SYDVESTEN. Av innholdet: Referat fra årsmøtet på Sand Stavanger Amt Laget Osen gård Gamledampen Jøsenfjord Våland museum

Transkript

1 SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr 30,- NR ÅRGANG Nedstrandslaget (eller Nerstrandslaget som det heter fra begynnelsen) blei stiftet ved Stavanger Amt Laget sitt stevne i Forest City, Iowa d. 29. august Penger til fana blei samlet inn i Norge og gitt til utvandrede fra Nedstrand. Du kan lese mer om fana og laget i dette bladet. Av innholdet: Referat fra årsmøtet på Sand Stavanger Amt Laget Osen gård Gamledampen Jøsenfjord Våland museum

2 SYDVESTEN Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland ISSN Utgitt av: Rogaland Historieog Ættesogelag Opplag 4000 Adresse: Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf E-post: Kontonr Organisasjonssekretær: Tove Solli Redaksjon: Tove Solli (ansv.) tlf Dagfinn Silgjerd Tlf Åse Kristine Meling Kristensen Tlf Atle Skarsten Tlf Åpningstider: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Statsarkivets lesesal: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Neste Sydvesten kommer: uke Frist for innlevering til: Sydvesten nr er mandag 1. august. ÅRSMØTET, OG ÆTT OG HEIM. Nå er årsmøtet for 2011 også ferdig. Det var en fin opplevelse. Sand er et nydelig sted. Og suldølene er gjestfrie, og jamen har de ikke mye å vise frem og. Hele rammen om det hele var fin den, men dette på tross, jeg hadde en vond følelse i magen hele dagen. Og hva er problemet? Det er 2 problem. Det ene er at RHÆ i 2010 gikk med et underskudd på nær kroner, og som følge av det: Fylkessekretæren tar 2 måneders ulønnet permisjon i sommer, og lagskontoret har svært begrenset åpningstid fra 1. juni til 1. september. På 1960-tallet ansatte RHÆ sin første sekretær, eller kontordame som det het i den første tiden. Fra den første start i lav stilling ble stillingsprosenten gradvis øket til vi var oppe i full stilling. Nå ser jeg at vi fra 2011 er tilbake til 80% stilling. For et tilbakeslag for oss historieinteresserte. Og hva var reaksjonen på årsmøtet? Ingen. Det virket for meg som om ingen oppfattet problematikken, det eneste som kom frem var en negativ ytring om kontigenten, en kontigent som ikke skulle vært der i det hele tatt. Og hvorfor ikke det? Jeg siterer fra Sydvesten nr side 5. Årboka hadde 1191 abonnentar. Og fylkeslaget 3800 medlemmar. Årboka har ca. 400 abonnementer utenfor fylket og i bibliotek og andre offentlige innstitusjoner. Da er det ca. 800 bøker som går til medlemmene som det altså er 3800 av. Det er altså 3000 medlemmer av RHÆ som ikke får årboka, det må være norgesrekord. Og da spør jeg megselv, Hvor lokalhistoriskinteresserte er medlemmene som ikke abonnerer på Ætt og Heim? Og hvordan få RHÆ opp å gå uten medlemskontigent? Svaret sier seg selv. Medlemmene må abonnere på Ætt og Heim. Dette var litt av et propagandafremstøt, og jeg må skynde meg å fortelle hvordan jeg selv bruker årboka: Får jeg en lokalhistorisk forespørsel, og de får jeg mange av, går jeg først av alt inn i emneregisteret til årboka, jeg bruker den trykkede utgaven, den ligger og på nettet, og finner jeg en artikkel der, er jeg iallefall på vei. Som dere vet kom årboka med sitt første nummer i 1914, og snart 100 bøker gir meg hundrevis av historier. Og det bare fra Rogaland. Og til slutt. Hvordan få fatt i eldre utgaver av Ætt og heim? RHÆ har lager fra 1976, og enkelte eldre årganger også. Jeg har også søkt på nettet, QXL har akkurat nå mange årganger, men jeg bruker også Fretex og andre lokale bruktbutikker. Det å gå på jakt etter eldre årganger av Ætt og heim, Lagnaden og Rogaland historielag sine årshefter har vært en spenning i seg selv, og da jeg i Bokstova te Steinskog fant Lagnaden kunne jeg ikke annet enn å si: Det var nesten for lett. Så kom deg i gang, ring til fylkeskontoret og tegn et abonnement på Ætt og Heim. Ha en riktig god ættelagsommer. Rolf Hetland Rogaland Historie- og Ættesogelag Årsmøtereferat Det møtte til sammen 84 deltakere på årsmøtet på Sand. Av disse var det 73 utsendinger fra 25 lokallag i Rogaland, 9 styre/ varamedlemmer fra RHÆ, 1 representant fra valgkomitéen samt fylkessekretær Tove Solli. Suldal Sogelag var i år vertskap for årsmøtet, og årsmøtet ble åpnet med hilsen fra 26. mars 2011 i Kulturhuset, Sand Foto: tove solli Følgende lokallag møtte med stemmeberettigede utsendinger: Bokn Historielag Finnøy Historielag Forsand Historielag Gjesdal Historie- og Ættesogelag Haugesund Historielag Hillevåg Historielag Hjelmeland Historielag Hå Historie- og Ættesogelag Imsland, Vikedal og Sandeid Sogelag Jåttå og Hinna Historielag Klepp Historielag Lund Historie- og Ættesogelag Madla Historielag SAKSLISTE 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. lagsleder Annfrid Halsne og musikalsk innslag ved Ingrid Dal. Deretter ønsket ordfører i Suldal kommune, Torkel Myklebust, velkommen til kommunen. Årsmøtet ble til slutt ønsket velkommen av nestleder i RHÆ, Olav Skjervik. Rennesøy og Åmøy Historielag Sandnes historie- og ættesogelag Sauda Sogelag Skjold og Vats Sogelag Skudenes Historielag Sola Historielag Stokka Kultur- og Historielag Strand Historie- og Ættesogelag Suldal Sogelag Tasta Historielag Time historielag Tysvær Historielag 2. Valg av møteleder og referent Ola Hauge fra Suldal Sogelag ble enstemmig valgt til møteleder. Tove Solli ble enstemmig valgt til referent. 3

3 3. Årsberetning 2010 Årsberetningen ble trykket i Sydvesten 1/2011 som går til alle medlemmer. Olav Skjervik ledet gjenomgangen av årsberetningen. Det var ingen spørsmål eller merknader til årsberetningen. Årsberetningen ble enstemmig godkjent. 4. Regnskap 2010 Olav Skjervik ledet dette punktet. Regnskapet viste et underskudd på kr ,- Budsjettet for 2010 var satt opp med et beregnet underskudd på kr ,-. Det var spørsmål til personalkostnader, årbokkostnader og medlemskontingenten. Olav Skjervik redegjorde for regnskapspostene det var knyttet spørsmål til. Olav Skjervik leste revisjonsrapporten fra Thorsen, Wigestrand & Co DA. Regnskapet ble deretter enstemmig godkjent. Budsjettet for 2011 er satt opp med et underskudd på kr ,- og ble lagt fram for årsmøtet til orientering. Tove Solli informerte om at lagskontoret vil være stengt mesteparten av sommeren for å spare personalkostnader i en periode hvor det er lite virksomhet i laget. 5. Valg Leder i valgnemda, Sigmar Myhre, presenterte valgnemdas innstilling. Det var ingen andre forslag enn valgnemdas innstilling, og etter det enstemmige valget fikk styret følgende sammensetning: Ordfører i Suldal kommune, Torkel Myklebust, ønsker årsmøtet velkommen. Styreleder Birger Landanger Bokn Ikke på valg Styremedlem Jørg Eirik Waula Jåttå og Hinna Ikke på valg Styremedlem Olav Skjervik Hjelmeland Gjenvalg 2 år Styremedlem Brit Hansen Sola Ny 2 år Styremedlem Åse Kristine Kristensen Sandnes Gjenvalg 2 år Styremedlem Turid Skimmeland Haugesund Ikke på valg Styremedlem Rolf Hetland Gjesdal Ikke på valg 1. vara Karl Eik Lund Gjenvalg 1 år 2. vara Dagfinn Silgjerd Tysvær Gjenvalg 1 år 3. vara Mari Anne Næsheim Hall Lura Ny 1 år 4. vara Walter Husebø Madla Ny 1 år Styret hadde innstilt på gjenvalg av sittende valgkomité med nytt varamedlem John Aasland fra Madla historielag. Da Mari Anne Næsheim Hall ble valgt inn i styret, trakk styret sitt forslag på henne i valgkomitéen. Det kom forslag fra salen på Annfrid Halsne fra Suldal Sogelag. Det var ingen andre forslag, og følgende valgkomité ble enstemmig valgt: Leder Sigmar Myhre Tysvær Gjenvalg 1 år Medlem Rasmann Polden Eigersund Gjenvalg 1 år Medlem Annfrid Halsne Suldal Ny 1 år Vara John Aasland Madla Ny 1 år Det ble bemerket at innstillingene på styre og valgkomité ikke var sendt ut sammen med andre årsmøtepapirer, og at dette burde endres for framtiden. Det nye styret noterte seg forholdet og Noen av årsmøtedeltakerne. vil vurdere å endre rutinene for dette til neste årsmøte. Som revisor ble enstemmig valgt firmaet Thorsen, Wigestrand & Co DA. 6. Kontingent Innstillingen fra styret var at kontingenten skulle økes med kr. 20,- fra 60 kr. til 80 kr. fra og med Stokka Kultur- og Historielag reiste forslag om å beholde kontingenten uendret. Det ble krevd skriftlig avstemming, og Olav Skjervik fra RHÆ takker Suldal Sogelag ved leder Annfrid Halsne for godt vertskap. resultatet av avstemmingen ble: For styrets forslag 62 stemmer. Mot styrets forslag 12 stemmer. Det var avgitt en stemme mer enn det som var oppgitt antall stemmeberettigede ved årsmøtets start, nemlig 73 stemmer. Årsmøtet godkjente allikevel enstemmig avstemmingen. Fylkeslagets innstilling om kr. 80,- i kontingent fra og med 2012 var dermed vedtatt mot 12 stemmer. 7. Innkomne saker Det var ingen innkomne saker. RHÆ ved Olav Skjervik takket deretter avtroppende styremedlemmer for innsatsen. Ordstyrer Ola Hauge og vertskapet Suldal Sogelag v/leder Annfrid Halsne fikk overrakt hvert sitt historiske kart som takk for en flott gjennomføring av årsmøtet. Etter årsmøtets formelle del var det musikalske innslag og foredrag av Ernst Berge Drange om Jelsa som lærdomssete. Tove Solli, referent 4 5

4 et 100 års minne, nedstrandsfana tekst og foto: sigve djursvoll et 100 års minne STAVANGER AMT LAGET I AMERIKA tekst: sigve djursvoll Den siden som vises på bildet er fra «kyrkjebygda» i Hinderåvåg. Kirken kan skimtes i bakgrunnen. På andre siden av fana er Nedstrand kirke malt i nærbilde. Nedstrandslaget (eller Nerstrandslaget som det heter fra begynnelsen) blei stiftet ved Stavanger Amt Laget sitt stevne i Forest City, Iowa d. 29. august Penger til fana blei samlet inn i Norge og gitt til utvandrede fra Nedstrand. Ole O. Sandvik, Ole Dalva og Johannes P. Kvam, er nevnt som ledere for innsamlingen. Som takk for gaven, samlet utflyttede nedstrendinger inn en gave som var tenkt til hjelp for fattige og tæringssyke i hjembygden. Noen eksakt dato for når fana blei tatt i bruk finnes ikke, men det synes som at det må ha vært kort tid etter I «Festskrift for Stavanger Amt Laget i Amerika» redigert av pastor Nils Klungtveit er det på s. 75 nevnt at det ved stevnet i Sandwich, Illinois i 1927, blei det bestemt at fana skulle repareres, eller at man skulle påbegynne innsamling til ny fane. En komité blei valgt. Det er nevnt at man samlet inn $112,51. Men mye av beløpet blei borte etter at banken som pengene var satt inn i gikk konkurs i Mange år går. I 1961 kommer et nytt festskrift, nå i engelsk språkdrakt «The Stavanger Amt Lag in America» i forbindelse med lagets 50 års jubileum. Det er dr. Iver Olsen som er redaktør. Han skriver bl.a. på s. 28 om Nedstrandslaget sin fane: «A second one replaced the orginal one in the late thirties». Men det stemmer ikke. I juni 2001 hadde vi besøk av Henry O. Twait (Klungtveit) I notat frå samtalen med Henry om fana, fortalte han at den fana som vi har foto av i artikkelen, er den opprinnelige, som blei «repainted» i Henry Twait hadde da fana i heimen sin i Windom, Minnesota. Far til Henry - Nils Nilsen Klungtveit (Twait i Amerika) utvandra i Han døde i 1963 vel 100 år gammel. Roy, sønnen til Nils overtok fana etter faren. Da Roy døde i 1977, tok Henry over fana. Det finns i dag ca. 4 millioner amerikanere av norsk avstamning. På vårt besøk i bl.a. Illinois sist sommer, møtte vi mange slektninger. En dame som er gift med en fjern slektning, kunne fortelle at hun var a 1/4 Norwegian. Dette var en av årsakene til at hennes nåværende mann syntes at hun var en dame å satse på da de møttes på en leir for ungdom. Mange som utvandret fikk nok aldri se hjemlandet sitt igjen. De hadde reist fra tradisjoner og livsmønster som det hadde tatt mange århundrer å bygge opp. Noen tilpasset seg fort den nye livsfasen, mens for andre tok det nok lengre tid. Noen greide aldri å tilpasse seg livet i den nye verden. Den første tiden i det nye landet var man opptatt med det som vi nå kaller etableringsfasen. Men etter hvert kom behovet for å ta del i et sosialt fellesskap. Derfor var man tidlig ute med å bygge kirker og danne menigheter. Stavanger amt laget i amerika. (Seinere Stavangerlaget) Etter som tiden gikk, meldte behovet seg for å ta del i et noe breiere felleskap. Vi er nå inne på etablering av bygdelag. Disse fikk sin blomstringstid fra ca. år 1900 og utover til tidlig inn 1930 årene. Årlig var det flere tusen personer som reiste til de ymse bygdelagstevner. Her fikk man anledning en gang i året å treffe folk fra samme region i gamlelandet. Stavanger Amt laget blei organisert den 8. september 1911 i Story City i Iowa. Tanken var i utgangspunktet at en skulle samle alle utvandrere fra Søndre Bergenhus og Stavanger Amt til et felleslag. Men dette blei det ikke noe av. Grunnen var at man da mente at laget ville bli for stort. Lagets møter varte i 2 3 dager. Statene Iowa, Minnesota, S og N. Dakota, Wisconsin og Illinois, var etter tur vertskap for de årlige samlingene. Snart blei det også dannet lokallag for det enkelte herad hvor lagets medlemmer kom fra. De hadde sine møter samtidig med hovedlaget Utenom valg og økonomiske saker, er det ingen tvil om at laget hadde et sterkt kristelig preg. Av og til førte dette til sterke spenninger mellom medlemmene. Det kan se ut som at det var vanskelig å fremme andre syn. Laget sin første formann, pastor Eastvold, var en sterk personlighet. Han tilhørte den lavkirkelige Haugeretningen. Dette preget laget i årene framover. Eastvold var lagets formann til han døde i Seinere formenn var også prester. Her er det på sin plass å nevne nedstrendingen pastor Nils Klungtveit. Han var sekretær i årene 1929 til 1951, og formann 1951 til Gjennom hele sitt liv la han ned et uegennyttig arbeid for Norges sak i Amerika. Ved 100 års jubileet er det nok riktig å hevde at laget nå er blitt historie. Men likevel opplevde vi så seint som sommeren 2010, at det fremdeles var stas å være Norwegian. 6 7

5 Våland museum på nærbø Agnes Våland i bestestua. tekst og foto åse kristine meling kristensen Denne skjønne vårdagen har jeg valgt å besøke det lille, private museet på Våland. I 1994 hadde historie- og ættesogelaget i Sandnes en kveldstur hit. Så jeg visste hvor interessant dette stedet er. Hvor skal jeg så begynne? Med beliggenheten, selve stedet, innholdet eller ildsjelen bak denne fascinerende samlingen av alt mulig fra de siste 100 årene? Kanskje kronologien er en naturlig måte å starte på. Agnes Våland har vært en samler hele livet. Hun har dette samlergenet, som så mange av oss har, men hun har maktet å presentere samlingen sin slik at alle kan ha glede av den. I 1986 fikk Agnes Våland tilfeldigvis høre om et gammelt jærhus i nærheten av Varhaug stasjon, som måtte vike plassen for en sykkelsti. Hun kjente til huset fra ungdomstiden og syntes det ville være synd hvis huset ble revet. Nå så hun en mulighet til å bruke det til alt hun hadde samlet i årenes løp. Kontakten med Hå kommune var bare positiv og hun møtte velvilje over alt. Huset fikk hun gratis. Hun hadde tidsfrist på seg. Stor tomt hadde hun hjemme, men atskillige store grantrær måtte hogges for å gi plass til dette gamle jærhuset fra tidlig 1800-tall. Grunnmuren måtte også lages før flyttingen kunne skje. Begge de karakteristiske skutene på jærhuset måtte rives før transporten til Våland. De er for lengst på plass, bygget av nytt tømmer. Alle som har prøvd å restaurere gamle hus, vet hva som kreves. Agnes har vært gjennom alt dette. For meg var det morsomt å høre at huset ikke var tenkt som et museumsprosjekt. Hun fortalte at plutselig, mens hun var i ferd med å fjerne gamle tapeter og spiker, kom ideen om et museum. Så var veien videre klar. Huset har to små stuer, et lite kjøkken, vindfang, gang og et soverom i søre skuten. De to stuene er små, men de innholder alt som trengs i et hjem og mer til. I bestestuen står en toseters sofa, som en sjelden ser maken til, vinrød plysj med høy rygg og pyntet med treverk. Bilde av kong Haakon og dronning Maud har hedersplassen på veggen over sofaen. I hjørnet står en litt høy, smekker hylle. En snellehylle. For meg var det veldig interessant å se den. Mor fortalte meg om sin mor som var født i 1871 og var utdannet skredder. Hun samlet tomme tresneller i flere år. Hun ønsket seg så sterkt en snellehylle. Nå fikk jeg altså se en snellehylle, og den var helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. For 100 år siden så det ut for at en snelle var en snelle, alle var like og laget av tre. Mormor fikk aldri en snellehylle. Det var visst ingen som forsto at hun ønsket den så sterkt. Mormor snakket aldri om hyllen og snellesamlingen forsvant stille og rolig. Jeg har alltid en sår følelse når jeg tenker på dette. For å lage en slik hylle ble snellene tredd på en jernstang som passet til hullet. En slik snellehylle var det skribentens bestemor ønsket seg. Slik ble hyllen stødig. Den hadde to-tre etasjer og små pynteting fikk sin plass der. Ta en titt på den i bestestuen på Våland! Bilder på veggen rommer historien om dem som ikke fant utkomme på et karrig lite bruk og derfor dro til USA. Etter nesten 100 år er det igjen kontakt med slekten i gamlelandet. Gardinene i stuen er gamle, hvite og pyntet med en bred heklet pyntebord. I skråskapet bak stolen jeg satt i, står besteservisene. Av og til, i helt spesielle situasjoner, kan de bli tatt frem og bli brukt. Agnes og jeg ble sittende lenge å prate i bestestuen. Det føltes som å være i et ekte hjem og ikke i et museum. Spisebordet står midt på gulvet i spisestuen, slik det var vanlig før. Lampen over bordet er fra 1903 og tilhørte svigerforeldrene til Agnes Våland. Broderte løpere, slik alle brukte før, ligger selvsagt der de hører til. Divanen står i kroken med broderte puter. Mye fint håndarbeid er det på veggene og filleryer er det på gulvet, slik det var vanlig for ikke så alt for lenge siden. Radioen er kommet på plass, en nymotens ting, men en gammel modell for oss i dag. Her er jammen et møbel til, laget av sneller. Et snellebord denne gang, laget av store sneller fra skomakerens verksted. De er atskillig større enn snellene til vanlig sytråd. Kanskje det er en såkalt måneskinnslampe, den store, av rosa glass, som står på snellebordet? En del religiøse bilder og bibelsitater henger på veggene. De eldste familiebildene er også selvsagt her. Ute i gangen henger en Rogalandsbunad laget av en slektning i 1903, som da gikk på Dalheim folkehøyskole. Ellers henger det kjoler her fra siste krig også. I søre skuten er det soverom/garderobe/ hatterom. Her står en modell med en hvit brudekjole, som kom fra USA for 100 år si- 8 9

6 Separator. Et velfylt dekketøyskap. Brudekjolen fra Amerika. Bunaden, slik den så ut den gang folk sydde av det de hadde og ingen hadde bestemt hva som var rett eller galt. den. Min farmor giftet seg i 1903, i en sort kjole. Kanskje det var i disse første årene av 1900 tallet at det ble hvite brudekjoler, som ble brudekjolen og er det fremdeles. Akkurat denne dagen hadde vi fulgt det store bryllupet i London. Kjolen til Kate skulle jo være det ypperste av slike kjoler, men jammen er brudekjolen i søre skuten også virkelig lekker! En liten hvit, heklet pose ved vaskestellet viste seg å være ment å bruke til såpestykket. Det ville jeg aldri ha gjettet. Kjøkkenet er lite, i skapet er det en flott samling fajanse fra Egersund. Trappen til loftet går fra kjøkkenet. Soverommet mot syd har to senger med skjønne, broderte laken og putevar. Vuggen står der også. Ellers er loftet fullt av ting, slik et loft skal være. I nore skuten står gamle tiders hjelpemidler. Separator til melken, kvernen til kaffebønnene, jernkomfyr og mye, mye mer. Agnes Våland fikk tidlig på plass det hun kaller eldhuset, bygget av trær som hadde vokst på tomten. Her serveres kaffe og noe å bite i, hvis en ønsker det. Konfirmasjoner er blitt feiret her og koselige sam- menkomster er blitt holdt i dette lokalet. På peisen står blant annet en Storspove i bronse, det synlige beviset på at Agnes Våland har fått Hå kommunes kulturpris. Aldeles velfortjent. Agnes Våland bor selv i et hus fra 1970 årene. Omgivelsene er velstelte med moderne steingarder, en blanding av kultivert natur og anlagt hage. Det er langt fra trafikken, en kan sitte ute på et trivelig tun. Herfra ser en også de staselige vindmøllene som settes opp på Høgjæren dette året. Hva som er mest interessant her på Våland vil variere fra person til person, men alle vil finne mye her som vil sette i gang minnestrømmene, slik det har skjedd med meg i dag. Museet er åpent hver søndag ettermiddag fra kl til 1700, tlf Skilt fra bedehuset på Nærbø viser veien og det er 5 km til Våland derfra. Åse Kristine Meling Kristensen 10 11

7 osen gård en historie om savn og tapt kjærlighet av toralf a. kjørmo Den som har et gammelt hus, har ofte en drøm eller et håp om å finne ting fra tidligere tider. Det kan være et årstall som er skåret inn i tømmeret, eller helst noen bokstaver pluss et tall. Deler av gamle aviser eller brev er ikke uvanlig, kanskje med verdifulle frimerker på. Marie og Tormod Jorud eier i dag (2003) gårdshuset i Osen ved utløpet av Hovsvatnet. Her har de i mange år drevet oppussing og ombygging for å skape seg nettopp deres hjem. Så i 2001 arbeider Tormod på loftet. Han måler og kapper og får ny panel på plass. På veggen inn mot kvisten løsner han et gammelt bord og ut kommer et brev. Det viser seg å være mer, en liten pakke ligger også gjemt i veggen: Et strikket eller heklet arbeide som ligner på et slips, men er smalest på midten, 104 cm langt, 3 cm bredt midt på og 4 cm. i hver ende. Et nydelig arbeid utført i flotte farger. Videre var det flere fotografier, et postkort, et lite brev og et sigarettetui. Hva er så historien bak dette funnet? Helt sikre på alle detaljer kan vi ikke være, men mye vet vi. Osmund Moen kunne bidra med mange opplysninger som han hadde fått vite av sin far, Tobias Moen. Alt dette gir rammen om et liv, om savn og tapt kjærlighet. Funnet i veggen tilhørte Salve Torvald Osen. Funnet stammer fra 1928, og da drev Salve Torvald gården i Osen. Han var født 2/4-1898, og på folkemunne ble han kalt «Osegubben». Brevet viste seg å inneholde lensmannsattest og søknadsskjema om visum for emigrering til Amerika. Dette var ikke uvanlig i de tider, og Salve Torvald hadde dessuten en bror som dro tidligere. Han het Tobias og har i hvert fall ett barnebarn i Montana. Vi får et godt innblikk i hva som krevdes fra det amerikanske konsulatet for å få visum: 1. Politipass 2. To passfoto 3. Fødselsattest i to eks. 4. Vandelsattest i to eks. utstedt av lensmann eller politi 5. Militærattester i to eks. 6. Vielsesattest i to eks. 7. Har De erfaring som gårdbruker, må dette bevitnes av lensmann eller flere vitner. Så går vi over til den triste del av historien. Drømmen om Amerika hadde han, men han hadde også to av søstrene sine boende hos seg, og den ene av dem hadde skikkelig «bein i nesa». Salve Torvald fikk grei beskjed: Han var eneste gutt til å drive gården, «så du blir her»! Som den snille og oppofrende bror han var, sendte han ikke inn søknaden om visum. I stedet gikk han opp på høgeloftet. Han visste om et løst bord i veggen, og her slapp han søknaden ned. Dersom dette skjedde i 1928, tok det 73 år før den igjen så dagens lys. Salve Torvald skulle få flere skuffelser. Han hadde fått kjæreste! Hvem hun var og hvor hun kom fra, vet vi litt om. Pakken i veggen forteller sitt. Navnet i brevet er utydelig, men det er nok Sina eller Gina. Hun var tydeligvis en dame som reiste litt, om det var som turist eller i sammenheng Funnet i veggen. Foto: Olav Kjørmo. med jobb, vet vi ikke. Salve Torvald fikk kort fra Bergen og fra Byrknæsøy. Dette var kort med bilde av hurtigruta. Hjemstedet hennes er mest sannsynlig Kongsberg. Et brev er stemplet der, og der er også sigarettetuiet i nysølv kjøpt. Kanskje var det meningen at de begge skulle reise til Amerika, eller kanskje kunne hun tenke seg å bli boende i Osen. Det vi vet, er at søsteren til Salve Torvald slo til igjen! «Dæ ska injen fremmande kvinnfolk inn på kjøkkenet i Osen!» Det er uklart hva som skjedde videre i forbindelse med dette, men Salve Torvald ble boende i Osen til han døde 3. november Han giftet seg ikke. Drømmer og dramatikk. Hverdagens virkelighet. Historien sitter i veggene. Men bare sjelden taler veggene så tydelig som veggene i Osen. Muntlige kilder: Marie og Tormod Jorud Osmund Moen Skriftlige kilder: Lunds historie 12 13

8 Møter 2011 NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen. Suldal Sogelag I tilfelle spørsmål kan de kontakta leiar Annfrid Halsne på tlf Søndag 29. mai Tur til Ulladalen kl Me går frå Tjødarhaugen til Holmen. Ta med nista. Lørdag 4. juni Ryfylkedagane. - Sal av bøker - Me lagar noko på bakstehedlå saman med borna - Me syner historiske filmar frå Suldal Søndag 11. sept. Kulturminnedagen. Tur til Suldalskjelda. Program kjem seinare. Tysdag 11. oktober Makkamjølkveld. Kulturhuset kl Tysdag 8. november Forteljarkveld. Kulturhuset kl Sandnes historie- og ættesogelag Regulære møter holdes i Kartvollrommet på Sandnes Bibliotek kl Onsdag 15. juni Byvandring langs Oalsbekken. Oppmøte ved Ruten kl Mandag 5. sept. Sigurd Espedal: «Tannlege Reidar Sannerud berømt og beryktet» Mandag 3. oktober Steinar Lima og Turid Gramstad Oliver: «Den tidlige historien til Figgjo A/S» Lund historie- og ættesogelag Samlingene starter kl dersom ikke annet er oppgitt Fredag 17. juni Slåttekveld Eik. Egen annonse og plakat seinere. Hos Karl Eik Lørdag 6. august Danseberget. Fra Heskestad (Rotten). Danseberget Hundvåg og Øyane Historielag For spørsmål kontakt leder Per A. Weibell på tlf Mandag 6. juni Tur til Midtholmen. Møt opp på Ormøykaien kl for skyss over til Midtholmen NB! Begrenset åpningstid på fylkeskontoret i sommer Fra 1. juni til 1. september vil kontoret ha svært begrenset åpningstid. Følg med på våre hjemmesider for mer informasjon. Utenom kontortidene som oppgis på hjemmesiden, kan det gjøres avtaler hvis det er spesielle forhold. I så tilfelle, send en e-post til histori@online.no Nye bøker til salgs på kontoret Ingvar Olimstad: «Og funne det var på Jelse». Pilegrimsvandring gjennom Suldal til Røldal Utgjevar. Suldal kommune og Suldal Sogelag. Pris kr. 150,- Røldal kyrkje var i mellomalderen det største pilegrimsmålet i landet, etter Nidarosdomen. Målet var eit krusifiks som sveitta kvar jonsoknatt og hadde lækjande kraft, vart det sagt. Ei segn fortel at krusifikset var funne i Jelsafjorden. Valfarten til den gamle stavkyrkja heldt fram i 300 år etter at reformasjonen gjorde slikt «papistisk uvæsen» ulovleg. I denne tida var pilegrimskyrkja anneks under Suldal kyrkje, og ein av dei viktige pilegrimsvegane gjekk langs fjordane og over heiane som i dag utgjer Suldal. Arne Vestbø: Moritz Rabinowitz. En biografi Spartacus Forlag. Kr. 349,- Moritz Rabinowitz kom til Norge fra Polen som 14-åring i Han etablerte seg etterhvert som foretningsmann i Haugesund og ble en sann lokalpatriot. Men han var også en verdensborger som engasjerte seg politisk og skrev utallige artikler i lokal og nasjonal presse om utenrikspolitikk og næringsliv. Etterhvert som situasjonen for jødene i Europa ble verre, bønnfalt han i personlige telegrammer statsmenn som Roosevelt og Chamberlain om å gjøre noe før det var for sent. Da tyskerne invaderte Norge, gikk Rabinowitz i dekning. Han ble tatt til fange i desember 1940, deportert til Tyskland og døde i fangenskap 27. februar Denne biografien bygger på omfattende kildemateriale, og gir et helhetlig portrett av et menneske som fortjener en plass i norsk historie. Nancy L. Coleman og Olav Veka: «Du skulde og været her, kom til vaaren!» Ei bok om utvandringa frå Helland i Sand til Amerika med tilhøyrande slekter Utgitt på eige forlag. Pris kr. 250,- «Du skulde og været her, kom til våren!», skreiv Alida Helland i 1909 frå prærien i Nord-Dakota til syster si på småbruket heime på Helland i Sand i Ryfylke. På 50 år reiste 50 personar frå denne vesle grenda til Amerika. Boka handlar mest om dei som reiste og litt om dei som ikkje reiste. Lesaren vert ført inn i ein liten bit av norsk utvandringshistorie med 250 bilde, brev, reisa over, lokalsamfunna, historia til delstaten, flyttemønsteret, yrke, utanning og sosiale forhold. Gunnar Vigesdal. Før i tiå og framigjønå - Det dreie seg om Sandnes Eget forlag. Pris kr. 247,-/297,- Gunnar Vigesdal har skrevet en annerledes jubileumsbok for Sandnes, byen som feiret 150-årsjubileum i Det er en personlig beretning om folk og steder i Sandnes, rikt illustrert. Den dekker perioden fra ca og framover. Fra forordet: «Eg e fydde på fysste halvdel av forrige århondre. Bogå dreie seg derfor stort sett fra rondt 1950 og framigjønå. Eg vokste opp på Trones, ikkje så langt fra Gisken (Gisketjøddnå) og stadionområde. Eg gjekk på Stangeland folkeskule. (...)har dreve butikk i Langgåda i øve 30 år. Spelt fodball. Våre med i styre og stell i Gågadå.(...) Eg komme tebage te det mesta udigjønå, viss du henge me di 198 sidene(...)e du tåmodige, og lese heile bogå, så håbe eg du finne någe så du lige. Viss ikkje kan du jo kikka på bildene og kanskje finna någen som du har ein elle aen relasjon te?» 14 15

9 forteljingar frå krigen i bokn Årsmøtet til bokn historielag torsdag 11. mars Anna af sand og jektefart i ryfylke Krigen i Bokn engasjerar framleis boknarane. I alle fall møtte det fram 22 til årsmøtet der temaet var Bokn og krigen. Etter at leiaren Leif Vatnaland hadde ynskt velkommen og fortalt litt om eigne opplevingar under krigen, slapp Ruth Grønnestad og Sigvart Våga til. Dei la levande ut om både dramatiske og humoristiske sider ved krigsåra. Ruth la særleg vekt på koss det var å leva så tett oppi kystfortet på Loden. På det meste skal her ha vore 150 tyske soldatar, 50 norske arbeidarar og 40 polske krigsfangar som tok del i oppbygginga av festninga. Fyrst blei nabohusa rekvirerte som bustad, men etter kvart kom det opp 22 brakker med ei lang rekkje funksjonar. Det blei fortalt om at tyskarane blei vasslens og om at dei, som resten av Bokn, mangla straum, om dei fire kanonane, om koss det gjekk då det blei matmangel hjå tyskarane, om tysk julefeiring, om jenter som blei vener med tyskarane, om tobakksdyrking og svidde erter som kaffierstatning. Det blei fortalt om fly som datt ned og om miner som rak i land, om dramatikk på sjøen, om skuleborn på skogplanting som hamna midt i ei tysk skyteøving og om alt det farlege som låg att då tyskarane drog. Etter at Sigvart og Ruth hadde fortalt si soge, slapp salen til. Også her blei det kasta mykje nytt lys over krigen i Bokn og koss folk hadde opplevd han. Me fekk også høyra om dei fire engelskmennene som blei tekne og skotne, om skyting og heimefrontfolk som skaut på kvarandre i Kallabergvika etter krigen og om Litle-Lars på Ognøy som blei send til Sachsenhausen for å ha hjelpt engelskmennene. Elles vart både rekneskap og årsmelding samrøystes godkjende. Vala var også samrøystes: Leiar: Leif Vatnaland Sekretær: Reidar Alvestad Styremedlem: Arne Øvrebø Varamedlemmar: Sigvart Våga, Eva Brunborg Svendsen Utsendingar til fylkesårsmøtet: Eivind Øvrebø og Olav Larsen. Birger Lindanger Sindre Bø er journalist med bakgrunn fra Stavanger Aftenblad og nå frilanser. For tiden skriver han bok om Anna af Sand. Anna af Sand er den ene av Stavanger Sjøfartsmuseums (SSM) to båter; Wyvern er den andre. Anna er fra 1848 og et av Nord-Europas eldste trefartøy som stadig seiler. SSM er formell oppdragsgiver i bokprosjektet. I bokkomiteen sitter det tre personer: Direktør ved SSM, for tiden Anne Tove Austbø, skipper Erling Kleiberg samt Sigurd Jansen. Forlegger er Wigestrand. Hensikten er å gi ut en bok om Anna af Sand og jektefarten i Ryfylke i gavebokformat med utgivelse før jul Boka skal være på sider hvorav halvparten tekst og bilder. Den er delt inn i fire kapitler; nr 1 om kystkulturen og jektefarten i Ryfylke på 1800-tallet, et faghistorisk kapittel om Anna fra sjøsettingen i 1848 og inn i moderne tid, nr 3 om skipsreder Smedvigs overtagelse av Anna i 1968 og restaureringen og det siste kapittelet om dagens drift av Anna som flytende museumsgjenstand, venneforeningen, dugnadsarbeid etc. Det han trenger hjelp til er kapittel 1; gamle dagers kystkultur og jektefart i Ryfylke. Han er spesielt ute etter kilder til skildring av livet ombord i jektene, hverdagen i fraktefarten, hvordan skutene ble seilt, hva de fraktet etc. Hvis det er noen av historielagenes medlemmer som har stoff å bidra med, vil han sette pris på at dere kontakter ham på: mobil eller e-post sindre.bo@lyse.net 16 17

10 «gamledampen» MS Jøsenfjord er tilbake Jøsenfjord trygt ved kai i Sandangervåg, Hjelmeland. Ja, dette gikk raskere enn de mest optimistiske entusiastene hadde håpet på. Et enormt arbeid er lagt ned for å få den gamle fjordabåten, med den unike historien, tilbake til Norge. Da den la til ved kai i Sandangervåg ved inngangen til påskehelgen, ble det stor jubel både blant de som var samlet på land og de som var i småbåtene som var med i kortesjen. Tenk, hjemme igjen etter 30 år i utlendighet. En kystens dronning skreiv Farsund Avis den 26. februar etter at planene om hjemkjøp var lansert. Denne kystens dronning hadde fra den ble sjøsett i 1886 til den ble solgt til Jøsenfjord Ruteselskap, heile 43 år bak seg som kystruteskip mellom Farsund og Kristiansand. I Ryfylkefjordene fikk den en seilingstid på bortimot femti år. I Nederland ble Jøsenfjord ombygd til husbåt og seilte på kanalene. Her skiftet den eiere flere ganger, de siste ti årene ble den liggende ved kai og lite brukt. Så, etter alle disse årene er båten tilbake, takket være flere arbeidsglade entusiaster og andelskjøpere. I skrivende stund framstår den 125-år gamle dronningen nokså slitt og ustelt, men med tiden håper vi den skal framstå som den var da den seilte under J.R flagget, med sort skorstein med striper i rødt, kvitt og blått. Ja, slik skal en dronning seile, og vi skal bli med på turer som skal gå til gamle rutebåtkaier innover og utover i fjordene. Til deg som vil vite mer eller støtte dette arbeidet, finn du mer informasjon på: Signy Eike-Kongsvik Styremedlem MS Jøsenfjord HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM FORLAG THOMAS CHR. WYLLER Verdenskrig og hverdagsliv - en stavangerfamilie under krigen ENGWALL PAHR-IVERSEN KJELL PAHR-IVERSEN (ILL.) NYHET! Sangen fra Hillevåg SPESIALPRIS KR 248,- ATLE SKARSTEN MICHAEL STOKKE BLOD OG TÅRER - historien om sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland Verdenskrig og hverdagsliv En families beretning om både dramatiske og hverdagslige hendelser som motstandsfolk under krigen. KR 298,- MITT KJÆRE Stavanger HANS JAKOB ANDREASSEN Mitt kjære Stavanger SPESIALPRIS KR 248,- NYHET! BLOD OG TÅRER - sovjetiske krigsfanger og tvangsarbeidere i Rogaland Tusenvis av sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ofret blod og tårer for den tyske okkupasjonsmakten i Rogaland. BUTIKKPRIS KR 348,- SPESIALPRISER FOR MEDLEMMER AV ÆTTESOGELAGET KR 298 Tsarens Admiral Cornelius Cruys Den fantastiske historien om stavangergutten Niels Olsen, som ble admiral i Peter den stores tjeneste under navnet Cornelius Cruys. KR 298,- Gamleveien SANDNES Tlf Fax Bøkene kan kjøpes hos: Rogaland Historie og ættesogelag, Bergelandsg. 30, 4012 Stavanger 18

11 B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIE- OG ÆTTESOGELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf Tilbud til nye og gamle abonnenter av Ætt og Heim, årboka til Rogaland Historie- og Ættesogelag Er du interessert i lokalhistorie, får du nye historier fra og om Rogaland hvert år hvis du abonnerer på Ætt og Heim. Abonnementet koster kr. 345,- hvis du er medlem av et lokalt historielag tilsluttet RHÆ. Hvis ikke, er prisen kr. 395,-. Som abonnent får du boka fritt tilsendt. For nye abonnenter 2011 tilbyr vi nå en velkomstpakke på de 4 siste årgangene av Ætt og Heim samt Ætt og Heim 2010 for til sammen kr. 500,-. Evt. porto kommer i tillegg. Er du allerede abonnent, kan du nå supplere samlingen din med tidligere årganger av Ætt og Heim for kr. 75,-. Bestiller du minst 5 årganger, er prisen kr. 50,- pr. stk. Evt. porto kommer i tillegg. Opptrykk eldre årganger av årboka Rogaland Historie- og Ættesogelag har tatt opp igjen arbeidet med opptrykk av eldre årganger av årboka. I 2010 ga vi ut årsheftet for Våren 2011 kom årboka for Årshefte 1929 planlegges for høsten Hvis du ønsker å tegne abonnement på opptrykkene, send oss en e-post eller ring inn. Heftene koster kr. 100,- pr. stk fritt tilsendt. Hvis du har tegnet/ fornyet abonnementet i 2010, vil du få heftene i posten så snart de er trykket.