene må på få levert plastsøppel. Kanskje kan det settes opp felles container som bøndene kan bruke til sitt plastavfall eller en kan finne en ordning med levering på søppelbilen. Vi synes det er dumt at plast brennes eller graves ned når det kan brukes om igjen og heller bli til noe nytt. 5) Vi foreslår en søppeldunk for restavfall ved siden av containerne sånn at folk kan hive skitne plastposer etter at de har levert sitt søppel til gjenvinning. Vennlig hilsen oss i klasse ved Onøy/Lurøy skole Kopi til: Onøy/Lurøy lokalutvalg Helgeland Avfallsforedling Bjørnar Skjæran klasse, Onøy/Lurøy skole 33

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

Prosjekt rapport for Øya barnehager Krinkelkroken og Sekskanten barnehage. Trondheim kommune. Søknad om Sertifisering til Grønt Flagg høsten 2012

Prosjekt rapport for Øya barnehager Krinkelkroken og Sekskanten barnehage. Trondheim kommune. Søknad om Sertifisering til Grønt Flagg høsten 2012 Prosjekt rapport for Øya barnehager Krinkelkroken og Sekskanten barnehage Trondheim kommune Søknad om Sertifisering til Grønt Flagg høsten 2012 Bakgrunn: Etter at vi har arbeidet systematisk med kildesortering

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak Vekta Rundellen

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse: VIP-møteskjema VIP presentasjon Navn: Marikken H.Bratlie og Marvin Melås Yrke/rolle i samfunnet: Profesjonelle instruktører og dansere. Hvorfor valgte vi denne personen: Et tilbud fra Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012

Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012 Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012 Temasamlingene spilles i Kjellerstua på Skollerudhuset så Helsethuset går opp dit. Dato SKOLLERUDHUSET tirsdag 27. HELSETHUSET

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM LANGGRUNN (10 sengeplasser)

PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM LANGGRUNN (10 sengeplasser) PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM LANGGRUNN (10 sengeplasser) Boligen har tidligere vært i forsvarets eie. Kjøkkenet er utstyrt med kjøleskap, komfyr og alt nødvendig utstyr. Hytta er ubetjent, gjestene må selv

Detaljer

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Foranalyserapport Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Informasjon fra skolebesøk Fylkesrevisjonen har besøkt fire videregående skoler i Østfold for gjennomgang av status og rutiner på

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 2 2014 Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose Åpningstider på gjenvinnings

Detaljer

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke!

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke! BIOAVFALL Dette er bioavfall: kaffefilter matrester planterester, som for eksempel små mengder gress, løv og blomster servietter småbein teposer tørkepapir vått papir Dette er ikke bioavfall: aske (restavfall)

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Hentekalender 2015 INFORMASJON

Hentekalender 2015 INFORMASJON Hentekalender 2015 INFORMASJON - Ikke mer futt i denne, nei. Da leverer jeg den inn der jeg kjøpte den, til innsamlingsbilen for farlig avfall eller til miljøstasjonen. 1 2 JANUAR 2015 UKE MANDAG TIRSDAG

Detaljer

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp/papir og

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Prosjektrapport for Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen Ta vare på ressursene

Prosjektrapport for Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen Ta vare på ressursene 2011-2014 Prosjektrapport for Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen Ta vare på ressursene 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Ta vare på ressursene s. 2 Beskrivelse av gjennomførte tiltak og resultater Gjenbruk s. 2 Kildesortering

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

FABRIKKEN. Kompost i skolen

FABRIKKEN. Kompost i skolen JORD FABRIKKEN Kompost i skolen Utgitt av Grønn Hverdag august 2007. Redaksjon: Astrid Bjerke, Nina Helene Berge Layout: Rune Endal Illustrasjoner: Anne Kristin Berge, Svein Nyhus, Egil Nyhus Trykk: Gan

Detaljer

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim Avfall er Kundeblad Nr. 3 2013 Julefri flytter tømmetid Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker Informasjon til husstandene i Trondheim Glade jul, hellige jul I år faller romjulens helligdager

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken Du trenger ikke bruke bioposer til alt Tørt matavfall (brød, skorper ol.), potteplanter, blomster og hageavfall kan du kaste rett i den brune utedunken. Vått matavfall kan du pakke inn i avispapir før

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Velkommen som ny kunde hos Reno-Vest

Velkommen som ny kunde hos Reno-Vest Velkommen som ny kunde hos Reno-Vest Nyttig informasjon om renovasjonsordningen i kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes Topp innsats for miljøet! Velkommen som ny kunde hos Reno-Vest!

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om kildesortering. Informasjonen gjelder kun privathusholdninger

En informasjonsbrosjyre om kildesortering. Informasjonen gjelder kun privathusholdninger En informasjonsbrosjyre om kildesortering Informasjonen gjelder kun privathusholdninger Hva og hvordan skal du kildesortere? Avfall som kildesorteres kan brukes på nytt. Når vi gjenvinner avfallet forurenser

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM LANGGRUNN (18 sengeplasser, 6 rom (5+2+2+2+1+6)

PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM LANGGRUNN (18 sengeplasser, 6 rom (5+2+2+2+1+6) PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM LANGGRUNN (18 sengeplasser, 6 rom (5+2+2+2+1+6) Boligen har tidligere vært i forsvarets eie. Kjøkkenet er utstyrt med kjøleskap, komfyr og alt nødvendig utstyr. Hytta er ubetjent,

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Grefsen hageavfallsmottak

Grefsen hageavfallsmottak Grefsen hageavfallsmottak Grefsen hageavfallsmottak Du som betaler renovasjonsgebyr i Oslo, kan levere inntil 2,5 m 3 av: Hageavfall, kvist inn til 15 cm i diameter Løv og gress Naturstein, sand og grus

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Spennende klassetur med fokus på avfall

Spennende klassetur med fokus på avfall Spennende klassetur med fokus på avfall Torsdag 30. oktober fikk elevene fra 3. trinn ved Flå skole oppfylt sitt ønske om å få sett med egne øyne hva som foregår på forbrenningsanlegget til Heimdal Varmesentral

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN

VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN Storyline 2008 Avdeling Lyngtuslerne Det begynte en dag i mars. Vi fikk ett brev fra vaktmester Rørtang om at vaskemaskinen i kjelleren var ødelagt. Han hadde ikke tid

Detaljer

Longopac LANGSEKK System.

Longopac LANGSEKK System. Longopac LANGSEKK System. Mindre Restavfall, Mer til Gjenvinning! Bruk av farger gjør det lettere å Sortere Riktig der avfallet oppstår og få det enkelt fram til riktig Container / Leveringssted. Longopac

Detaljer

ROAF- posten. Gledelig Jul! Endrede kjøreruter i julen og ellers nyttig informasjon til deg. Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS

ROAF- posten. Gledelig Jul! Endrede kjøreruter i julen og ellers nyttig informasjon til deg. Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 4 2014 Gledelig Jul! Endrede kjøreruter i julen og ellers nyttig informasjon til deg Henting av papp og papir i 2015 side 4 5 Henting

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper Offentlig informasjon Beholdertømming hos privatpersoner: Restavfallsbeholder: Matavfall Plastemballasje (all plast det har vært mat/drikke/husholdningsartikler

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Grønt flagg LEVANGER KOMMUNE EKNE BARNEHAGE LILLA AVDELING 0-3 ÅR BLÅ AVDELING 3-4 ÅR GRØNN AVDELING 5-6 ÅR

Grønt flagg LEVANGER KOMMUNE EKNE BARNEHAGE LILLA AVDELING 0-3 ÅR BLÅ AVDELING 3-4 ÅR GRØNN AVDELING 5-6 ÅR Grønt flagg LEVANGER KOMMUNE EKNE BARNEHAGE LILLA AVDELING 0-3 ÅR BLÅ AVDELING 3-4 ÅR GRØNN AVDELING 5-6 ÅR TILSTANDSVURDERING FOR LILLA AVDELING (0-3 ÅR) l barnehagen er vi opptatt av kildesortering og

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog ROAF- posten Aurskog- Høland & Rømskog Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2014 / 15 Velkommen til ROAF! Matavfallet ditt blir til miljøvennlig drivstoff. Side 4 Hva er nytt hva fortsetter

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Avfall ressurser på av-veie?

Avfall ressurser på av-veie? Avfall ressurser på av-veie? Sandnes og Stavanger renovasjon har blitt IKS, Næring AS, Egenregi AS tilbyr henting og behandling av restavfall, papp & papir, organisk avfall, glass, metall, farlig avfall,

Detaljer