nr løssalg kr 55,- ansatte 22. juli-kommisjonens rapport: Side 10-18

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- EN VARSLET KATASTROFE ansatte advarte Om ALVORLIGE mangler Men ble ikke hørt 22. juli-kommisjonens rapport: Side 10-18

2 Ingen årsavgift for PF-medlemmer. Flere grunner til at det lønner seg å bruke Eurocard: En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer inkludert Ved kjøp av reiser med kortet Maksimal kontroll og sikkerhet Ved kjøp på internett På eurocard.no kan du lese mer om fordelene kortet gir deg Mulighet for å velge egen PIN-kode Så den blir lett å huske Opptil 50 dagers rentefri kreditt Kjøp foretatt rett etter fakturering gir lengst kredittid Gå inn på politiforum.no og søk om et Eurocard Effektiv rente ved kreditt på kr fra 24,06% ˆ 35,13% * Totalt kr *(hvis årsavgift på kr 645)

3 Annonse 3 Hvem sier at ikke alle kan reise på første klasse? Fra kun kr 2 136,- * pr. mnd. Hyundai i40 Biler for omgående levering! 1,7l CRDi 115hk 6MT Classic kr ,- * Da Hyundai lanserte sitt nye slagord «New Thinking. New Possibilities.» ønsket vi å utfordre etablerte sannheter. Vi ønsket å bevise at en vanlig familiebil kan leveres med egenskaper og utstyr du hittil bare har funnet i luksusbiler og i40 viser at vi har fått det til. Hyundai i40 er en helt ny stasjonsvogn. Den har markedsledende ytelse på alt fra plass til sikkerhet, forbruk og utslipp, og en rekke teknologiske løsninger du tidligere bare har forbundet med langt dyrere biler. PS: Her kunne vi sikkert ha skrevet noen ord om kjøreglede og komfort, men slikt oppleves best på egen hånd. Send SMS i40 til 2012 for å bestille prøvekjøring av i40, og oppdag hvorfor Hyundai er et av verdens raskest voksende bilmerker *4,95% nom. rente. (Gjelder tom 30. sept). Eff. rente er beregnet ut fra bilens pris kr ,-. Egenkapital kr ,-. 10 års nedbetaling. Etableringsgebyr og tinglysning er inkludert. Kredittkjøpspris er kr ,-. Veiledende pris levert Oslo/Drammen inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo/Drammen og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 0,43 l pr mil. CO2-utslipp: fra 113 g/km. NOx=157 mg/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbudet. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.

4 4 leder årgang Øystein Mælands vanskelige arv UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil Med utgangspunkt i 22. julikommisjonens rapport, kan det fastslås at politidirektør Øystein Mæland arvet et formidabelt problem etter sin forgjenger. Rapporten kritiserer i klare ordelag politiets øverste ledelse for svak ledelse og en rekke mangler etter katastrofen i fjor. Mye av grunnlaget for dette ble lagt under hans forgjenger. Mangelen på læringskultur og en helt spesiell rekrutteringsmåte har formet den øverste ledelsen i Politiet. Mæland har ikke gitt seg selv mulighet til å lede Politidirektoratet før nå på forsommeren. Mye har ventet på at han skulle komme tilbake fra permisjon. Rapporten fra 22. julikommisjonen gir ham nærmest en blankofullmakt til raskt å foreta en rekke endringer. Men han kan ikke gjøre jobben alene. Han må se kritisk rundt seg, og finne ut hvem av sine nærmeste ledere som kan bidra til rask fornyelse og bedring. En sementering av det bestående er politiet ikke tjent med. Kommisjonsrapporten kommer med svært sterk kritikk av politiets ledelse. Mæland er ikke en del av denne kritikken. Ingen vet når neste kritiske situasjon oppstår. Det vil være utålelig for samfunnet, hvis det viser seg at kommisjonens anbefalinger til politiet ikke blir fulgt. Derfor må nå Mæland utvise handlekraftig ledelse, og han må få uforbeholden støtte på politisk nivå. Ikke bare verbalt, men det må komme til uttrykk gjennom nødvendige rammer. Den altoverskyggende «spare seg til fant»-holdningen politiledelsen til nå har vært en eksponent for, må bort. Skjer det noe, skal det mobiliseres tilstrekkelige ressurser med en gang. Slik som helsevesenet gjør. Punktum. Statsminister Jens Stoltenberg fortjener honnør for at han fikk etablert 22. juli-kommisjonen med høyst profesjonelle aktører. Kommisjonsrapporten blir et svært viktig dokument for norsk samfunnssikkerhet og ikke minst utviklingen for å få et bedre politi. Alexandra Bech Gjørv og hele 22. juli-kommisjonen takkes for at de på en utilslørt måte avdekket mange av de svakheter som har vært kjent internt i politiet. Helt utypisk for kulturen, beskrev kommisjonen kritikkverdige forhold innad i politiet. Slikt er uvant kost i en etat som ofte har følt seg forpliktet til å lage analyser og svar tilpasset politiske ønsker. Planer er ikke så vanskelig å lage. Men det skal god ledelse til for å få de gjennomført. Vi ønsker Øystein Mæland og politiet lykke til med sin til nå viktigste lederutfordring. Ole Martin Mortvedt Redaktør Rapporten fra 22. julikommisjonen gir ham nærmest en blankofullmakt... JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 Innhold 5 INNHOLD 8 Leserne er fornøyde med Politiforum 14 Varslerne ble ikke hørt 16 Politiet er redde for å trykke på den store knappen 18 Hadde HMS-beredskap for de ansatte 19 Snuser på NM-tittelen 24 Et hundeliv 30 Lever ut seilerdrømmen juli - en varslet katastrofe Rapporten fra 22. juli-kommisjonen bekrefter det ansatte på grasrota har påpekt i mange år: Det er mye som ikke er på stell i politi-norge. FASTE SIDER 48 Arne meinar 49 Vi gratulerer 50 Politijuss 51 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU 6 «Norsk» materiell til fotball-em Gjennom EØS har Norge «sponset» det polske politiet med politibiler og utstyr til en verdi av 300 millioner kroner. Utdatert SYSTEM gir straffefrihet Den nye straffeloven har fremdeles ikke tredd i kraft, fordi politiets datasystemer ikke holder mål. I mellomtiden går forbrytere fri. SLUTTET ETTER 50 år i politiet Allerede i 1962 begynte Astrid Thidesen i politiet. Der skulle hun forbli i hele sin yrkesaktive karriere. Etter 50 år har hun nå blitt pensjonist balansert Hovedverneombud Nyansatt hovedverneombud Audun Buseth sier det er viktig å finne balansen mellom arbeidsmiljøloven og politiets handlingsplikt av 5 vil bevæpnes En spørreundersøkelse på ordensavdelingen på Grønland politistasjon i Oslo, viser at over 80 prosent av de operativt ansatte ønsker fast bevæpning. I november tar landsmøtet debatten. 75 år på veien I sommer jubilerte Utrykningspolitiet (UP), og feiret 75 begivenhetsrike år på veien. En rekke historiske bilder viser den rivende utviklingen UP har gjennomgått siden 1938.

6 6 EØS-MIDLER «Norsk» materiell Kjøpte 66 slike: EØS-midler gjorde det mulig å handle inn 66 slike politibiler, som nå vokter EU og Schengens yttergrense mot øst (Polen-Ukraina). Helt kanon: Warszawa-politiet var i beredskap med vannkanoner, dersom det skulle bli nødvendig. Busset bort hooligans: Politibusser med blålys og sirener kjørte polske og russiske hooligans til cellene etter hvert som de ble pågrepet. På rekke og rad: Nær 100 Mercedes Sprintere på veiene i sentrum av Warszawa Takket være norske EØSmidler, kunne polsk politi ta i bruk svært etterlengtet, nytt materiell til sommerens fotball-em. Tekst og foto: Stig Kolstad Her ser du noe av resultatet av «norske» EØS-midler («Norway Grants»): Splitter nye innsatsbiler til Warszawa-politiet. Under årets EM i fotball (Euro 2012) framsto polsk politi langt bedre rustet til å takle bråk og opptøyer enn tidligere, og de svært slitne VW Transporterene fra 1990-tallet fikk plass lenger bak i rekken. Moderniseringen har også betydd betydelig styrking av EUs yttergrensekontroll og tollvesen. Polakkene har brukt norske EØS-midler svært fornuftig, sier ambassaderåd Stein Inge Nesvåg ved den norske ambassaden i Warszawa, til Politiforum. 300 millioner kroner Biler, ATV-er, motorsykler, verneutstyr, samband og en politibåt ble kjøpt inn i forkant av Euro 2012, som også ble avviklet i byene Gdansk, Poznan og Wroslaw. Både ordinært politi, Straz Graniczna (som er et eget grensepoliti) og tollvesenet, ble i årene før EM kraftig styrket med EØS-midler via EU. Ifølge polsk politi har EØS-millionene blitt brukt til tolv forskjellige store politiprosjekter. Fire av dem ble gjennomført sammen med norsk politi, skriver NRK.no. Den siste femårsperioden har polsk politi blitt styrket med nær 300 millioner kroner, det meste norske EØS-midler. Opprustingen har polakkene selv sørget for, og det er brukt midler til eiendom, materiell, samband og IKT, sier Nesvåg. Polsk politi har blant annet vært i Norge og deltatt aktivt i polisiære gjøremål som en del av prosjektet. Norge er forpliktet til å betale EØSmidler til EU, og det er formelt EU som gir midlene til sine medlemsland for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. I tillegg til sikkerhet, har Polen brukt EUtilskudd til opprusting av kulturminner og til energieffektivisering. De siste fem årene har landet mottatt 558 millioner Euro i EU-tilskudd.

7 EØS-MIDLER 7 til fotball-em vakte oppsikt under EM. Midler fra Norge gjorde satsingen mulig. Pause fra jobb: To av de 6000 politfolkene på jobb fikk anledning til å se litt på TV mens kampen pågikk et granatkast unna. Politiforum så nær 100 Mercedes Sprintere i nærheten av det splitter nye nasjonalstadionet i sentrum av Warszawa under semifinalen. Men også en vannkanon og flere utrykningsbusser sto i beredskap i gatene rundt. 100 MERCEDES SPRINTERE 6000 politifolk voktet byen etter at medier i forkant hadde hausset opp stemningen blant polakkene, mens BBC hadde vist en oppsiktsvekkende dokumentar om voldelige hooligans. Problemet oppsto da russere bestemte seg for å gå i tog gjennom byen, noe polakkene fant noe upassende under EM. Men politiet viste handlekraft og slo resolutt ned på bråket. 192 av de totalt 515 som politiet innbrakte under EM, ble tatt under Polens hjemmekamp mot Russland. Dette tallet var lavere enn polsk politi hadde regnet med og var forberedt på å takle. I tillegg til Sprintere, har politiet kjøpt trafikkbiler til å patruljere de nye motorveiene (Ford Mondeo) og Mitsubishi L200, som det ble kjøpt 66 av. Bilene har forsterket understell, trimmede motorer og firehjulstrekk. Disse framsto i gatene i «ny» uniformering (sølv og blått) men uten blålysbøyle. Kjøretøyene plasseres ut i grensetraktene til Ukraina nå etter EM. Under EM hadde bilene montert utkastermekanisme for tåregassgranater. Kjøretøy som er kjøpt inn av norske EØS-midler, skal merkes med emblemet «Norway Grants», forteller Nesvåg. n Den siste femårsperioden har polsk politi blitt styrket med nær 300 millioner kroner, det meste norske EØS-midler.

8 8 Kortnytt Leserne er fornøyde med Politiforum Årets leserundersøkelse viser at Politiforums lesere liker det de får. 91 prosent av de som svarte på undersøkelsen, er meget eller ganske godt fornøyd med bladet. Tekst: Erik Inderhaug Det er en økning fra sist leserundersøkelse i 2010, noe også Politiforums eiere i bladstyret er glade for. Eieren er svært godt fornøyd med resultatet av undersøkelsen, sier bladstyre-leder Unn Alma Skatvold. Hun er tilfreds med at så mange tok seg tid til å svare på undersøkelsen. Det ser ut til at Politiforum treffer godt med stoffet, og det er gledelig å se at leserne bruker tid på bladet. Det mener jeg betyr at vi treffer med produktet vi lager. Det er betryggende for Politiforums eier, når vi vet at det lages et produkt som leserne er fornøyd med, sier Skatvold videre. 360 LYSDEKNING 2400 KVM OPPLYST AREAL KUN 640 WATT - SLÅ DEN! Fornøyd: Leserundersøkelsen viser at Politiforum treffer godt i forhold til lesernes behov. Det er betryggende, sier leder for Politiforums bladstyre, Unn Alma Skatvold. Høy kvalitet Even Trygve Hansen, som er direktør i Fagpresseforeningen som Politiforum er en del av, sier han oppfatter Politiforum som et veldig bra blad. Bladet holder høy kvalitet, og har vunnet flere priser i fagpressesammenheng de senere årene. Særlig henger årets journalistpris for 22. juli-dekningen høyt, noe som ble lagt merke til i hele mediebransjen, sier Hansen. De aller fleste leserne som besvarte undersøkelsen, ga også tilbakemeldinger om at Politiforums journalistikk er passe kritisk. Hansen trekker fram det at tallene i undersøkelsen er positive. Det er en utfordring å lage medlemsblader som ikke treffer noen enhetlig gruppe. Men tallene viser at bladet leses godt, og de som leser det bruker god tid på bladet. Når 91 prosent sier at de er godt eller meget godt fornøyd med bladet, er dette nesten oppsiktsvekkende høyt, sier han. Likevel kommer han med en advarende pekefinger: Fagblader må være på plass i de nye mediene, og sikre at også dette utvikles parallelt med driften på papir. Hvis ikke risikerer man at man mister plassen i media. Man må også sikre en utvikling i de nye mediene, sier Hansen. Fornøyd redaktør Ole Martin Mortvedt, mangeårig redaktør i Politiforum, er glad for å få gode tilbakemeldinger fra leserne. Han mener den høye prosenten med fornøyde lesere viser at produktet de får i postkassene hver måned, holder et bra nivå. Jeg vil gi honnør til dyktige medarbeidere og samarbeidspartnere som gjør oss i stand til å levere et produkt som leserne sier seg fornøyd med. Vår journalist ble tidligere i år kåret som vinner av Fagpressens anerkjente journalistpris. Det borger for at vi klarer å presentere stoffet på en leseverdig måte, sier han, og fortsetter: Samtidig har våre designere i Mediamania tatt mål av seg til å ligge helt i landstoppen med designløsninger, og var nominerte til flere av designprisene i Fagpressens årlige kåring. Vår dyktige markedskonsulent har også på en imponerende måte økt annonsesalget med 68 prosent, eller kroner fra i fjor til i år. Det er hyggelig og spennende å være redaktør i et landskap som dette. Fakta Lumaphore katastrofebelysning benyttes av: Politi / Redning Security Services Brannvesen Jernbane m.fl. LIMACO tlf post@limaco.no Leserundersøkelsen Leserundersøkelsen ble gjennomført av byrået Ipsos MMI på vegne av Politiforum. Totalt 1220 personer deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i tidsrommet 30. mai til 10. juni. Her er noen av funnene: 91 prosent svarer at de er ganske eller meget godt fornøyd med bladet. 63 prosent av leserne leser halvparten eller mer av bladet. 48 prosent av leserne bruker mer enn 30 minutter på å lese i bladet. Hvert enkelt blad leses i gjennomsnitt av 1,5 personer. Leserinnlegg er den mest lest av bladets faste spalter (87 prosent leser spalten). 77 prosent mener Politiforum er ganske eller svært nyttig for å holde seg oppdatert om hva som skjer i politiet. 47 prosent mener at Politiforums journalistikk er passe kritisk. 95 prosent synes innholdet i Politiforum er ganske eller svært interessant. Vant ipad Julie Kampe og Christer Martinsen ble trukket ut som vinnere av en Ipad blant de som svarte på Politiforums leserundersøkelse. Redaksjonen gratulerer!

9 kortnytt 9 Meldt til spesialenheten I juni skal en person blitt avkrevd 50 kroner av en uniformert polititjenestemann i Lakselv for å få utført en promilletest, melder Altaposten. Vestfinnmark politidistrikt har undersøkt saken nærmere, og politimester Torbjørn Aas har besluttet å sende saken til Spesialenheten for politisaker, for å få avklart om det har blitt begått en straffbar handling. Fjernet uniformsbeskrivelser På nettsidene til Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) har det i ti år lagt ute detaljerte skildringer av politiets uniformer. Etter at NRK tok opp saken med PDMT, ble bildene fjernet. Vi ser at vi muligens har vært for detaljerte, spesielt når NRK nå tar det opp, og i lys av 22. juli. Derfor har jeg nå bestemt at vi tar nettsiden ned. Vi skal ta en ny vurdering om det er nødvendig å være så detaljerte, sier PDMT-direktør Lars Henrik Bøhler til NRK. Passerte på Twitter Oslo politidistrikts operasjonssentral har passert følgere på Twitter. Politioverbetjent Martin Strand ved operasjonssentralen kaller Twitter «et fantastisk hjelpemiddel». Det har blitt en viktig kommunikasjonssentral for oss. Her får vi anledning til å gå ut med korrekt informasjon, forteller han til Politiforum. Siden oppstarten i 2011, har operasjonssentralen kommet med nærmere 4000 meldinger med en lengde på maksimalt 140 tegn hovedsakelig om hendelser av større og mindre alvorlighetsgrad i hovedstaden. Vi har for eksempel funnet igjen mange savnede personer via Twitter. Det viser hvor mange ansvarsbevisste borgere vi har, sier Strand. Kanin i politiets varetekt I sommer ble denne firbente krabaten funnet av en dame på vei hjem fra nattevakt i Hokksund og levert politiet i Øvre Eiker. Der tilbragte kaninen en dag som «varetektsfengslet», før den ble overlevert Dyrebeskyttelsen. Det er ikke første gang vi tar vare på dyr. Vi har hatt hester innom også, forteller en smilende politibetjent Sindre Hole Jørgensen til Politiforum. Hvordan det gikk med kaninen etter at politiet overlot omsorgen til Dyrebeskyttelsen, er ikke kjent. Godt verktøy: Oslo-politiets bruk av Twitter som kommunikasjonskanal er svært vellykket, sier politioverbetjent Martin Strand. KANIN måtte I BURet: Politibetjent Sindre Hole Jørgensen med kaninen som tilbragte en dag i «arresten». Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD: 14. juli «Hordalandspolitet har uttransportert 96 utlendinger med ulovlig opphold pr 1.juli. 53 av dem er straffedømt og er registrert med 576 saker» Ellen Katrine Hætta, politimester Østfinnmark PD: 6. august «I stedet for å endre navnet, bør Reinpolitiet heller inngå i den ordinære polititjenesten og dermed styrke beredskapen» Operasjonssentralen, Oslo PD: 29. juli «Årsaken til røyklukten i Sannergaten var en meget godt stekt Grandiosa.» 12. august «Sandakerveien, heftig krangel mellom to damer. Den ene solte seg naken, noe den andre ikke syntes noe om. Politiet rykket ikke ut.» Rune H., politimann i Oslo PD: 15. juli «Word on the street er at journalisme også er et fag det tar tid å beherske.» Runar Skarnes, politimann i Oslo PD: 10. august «Tannlegen min mente at norsk politi kun er dimensjonert for utfordringer som Thorbjørn Egner beskriver i Hakkebakkeskogen og Kardemomme by.» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 16. juli «Noe er galt når politifolk blir pensjonister som 57-åringer, og deretter jobber videre i helt andre stillinger.» 11. august «Det er mye god akuttberedskap i et godt nærpoliti.» 12. august «Spent forventning til at 22.julikommisonen gir en ærlig beskrivelse av hva som fungerte og ikke. Og at påfølgende debatt blir konstruktiv.» Operasjonssentralen, Sør-Trøndelag PD: 17. juli «Flere sauer har forvillet seg fra Bymarka og inn i Marienborg tunnelen. Tunnelen er stengt av sikkerhetshensyn. Eier av sauene er på stedet.» Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD: 21. juli «I området mellom Drammen travbane og Vinnes, har noen tatt vare på en kinesisk nakenhund.» 22. juli «Flere meldinger om dame med steikepanne som løper rundt i parken. Patr. vært i kontakt med folk som kjenner dama. Hun skal være ufarlig.» GJØR SOM OVER 2400 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ

10 juli «I den grad politiet ikke har hatt nok ressurser, burde politiet på flere nivåer gjort mer for å løse manglene.» Alexandra Bech Gjørv, leder for 22. juli-kommisjonen

11 22. juli 11

12 juli Flere av 22. juli-kommisjonens kritikkpunkter mot politiet har lenge vært kjent også før terrorangrepene mot Oslo og Utøya. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug Kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv uttrykker til Politiforum at hun ble overrasket over i hvor liten grad politiets fastsatte mål var knyttet til beredskap. Når du ser på målstyringsverktøyet, er det få punkter knyttet til operativ beredskap, sier hun. I rapporten kritiseres politiet for at målene som politidistriktene måles på, i hovedsak er knyttet til straffesak- og forvaltningsoppgaver. Politidistriktene måles ikke på hverken hvor raskt publikum skal få hjelp, eller kompetansen til stab og de som skal forestå beredskapen. BURDE VÆRT FORBEREDT Bech Gjørv mener politiet i større grad burde ha vært forberedt på de kjente manglende. Hun viser til Helsevesenet, som i rapporten får gode skussmål for å ha «trykket på den store knappen» på et tidlig tidspunkt. Der dimitterer de heller, dersom det viser seg at de har innkalt for mange mannskaper. I tillegg øver Helsevesenet opp mot kjente mangler. Som for eksempel utilstrekkelig samband, og hvordan de kan bistå hverandre over grensene. Jeg mener politiet har levd med kjente sårbarheter på operasjonssentralene og de har hatt et mangelfullt system for riksalarm. I den grad politiet ikke har hatt nok ressurser, burde politiet på flere nivå gjort mer for å løse manglene, sier Bech Gjørv. Hun mener politidistriktene i større grad burde etablere forhåndsplanlagte rutiner for samarbeid over politidistriktsgrensene, og sikter med det til å låne mannskap av hverandre når spesialkompetanse og mannskap mangler. I tillegg påpeker hun at det er en påfallende skjevhet mellom når oppdragene skjer, og når politiet er bemannet. Her må alle i politiet ta et ansvar for å få større koordinering mellom når ting skjer, og bemanning på tjenestelistene. UUTNYTTET RESSURS I tillegg påpeker Bech Gjørv en stor uutnyttet, operativ politiressurs. Vi ser at det er over 3600 politioperative under 45 år som ikke har opprettholdt sin operative godkjenning. Spørsmålet er om ikke denne ressursen bør mobiliseres for å få opp antall tilgjengelige operative politifolk, sier kommisjonslederen. Hun er åpen på at dette vil kreve betydelig større tidsmessige ressurser, særlig hvis den årlige 40 timers-beredskapstreningen for UTNYTT RESSURSENE: Vi ser at det er over 3600 politioperative under 45 år som ikke har opprettholdt sin operat politifolk, sier kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv (til venstre). Her sammen med kommisjonsmedlem og tidlige innsatspersonell 4, altså vanlige politifolk, økes til UEH-nivå på 103 timer årlig. Hva dette vil koste av ekstra årsverk, er noe Politidirektoratet må avklare. Kommisjonsrapporten er videre tydelig på behovet for at politiet får uttalte krav til både responstid og responskvalitet, og at det blir et samsvar mellom oppgaver og politiets bemanning. I rapporten påpeker vi mangler ved lokalkunnskapen. Men manglende ved politiets IKT-systemer er langt alvorligere. I dag må vi kunne forvente at politiet kan sette seg inn i et oversiktsbilde over et geografisk område over ethvert sted i landet. Utnyttelse av IKT-teknologi som alt er på markedet, er en av de fem forutsetningene for å få en god beredskap. I dag ser vi at politifolk bruker altfor mye tid på å skrive inn samme informasjon flere ganger. Det gir store muligheter for feilføring, sier Bech Gjørv. IKKE OVERRASKET Tidligere politimester i Hordaland og sjef for Politihøgskolen, Ragnar Auglend, var også en del av 22. juli-kommisjonen. Han er ikke overrasket over funnene de presenterer. Når et politidistrikt opererer med enmanns-betjent operasjonssentral, da skal det svært lite til før man blir underdimensjonert. Politiets operasjonssentraler er tiltenkt en sentral plass i ledelsesstrukturen i politidistriktet når noe skjer. Da må den også bemannes deretter, og settes i stand til å håndtere situasjoner når den settes på prøve. For meg var det ingen overraskelse at operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt ble satt ut av spill den 22. juli 2012 med den bemanningen de hadde, mener Auglend. Den tidligere politimesteren sier det ikke skal mer til enn en buss ut av veien, eller en skarp situasjon under et ordinært arrangement til for å overbelaste en operasjonssentral med slik bemanning. Vi så jo at den lokale PF-tillitsvalgte i forkant av 22. juli hadde påpekt at det var en kritisk lav bemanning på operasjonssentralen i Hønefoss. Det var kjent at en ordinær fredagskveld kunne sette operasjonssentralen på prøve i den daglige tjenesten. Ledelsen har altså visst at dette var dårlig, sier Auglend.

13 22. juli 13 Tiltak i politiet Av 22. juli-kommisjonens 31 anbefalinger, anbefales disse ni konkrete tiltakene for politiet. Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressursog bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering. Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres. ive godkjenning. Spørsmålet er om ikke denne ressursen bør mobiliseres for å få opp antall tilgjengelige operative re politimester Ragnar Auglend. Han opplever at påpekningen om kritisk lav bemanning ved operasjonssentralen var betimelig, noe som medførte at den ferske politimesteren Sissel Hammer satte i gang et arbeid for å vurdere bemanningen. mangler mål for beredskap Auglend mener at deler av de faktorene som har vært medvirkende til sviktene i politiets løsning av krisen på Utøya, har vært kjent i politiet i lang tid. Problemene knyttet til politiets samband er et nærliggende eksempel på dette. Hvis man ser på politiets resultatmål, så dreier de seg i all hovedsak om forvaltning og straffesaksbehandling. Ingen mål er direkte knyttet til beredskap. Situasjonen slik den er nå, påkaller en ny orientering i politiet som gir arbeidet en mer helhetlig målstruktur, sier Auglend. I kommisjonsrapporten ettergås enkelte tjenestemenn og deres handlinger svært nært. Vi forstår at dette er belastende for de berørte tjenestemenn. Vår tilnærming er at etaten består av tjenestemenn, og det er summen av tjenestemennenes handlinger innenfor deres handlingsrom som har latt oss forstå hvordan og hvorfor politiet som organisasjon handler. Enkeltpersoners ansvar er ikke i vårt vokabular. Hvis handlingen ikke svarte til forventningen, hva må man se på hva som var årsaken. Var det rutiner, kultur, kompetanse, utstyr eller andre forhold? Vi har forsøkt å forstå hvorfor det gikk som det gikk. Uansett, vi ser at det var helt tilfeldig hvem som kom i søkelyset, sier Auglend. n Grundig og gjennomarbeidet: 22. juli-kommisjonens 500 sider lange rapport får gode skussmål, og betegnes som et bra grunnlag for å utvikle politiet videre. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større Tiltak evne til i å politiet løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet. Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire. Det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt. Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres. Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.

14 6 POLITIFORUM AUGUST POLITIFORUM JANUAR POLITIFORUM NOVEMBER juli Varslene som ble Politiets datasystemer Dette ble det varslet om: I august 2008 varslet IKT-ansatte i politiet og Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) om at etatens datasystemer var utdaterte og modne for utskiftning. Alarmen gikk om at gammelt utstyr ga svekket sikkerhet og økt mulighet for at sentrale IT-systemer kunne kollapse. Politidirektoratet avviste den gangen at det var snakk om en IKT-krise. Året etter ble 4000 av etatens PC-er rammet av et storstilt virusangrep, noe som førte til at tusenvis av polititjenestemenn sto uten datatilgang. Dette skjedde 22. juli: Systemet for riksalarmer til politidistriktene gikk på e-post til egne PC-er i operasjonssentralene. Kun fire av 27 politidistrikter fikk den første riksalarmen, med informasjon om registreringsnummeret på gjerningsmannens fluktbil, i løpet av kvelden 22. juli. 11 distrikter mottok først meldingen klokken natt til 23. juli. Nordre Buskerud PD og Asker og Bærum PD fikk aldri meldingen. Dette skriver kommisjonen: Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKTstrategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering. Varslet datakrasj: Faksimile fra Politiforum august ikt ALVORLIG DATASVAKHET - POLITIDISTRIKTENE VAKLER en lenge varslet krise er nå i ferd med å bli til virkelighet ute i mange av politidistriktene. gamle servere bryter sammen, produsentene har ikke reservedeler, lagringskapasiteten er oppbrukt og nye systemer er ikke kompatible på gammel plattform. IKT-ansatte i politiet har lenge sett den kommende datakrisen, men ser ut til å mangle forståelse for problematikken hos politiledere både i politidistriktene og i politidirektoratet. På ledernivå ser man ut til å glemme hvor sentrale IKTsystemene har blitt for at politiet skal løse lovpålagte oppgaver. Politiet mangler ledere som er opptatt av IKT, og som skjønner betydningen av dette verktøyet fullt ut, sier Torhild Silseth, avdelingsdirektør ved Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Nedslitte lokale servere Politiet er operativt 24/7, 365 dager i året, og trenger støtte av IT i sin oppgaveløsning. Men serverparken som er i de forskjellige politidistriktene er moden for skraphaugen. Operativsystemet NT 4.0 er mer enn 10 år gammelt, og leverandørene får ikke lenger tak i maskinvare som støtter det. PDMT har støvsuget hele Europa men de finnes ikke lenger. Diskene på serverne er fylt opp av data fra stadig mer bruk av multimedia som kamera og lyd. I tillegg er ikke NT 4.0 i stand til å håndtere ny programvare. Hele DNA-satsingen til 200 millioner kroner som justisminister Knut Storberget har fått dratt i gang, står i fare for å bli parkert på sidelinjen fordi IT-infrastrukturen som skal bringe IT-tjenestene ut til brukerne enten bryter sammen, eller er inkompatibel med det nye som utvikles. I motsetning til alle andre statsetater, er politiet den siste som ikke har sentralisert serverparken og innført tynne klienter. I hvert politidistrikt og lensmannskontor er det egne lokale servere og server rom. For å administrere og drifte dette, brukes det ca 200 årsverk. Dette er stillinger som med fordel kan benyttes til politioperativt arbeid, mener Silseth. PdMt advarte Pod Politiforum har fått tilgang til et brev som PDMT sendte POD 14. mars. I brevet går PDMT direktør Lars Bøhler langt i å beskrive en situasjon med en sterkt voksende risiko for at politiets IT-tjenster blir utilgjengelige for brukerne. Det er særlig de helt sentrale systemene som BL (basisløsninger) og PO (politioperativt system) som først vil gå ned. Ute i politiet er det nærmere 600 servere som nå går fulle av data, og som meget kostbart lar seg reparere, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre. Å erstatte alle disse med fortsatt serverdrift på lokalt nivå, vil ikke innebære noen besparelser, og det vil være som å sette inn ny motor i en bil Av Ole Martin Mortvedt som har et gjennomrustet karosseri, som Silseth beskriver det. løsningen Løsningen heter Driftskonsept 2, eller D#2 som PDMT har døpt prosjektet. Det innebærer en fullstendig modernisering og sentralisering av infrastrukturen i politinettet. Forprosjektet konkluderer med at politidistriktene i rene driftsutgifter samlet vil spare nesten 30 millioner kroner hvert år i tillegg til at 150 stillinger kan brukes til andre sårt tiltrengte oppgaver. Politidistriktene ville ikke lenger trenge tradisjonelle «tykke» PC-er men gå over til såkalt «tynne» klienter, som er enklere pc er som ikke trengs å byttes ut så ofte som dagens pc- er. Dette alene betyr en årlig innsparing på 9 millioner kroner for distriktene. I gevinsten ved D#2 ligger også en betydelig innsparing på strøm verdt rundt 10 millioner kroner, eller omsatt på miljøvernspråk, en CO² utslipp på 260 millioner tonn. Men det langt viktigste vil være at politiet vil få tilgjengelighet, stabilitet og trygghet i PC-nettet for å sikre at politiet fortsatt er i stand til å gjøre jobben, sier avdelingsdirektør Silseth. Operativ trening Dette ble det varslet om: I januar 2009 advarte flere polititjenestemenn fra Oslo om at de fikk for lite operativ trening, og at dette gjorde dem utrygge med våpen. Utspillet kom etter at Politidirektoratet i en tilsynsrapport mente Oslo-politiet trente for mye. Tjenestemennene advarte også mot at én dags trening på «skyting pågår» årlig, var altfor lite. Ett år senere, i mai 2010, advarte daværende lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Asker og Bærum mot det samme: Politiet er ikke godt nok forberedt på skyting pågår. Dette skjedde 22. juli: Nordre Buskerud politidistrikt fant det før 22. juli vanskelig å skape rom for trening og øvelse generelt, og øvelsesvirksomheten ble holdt på et minimum. Distriktets mannskaper har blitt møtt med kritikk for at de den 22. juli ikke raskere tok seg over til Utøya for å konfrontere gjerningsmannen, i tråd med «skyting pågår»-konseptet. Dette skriver kommisjonen: Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire. Trener for lite: Faksimile fra Politiforum januar bemanningssituasjonen FOR LITE TRENING GIR UTRYGGE POLITIFOLK TRENER FOR LITE. Det er liten tvil om at vi blir dårligere skyttere når vi ikke får trent regelmessig, mener Randi johnsen. Bemanning og ressurser Dette ble det varslet om: I november 2008 varslet ansatte i en rekke politidistrikter i Norge om at lav bemanning førte til nedprioritering av saker og stupende oppklaringsprosent. Økt press på arbeidsstyrken ga også frustrerte ansatte og svekket moral og motivasjon. Samtidig sto det 410 ubesatte jobber i politietaten. Justisminister Knut Storberget avviste at det var snakk om en bemanningskrise. Likevel ble det våren 2009 igjen varslet om tomme vaktlister og sommerstengte lensmannskontorer. Dette skjedde 22. juli: Nordre Buskerud PD hadde ingen beredskapsordning ved behov for ekstra bemanning. Oppmøtet fra ekstramannskaper var i stor grad basert på tilfeldigheter og initiativ fra enkeltpersoner. I tråd med et sparetiltak fra 2010, var også operasjonssentralen kun bemannet med én person 22. juli, noe som ga store kommunikasjonsutfordringer. Dette skriver kommisjonen: Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning. Nedprioriterte lovbrudd: Faksimile fra Politiforum november politiproduksjonen Flere av landets politidistrikt flytter nå store deler av mannskap fra etterforskning og etterretning til rene ordensoppdrag som følge av at mange politiansatte ikke lenger ønsker å jobbe overtid. Resultatet er at politiets produksjon synker dramatisk. Av Thomas Berg OPPKLARINGSPROSENTEN STUPER

15 pf_01.indd 1 Bakketjeneste. Politihelikopteret får lengre og lengre bakkeopphold på grunn av svak politiøkonomi. Foto Ole Mortvedt Av Ole Mortvedt Av Solrun Dregelid Prosentvis tilgjengelighet jan feb Stuper. Operativ tilgjengelighet er kraftig redusert sammenlignet med tidligere. Kilde: Politihelikopteret juli okt :35:42 Uhr oversett Politiansatte Politihelikopteret 22. juli har over flere år varslet om en rekke kritiske forhold. De ble ikke hørt i tide. Tekst: Erik Inderhaug Faksimiler: Politiforum 15 Dette ble det varslet om: I juni 2010 ble det kjent at politihelikopterets driftsbudsjett ble mer enn halvert, noe som også førte til at helikopterets operative tilgjengelighet sank med nesten 50 prosent. En rekke ansatte ved helikoptertjenesten advarte den gang om at redusert helikopterkapasitet ville begrense politiets mulighet for å avverge kriminalitet. Ved årsskiftet 2010/2011 forsvant også reservehelikopteret, noe som reduserte beredskapen ytterligere. Dette skjedde 22. juli: Politihelikopteret sto på bakken, og helikoptertjenesten var feriestengt, uten beredskap. Etter angrepet hersket det forvirring internt i politiet om hvorvidt politihelikopteret va mobilisert. Først klokken 19.09, tre timer og 44 minutter etter bomben gikk av i Oslo, ble helikopteret beordret bemannet. Klokken var det i lufta over Oslo. Dette skriver kommisjonen: Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares. Bakkefast helikopter: Faksimile fra Politiforum juni NYHETER ØKONOMIKRISE Halvert flyvetid Verre skal det bli Det er dårlig økonomi som fører til at Oslo politidistrikt ikke har råd til å bemanne helikopteret fra 1. september. Årsaken er at de må finansiere kjøp av helikopteret som til nå har vært leid. Nå er det uenighet mellom ledelsen ved Oslo politidistrikt og politisk ledelse i Justisdepartementet om hvor klart det var at Oslopolitiet skulle betale for helikopterkjøpet innenfor årets budsjettramme. Et helikoptertjeneste har et nasjonalt bistandsansvar. For å bøte på økonomien har ledelsen ved Oslo politidistrikt redusert driftsbudsjettet for politihelikopteret fra 15 til 7 millioner kroner. Det har gjort at politihelikopterets operative tilgjengelighet har sunket med nær 50 prosent i skrivende stund. (se graf) Helikopteret har ikke lenger beredskap på helgetid. I tillegg settes det på bakken fra 12. juli til 8. august og i større grad fra 1. september og ut året. Dette får Politiforum vite av ansatte ved politiets helikoptertjeneste. De ønsker ikke stå frem med navn av frykt for at det kan skade egen karriere. SPARER OG SLØSER I avtalen med driftsselskapet Pegasus har politiet en avtale om et ekstra en-motors back-up helikopter som er lettere utrustet. Dette skal være en erstatning når hovedhelikopteret ikke er tilgjengelig. For 4,5 millioner kroner får politiet tilgang til 300 timers flyvning med dette helikopteret. Kilder fra miljøet tilknyttet politihelikopteret forteller at administrasjonen ikke forlenget kontrakten om leie av back-up helikopter fra 1. september. Det gjør at de tre hundre timene det allerede er betalt for, må brukes opp før kontrakten går ut. I begynnelsen av juni står det fremdeles igjen rundt 200 timer. Vi har ikke sjanse til å bruke opp alle disse timene før 1. september med de sparetiltakene som som nå fører til lavere bemanning av helikopteret, sier en sentral kilde til Politiforum. Det bør kanskje gå, mener en annen. Ubrukte timer representerer en pen nettogevinst rett i lomma for driftsselskapet Pegasus. I verste fall fører dette til at man på den ene siden ikke har budsjettmessig dekning for et lenge planlagt kjøp av helikopteret til 30 millioner kroner. På samme tid kan det renne bort store summer betalt for back-up helikopter som kanskje ikke bruker opp kvoten. Samtidig har erstatningshelikopteret langt flere begrensninger. Det kan ikke flys over tettbygd område på grunn av en motor, og det kan ikke flys på kveldstid på grunn av manglende lysutstyr. Og mens det er full fokus på å bruke opp kvoten på back-up helikopteret, parkeres hovedhelikopteret. Ingen bør være overrasket hvis Riksrevisjonen kommer med nye merknader etter gjennomgangen av Oslo-politiets regnskaper for Hvis det ender med at helikopteret settes på bakken fra 1. september, mister mannskapene trening. For å få de i lufta igjen, påløper det store utgifter til resertifisering, sier en kilde ved Politihelikopteret. Han tør ikke stå frem med navn. mars apr mai juni aug sept nov des Samband og nødnett Dette ble det varslet om: I mars 2006 ble Arbeidstilsynet varslet om at politiets sviktende samband utgjorde en sikkerhetsrisiko for operative tjenestemenn. Samme år advarte politiansatte i Follo politidistrikt sterkt mot utsettelsen av det nye nødnettet, som skulle igangsettes i 2006 og stå ferdig i hele landet i Utsettelsen ville bety en stor fare for både polititjenestemenn og publikum, var budskapet. I 2008 ble nødnettet utsatt enda en gang. Foreløpig er nødnettet planlagt ferdigstilt i 2015, seks år etter skjema. Dette skjedde 22. juli: Politidistriktene Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud, samt flere helseaktører, kommuniserte kun på det nye nødnettet. Nordre Buskerud politidistrikt benyttet det gamle sambandet. Mange måtte ty til mobiltelefoner som eneste sambandsløsning. Dette skapte store kommunikasjonsproblemer under Utøya-aksjonen. Dette skriver kommisjonen: Personell i alle nødetater må trenes for å kunne utnytte potensialet som ligger i Nødnett. Inntil systemet er ferdig etablert i hele landet, må det sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband. forsinket nødnett: Faksimile fra Politiforum februar PÅ VERSTINGLISTEN Allerede i mai 1996, fikk den nødnettet blir lands dekkende daværende arbeiderpartiregjeringen den første rappor- Helge Lyngstøl, direktør i før i Det mener Tor ten som understreket viktigheten av et felles nødnett. Den kasjon (DNK). Dette forutsatt D irektorat for nødkommuni- 107-siders lange rapporten, at evalueringen går kjapt, og at bestilt av Justisdepartementet Stortinget bevilger penger til et og nødetatene fra Teleplan, landsdekkende nett i budsjettet konkluderte med følgende: for «Den rivende utviklingen på Hvorfor har det tatt, og vil mobiltelefonfronten de siste år ta, så enormt lang tid å få nettet på plass? har vist at de eksisterende nettene ikke lenger fyller de krav Tiden helt fra den første rapporten ble ferdigstilt i man må sette til moderne mobilkommunikasjon. Dette gjelder i 1996 har gått med til prosjektorganisering, utrednings arbeid, første omgang hensyn som: sikring mot avlytting pilotering, spesifikasjon, beslutning, anskaffelse med til- krav til dataoverføring mer effektiv operasjon budsevaluering og kontraktsforhandlinger, utbygging og Det vil være store økonomiske fordeler, både investerings- og driftsmessig, ring av svært mange personer innføring. Behov for involve- ved at de tre nødetatene går i nødetatene, som har bestemt sammen om å bygge et felles hvordan nettet skal bli, har radionett.» vært en av årsakene til at det har tatt lang tid, sier Lyngstøl. SPILLER POKER MED Han mener forsinkelsen i utbyggingen i hovedsak skyldes pro- K ORTENE FEIL VEI 14 år, og haugevis av rapporter blemer med leveran døren, Nokia senere, er nødnettet fremdeles Siemens Networks Norge AS. noe de fleste politifolk, og alle brannmenn og ambulansesjåfører, bare kjenner fra Uansett hvem som har skylden. DyR FORSINKELSE p apiret. Fremdeles blir de Det lange utredningsarbeidet og tvunget til å bryte Personvernloven hver eneste dag ved å Bare forsinkelsen av første ut- forsinkelsen er enormt kostbar. kommuni sere gjennom et nett byggingstrinn, har ført til en tilleggsbevilgning på 110 millioner alle har tilgang til. Et nett som politiet knapt tør å bruke, fordi kroner. I tillegg har uante summer blitt brukt på egne prosjekt- det blir som å spille poker med kortene feil vei. grupper i nødetatene, som nå må opprettholdes i 2-3 år ekstra. LANDSDEKKENDE TIDLIGST Justisdepartementet har I 2014 ikke oversikt over disse merkostnadene selv om Riks- Likevel skal det gå minst enda fire år før et nytt digitalt revisjonen har etterspurt dem. nett, som både er lukket og De jobber med å finne ut av det avlyttings sikkert, er på plass er svaret til Politiforum. over hele landet. Noe av årsaken til det er en over to års o ffentlige har brukt nærmere 20 Er det ikke litt flaut at det forsinkelse i forhold til tidsfristene satt av Stortinget i Den nåværende regje- år for å få nødnettet på plass? Mens første byggetrinn, ringen handlet umiddelbart. I som omfatter et felles nødnett o ktober 2005 var vi på plass på for brann, politi og helse i seks kontorene, og i 2006 hadde vi distrikt, skulle vært i operativ bevilget penger til nødnettet. Vi bruk for over to år siden, vil beklager imidlertid at det har dette bli en realitet først i tatt lengre tid enn planlagt og Stortinget har forlanget en at det har hatt mer kostnader, evaluering av første bygge trinn sier Terje Moland Pedersen, før videre utbygging. Dermed er det ikke realistisk at statssekretær i Justisdepartementet. 18 års planlegging for nødnett Tidligst i 2014, 18 år etter at regjeringen startet planleggingen av et felles nødnett for politi brann og helse, blir nettet realisert. Responstid og måling Dette ble det varslet om: I oktober 2007 slo politiansatte i Øst-Finnmark alarm om at nedskjæringer og budsjettkutt hadde ført til lengre utrykningstid og høyere terskel for å rykke ut. Også befolkningen reagerte på det som ble beskrevet som nær «lovløse tilstander». Savnet etter måleparametere for forebygging og responstid ble sterkt understreket. Også Politiets Fellesforbund etterlyste i 2010 en mer helhetlig tankegang rundt måleparametere enn bare å måle oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Dette skjedde 22. juli: Hendelsene 22. juli bar preg av mangel på krav til responstid og operativ beredskap. Både Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud hadde minimal beman ning i ferietiden, beslutninger som bunner i budsjettprioriteringer og manglende beredskaps- og responstidskrav. Mangelen på klare måle parametre bidro til en forsinkelse av politiets utrykning til Utøya. Dette skriver kommisjonen: Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres. På sparebluss: Faksimile fra Politiforum oktober Verre enn å møte kriminelle side Politisivile får ulik lønn side POLITITJENESTEN I ØST-FINNMARK PÅ SPAREBLUSS Polititjenesten i Øst-Finnmark settes nå under et voldsomt press. Både etatens egne og ordførere i distriktet kritiserer politimesterens spareordning. Side 6-9 Etterspurt politikompetanse side LØSSALG KR 49,- NR 10

16 juli Politiet er redde for trykke på den store kn Det har over tid snekes seg inn en minimalistisk holdning i politiet. Politilederne har lenge vært mer redd for budsjettoverskridelser enn de har hatt oppmerksomhet mot beredskap og politigjøremål. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug Det sier lederen av Politiets Fellesforbund (PF) Arne Johannessen dagen etter framleggelsen av 22. juli-kommisjonens rapport, og dagen etter politiet ble avkledd, og alvorlig svikt som skjedde katastrofedagen i fjor ble åpenbart. Fagforeningslederen for politifolkene løper fra intervju til intervju. Han er valgt som tillitsvalgt for å ivareta sine medlemmers fagforeningsinteresser. Rollen tolker Johannessen utvidet til å jobbe for hvordan hans medlemmer best mulig skal være i stand til gjøre en god jobb. Johannessen har krevende dager med å svare. Ikke alle journalister ser forskjellen på å være fagforeningsleder og politisjef. Balansert rapport I 22. juli-rapporten er det ramsalt kritikk mot alle nivåer i politi og politisk ledelse. Jeg opplever at rapporten er balansert, og jeg opplever at kommisjonen har vært dyktig når de har formulert kritikk. Kommisjonen har vært flinke til å sette kritikken i en sammenheng, og forklare at det er rammevilkårene polititjenestemennene har jobbet under, som er mye av årsaken til at de mottar kritikk, sier Johannessen Han er tilfreds med at kommisjonen usminket viser hvor akutt dårlig bemanningssituasjon ved operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt var, og vanskene med sambandssituasjonen. Jeg mener kommisjonen balanserer godt den ekstremt vanskelige situasjonen politifolkene var oppe i. De skriver sågar at man ikke kan forvente at alt går perfekt under 22. juli viste med all tydelighet at ikke alt er i orden i politiet. slike forhold. Jeg tror faktisk det i samfunnet eksisterer en større forståelse for at det kan gjøres feil under slike forhold, enn det som har framkommet i media, sier Johannessen. Samtidig påpeker han at det for politiet er svært viktig å ta inn over seg den ramsalte kritikken som rammer på alle nivåer i politi og politisk ledelse. Det verste som nå kan skje, er at man leter etter argumenter for at kommisjonen tar feil. Nå forventer jeg at toppledelsen i politiet gjennomgår punkt for punkt i kommisjonsrapporten, og setter det i system for læring og utvikling, sier Johannessen. Han er like tydelig i forventningene til politisk ledelse. En rekke ting som kommisjonen påpeker at gikk galt, kommer som følge av manglende politiske beslutninger. For meg er det viktig å få frem denne ansvarsfordelingen. Politiets toppledelse er ikke alene om å måtte ta et ansvar her, sier Johannessen. Vil koste milliarder I rapporten er det listet opp ni konkrete forbedringspunkter for politiet, og sju punkter for Politiets Sikkerhetstjeneste (PSDT). Hvis politiet skal følge kommisjonens forbedringspunkter, noe som er åpenbart at de må for å vise at rapporten tas seriøst, vil det koste milliarder av kroner. Man må analysere hva dette vil medføre av kostnader, sier han, og trekker fram forslaget om å øke operativ trening for politioperative fra 40 til anbefalte 103 timer, for samtlige med politiutdanning under 45 år. Treningstiden for disse mannskapene alene vil utgjøre flere hundre årsverk. Nå er det viktig å finne ut hva anbefalingene fra kommisjonen koster. Det betyr at politiledelsen på toppen må være tydelig på hva de kan gjennomføre innenfor sine rammer. Og de må på tilsvarende måte være tydelige på hva de trenger av hjelp fra politiske myndigheter for å få gjennomført anbefalingene. Johannessen viser til at den mest slående delen av kritikken mot politiet er noe som lenge har vært godt kjent både i og utenfor politiet. Hvis politiet skal følge kommisjonens forbedringspunkter [ ] vil det koste milliarder av kroner. Kommisjonen tegner ut med bred penn at mange har visst om uakseptable tilstander over tid. Forhold som er avdekket under øvelser og evalueringsrapporter som ikke er fulgt opp. Jeg tror at mange av PFs medlemmer på ulike nivåer som nå leser rapporten, er tilfreds med at manglende er tydeliggjort. Endelig har vi gjennom ekstern ekspertise fått avdekket det en rekke politiaktører har påpekt i mange år. Men det som jeg tror er vanskelig for mange å vite, er at hvis kjente mangler som har vært avdekket og rapportert hadde blitt fulgt opp på politisk toppnivå, så hadde vi stått bedre rustet den 22. juli, sier han. Hva tror du er årsaken til at PF ikke har nådd fram når organisasjonen har påpekt mangler ved politiet? Vi har nådd fram med mange ting, og har blitt lyttet til i mange saker, men langt fra alt. Men det at vi er en interesseorganisasjon som en aktør og en part, blir brukt i mot oss. Jeg føler ulike nivåer har behov for å si at vår argumentasjon er overdrivelser og svartmaling. Det som er mer spesielt, er at vi ofte har opplevd at ulike politimestere ikke har villet lytte til fagtunge miljøer, og sagt seg uenige i deres virkelighetsbeskrivelser som har påpekt mangler i politiet, sier PF-lederen, og viser til at hans organisasjon ofte har hentet inn dokumentasjon fra de som sitter på kunnskapen. Men mange ganger har vi fra POD og Justisdepartementet blitt møtt med at dette er svartmaling. Det er et alvorlig paradoks at det skal være så vanskelig å erkjenne svakheter, og erkjenne at man ikke er der man skal være for å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet, og i stedet gi inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden. At ledere på overordnet nivå, som ikke kjenner virkeligheten på kroppen, undervurderer fagmiljøenes opplevelse av situasjonen, er ikke bra. 22. juli viste med all tydelighet at ikke alt er i orden i politiet. LÆRING I SYSTEM 22. juli-rapporten gir gode skussmål til helsevesenets oppgaveløsning. På spørsmål om hva politiet kan lære av helsevesenet, svar Johannessen slik: De har vært gode på å sette læring i

17 22. juli 17 å appen system, samtidig som de har vært mindre opptatt av å finne syndebukker når noe går galt. Typisk for vår etat er at Spesialenheten allerede dagen etter at kommisjonsrapporten forelå, ble sitert på at de nå skulle vurdere å igangsette etterforskning mot enkeltpersoner. Er det noen som tror det ligger mye læring i det? spør Johannessen. Han mener at man i stedet må se på kulturen og systemene som fører til at ting skjer eller ikke skjer. I stedet for å starte etterforsking, burde man lete etter en årsak til å forbedre mer enn å straffe. Johannessen forteller om en etat som har pleiet en kultur som ikke er interessert i å lære, men i å finne ansvar. I politiet ligger det i ryggmargen at når noe skjer, skal politiet finne en gjerningsmann og få ham dømt. Helsevesenet har sitt hovedfokus på å få folk friske og redde liv. Hvis dette stemmer for politiets del, er det i et slikt miljø vanskelig å finne læringspunkter. Frykten for å gjøre feil kan bli større enn vilje til å lære, mener Johannessen, og fortsetter: Mens helsevesenet ikke er redd for å trykke på den store knappen, og raskt mobilisere store ressurser når hendelser skjer, er det det motsatte som gjelder i politiet. Jeg lurer på hva som skal til for at politiet i en situasjon skal mobilisere alle kjente ressurser, når de ikke gjorde det den 22. juli? Over tid har politiet utviklet seg til å bli et minimalistisk politi. Når ikke en gang Justisdepartementet satte stab den 22. juli, er det for meg et tydelig tegn på at politiets tankegang er minimalistisk. Politiet er blitt så vant til å tenke at det ikke må utløses ressurser, men spares. Man må slett ikke iverksette for store ressurskrevende mobiliseringer. Dette har lenge gjennomsyret politiets tenkning. Budsjettrusselen har vært større frykten for svak beredskap. Han mener det ikke finnes enkle svar på utfordringer knyttet til kultur og holdninger i politiet. Hvordan politiet skal få en felles beredskapskultur, og tenke som en beredskapsorganisasjon vil være en utfordring. Du kan jo sjekke hvor mye beredskapsfokus det har vært på politisjefmøtene de siste fem årene. n Minimalistisk politi: Politiet er blitt så vant til å spare penger at man ikke tenker tanken på å mobilisere bredt når noe skjer, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund.

18 juli Hadde HMS-beredskap for de ansatte I Nordre Buskerud politidistrikt ble det etablert HMS-beredskap til framleggelsen av kommisjonsrapporten. Samtidig synker sykefraværet. Tekst: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug og privat Over 100 av Nordre Buskerud politidistrikts totalt 170 ansatte var involvert i arbeidet med terrorangrepet mot Utøya under selve hendelsen og i etterkant. Mange av dem ble eksponert for sterke inntrykk og flere av dem har levd med massiv kritikk mot egen innsats i over ett år. 13. august kulminerte året med framleggelsen av 22. juli-kommisjonens rapport. Tatt i betraktning at dette var en uvirkelig tragisk hendelse synes jeg våre medlemmer har taklet året som har gått på en god måte. Det er mange inntrykk som skal fordøyes. Medlemmene er fulgt opp med forskjellige HMS-tiltak. Vi vet fra før av at blant annet det å kunne snakke med andre med samme erfaringsbakgrunn er viktig, sier politioverbetjent Nils Erik Karlsen i Nordre Buskerud politidistrikt. Karlsen er pressetalsmann for Politiets Fellesforbund (PF) Nordre Buskerud i forbindelse med framleggelsen av kommisjonsrapporten, ettersom både lokallagets leder og nestleder var direkte involvert i politiaksjonen 22. juli. SVÆRT TUNGT Når rapporten ble lagt fram 13. august, ble det iverksatt spesielle HMS-tiltak i politidistriktet. Vi har laget et omfattende HMSopplegg hvor det legges vekt på tett dialog mellom de ansatte og deres ledere. Det er opprettet en egen HMS-gruppe, og psykolog, verneombud og kollegastøtteordning er aktivert. Det er viktig for oss at vi tar vare på hverandre både nå og i tiden fremover, sier politimester Sissel Hammer til Politiforum. Hun understreker at politiet skal tåle kritikk og skal tåle å stå i den. HMS-fornøyde: Nils Erik Karlsen i Nordre Buskerud og Gisle Pedersen i Oslo. Tar ansvaret: Politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt sier hun har det fulle og hele ansvaret for politiaksjonen på Utøya 22. juli. Når det er sagt, har dette vært tungt for mannskapet mitt. Nå er jeg opptatt av å ta vare på mine ansatte. Deler av kommisjonsrapporten rammer flere av mine tjenestemenn hardt, og som arbeidsgiver gjør vi så godt vi kan for å ivareta dem i en vanskelig tid. HMS-tiltakene vil fortsette så lenge det er nødvendig, opplyser PF-tillitsvalgt Karlsen. Tiltakene, både i form av kollegastøtte og psykolog, ble satt inn allerede på kvelden 22. juli i fjor. HMS-rådgiver Inger Væråmoen i Nordre Buskerud politidistrikt sa da til Politiforum at hun mente det var «veldig avgjørende» at de var «tett på og tidlig på». Også de ansatte uttrykte den gang at de følte seg godt ivaretatt i tiden etter 22. juli. En undersøkelse i Nordre Buskerud politidistrikt viser også at sykefraværet har gått ned siden 22. juli. Jeg vet ikke hva som er grunnen, men et godt arbeidsmiljø sammen med godt HMSarbeid er nok medvirkende faktorer, tror Karlsen i dag. MITT ANSVAR Politioverbetjenten mener det er uheldig at 22. juli-kommisjonens rapport går helt ned på enkeltpersonnivå. Det er selvsagt meget belastende for dem det angår. De er bare mennesker i et større system. Her er det systemet som må ansvarliggjøres. Nå er det heldigvis bare en liten del av rapporten som fokuserer på enkeltpersoner. Fokuset må ligge på systemet i form av ledelse, teknologi, trening og kapasitet. Politimester Hammer understreker at mannskapet «gjorde sitt ytterste i en svært kaotisk og uoversiktlig situasjon», og at ansvaret ligger på toppen. De måtte ta mange og vanskelige avgjørelser på svært kort tid. Jeg stiller meg bak mine mannskaper. Det er jeg som politimester i Nordre Buskerud som har det hele og fulle ansvar for politiaksjonen på Utøya 22. juli. Hammer sier politidistriktet aksepterer konklusjonene som kommisjonen har kommet fram til, og tar dem alvorlig. Nå er vi mest opptatt av å se fremover og lære av de forslagene til forbedringer som kommisjonen kommer med. Vi har allerede igangsatt flere tiltak for å møte den kritikken vi har fått. Noe er vi allerede ferdige med, andre ting har vi satt i gang og jobber med. Vi har blant annet fått på plass varslingssystemer for massevarsling av mannskapene våre og fått bedre bemanning på operasjonssentralen, sier politimesteren. Her får hun støtte fra Karlsen. Vårt ønske er å se framover og lære. Vi er glad for at det settes fokus på manglende ressurser i form av trening, mannskaper og teknologi, og håper politiet blir satt i stand til å møte disse utfordringene. Nå må vi se fremover og ta godt vare på hverandre. FORNøyd i Oslo Hovedverneombud Gisle Pedersen ved Oslo politidistrikt, er tilfreds med hvordan ledelsen i politidistriktet har vært tydelig på at de sitter med ansvaret for politiets handlinger 22. juli. Det er ledelsen som uttaler seg om hva politiet gjorde, og ikke gjorde. Dette er gjort ut fra et HMS-perspektiv for å verne enkeltpersoner, noe jeg er tilfreds med, sier Pedersen. Han legger ikke skjul på at det har vært belastende dager å jobbe i politiet, både med hensyn til hva politifolkene opplevde på jobb i tilknytning til 22. juli, og ikke minst senere medieeksponering. Det vi gjør når det oppstår kritiske hendelser, er å forsøke å ta vare på de ansatte på en så god måte som mulig. Vi vet at kritikken vil komme. Jobben er å ta vare på de ansatte som opplever dette. Da sørger vi for at de kan gjøre en god jobb videre, sier Pedersen.n

19 POLITIBILDET 19 Politibildet Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: Klar for NM: Politibetjent Tove M. Håland og hunden Dennis, av rasen flatcoated retriever. Snuser på NM-tittelen I september skal 26 narkotikahunder kjempe om å bli Norges beste. Det skjer på Akershus festning i Oslo. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Privat Narkotikahundene kommer fra både politiet, fengselsvesenet og Forsvaret, mens ingen hunder fra Tollvesenet er påmeldt i år. Norgesmesterskapet går av stabelen i Oslo september. Påmeldingen er forholdsvis bra, men ennå kan det være at noen kommer til å trekke seg eller melde seg på. Jeg tror det finnes nærmere 75 narkotikahunder, sier politibetjent Annett Bugge fra arrangøren OPTK (Oslo-politiets tjenestehundklubb). Mesterskapsprogrammet i år er forholdsvis nytt, blant annet med en større rundløype hvor hundene får prøve seg lenger i søk. Det går post til post på Akershus festning, med bilsøk, lagersøk, leilighetssøk og objektsøk. På objektsøket kan det være alle mulige slags gjenstander de søker på, forklarer Bugge. Mens rundløypen er lagt sentralt i Oslo, foregår felt- og sporøvelsene ved Ullevålseter i Maridalen. I forkant av alle øvelsene har dommeren bestemt hvor det narkotiske stoffet cannabis, opiater, amfetamin eller kokain skal ligge. Deretter blir prøvehunder satt til å sjekke at stoffet er søkbart der det ligger. I år er også alle øvelsene åpne for publikum, det synes jeg er veldig positivt. Da blir det litt mer show ut av det. Vi ønsker at det kommer litt folk, oppfordrer Bugge. I stedet for å drive med endeløse reparasjoner av utslitte politibiler, mener politibetjent Tore Seglem Larsen at flere burde gjøre dette: Kjør de utslitte politibilene til bilopphoggeren, ikke til verkstedet! Foto: Tore Seglem Larsen, Søgne og Songdalen lensmannskontor 7070 Antall beslag av cannabis gjort av Kripos første halvår Dette er drøye hundre beslag færre enn samme tidsperiode året før, men nærmere 2000 flere beslag enn første halvår Cannabis utgjør klart flest av det totale antallet beslag av narkotiske stoffer. Amfetamin/metamfetaminbeslagene er nest høyest, med 3500 i første halvår Totalt ble det beslaglagt 1,23 tonn cannabis fra januar til og med juni. av søkerne 39,7prosent som fikk tilbud om studieplass ved Politihøgskolen (PHS) fra høsten 2012, er kvinner. Aldri tidligere har mer enn 39 prosent av studentene som har blitt tatt opp til PHS vært kvinner. Totalt var det nesten 900 kvalifiserte søkere i år, altså søkere som oppfylte alle fysiske og mentale krav. kroner beløpet politi- 4,1milliarder og lensmannsetaten brukte på å handle varer og tjenester i Halvparten av innkjøpet ble gjort hos 54 leverandører.

20 20 Bevæpning Over 80 prosent av de ansatte på ordensavdelingen på Grønland politistasjon i Oslo ønsker fast bevæpning. Tekst og foto: Erik Inderhaug 4 av 5 på ordensavdelingen vil bevæpnes: Vi føler det på