SAMNANGER Årbok 2005 Samnanger historielag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMNANGER Årbok 2005 Samnanger historielag"

Transkript

1 Gamle dagar i SAMNANGER Årbok 2005 Samnanger historielag

2 2005 Bokutforming: Svein O. Aadland Trykk: Øystese trykkeri A/S, 5610 Øystese Framsidebiletet: Utsnitt av bilete som viser folketoget på Tysse i samband med folkeavrøystinga om unionsoppløysinga 13. august Heile biletet er vist på midtsidene.

3 Gamle dagar i SAMNANGER 2005 Redaktør: Magda Haugen

4 Innhald Dagleglivet på Tysse på 1930-talet. Av Odd Tveiterås side 5 Vonheim fortel. Av Anna Holmefjord side 14 Snarefangst - big business for små karar Av Svein O. Aadland side 17 Litt om Filen eller Filialen Av Ågot Hadeland side 20 Vi som vokste opp under Gråfjellet Av Arthur Grønsdal side 22 Samnanger husmorlag Av Solveig Røen side 27 Minneord 17.mai 2005 Av Ivar Bård Aadland side 34 Minne frå 1930 til 1945 Av Kristina Røen Dale side 37 Gamle oppskrifter Av Magda Haugen side 45 Ous prestegjeld Av Nils Lauvskard side 48

5 Dagleglivet på Tysse på 1930-talet Av Odd Tveiterås Når eg i dag skal prøva å skriva om korleis det var for oss gutane å veksa opp på Tysse for 70 år sidan, må det sjølvsagt verta ut i frå dei minne eg har og korleis eg opplevde det. Me veit at Samnanger Uldvarefabrikk, som hadde 250 arbeidarar, brann til grunnen 6.mars Eg var då eit år gammal og hugsar ikkje noko av det. Men det er ikkje vanskeleg å forstå at det måtte verta smalhans for mange når det i tillegg var dårleg økonomiske tider i landet. Mange vart gåande arbeids lause. Somme reiste på anlegg, somme fekk arbeid i Ålvik, Odda, Sauda og Arne Fabrikker. Andre måtte ta tilfeldige jobbar til dømes i samband med vintersildfisket o.s.v. I samband med at Samnanger Uldvarefabrikk vart bygd og seinare utvida og at Frøyland Kraftstasjon vart bygd, grodde det opp mange einmannsverksamder på Tysse. Dei fleste heldt det gåande også etter fabrikkbrannen. Altså i min barndom. Her var meieri, fleire bakeri, kolonialbutikkar, kjøttbutikkar, klede- og leiketøybutikk, kafear og hotell, skomakarar, sydamer, skreddar, mekanisk verkstad, snikkarverkstad, post, bank, bil- og båtekspedisjon, lege og tannlege, to bensinstasjonar, frisørar, telefonsentral, drosje og lastebileigarar. Alle hadde utedo. I det huset eg budde var det ikkje verken vatn eller avløp. Vatnet måtte me hentast frå ei pumpe utanfor huset. I kjellaren vart det vaska klede og bakt kaker. Der var det ein vedomn med gryte og bakstehelle. Om sommaren når det var fint og tørt ver, hende det at eg var i skogen å samla trøsaved til denne ovnen. I dei fleste hus var det både vatn og avløp. 5

6 Dei få møblane me hadde heime var laga av far min på sløydskulen. Det var vanleg å gå på sløydkurs etter at ein var ferdig med den sjuårige folkeskulen. Somme budde trongt. Det hende visst at den minste i ungeflokken måtte liggja i kommodeskuffa. Dokaggane vart tømde i fjæra. Anna avfall vart kasta på bossfyllingar. Der var det skikkeleg med makk som me brukte til fiskeagn. Mange av mannfolka brukte snus og skråtobakk. På butikkane var det spyttebakkar og plakatar der det stod: Sputta ikkje på golvet. Somme brukte ovnen til å spytte i og på. Eg minnes enno korleis det freste, når ovnen var varm. Det var eit yrande liv i Tyssegatene, med mange ungar. Dei fleste hadde god tid til leik, kanskje bortsett frå dei som kom frå småbruk. Me gjekk på skulen berre annankvar dag. Det var lite med organiserte tiltak for ungar, når ein ser bort i frå søndagsskulen og avholdslosjen, så me måtte finna på noko sjølv. Eg kan ikkje minnast at dette var noko prblem. Me hadde leikar av mange slag. Felles for dei var at dei ikkje kosta så 6

7 mykje. Pengar var mangelvare. Likevel hende det at me spela peng med ein og toøringar. Det var somme vaksne som ikkje lika dette. Dei lika heller ikkje at me spela med styggemannskort (vanlege spelekort), eller at me plystra. Dei sa at dette var synd. Eit av dei kjekkaste leiketøya våre var snellebilane. Dei vart laga av ei fjøl, to trådsneller og litt hesjestreng. Nedanfor Storeboligen var det ei leirhole der me laga vegar, bensinstasjonar o.s.v. Somme køyrde drosje eller lastebil, men dei fleste var tilsette hos blåbilane (Bergen Hardanger Billag), eller polet som det og vart kalla. Eit spel som vart mykje brukt var noko som me kalla for jipp. Til dette trong me ein kort og ein lang pinne og to steinar. Elles leika me gøymespel, trilla ring og mangt anna. Om vinteren gjekk me på snøskeiser, isskeiser og ski. Det var ofte eit problem å få desse til å hanga fast på føtene. Me hadde og kjelkar og krubber. Det mest avanserte køyretøyet var Bobbyen. Den var laga av to krubber, slik at den fremste krubba kunne svingast med eit ratt. Mange av desse leiketøya var heimelaga og gjekk på omgang i søskenflokken. Det var ofte tjukk is på fjorden. Dersom det kom sterk vind og reiv opp isflata, fann me oss flak og sigla på desse. Ein livsfarleg leik. Me hadde ikkje redningsvestar den gongen. Om sommaren vart det mykje bading i sjøen og fisking frå robåt eller med lange bambustrover frå land. Store størjestimar kom inn fjorden. Det var som om sjøen koka når størjene gjekk til angrep på sild og pir. Nokre få av mannfolka hadde harpunar som dei fanga storfisken med. Dersom nokon ville selja fiskefangsten sin vart det ropt: Fisk i fjæro! Folk kom då springande og somme pruta på prisen. Det trongst mykje ved i bakeria og me gutane fekk ofte jobben med å bera veden fram til ovnane. For dette fekk me skalkane (endane av tebrødstengene). 7

8 Når det hadde vore dans i Vonheim om laurdagskveldane, var me tidleg oppe om sundagane og samla tomflasker. Me kunne få 2 øre for ei ølflaske, 3 øre for ei fuskebotn og 5øre for ei vinflaske. Eit vanleg syn på Tysse var hest og kjerre. Bøndene skulle levera mjølk og andre jordbruksprodukt. Heimatt hadde dei med seg tomspann og div. varer. På kaien var det hestestall der bøndne kunne setja hestane frå seg medan dei var og handla osb. Me ba gjerne bøndene om å få litt tagl frå rumpene til hestane. Dette taglet brukte me til å laga løkker av til snarene våre. Me fanga trast og brukte raunebær som lokkemat. Samnanger hadde lensmann med Os, og annankvar torsdag kom han til Tysse med bilen sin, som hadde ein stor koffert bak. Dersom me hadde gjort noko gale, det hende nok, heldt me oss langt vekke frå denne bilen, me trudde at han kunne ta os med til Olsnesøynæ i kofferten sin. Ved Tysse-kaien. Huset til Harald og Gro Røsseland kjenner me att. 8

9 I samband med kraftstasjonen på Frøyland var det mykje transport på Kvittingsvegen, som gjekk forbi Haga. Det var ikkje veg mellom Totland og Langeland vart bygd. Det var minst 15 grinder på denne vegen. Gutane på Tysse var ofte med bilane for å opne grindene. Dersom dei var plasserte i bratte bakkar, hoppa gutane av i fart, sprang framfor bilen, opna grinda, venta til bilen hadde passert, let att grinda, sprang etter og hoppa på att. Det var ikkje snakk om bøter for overlast den gongen. Når fjordabåtane låg ved Tyssekaien, var det som oftast mykje folk samla og praten gjekk. Somme av mannfolka tok seg gjerne ein liten tur ombord. Og dei måtte visst like seg der for dei var ofte i godt humør når dei kom på land att. Om sommaren kom det av og til store turistbåtar til Tysse. Dei la seg til ute på fjorden og passasjerane vart frakta i land med småbåtar. Somme av mannskapet var svarte. Eg hadde ikkje sett negrar før. Turistane skulle frå Tysse over Kvamskogen, til Norheimsund. Difor møtte bøndene både frå Samnanger og Kvam opp med stasvognene sine. Hestane sto på rekke langs heile Tyssegata. Dersom eg ikkje hugsar feil, hadde somme av vognene nummerskilt, som på bilane, der det stod: Søndre Bergens Amt. Karane på plass når dampen kom. 9

10 Sundagar og andre helgedagar tok både vaksne og ungar på seg bestekleda. Dei litt eldre mannfolka samlast då gjerne utanfor butikken til bakar Totland og gjekk ein tur til Hagamulen. Praten handla visst for det meste om pengar og politikk. Me gutane hadde ikkje side bukser før konfirmasjonsdagen. Nokon av gutane prøvde seg som Grundarar. Ein dag var det to av oss som hadde produ sert karamellar, som dei ville selja på den frie marknaden. Ein annan gut som truleg var misunneleg fordi han ikkje fekk vera med på dette, kunne då fortelja at det ikkje var lovleg å handla varer utan handelsbrev. Det hadde far hans sagt. So det vart til at produsentane åt karamellane sjølve. Ein annan gong var det ein som hadde konstruert eit lysbileteapparat. Me kunne få sjå lysbilete heime i kjellaren hans mot å betala 2 øre i inngangspengar. Men midt under framsyninga tok lyset til å vippa. Det synte seg at mora hans hadde teke til å koka middag og då vart det for lite straum. Me fekk ei ny gratis framsyning etter at middagen var ferdig. Me hadde alle respekt for autoritetar som: Lensmann, prest, lærar osv. Det var også skilnad på folk elles. Til dømes vart nokon av kvinnene omtala som Fru andre som Madam. Dei fleste vart omtala med førenamn som Knuta-Lino, Sannes-Petro osv. Dei som hadde aller høgast status hos oss gutane var vel kanskje brettvaktene og maskinvaktene som arbeidde på kraftstasjonen på Frøyland. Eg gløymer ikkje når desse kom køyrande til Tysse på motorsyklane sine med sidevogn. Mennene som køyrde doningane, var utstyrt med lange hanskar, briller, skinnhue og skinnklær. Fruene som satt i sidevogna, hadde briller og skinnhue men var godt inntulla i ulltepper. Når desse fruene kom inn på butikkane for å handle, kunne ein nok merka at dei fekk ekstra god service. Dei to store dagane i året var julekveld og 17.mai, som me såg fram til i vekevis på førehand. 10

11 Stiligt kjøretøy, med sidevogn - og imponert dame. Første desember vart gardinene i utstillings vindaugene i butikkane trekt føre og me ungane var spente på kva me ville få sjå når gardinene vart trekt til side att. Særleg var det eine vindauget hos Rakel Svendsdals Eftf populært. Det var der leikane var. Me lurte på om me kom til å få noko av dette til jul. Første juledag fekk me ikkje lov til å gå ut, men me vakna om morgonen til tonar frå Tysse musikklag, som gjekk i gatene og spela julesongar. Laget spela og i gatene første på- 11

12 skedag og eg minnes enno kor fint det lydde når dei spela Påskemorgen slukker sorgen. Ja dette var nokon glimt frå livet på Tysse, sett med mine auge, no i ettertid. (Eg vil gjera merksam på at skulehuset og skuleplassen var der rådhuset no står). Dans. Knut Haga spelar, står det på plakaten på neste side. 12

13 17.mai-plakat frå

14 Vonheim fortel Av Anna Holmefjord Prolog skrive i høve 80-årsjubileet for Vonheim 1993 Ein gong for lenge sidan, så var det nokre menn dei ville byggja hus, eit ungdomshus. Og så bygde dei meg!! Dei kalla meg for Vonheim. Kanskje bak namnet låg låg ei von, ei von om betre tider for folk og land. Så stod eg her ferdig i all min glans. Med opne dører og open favn for slekt etter slekt eg var som ei samlingshavn. 14

15 17. mai, bryllup, festar alt vart feira hos meg. Ungdomslag, losje, musikk, fagforeningspolitikk, og innimellom litt romantikk. Ei soge eg er, men alle løyndommane mine vil eg ikkje fortelja deg her. Nye menn, nye tider, nye ting: Kinoen kom i salen inn. År etter år eg mange filmar såg. Den første: Flukten frå Dakar den siste trist eg kan ikkje ein gomg hugsa kva namnet var. Så vart eg mest alltid åleina fjernsynet kom. Og folket sat heima og såg inn i kvar si krå. Når eg såg dei att, var dei blitt både gamle og grå. Og eg tenkte med meg: Det er fordi de ikkje lenger til ungdomshuset vil gå! Få var dei som brydde seg om meg! Malinga flassa tå meg både ute og inne. Taket lek, regnet sila og eg var heilt fortvila. Men tenk igjen kom nye kvinner og menn ein dugnadsgjeng. Med kostar, klutar, stegar og spann Ein arbeidsflokk hand i hand. Dei vaska, skrapa, pussa og mala Nye gardiner fekk og mine slitne salar. Og no vart det liv i gamle meg: søndagskafe med kaker og brus julatrefest ungar og vaksne i ring Tenk det var hos meg dei gjekk i kring! 15

16 Og no ser eg nye slekter: Ungar som dansar, leikar og syng. Velkomne til meg skal de vera, gamal som ung! Sjå berre her kor fin eg er blitt, igjen er eg heilt på topp. Takk til alle dåke som var med og pussa meg opp! 80 år eg feirar i dag og i slik eit festleg lag! Gamal av år, men ung i sinn, eg elskar dine lette dansetrinn! I nye 80 år vil eg på same grunnen stå Med opne dører og open favn For komande slekter eg vonar eg framleis vil vera ei samlingshavn! 16

17 Snarefangst - big business for små karar Av Svein O. Aadland Går me ein år tilbake i tid var snarefangst av trast vanleg her i Samnanger. Eg har snakka med tre karar med solid erfaring frå denne jakta. Det heile starta ein gong for over eitt år sidan, då eg var heime hos Sigmund Myrvang for å snakka med han om noko heilt anna. Då kom dette på snakk. Eg skreiv ned det han fortalde. Neste gong det vart snakk om snarefangst av småfugl var ved kveldsbordet på Samnangerheimen i fjor vinter. Leif Drevsjø hadde fått eit krus med bilete av nokre småfuglar på. - Da e visst noken jona, detta, humra han. Og så måtte eg spørja kva jona var for noko. Dermed var me i gong. Ved same kveldsbordet sat også Hermann Røsseland. Eg spurde om han også hadde drive med snarefangst. Det hadde han. Men først Sigmund Myrvang: Går me rundt 80 år tilbake i tid kunne du gå på dei finaste hotell i Bergen og mellom anna finna trast på menyen. Ein del av desse trastene kom frå Samnanger. Og ein av leverandørane i Samnanger heitte Sigmund Myrvang. Nokre gutungar i årsalderen på Lauvskar dreiv stort med trastefangst kvar haust. Trastene vart fanga med snarer, snarer som gutane laga sjølv. Då var det om og gjera å ha gode forbindelsar til bønder med hest. For sjølve snarene laga dei av hestaharg, hår frå hesterumpene. Kvart harg vart tvinna dobbelt. Då var det så sterkt at det var uråd å slita det med hendene. Dei hengde snarene i tre, med raunebær som åte. I byrjinga av fangst-sesongen, medan det enno var eitt og anna bær på bærbuskane rundt husa, hengde dei snarene der. Men den gong gjekk det ikkje lang tid før folk hadde petla kvart einaste bær på bærbuskane 17

18 sine. Då kom ikkje trasta dit lenger. Gutane måtte flytta snarene sine lenger og lenger bort, til dei enda oppi marka. Sesongen vara i fleire veker. Dei petla raunebær og lagra, slik at dei hadde åte også etter at det minka med raunebær på trea. Når gutane kom frå skulen, var det å ta ut for å sjå etter snarene. Ofte kunne det vera nesten mørkt før dei kom heim att. Som oftast var trastene daude når dei fann dei i snarene. Men av og til hang dei berre fast etter ein fot. Då måtte gutane avliva fuglen. Det gjorde dei med å trykkja inn hovudskallen med tommelen. Då døydde fuglen momentant. Dei opna nebbet på fuglane og putta eit par saltkorn inn i munnen på dei. Deretter stakk dei ein liten pinne gjennom dei to hola som trastene har i nebbet. Pinnen brukte dei til å surra trastene saman, slik at dei fekk ein hank med fugl. Far til Sigmund var matros på Midthordlandsbåtane, og det var han som tok traste-hankane til Bergen. Betalinga varierte etter storleiken på fuglane, men låg på mellom 5 og 10 øre fuglen. Og sidan det kunne vera snakk om nokre få titals fuglar kvar gong, vart det nokre kroner av det. Kva gutane brukte pengane til? Bångbång (bonbon=drops) og karamellar, fortel Sigmund Myrvang og ler. Så til samtalen rundt kveldsbordet på Samnangerheimen: Leif Drevsjø var ein av fleire gutar på Steinsland og Haga som dreiv med snarefangst av trast. Gutane hadde kvar sine område dei fanga trast i. Sjølv hadde Leif Drevsjø eit område oppe ved Tømmerløypet. Snarene laga også dei av hår frå hesterumper, hestetagl, som dei kalla det. Men det var ikkje heilt enkelt å skaffa nok av det. Difor hende det at dei var innom meieristallen på Tysse og stal seg nokre tagl frå hesterumpene der. Til «agn» brukte dei raunebær. Gutane tok seg ein runde kvar dag og såg etter snarene. Det var spennande. Ofte kunne dei høyra skrika frå trastene lang veg. Når dei hadde fanga nok fuglar samla dei dei i knippe. Dei minste fuglane dytta dei inn i knippet, og håpte at kjøparen ikkje ville leggja merke til kor småe dei var. Det var desse minste fuglane dei kalla for jonar, eit namn som kan ha vore lokalt berre for Steinslandsområdet. 18

19 Kundane var på Totland. Vanlege Samnanger-koner ville ikkje finna på å kjøpa trast. Men på Totland budde det fine ingeniør-fruer. Og dei kjøpte. Og betalte 5 øre for kvar fugl. Men jonane ville dei ikkje ha. Hermann Røsseland fanga også trast, på same måten som dei andre. Han og dei andre gutane på Tysse selde fuglane til Mathiessen. Gutane forlanga 5 øre for kvar trast. - Men Mathiessen va fæl te å pruta, humrar Hermann Røsseland. Både Leif Drevsjø og Hermann Røsseland fortel at dei har smakt trast sjølv. Det smakte riktig så godt, det. Men vanlege Samnangerkoner ville likevel ikkje ha dei, det var altfor mykje arbeid med dei små fuglane. Det trongs mange fuglar om ein skulle laga middag til heile familien. Dermed var den lokale marknaden heller liten. Stort fleire enn fruene på Totland og Mathiessen-familien på Tysse var det vel ikkje som åt slik mat her i bygda. 19

20 Litt om Filen eller Filialen Frå Ågot Hadeland, som no bur i Avesta i Sverige, har me fått ein artikkel som omhandlar historien om forretningsverksemda H. Hadeland på Tysse: Anders Tvedterås bygget et hus på Bakken og flyttet inn der med sin familie i år Ikke så lenge etter, kanskje 1903, begynte han med en butikk. Handelsbrev var nødvendig den gang, og han endte sin datter Anna på et handelskurs. Hun lærte da bokføring, og fikk handelsbrev. Begynnelsen har nok vært beskjeden. Kanskje var det en kommisjonshandel til å begynne med, derav da navnet Filialen, eller Filen, men derom vet man ikke noe i dag. Likesom på andre butikker, var det familiemedlemmer som jobbet. Det fantes døtre. I 1933 ble firmanavnet forandret til H. Hadeland, uten at dette hadde noen betydning for den daglige handel. Virksomheten har altså hele tiden foregått i samme lokaler, men med ulike generasjoner innkoblet. Med snille kunder og fornuftige butikkfolk har forretningen holdt i gang nu over 100 år. Jeg behøver vel ikke beskrive dagens forretning, som er et stykke fra Anders Tvedterås start, men la oss ta et lite tilbakeblikk for eksempel tyveårene. Da var Samnanger Uldvarefabrik i gang, mange folk i arbeide, deriblandt mange unge damer. Fra begynelsen var det jo kolonialvare og andre nødvendighetsvarer, parafin for eksempel, ingen elektrisitet den gang. Om vi nå ser på tyveårene, så fantes der jo til og med luksus, som parfyme (inget stort utvalg), ukeblader, sjokolade, tobakk. Til jul var det hvert år en liten, men koselig juleutstilling, litt leketøy etc. Filen solgte mye julekort med GLANS, men de kostet litt mer. En rulle med julepapir fulgte med fra år til år, i 20

21 flere år.ingen hauger med papir den gang. Margarin var et nytt produkt som dukket opp etter første verdenskrig, det ble en virkelig nødvendighetsartikkel, billig og bra. Folk var både nevenyttige og flinke. De var jo nødt til det den gang. De kjøpte lær og lappet sko selv, ja dette mest ute i bygden. Vi hadde jo så mange dyktige skomakere på stedet. Folk tilberedte sin egen maling, kjøpte linolje, terpentin, zinkhvitt, malerkoster osv. Alt dette var å få i butikken. Spiker og skruer. Det var mye jobb for dem som stod i butikken. Varene kom ikke ferdigpakket. Det var å veie opp i små poser, en mark 250 gram, et halvt kilo osv.. Sjelden ett kilo eller mer. Mel kom i fine lerrets-sekker, sukker i litt grovere sekker. Salt i tykke strisekker. En del på bygden hadde høns, de kjøpte hel mais og knust mais, som kom i sekker. De som handlet hadde da samme sekk med, det var gjenvinning. Til slutt kan nevnes at Filen også hadde tøy, tresko, ljåer, bryne osv. Filen hadde også godt utvalg i stentøy. Varene kom fra Bergen med Dampen eller Avance. 21

22 Vi som vokste opp under Gråfjellet Av Arthur Grønsdal, Stanghelle I denne fortellingen har jeg har valgt å ikke tidfeste noe da det hadde medført gransking av bygdebok og lignende. En kan tenke seg tilbake til hine hårde dager når bosettingen begynte fra fjorden og oppover dalen mot Kvitingen. Ser en terrenget uberørt med juv og dal, så måtte vilje og mot vært ufattelig stort hos de som søkte en tilværelse langt ute i ødet. Redskap og utstyr var nok primitivt når skog og kratt skulle fjernes sånn at hus kunne bygges. Tømmer til husbygging ble hentet i skogen og siden laftet sammen. En byggemåte som krevde innsikt og øvelse. Hver stokk ble naglet sammen med trenagler kalt dymblinger. Mellom hver stokk ble det lagt myrmose som isolasjon. På taket ble det lagt never av bjørk slik at taket ble tett. Oppå dette ble det lagt torv. Til laftearbeidet ble det brukt en spesiell øks kalt bila. Til kledning på løevegger ble brukt brake (einer) som ble tredd mellom tynne stokker. For å få det aller mest nødvendige å leve av måtte noe jord dyrkes. Myrer måtte grøftes og ryddes. Bratte bakker var det mange av. Her måtte skog, kratt og stein ryddes, alt med enkelt redskap. Når et bosted skulle velges var det nok flere hensyn å ta. Muligheter for dyrking og jordsmonnet, en bekk eller elv var nok med i vurderingen av stedet. Vassdraget hadde sine vann og elver som var viktige for å skaffe fisk til husholdningen. Husene ble ofte plassert slik at snødrev ble minst mulig. Å unngå rasfare var også viktig. Låvebygningen kunne plasseres slik at den skjermet huset, til dels ble 22

23 de bygd sammen. Potetkjellere skulle være frostsikre og kunne være plassert midt under huset med tilgang gjennom en luke i gulvet. Det ble også laget potetkjellere i bakken med en mur med en tredør foran. En kan tenke seg hvordan folk ernærte seg den tiden. Ved siden av å holde husdyr som ku og geit samt dyrking av poteter, var nok jakt og fiske helt nødvendig for å overleve. Lokale navn som Dyrhovden, Dyrelia, Hareskogen, Bjørnstona og andre navn med hentydning til dyreslag forteller hva som kunne være jaktvilt. Hjort og rein, hare og fugl ble nok jaktet på. Elg var kanskje en art som hadde tilhold andre steder i landet. Bestefar fortalte at min oldefar skjøt en jerv i Fuglefjellet, den siste jerven på lange tider. Bjørn, jerv, og ulv var rovdyr som måtte utryddes. Jaktvåpen var på den tiden munlader, før det pil og bue. Folk hadde små krav, så kjøpte varer var det lite av. Bare nødvendige ting som mel, salt og liknende. Vann til folk og dyr ble hentet i brønner eller bekker. Her ble brukt et nyttig redskap kalt vassele. Dette var en tilskåren bjelke som en la over skuldrene. Den hadde stropper med kroker til å henge en bøtte på hver side. Før det kom skolehus i Grønsdal, vart det brukt omgangsskole. Det vil si at undervisningen foregikk på rundgang i private heimer, sikkert en strabasiøs sak om vinteren. Det største som hendte var nok veien som ble laget mellom Haga og Kvittingen. Selv om biler var sjeldne, så gav det muligheter. Hestekløv som tidligere ble brukt, ble erstattet med hestevogn og slede om vinteren. Sykkel ble det også mulig å bruke. Videre vil jeg gå tilbake så langt som jeg selv husker om dagliglivet før krigen. Alle i en husholdning måtte ta sin tørn i arbeidet på gården både ute og inne. Med skolegang og arbeide ble det lite fritid. Når du var stor nok 23

24 til å holde en ljå, øks eller annet verktøy, måtte du delta. Alt hadde sin tid, og onner slåtten om sommeren, poteter og grønnsaker om høsten og ved- og skogshogst om vinteren. Ingen nevnte barnearbeid da- -. Ved siden av heimeslåtten hadde de fleste markeslåtter med utløer som måtte fylles. Mange av slåttene lå ofte oppover mot fjellet. Høyet ble hentet om vinteren og det ble brukt løypestreng eller kjelke til jobben. En annen måte å lagre høyet på var å lage høystakk. Her ble tørrhøyet lagt rundt en trestang og siden raket nedover sånn at regn og snø rant nedover. Under høyet ble det lagt tregreiner på bakken. Høystakken skulle være kjegleformet. På toppen ble det tredd næver som tak. Det var helst slik at folk var selvhjulpne. Det meste ble laget i heimen. Det gjaldt både tøy, og andre ting. Ski og verktøy ble også laget. Til ski ble brukt tresorter som bjørk, alm og raun. Selvlaget skismøring måtte også til, her ble det eksperimentert med tjære, smeltet grammofonplate og talg. Fritiden ble brukt til fiske. Utstyret var enkelt; en tøm til 25 øre og en liten sene med angel ble festet til en rognetrove. Fangsten var ofte bra, men var auren større den tiden? Husker at bestefar hadde fisketøm av harg fra hesterumpe. Pløying av veien ble utført med en treplog som hang etter en lastebil. Bak plogen gikk en mann som styrte plogen med en trestang. På noen strekninger hendte det at det gikk snøras. Dette klarte ikke plogen, da måtte folk møte opp og spa veien open. En stor begivenhet var når Brødperen kom 2 ganger for veka. Bilen han hadde var en gammel personbil som bråket veldig. Vi ungene tigget oss en 5-øre. Det var dette en skillingsbolle kostet den tiden. Ellers var det fiskebil en gang i uka.. Melkebilen hentet melkespann som ble kjørt til meieriet på Tysse. Melkebilen hadde melkespann bak, og foran var det seter for folk. Bussen ble også benyttet til en skoletur vi hadde til Fyksesundbrua som da var ny. Andre skoleturer var fottur over Bogaskaret for å se Vaksdal mølle. En annen tur gikk til Svartavatnet. Det 24

25 var en skoleklasse i Grønsdal på den tiden, siden ble den 2-delt. Om vinteren med lange kvelder var det lite å ta seg til, men etter hvert ble det kjøpt radioer. En billig og mye kjøpt radio var Folkemottakeren. Nå hadde vi nyheter og musikk i huset. Kvinnfolka brukte ofte kveldene til karding og spinning av garn som ble strikket votter og labber av. Det var kvelder de hadde kvinneforening der det ble strikket og brodert til basarer til inntekt for misjonen. For eksempel Santal- og Samemisjonen. Litt salmesang hørte også til. Å vaske tøy den tiden var ganske tøft. Tøyet ble skurt på et skurebrett, et riflet brett over en balje med grønnsåpe og vann og siden ble tøyet båret til bekken. På en høvelig rund stein i bekken ble tøyet banket med et banketre og skylt før det ble hengt til tørk. E kald jobb om vinteren. Mellom Kvitingen og Småbrekke i Bergsdalen bygde militæret en kjerrevei. Veien ble bygd fra begge sider, men ble aldri ferdig. Det manglet en del på midten. Militæret hadde en øvelse der styrker fra Ulven møtte styrker fra Voss. All transport foregikk med hest. Det var nok mange av oss småguttene som manglet på slåtteteigen de dagene øvelsen varte.. Det var vanlig i den tiden at mannfolka i dalen dro til kysten for å delta i sildefisket om vinteren like over jul.. Dette gav bra inntekt Det var helst lite arbeid å få. Senere ble det bedre når kraftutbyggingen startet. Enkelte år kom det fantefølge oppover dalen. De kom med hestevogner og ville gjerne overnatte i løer og lignende. De hadde visper og andre ting som de solgte. Tigging var og normalt. Ellers kom det skreppekarer som hadde mye rart som blonder, synåler, knapper og lignende. Kvinnfolka kjøpte ofte sånt. Om høsten, etter slaktingen, kom karer som kjøpte skinn som de solgte videre til skinnforhandlere i Bergen. I Grønsdal var det brevhus og her ble det levert inn post som ble hentet av postmannen et par ganger i uka. 25

26 Så kom krigen til Norge og det ble mobilisering. Det kom mange karer som skulle møte på Voss. Da det var kamper i gang på Vossebanen, måtte de gå over fjellet til Hamlagrø. Mange hadde ikke ski, men folk ga gladelig bort sine ski til karene. Pussig nok dukket nok noen av skiene pluss ski fra Vossetraktene opp da kampene på Voss var over og karene returnerte tilbake på samme måten. En del hadde uniform som de ville bytte i sivilt tøy. Uniformene ble gjemt og senere omsydd. Jeg hadde selv en omsydd offisersuniform i gabardin da jeg gikk for presten. Da nesten alt var på rasjon, måtte folk prøve å skaffe seg nødvendige ting. Matauk var viktig. Det gamle kvernhuset i fossen ble satt i stand og her ble selvdyrket korn malt til mel. I skogen ble det hentet bær og det ble sådd mest mulig av poteter og grønnsaker. Om vinteren var det storsild å få kjøpt. Jeg husker det kom sildeskøyte til Tysse. Da stilte folk i dalen med lastebil og fikk sild i jutesekker. På toppen av sildelasta satt folka, det var helst litt kaldt i vinterkulda. Vernemakta bestemte at alle radioer skulle leveres inn. Det var ikke bra at vi skulle høre nytt fra London. Noen radioer ble gjemt bort.. Dette var farlig, men Øksnevad i London måtte høres. Likeens måtte alle våpen leveres inn, men dette ble lite respektert. Våpnene, helst haglegevær, ble båret ut i skogen og gjemt. Jakten ble som før, problemet ble å skaffe ammunisjon. Vi hadde en del farlige hendelser når tyskerne ferdedes i dalen. Snarefangst etter rype var det også en del av. Endelig var krigen slutt. Vi deltok i feiringen av et fritt Norge. Vi syklet til Tysse og her var det fest og stas som om det var 17.mai i flere dager. I den nyere tid er de fleste småbruk nedlagt, mange hus har ikke fastboende og blir brukt til feriehus av den nyere generasjon. Litt trist! 26

27 Samnanger husmorlag Av Solveig Røen Samnanger husmorlag var i gong frå 1951 til Det er såleis over 21 år sidan det vart lagt ned. Eg vil her fortelja litt om laget, kva oppgåver det hadde og kva det arbeidde med. Me les frå styreprotokollen frå skipingsmøtet: År 1951, den 2. februar, vart det etter innkalling frå fru Marta Isene, halde møte i Vonheim til skiping av husmorlag. Kvinneforeiningane på Tysse hadde ved eit festleg samver fått heim gruppeleiaren i Midthordland krins, fru Lavik, til å gjera greie for laget sine arbeidsmål. På skipingsmøtet den 2. febr. møtte 15 interesserte. Det vart fyrst fyreteke val skriftleg på formann og vara-formann. Marta Isene og Elisabet Gjesdal fekk likt røyster. Etter lutdrag vart Marta Isene valgt. I styre elles vart valgt Nanna Tveit, Bergit Langeland og Liv Aarsand. Varamenn: Borghild Berge, Marta Tveiten og Borghild Tveiterås. Det vart vedteke å setja medlemskontingenten til kr. 5,- for året. Neste møte vart sett til stiftelsesdagen (-for Nordens Husmorforbund) 10. mars. Styret hadde so møte og valte Liv Aarsand til kasserar og Bergit Langeland til sekretær. Dei som melde seg inn i laget denne dagen, var: Elisabet Gjesdal, Marta Isene, Jenny Tømmerbakk, Bergit Langeland, Borghild Berge, Nanna Tveit, Sigrid Totland, Ingrid Kvale, Marta Tveiten, Astrid Abotnes, Agnes Reigstad, Liv Aarsand, Borghild Tveiterås. Dette var altså dei 13 første medlemmene i laget. Medlemstalet auka for kvart år, og på 70-talet var det kome opp i 88. Samnanger Husmorlag var tilslutta Norges Husmorforbund (NH) som 27

28 vart stifta i NH var vidare tilslutta Nordens Husmorforbund (NHF) og The Associated Country Women of the World (ACWW). NH hadde sine lover og føreskrifter der det var nedfelt kva dei stod for. I 1 står det: NH er en yrkesorganisasjon som skal samle Norges husmødre i arbeid for hjemmene -, etisk, sosialt, kulturelt, økonomisk og hygienisk. I 2 kan me lesa: NH vil arbeide etter kristne prinsipper. NH er ikke partipolitisk. NH arbeider for: a) å spre kunnskap og opplysning blant husmødrene om kulturelle, faglige, økonomiske, familierettslige og mellomfolkelige spørsmål b) å oppdra barne til gode samfunnsmennesker c) riktig kosthold og forebyggende helsetiltak d) at det for alle elever på ale trinn i skolen blir avsatt rommelig plass for undervisning i husstell, håndarbeid og familiekunnskap e) tekniske og sosiale tiltak som kan bedre arbeidsforholdene for husmødre i bygd og by f) hjemmenes oppgaver, ved å være talerør overfor våre myndigheterog kreve større representasjon for kvinner i offentlig utvalg og institusjoner g) å trygge familiens økonomiske stilling Desse lovene vart vedtekne på landsmøtet i 1961 og fekk små justeringar seinare. Mykje av det som står i desse føremålsparagrafane, kan det verka rart å ha med i dag, men ein må hugsa at dei vart til i ei tid då husmødrene stort sett var heimeverande, og samfunnet var eit heilt anna enn i dag. Samnanger Husmorlag (SH) hadde møte ein gong i månaden. Laget hadde ikkje eige hus, men hadde møta rundt om i dei ulike forsamlingshusa i kommunen, - ungdomshusa, Kvamshaug i Eikedalen, KNA si hytte. Men Vonheim på Tysse var vel likevel den staden der det var flest møte. Den første formannen i laget var Marta Isene. Seinare var det mange som fekk prøva seg som formenn. Den som hadde lengst tid som for 28

29 mann, var nok Ada Haugen, som sat i 6 år. SH skipa til mange ulike kurs fram gjennom åra. Dei hadde mest den same funksjonen som Friundervisninga fekk seinare. Det var klipping og buksesaum, smørbrødkurs og lampeskjermkurs, blomestell og barnestell. SH hadde eigen studiering der Engelina Kvamme var leiar. Underteikna var med i ringen då me fekk læra om møteleiing og møtekultur. SH starta også opp og dreiv Arbeidsstover for born. Det var 4 slike i kommunen. Dei samla born. Her fekk dei læra ymse handarbeid og laga små ting av ulike materialar, t.d. stoff, tråd, skinn, peddik. Dei vanlege møta vart alltid opna med Ord for dagen. I dei første åra var det oftast prestefrua vår, Elisabet Gjesdal som hadde andakt. Det kunne elles vera mange gode program på desse møta. Me hadde niste med, og så var det dei som høyrde til på den plassen me hadde møte, som stod for kaffikoking. 10. mars, som var skipingsmøtet for Nordens Husmorforbund, vart alltid feira med fest, enten på Ådlands Hotell, Bjørkheim eller Gullbotn. Det var også fast å ha eit adventsmøte. Dette var alltid i bedehuset på Nesodden. Til desse festsamvera fekk me alltid vitjing frå krinsen eller forbundet. Eg hugsar til dømes Frida Borge frå Osterøy som heldt eit interessant foredrag der ho fortalde m ei reise til Polen. Ho hadde vore utsending for NH til eit stort møte i ACWW der kvinner frå svært mage land var samla. Guri Bonsaksen frå Voss hadde også eit svært interessant foredrag.. Ho var med og starta husmorvikar-skulen på Voss. Ingrid Espelid Hovig var også på vitjing ein gong. Elles var det mange gode og byggjande foredrag og taler av tilreisande frå bygd og by. Men også lokale krefter tok del med foredrag. Det kunne til dømes vera lege eller helsesøster som tala om helse, hygiene, sjukdoms-førebygging osv. 29

30 SH var òg på fleira turar for å vitja verksemder som laget var innbedne til. Her kan eg nemna Bergensmeieriet, Martens bakeri, Schøtt manufakturfabrikk på Laksevåg. Me var også til det som den gongen heitte Dale Ullvarefabrikk. Der fekk me sjå korleis dei ymse varene vart laga. I spinneriet var det eit sværa bråk av maskinene. Etter besøket i fabrikken var me i den nye kyrkja på Dale der me fekk fin, dempa orgelmusikk. Det var litt av ein kontrast til bråket i fabrikken,- nesten som å koma til himmelen! Me var også ein tur til Bergsdalen der me fekk sjå korleis ein kraftstasjon fungerer. Laget hadde også turar til Festspela i Bergen. I mange år vart det skipa til julefestar der også ektemennene vart innbedne. Her var det mange morosame bordtaler av mennene. Eg hugsar ein gong Sigurd Reigstad tala varmt om å skipa eit husfarlag også, men ideen vart aldri røyndom. I dei seinare åra laga Husmorlaget til julefest i Tysse bedehus der alle eldre over 70 år i bygda vart innbedne. Eit av dei morosame innslaga på denne festen var utdeling av blomar etter ulike kriteria. Det kunne til dømes vera til den som sist fylte år, den som hadde minst hår, hadde kjøpt nye sko og så vidare. Som tidlegare nemnt vart det aldri til at SH fekk sitt eige hus, men då laget hadde møte 1. april eit år, las Johanna Spartveit opp eit brev frå Samnanger Kommune. Der stod det at dei ville gje Husmorlaget eit eige hus. Det var ikkje måte på kor velutstyrt det skulle vera. Eg hugsar ikkje alt, men mellom anna skulle det vera solveranda mot nord. Ja, dette var ein god aprilspøk! Så lenge Husmorlaget var til, var det alltid representantar derifrå med i 17. mai-komiteen på Tysse. Etter kvart vart det små spor etter arbeidet til SH. Dei kjøpte til dømes inn dåpskjolar som dei leigde ut og som mange fekk glede av. Nokre av medlemmene meinte at ein burde kjøpa inn brudestolar til kyrkja. Alise Solberg og Ada Haugen var to av dei ivrigaste for dette, 30

31 og i 1964 fekk dei laget si tilslutting til denne idéen. Dei reiste til Kinsarvik og såg på stolar og valde dei ut dei finaste stolane i gyllenlér dei kunne finna. Biskopen og Riksantikvaren måtte sjølvsagt også ha eit ord med i laget. Såleis vart stolar som passa inn i kyrkja, tekne ut. Husmorlaget kjøpte stolane som no har vore i bruk i kyrkja i over 40 år. Alterduken i kyrkja var gamal og sliten og ein var redd for at han kunne ramla sund i vask. Laget gjekk då inn for å sy ein ny duk i hardangersaum til altaret. Det var fleire som arbeidde på han, men Klara Sandvik var vel den som gjorde mest. Då kyrkja på Ådland skulle få nytt orgel, var også SH med og gav pengar til dette. Først på 80-talet gjekk medlemstalet sterkt ned. Det kan vel vera mange årsaker til dette. Tidene og samfunnet hadde endra seg, og mange av dei sakene Husmorlaget hadde kjempa for, var no sjølvsagde. All opplysninga og alle dei tekniske hjelpemidla hadde på ein måte gjort mange av kampsakene uaktuelle. Ein annan faktor kan vera at det vart vanskelegare å engasjera folk i friviljuge organisasjonar,- kanskje TV må ta noko av skulda? Husmora sin status har vel også minka. Me har vorte tuta øyrene fulle om at ho må ut og realisera seg. Husmora sitt arbeid vert ikkje verdsett i samfunnet i dag. Dessutan var mange av dei som hadde vore med frå starten, eldsjelene, borte. Det var mange flinke og ivrige kvinner som la ned mykje arbeid i laget. Me minnest dei med stor takk. No vert alle referat- og styreprotokollar lagde på Folkebiblioteket på Tysse. Dersom einkvan er interesserte i å få vita meir om arbeidet til laget, kan dei gå der og lesa meir. Olderbakken, den 7. nov. 05 Biletet på dei neste to sidene viser folketoget på Tysse i samband med folkerøystinga 13. august

32 32

33 33

34 I år var det Ivar Bård Aadland som la ned krans og sa minneord ved minnesteinen på kyrkjegarden 17.mai. Me har fått lov å trykkja det han sa her. Minneord 17. mai 2005 Av Ivar Bård Aadland Så er me då atter samla på nasjonaldagen her ved minnesteinen på kyrkjegarden. Og sidan me i år markerer 100-årsjubileet for eit fritt Noreg ved oppløysinga av unionen med Sverige, kan det vera på sin å plass å ta eit lite attersyn til ein augustdag i 1905 her i Samnanger. 13. august skulle det vera folkerøysting om oppløysinga av unionen. På Nytveit sat den gråhåra bygdehøvdingen Bård J. Tvedt indremisjonsmann, bankmann og tidlegare ordførar og skreiv ei oppmoding til folket i fjellagardane. Han skreiv: I anledning af afstemningen nu paa søndag er mand blevet enige om, at de stemmeberettige her i kredsen samler seg i veien ved Nytvedt senest kl. 11 form og derpaa gaar i prossession nedover til Hage hvor mand møder sammen med dem der kommer fra Nordbygden o. fl. steder og saa gaar sammen udover til bedehuset, hvor Haldorsen holder et kort foredrag for anledningen. Derpaa fortsættes til afstemningslokalet hos N. Røsseland, hvor vi alle afgiver vor stemme med et Ja. Efterat afstemningen er sluttet samles vi i bedehuset hvor Haldorsen m. fl. holder foredrag. Saavel i prossessionen som i festen kan ikke bare stemmeberettige men alle som vil, mænd og kvinder deltage. Lad det bare bli rigtig mange, et særsyn paa denne store høitidsdag. Og han fekk det som han ville. Det vart prosesjon med musikk, trommer og bunader, flagg og fest. Og i Samnanger var det ikkje ei einaste nei-røyst. At Noreg skulle vera eit fritt og sjølvstendig rike utan noka binding til storebror Sverige, kjendest så sjølvsagt den gongen. Like sjølvsagt var det ikkje for alle då landet vårt vart hærteke av framande styrkar i Men også frå vår bygd melde ungdomar seg 34

35 til kamp mot okkupasjonsmakta. Og heile den norske handelsflåten vart sett inn i striden på alliert side. Sjøfolka vart verande på sin post trass i at dei visste vel at dei risikerte livet. Kva kvar og ein av dei som tok opp kampen, tenkte, veit eg lite om. Men mellom dei fanst det nok også idealistar som meinte at fridomen er meir verd enn deira eige liv. Eg trur knapt dei rekna seg som heltar. Dei gjorde berre si plikt og det dei meinte var rett då fedrelandet vart hærteke. I dag minner desse fire namna på denne bautaen oss om at fridom og fedreland er meir enn fine ord i festtalar: Fall for fedrelandet Even L. Fagerlid var sjømann, kystskippar og mest ferdig med styrmannsskulen då krigen kom til Noreg. I februar 1941 drog han til Skottland og melde seg til teneste i Den norske marinen. Han kom med i trafikken med skøyter frå det okkuperte Noreg til Shetland og førte flyktningar og ungdom som ville melda seg til kamp ute. 11. november 1941 var han mannskap på M/B Blia då ho gjekk ut frå Bremnes med kurs for Shetland. Båten kom ut for sterk storm og vart aldri meir spurd. Truleg omkom 42 personar ved dette forliset det største i soga om Shetlandsfarten. Even Fagerlid var ein av dei. Han vart 27 år. Nils Høysæter var møbelsnikkar og som vaksen busett med kone og eit barn i Laksevåg. Han kom tidleg med i motstandsarbeidet og var knytt til den såkalla Stein-organisasjonen i Bergen. Nils var ein av mange frå denne organisasjonen som vart arrestert i oktober I mai 1942 vart han sendt i fangenskap i Tyskland. Etter harde fangeår døydde han på tysk sjukehus i februar 1945 vel 30 år gamal. Tomas Johan Røen sigla i alliert fart som lettmatros etter krigen braut ut. Han var mannskap på motortankaren Buesten då skipet vart bomba og søkkt i Den engelske kanalen 9. april Tomas Johan var ein av dei som om 35

36 kom, 26 år gamal. Johan Sandvik var også sjømann og tok både kystskipparskule og sjømannskule. Han sigla utanriks då krigen kom til landet, og heldt fram i alliert fart som båtsmann på D/S Diana. Skipet forsvann på veg til Plymouth i England i september 1940, og Johan omkom då 23 år gamal. Med takk og vørdnad legg me ned denne kransen til minne om kva fridomskamp har kosta - og enno kostar mange stader kringom i verda. 36

37 Minne frå 1930 til 1945 Med helsing til alle kjende frå Kristina Røen Dale Foreldra mine Eg vart fødd i 1925 på ein farm i Saskatchewan i Canada. Foreldra mine var Vilhelm Røen og Kristina Tveit Røen. Far utvandra frå Samnanger til Amerika i 1905, 18 år gamal. Han arbeidde fyrst på ein farm hjå syskenbarnet sitt, Nils Tysseland, i Nord- Dakota. Seinare prøvde han seg på forskjellige jobbar. Då han var 21 år tok han homesteadª (fekk seg farm) i Sør-Dakota. Han selde denne farmen og tok so homesteadª i Saskatchewan i Canada. Hausten 1912 reiste Vilhelm tilbake til Norge og vart der forlova med Kristina Tveit, men han drog tilbake til Canada att i Ikkje før i 1916 vende han tilbake til Norge og gifta seg med Kristina. Dei vart buande i Samnanger i tre år, og fekk to born ei jente og ein gut. I 1919 drog so heile den vesle familien til Canada. Men det var ikkje lettvint å reisa på den tida, og vesle Harald vart sjuk og døydde. I Canada fekk mor og far tre born til. Alle var jenter og vart fødde med to års mellomrom. Mor døydde åtte dagar etter at eg vart fødd. Ny heim Då eg var 5 6 månader gamal, drog far heim til Norge med dei fire jentene sine. Far si syster, Secelia Vaksdal, som også var farmar i Canada, reiste saman med han for å hjelpa han med oss småjentene. Farmen i Canada hadde far leiga ut, og han vart verande i Norge tre år. I 1928 reiste far tilbake til Canada med dei tre eldste jentene. Eg vart att i Norge. Dei fyrste to åra var eg i Samnøy. Det gjekk ikkje so bra, og såleis gjekk det til at eg vart Nordbygda-jente og vaks opp på Olderbakken hjå onkel Andreas og tante Anna (Røen). Dei var so snille mot meg. Der fekk eg også tre eldre søsken: Hans, 37

38 Knut og Anna. Eg har alltid rekna dei som familien min, og når me (etter at eg flytta til Amerika) har reist til Norge, so har det å reisa til Olderbakken vore å reisa heim. Det tok ikkje lang tid før eg kalla tante og onkel for «mammo» og «papen». Skulejente I 1932 begynte eg på skulen. Det var få born i Nordbygda på den tida. Me var berre fire jenter som begynte det året: Annemor Eikestad, Olga Lauvskard, Solveig Aadland og eg. Året etter var det ingen som begynte på skulen. Skulen var todelt. Hugsar eg rett, so var fyrste, andre og tredje klasse saman og gjekk på skulen tre dagar for veka. Fjerde, femte, sjette og sjuande klasse hadde fire skuledagar for veka. Dei fyrste tre åra var det papen, Andreas Røen, som var læraren vår. Dei siste fire åra på barneskulen var onkelen min, Mons Tveit, læraren vår. Eg var glad i å gå på skulen og har mange gode minne frå den tida. Eg trur at me alle brukte tresko, og om vinteren når det var is eller snø, var dei gode å skreia på. Dei som budde i Bjørnåsen og Haugen hadde lang skuleveg, og om vinteren laut dei ofte gå i djup snø. Eg hugsar dei fekk tørka sokkane og skoa attmed omnen og hadde varme vedskier under pulten for å verma føtene på. Det var ingen leikeapparat på leikeplassen utanfor skulehuset, men eg kan ikkje hugsa at me hadde problem med å finna på noko å gjera i friminuttane. Om våren leika me med ball og hoppa paradis. Tikken leika me ofte, og me jippa. Alt me trong (til det siste) var to steinar og ein liten og ein litt lengre pinne. Om vinteren hadde me ofte snøballkrig og skreia på skarva attmed skulen. Sidan me gjekk så få dagar på skulen, hadde me mykje heimearbeid. Me lærte utanåt Katekisma, Luthers forklaring, bibelsoga og salmer. Me pugga og ein del i naturkunna, geografi og soga. Og så måtte me skriva stil. Der fekk me som regel berre ei oppgåve. Rekning og var heimearbeid 38

39 Arbeid og leik Elles var det vanleg at borna begynte å hjelpa til med arbeid. Det var ikkje ofte me gjekk nokon stad for å leika med andre born, men om søndagane var me ofte saman. I Stemhaugen hadde dei mange born, og der var dei vaksne so tålige og let oss leika so fritt. Det var den einaste plassen der me fekk lov til å hoppa i høyet. Om vinteren var det moro å skreia på kjelke eller å gå på ski. Eg eigde aldri ski sjølv, eg brukte skiene til brørne mine eller Mons Røen sine hoppski. Me hadde beksaumstøvlar og brukte nikkers. Det var ikkje i tankane å få noko flott utstyr. Turane til fjells var svært kjekke. Ofte stoppa me i Haugen og fekk rømmekolle hjå Olav og Anna Hildersmark. Rømmekolla vart servert i eit djupt fat laga av tre. Me var gjerne 3 4 stykke med kvar vår skei og åt frå kvar vår side. Sidan gjekk me over Fitjavatnet og ofte heilt inn på Boganipo. Det tok lang tid å koma seg oppover, men so gjekk det fort nedover. På stølen Alle gardane hadde kyr og sauer. På Rødne hadde dei sæter i lag. I års-alderen begynte eg å gå på stølenª, fyrst i heimemarka og seinare til fjells. Eg var alltid glad i dyra og syntest det var kjekt å stella med dei. Fyrste dagen kyrne fekk koma ut etter å ha stått på båsen heile vinteren, so måtte me passe på dei. Dei var nokså viltre og ville slåst. Me hadde fleire kyr med horn, og dei hadde messingknappar på horna so dei ikkje skulle skada kvarandre. Dei hadde bruk for å finna ut kven som var leiar i flokken. Seinare kan eg ikkje hugsa at dei hadde noko problem. Dei fyrste vekene gjekk kyrne i heimemarka, og me gjekk morgon og kveld for å malka dei. So tok me dei til fjells og me gjekk på sætra. Det var som regel fem jenter på Røss-sætra. Seselia og Brita Røen byttest om å gå på stølen. Dei var døtrene til Knut og Anna Røen. Hjå Sivert Røen var det enten Klara eller Anna som var stølejente. Dei hadde sæter for seg sjølv. 39

40 Artikkelforfattar Kristina (tv) saman med Seselia K. Røen Hjå Johannes Røen hadde dei ofte tenestejente om sumaren. Dei åra eg gjekk på stølen, var det Malmfrid Ådland, dotter til Ingjell Ådland, som var hjå dei. Også hjå Hans Røen hadde dei tenestejenter etter at døtrene deira gifte seg og flytta heimanfrå. Eg malka kyrne deira ein sumar. Når me skulle på sætra, møttest me som regel på Rødne klokka og gjekk i lag oppover. Alle bar me stølebytter på ryggen og eit spann i handa med sildesalt som kyrne likte å sleikja på. 40

41 Maten me hadde med oss på stølen var vanlegvis brødskiver med pålegg. Av og til hadde me egg og flesk med oss og riktig koste oss. Det hende og at me kokte semulegraut. I allslags ver Veret var skiftande. Var det varmt, so brukte me shorts og solblusar. Regna det, so brukte me oljekæpe og sydvest. Som regel gjekk me med enten gummisko eller gummistøvlar. Frå Rødne var det bratt til å begynna med, til me kom opp på Bårdstigen. Derifrå og inn til Fitjavatnet var det lettare å gå. Me rodde minuttar innover til me kom til Røss-sætra. Det var berre eit kort stykke frå vatnet og opp til Røss-sætra. Stundom var me heldige med at kyrne var nære ved sætra, men som oftast var dei langt innpå fjellet. Liene var bratte og det var tungvint å gå med stølebytte på ryggen, spesielt etter at me hadde malka. Når det var regn og vind, var det ikkje alltid so lett å finna kyrne. Dei stod gjerne stille slik at me ikkje kunne høyra bjølleklangen. Var veret fint, og kyrne var langt innover fjellet, so lokka me på dei, og ofte kunne me høyra bjølleklangen, og me kunne sitja og venta på dei. Når me kom tilbake til sætra, silte me mjølka i eit spann og sette det i ei oppkome som alltid hadde kaldt vatn. So var det å vaska stølbytter og mjølkespann. Med arbeidet unnagjort, kunne me kosa oss med kveldsmat og ein god prat. Eg kan ikkje hugsa at det nokosinne var problem oss i mellom. Torever Med helgene hadde me ofte besøk av folk frå Vaksdal og Boga. Ostringane kalla me dei. Dei låg i telt nede ved Fitjavatnet. Dette var i dei fyrste krigsåra, og det var ikkje mykje godt å få kjøpt, men ostringane hadde som regel fått tak i noko godt til å ha med seg til budeiene. Det vart ofte lite søvn slike helger, men me kom oss av garde tidleg for å malka kyrne og var nede i bygda i ni halvti-tida. 41

42 Då me kom heim måndagsmorgonen, var det å arbeida med slåtten brøya i fint ver og hesja i styggever. Eg hugsar godt ei helg det var slikt fælt torever. Det var stemne på Nordvik-sætra og mykje folk som låg i telt rundt vatnet. Langt innpå fjellet der eg sat og mjølka, slo lynet ned i ei fure eit par meter frå oss. Kua tok av, og eg fekk ikkje tak i henne den kvelden. Då me sat og malka regna det så hardt at vatnet stridrann av ryggen på kua so det vart halvdelen mjølk og halvdelen vatn det måtte berre tømast vekk. Uveret held fram til seint på kveld. Lynet slo også ned i ei fure rett utafor vindauga i sætre. Det reiv barken frå toppen og ned i jorda. Me kunne kjenna elektrisiteten like inn i sætra. Det hende og at det var tett skodde. Då var det endå vanskelegare å finna kyrne. Me visste ikkje alltid om me var på rett veg. På Fitjavatnet var det og vanskeleg å vita om me hadde rett kurs. Eg veit me rodde krokete slik at det tok oss lengre tid. Men me kom oss alltid heim. Å bera mjølka på ryggen røynde knea både oppover og like mykje nedover liene. Men det var eit sunt liv og helst sutlaust for oss unge. Det var ikkje so lett for foreldra våre gjennom desse krigsåra, det var vanskeleg å få det som trongst av både mat og klede. I jenteforeining Eg vil gjerne nemna jenteforeininga som Nanna Tveit begynte og dreiv i mange år. Me var ikkje store då me fekk begynna i den. Ho lærte oss å strikka, hekla og brodera. Det fyrste eg laga var grytelappar. Dei skulle ha vore firkanta, men vart ikkje akkurat det. Då hekla tante Nanna ein kant rundt dei, og eg syntest dei vart so fine! Så hadde me basar, og pengane gjekk til sjømannsmisjonen. Kven det var som fekk grytelappane, kan eg ikkje hugsa. Eg har alltid likt handarbeid. Bryllaup I mars 1945 vart eg gift med Ingvald Dale frå Ådland i Fusa. Dette var rett før krigen var slutt, og me laut verta vigde av ein nazibyfut. Prestane som ikkje var nazistar, hadde ikkje fullmakt til å 42

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Jon Fosse. Andvake. Forteljing

Jon Fosse. Andvake. Forteljing Jon Fosse Andvake Forteljing 2007 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Stian Hole/Blæst design Printed in Denmark Trykk og innbinding: Nørhaven Paperback AS, 2008 Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia,

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til

Detaljer

DET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS.

DET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS. MÅNADSBREV FOR MARS. Frøet Eg ligger bare her og gror og drikker vatn og spiser jord. Her er så varmt og mørkt og vått. Her er så fredelig og godt. I natt kom regnet lett på tå og banka ganske sakte på.

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok. Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim

Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att. Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon

Detaljer

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Magozwe Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 I den travle byen Nairobi, langt frå det trygge livet heime, budde det ein gjeng heimlause gutar. Dei

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 41. R E I P O G T A U R e i p Med spørjelistene nr 41 og 42 vil vi freista få eit oversyn over dei ymse slag tau og reip som har vore nytta på bygdene

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også.

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også. ADVERB 1 Set inn adverb med motsett tyding. Luisa skriv pent. Leo skriv stygt. Maten luktar godt. Søpla luktar dårleg/vondt. Han spurde høfleg. Ho svarte uhøfleg. Leo gjekk seint. Luisa gjekk fort. Jentene

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Birger og bestefar på bytur til Stavanger

Birger og bestefar på bytur til Stavanger Birger og bestefar på bytur til Stavanger Denne dagen var heilt spesiell, for i dag skulle Birger få lov å bli med bestefar frå Hjelmeland der dei bur, til Stavanger, for å selja plommer på torget. Kvelden

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Note 2012 Driftsinntekter Medlemskap 1 89,660.56 Bedriftspartner 2 15,000.00 Sum;driftsinntekter 104,660.56 Driftskostnader Husleie 80,714.00 Labutstyr 3 3,327.00

Detaljer