Til Norge på kontrakt

Transkript

1 Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Til Norge på kontrakt Slik utnyttes polske arbeidere Nr < For medlemmer i Fagforbundet Side 8 Tar nye grep mot fedme Side 14 Foreldrene reiser barna blir igjen Side 46 Sauer sprer glede på sykehjemmet Side 32

2 Helse og sosial Innhold Bronse til Norge Laget fra Rogaland tok bronse i helsefag under Yrkes-EM i Lisboa. Når de reiser til VM i London neste år, møter de 14 andre lag. 16 år og læreplass Malin Vik gleder seg til interessante og koselige møter hver dag. 16-åringen gikk rett fra ungdomsskole til læreplass på sykehjem i Bergen. Hvert år får 30 ungdommer samme mulighet. Blide pasienter og blide ansatte På Frøya sykehjem er alle på utkikk etter nye og gode ideer. De ansatte er enige om at aktivitet og engasjement minsker uro og øker triv - selen hos pasientene. Villsauer i hagen gjør pasientene glade. Da blir også vi som jobber her, glade, sier daglig leder Terje-Ørnulf Korsnes Foto: Ingeborg Vigerust Rangul Marte Meo De siste ti årene har Marte Meo-metoden vært brukt både i alderspsykiatrien og i sykehjem. Fokusforfatter Marianne Munch har vært med på å utvikle metoden. ISSN TEMA: Det var ikke et slikt land vi skulle til 14 Tar nytt grep mot fedme 17 Nytt og fargerikt nettverk 20 PORTRETTET: Sær og synlig HELSE OG SOSIAL 40 FOTOREPORTASJEN: På vei til et bedre liv 46 Vokser opp uten foreldre 54 Tålmodighet, håp og tro FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Administrasjonsmakt mot kontrollmakt 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Mohammed Omer 56 Oss 58 Kryssord 59 Sudoku og quiz 60 Tilbakeblikk 62 ETTER JOBB: Regi på rekke Foto: Per Flakstad Uverdige arbeidsforhold Michal Traczyk gjorde det få tør. Med lydopptak avslørte renovatøren fra Polen hvordan Adecco skalter og valter med østeuropeiske arbeidere. Rollen i rampelyset Hun stråler mot oss som program - leder på Idrettsgallaen. For en som sliter med angst, er veien inn i rampelyset tøff. Det hjelper at hun dyrker anner ledesheten. Les om Haddy N jies mange roller i Portrettet. Fargerikt nettverk I fjor høst samlet Fagforbundet tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn til et landsdekkende seminar. Et sterkt ønske blant deltakerne var et eget nettverk. Nå skal forbundet etablere både det og en egen arbeidsgruppe. Foto: Werner Juvik 8 18 Foto: Anita Arntzen 2 < Fagbladet 1/2011

3 Det angår deg og meg Norge går så det suser. Rundt nyttår var økonomene som vanlig på plass med sine vurderinger av det nye året. Enigheten var stor den nære framtida er lys. Oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Renta forblir lav, i likhet med arbeidsløsheten. Vårt private forbruk vil øke enda mer. Ifølge NHO har vi det faktisk så godt at velferden begynner å bli plagsom. På en av årets første dager dukket et nytt moteord opp: velferdsfella. Med andre ord velferdssamfunnet er noe skummelt, noe vi bør passe oss for. Du var kanskje ikke oppmerksom på denne trusselen før NHO brakte den på banen? Kanskje du har bekymret deg for andre og langt mer truende feller? Fattigdomsfella? Deltidsfella? Lavlønnsfella? Blant dem som befinner seg i lavlønnsfella er mange av arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa som kommer hit til landet for å skape seg et bedre liv. Og så blir det kanskje ikke slik de hadde trodd. Da Polen og de baltiske landene gikk inn i EU i 2004, økte arbeidsinnvandringen til Norge. Det var bra for oss, for vi manglet folk til å gjøre jobbene. Billigere ble det «De utenlandske arbeidstakerne sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold.» også. Fordi den utenlandske arbeidskraften ofte tok til takke med lave lønninger og lange arbeidsdager. Nå øker strømmen av håndverkere fra Latvia og Estland igjen, og stadig flere godtar en timelønn ned mot ti kroner, melder Arbeidstilsynet. De er gjerne ansatt i firmaer fra sitt eget hjemland, som blir underentreprenører for norske selskaper. Andre kommer via internasjonale bemanningsselskaper. De utenlandske arbeidstakerne sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold. De vet at det kan få konsekvenser, at de trolig vil miste jobben og aldri få arbeid i Norge igjen. Noen få tør å ta til motmæle. Modige Michal Traczyk, ansatt på tremåneders kontrakt som renovatør i selskapet Ragn- Sells i Asker, protesterte mot umenneskelige arbeidsforhold og ble oppsagt på dagen. Da sto han fram i mediene. Vi trenger flere som ham. Og de trenger vår støtte. Det dreier seg om hva slags arbeidsliv vi vil ha. Om noen skal få lov til å tjene seg søkkrike på rovdrift. Det bør vi bekymre oss over. Vi vet at det er de økte forskjellene som er farlige ikke det å dele på godene. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 1/2011 < 3

4 Siden sist Ny runde for bybane-førerne LO-sekretariatet har besluttet å sende organiseringen av bybane-førerne i Bergen tilbake til organisasjonskomiteen. Da Bybanen i Bergen ble etablert, meldte førerne seg inn i Fagforbundet, mens LOs organisasjonskomité bestemte at det var Transportarbeiderforbundet som skulle ha avtaleretten for dem. Skinnegående Etter en langvarig behandling av saken, må organisasjonskomiteen nå ta en runde til. Da det ble bestemt at Transportarbeiderforbundet fikk avtaleretten, hadde Fagforbundet følgende protokolltilførsel: «LO krever at det utvikles og opprettes en tariffavtale for virksomheter som driver skinnegående trafikk. De forbundene som organiserer medlemmene, kan være part i avtalen.» Ut fra sekretariatets beslutning om å sende saken tilbake til organisasjonskomiteen, forventer vi at den fatter et nytt vedtak som er svært lik vår protokolltilførsel. Vi ber også om en rask behandling i komi - teen, sier Stein Guldbrandsen, leder i Fag - forbundets Seksjon samferdsel og teknisk. Som buss Betingelsene for bybane-førerne i dagens avtale er de samme som for bussjåfører i henhold til bussbransjeavtalen. Førerne ved Bybanen ønsket derimot en avtale som vognførere, på linje med det førerne av sporvogner i Oslo har. Det er ikke et nytt kapittel i bussbransjeavtalen vi trenger. Denne problemstillingen kan komme opp også i andre byer, mener tillitsvalgt for Fagforbundet i Bybanen, Jan Erik Hagen. Tekst: PER FLAKSTAD ORGANISASJONSSTRID: Førerne ved Bybanen i Bergen vil ha samme betingelser som sporveisførerne i Oslo. Foto: Kari-Sofie Jenssen Det viktige arbeidslivet Sammen med Høyre og Fremskrittspartiet maler NHO et bilde av et Norge som ikke har råd til å beholde og fort - sette å utvikle velferdsstaten. De bruker begreper som eldre-, migrasjons- og trygdebølge, og mener at de som befinner i disse bølgene er den største trusselen mot velferden. Argumentasjonen er et forsøk på å bane veien for å kutte i trygde- og velferdsordninger, gi dårligere lønnsog arbeidsvilkår og nedbygge offentlige tjenester. Det er et angrep på solidariteten og selve drivhjulet i et velfungerende samfunn. Andelen sysselsatte er større nå enn noen gang. Fagforbundet er likevel enig i at for mange står utenfor arbeidslivet, og mener at utfordringen i framtida er å sørge for at arbeidslivet blir mer inkluderende. Dette vil vi klare med andre virkemidler enn dem som skisseres av borgerlige politikere. Blant annet ved å stille krav til hvordan arbeidsgivere kan behandle ansatte. For Fagforbundet er retten til hele, faste stillinger og reell mulighet for alle til å stå i arbeid så lenge de ønsker det, et krav. Menneskesynet som av - dekkes i denne saken, er en direkte følge av det arbeidslivet den politiske høyre sida i Norge ønsker seg mer av. Rett før jul avslørte Fagbladet uverdige forhold for polske arbeidstakere som arbeidet for Asker kommune og deres leverandør av renovasjonstjenester. Menneskesynet som avdekkes i denne saken, er en direkte følge av det arbeidslivet den politiske høyresida i Norge ønsker seg mer av. Utnytting av arbeidstakere kaller vi det, og vi er sjokkert over at kommunale politikere og administrative ledere tillater at slikt skjer. Det holder ikke å gjemme seg bak formuleringer om at det stilles krav til leverandørene, når det er åpenbart for alle at kravene ikke overholdes. Fagforbundet mener vi trenger folkevalgte som tar ansvar for innbyggere og ansatte. Fram mot valget må de partiene som vil bygge videre på den norske velferdsstaten være tydelige på hva de står for. Innbyggerne må få vite hva politikerne tillater i sitt nærmiljø, slik at de har mulighet til å velge vekk dem de ikke vil ha ved valget i september. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 1/2011

5 Fagblad-reportasje fikk EU-pris Fagbladets reportasje «Adgang forbudt for fattige», har fått EUs journalistpris i forbindelse med fattigdomsåret Reportasjen er skrevet av frilans journalist Ingvill Bryn Rambøl, og den fikk EU-prisen for å ha belyst problemene knyttet til barne fattigdom og sosial eksklusjon. I tillegg til Fagbladet, fikk en TV2- reportasje en tilsvarende pris. Begge ble utdelt ved en sere - moni i Drammen like før jul. Vinnerbidragene fra de euro peiske landene deltok i en internasjonal konkurranse under EUs store fattigdomskonferanse i Brussel i desember. Ingvill Bryn Rambøls norske vinnerreportasje stod på trykk i Fagbladets utgave nummer to i fjor. PF Sykehuspartner skal se på de ansattes arbeidskontrakter på nytt. Før jul sendte Sykehuspartner ut arbeidskontrakter og -avtaler til sine ansatte, og det kom mange reaksjoner. Etter et møte med arbeidstakerorganisasjonene midt i januar, har selskapet lovet å se på kontrak tene på nytt. Ifølge tillitsvalgt Bjørn Holla, sier ledelsen i Sykehuspartner at de ønsker å gjøre tingene på riktig måte og opptre ryddig. YRKESSKADE: Første seier for tannlege - sekretærer med kvikksølvskader. For første gang har Trygderetten gitt to tannlege sekre - tærer medhold i yrkesskade etter å ha blitt utsatt for kvikksølvforgiftning. Trygderetten godkjente nylig kognitive skader på grunn av kvikksølvforgiftning som yrkesskade. Sakene har vært til ankebehandling i Trygderetten siden i fjor vår. Det er gledelig at tannlege - sekretærene endelig blir trodd. Dette må få betydning for mange Opprydning i Sykehuspartner Gjennombrudd i kvikksølvsaken Jeg synes vi hadde et meget konstruktivt og godt møte, sier han til Fagbladet. Arbeidskontraktene inneholdt formuleringer som i realiteten betyr at de ansatte ikke har noe fast arbeidssted, men kan flyttes innenfor organisasjonen. I tillegg var mange ansatte misfornøyde med betingelsene angående reisegodtgjørelse, pensjonsvilkår og vaktordninger. På meg virker det som om ledelsen er villige til å imøtekomme kravene våre, sier Holla. av sakene som angår våre med - lemmer. Nesten alle har beskrevet kognitive skader og at de har vært utsatt for like mye skadelig kvikksølv, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Håper på fortgang Fagforbundet har saker til behandling både hos Nav og anke - instansen som er Trygderetten. All behandling av saker i Nav er stoppet i påvente av konklusjon - ene fra utvalget som skal se på tannhelsesekretærenes situasjon Det er sendt ut ca. 400 arbeidskontrakter. De tillitsvalgte tok tidlig kontakt med medlemmene og ba dem om å ikke skrive under, likevel har rundt 70 ansatte undertegnet og returnert kontraktene. Situasjonen er litt vrien. Hvis Sykehuspartner insi sterer, har disse 70 en gyldig og bindende arbeidskontrakt med det gamle og omstridte innholdet, sier Bjørn Holla. Han har ikke oversikt over hvor mange av disse 70 som er medlemmer i Fagforbundet. Tekst: PER FLAKSTAD på nytt, og spesielt vurdere saksgangen. Dette ble bestemt etter at NRK Brennpunkt før jul tok opp tannlegesekretærers kvikksølvskader. Sakene, som allerede er anket til Trygderetten, går tydeligvis sin gang. Noen av sakene har ligget i trygderettkø i flere år. Fagforbundet har flere saker i Trygderetten. Nå håper vi på en rask og positiv avklaring, sier Rønning-Aaby. Tekst: TITTI BRUN LOVENDE: Fagforbundet var tidlig ute med å sette søkelys på omstridte arbeidskontrakter, og nå vil Sykehuspartner se på dem på nytt. Illustrasjonsfoto: Per Flakstad Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt Fagbladet 1/2011 < 5

6 Siden sist Sykehusreformen under lupen Illustrasjonsfoto: Scanpix De regionale helseforetakene kan forsvinne når sykehusreformen skal evalueres. Det er Fagforbundets nestleder Mette Nord godt fornøyd med. Vi har hele tiden ment at sykehusreformen og foretaksmodellen som ble innført i 2001 ikke styrket helsetilbudet, men i stedet økte byråkratiseringen i helsesektoren. Det er positivt at statsministeren nå åpner for å se på andre måter å organisere helsevesenet på, sier Nord til Fagbladet. Nasjonal helseplan Det var i Stortingets spørretime like før jul Jens Stoltenberg åpnet for å vurdere framtida til de regionale helseforetakene: Jeg er veldig trygg på at staten fortsatt skal være eier, og FORNØYD: Mette Nord at vi fortsatt trenger foretak innenfor sykehussektoren. Men hvordan vi skal organisere det, og hvordan vi skal fordele ansvaret, er jeg gjerne med på å diskutere, sa Stoltenberg. Forslaget om evaluering ligger i nasjonal helseplan, som nå er ute på høring. Politisk ansvar Mette Nord er opptatt av at en framtidig organi - sering av helsevesenet har en klar politisk styring. Det er viktig at våre demokratisk valgte poli - tikere har både styringen og det direkte ansvaret for utformingen av et så viktig velferdstilbud som det offentlige helsevesenet, sier hun. Økende kritikk Misnøyen med sykehusforetakene er i ferd med å bre seg innad i HELSEFORETAKENE: Fagforbundet ønsker en sterkere politisk styring av helsevesenet. Arbeiderpartiet. Buskerud Ap har vedtatt å sende et forslag til neste landsmøte om å avvikle de regio - nale helseforetakene. Flere fylker mener det samme. Også andre partier er kritiske til dagens modell. Hvis den rødgrønne regjeringen skulle ønske å fjerne de regionale helsefore - takene, vil dette ha bred politisk støtte. Tekst: PER FLAKSTAD Omkamp om pensjon LO Kommune vil ha omkamp om pensjo nen for offentlig ansatte, men LO Stat og Unio stritter imot. Få dager før den stor pensjonsreformen trådte i kraft ved årsskiftet, blusset debatten om pensjonsordningene for offentlig ansatte opp igjen. I et juleintervju med NTB åpnet Jens Stoltenberg for nye forhandlinger hvis fagorganisasjonene ønsker det. Statsministeren fikk raskt positiv respons fra LO Kommune: Det bør settes ned et partssammensatt utvalg under vårens mellomoppgjør som arbeider fram til hovedoppgjøret 2012, sa lederen for LO Kommune, Klemet Rønning-Åby til NTB i romjula. Han fikk imidlertid raskt motbør fra LO Stat. Bruttogarantien er hellig for oss, erklærte LO Stats leder Tone Rønoldtangen. Også Unio-leder Anders Folkestad var raskt ute og avviste Stoltenbergs invitt. Vi kan gjerne snakke om uklarheter, men det må skje på grunnlag av bruttomodellen, sa han. Tekst: EINAR FJELLVIK, Fri Fagbevegelse Foto: colourbox.com Vant i Arbeidsretten «Skulder ved skulder»-prin - sippet skal gjelde, fastslo Arbeidsretten i en dom rett før jul. Saken gjaldt SFOansatte i Sør-Aurdal og Sarpsborg som jobber ekstravakter på steder med kortere ukentlig arbeidstid enn 37,5 timer. Vakter på arbeidssteder der det arbeides 35,5 timers uke lønnes som faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde, uavhengig av om arbeidstakeren har en annen stilling hos samme arbeidsgiver. Les dommen: Saksnr. 1/2010 SH. 6 < Fagbladet 1/2011

7 Ikke lokalt tillegg til uorganiserte Da turen kom til de uorgani - serte etter lokale forhandlinger i Fauske, var det ingen penger igjen. Dermed ble det null - tillegg. Nordlandskommunen Fauske har oppnevnt et forhandlingsutvalg som fordelte den lokale potten i fjorårets tariffoppgjør på ca 2,6 millioner kroner. Da de ansatte som er organisert hadde fått sitt, var det ikke noe igjen til de rundt 20 uorganiserte. Ikke urettferdig Jeg synes ikke de har noen grunn til å følge seg urettferdig behandlet. Det er ikke slik at alle de organiserte har fått tillegg, samtidig som de uorganiserte ikke har fått noe. Det er ikke slik lokale forhandlinger fungerer, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fauske, Linda Salemonsen, til Fagbladet. I Riksmeklerens møtebok står det at de med ett års utvidet formalkompetanse skal ha et tillegg på om lag kroner. Vi fikk for de medlemmene som Fagforbundet støtter Wikileaks Forbundet mener at nettstedet fritt må få legge fram den informasjonen de får tilgang på, og at forsøkene på å begrense mulighetene for nettstedet til å formidle informasjon, er et angrep på ytringsfriheten. Fagforbundet har derfor bevilget kroner til Wikileaks. PF FIKK IKKE TILLEGG: Det ble ikke noe igjen av den lokale potten til de uorganiserte i Fauske. fylte kriteriene, og 8700 for halvårig kompetanseheving. Dette synes vi var litt snaut, men alle de andre foreningene hadde godtatt oppgjøret, og det lå såpass tett opp til kravet vårt at vi valgte å godta kommunens tilbud, sier Salemonsen. Uansett må lokale tillegg til uorganiserte være en sak mellom dem og arbeidsgiver. Hvis de mener organiserte har fått noe lokalt som de også fyller kriteriene for å få, så kan de jo vurdere å organisere seg, sier hun. Ingen krav Forhandlingsutvalget i kommunen ledes av varaordfører Kjell Sverre Jacobsen fra Frp. Når resultatet ble slik det ble, er det ikke fordi vi ønsker forskjellsbehandling. Men det kom ikke noen krav fra de uorganiserte, sier han til Avisa Nordland. Tekst: PER FLAKSTAD Vil lovfeste retten til heltid Det er på tide å lovfeste retten til heltid, mener en rekke av Arbeiderpartiets fylkeslag som vil kjøre dette som en kampsak på partiets landsmøte til våren. Engasjementet startet i Østfoldkommunen Fredrikstad, og har spredd seg til resten av landet. Etter at fylkesleder Signe Øye i Østfold holdt innlegg om ufrivillig deltid på et landsstyremøte, sendte Vest-Agder Ap ut et opprop til de andre fylkeslagene der de krevde at kampen mot ufrivillig deltid blir den viktigste saken på landsmøtet. Vi ba ikke om noe svar, men Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Østfold, Vestfold og Telemark har likevel svart, sier fylkesleder i Vest-Agder, Linda Verdal, til Dagsavisen. Hun mener det er direkte farlig å la være å gjøre noe med ufrivillig deltid: Mange jobber ufrivillig deltid, samtidig som det er skrikende behov for flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Dette gjelder framtidas tjenestetilbud, derfor vil vi fortsette å kjøre knallhardt i denne saken, sier hun til Dagsavisen. PF Illustrasjonsfoto: Heidi Steen VELGER LIKEMENN Innvandrere hindres i å bli ledere fordi over halvparten av norske bedriftsledere helst rekrutterer norske likemenn, viser en undersøkelse som ble presentert i bladet Arbeidsmiljø like før jul. ØNSKER ETIKKOMBUD Hvis det offentlige går foran med et godt eksempel, vil det bevisstgjøre forbrukere flest, sier Hannah Eline Ander i ungdomsorganisasjonen Change - maker. Hun mener offentlige innkjøpere har et stort ansvar, og at det bør etableres et etikk ombud. BRUKER MEST STRØM Nord-Norge har avgiftsfritak for strømprisen fordi en lang og kald vinter gir høyere oppvarmingsbehov. Likevel er det østlendingene som har høyest energiforbruk, ifølge Statistisk sentralbyrå. 42 MILLIONER TIL KOLLEKTIVTRANSPORT Samferdselsdepartementet har gitt 42 millioner kroner til ulike tiltak for mer tilgjengelig kollektivtrafikk. VIL HA TOG PÅ ANBUD Høyre ønsker mer konkurranse i togdriften i Norge. Represen - tanter fra partiet vil fremme et forslag for Stor tinget om å konkurranse utsette Kongsvingerbanen. ROS FRA NORGES BANK Aldri har norsk arbeidskraft vært dyrere. Den nye sentralbanksjefen, Øystein Olsen, roser likevel de norske lønnsoppgjørene. Partene har tatt ansvar. Selv om lønnsveksten har vært høy, har vi samlet sett hatt en god utvikling i norsk økonomi, sier han til Aftenposten. Fagbladet 1/2011 < 7

8 Tema: Sosial dumping En onsdag kveld i november i Asker kommune: Det er snøkaos, søppelkaos og kuldebølge. Klokka har passert seks på kvelden. Michal Traczyk og makkeren på bilen har jobbet siden halv seks om morgenen. De får beskjed om å jobbe videre. De to polske renovatørene gjør det få østeuropere med korttidskontrakter tør: De nekter. Billigere med færre Michal og Piotr var to av fjorten polakker med kontrakt i Adecco, og leid ut til firmaet Ragn-Sells. Ragn-Sells overtok avfallshåndteringen i kommunen 1. november. De vant anbudsrunden med et tilbud som var 20 prosent billigere enn forgjengerens Veolia. Der Veolia brukte nitten menn og elleve biler, skulle Ragn-Sells gjøre jobben like effektivt med fjorten menn og åtte biler. Men de ansatte ingen, og det innleide mannskapet løp ikke like fort som sjefene forventet. Befolkningen i Asker fikk oppleve tidenes søppelkaos. Ingen bønn Innbyggerne var forbannet. Klagene strømmet på. Kommunen truet med å si opp kontrakten med Ragn-Sells. Denne onsdags kvelden var nesten en hel rute i et villaområde ennå ikke ekspedert. Michal og makkeren er slitne, trøtte og kalde etter dagens økt på over tolv timer. De har jobbet tolv timer om dagen, seks dager i uka, i tre uker. Skulle vi tatt enda en rute, ville vi ikke vært på brakka før klokka to på natta. Så var det å starte igjen klokka seks. Det er galskap, mener Michal. Det mente ikke arbeidslederen fra Ragn- Sells, som skal ha framholdt at det var fullt mulig å fortsette. Gå på dagen! Michal dro i steden til brakka, og sov fram til en ny tolvtimers økt neste morgen. Det var ikke et slikt land vi skulle til Michal Traczyk startet opptakeren da Adecco ga ham og to kolleger sparken på dagen. Han var lei av å bli herset med. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN Det står minst ti klar til å overta jobben din På polske nettsider diskuteres Adecco heftig. Gjengangeren på debattforumene er: «De sa det står ti nye klare til å overta dersom jeg ikke aksepterte vilkårene.» Nåværende og tidligere polske arbeidere diskuterer sin erfaring med Adecco. Mange er fortvilet over kontraktene. Noen er lynende forbannet over hva de opplevde. Andre advarer mot å finne jobb gjennom bemanningsselskaper generelt og Adecco spesielt. 8 < Fagbladet 1/2011

9 Fra artikkel - kommentarer da polske nettmedier publi serte saken om opp - sigelsene. Andreass211: Jeg opplevde til - svarende i Stavanger. Dette skjer over hele Norge. Bizi: Adecco igjen! Ikke overraskende. Ikke la deg lure av løftene fra Adecco. Winczenzo: De polske sjefene i Adecco er eksperter på å utnytte sine egne landsmenn. MT: Stopp uærlige beman - ningsbyråer. Vi kan ikke tillate at mennesker blir rike ved å utnytte språkproblemer, kulturforskjeller og manglende kunnskap om arbeidsrettigheter,. MT: Er virkelig Norge det landet det utgir seg for? < Fagbladet 1/2011 < 9

10 Tema: Sosial dumping TILBAKE PÅ RUTA: Michal Traczyk er tilbake i boligfeltet i Asker. Kollegene blir bekymret når de ser «bråkmakeren», og ringer sjefen. De får beskjed om å ikke snakke med Fagbladet. Påfølgende mandag ble arbeidsforholdet avsluttet. Mens folk flest var mest opptatt av juleforberedelser, ble Michal og ytterligere to polakker innkalt til møte i Adecco. Adeccos kunde Ragn-Sells hadde klaget. Representanten fra Adecco presiserer at de må gjøre alt for å tilfredstille kundene. Han vet ikke at Michal har slått på opptaksfunksjonen på mobiltelefonen. Adecco gir polakkene to valg: Å si opp Dette er saken 1. november overtar Ragn-Sells renovasjonen i Asker. De skal drive 20 prosent billigere enn forgjengeren Veolia. Ragn-Sells starter med 14 innleide polske renovatører fra Adecco, på tre måneders kontrakter. Det lykkes ikke polakkene å hente avfallet fort nok, selv om de jobber tolv timers arbeidsdager. Det blir søppelkrise i Asker kommune. Kommunen truer med å si opp kontrakten med Ragn-Sells. Ivar Romundstad i Fagforbundet Asker tar tak i saken. Fagforbundet anmelder Asker kommune for måten den kommunale tjenesten driftes på. Ragn-Sells lover å ansette alle når kontraktene går ut. Lønna justeres opp. Like før jul blir det kjent at tre polakker har blitt oppsagt på dagen. Michal Traczyk har gjort lydopptak av møtet. Dette blir offentliggjort. Adecco legger seg flat, og erkjenner oppsigelsene som ugyldige. selv og få betalt ut uka, eller å bli oppsagt og svartelistet. Hvis vi sier dere opp, blir det registrert. Det vil ikke se bra ut dersom dere skal søke jobb i Norge senere, sier konsulenten på opptaket. Den eneste begrunnelsen han gir for oppsigelsen er at antallet søppelsekker de har hentet ikke samsvarer med avtalen. Ikke som vi trodde På det nesten timelange opptaket ber de polske arbeiderne gang på gang om å få jobbe i den to uker lange oppsigelsestida. De argumenterer med mangel på penger til billetter, ansvar for kone og barn og forestående jul. Det kommer ikke på tale. Det viser seg senere at litauere allerede sto klare til å overta. Adecco forklarer at de ikke vil ha folk til å jobbe i oppsigelsestida. Arbeidslysten vil i så fall være redusert, sier han, mens mobiltelefonen til Michal registrerer hele seansen. Jeg kjente ikke norske lover og regler, men antok at dette var ulovlig. Det ville det i hvert fall vært i Polen. Derfor gjorde jeg opptaket, sier Michal. Han har jobbet i utlandet før, i England og i Italia. Der var det ordnede forhold. Jeg vet det skal være annerledes enn dette i Norge. Det var ikke dette vi ventet oss. Alt vi ønsket var en normal jobb i Norge. Hadde en drøm For de fleste polakker starter drømmen om en god jobb i Norge i det som kalles Camp Adecco i byen Szaflary. Dette er Adeccos rekrutteringssenter, med registrering og muligheter for blant annet norskkurs. Vi var der i fire dager. De testet sjåførferdigheter og engelskkunnskaper. En dame fortalte om Norge, om naturen, om arbeidsforhold og regler. Det fristet, forteller Michal. Innlegg fra debattforumet (fra før saken sprakk i Asker) Nori: Du må undertegne kontrakt som er på norsk. Du må leie rom til 3500 kroner, og du er heldig om rommet har dør. Jeg delte bad med sju personer. Hvis du klager, får du den verste eller ingen jobb. XX: Underskriver du kontrakten, sitter du fast i et halvt år. Pele: Har aldri møtt så fæle mennesker. Tequila: Lær dere språk. Etter et halvt år kan dere drite i Adecco. Vær mer selvstendig! Lilja: Se opp for Addecco. Mike: Adecco rekrutterer tusenvis av arbeidere. Noen vil alltid være misfornøyde. 10 < Fagbladet 1/2011

11 Adecco Norges største bemanningsselskap. Opprinnelig sveitsisk. Omsetning 2009: 4,3 milliarder kroner. I Norge er Adecco arbeidsgiver for mer enn 8000 arbeidere. Totalt i Europa leier selskapet ut i arbeidere. Tilbyr arbeidskraft i de aller fleste yrker. Har etablert rekrutterings- og opplæringssentre i flere østeuropeiske land. Ragn-Sells Like etter oppholdet fikk han beskjed om at han kunne reise. Han måtte være klar i løpet av to dager. Vi sa opp jobbene våre i Polen. Drømmen var å få kone og barn oppover etter et års tid, og tilbringe fem år i Norge. Det skulle bli bare fem uker. De fleste østeuropeiske arbeidere holder kjeft av frykt for å miste jobben. Michal Traczyk har snakket med både Fagbladet og NRK Dagsrevyen. Han sier: Noen må snakke nå. Det kan ødelegge jobbmulighetene våre, men vi kan ikke akseptere slike forhold. Svensk konsern med virksomheter i Norge, Sverige, Danmark, Estland, Latvia og Polen. Omsetning: 4 milliarder kroner ansatte, hvorav 230 i Norge. Etablert i 1989 og vokste kraftig gjennom 1990-tallet. Konsernet eies av familien Sellberg. Dagens konsernsjef, Erik Sellberg, er sønn av grunnleggere Ragnar Sellberg. Hør utdrag fra lydopptaket og les utskrift på Przyjazny ja: Det er så stort firma; en vanlig polakk i utlandet har ikke sjanse. Det er menneskehandel. Przyjazny ja: De behandler oss som søppel på kontoret, så fremt du ikke er der for å sladre på dine venner. Mr.: De kødder med mennesker. Jeg har jobbet der i åtte måneder. Nå har jeg begynt å leve igjen. Alice27: Jeg vil advare mot å si opp jobben din i Polen, for du er ikke garantert jobb i Norge. Iwona2203: Jobb ut bindingstida som følger av norskkurset i Polen. Finn deg deretter en annen jobb. < Fagbladet 1/2011 < 11

12 Tema: Sosial dumping VIKTIG INITIATIV: Fagforbundets leder Jan Davidsen møtte Michal Traczyk. Uten ditt opptak ville vi ikke visst dette, sier han. En imponerende innsats Dette har vi lært mye av, sier leder av Fagforbundet, Jan Davidsen. Davidsen møter Michal Traczyk i Oslo etter at stormen om oppsigelsene har stilnet noe. Han sier: Dette hadde vi ikke visst om uten din dokumentasjon. Det er imponerende det du har gjort. Et trist møte med Norge Michal forteller Fagforbundets leder om hvordan møtet med Norge forløp. Han forteller om arbeidet, om hvordan de jobbet fra seks til seks fra mandag til lørdag. Hvordan de fikk beskjed om å kjøre uten pauser, om å ikke sette sjåførkortet i laste - bilens ferdskriver. Vi var ikke spesielt trygge sjåfører i boligområdene i Asker. Det bekymret oss. Snø, glatte veier, barn i veien, lastebil på flere tonn og trøtte sjåfører er ikke en bra kombinasjon. Holder ikke lenge I Norge er det bred enighet om at folk må stå så lenge som mulig i jobb. Jeg skulle likt å se en på 67 år holde ut i jobben deres, sier Davidsen. Michal Traczyk er 30 år. Han er enig. Heller ikke ungdom holder mange månedene med slike hverdager. Vi var så slitne at vi om kvelden ofte sovnet i førerhuset mens bilen ble tømt for avfall. Det er viktig å påpeke at det er poli - ti kerne i kommunen som er ansvarlig for hvordan tjenesten utføres, understreker Davidsen. Ønsker organisering Polakker i Norge ønsker å organisere seg, mener Michal, og oppfordrer fagforeninger om å ta kontakt med både polske og andre utenlandske arbeidere som kommer hit. Det er ikke så lett å ta et initiativ selv når du ikke er fast ansatt og heller ikke kjenner til regler og organisering av fag - foreningene, påpeker han. Marcinliten: Jeg jobber i Adecco i Norge. Vi kjemper om alt hele tida. Penger, mat og overtidsbetaling. Vi har blitt truet mange ganger med at det står ti nye klare til å overta. Wiesiek: De som er smarte, behandler Adecco som venterom, og søker direkte til norske firmaer. Hvis du klager i Adecco, er du plutselig flere uker uten jobb og penger. Amigos: Akkurat nå er jeg i Norge. Jeg jobber for Adecco. Første sjokk var avtalen. Bindingstid for ett år og ikke et halvt, som det var sagt i Polen. Det ville koste kroner å bryte avtalen. Deretter måtte vi si ifra oss overtidsbetalingen. Amigos: Vi bor ni personer med én vaskemaskin og én komfyr. Det koster 3700 kroner per person. Hvis det ikke er nok å gjøre, blir du sendt på ubetalt ferie til Polen. Flere kurs er obligatoriske, og du må betale for dem. 12 < Fagbladet 1/2011

13 Innrømmer at de har gjort feil Da opptaket ble kjent, la Adecco seg flat. Oppsigelsene var en beklagelig feil, sa ledelsen. Uka etter nyttår var tonen en annen. Første gang Fagbladet kontaktet distriktssjef Kay-Arne Langerud i Adecco, sa han: Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av tvungen oppsigelse. Jeg håper virkelig at de opplever at vi er villige til å rydde opp i disse feilene. KAY-ARNE LANGERUD, DISTRIKTSSJEF I ADECCO Vi har tvert imot oppfordret dem som sa opp sine stillinger til å ta kontakt med oss dersom de skulle ønske annet arbeid via Adecco. Så kom opptaket Da opptaket var sporet opp i Polen og ble forelagt Adecco, svarte Langerud: Vi anser disse oppsigelsene som ugyldige, og beklager at polakkene har blitt utsatt for slik behandling. Dette er en feil. Han framholdt at slik jobber ikke Adecco. Vi kommer til å gjennomgå grunnleggende arbeidsrett og hvordan man opptrer overfor kolleger og ansatte med alle våre konsulenter på nytt, opplyser Langerud. På opptaket ringer konsulenten en overordnet når polakkene ikke vil gå på dagen. Hvem dette er, er ukjent for meg, sier Langerud. Om lønningen på 135,5 kroner timen, og på spørsmål om hvilken tariff dette er, sier Langerud: Vi beklager at vi har gitt dem feil lønn, og korrigerer dette til 138,5 kroner i timen umiddelbart. Samme linje igjen Rett før julehelga sendte Langerud de tre polakkene en e-post der han beklager det inntrufne, og at de fortsatt er å anse som ansatte i Adecco. Første uka etter nyttår hadde de fortsatt ikke fått lønn. VELKOMNE: De polske arbeiderne er velkomne tilbake til Adecco, sier istriktssjef Kay-Arne Langerud. En ny konsulent ble satt til å følge opp de tre polakkene. 5. januar mottar de en fra - tredelsesavtale til signering. Her heter det: «Arbeidstaker mottar sluttvederlag tilsvarende ordinær lønn fram til 17. januar, men først når arbeidsgiver har mottatt et signert eksemplar av denne avtalen.» Avtalen pålegger polakkene taushetsplikt når det gjelder alle sider ved arbeidsforholdet. Adecco krever også at de frasier seg enhver rett til å forfølge Adecco rettslig. De får lønna Konfrontert med det siste brevet, sier ledelsen: De polske renovatørene skal få lønn i kontraktsperioden uten å måtte signere noen fratredelsesavtale. De er også velkomne til nye jobber gjennom oss etter 17. januar, dersom de er interes - sert, sier distriktssjef Kay-Arne Langerud. Foto: Knut Ingar Hjertaas, Romerikes Blad Ragn-Sells: Vi er riktig dimensjonert i Asker Logistikkdirektør Arne Bakken i Ragn-Sells avviser at de har presset ned prisen ved å redu - sere mannskap og antall biler. Vi har dimensjonert mannskapet i forhold til jobben som skal gjøres, framholder Bakken. Bakken viser til at de har større biler enn forgjengeren Veolia. Ragn-Sells kjører seks biler med to menn på hver samt to enmannsbiler. Effektivitetsgevinsten ved å ha større biler veier opp for antallet arbeidere, mener Bakken. I desember har Ragn-Sells hatt flere menn i sving, etter at de var nær ved å miste kontrakten med Asker kommune. Da kritikken braket løs, svarte Ragn-Sells med å love fast ansettelse til samtlige. Fra 1. februar vil vi drifte renovasjonen med hundre prosent egne ansatte i Asker kommune, opplyser HR-direktør i Ragn-Sells, Torgeir Eian. Piotrek: Vil du bli lurt, ta deg jobb der. Kolo: I Polen får du en mappe med 15 grunner for hvorfor å arbeide i Adecco. Jeg kan 15 grunner til at det ikke er verdt å bruke tid på firmaet. Kolo: Du får en kontrakt, der du takker nei til ekstra betalt for overtid. Hvis du ikke undertegner, er det en kø av folk som vil overta jobben din. Klager du, får du sparken. NM: Du må underskrive et tillegg til arbeidsavtalen der det avtales 48 timer arbeidsuke uten kompensasjon. Tips oss! Kjenner du til liknende eksempler fra din kommune? Send tips til: tips@fagforbundet.no Fagbladet 1/2011 < 13

14 Arbeid og overvekt Tar grep mot Snefrid fedme Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN og Lena er to av tusener av nordmenn som falt ut av arbeidslivet på grunn av fedme. Nå bidrar de til å snu trenden og er på vei tilbake til jobb og skole. Snefrid Småge klorer seg fast i de gule og grønne takene i klatreveggen. Det er tre meter ned til den grå matta og gulvet i gymsalen. Svetten pipler fram under de lyse krøllene, det brenner i fingertuppene, og melkesyra smyger seg opp over leggmusklene. Men Snefrid har ingen planer om å slippe taket. I over ett år har hun vært sykmeldt fra jobben som renholder på Molde videregående skole. Nå er håpet om å komme tilbake til arbeidslivet tent på nytt. Jojo-slanking Vekta har vært Snefrids verste fiende i flere år, og jojoslanking en fast følgesvenn. Noen kilo ned - enda flere kilo opp - Jeg har prøvd alt. I fjor vår gikk jeg ned ni kilo, men det holdt bare noen måneder. Så var jeg tilbake på samme nivå. Det føltes meningsløst. Snefrid forteller at hun i lang tid følte seg tom for energi, men hun møtte liten forståelse for at dette hadde helsemessige årsaker. - Jeg er vel lat, da, tenkte jeg og trodde alt var min skyld. Jeg hadde ikke energi til å trimme, og la på meg stadig mer. Det var en ond sirkel. Muskler og mat For tre uker siden startet Snefrid på ny frisk. Som del taker i prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige (ARRO) på Muritunet i Valldal har hun syklet, spasert og svømt bort så mange kilo at klærne slenger rundt kroppen. Helsegevinsten kan imidlertid ikke måles bare i kilo, understreker prosjektleder i ARRO, Anita Dyb. - Vi er mer opptatt av midjemål enn av vekta. Vår anbefaling er fem til ti prosent vektreduksjon i et års - perspektiv, men mange av deltakerne går ned mye mer. - Heller enn å fokusere på spising, jobber vi med å få til økt aktivitet og økt muskelmasse, sier prosjektlederen. Trengte et spark For 29-årige Lena Thomassen Olsen startet problemene etter at hun fikk barn for tre år siden. Vekta økte og økte, mens formen ble dårligere og dårligere. Da svangerskapspermisjonen var på hell, og tida for å gå tilbake til jobben som omsorgsarbeider i Trondheim kommune nærmet seg, økte også Lenas bekymringer. - Herregud, hvordan skal dette gå, tenkte jeg. Og det gikk ikke bra. Jeg fikk betennelser i kroppen, ble tyngre og tyngre, verre og verre. Etter ett år i jobb ble jeg sykmeldt. Lena hadde vært sykmeldt i over ett år da hun fikk tilbud om å delta i ARRO. - Jeg trengte et spark i ræva, og for min del er dette det beste som har hendt. Spinner videre Nå sitter Lena på en knallgul spinningsykkel mens Dum Dum Boys dundrer mellom veggene og skal sørge for at hun holder tempoet oppe gjennom hele motbakken. 14 < Fagbladet 1/2011

15 HØY PÅ NY LIVSSTIL: Nå er det slutt på jojoslankingen, sier Snefrid Småge som strekker seg stadig høyere i klatreveggen. Lena Thomassen Olsen er tilskuer. To ganger i uka er det faste spinningøkter, men det hender at Lena også tråkker i vei utenom programmet. - Vi begynte forsiktig. Første dagen var det tøft, jeg hadde vondt i alle muskler i kroppen. Nå er det nivået vi hadde i begynnelsen så lett at det blir kjedelig. Omsorgsarbeideren merker at aktivitet, kosthold og vekt henger sammen. - Fysisk har dette opplegget vært fantastisk. Jeg har fått masse, masse energi. Teller ikke kjøttkaker Alle ARRO-deltakere får sitt eget individuelt tilpassede aktivitetsprogram under oppholdet. En hel dag hver uke er satt av til kostholdsveiledning og matlaging. Deltakerne får tett oppfølging og veiledning, men til syvende og sist er det den enkelte det kommer an på. Eller som prosjektleder Anita Dyb spissformulerer det: - Det er ikke vår oppgave å passe på om deltakerne spiser en kjøttkake for mye. Videre oppfølging Hver fjerde nordmann over 40 år er overvektig, og stadig flere faller ut av arbeidslivet etter som kiloene renner på. Det er gjort lite forskning på sammenhengen mellom overvekt og jobb, på hva som kan gjøres for å få overvektige tilbake i arbeid. ARRO-prosjektet er derfor lagt opp i tett samarbeid med Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og finansiert av Nav. - Prosjektet er interessant som metodeutvik ling, sier Kristin Røvik, som er Navs forlengede arm inn i prosjektet. Tett oppfølging på hjemstedet er en viktig del av ARRO-prosjektet. Alle får en fast kontaktperson som skal følge dem opp hjemme, enten hos arbeidsgiver eller i annen arbeidspraksis i de kommende månedene. Oppfølgingen kan også omfatte kosthold, fysisk < Fagbladet 1/2011 < 15

16 Arbeid og overvekt Målgruppe Personer som: er eller står i fare for å falle utenfor arbeidslivet på grunn av overvekt er i stand til å nyttiggjøre seg tiltaket i sin helhet er i yrkesaktiv alder har anbefaling fra lege kan få en helsegevinst BMI (kroppsmasseindeks) er en måling som sammenligner vekt og høyde. BMI under 18,5 = undervektig BMI 18,5-24,9 = normal kroppsvekt BMI 25-29,9 = overvektig BMI over 30 = fedme Kilde: WHO Resultater De fleste tidligere deltakere er tilbake i arbeid eller utdanning. Vektnedgang på mer enn fem prosent Evalueres fortløpende av Econ fram til prosjektperiodens slutt i Beregn din egen BMI aktivitet og livsstilsendring. Slik skal motivasjonen holdes oppe i hverdagen. - Mange føler de tar et skritt tilbake når de reiser hjem. Derfor er oppfølgingen så viktig - at de får hjelp til å møte utfordringene både på jobb og privat, påpeker Nav-rådgiveren. Videreutdanning De fleste av deltakerne som har vært inne i prosjektet siden oppstarten i mai i fjor, er nå tilbake i arbeid eller utdanning. - Vi ser ofte at utdanning kan være et godt alternativ, sier prosjektlederen. Slik er det også for Snefrid og Lena. Ingen av dem skal tilbake til sine tidligere jobber som henholdsvis renholder og omsorgsarbeider. - Det har ligget i kortene lenge at jeg neppe kunne gå tilbake til renholderjobben, men jeg har ikke villet innse det. Etter at jeg kom hit, viste det seg at jeg både har diabetes 2 og søvnapné, noe som forklarer mye av sliten heten og mangel på energi. - Nå er planen min å starte på barnevernspedagogutdanning til høsten, forteller Snefrid. Lena har allerede fått plass på helsesekretærutdanningen i Trondheim, og starter der i januar. Fortsatt tabu Foreløpig finnes ARRO-tilbudet bare i Møre og Romsdal og i Vestfold. Og til tross for at behovet åpenbart er stort, har det vært tungt å få til strekkelig antall deltakere inn i prosjektet. Anita Dyb mener mange i hjelpeapparatet synes fedme er et vanskelig tema å ta opp. - Fedme er sterkt forbundet med skam, og utfordringen ligger i å ta «den vanskelige sam - talen». Det er på tide at tema overvekt omtales og tas fatt i på lik linje med andre livsstilssykdommer som kols og hjerte-karsykdom. SPINNER SEG SLANKE: Trening og kostholdsendring har gitt Snefrid Småge og Lena Thomassen Olsen ny energi og nytt pågangsmot. ARRO-prosjektet er også i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen påpeker hun. - Det er tverrfaglig, forebyggende og bygger på samhandling mellom ulike instanser og nivåer for å finne nye løsninger. Nye tider Snefrid og Lena forbereder seg nå på å reise hjem etter tre intense uker. De er fast bestemt på å holde gode vaner ved like. - Nå er det slutt på å sette seg ned og storspise. Når jeg kommer hjem, har jeg en samboer som støtter meg fullt ut, og jeg skal legge opp aktiviteter jeg liker og synes er gøy. Målet er å trene to-tre ganger i uka, sier Lena. Snefrid ser også fram til en ny og aktiv til - værelse. - Jeg vil gjøre noe fysisk hver dag, det blir sikkert mye turer. I hjemkommunen min skal det dannes en gruppe med fem andre som har vært her, og jeg regner med at vi får tilbud om organisert trening. ARBEIDSRETTET REHABILITERING Fire ukers døgnopphold der deltakerne følges av tverrfaglig team med lege, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagog, attføringskonsulent og ernæringsfysiolog. Fokus på arbeid, fysisk aktivitet, helse, motivasjon til livsstilsendring og kosthold. Oppfølging i ordinert arbeidsliv i inntil 48 uker. Fokus på funksjonsfremmende aktivitet, karriereveiledning, kognitive endringsprosesser og hverdagsmestring. 16 < Fagbladet 1/2011

17 Epleblomst et servise utenom det vanlige! Nyhet! 0, * - Kopp, fat, asjett og premier 0 blir dine for, Romantiske Epleblomst Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fint det blir! Til den fine fødselsdagsborddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen. * PLUSS PORTO OG EKSP. AVG + + Garantibevis! Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex. Du får varer i høyeste kvalitet hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. Alt dette blir ditt for 0,-! verdi Kopp, fat og asjett 498,- Premie 1 2 vakre lysestaker 798,- Premie 2 1 flott vase 399,- TOTAL VERDI 1695,- DU BETALER 0,- * Åpent kjøp i 10 dager. Full bytte- og returrett i 30 dager. Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen. Helt gratis! Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti. Send inn kupongen nå eller ring Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: Du sparer 1695,- DIN KUPONG! Navn: JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg. JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den flotte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse helt uten ekstra kostnad. Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr: Underskrift: Svar innen 7 dager! E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning. 0,- FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB077K002 Presentex Borddekking til alle anledninger SVARSENDING OSLO

18 Mangfold og fellesskap Et fredelig og fargerikt fellesskap er umulig å få til uten å ha fagbeve - gelsen og LO i ryggen, sier Reza Rezaee, plasstillitsvalgt ved Nav Sagene i Oslo. Nytt og Han er en av de 29 tillitsvalgte fra 17 nasjoner som i fjor høst deltok på forbundets seminar for fargerikt tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Etter oppfordring fra deltakerne på seminaret har Fagforbundet nå vedtatt å etablere et eget nettverk med én repre - sentant fra hvert fylke. nettverk I tillegg skal det opprettes en arbeidsgruppe som skal jobbe med å verve medlemmer og rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Annerledes problemer Mange av medlemmene i både Fagforbundet og LO kan ha behov for hjelp som innfødte nordmenn ikke tenker over. Hvis du kommer fra et sted i verden som har sommer på et helt annet tidspunkt enn i Norge, kan det være vanskelig å ta ut sommerferie. Du kan trenge hjelp fra en plasstillitsvalgt for å ordne opp i slike saker, og da er det en stor fordel at den tillitsvalgte enten har minoritetsbakgrunn selv, eller er godt skolert til å forstå denne typen problemstillinger, sier Reza Rezaee. Reza kom til Norge fra Iran som FNflyktning i Med dokumentasjon fra hjemlandets universitet fikk han begynne å studere i Oslo. Nå er han cand. mag. med mellomfag i sosiologi. Siden 1999 har han arbeidet som bomiljøarbeider i sosialtjenesten nå en del av Nav Sagene. De siste to årene har han vært plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Jobben er en viktig arena for integrering. Fagforbundet ønsker å verve medlemmer og rekruttere flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Tekst og foto: PER FLAKSTAD ENGASJERT: Reza Rezaee mener fagbevegelsen trenger flere tillitvalgte med minoritetsbakgrunn, og at den vil spille en svært viktig rolle i kampen for et fredelig og fargerikt fellesskap i Norge. Synlighet Reza Rezaee er stolt av bydelen sin, og vil gjerne intervjues og fotograferes med bydelsmiljøet rundt seg. På jakkeslaget har han en stor pin som forteller om tillitsvervet i Fagforbundet. Det er viktig å være en synlig plasstillitsvalgt og samtidig sørge for at ansatte og medlemmer blir sett og hørt, sier Reza, som har klart å verve mange nye med - lemmer i løpet av to år. Derfor er det svært viktig at Fagforbundet og LO blir flinkere til å rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Seminaret i fjor høst viste at viljen er til stede, og nå gjenstår det å følge opp grunnlaget som er lagt. Ting kommer ikke av seg selv. Det trengs innsats her og nå, sier han. Kvinnene er med De fleste av deltakerne på seminaret var kvinner, noe som knuser mytene om at minoritetskvinner ikke kommer seg ut i arbeidslivet og ikke engasjerer seg i faglige spørsmål. De kom fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, og kunne fortelle at de hadde stor nytte av å møte hverandre og knytte kontakter over fylkesgrensene. En av dem som er svært glad for vedtaket om det nye nettverket er Eddie Whyte. Han kommer opprinnelig fra Irland, og har vært tillitsvalgt for Fagforbundet siden begynnelsen av 90-tallet. Han har vært en av drivkreftene i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i forbundets arbeid. 18 < Fagbladet 1/2011

19 FELLESSKAP: Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn fra hele landet var samlet på seminar i høst. Kvinnene var i flertall. Nå skal det etableres et landsdek - kende nettverk. I midten Eddie Whyte, som har vært en viktig drivkraft i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i Fag forbundets arbeid. Nå går utviklingen i riktig retning, sier han. Eddie Whyte er enig i at fagbevegelsen kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder å likestille folk med forskjellig kulturell bakgrunn. Derfor er det viktig at fagforeninger og tillitsvalgte har kunnskap om og et bevisst forhold til dette. Ut og møte folk Som nestleder i Fagforbundet Sandefjord og representant i landsstyret mener Whyte det er viktig å starte lokalt, og at det ikke holder å sende ut skriftlig informasjon fra sentralt hold. Det er viktig å komme seg ut på SANDEFJORD-MODELLEN Fagforbundet Vestfold har gjennom flere år utviklet en metode for mangfold på arbeidsplassen. Prosjektet er gjennomført i Sandefjord og Tønsberg, og har fått navnet «Sandefjordmodellen». Les mer på fagforbundet.no arbeidsplassene og møte mennesker direkte. I tillegg er det viktig å etablere møteplasser der folk kan ha et fellesskap. Vi har jobbet med nettopp dette i Sandefjord i flere år, forteller han. Det er sagt mer enn nok fine ord om fargerikt fellesskap. Vi har fått det inn i handlingsplaner og vedtekter. Nå gjenstår det å ta verktøyene i bruk. Det er hvordan vi møter mennesker ute på arbeidsplassene som betyr noe i forhold til integrering, ver - ving og rekruttering av tillitsvalgte, sier Eddie Whyte. Fagbladet 1/2011 < 19

20 Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Hun er nesten for pen til å være sann. Så pen at man kunne tro hun var blond og dum. Men så er hun altså svart. Og rangert blant de ti mest innflytelsesrike nordmenn med minoritetsbakgrunn. Sær og synlig Haddy N jie Alder: 31 år Familie: Samboer Yrke: Journalist, skribent, programleder, musiker Aktuell: Sist som programleder for NRKs idrettsgalla I NRK-resepsjonen gir verken fornavnet Haddy eller etternavnet N jie utslag på dataen. Vi prøver ikke en gang mellomnavnet Jatou. Det holder ikke å ha vært programleder for TV-aksjonen, Idrettsgallaen og Grand Prix. Systemet gir ikke utslag før hun selv kommer inn fra vinterkulda med et smil som blender, og med et adgangskort stemplet midlertidig ansatt. Jeg er jo frilanser, sier hun og loser oss lommekjent inn og opp i kantina. Jeg liker friheten med å være frilanser. Jeg trenger å gjøre mange ting, sier hun vennlig og veloverveid, mens hun deler ut kaffen hun har hentet til oss. Haddy N jie gjør mange ting. Slik har det vært helt fra hun var liten jente. Hun danset ballett, spilte piano, var program leder for ungdomsprogrammet Midt i smørøyet og skrev dikt. Og fortsatte med å skrive som frilansjournalist, jobbe i Dagsrevyen og showe med kabaretgruppa Queendom. Hun skriver musikk og har gitt ut plater. Hun har turnert med Rikskonsertene på ungdomsskoler. Hun har gitt ut barnebok og er spaltist i Dagbladet. Hun har jobbet og jobbet. Lest og pugget. Jeg er kontrollfrik på mine ting. Da er det fantastisk å få jobbe med de dyktigste, sier hun om programlederoppgavene i NRK-regi. Hun får det til å se lett ut. Men underveis til TV-skjermens beste sendetid har Haddy overvunnet angsten. Gang på gang. Lært å overleve den. Lært seg å leve med den. I tillegg har hun brukt seg selv, sin egen angst og sin penn til å synliggjøre mennesker med psykiske lidelser. Vi er ikke svake mennesker. Du må være sterk for å være psykisk syk. Men å stå foran millioner av TV-seere, det tør hun. Det går helt greit. Det er en rolle. En rolle hun har kontroll på. Hele livet består av roller. Jeg har mange, som er ekstreme i hver sine retninger. Det har jeg det godt med. Hun trives i rampelyset, så lenge det er planlagt. Etter jobb setter hun seg på Gjøvikbanen og drar ut i den norske granskauens ro til hjemmet på Roa. Hun er mørk og skinnende lys. Hun bærer de lekreste kreasjoner som en dronning; så kryper hun over i kosedressen i hjemme - rollen. Haddy vokste opp i en vanlig boligblokk på Kolbotn utenfor Oslo. Hun er den første - fødte av norsk mor og gambisk far. Etter hvert fikk hun fire yngre søsken, som hun har et tett forhold til. Hun var et synlig barn i den hvite forstaden. Den gang var det ikke mye fargerikt fellesskap på Kolbotn. Haddy slukte kunn- 20 < Fagbladet 1/2011