BESKRIVELSE AV PLA FORSLAGET

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA OMRÅDEPLAN BESKRIVELSE AV PLA FORSLAGET Som utgangspunkt tar ikke planforslaget sikte på noen reelle endringer av arealbruken i forhold til planen fra 1995 utenom eiendommene som er regulert til fritidseiendommer i dag. Alle disse 330 eiendommene foreslås nå gitt fleksibel arealbruk, det vil si regulert til blandet formål boligbeyggelse/fritidsbebyggelse med omtrent samme utnyttelse som i dag. Det må imidlertid foretas visse endringer i reguleringsmessig terminologi, dels som følge av ny planog bygningslov, dels som følge av den nye verneplanen for indre Oslofjord. Nedenfor beskrives den arealbruken som foreslås i planen, sortert etter reguleringsformål: Bolig- og fritidsbebyggelse 17 eiendommer tidligere regulert til helårsboliger opprettholder sitt reguleringsformål. Alle disse eiendommene er i dag bebygget. Utnyttelsen på eiendommene opprettholdes også som i dag, det vil si maks. BRA = 200m2 med uthus på inntil 36 m2 i tillegg. For alle regulerte fritidseiendommer blir det nye formålet kombinert fritidsbebyggelse/boligbebyggelse. For bebyggelse på disse eiendommene settes utnyttelsesgraden til 110m2 BRA + et uthus på 20m2 BYA. Når det gjelder gesimshøyder er målet å holde bebyggelsen lav og terrengtilpasset med minst mulig kunstige oppfyllinger eller skjæringer. Gesimshøyden skal maksimalt være 3,5 meter målt fra opprinnelig terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Der det bare kan bygges i hellende terreng, vil det imidlertid være fornuftig å tillate en underetasje for å få best mulig terrengtilpasning. Gesimshøyden kan da være maksimalt 3 meter på oversiden. Bestemmelsene definerer også hva som regnes som hellende terreng, nemlig minimum 2 meter høydeforskjell mellom husets overside og nedside. Gesimshøyden vil være lik for helårsboliger og fritidsboliger. Forsamlingslokale/barnehage Dette er en eiendom som i dag er bebygget med et velhus. Her kan det også tillates en barnehage. Total bebyggelse skal ikke være mer en 10 % BYA. Småbåtanlegg i sjø Dette er områder som i dag heter trafikkområder i sjø. Bestemmelsene vil som før åpne for at områdene kan benyttes som fortøyningsområder for tilliggende eiendommer. Det betyr i praksis både enkeltbrygger og felles bryggeanlegg, dog ikke for kommersiell virksomhet. Gang- og sykkelvei, felles. Øyas velveier reguleres til private gang- og sykkelveier, med en reguleringsbredde på 2 meter. Poenget er at dagens veier ikke skal utvides eller opprustes for bilkjøring. Bortsett fra nødvendig kjøring med traktor for renovasjon og frakt av byggmaterialer og anleggsmaskiner, er ikke motorisert ferdsel tillatt på disse veiene. Den nødvendige transporten med traktor og evnt. ATV, skal først godkjennes av styret i Brønnøya Vel. Gang- og sykkelveiene skal være private, fellesveier driftet av Brønnøya Vel, men der allmennheten skal ha tilgang til å gå og sykle på tur. Kai Det er foreslått regulert inn 3 små kaiområder der anløpsbryggene for rutebåtene ligger. Her tillates oppført leskur.

2 Badeplass- felles Områdene som nå har fått formål badeplasser er tidligere bade- og fortøyningsområder eller oppholdsområder og brygger. Dette er felles områder for lek og ballspill, opphold og fortøyning. Friområder-offentlig 5 områder er regulert til offentlige friområder i gjeldende plan. Disse opprettholdes i planforslaget. Kommunen bør imidlertid nå ta stilling til om det er aktuelt å innløse disse omådene. Hvis ikke, bør de reguleres til fellesområder hvor allmennheten får tilgang, men som eies og driftes av vellet, slik det i praksis skjer i dag. Turvei-felles Noen få stier og snarveier reguleres til turveier i 2 m bredde, der allmennheten skal ha tilgang. Landbruks- natur- og friluftsområder Innen denne kategorien inngår de tidligere spesialområdene natur- og kulturlandskapsområder. Det er nå skilt på områder som har innslag av dyrket mark og beiter og områder som vesentlig er skog. Bestemmelsene for disse områdene er tilnærmet slik de var. Friluftsområder Områder som særlig er tenkt for lek og opphold i gjeldende plan og har betegnelsen «fellesareal» og «fellesområde», har nå fått formålet «friluftsområde». Naturvern De 5 verneområdene som i dag er vernet gjennom naturvernloven, er foreslått båndlagt som naturvernområder, styrt av de gjeldene vernebestemmelser for hvert område. De båndlagte naturvernområdene er dekket av hensynssoner kalt H 720. Frilufts- og naturområde i sjø og vassdrag Dette er de store sjøområdene rundt øya som er med i planen. Skal i størst mulig grad innebære det samme som kommuneplanens sjøområder og gjeldende plans sjøområder utenfor områdene med småbåtanlegg. Dersom det ikke er konflikt med natur- og friluftsliv, tillates tilflottsbrygger og fellesbrygger (der eiendommene innenfor er byggeområder) i disse områdene. Naturområde i sjø og vassdrag I denne kategorien ligger de områder ute i sjøen som er vernet gjennom naturvernloven, det vil si sjøområdene innen Viernbukta naturreservet og Vendelholmene naturreservat. Hensynssoner Hensynssoner er et nytt begrep etter ny plan- og bygningslov og foreslås brukt i denne planen i stor utstrekning. Både for å verne om kulturminner og viktige naturtyper. Noen kulturminner og naturområder er allerede vernet etter annet lovverk og disse områdene legges inn som båndlagte områder. Nyere tids kulturminner i denne planen er kalksjakter og gamle brønner, samt rester etter kalkovn og noen tufter. Disse kulturminnene får betegnelsen H 570. Gamle hus som er bevaringsverdige er ikke spesielt avmerket på plankartet, da det ikke er gått systematisk igjennom disse. Innspill om dette under offentlig ettersyn kan imidlertid gjøre det aktuelt å ta dem med. Den biologiske registreringen som ble gjort av firmaet Biofokus på Brønnøya i 2010, danner grunnlag for hensynssonene H560. Her er det viktige eller svært viktige naturtyper samt

3 draghodelokaliteter, som er en sjelden blomst som nå har blitt en «prioritert art» (= fredet), som inngår i sonene. Sonene er imidlertid lagt slik at ingen tomter fullstendig skal miste sin byggemulighet, hvilket betyr at små deler av viktige naturtyper, kan ha havnet utenfor hensynssonen og dermed ikke fått noe beskyttelse gjennom planforslaget. I hensynssonenen er det ikke lov å bygge, lagre eller endre terrenget og all skjøtsel skal foregå etter godkjent skjøtselsplan. FORHOLD SOM IKKE DIREKTE VISES PÅ PLANKARTET: Parkering og adkomst: Alle som vil kjøre bil nærmest mulig adkomsten over Vendelsund, må parkere på Nesøya. Ingen av parkeringsområdene på Nesøya går inn under gjeldende regulering og bestemmelser for Brønnøya, men parkeringsforholdene har meget vesentlig betydning for Brønnøya; både av hensyn til å opprettholde bilfrihet på Brønnøya, og fordi det etter gjeldende plan kreves tinglyst parkeringsplass for å kunne bygge ny fritidsbolig eller utvide eksisterende. For konvertering fra fritidsbolig til helårsbolig kreves 2 p-plasser pr. boenhet på regulert parkeringsområde på Nesøya. Det er regulert et stort areal på DnB-tomta på Nesøya, til P-hus i 3 etasjer, og som kan bygges ut i etapper. Dette vil ha tilfredsstillende kapasitet for fritidsboliger, helårsboliger og besøkende i all overskuelig fremtid. Inntil P-huset er bygget, er det fortsatt behov for å opprettholde parkering også ved fergestedet og Søndre brygge. Adkomst til Brønnøya er via kabelferge/flytebro over Vendelsund, med rutebåt fra Sandvika i sommerhalvåret, eller med egen båt. Rekkefølgekrav Det er foreslått bestemmelser om rekkefølgekrav i planbestemmelsene vedrørende: - utomhusplan - tilknytning til vann- og avløpsnettet - parkeringsplasser - kravene i teknisk forskrift - skolekapasitet Dessuten er det satt krav om detaljplan før de ubebygde tomtene langs Viernbukta naturreservat kan bebygges. Brannutrykning Brannvesenet er innforstått med kommunestyrets føring om at Brønnøya fortsatt skal holdes bilfri, og at brannberedskap og innsatstid må underordne seg dette. Det vil si at brannvesenet først og fremst må basere seg på bruk av brannbåt og traktorer fra øya som kan bistå med transporthjelp frem til brannstedet. Brannvesenet anbefaler sprinkling iallefall ved nybygging av helårsboliger og fritidsboliger, eventuelt også ved bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig. På bakgrunn av brannvesenets innspill vedrørende sprinkling, foreslås krav til innendørs sprinkleranlegg ved nybygging av helårsboliger eller ved bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig.

4 Skole og skolekapasitet Ca. 28 skolebarn som bor fast på Brønnøya. De går på skole på Nesøya, Landøya og Nesbru. Samtlige er dekket med skoleplasser i Asker. De kommer inn under de kommunale ordninger med skoleskyss og vaktordningen ved kabelfergen. Rekkefølgebestemmelser begrenser bygging av nye boliger før skolekapasitet er øket. Nesøya barneskole skal utvides til tre paralleller.. Prosjektet er prioritert og byggestart er planlagt i Landøya ungdomsskole har kapasitet frem til 2015, men trenger rehabilitering, evt.også utvidelse. Renovasjon Kommunalteknisk avdeling opplyser at det er ca. 50 adressater på Brønnøya som i dag har helårstømming. For noen år siden ble det innført tvungen kommunal renovasjon på Brønnøya med abonnement enten for helårstømming eller sommertømming. Ordningen fungerer slik at alle har egen søppeldunk ved hageport med kildesortering av henholdsvis papir/papp, plast/isopor og restavfall. Glass og metall kastes i container på Vendelsund parkeringsplass. Avfallet blir hentet en gang i uken hos hver abonnement med liten og stillegående ATV, som uten problemer kan benytte eksisterende veinett uten sjenanse for gangtrafikken. Avfallet fraktes videre til fastlandet med båt fra Østre, Søndre eller Vestre brygge. Gangbroen benyttes når fjorden er islagt. På vinterstid er det en tung jobb for renovatøren å frakte alt avfall i sekker og dunker for hånd over flytebroen og opp den bratte skråningen til Vendla. Post Post og avis distrubieres i skoleferien til de enkeltes eiendommer av øyas ungdom gjennom avtaler mellom vellet og aviser/postvesenet. Resten av året legges post og aviser i grunneiernes postkasser i stativ på Vendelsund parkeringsplass.

5 BESKRIVELSE AV PLA OMRÅDET Beliggenhet, avgrensning og størrelse Brønnøya ligger i indre Oslofjord i Asker, sør-øst for Nesøya og Vendelsund. Sør-øst for Brønnøya ligger Langårasund/Middagsbukta og friområdet Langåra. Mot nord-øst ligger Ostøysund og Ostøya i Bærum. Planområdet omfatter også 10 mindre øyer/holmer, herav fire bebygde øyer mot sør-vest; Spannslokket, Furuholmen, Mellomholmen og Torbjørnsøy. Brønnøya er omlag 2 km lang og 1 km bred på det bredeste partiet og har et flateinnhold på 1317 daa. Av dette utgjør friområder og andre grønne spesialområder/fellesområder totalt ca 337 daa. De øvrige arealer består av bebygde og ubebygde byggeområder regulert for helårsboliger (17 parseller) og fritidsboliger (330 parseller). Gjennomsnittsstørrelsen på de private parsellene er ca 3,2 daa. Brønnøya preges i dag av å være et bilfritt øysamfunn og et hytteområde i frodige grønne omgivelser, hvor bebyggelsen og veiene er underordnet landskap og vegetasjon. Nesøya Vendelholmene Viernbukta Brønnøya Torbjørnsøy Katterumpa Langåra Spannslokker

6 Eierforhold Alle byggeområder på Brønnøya er i privat eie av totalt 319 grunneiere. Enkelte grunneiere eier flere gbnr. Samtlige grunneiere er pliktige medlemmer av Brønnøya Vel. Vellet eier betydelige fellesarealer, herunder store grøntområder, friområder, SNK-områder, velhustomten med eksisterende velhus, områder for idrettslige aktiviteter, adkomsttraseen, flere brygger og fortøyningsområder for tilliggende eiendommer. Hver enkelt grunneiers ideelle andel i vellets fellesarealer antas å utgjøre ca 2 daa. Omlag 85 % (271 personer) har hjemmeadresse i Oslo, Bærum og Asker, herav 20 % (65 personer) med hjemmeadresse på øya. De resterende 15 % (48 personer) har hjemmeadresse i andre kommuner eller (noen få ) i utlandet. Planstatus Rikspolitiske retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (MD ). Verneplan for Oslofjorden: De statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl.res. av I tillegg kommer nye bestemmelser i Plan- og bygningsloven om universell utforming. Kommuneplan Gjeldende kommuneplan for perioden , vedtatt av kommunestyret sist , er i prinsippet lik gjeldende reguleringsplan. I planen er tatt med følgende ordlyd for Brønnøya, som ble vedtatt første gang av kommunestyret : «Område for nåværende godkjente fritids- og helårsboliger, samt nye slike etter vilkår og kriterier som bestemmes av bygningsrådet/kommunestyret.» Reguleringsmessig status Gjeldende regulering fra 1995 har følgende reguleringsform: Topografi, vegetasjon og solforhold Brønnøya består av kambro-siluriske bergarter der skifer og kalkstein dominerer. Det er få flate partier på øya som for det mest består av småkuppert skogsterreng. Landskapet har et utpreget småskala preg med store vekslinger i terrengform og vegetasjon over korte avstander. Brønnøya fremstår som en skogkledd øy. Vegetasjonen består i hovedsak av furu på de høyereliggende kollene og på de skrinne rabbene, og lauvskog i forsenkningene og i strandsonen. I tillegg til svartskog i Viernbukta (fredet) er det en rik botanikk på øya. I grønnstrukturutredningen for Asker, utarbeidet i forbindelse med gjeldende kommuneplan for , er Brønnøya klassifisert som Kategori 1: Arealer av meget høy verdi for grønnstrukturen for alle områdene utenfor byggesonen. Arealene innenfor byggesonen er ikke vurdert i utredningen.

7 I forbindelse med reguleringsarbeidet er det innhentet BioFokus-rapport om naturverdier på Brønnøya. Brønnøya har som helhet svært gode solforhold. Kanskje med unntak for de bratteste og granskogbevokste skråningene mot nordvest langs Vendelsund, og da i vinterhalvåret. aturverdier På Brønnøya finnes 3 naturresevater og et plantefredningsområde: - Viernbukta naturreservat på 169 daa, herav 59 daa i sjø, fastsatt sist ved Kgl. res. av Spannslokket naturreservat på 2,5 daa, fastsatt ved Kgl. res av Vendelholmene naturresevat på 55 daa, herav 47 daa i sjø fastsatt ved Kgl. res. av Katterumpa plantefredningsområde på 6 daa, fastsatt ved Kgl. res. av På Brønnøya er betydelige arealer regulert til Spesialområde natur- og kulturlandskap

8 (SNK-områder). Dette gjelder for det meste tidligere fellesområder tilhørende Brønnøya Vel, men også endel private byggeparseller. De største sammenhengende deler av disse områdene finnes dels som åpent kulturlandskap på strekningen langs Brønnøyveien fra hovedgården mot Søndre brygge, dels tett skogbevokst langs høydedraget mellom Vendelveien og Skogfaret, inklusive «Naturparken» mellom Brønnøyåsen og Bregneveien». Ellers er en del områder regulert til natur- og friområder (SNF-områder) og naturvernområder (SN-områder). Grønne områder finnes også på de regulerte fellesområder (bade-, oppholds- og fortøyningsområder, brygger og områder for idrettslige aktiviteter). Totalt utgjør disse grønne områdene ca 292 daa. Eksisterende bebyggelse og bosetting Brønnøya preges i dag av å være et bilfritt øysamfunn og et hytteområde i frodige grønne omgivelser, hvor bebyggelsen og veiene er underordnet landskap og vegetasjon. Brønnøya er oppdelt i 347 parseller, hvorav 281 er bebygd. Mesteparten av bebyggelsen ble etablert i perioden etter den opprinnelige reguleringsplanen fra 1929 og frem til gjeldende reguleringsplan ble fastsatt i 1995, dvs i en periode på 65 år hvor det var tillatt å bygge helårsboliger og hvor det ikke gjaldt særskilte arealbegrensninger for hovedhus og uthus. Den faktiske størrelsen på eksisterende regulerte helårsboliger varierer melom m2 med uthus på mellom m2. Tilsvarende varierer størrelsen på fritidsboliger mellom m2 med uthus på mellom m2. De få (8) fritidsboliger som er bygget etter 1995, er i utgangspunktet ikke større enn det tillatte minsteareal på 70 m2 med uthus på maks 15 m2. For grunneiere som har tilknyttet seg det offentlige vann-og avløpssystemet, er hovedhuset i enkelte tilfelle, med dispensasjon fra reguleringsplanen, tillatt utvidet med opptil 8 m2 til bad/vaskerom. Hyttebebyggelsens karakter er svært varierende, fra nøkterne små saltakshus i 1-1 1/2 etasje via typisk funksjonalistisk utforming til en mere moderne samtidsarkitektur. Brønnøya hovedgård skiller seg klart ut med en markert større skala og et annet arkitektonisk uttrykk enn den øvrige bebyggelse. Ca. 60 parseller er ubebygget. En av de ubebygde parsellene er regulert til helårsbebyggelse, mens de øvrige er regulert til fritidsbebyggelse. Omlag 30 grunneiere har både en ubebygget parsell og en tilstøtende bebygget parsell. Alle ubebygde parseller kan i prinsippet bebygges etter planen fra Kun 11 sammenhengende ubebygde parseller på nordsiden av Viernbukta naturreservat kan ikke bebygges før det foreligger mer detaljerte planbestemmelser. Av de 16 bebygde parseller regulert til helårsbolig er det for tiden fast bosetting på 11 parseller. Av de 265 regulerte og bebygde parseller med fritidsbebyggelse (etter definisjonen i planen) brukes for tiden ca 40 av parsellene på helårsbasis. Kommunen anslo i reguleringssaken i 1999 at mellom 70 og 80 husstander er fastboende, dvs. mellom 210 og 240 personer. I 2006 ca 170 personer, og i dag er det rund 51 husstander, dvs 160 personer som er fastboende. Antallet fastboende viser en fallende tendens. Nåtidens krav til komfort og biltilgjengelighet gjør at å bo fast på Brønnøya kun er for «spesielt interesserte».

9 Kulturminner Det er tre automatiske fredede kulturminner på øya og en rekke nyere tids kulturminner bl.a. knyttet til kalkbrenning. Automatisk fredede kulturminner: - 2 mindre steinalderlokaliteter v/krysset Brønnøyåsen/Skogfaret, - en kullgrop ved krysset Vierndroget/Bregneveien På Brønnøya finnes 5 registrerte kalkovner, eller rester av slike, som er lokalisert: - i Sandbukta med tilhørende rampe i bakkant (1800-tallet), fredet av Riksarkivaren i ved Færderodden/Ostsundveien (1800-tallet) - ved Middagsbukta (Brønnøyveien 53) ( tallet) - v/krysset Vendelveien/Bregneveien ( tallet) - midt på øya (Brønnøyveien 26) Det finnes imidlertid også spor av minst 3 kalkovner på øya som ikke er offentlig registrert: - ved Pilbogen12 - ved Brønnøyveien 11 - ved Skogfaret 5 De største kalksjaktene ligger i, eller er regulert til spesialområde - natur-/kulturlandskap. Noen mindre kalksjakter (vegger) ligger i områder regulert til fritidsboliger. Videre finnes 4 mindre brønner, eller rester av slike, som er lokalisert - ved Ostsundveien (Vierndroget 3) nær Østre brygge (Mariakilden) - ved Vendelsund (Vendelveien 58) - ved Middagsbukta (Brønnøyveien 53) - ved Færderodden (Ostsundveien 21). Her er også funnet rester av tuft/kalkovn. En gammel arbeiderbolig fra kalkdriftens tid ved Store Ostesund (Ostsundveien 17) er regulert til spesialområde bevaring. Kalkovnen i Sandbukta, med tilhørende rampe i bakenforliggende skråning, er fredet av Riksantikvaren , og hele området med odden og «Prinsehytta» er regulert til spesialområde bevaring. Brønnøya Hovedgård utgjør et viktig lokalt kulturhistorisk bygningsmiljø, og skiller seg klart ut fra den øvrige bebyggelsen med sin historiske funksjon, og en markert større skala, tundannelse og annet arkitektonisk preg. Asker kommune har tidligere foreslått at Brønnøya Hovedgård bør reguleres til spesialområde bevaring. Det bør likeledes vurderes bevaring av et par karakteristiske og velholdte hytter fra og 30-tallet. Adkomst og trafikkforhold Adkomst Brønnøya er bilfri med adkomst fra Nesøya via kabelferge (flytebro i vinterhalvåret), med rutebåt fra Sandvika til Nordre-, Østre- eller Søndre brygge, eller privat med båt. Adkomst over Vendelsundet mellom Nesøya og Brønnøya er bilfri, og den skjer via kabelferge om sommeren (fra medio mai til medio september) og flytebro om vinteren (fra medio september til medio mai). Adkomstmidlene ble oppgradert for omlag ti år siden.

10 Samtidig ble fergestrekningen sterkt forkortet ved at det ble etablert helårlig flytebro fra Nesøysiden til skjæret omtrent midtveis i traseen. Samtidig overtok kommunen adkomstmidlene fra Brønnøya Vel. Kommunen og vellet deler på utgiftene til forsikring av adkomsten. Adkomstsystemet har i prinsippet vært det samme i over 30 år. Adkomsten var opprinnelig uregulert inntil den i 1995 ble regulert til offentlig trafikkområde - gangadkomst. For å kunne hjemle en oppgradering av adkomstmidlene vedtok kommunestyret en ny og særskilt reguleringsplan for adkomsten til offentlig trafikkområde - gangadkomst/ spesialområde - område for anlegg i sjøen, Gangadkomsten skal utformes som kabelferge eller lavbro. Reguleringsområdet dekker selve adkomsttrasseen i/over Vendelsundet, samt et visst areal rundt landfestet på Brønnøya, men ikke landfestet og skråningen/ gangstien/ parkeringsområdet på Nesøya. Kabelfergen har aldri vært betjent, men Asker kommunen har av sikkerhetsgrunner, etter den siste oppgradering, hatt en vaktordning for skolebarna på Brønnøya. Ordningen gjelder i perioden fra skolestart medio august til fergen erstattes av vinterflytebro medio september, og fra fergen settes ut igjen medio mai til skoleferien starter ca 20. juni. Vaktordningen gjelder bare for skoletiden på ordinære skoledager, dvs ikke i helgene og om ettermiddagene. Veier og stier. Brønnøya har et omfattende veinett som eies dels av Brønnøya Vel, dels av de private grunneiere med tilstøtende parseller. I henhold til utparselleringsbestemmelsene fra 1929 er veiene opparbeidet til en effektiv bredde på 2,5 m. Alle veier er gruset. Veiene er til bruk for gående og syklister og er tilgjengelige for allmennheten. Ifølge oppmålinger foretatt i 1990 er den totale veilengde på øya m, herav m som brøytes. Veiene har en total bredde på mellom 3 og 4 m. Parkeringsforhold Alle som vil parkere kjøretøyer nærmest mulig adkomsten over Vendelsund, må gjøre det på Nesøya. Ingen av parkeringsområdene for Brønnøya på Nesøya går inn under gjeldende regulering for Brønnøya fra Parkeringsforholdene er av vesentlig betydning; både av hensyn til å opprettholde bilfrihet på Brønnøya, og fordi det etter gjeldende plan kreves egen tinglyst parkeringsplass på Nesøya for å kunne bygge ny fritidsbolig. Gjeldende parkeringsforhold består dels av overflateparkering på Vendelsund parkeringsplass ved fergeleiet med 41 kortidsplasser på uregulert areal eiet av Asker kommune, men disponert av Brønnøya Vel. Dels gjelder det parkeringsplass ved Søndre brygge med overflateparkering for 110 plasser på areal eiet av Brønnøya Vel. I kommuneplanens arealdel er denne plassen avsatt til trafikkareal. I tillegg er det 27 private plasser i garasjeanlegg i Vendla, samt enkelte øvrige private plasser på private eiendommer etter avtale med grunneier. Et større areal på om lag 15 mål på DnB-eiendommen, og som eies av Asker kommune er regulert til parkering. Reguleringsplanen av setter krav om utbygging av parkeringshus i 3 plan. Utbyggingen kan oppdeles i flere byggetrinn etter behov. Kommunen har lagt til grunn at de som har behov for parkeringsplass, selv må ta ansvar for opparbeidelsen. Fylkesmannen vedtok i en konkret klagesak å stadfeste kommunens avslag på en grunneiers søknad om å bygge en ny fritidsbolig på Brønnøya. I avslaget ble det vist til at nye fritidsboliger ikke kan bygges før det er opparbeidet parkeringsplass på Nesøya

11 Miljøforhold Støy På reguleringskartet fra 1995 ble det inntegnet flere støysoner med restriksjoner på bebyggelsen pga av flytrafikken til og fra Fornebu flyplass. Etter at Fornebu ble nedlagt som hovedflyplass for Oslo foreligger det ikke lenger særlig flystøy over Brønnøya. På enkelte områder vest på øya kan det høres sus fra E-18. Forurensning Tidligere undersøkelser viste at grunnvannet på Brønnøya var betydelig forurenset pga utslipp. Dette har også medført at vann fra diverse borebrønner ikke har kunnet brukes som drikkevann pga koliebakterier. Disse forhold er blitt bedre etter at et stort antall grunneiere har knyttet seg til det offentlige vann- og avløssystemet. I områder hvor grunneiere har innlagt vann fra cisterne eller borebrønn uten å være tilknyttet det offentlige avløpssystemet, er det utslipp i grunnen eller sjøen. Sikkerhet Det har vistnok ikke forekommet noen trafikkulykker på Brønnøya, og det finnes heller ikke noe sted på øya hvor det kan være fare for steinras, jordras eller sneskred. Det finnes heller ikke skråninger med kvikkleire som kan være fare for mennesker eller bebyggelse. Selve sjøområdene og kalksjaktene inne på øya representerer i liten grad fareområder. Verre kan det være med sjøisen rundt øya; og særlig i Vendelsund, som i et par tilfelle gjennom årene har ført til dødsfall/nesten-ulykke. Det finnes ikke kjente tilfelle vedrørende stråling av radon fra grunnen på Brønnøya, som overskrider maksimumsgrensen på 200 Bq/m3. Asker kommune anbefaler at det i forbindelse med byggesaker foretas enkle tiltak mot radon, og at man bør foreta måling av radonforekomst når boligen er tatt i bruk. Det vises også til at ny teknisk forskrift stiller krav knyttet til radon. I Sandbukta var det satt opp lekeapparater for barn, som var tilgjengelige for alle, men vellet besluttet å avvikle disse pga risiko for uhell og ansvar for vellet iht EU-regler. Det er vel kjent at bruk av kabelfergen har ført til en alvorlig personulykke og tilfeller av nestenulykker. Vi viser således til kabelfergeulykken i 1982, hvor den ubetjente fergen, tillatt for maksimalt 20 personer, tippet rundt St. Hansaften med omlag 35 passasjerer om bord. En passasjer ble hjerneskadet for livet. Ulykken førte til en rettssak om ansvarforholdende, som resulterte i at Brønnøya Vel ved en Høyesterettsdom ble idømt objektivt erstatningsansvar. I alle år etter kabelfergeulykken har Brønnøya Vel, i samråd med kommunen, tatt fergen ut av drift på St. Hansaften. Beskrivelse av nærområdet Brønnøya har en unik beligghet for så vidt som det både på øya og i nærområdet finnes idylliske omgivelser både på land og sjø med flere naturresevater, samtidig som det like i nærheten finnes meget bra utviklet infrastruktur. På Nesøya finnes skole, barnehage seniorsenter og nærbutikk. Det er for tiden ca. 28 skolebarn som bor fast på Brønnøya. De går på skole på Nesøya, Landøya og Nesbru. De kommer inn under de kommunale ordninger med skoleskyss og vaktordningen ved kabelfergen. Av de ca. 17 barna under skolepliktig alder går de fleste i barnehage på Nesøya.

12 Det er også lett å komme seg til de store sentrale handlesentra i Sandvika, Slependen og Holmen enten med sykkel eller med egen båt, eventuelt med bil fra Nesøya. Dessuten går det rutebåt mellom Sandvika og Brønnøya om sommeren. Det går buss på Nesøya til Skjervik, med korrespondanse til Oslo og Asker.En rekke naturreservater og øyer er lett tilgjengelig for grunneiere på Brønnøya med egen båt. Det er dessuten lett tilgang til fiske- og badeplasser, samt båtliv i Vestfjorden.