STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG AUGUST. Velkommen til Trondheim. Side 26

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2007 NR. 9 93. ÅRGANG 14. - 27. AUGUST. Velkommen til Trondheim. Side 26"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG AUGUST Velkommen til Trondheim Side 26

2 NYHET REDAKSJON 7 TANNHELSE Studentpolitikerne krever bedre tiltak 12 STUDIEGUIDE Under Dusken viser vei i trondheims jungelen ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: GJENGSJEF Marit Kristine Ve, tlf.: NYHETSREDAKTØR Eva-Therese Grøttum, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf.: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf.: BRANNSIKKERHET Livsfarlige studenthybler i sentrum 11 STUDENTOPPTAK Stadig færre søker universiteter og høyskoler 14 ROSENBORGSaken Tidoblet sjanse for blodkreft studenter og ansatte 16 TRANSIT Studentene strømmer ut av Bulgaria 08 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: REPORTASJE ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Andreas D. Landmark JOURNALISTER Anders Framstad, Bjørn Grimsmo, Maria Cecilia Novas, Hege Lind, Henrik Arneberg, Johan Ketil Skodje, Knut Steinfeld, Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Sivert Frøseth Rossing og Tale Moldestad 26 bolig-idol Den første prøvelsen 30 Portrettet Øyvind Aass 34 fotoreportasje 24 timers øyeblikk 37 tankespinn Lang, lang rekke FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Hans-Erik Olsen, Mari Vold, Pål Sandnes, Ståle Storvik og Thor Christian Hobæk ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Jan-André Granheim, Joachim Andersen, Vegard Stolpnessæter og Niclas Damerell GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna-Inga Haugtrø, Karin Myren og Maren Fredbo ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Trygve Langeland Haugen 34 «Et døgn går forbi. Du lever på lån og kostbar tid.» DATA Asbjørn L. Johansen, Martin Bjørgan, Martin Solberg og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf Tore Bergsli, Ingve Løkken og Gøril Furu KULTUR OMSLAGSFOTO Ståle Lind Storvik TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 40 Kommentar Den nye kulturloven er innholdsløs 41 Etnoforum Trondheim blir møteplass for alle verdens kulturer 46 KulTurtilbud Oppskrift på kulturhøsten i Trondheim 45 Medieforskning Filmviter ser på kjønnsrollene i The Sopranos 52 Kulturtegn Verden gjennom en plastlinse 54 Anmeldelse Norsk film skuffer igjen 46

3 LEDER Haustens bustadskrise Eit av dei sikraste haustteikna i Trondheim, er at det brått er fleire studentar enn studenthyblar. Men i år er stoda enda verre enn tidlegare. Sommaren har vore fylt av spådommar om at bustadmarknaden har nådd toppen, men dette har ikkje slått til. Prisane stig ikkje like raskt som tidligare, men dei er framleis rekordhøge. Dei høge bustadsprisane kombinert med renteauka gjer at stadig fleire vel å leige bustad. Resultatet er at leigemarknaden er trongare enn nokon gong. Dermed er det fritt fram for utleigarar å mjølke urutinerte førsteårstudentar for så mykje pengar som mogleg. Tidlegare i sommar kunne Adresseavisen melde at utleigarar startar budrunder når det er hard konkurranse om studenthyblar. Dette er eit nytt Trondheim. Studentleiarar raser over at dette er kynisk utnytting av huslause og desperate studentar. Dei har sjølvsagt rett. Det er også kynisk å byggje om husvære og kontorbygg for at dei skal romme så mange studentar som mogleg, utan å tenkje på at det går ut over branntryggleiken. Men når maktforholdet mellom leigetakarar og utleigarar vert skeivt nok, vert dette resultatet. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) meiner at det ikkje er noko bustadskrise i Trondheim. Det er ikkje så rart. Ein av dei viktigaste funksjonane til samskipnaden er å regulere marknaden slik at studentane ikkje vert altfor skadelidande. Om dei vedgjekk at dei ikkje klarte dette, ville det ha vore ei falitterklæring. Men ventekøene til SiT-hyblar er rekordlange i år., og samskipnaden klarer ikkje å halde løftet om at alle studentar frå utlandet skal ha tilbod om hybel. Underskot på studenthyblar har vore eit problem lenge. Utsikter til stadig stigande bustadpriser har imidlertid gjort det attraktivt for studentar å kjøpe bustadar. No er det alternativet mindre aktuelt. Eit bustadkjøp i dag er ei usikker investering. Dette tyder på at utleigemarknaden vil bli viktigare for studentane i åra framover, og at samskipnadsbustader vil spele ei viktigare rolle i studentvelferden. Då er det synd at både den borgarlege og den raudgrøne regjeringa systematisk har nedprioritert løyvingane til studentbustadar. Dette kan rettast på i neste statsbudsjett, men for studentar som må ta til takke med å leve i tronge og overprisa brannfeller, vil dette vere for seint. Til nye studentar Trondheim kaller seg Noregs beste studentby. Kanskje er det rett. Sikkert er det at byen har meir enn studier å tilby nye studentar. Både Samfundet, linjeforeiningar, UKA og andre organisasjonar tek opp nye medlemmar i haustsemesteret. Ver smart og gje deg sjølv andre minner frå studietida enn lange dagar på lesesalen. Falsk alarm Norge trenger ikke flere, men bedre, studenter. KOMMENTAR Eva-Therese Grøttum Nyhetsredaktør For andre år på rad har søkertallene til høyere utdanning sunket, og studentorganisasjonene slår alarm. De mener tallene er skremmende, og skylder på at regjeringen ikke har satset nok på høyere utdanning. Med rette. Men en nedgang i studenttallet er ikke nødvendigvis negativt. Siden etterkrigstiden har det vært en eksplosiv økning i antall studenter, noe som gradvis har brakt universitetsog høyskolesektoren fra elite- til ʻʻ Dette er ikke elitistisk, det er realistisk. masseinstitusjon. En konsekvens av dette er at en større andel studenter nå kommer fra lavere sosiale lag, og slik bidrar til en utjevning av de sosiale skillelinjene i befolkningen. Samtidig er det ikke til å unngå at flere også er mindre kvalifiserte og mindre motiverte til å fullføre utdanningen sin. Men det er karaktersnitt fra grunnog videregående skole, ikke sosial bakgrunn, som er den beste predikatoren for fullføringsgrad. Nå kan det selvfølgelig argumenteres for at dette skyldes en seleksjonsfaktor: At de som har dårligere resultater fra videregående skole også er fra lavere sosiale lag, og derfor aldri har hatt samme utgangspunkt og oppfølging som akademikerbarna. Dette er likevel ikke et argument for å åpne slusene til høyere utdanning og Illustrasjon: Niclas Damerell gi alle de samme mulighetene. Det vil ikke gjøre annet enn å senke kvaliteten på høyere utdanning. Selv om høyere utdanning absolutt ikke skal forbeholdes de få, må det forbeholdes de beste, uavhengig av sosial bakgrunn. Den sosiale utjevningen må skje i grunnskolen, ikke på universitetet. Da er det allerede for sent. Det er ingen tvil om at en velutdannet befolkning er positiv for samfunnet. Men for enkeltindividene må skolesystemet være godt nok til at tiden og pengene man bruker på utdanning også gir privatøkonomiske resultater. Derfor må det stilles strengere krav til de som ønsker høyere utdanning. Dette er like mye av hensyn til den enkelte student som til kvalitetsnivået på fag retningene. En student som har valgt høyere utdanning uten det rette kompetansegrunnlaget, vil mest sannsynlig møte motgang, lav selvtillit og demotivasjon. Studie lån som ikke gir avkastning blir en tilleggsbelastning. Samtidig vil umotiverte studenter med lav kompetanse trekke ned kvaliteten på det enkelte studiet. Dette er ikke elitistisk, det er realistisk. Tolvårig skolegang bør være nok til at befolkningen kan regnes som velutdannet, men kvaliteten på utdanningen må styrkes. At nedgangen i søkere til allmennlærerutdanningen er på 17 prosent er derfor positivt, ettersom det mest sannsynlig skyldes høyere inntakskrav. Dette vil heve kvaliteten på lærerutdanningen, noe som er avgjørende for å gi alle den samme muligheten til å opp arbeide seg en kompetanse som det kan bygges videre på innen høyere utdanning. Før det er gjort, er det langt fra bekymrings verdig at et par tusen unge i år har valgt arbeidslivet framfor en usikker universitets framtid.

4 SIDEN SIST 14. august- 27. august 2007 Utfordrer Friele Den 20 år gamle bergensstudenten Simen Willgohs stiller som SVs ordførerkandidat i Bergen, skriver studentavisen Studvest. Jeg stiller sterkere enn Herman Friele når det gjelder politisk erfaring, hevder Willgohs, som har vært politisk aktiv siden han var 15. Nå er han leder for Hordaland Sosialistisk Ungdom ved siden av journalistikkstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg driver han firmaet amobil.no. Og det er nettopp næringsliv han ønsker å satse på. SV er forhåndsdømt til å være anti-næringslivs partiet. Men også gründere trenger barnehageplasser. Bergen er pen å se på, men står stille når det gjelder næringsliv, sier ordførerkandidaten. Reddet fag med underskrifter Universitetet i Stavanger (UiS) vurderte å kutte i det humanistiske fagtilbudet. Med 804 underskrifter klarte allmennlærerstudentene Anders Reve og Daniel Engen å forhindre kuttet, skriver studentavisen Hugin. Det var fagene Musikk og Mat og helse som risikerte nedleggelse, selv om totalt 30 andreårsstudenter allerede var tatt inn på fagene. Det føles veldig godt, sier Reve, som sammen med engasjerte medstudenter samlet inn underskriftene i løpet av bare fire dager. Studentene tror likevel ikke kampen for musikklærer-faget er over. Det er jo allerede for lite kvalifiserte lærere innen Musikk og Mat og helse. Det er et paradoks at Stavanger skal være kulturby i 2008, og så foreslår de å legge ned musikkfaget, mener Engen, som varsler at de gjerne står på barrikadene også for neste kull. DETTE HAR HENDT Færre studerer utenlands Ifølge årets utdanningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har andelen nordmenn som studerer i utlandet sunket med fem prosent. Tallene viser tydelig at man ikke har funnet de rette kanaler og insentiver for å motivere nok norske studenter til å velge å ta deler av sin utdanning utenfor Norge, sier leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion. (Les mer side 11.) Foreløpig Rosenborgrapport Den rådgivende medisinske ekspertgruppen som har fulgt opp kreftsaken ved NTNU, leverte 18. juni sin foreløpige vurdering. Den konkluderer med at det ikke finnes holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko samlet sett blant studenter, doktorgradsstudenter og ansatte, men det er likevel enkelte funn som vil bli fulgt opp nærmere. Analysene tyder på at det kan være en opphopning av hematologiske kreftformer blant personer som har hatt mangeårig tilknytning til rosenborglaboratoriene, og som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi. Rosenborgsaken har fått mye medieoppmerksomhet etter at flere ansatte ved NTNUs tidligere lokaler på Rosenborg, har fått kreft. (Les mer side 15.) Ny samskipnadslov Regjeringens forslag til ny samskipnads lov ble lagt fram 15. juni. Både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund er positive til lovforslaget. Samskipnadene får fortsatt mulighet til å tilby tjenester til flere enn studenter, noe NSU og StL kjempet for. På denne måten sikrer regjeringen muligheten for et godt velferdstilbud for alle studenter i hele landet, mener de. Regjeringen foreslår videre at der lærestedet «har andre tilfredsstillende velferdsordninger og det foreligger spesielle forhold skal det åpnes for fritak for tilknytning til samskipnad». NSU og StL mener dette undergraver brukerstyringen, og at dette må omgjøres i Stortinget. KD vil hindre forskningsjuks 1. juli trådte Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning i kraft. I tillegg har Kunnskapsdepartementet (KD) nedsatt et nasjonalt utvalg som skal granske uredelig forskning. Med bakgrunn i de siste års saker om forskningsjuks er det svært viktig at vi nå har fått på plass en forskningsetikklov og et granskingsutvalg som kan bidra til at norsk forskning holder en høy etisk standard, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Professor Rigmor Austgulen ved NTNU er nestleder i utvalget. Akademisk frihet lovfestet Regjeringen har fremmet forslag om å endre universitets- og høyskoleloven for å hjemle individuell akademisk frihet. Forslaget innebærer at en forsker skal ha rett til å velge emne og forskningsmetode, men også at forskeren skal offentliggjøre sine resultater og sitt forsknings grunnlag. Regjeringen mener en slik lov endring i kombinasjon med institusjonell faglig autonomi og god ledelse, er «av gjørende for at universiteter og høgskoler skal kunne løse sine oppgaver på en uavhengig og kritisk måte». 2, 5 millioner i OL-underskudd Ifølge NRK Trøndelag har budsjettet til selskapet Trondheim 2018 sprukket med 2, 5 millioner. Grunnen skal være manglende støtte fra næringslivet. Organisasjonen Æ e mot, som ble dannet i protest mot Trondheims planer om OL-søknad, er oppgitt over budsjettsprekken. De mener trondheimsbefolkningens skattepenger nå vil gå til å dekke tapet, på tross av at OL-søknaden aldri hadde støtte i flertallet av befolkningen. Vil verne jorda på Dragvoll NTNU planlegger å selge eiendommer til boligbygging på Dragvoll for å finansiere en omfattende utbygging av begge universitetscampusene. Ifølge adressa.no ligger 2660 av de omlag 4000 planlagte boligtomtene i et område fylkesmannen ønsker å sikre av hensyn til jordvern. Det kan bety slutten på NTNUs planer om campusutvikling. (Les mer side 15.) Norge får sørlandsuniversitet 10. august ble det i statsråd bestemt at Høgskolen i Agder (HiA) skal få universitets tittel. HiA har tidligere søkt og fått avslag, men har denne gangen oppfylt kravene fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 1. september blir Universitetet i Agder Norges syvende universitet. Dette er en gledens dag. Vi skal ikke være lik de universitetene vi har i dag. Vi skal være noe nytt, og vi skal tørre å satse, sier rektor Torunn Lauvdal til HiAs internavis. 4

5 RadioNova i pengetrøbbel Demokratiet virker Velferdstinget og SiT har mast og mast på Trondheim kommune. Nå har de endelig lyktes: Studielån regnes ikke lenger som inntekt. STUDENTVELFERD TEKST OG FOTO: SIVERT FRØSETH ROSSING På det verste har jeg vært på rådhuset to ganger i uken for å drive lobbyvirksomhet for denne saken, sier leder Sebastian Eidem i Velferdstinget (VT). Trondheim kommune har fram til juni i år regnet studielån og stipend som inntekt. Dette har rammet studentforeldre hardt økonomisk, fordi de ikke har fått moderasjon på barnehage kostnader. Det har hittil betydd at en barnehageplass i Trondheim har kostet nærmere tusen kroner mer i måneden enn i Oslo og Bergen. Saken hadde høyeste prioritet hos Velferdstinget forrige semester, og de var derfor hoppende glade da bystyret endelig vedtok at stipend og lån ikke lenger skal regnes som inntekt. Vi har mast lenge om dette, og vedtaket viser at demokratiet virker, sier Eidem. Tusen kroner billigere Trondheim kommunes nye støttesystem fører til at studentforeldre som kun lever på studielån kan spare inntil tusen kroner i måneden. Eidem har selv venner med barn, og mener 1000 kroner vil utgjøre en kjempeforskjell for denne gruppen. Tidligere har flere studentforeldre sett seg nødt til å flytte fra byen på grunn av den dårlige ordningen. Oslostudentenes radiokanal, RadioNova, har manglende regnskapsbilag og kroner i driftsmidler som må betales tilbake, skriver Universitas. Studentradioen disponerte om lag 1,7 millioner kroner i fjor. De har fram til nå operert med to kontoer - en driftskonto med midlene fra Velferdstinget, og en «sosial» konto som brukes til utgifter i sosiale sammenhenger. Sistnevnte får midler fra radioens egne med arbeidere, og det er til denne kontoen det mangler bilag. Jeg er i kontakt med revisor nå. Vi er ikke enige om hvor store summer det dreier seg om, men ved førstegangsrevidering var det snakk om mangel på bilag for kroner, sier daglig leder i Radio Nova, Øystein Bakke. Revisor for Radio Nova, Elin-Anne Dommersnes, kan ikke kommentere saken på grunn av taushetsplikt. SEIER: VT-leder Sebastian Eidem er fornøyd med at kommunen endelig har endret lovverket. Kommunen anerkjenner nå at Trondheim er en studieby, mener studentpolitikeren. Ordningen var også urettferdig mot flertallet av byens studenter uten barn, fordi Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ble nødt til å bruke mer penger på barnehagesubsidier. Uforholdsmessig store deler av semesteravgiften fra de 95 prosentene som ikke har barn, gikk til barnehager. Politisk satsning Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Jorid Midtlyng, har jobbet med utarbeidelsen av det nye forslaget. Vi ønsker å gi studenter med lav betalingsevne mer gunstige økonomiske ordninger, sier hun. Kommunen vektlegger at studenter skal kunne studere på heltid. Det er kun økonomiske årsaker til at regelverket ikke har blitt endret tidligere. Bystyret har nå valgt å satse på barnehager, noe som er i tråd med regjeringens politikk. Vi har tatt oss råd til dette nå, sier Midtlyng. Trondheim kommune har, i tillegg til endringene i lovverket om lån og stipend som inntekt, besluttet å bevilge kroner til SiTs barnehager. SiT søkte om kroner. Studentene i Trondheim har omtrent barn, ifølge en undersøkelse fra av disse har barnehageplass i samskipnadens barnehager.ud UD FOR 75 år siden SIDEN SIST Min fordømte mening Under Dusken har alltid stått på et høit nivå og den har gjennom tiden belyst og karakterisert vår studentermentalitet og våre åndsinteresser. Derfor har redaktøren ikke bare betydning for så vidt som han skal skaffe lesestoff til et akademisk dannet publikum, men også derved at han står som representant utad for vår almindelige dannelse. Desto merkeligere er det at ingen tar til orde mot det vrøvl og skoleguttsnakk som fyller store deler av UD s spalter i dette semester. 25 år siden Jenter til NTH? I månedsskiftet mai/juni - 82 lanserte Studieadministrasjonen på NTH en annonseserie på Oslo-kinoene for å stimulere jenter til NTHstudier. Den rene ekteskapsannonse som smaker av forakt for jenters krav om saklig informasjon: Søk på NTH - der er det mange gutter. Assisterende studiesjef Hans G. Auganes, hva vil dere prøve å oppnå med dette halvseriøse «frieriet» til jentene. Den karakteristikken får Under Dusken stå for selv. Det vi ønsker er å sende ut et signal om at her finnes et tilbud også for jenter. 10 År siden Utbytterik sommer Siden 1992 har Studentersamfundet fungert som interrail- senter om sommeren. Resultatene har vært varierende, men i sommer har kurvene pekt strakt oppover. Suksessen i år skyldes først og fremst at de ansatte ved Trondheim Interrail-senter har gjort jobben sin bedre, forteller en fornøyd Erling Marthinsen. 5

6 gir deg mer for pengene gir det vi tjener tilbake til studentene lar deg være med på å bestemme

7 NYHETER Glade dager for Karius og Baktus Den nye tannhelsemeldingen overser studentene fullstendig, mener de nasjonale student organisasjonene. TANNHELSE TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD Tilbudet er for dyrt. Studentene har ikke råd til å gå til tannlegen, sier leder Olav Øye i Studentenes Landsforbund (StL). Å satse på studentenes tannhelse er en langsiktig investering, mener han. Da regjeringen i juni la fram stortingsmeldingen «Framtidas tannhelsetjenester», var studentene ikke tatt spesielt hensyn til. Dette på tross av at myndighetene ønsker «et godt tilbud til de som trenger det mest». Studenter regnes ikke som en gruppe med særlig behov for tannhelsetjenester, i motsetning til eldre, rusmisbrukere og psykisk syke. Det eneste studentrettede tiltaket i meldingen, er å heve grensen for subsidiert tannhelsehjelp fra 18 til 20 år. Fattig satsning Leder Per Anders Torvik Langerød i Norsk Studentunion (NSU) synes ikke dette er godt nok. Vi er skuffet. Dette er en fattig satsning på studentene, i den grad det kan kalles satsning i det hele tatt. Vi ønsker en refusjonsordning for folk med inntekt under to ganger trygdeverkets grunnbeløp, sier han. Allerede i 2004 viste Stundentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin helse- og trivselsundersøkelse at hver femte trondheimssstudent ikke går regelmessig til tannlege. Hele 34 prosent av de spurte oppga å besøke tannlegen sjeldnere enn annethvert år. 80 prosent sa at pris var hovedgrunnen til å droppe tannlegebesøket. Konsernstyreleder Maria Serafia Fjellstad i SiT ser imidlertid lyspunkter med den nye meldingen, selv om heller ikke hun er helt fornøyd. Det som er svært positivt med stortingsmeldingen er at det skal opprettes et register hvor alle tannleger er pliktige til å innrapportere DYR FORNØYELSE: 80 prosent av studentene som ikke går til tannlegen oppgir at det er fordi de ikke har råd (Arkivfoto: Christian Nørstebø). prisene sine. Dette vil på sikt bedre prisnivået i Norge, tror hun. Vil ha statlig løsning I dag har alle landets samskipnader ansvaret for å legge til rette for rimelige tannhelsetilbud for studentene. I Bergen og Oslo er det opprettet egne tannhelsekontor, men ikke i Trondheim. SiT ønsker heller å bruke penger på å subsidiere spesielt høye helse utgifter enn å satse på tannhelsetilbudet. Egenandelen for tannhelserefusjon er på 2500 kroner. I Oslo er kapasiteten sprengt, og ventetidene er lange. Tilbudene deres er heller ikke rimeligere enn de billigste tannlegene som finnes her i byen, sier konsernstyreleder Fjellstad. SiT arbeider med å informere studentene om tannhelsetilbudet i byen, men Fjellstad ser at dette ikke er en optimal løsning. Jeg tror en løsning på problemet må komme fra statlig hold, sier hun. I 2004 gikk leder Carl Christian Blich i Den norske tannlegeforening ut med en oppfordring om å ikke vente for lenge med tannlegebesøket. Man oppdager alvorlige skader på! TANNPINE I TRONDHEIM Studentpolitikerne har i flere år kjempet for billigere eller gratis tannhelsetilbud for studenter. Det var knyttet store forventninger til Stortingsmelding nummer 35, Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Studentorganisasjonene er skuffet over meldingen, som ikke inkluderer studenter i nevneverdig grad. tennene på et veldig sent stadium og må kanskje betale dyre reparasjoner livet ut, sa han til Under Dusken den gang. Nå er det gått tre år, og minst en femtedel av studentene i byen har fremdeles ikke vært hos tannlegen.ud SiTs Helse- og trivselsundersøkelse fra 2004 slår fast at hver femte student ikke går regelmessig til tannlege og at 34 prosent går sjeldnere enn hvert andre år. 80 prosent av studentene oppgir pris som årsak til at de ikke går til tannlegen, og elleve prosent av dem som ikke går regelmessig til sjekk oppfatter tannhelsen som dårlig. SiTs helserefusjon har per i dag en egenandel på 2500 kroner. Kilder: SiT, Stortingsmelding nr. 35/2007 7

8 NYHETER 14. august- 27. august 2007 Studenter bor livsfarlig Brannfaren i studenthybler i sentrumsområdene er så stor at kommunen frykter liv kan gå tapt. arealer som kjellere og loft benyttes som boligareal uten å være godkjent for det. Utviklingen er en utfordring for brannvesenet, og en fare for studentene som bor i slike boliger. For både boliger i tett trehusbebyggelse og i gårder fra 1890-tallet beregnes risikoen for brann som sannsynlig og konsekvensene i verste fall som katastrofale.! SJEKKLISTE Har boligen to uavhengige rømningsveier? BRANNSIKKERHET TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MARTE LOHNE Vi har egne aksjoner mot områder der vi vet det bor mange studenter. Ofte oppdager vi ting som er unormalt, for eksempel en hyblifisert bygning med mange leiligheter og for få utganger, bekrefter overbrannmester Sigbjørn Lyngdal ved Trondheim brann- og redningstjeneste. Senest 8. august i år måtte brannvesenet rykke ut da det tok fyr i et leilighetskompleks i Fjordgata 31. Flere studenter bodde i bygningen, noe som gjorde det vanskelig for politiet å vite hvor mange som skulle reddes ut. Heldigvis gikk det bra denne gangen. Like fullt blir Trondheims trehusbebyggelse stadig mer hyblifisert ved at Fare for dødsfall Det finnes ingen tall på antall usikrede studentboliger, men vi vet at svært mange studenter bor i den trehusbebyggelsen som er definert som risikoområder, sier Lyngdal. Han henviser til en risikoanalyse gjort av brannvesenet tidligere i år, som viser at brannfaren er stor i de områdene studentene holder til. Den gamle trehusbebyggelsen utgjør flere steder fare for større områdebrann. En undersøkelse gjort i forbindelse med analysen viser også at flere områder og flere bygg ikke tilfredstiller kravene til dagens sikkerhetsnivå. I «enkelte områder med tett trehusbebyggelse (...) er det etter hvert blitt et stort press på utleie til hybler (Rosenborg/Møllenberg/Midtbyen). Denne økningen medfører større fare for tap av menneskeliv ved en eventuell brann», ifølge risikoanalysen. Studentene må sjekke selv Overbrannmester Lyngdal sier brannvesenet jobber etter tips fra publikum, og oppfordrer studenter til å ta kontakt med dem dersom de oppdager mangler ved brannsikkerheten der de bor. Stikkprøvekontrollene brannvesenet har gjennomført har vist at også profesjonelle utleiere har hybler med betydelige mangler. De oppfordrer derfor studentene til å sjekke brannsikkerheten. Brannvesenet kan pålegge huseiere å rette opp de mangler som finnes. Det er tre ting som er viktige å sjekke. Studentene må vite at røykvarsler fungerer, at de kan benytte brannslokkingsapparat og slokkingsmidler, og at boenheten har to uavhengige rømningsveier. Dersom dette ikke er i orden, må studentene gå i dialog med huseier. Hjelper ikke det, kan vi kontaktes for å komme på befaring i boligen, sier han.ud Er rømningsveiene lette å finne, og ikke blokkerte? Er rømningsveiene sikre og brukbare? Vindu under skråtak er dårlig egnet til rømning fra loftet. Høytsittende vindu er dårlig egnet som rømningsvei med mindre det er stort nok og adkomsten er tilrettelagt. Har boligen brannvarsling? Virker brannvarsleren? Virker lydsignal og batteri på brannvarsleren? Har boligen slukkeutstyr? Er slukkeutstyr kontrollert i det siste? Kilde: Trondheim Kommune Jeg ble veldig redd Student Tina Karlsen Kristiansen sto i regnet og så på at brannvesenet prøvde å få kontroll over brannen i huset hun bodde i. Karlsen Kristiansen var på jobb da en venninne ringte med beskjeden: Nedre Møllenberggate 92 står i brann. Jeg ringte straks brannvesenet og politiet for å høre om brannen var under kontroll. Det var den ikke, så jeg dro fra jobben så fort jeg kunne. Der ble jeg stående midt i regnet og se på, men politiet var flinke til å informere oss som bodde der om hva som skjedde, forteller hun. Hun var veldig redd for at alle tingene hennes skulle bli ødelagt, men brannen viste seg å komme fra kjellerleiligheten, som også fikk de største skadene. Kjelleren var ikke godkjent boareal og ikke brannsikker, men var likevel leid ut til en familie. Brannen viste seg å være påtent. Karlsen Kristiansen og samboeren hennes hadde lenge vært bekymret for brannsikkerheten i hybelen, men hadde problemer med å få utleieren til å ta saken alvorlig. Vi var meget skeptiske til brannstigen vår, hvis man kan kalle det for det. Dessuten var det bare ett brannslokkingsapperat i gangen, som alle i andre etasje måtte dele på. I tillegg gikk døren mot gangen innover, slik at apparatet var vanskelig å nå, forteller hun. Nå har de to flyttet ut. Karlsen Kristiansen anbefaler studenter å ikke gi seg om de får problemer med å få huseier til å sikre leiligheten sin. Som student må man stå fast på sin sak, det er huseier som skal sørge for at man føler seg trygg. Hvis man har mistanke om at brannsikkerheten er dårlig og huseier nekter å bedre den, så bør man ta kontakt med brannvesenet for å få dem til å komme og sjekke. Regningen skal huseier betale, mener studenten.ud FLYTTET UT: Tina K. Kristiansen (Foto: privat). BRANT: Nedre Møllenberggate 92.

9 NYHETER GIKK BRA: Ingen ble skadd da en grill førte til brann i Fjordgata 31 (Foto: Morten Skipenes Smedsrud).! BRANN I TRONDHEIM Antall branner i året har i gjennomsnittet ligget mellom 40 og 70 siden Trondheim har også vært rammet av flere storbranner, sist i Fjordgata 76, 78 og 80 den 17.mai i år, hvor tre brygger ble totalskadd. I 2002 ble et helt kvartal med gammel trehusbebyggelse totalskadd da det brøt ut brann i en frityrgryte i en restaurant i Nordre gate. Trondheim brann- og redningstjeneste har foretatt en risikoanalyse av Trondheim, hvor sentrumsområdene ved Rosenborg, Bakklandet og Midtbyen pekes ut som områder med tildels stor brannfare, blant annet grunnet ulovlig hyblifisering. Ifølge en undersøkelse NTNU utførte ifjor, bor en av seks av byens studenter i hybler uten sikre rømningsveier. Feil bruk av elektrisk utstyr og annen elektrisk årsak utgjør omtrent 35 prosent av brannårsakene. Cirka 20 prosent av brannene forårsakes av bruk av åpen ild. Det er en økende tendens til bygningsbranner i vintermånedene grunnet mer bruk av elektrisk utstyr og økende fyringsbehov eller bruk av åpen ild. TOTALSKADD: Brannen spredte seg raskt gjennom bryggene i Fjordgata på selveste nasjonaldagene. Flere studenter bodde i nummer 78. Kilde: NTNU, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune

10 Skal du kjøpe din første bolig og lurer på...alt? Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til BYENS BESTE STUDENTILBUD! 15,4 Varenr.: GT377EA#UUW HP Pavilion dv6563 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 9 495,- Eller 394,- i 36 mnd.* 15,4 12,1 Acer Aspire 5613ZWLMi Intel Core Duo T2080 Vekt: 1,8kg! 160GB harddisk 2048MB minne GeForce 7300M Varenr.: LX.AGQ0X ,- Eller 302,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC Amilo PRO V3205 Intel Core Duo T GB harddisk 1024MB minne Windows Vista Business 7 995,- Eller 339,- i 36 mnd.* 14,1 Varenr.: GJ028EA#UUW HP Pavilion dv2510 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 8 995,- Eller 376,- i 36 mnd.* 17 Varenr.: LX.AKG0X.043 Acer Aspire 7520 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 7000M 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 15,4 Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC Amilo PRO V3515 Intel Celeron M520 80GB harddisk 1024MB minne Vista Home Basic 4 995,- Eller 229,- i 36 mnd.* Tatung 32 LCD-TV Forbruker.no, Godt kjøp! HD Ready (720p/1080i) Kontrast: 1000:1 Oppløsning: 1366x768 Lysstyrke: 550 cd/m2 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK 4 495,- Eller 272,- i 24 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr. Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b Stort utvalg Gode priser God service Tlf.: Med forbehold om trykkfeil. Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8

11 NYHETER Færre tar høyere utdanning Samordna opptak mener at det gode arbeidsmarkedet er årsaken til nedgangen i søkertallene til høyere utdanning. Norsk Studentunion skylder på myndighetene. UTDANNINGSPOLITIKK TEKST: Bjørn Romestrand personer har søkt høyere utdanning i år. Det er en nedgang fra i fjor, da det var søkere. Norsk Studentunion (NSU) frykter at utsiktene til en kummerlig studenttilværelse virker avskrekkende på ungdom som står klare til å ta fatt på voksenlivet. Som ny student møter man rekordlange boligkøer og en studiefinansiering som ligger langt under fattigdomsgrensen, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Torvik Langerød. 60 prosent av alle studenter mener at det er nødvendig å ha inntektsgivende arbeid ved siden av studiet. Samtidig skal man være fulltidsstudent, helst jobbe en eller to dager i uken og samtidig finne tid til fritidssysler. Tanken på å i realiteten jobbe 150 prosent med studier og annet arbeid over flere år med høyere studier, kan nok være medvirkende til at færre ungdommer velger høyere utdanning nå enn tidligere, sier Langerød. Gode tider gir få studenter Samordna opptak tror imidlertid at nedgangen i søkertallet til høyere utdanning skyldes det gode arbeidsmarkedet. Årskullene med 19-, 20- og 21-åringer er stabilt høye, så det er ingen grunn til at det skulle være færre søkere, sier informasjons rådgiver Henrik Christie i Samordna opptak til NTB. Ifølge Christie er det en generell tendens at færre velger å studere når tidene er gode. Høye krav Allmennlærerudanningen har fått BLIR FÆRRE: Antallet søkere til høyere utdanning har sunket for andre året på råd (Arkivfoto: Christian Nørstebø). færre søkere. Årsaken kan være skjerpede krav. De som ønsker å bli lærere, må i dag ha minimum karakteren tre i matte og norsk. Det er en del som faller utenom med de nye kravene, sier Christie. I høst stilte NTNU krav om at søkere til masterstudiet i teknologi (sivilingeniørstudiet) skulle ha karakteren fire eller bedre i faget 3MX. Her har imidlertid ikke høyere krav ført til problemer med å fylle plassene ved disse studiene. Med ett unntak er det blitt vanskeligere å komme inn på alle linjene ved masterstudiet i teknologifag. Skjerpet karakterkrav i matematikk har ikke redusert interessen for studiet, sier fungerende studiedirektør Knut Veium til Universitetsavisa. Studieprogrammet i nanoteknologi og sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse er de mest vanskelige teknologistudiene å komme inn på, med poenggrenser på henholdsvis 67,3 og 62,5. Det har også blitt hardere konkurranse om studieplassene ved NTNU fordi alle studieprogrammene ved universitetet nå er lukket, fordi NTNU ble pålagt å redusere antall studenter.ud Høgskole stadig mer pop Ungdommen svikter univer sitetene og de vitenskapelige høgskolene, mens antall studenter ved høgskolene øker flere studerte ved høgskolene i 2006 enn i Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig var det en nedgang på to prosent i antall studenter ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Spesielt humanistiske og estetiske studier mister studenter. Her var reduksjonen på 8 prosent. Tallet på norske realfagsstudenter var nærmest uendret. Færre reiser utenlands Antallet utenlandsstudenter gikk ned med 600 fra 2005 til Dette tilsvarer en nedgang på 5 prosent. Australia har tidligere vært et populært land for norske studenter, men siden 2004 har nedgangen vært på hele 39 prosent. I Storbritannia var det også en merkbar nedgang. Antall norske studenter ble redusert med 8 prosent fra 2005 til Polen øker imidlertid i popularitet. Her økte antall norske studenter med 19 prosent fra 2005 til fjoråret.ud Utenlandsstudenter mister barnetrygden Par som får barn mens de studerer i utlandet får ikke en krone i barnetrygd fra den norske stat, melder Forbruker.no. De norske studentene Francis og Maria Nyang-Jørgensen studerer i Sverige, der de fikk datteren Awa Linnea. Etter å ha blitt vide- resendt fra Folkeregisteret, Utlendingsdirektoratet, ambassaden i Stockholm og konsulatet i Helsingborg, endte saken til slutt hos NAV Utland. Der fikk paret avslag på kravet om barnetrygd, fordi Awa Linnea aldri har bodd i Norge. 11

12 NYHETER 14. august august 2007 Ordliste for ferske trond Selv rutinerte studenter får trøbbel med å holde følge når vorspielsamtalen dreier seg om STi, StL og SiT. Med mindre de har lest Under Duskens grundige veiledning. TRONDHEIM TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD FOTO: MARTE LOHNE OG ERLEND D. PAXAL GRAFISK UTFORMING: ANNA-INGA HAUGTRØ NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, eller NTNU, er Trondheims største studieinstitusjon med rundt studenter. Realfag- og teknologistudentene holder hus på Gløshaugen, mens de som studerer samfunnsfag, språk og humaniora befinner seg på Dragvoll. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, eller HiST, rommer byens omkring 8000 høyskolestudenter, som er fordelt på åtte avdelinger rundt omkring i byen. DRONNING MAUDS MINNE HØYSKOLE, bedre kjent som DMMH, er stedet for de som ønsker å bli førskolelærere. DMMH ligger på Dalen og er studiested for 800 av byens studenter. STUDENTTINGET, eller STi, er NTNU-studentenes høyeste politiske organ. Valgte representanter fra alle universitetets fakulteter jobber her for å fremme studentenes interesser. STUDENTPARLAMENTET er høyskolestudentenes politiske organ, der alle avdelingene er representert med sine tillitsvalgte. STUDENTRÅDET er DMMH-studentenes høyeste politiske organ. NORSK STUDENTUNION, eller NSU, er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer studentene ved landets universiteter og vitenskapelige høyskoler. Studenttinget er medlem av NSU. STUDENTENES LANDSFORBUND, eller StL, er den største nasjonale studentorganisasjonen i Norge. Studentorganene til 30 høyskoler er medlemmer her, inkludert Studentparlamentet og Studentrådet. 12 Navn du sannsynligvis kommer til å høre: TORBJØRN DIGERNES er rektor ved NTNU TROND MICHAEL ANDERSEN er rektor ved HiST ELIN ALVESTRAND er rektor ved DMMH MARTIN ASPEBAKKEN SVÆREN er leder for Studenttinget ved NTNU DANIEL WEBER er leder for Studentparlamentet ved HiST GURO TVEIT er leder for Studentrådet ved DMMH SEBASTIAN EIDEM er leder for Velferdstinget MARIA SERAFIA FJELLSTAD er studentrepresentant og konsernstyreleder i SiT KNUT SOLBERG er konserndirektør for SiT PER ANDERS TORVIK LANGERØD er leder for Norsk Studentunion OLAV ØYE er leder for Studentenes Landsforbund ØYVIND AAS er leder for Studentersamfundet i Trondhjem LISE ALUND SKJØLÅS er leder for UKA-07 TRYGVE THORSON er leder for ISFiT-09 ØYSTEIN DJUPEDAL er Norges kunnskapsminister

13 NYHETER heimsstudenter STUDENTSAMSKIPNADEN I TRONDHEIM (SiT) er byens hovedleverandør av studentvelferd. Hit betaler du semesteravgiften, som går til tilbud som boliger, idrettssentre, bokhandler, helsetilbud, barnehager, rådgivning og spisesteder. Studentene har flertall i SiTs konsernstyre, og disse studentrepresentantene velges av VT. VELFERDSTINGET (VT) er et studentpolitisk organ bestående av representanter fra de lokale studentorganisasjonene. VT arbeider for studentenes velferdsrettigheter opp mot samskipnaden, blant annet gjennom å disponere semesteravgiften og å dele ut økonomisk støtte gjennom Kulturutvalget. STUDENTSERVICE hjelper studenter som har gått seg vill i studiejungelen. Her kan du få hjelp med praktiske uoverkommeligheter som studielån, karrierevalg og tilrettelegging av eksamen. Studentservice jobber også med tilrettelegging for funksjonshemmede, og tilbyr ulike kurs. Studentservice finner du på Dragvoll og Gløshaugen. STUDIEBYEN er prosjektet som står bak blant annet «tak over hodet-garantien» og «kjærestegarantien». Målet er å gjøre Trondheim til Norges beste studieby gjennom samarbeid mellom lærestedene, kommunen og næringslivet. STUDENTERSAMFUNDET er byens største kulturinstitusjon og et samlingsted for studentaktiviteter og politisk engasjement. Samfundet drives av 1400 frivillige studenter og eies av sine rundt 7000 medlemmer. Det runde røde ligger i Elgesetergate 1 og huser alt fra restaurant, kafé og konsertscener, til tv-, radio- og avisredaksjoner, teatertrupp, fotografspirer og et eget symfoniorkester. Samfundet kan også skilte med landets frieste talerstol, og har lang tradisjon for politiske debattmøter med høy temperatur. EN LINJEFORENING er et sosialt nettverk som finnes ved de fleste studieretningene. Disse arrangerer sosiale tilstelninger, seminarer og studieturer. «KJELLERNE» er linjeforeningenes tumleplass på Moholt. NTNUs linjeforeninger har egne kjellerlokaler hvor det arrangeres mye fest og moro. Dragvolls linjeforeninger har en kjeller på deling, mens de fleste linjeforeningene fra Gløshaugen har hver sin kjeller. UKA er Norges største kulturfestival. Her står UKE-revy i sentrum, men det arrangeres også konserter, temafester og andre morsomme saker. UKA arrangeres annethvert år, og neste festival går av stabelen i oktober i år. THE INTERNATIONAL STUDENT FESTIVAL IN TRONDHEIM, bedre kjent som ISFiT, er internasjonal kulturfestival av, for og med studenter. Annethvert år samles studenter fra hele verden i bartebyen for å skape verdensfred og gå på ski. Neste ISFiT-festival arrangeres i JUSHJELPA I MIDT-NORGE er en organisasjon drevet av jusstudenter som bistår med juridisk rådgivning til trengende studenter. LUCASSENTERET er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, HiST, SiT og Gjensidige. Her tilbys rådgivning til studenter med særskilte behov for tilrettelegging, samt kurs i blant annet jobbsøking og eksamensmestring. Senteret ligger i Singsakerbakken, et steinkast fra Samfundet. SAIH står for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond. De jobber under mottoet «Utdanning for frigjøring», og du kan støtte dem ved å betale noen ekstra kroner når du betaler semesteravgift. STUDENTPRESTENE I TRONDHEIM er ansatt av Den norske kirke for å være en ressurs for byens studenter, og har taushetsplikt. Prestene holder til på Dragvoll. MEDIASTUD AS er en paraplyorganisasjon for byens tre studentmedier. Studentradion hører du på FM 104,2 hver kveld, Student-TV ser du på TVNorge hver morgen i helgene, og studentavisa Under Dusken gis ut annenhver tirsdag. NTNUI er NTNU-studentenes idrettsforening. Her kan du engasjere deg i alt fra kampsport og undervannsrugby til ridning og lindy hop. Det er også mulig å få støtte til å opprette din egen gruppe, om du ikke finner en aktivitet som faller i smak. HiSSi er høyskolestudentenes idrettslag, som blant annet tilbyr ballsport, dans og friluftsliv. SiT IDRETT driver idrettsentrene på Gløshaugen og Dragvoll, og tilbyr byens billigste vei til svulmende muskler og smekre midjer. 13

14 NYHETER 14. august august 2007 Foreløpig rapport: Ikke økt kreftfare Risikoen for blodkreft er tidoblet for tidligere studenter og ansatte ved Rosenborg-laboratoriene. For andre kreftformer er det ingen økt risiko. ROSENBORGSAKEN TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING I juni slapp et medisinsk ekspertutvalg en foreløpig rapport om kreftsaken ved NTNU. Vi fant at tre personer hadde utviklet hematologisk kreft (blodkreft), mens det statistisk skulle vært 0,31 personer, sier divisjonsdirektør Erik Dybing i Nasjonalt folkehelseinstitutt til NTB. Han er leder for den medisinske ekspertgruppen som sto bak rapporten. Hemmelige utbetalinger Rosenborgsaken ble slått stort opp i media i desember i fjor. VG meldte da at myndighetene hadde utbetalt hemmelige pengeerstatninger til enkeltpersoner som hadde fått kreft etter å ha arbeidet på de nå nedlagte NTNU-laboratoriene til Institutt for organisk kjemi på Rosenborg. Saken ble tatt opp av Kunnskapsdepartementet, som nedsatte to utvalg. Det medisinske utvalget undersøker om det var en sammenheng mellom arbeidsforholdene ved laboratoriene og risiko for GRANSKES: Det medisinske ekspertutvalget ønsker å finne ut mer om grupper som kan ha forhøyet kreftrisko etter å ha jobbet ved NTNUs gamle laboratorier på Rosenborg (Arkivfoto: Mentz Indergaard/NTNU Info). å utvikle kreft. Det andre utvalget gransker det offentliges håndtering av saken. Undersøker videre Den medisinske ekspertgruppen skal nå fortsette arbeidet sitt og legge fram en mer konkluderende vurdering innen utgangen av I tillegg skal Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøke ytterligere 1000 personer som har vært tilknyttet Rosenborg-laboratoriene helt tilbake til 1960, da studiene i organisk kjemi startet opp. I den utvidete analysen skal spesielt grupper som kan ha forhøyet risiko undersøkes. Det er nyttig å se på hvor lang eksponeringstiden har vært, fordi det er en vesentlig faktor for utvikling av kreft, sier Erik Dybing. Granskningsutvalget som ser på hvordan det offentlige har håndtert kreftsaken skal levere sin rapport den 16. august.ud NTNUs campusplaner kan veltes Fylkesmannen ønskjer ikkje ei storstilt bustadsbygging på Dragvoll. Dermed kan NTNU få problemer med å finansiere campusplanane sine. CAMPUSUTVIKLING TEKST: BJØRN ROMESTRAND NTNU har planlagt å tene 700 millionar på å selje store areal på Dragvoll. 14 Desse pengane skal gå til utbygging og modernisering av dei to store campusane til universitetet. Men NTNU er avhengig av at områda vert omregulerte frå landbruksareal til bustadsareal. Viss ikkje, vil dei ikkje klare å selje dei for så store summar som planlagt. Kan velte heile prosjektet No går Fylkesmannen i Sør-Trøndelag imot ei bustadbygging. Han grunngjev dette med jordvern og peiker på at regjeringa ønskjer ein strengare praksis på dette området. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU vedgår overfor Adresseavisen at uvissa om korvidt områda på Dragvoll kan utnyttast til bustader, kan velte heile campusprosjektet. Det skal ikkje mykje til for at marknaden vurderer at tomtene er mykje mindre verdt, seier han. Digernes understreker også at landbruksmyndigheitene ikkje krever varig vern av områda, men at dei vil ha ei meir langsam utvikling. Viktig for studentane Studenttingsleiar Martin Sværen beklagar at campusprosjektet no er truga. Det er viktig for studentane på NTNU og særleg for studentane på Dragvoll at ein så snart som mogleg får satt i gang med campusutviklingsprosjektet. Dette for å kunne oppfylle dei krava til læringsmiljø ein har i dag, og for å kunne gi eit tilfredstillande tilbod, seier han. I dette tilfellet må både fylkesmannen, kommunen og NTNU prioritere kva ein tykkjer er det viktigaste av utviklinga av Trondheim: kunnskapsområde eller jordvern, seier Sværen.UD

15 Soda foto: Tinagent/Sigve Aspelund

16 TRANSIT 14. august august 2007 Bulgaria trues av Økonomien er endelig på fote og Bulgaria har fått EUmedlemskap. Men den elendige utdanningssituasjonen kan ødelegge glansbildet. Internasjonal utdanning TEKST: MARIT KRISTINE VEA På tross av nyervervet EU-medlemsskap og stabil økonomisk vekst i løpet av de siste ti årene, står Bulgaria overfor enorme utfordringer når det gjelder et av samfunnets primære funksjoner: utdanning. Ifølge nyhetsmagasinet Business Week er Bulgarias utdanningsinstitusjoner i elendig forfatning. Bulgarske studenter klager over utdatert datautstyr, foreldede skolebøker og uinspirerende forelesere. Dette gjelder selv de mest prestisjetunge universitetene i landet. Mangler penger Førsteamanuensis Kjetil Hauge ved Universitetet i Oslo (UiO) har fulgt Bulgaria i en årrekke og mener det! BULGARIA Befolkning på 7,4 millioner mennesker. Kommuniststat under Sovjetunionen fram til Landet ble medlem av NATO i 2004 og EU i Bulgaria har vært rammet av to økonomiske kriser i løpet av de siste tjue årene. Først etter kommunismens fall og svekkelsen av det sovjetiske markedet, deretter i da det kom en ny kollaps. De siste ti årene har utviklingen vært preget av stabil økonomisk vekst gjennom økende markedstilpasning og liberalisering. Dagens hovedutfordringer er knyttet til korrupsjon, inflasjon, arbeidsledighet, en svak rettsstat, organisert kriminalitet samt en negativ befolkningsvekst. først og fremst er myndighetene selv som må påta seg skylden for den negative trenden. Landet har gode tradisjoner for utdanning, men de siste årene har det blitt satset svært lite penger på både utdanning og forskning, sier Hauge. På grunn av lave lønninger har professorer og andre ansatte i akademia sett seg nødt til å ta andre jobber ved siden av. For lite penger, for dårlig utstyr og lave lønninger gjør at lærerne blir umotiverte og uinteresserte, fortsetter Hauge. Han ser med bekymring på konsekvensene av Bulgarias feilslåtte utdanningspolitikk. Landet har i løpet av de siste årene hatt en negativ befolkningstilvekst på grunn av emigrasjon. Mange unge velger å forlate hjemlandet, enten for å arbeide eller utdanne Serbia Hellas Romania Bulgaria Tyrkia Stadig flere unge bulgarere velger å dra ut av landet for å jobbe eller ta utdanning studerer i dag utenfor hjemlandet. Kilder: CIA World Factbook, LO, The Economist seg i utlandet, konstaterer han. Student Jan Erik Skretteberg ved Universitet i Oslo har ingen problemer med å forstå hvorfor bulgarske studenter ønsker seg ut. Han har selv besøkt Bulgaria fire ganger for å studere språk og sett hvor dårlig det står til i utdanningssektoren. Jeg hadde ingen store forventninger til den materielle standarden under oppholdene. Faglig sett holder universitetene mål, men undervisningsmateriell, lokaler og studentboliger bærer preg av veldig lite ressurser, sier Skretteberg. Han rister på hodet over symbolske finansieringsordninger og materielle forutsetninger som overhodet ikke legger til rette for et positivt studiemiljø. Uenige om årsaken Ifølge tall fra Unesco er antallet bulgarske studenter ved utenlandske universiteter femdoblet i løpet av de siste åtte årene. I dag er tallet Etter kommunismens fall har også arbeidsemigrasjonen vært enorm. Over én million bulgarere har forlatt hjemlandet i håp om bedre lønn og et bedre liv lenger vest. Denne utviklingen er en trussel mot stabil økonomisk vekst. Tidligere har korrupsjon og svak reformorientering hos sosialistiske myndigheter hindret utenlanske investorer fra å involvere seg i Bulgaria. I dag er disse trendene i ferd med å snu, men landet er fullstendig avhengig av en arbeidsstyrke som kan håndtere produksjonsveksten. Det hersker uenighet i landet om hvem som kan klandres for migrasjonsbølgen. Rektor Bojan Biolchev ved Universitetet i Sofia skylder på den akutte pengemangelen i utdanningssektoren. Den eneste løsningen er at en større prosent av BNP bevilges til universitetene, sier rektoren til Business Week. Økonomer har på sin side pekt på et ineffektivt og sentralisert bevilgningssystem som hindrer konkurranse mellom universitetene, og dermed fremmer apati. De mener økt økonomisk frigjøring av utdanningsinstitusjonene og muligheter for egen inntjening må til for å bedre situasjonen. Lav statlig støtte Bulgarias utdanningsminister Daniel Valchev har gjentatte ganger uttrykt forståelse for utfordringene universitetene står overfor. I løpet av de siste 17 årene har den statlige støtten likevel vært lav. Tidligere i år fremmet han imidlertid forslag om at universitetene skal kunne øke inntektene sine selv, slik flere økonomer anbefaler. Ved å heve taket på skolepenger skal universitetene kunne åpne opp for flere studenter. Førsteamanuensis Kjetil Hauge tror ikke en dyrere utdanning vil gjøre situa- 16

17 TRANSIT hjerneflukt NOTERT Kontroversiell Israel-boikott Den britiske fagforeningen University and College Union (UCU) vedtok den 30. mai å vurdere en boikott av israelske akademikere og utdanningsinstitusjoner, skriver BBC. Medlemmene ble bedt om å vurdere de «moralske implikasjonene» av samarbeid med et land som «avviser palestinernes utdanningsrettigheter». Dette vedtaket har siden vakt sterke internasjonale reaksjoner. Per 8. august har nesten tre hundre amerikanske universitetsdirektører skrevet under på et opprop som tar avstand fra en mulig boikott. Om boikotten blir iverksatt, vil det bety at UCUs medlemmer frarådes å besøke israelske institusjoner og levere artikler til landets tidsskrifter. Israelske akademikere vil imidlertid ikke nektes adgang til britiske campus studenter satt på gaten ELENDIGE FORHOLD: Studenter demonstrerer fredelig mot at det ikke satses mer på høyere utdanning i Bulgaria (Foto: Scanpix). sjonen bedre for bulgarske studenter. Økte bevilgninger fra staten ville vært bedre enn økte skolepenger, mener han. Hauge frykter at ressurssvake deler av befolkningen vil havne utenfor utdanningssystemet dersom det blir dyrere. Norge gir 1,1 milliarder Etter at Bulgaria ble medlem av EU i januar har også Norge knyttet nærere kontakter med landet. Gjennom finansieringsordningene til EØS har staten forpliktet seg til å å bidra til sosial og økonomisk utvikling i både Romania og Bulgaria med til sammen 1,1 milliarder kroner i løpet av de neste to årene. Avtalen ble undertegnet 25. juli og er ennå ikke trådt i kraft. Derfor er det for tidlig å si hvor mye av disse pengene som vil gå til utdanningsprosjekter i landet. Ifølge Utenriksdepartementets EØS-seksjon skal noe av pengene gå til et stipendfond. Dette skal gi bulgarske studenter og lærere anledning til å reise ut av landet for å studere og drive forskning. Et betimelig spørsmål er om Bulgaria har råd til å miste flere studenter til utlandet.ud To dager etter en demonstrasjon på campus ved University of Zimbabwe (UZ), ble samtlige hybelboere i området kastet ut. Kun én uke før eksamensstart fikk de 3000 studentene en halvtime på å forlate hyblene sine, skriver Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) på sine nettsider. Demonstrasjonen var en reaksjon på at universitetet hevet semesteravgiften uten å informere studentlederne. Denne provokasjonen var en av mange forhold ved UZ som har gjort studentene urolige og tilbøyelige til demonstrasjoner. Rektor Levy Nyagura ved UZ begrunnet utkastelsen med at studentene var blitt en trussel for omgivelsene. Studentene har fått medhold i retten til å flytte tilbake, men rektor Nyagura nekter å følge domsavgjørelsen. 17

18 BETENKNINGSTID 14. august august 2007 MIN STUDIETID Førstehjelp mot glo ØYSTEIN DOLMEN Musiker og komiker. Har studert engelsk, historie og sosiologi ved tidligere AVH, nå Dragvoll. Hva er egentlig disse klimabillettene som har begynt å dukke opp, og hvorfor skal vi bruke penger på dem? Forskningsleder Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender gir svar. Hvorfor valgte du dette studiet? Jeg var interessert i språk og historie. Dette var tidlig på syttitallet, så det var i tillegg en veldig politisk tid og det var naturlig å studere sosiologi. Var du en flittig student? Ja. Jeg jobbet jevnt og trutt samtidig som jeg jobbet med UKA og revyskriving ettersom dét dukket opp. Hva er ditt beste studieminne? Det er spesielt to ting jeg minnes godt. Det ene er at jeg bare hadde fem minutter å gå til forelesning. Det andre var at det bare var nedoverbakke til Samfundet derfra. Det ble riktignok bare oppoverbakke når jeg skulle hjem, så det gjorde at jeg ble på Samfundet. Har du noen morsomme historier? Jeg hadde noen kompiser som bodde på Moholt studentby, hvor jeg skulle på fest. Ved inngangspartiene der var det store glassvinduer. Jeg klarte å komme hele veien gjennom vinduet før alt gikk i knas bak meg. Det første jeg tenkte var at dette har jeg ikke råd til, så jeg prøvde å stikke av. Det endte med at jeg ble tatt på grunn av blodsporene mine. Episoden førte til at alle slike vinduer ble byttet ut med dekorative planker. Jeg er veldig stolt over å ha bidratt til den arkitektoniske utformingen av Moholt studentby. Hva er ditt verste minne? Da jeg hadde muntlig eksamen i historie, kom jeg opp i det andre korstoget. Da jeg ikke kunne svare, spurte sensoren meg om det tredje korstoget. Jeg husker sensoren fremdeles og gyser hver gang jeg leser navnet hans. Et godt råd til dagens studenter? Ja, delta på Samfundet. SIT, Studentersamfundets Interne Teater, er artigst. Der får du spille ut livet ditt på scenen på Samfundet. Av Sindre Midttun KLIMAKVOTER TEKST: BJØRN GRIMSMO ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE En innledende oppsummering: Hva innebærer det egentlig å kjøpe klimabillett på en flytur? Man gir penger til et klimaprosjekt som skal redusere klimautslipp tilsvarende den mengden man har bidratt med på en flytur. Mitt Klima selger klimabilletter og ble stiftet av Framtiden i våre hender i Hvilket verdigrunnlag jobber Mitt Klima etter? Vi jobber for miljøansvar og rettferdig fordeling av ressurser. Prosjektet kombinerer disse verdisynene ved at folk tar ansvar for egne utslipp, og det skaper arbeidsplasser, utvikling og ren energi i utviklingsland. Det er ikke så mange som bruker denne tjenesten ennå. Har du noen forklaring på hvorfor? For det første er dette helt frivillig. Folk er lite villige til å ta miljøansvar når det koster litt ekstra. For det andre er det relativt få flyselskaper som opplyser om disse tilbudene på hjem- MEKONNEN GERMISO Forskningsleder hos Framtiden i våre hender. Gjennom nettstedet Mitt Klima selger Framtiden i våre hender klimakvoter på blant annet flyreiser. mesidene sine. Norwegian gjør det ikke og SAS gir veldig begrenset med opplysninger. For det tredje har det vært en del negative medieoppslag. Ingen av oppslagene har vært knyttet opp mot aktiviteten til Mitt Klima, men det kan være vanskelig for folk å se forskjell. FN påpeker at flyeksos inneholder flere elementer enn CO² som også framskynder drivhuseffekten, mens debatten her hjemme stort sett handler om denne ene gassen. Tar klimabilletter høyde for de andre elementene? Det er litt forskjellig for ulike aktører. Mitt Klima har et tilbud vi kaller Billett Pluss, som veier opp for ekstra virkning. Hvordan er Norge sammenlignet med andre vestlige land når det gjelder å kjøpe klimabilletter? Vi har ikke noe klart inntrykk av dette. Det norske næringslivet virker mer opptatt av dette enn andre europeiske land, mens nordmenn flest er mindre miljøinteresserte enn folk i nabolandene. Du nevnte at det finnes flere konkurrerende tilbydere. Hvorfor det? Det er en stor verden. Det er tre norske aktører: Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet og Mitt Klima. SAS Braathens bruker CarbonNeutral, et kommersielt selskap. Vi er knyttet opp mot Myclimate i Sveits, og det er også flere andre små aktører rundt om i verden. Å gjennomføre dette krever mye arbeid, verden er i en oppstartsfase for å kutte klimautslipp. Er det en fordel eller en ulempe at dere er flere? Kan tilbudet virke forvirrende på kundene? Så lenge flere aktører betyr flere seriøse prosjekter er det bra. Jeg tror ikke kundene blir forvirret; det er også mange typer melk og brød i butikkene. Det viktigste er at alle tilbyr et skikkelig produkt. La oss snakke om hva som er et skikkelig produkt. Hvordan kan kundene forsikre seg om at pengene blir brukt til miljøtiltak? Alle våre prosjekter er validert av en uavhengig tredjepart som går inn for å evaluere prosjektene, dokumentasjonen og tallmaterialet. Det kan sammenlignes med at en revisor går gjennom et regnskap. Vi har informasjon om alle våre prosjekter på nettsidene våre. Der er det også lenker til dokumentasjon for klimaprosjekter 18

19 BETENKNINGSTID bal oppvarming under FN. Har du noe konkret eksempel på hva dere bruker pengene til? For eksempel har Mitt Klimas samarbeidspartnere et prosjekt i Bihar i India som vil lage strøm til hundre landsbyer av biomasse, i stedet for å bruke dieselaggregater, og slik redusere klimagassutslipp. Tilbake til Norge og klimabilletter: Har du noen tanker om hva som kan gjøres for å få flere til å kjøpe? Vi vil at klimabilletter på fly skal bli obligatorisk. Det trenger ikke å foregå gjennom oss. Stortinget må vedta dette. Det kan ikke være frivillig å ta vare på miljøet. Bør vi forvente av studenter at de tar ansvar og kjøper klimabillett når de flyr tilbake til et nytt skoleår? Hvis studenter flyr til Trondheim, koster en klimabillett cirka hundre kroner. Så billig som det er å fly, synes vi nå at selv studenter må ta ansvar for egen forurensning. Kan det argumenteres for at klimabilletter gjør global oppvarming til enda et problem vi rike nordmenn kan kjøpe oss fri fra? Dette handler ikke om å kjøpe seg fri, det handler om å finne en måte å håndtere miljøproblemer på. For eksempel; når du betaler renovasjonsgebyr er ikke det for å kjøpe deg fri fra at du produserer avfall. Det vi prøver å få gjort er å tilby p r a k t i s k e l ø s n i n g e r. Dette er bare en del av et mye bredere arbeid. Klimabilletter er en måte å få oppmerksomhet om miljøproblemer. Det handler om å gi folk en måte å forholde seg til dette på. Hvilken rolle spiller denne ordningen på lang sikt? Er dette en bærekraftig løsning? Dette er en overgangsfase til kan ikke være frivillig ʻʻDet å ta vare på miljøet. utslippene begynner å bli jevnt fordelt i verden. Når vi nærmer oss det punktet, vil det ikke være noen vits med kvoter da må alle kutte. Dette handler om å pensle utviklingsland inn på den rette miljøveien. Det er ikke noe poeng i at alle de landene skal industrialiseres med en masse kullkraftverk, som vi skal komme og rette på etterpå. I denne fasen er klimakvoter et bra virkemiddel, men vi må aldri tro vi kan fortsette i all framtid uten å kutte selv. Det er bare det at det haster med å få ned utslippene nå. Kvotemarkedet er en rask måte å ordne det på, mens man bygger større, mer tidkrevende prosjekter, som for eksempel høyhastighetstog.ud 19

20 MENINGER Meninger SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 23. august Kritiser oss! BISTAND Kamilla Stølen Nestleiar i SAIH og utdanna lektor i engelsk og historie Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond er studentane sin eigen solidaritets- og bistandsorganisasjon, og gjennom å betale tiaren kan akkurat du bidra til arbeidet for frigjering i land i sør. SAIH meiner at utdanning er eit middel for å nå dette målet, og vi håpar du deler visjonen om ei verd der alle har tilgang til utdanning på eigne premissar. Men før du betaler bør du spørje oss: Kva driv de eigentleg med i SAIH? Sidan vi er studentane sin eigen bistandsorganisasjon, ser vi det som spesielt viktig at du som student vurderer oss med eit kritisk blikk. Di meining har mykje å seie for korleis vi jobbar og utviklar oss, og vi håpar at du set deg inn i korleis vi jobbar. Kvifor er studentar så viktige? Vi som studentar er sentrale i alt vi gjer, både her heime og i bistandsarbeidet vårt. Studentar både i sør og nord er viktige endringsaktørar i samfunnet. Gjennom kunnskap og haldningar de tileignar dykk gjennom utdanninga, er de viktige både for den økonomiske utviklinga og for sosiale og politiske endringar. De er denne og neste generasjon sine samfunnsutviklarar i eit Den nye vinen ENGASJEMENT Daniel Georg Weber Leiar for Studentparlamentet ved HiST Olav Øye Leiar for Studentenes Landsforbund Det nye skuleåret er i gong, og du har mange ting du skal få oversikt over: pensum, fagplaner, campus og kven av jentene og gutane i klassen som er verdt å bli betre kjend med. Men studietida byr også på eit mylder av frivillige grupper, land, og blant dykk fins den neste utviklingsministeren, neste generasjon sine samfunnsvitarar, bioingeniørar og oljeselskapsdirektørar. Bistandsarbeid retta mot høgare utdanning kan forhåpentlegvis bidra til at studentar i sør får større rom til å bidra til positive endringar i samfunna dei lever i. Studentar i sør som aktive endringsaktørar er diverre ikkje det mest vanlege biletet av situasjonen vi får servert i Noreg. Ifølgje ei FN-undersøking trur nordmenn at situasjonen for land i sør er mykje verre enn det han i realiteten er. Nyansert nord/sør-informasjon er ei mangelvare, men vi har stor tru på at du som student i Noreg kan endre dette. Du er i ein unik posisjon til å kritisere dei framstillingane av sør som fins, og bidra til eit meir allsidig bilete. Har det vi gjer i Noreg noko å seie? Ein kan sjølvsagt spørje seg kor mykje vi i Noreg har å seie i den store samanhengen. Har det verkeleg noko å seie kva vi trur om til dømes afrikanarar? Vi trur det. Måten du behandlar informasjon på, bestemmer kva du tenker om ei sak, og det du tenker, anten bevisst eller ubevisst, påverkar handlingane dine. Ein StatoilHydro-direktør utan tilstrekkeleg kunnskap om korleis det eigentleg står til i verda kan til dømes gjere stor skade. Det er ingen tvil om at land i sør står overfor mange utfordringar, men det hjelp dei lite dersom vi i Noreg sit med organisasjonar og prosjekt du kan engasjere deg i. Her kjem tre gode grunnar til at du skal stikke nasen borti meir enn pensumbøkene: 1. Du får nye venner. Av og til er dei interesserte i det same som du, ofte gir dei deg nye perspektiv på både livet, studiet og verda. Og tek du vare på dei har du venner for livet. 2. Du får erfaring du aldri kan finne i ei bok. Du lærer deg å synge, handtere konfliktar, snekre teaterkulisser eller krangle med autoritetspersonar. VIL HA DEBATT: Studentar er viktige endringsaktørar i samfunnet, meiner forfatteren. eit inntrykk av at størsteparten av afrikanske barn er underernærte og utan skulegong, at afrikanske kvinner til dagleg blir voldtekne og kjønnslemlesta, og at afrikanske menn for det meste vekslar mellom å drikke, slå og spre om seg med hiv. Det seigliva biletet av afrikanarar som passive bistandsmottakarar er ikkje berre feil, det kan óg vere til direkte hinder for utviklinga på kontinentet og i verda elles. I lys av den aukande globaliseringa er det openbert at det vi gjer i Noreg i større og større grad påverkar det som skjer i til dømes Zambia, og omvendt. Konsekvensane klimaendringane har fått for Afrika illustrerer dette. Som kritisk student og framtidig samfunnsutviklar kan du bidra til at denne påverkinga får positive konsekvensar. SAIH veit at det blant studentar fins eit brennande engasjement for menneskerettar, demokrati og nord/ sør-spørsmål, og vi ønskjer å vere eit reiskap og ein kanal for dykk som har dette engasjementet. Til gjengjeld ber vi dykk bruke den kritiske sansen aktivt, både når det gjeld norsk utviklingspolitikk, bistandsarbeid, faglitteratur og det media formidlar. Takk for tiarane! Arbeidsgjevarar set stor pris på utanomfagleg aktivitet. 3. Du føler deg bra. Engasjement både gir og tek energi. Men når pensumnettene blir lange og kulda set inn, er det godt å ha ein ekstraaktivitet som gir deg noko meir, og som skaper ei felleskapskjensle ut over kollokviegruppa. Både som fersk eller halvferdig student er det du som er den nye vinen. Du skal vere med på å bestemme korleis faget ditt skal utvikle seg det neste året, og korleis høgskulen eller universitetet skal sjå ut. Måtte du stå i kø for å få studentbolig? Er lufta på lesesalen råtten? Vil du ha meir økologisk mat i kantina? Du kan endre alt dette, viss du vil bry deg. Kor mykje du vil vere med på av studentpolitikk og andre aktivitetar finn du ut sjølv. Det viktige er at du prøver og finn ut kva som funkar for deg. Snakk med Studentparlamentet. Dei veit vanlegvis kor skapet står, og dei kan hjelpe deg å sette det dit du vil. Viss du vil. 20

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer.

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Formål Dokumentet gir en kort skisse av de ulike alternativene.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Studentenes årlige boligundersøkelse

Studentenes årlige boligundersøkelse Studentboligundersøkelsen 2012 Studentenes årlige boligundersøkelse Også i 2012 ser vi at studenter blir en mer og mer utsatt gruppe på boligmarkedet, og tilgang til billige studentboliger er et av de

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Den nasjonale språkpolitikken i lovs form 2009 1-7 i universitets- og høgskulelova: Universiteter og høyskoler

Detaljer

Boliger for studenter i Trondheim

Boliger for studenter i Trondheim Boliger for studenter i Trondheim Trondheim kommune, Byplankontoret april 2016 Studenter I Trondheim I Trondheims campuser var det i 2013 registrert 36 187 studerende (inkl. PhD) En av fem av disse bor

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE!

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE! BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE! Om brannsikkerhet i utleieboliger, hybler og bofellesskap Hvem har ansvar når boliger og hybler leies ut? Mangel på studentboliger og anstrengt økonomi i studietiden

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Boligkurs for studenter

Boligkurs for studenter Boligkurs for studenter Litt om meg Endre Jo Reite, sivilingeniør fra NTNU Jobber som privatøkonom i SpareBank 1 SMN Telefon 92229997 Mail: endre.jo.reite@smn.no Twitter: privatokonom1 Hva skal jeg gå

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Trondheim, 29.10.2010 Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim er delegert det velferdspolitiske ansvaret av de øverste studentorganene blant utdanningsinstitusjonene som er

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Endelig innkalling VT 08/15

Endelig innkalling VT 08/15 Endelig innkalling VT 08/15 Tid: Tirsdag 1. desember Sted: Tivoli, Det Akademiske Kvarter Endelig innkalling VT 05/15 Side 1 av 15 Tirsdag 8. september Møter i Velferdstinget er åpne for alle. SiB-studenter

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Orienteringar: VT 09/14. Velferdstinget i Bergen

Orienteringar: VT 09/14. Velferdstinget i Bergen Orienteringar: VT 09/14 Tid: tysdag 2. desember kl. 17.15 Stad: Tivoli, Det akademiske kvarter Velferdstinget sitt arbeidsutval (VT-AU), Kulturstyret og styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2007 NR. 10 93. ÅRGANG 28. AUGUST - 10. SEPTEMBER. Studentfri septemberstrid. Side 26

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2007 NR. 10 93. ÅRGANG 28. AUGUST - 10. SEPTEMBER. Studentfri septemberstrid. Side 26 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2007 NR. 10 93. ÅRGANG 28. AUGUST - 10. SEPTEMBER Studentfri septemberstrid Side 26 NYHET REDAKSJON 6 HØYERE UTDANNING Anklager Djupedal for å fordumme debatten 12 LOKALVALGET

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13 Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget STi-sak 19/13 Kvalitetsikringssystem ved NTNU «Studenttinget mener: NTNUs ansvar NTNU skal

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer